MØTEBOK. Hilmar Høl, Ap Karen Marie Hjelmeseter, Sp Frank Willy Djuvik, Frp. Olin Johanne Henden, H Anita Nybø, Sp

Transkript

1 Side 1 av 5 MØTEBOK Organ Møtestad Finansutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato Kl :45 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Nils Gjerland, Sp Arnstein Menes, Sp Noralf Distad, H Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, Krf Norvall Nøringset, SV Forfall til møtet: Nils P. Støyva, Ap Hilmar Høl, Ap Karen Marie Hjelmeseter, Sp Frank Willy Djuvik, Frp Varamedlemer til stades: Karianne Torvanger, Ap Olin Johanne Henden, H Anita Nybø, Sp Til stades med møte- og talerett: Fylkesrådmann Tore Eriksen Sekretariat for møtet: Fylkesrådmannen sin stab v/frm økonomi Ingen merknader til innkalling og sakliste. Rutinar knytt til møtebok: Møtebok frå gjeld budsjett- /økonomiplanprosessen i Finansutvalet var samde om at møteboka var godkjent som følgje av vedtak i FT-sak 50/14 Budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18). Finansutvalet slutta seg vidare til at godkjenning av møtebok vert lagt inn som eige punkt i arbeidsdokumenta.

2 Side 2 av 5 SAK 1/15 Økonomiplan Arbeidsdokument 1/15 Behandling i møtet: Fylkesrådmannen sine tilrådingar er tekne inn først i kvart punkt. Nummereringa samsvarer med nummereringa i arbeidsdokumentet.

3 1 ØKONOMISK SITUASJON KORT OPPSUMMERING 1.1 Endra økonomiske rammer Ingen tilråding 1.2 Påverknadsarbeid for å endre rammeføresetnadane Finansutvalet tek orienteringa om den økonomiske situasjonen til vitande. Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 2 FRAMLEGG TIL PROSESS 2.1 Aktuelle utgreiingar overordna vurderingar Fylkesrådmannen får i oppdrag å gjere overordna vurderingar av samla rammer på kvar sektor. Dei overordna vurderingane skal danne grunnlag for å ta stilling til dei konkrete utgreiingane som vert gjort fram mot junitinget Vurderingane skal presenterast saman med resultatet av dei konkrete utgreiingane. Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 2.2 Arbeidsdeling mellom politisk og administrativt nivå Finansutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sitt framlegg til arbeidsdeling og -plan i høve føreståande økonomiplanprosess. Dette inneber mellom anna at fylkesrådmannen får i oppdrag å: o Gjennomføre dei utgreiingar som vert vedtekne gjennom dette dokumentet. o Kome med administrativt framlegg til økonomiplan som grunnlag for politisk slutthandsaming. Finansutvalet tek dei tillitsvalde sin medverknad i omstillingsarbeidet til vitande. Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken. 3 DRØFTINGSGRUNNLAG Dei seks dimensjonane bør vektleggjast i det vidare utgreiingsarbeidet. Alle dimensjonane bør vurderast/kommenterast i kvar utgreiing. I tillegg vert det opna for at ein sektorvis kan trekkje inn prinsipp og avgrensingar som må takast særleg omsyn til innanfor ulike tenesteområde. Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken.

4 Møtebok Finansutvalet AKTUELLE UTGREIINGAR 4.1 Forvaltning og sektorovergripande oppgåver Fylkesrådmannen vert beden om å kome med framlegg til konkrete utgreiingsoppdrag innafor forvaltninga og på sektorovergripande område etter kvart som administrasjonen får kapasitet til å ta tak i slike oppgåver. Endringsframlegg: Finansutvalet sette fram nytt framlegg til vedtak: Fylkesrådmannen vert beden om å kome med framlegg til konkrete utgreiingsoppdrag innafor forvaltninga og på sektorovergripande område. Avrøysting: Framlegget frå finansutvalet vart samrøystes vedteke. 4.2 Konkrete utgreiingar Fylkesrådmannen får i oppdrag å gjennomføre administrative utgreiingar på skisserte område (utgreiing 1-50 i dette punktet). Fylkesrådmannen vert beden om løpande å rapportere til finansutvalet dersom framdrifta på eit eller fleire prosjekt ikkje går som påtenkt. Endringsframlegg: Finansutvalet sette fram framlegg om nytt avsnitt: I tillegg til utgreiingsoppdrag «Reduksjon i løyving til FTU-tiltak i kommunane» ber ein fylkesrådmannen førebu ei eiga politisk sak der ein vurderer å leggje trafikktryggingsutvalet sine oppgåver inn i hovudutval for samferdsle. Utkast til saksførelegg skal sendast FTU for uttale før saka vert fremja for politisk slutthandsaming. Delavrøysting: Framlegget vart samrøystes vedteke. Samla avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen, med endringa som følgje av delavrøystinga, vart samrøystes vedteken. 4.3 Presentasjon av ferdig materiale Fylkesrådmannen sitt framlegg til rapporteringsform vert lagt til grunn ved presentasjon av utgreiingane. Avrøysting: Tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedteken Dette gjev følgjande konklusjonar: 1 ØKONOMISK SITUASJON KORT OPPSUMMERING 1.1 Endra økonomiske rammer Ingen tilråding eller vedtak 1.2 Påverknadsarbeid for å endre rammeføresetnadane Finansutvalet tek orienteringa om den økonomiske situasjonen til vitande. Side 2 av 5

5 Møtebok Finansutvalet FRAMLEGG TIL PROSESS 2.1 Aktuelle utgreiingar overordna vurderingar Fylkesrådmannen får i oppdrag å gjere overordna vurderingar av samla rammer på kvar sektor. Dei overordna vurderingane skal danne grunnlag for å ta stilling til dei konkrete utgreiingane som vert gjort fram mot junitinget Vurderingane skal presenterast saman med resultatet av dei konkrete utgreiingane. 2.2 Arbeidsdeling mellom politisk og administrativt nivå Finansutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sitt framlegg til arbeidsdeling og -plan i høve føreståande økonomiplanprosess. Dette inneber mellom anna at fylkesrådmannen får i oppdrag å: o Gjennomføre dei utgreiingar som vert vedtekne gjennom dette dokumentet. o Kome med administrativt framlegg til økonomiplan som grunnlag for politisk slutthandsaming. Finansutvalet tek dei tillitsvalde sin medverknad i omstillingsarbeidet til vitande. 3 DRØFTINGSGRUNNLAG Dei seks dimensjonane bør vektleggjast i det vidare utgreiingsarbeidet. Alle dimensjonane bør vurderast/kommenterast i kvar utgreiing. I tillegg vert det opna for at ein sektorvis kan trekkje inn prinsipp og avgrensingar som må takast særleg omsyn til innanfor ulike tenesteområde. 4 AKTUELLE UTGREIINGAR 4.1 Forvaltning og sektorovergripande oppgåver Fylkesrådmannen vert beden om å kome med framlegg til konkrete utgreiingsoppdrag innafor forvaltninga og på sektorovergripande område. 4.2 Konkrete utgreiingar Fylkesrådmannen får i oppdrag å gjennomføre administrative utgreiingar på skisserte område (utgreiing 1-50 i dette punktet). Fylkesrådmannen vert beden om løpande å rapportere til finansutvalet dersom framdrifta på eit eller fleire prosjekt ikkje går som påtenkt. I tillegg til utgreiingsoppdrag «Reduksjon i løyving til FTU-tiltak i kommunane» ber ein fylkesrådmannen førebu ei eiga politisk sak der ein vurderer å leggje trafikktryggingsutvalet sine oppgåver inn i hovudutval for samferdsle. Utkast til saksførelegg skal sendast FTU for uttale før saka vert fremja for politisk slutthandsaming. 4.3 Presentasjon av ferdig materiale Fylkesrådmannen sitt framlegg til rapporteringsform vert lagt til grunn ved presentasjon av utgreiingane Side 3 av 5

6 Side 1 av 16 Fylkesrådmannen Finansutvalet fylkeshuset, møterom Sygna kl Sakshandsamar: Eli Nes Killingrød E-post: eli.nes.killingrod@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/259-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 1213/15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Økonomiplan Arbeidsdokument 1/15 I føreordet til budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18), som vart vedteken i FT-sak 50/14, heiter det mellom anna: «Økonomiplanen gjev rammer for budsjettåret For åra 2017 og 2018 er økonomiplanen saldert teknisk i form av ikkje konkretiserte innsparingskrav. Økonomiplanvedtak for åra vert handsama av fylkestinget i juni 2015.» I dette arbeidsdokumentet kjem fylkesrådmannen med framlegg til organisering av prosessen og aktuelle utgreiingsområde fram mot fylkestinget i juni Innleiingsvis vert det gitt ein kort oversikt over den økonomiske situasjonen ved inngangen til økonomiplanperioden. 1 ØKONOMISK SITUASJON KORT OPPSUMMERING 1.1 Endra økonomiske rammer Som følgje av det nye inntektssystemet fekk Sogn og Fjordane fylkeskommune ein reduksjon i det årlege rammetilskotet på 278,5 mill. kr. Det vart samstundes etablert ei overgangsordning på 5 år for innarbeiding av endringane. Justert for tildelt tapskompensasjon på 54 mill. kr gjev dette ein nettoreduksjon i rammetilskotet på 1,6 mill. kr i 2015, aukande til 224,5 mill. kr ved fullt utslag i 2019: Mill. kr B-2015 B-2016 B-2017 B-2018 B-2019 Nytt inntektssystem endring -278,5-278,5-278,5-278,5-278,5 Overgangsordning kompensasjon 222,8 167,1 111,4 55,7 0,0 Tapskompensasjon 54,0 54,0 54,0 54,0 54,0 Netto inntektsreduksjon som følgje av nytt inntektssystem -1,6-57,4-113,1-168,8-224,5 I tillegg til nedgangen i rammetilskotet, måtte vi gjennom året 2014 konstatere at skatteinntektene svikta og at dei lokale inntektene nådde eit historisk lågt nivå som følgje av låge straumprisar. Prognosane for desse inntektskjeldene gjev grunnlag for ytterlegare nedjusteringar i økonomiplanperioden. Samla gjev dette dramatisk endra inntektsføresetnader for fylkeskommunen. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

7 Side 2 av Påverknadsarbeid for å endre rammeføresetnadane Frå framlegginga av kommuneproposisjonen og fram til Stortinget sitt vedtak av statsbudsjettet for 2015 vart det gjort eit systematisk arbeid for å påverke dei nye inntektsrammene. Dette arbeidet bidro til at tapskompensasjonen vart heva i to omgangar først frå 90 til 125 mill. kr årleg ved handsaming av kommuneproposisjonen, så til 185 mill. kr årleg i budsjettforliket mellom regjeringspartia og Krf/V. Følgjande utsegn i komiteinnstillinga frå kommunal- og forvaltningskomiteen kan tolkast slik at tapskompensasjonen som no er vedteken, ikkje vert trappa opp i takt med innføringa av det nye inntektssystemet: «Flertallet (H, Frp, V og Krf) ber fylkeskommunene merke seg at endringene av inntektssystemet for fylkeskommuner blir faset gradvis inn over fem år slik at denne tapskompensasjonen i starten i stor grad vil dempe virkningene av nytt inntektssystem. Dette må fylkeskommunene ta hensyn til slik at økt tapskompensasjon ikke blir brukt til å utsette ellers nødvendige tilpassinger til ny inntektsramme.» I komiteinnstillinga hadde V og Krf følgjande merknad som likevel gjev grunnlag for å arbeide vidare for ei opptrapping av tapskompensasjonsordninga: «Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flertallet styrker den femårige tapskompensasjonsordningen for fylkeskommunene, som taper på omleggingen av inntektssystemet. Disse medlemmer mener en forsterking av kompensasjonsordningen var viktig for å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommuner innenfor blant annet videregående opplæring, samferdsel og kultur. Disse medlemmer mener at en i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2016 må vurdere om det er behov for en forsterkning av tapskompensasjonen for de fylkeskommunene som taper mest på omleggingen av inntektssystemet.» Kva som her blir resultatet får vi først svar på i kommuneproposisjonen for 2016, ev. i endeleg statsbudsjett (2016), men det er viktig å merke seg at vår fylkeskommune uansett vil ha ei stor utfordring i det å få samsvar mellom driftsnivået og reduserte inntektsrammer dei neste 5 åra. Sjølv om tapskompensasjonen skulle bli trappa opp kvart år med same fordeling som i 2015, vil vi likevel måtte ta ned det årlege driftsnivået med 135 mill. kr/år etter full innføring av nytt inntektssystem. I tillegg kjem utfordringane som følgje av nedjusterte prognosar for skatt og lokale inntekter. Dette tilseier at det utgreiingsarbeidet som no vert starta opp vil vere påkrevd, uavhengig av om vi får «drahjelp» i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet for 2016 eller ikkje. Tilråding Finansutvalet tek orienteringa om fylkeskommunen sine økonomiske utsikter til vitande. 2 FRAMLEGG TIL PROSESS Arbeidet med budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) var sterkt prega av den økonomiske situasjonen vår fylkeskommune kom i i hovudsak som følgje av nytt inntektssystem. Som følgje av dei store rammereduksjonane vi stod overfor vart arbeidet med å få økonomisk balanse på kort sikt prioritert (budsjettåra 2015 og 2016). Det vart vidare lagt opp til at fylkestinget skulle ta nærare stilling til korleis fylkeskommunen skal få samsvar mellom driftsrammene og nye inntektsrammer dei påfølgjande åra i juni 2015 (ny økonomiplan). I dette punktet vil fylkesrådmannen gjere greie for korleis han meiner prosessen bør leggast opp for at fylkestinget skal kunne gjere retningsgjevande vedtak for utgiftsreduserande tiltak alt i juni På ein del område vil det høgst truleg vere behov for vidare utgreiingar også etter juni 2015.

8 Side 3 av Aktuelle utgreiingar overordna vurderingar Som ein del av budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18) tok fylkestinget stilling til kva utgreiingsområde som skulle leggast til grunn i det vidare arbeidet. Fylkesrådmannen har no starta arbeidet med å konkretisere desse utgreiingane nærare. Slik fylkesrådmannen ser det er det sentralt at dette utgreiingsarbeidet vert lagt opp slik at politisk side har eit godt nok grunnlag for å vedta ein økonomiplan i juni For å i sikre eit slikt grunnlag ser fylkesrådmannen behov for å dele utgreiingsarbeidet i to hovudkategoriar: Konkrete utgreiingar, jf framlegg gjennom dette arbeidsdokumentet. Overordna vurderingar av samla rammer på kvar sektor. Hovudmålet med den overordna vurderinga vil vere å sannsynleggjere storleiksordnar og skissere i kva grad og korleis dei ulike sektorane må forvente å bidra for å skape økonomisk balanse. Desse vurderingane skal gje eit «bakteppe» for å kunne ta stilling til dei konkrete utgreiingane som vert gjort fram mot junitinget Tilråding Fylkesrådmannen får i oppdrag å gjere overordna vurderingar av samla rammer på kvar sektor. Dei overordna vurderingane skal danne grunnlag for å ta stilling til dei konkrete utgreiingane som vert gjort fram mot junitinget Vurderingane skal presenterast saman med resultatet av dei konkrete utgreiingane. 2.2 Arbeidsdeling mellom politisk og administrativt nivå Arbeidet gjennom 2014 Arbeidet med å gjere interne prioriteringar av sektoraktivitetar vart starta opp i januar På oppdrag frå finansutvalet arbeida hovudutvala heile våren med å gjere ei innbyrdes prioritering mellom eigne sektoraktivitetar. Hovudutvala sitt materiale vart lagt fram for finansutvalet i junimøtet i Hovudutvalsmaterialet vart utarbeidd før vi kjende til nytt inntektssystem, og innhaldet var såleis ikkje tilpassa dei økonomiske utfordringane vi fekk som følgje av dette. Men prioriteringssakene gav likevel eit godt utgangspunkt for å seie noko om mogeleg innsparingspotensiale på dei ulike sektorane på kort og lang sikt. Med grunnlag i dette vart det fastsett kortsiktige innsparingskrav (2015 og 2016) og sektorvise utgreiingsrammer for åra etter. Medan finansutvalet hausten 2014 konsentrerte seg om å få økonomisk balanse på kort sikt, gav dei hovudutvala i oppdrag å kome med framlegg til kva område som skulle nærare utgreiast for å oppnå naudsynte innsparingar dei seinare åra i økonomiplanperioden. Hovudutvala sine innspel danna grunnlag for dei utgreiingsområda som er presenterte i budsjett 2015/økonomiplan 2016 (17-18), og som no har danna grunnlag for fylkesrådmannen si konkretisering av utgreiingstiltak. Vidare arbeid I dette dokumentet kjem fylkesrådmannen med framlegg til konkrete utgreiingar som skal gjennomførast våren Dette er eit omfattande arbeid innafor den tidsramma som er sett. Dette, saman med behovet for å få presentert aktuelle utgreiingar under eitt, gjer at fylkesrådmannen no tilrår å justere den politiske og administrative arbeidsdelinga noko i høve «det normale».

9 Side 4 av 16 Fylkesrådmannen kjem no med framlegg til følgjande arbeidsdeling/-plan fram mot fylkestinget i juni 2015: Dato Arbeidsoppgåver Politisk nivå Adm. nivå Godkjenne utgreiingsoppdrag (dette møtet) FINU Feb-april Administrativ utgreiingsfase FRM Ordinære møte i finansutvalet (oftast; utan utgreiingane) FINU Brei orientering om dei administrative utgreiingane utan tilrådingar/konklusjon FINU Framleggingsdato for kommuneproposisjonen 2016 (regjeringa v/kmd) Ekstra «politikardag» Orientering om kommuneproposisjonen Brei orientering om dei administrative utgreiingane Møte i alle hovudutval med priortering av utgreiingane på sektor (tilpassing av vedteken møteplan/ev. ekstramøte i hovudutvala) FT HU Utsending av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan FRM Hovudutvala si handsaming HU Fylkesutvalet si handsaming FU Fylkestinget si slutthandsaming FT Godkjenne utgreiingsoppdraga: Utreiingstiltaka som vert presenterte i dette arbeidsdokumentet er godt forankra i politiske prosessar i hovudutvala. Fylkesrådmannen legg gjennom dette dokumentet opp til at finansutvalet tek endeleg stilling til kva utgreiingsområde som skal ha fokus fram mot fylkestinget i juni. Administrativ utgreiingsfase: Fylkesrådmannen meiner det no vil vere mest tenleg at administrasjonen får «arbeidsro» til å gjennomføre dei utgreiingane finansutvalet godkjenner i dette møtet. Den viktigaste grunngjevinga for dette er tidselementet, men det kan også vere ein fordel om det politiske miljøet får ein viss «distanse» til det meir faglege utgreiingsarbeidet. Vi har i nokre samanhengar - gode erfaringar med ei slik arbeidsdeling, jf. m.a. arbeidet med skulebruksplanen vinteren og våren Politisk side vil då lettare kunne sjå på utgreiingane med «uhilda» auge, og ein får samstundes høve til å sjå resultatet av alle utgreiingane samla. Dette vil sikre det overordna perspektivet i prioriteringane. Brei orientering om dei administrative utgreiingane: For å sikre ei god forankring på politisk side når utreiingane er gjennomførte, legg fylkesrådmannen opp til ein brei orientering om dei gjennomførte utgreiingane. Det er førebels sett ein frist på det administrative utgreiingsarbeidet til 27. april 2015, med tanke på å orientere finansutvalet i møtet 6. mai 2015 (her møter også hovudutvalsleiarane). I denne orienteringa vil fylkesrådmannen ikkje «meine noko», berre prøve å få fram kva konsekvensar utgreiingane viser (økonomiske, administrative og andre). Framleggingsdato for kommuneproposisjonen 2016: Som tidlegare omtala kan det kome avklaringar i kommuneproposisjonen som får stor innverknad på fylkeskommunen sine økonomiske utsikter. Fylkesrådmannen legg vekt på å få fram denne informasjonen samstundes som det vert gjeve ein brei orientering om dei administrative utgreiingane. Ekstra «politikardag»: Fylkesrådmannen tilrår at det vert lagt opp til ein ekstra «politikardag»/ møte i hovudutvala 13. mai På «politikardagen» legg fylkesrådmannen opp til å orientere eit samla fylkesting om innhaldet i kommuneproposisjonen, samt presentere materialet som vart lagt fram for finansutvalet 6. mai. I etterkant av «politikardagen» vert det lagt opp til at hovudutvala får gjere interne prioriteringar basert på utførte utgreiingar på eigne sektorar.

10 Side 5 av 16 Utsending av fylkesrådmannen sitt framlegg til økonomiplan : I ordinære budsjett- og økonomiplanprosessar er det finansutvalet som kjem med framlegg for politisk slutthandsaming. I denne prosessen vil fylkesrådmannen be om å få kome med eit samla administrativt framlegg som grunnlag for den politiske handsaminga. Grunngjevinga for dette er den same som i punkta over; knappe tidsfristar og politiske organ sine behov for å kunne forhalde seg til eit samla opplegg. Fylkesrådmannen vil i så fall kome med sitt framlegg på «fritt grunnlag», men vil sjølvsagt så langt råd er forhalde seg til hovudutvala sine prioriteringar og finansutvalet sine eventuelle merknader. Hovudutvala sine prioriteringsvedtak vil følgje det administrative saksframlegget. Politisk slutthandsaming: Det vert lagt opp til ordinær politisk slutthandsaming av framlegget, der hovudutvala og andre får høve til å kome med sine tilrådingar før saka vert handsama i fylkesutval og fylkesting. Ei slik arbeidsdeling inneber at fylkesrådmannen får ansvaret for å gjennomføre utgreiingane i tråd med det som vert vedteke gjennom dette arbeidsdokumentet og vidare utarbeide eit administrativt framlegg til økonomiplan Utgreiingsarbeidet vil såleis berre vere tema mot finansutvalet i perioden februar april 2015 i den grad det er behov for avklaringar, og/eller om det skjer endringar i vedteken framdriftsplan. Dei tillitsvalde Fylkesrådmannen ser det som særs viktig å sikre at dei tilsette sine representantar får god informasjon om og ei aktiv rolle i - omstillingsarbeidet. Fylkesrådmannen orienterte dei fylkeshovudtillitsvalde om framlegg til utgreiingsområde og prosess skissert i dette arbeidsdokumentet på eit eige informasjons- og drøftingsmøte 19. januar i år. Dei tillitsvalde vart då invitert til å kome med innspel/merknader til det administrative utgreiingsarbeidet, med frist Eventuelle innspel vert formidla til finansutvalet i møtet Det er i tillegg lagt opp til ein tilsvarande runde med dei tillitsvalde i etterkant av den tilrådde administrative utgreiingsfasen i månadskiftet april/mai Tilråding Finansutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sitt framlegg til arbeidsdeling og -plan i høve føreståande økonomiplanprosess. Dette inneber mellom anna at fylkesrådmannen får i oppdrag å: o Gjennomføre dei utgreiingar som vert vedtekne gjennom dette dokumentet. o Kome med administrativt framlegg til økonomiplan som grunnlag for politisk slutthandsaming. Finansutvalet tek dei tillitsvalde sin medverknad i omstillingsarbeidet til vitande. 3 DRØFTINGSGRUNNAG I utgreiingsarbeidet som no startar legg fylkesrådmannen til grunn dei seks grunnprinsippa som er refererte i budsjettdokumentet for 2015 som særleg viktige dimensjonar i konsekvensvurderingane. Det vert lagt opp til at grunnprinsippa skal vurderast/kommenterast i alle utgreiingsprosjekta vi går igjennom. Nedanfor er dimensjonar og «dilemma» som må vurderast i utgreiingsarbeidet kort omtala. I tillegg til grunnprinsippa vert det opna for at ein sektorvis kan trekkje inn prinsipp og avgrensingar som bør takast særleg omsyn til innanfor ulike tenesteområde.

11 Side 6 av Kvalitet i vidareførte oppgåver: Eit kvalitativt godt tenestetilbod for brukarane er eit overordna omsyn for alle oppgåver fylkeskommunen skal tilby. For å nå dette målet, må vi innanfor fleire område vurdere å yte dette gjennom færre og større einingar. Dette vil i ein del tilfelle også gje sterkare fagmiljø og ei meir effektiv ressursutnytting. Dette må vegast opp mot ei desentralisert organisering. Ei sterkare sentralisering vil ofte resultere i lengre avstandar til tenestene og andre ulemper for brukarane. Vidare vil fleire kommunar miste kompetansearbeidsplassar. 2. Oppgåve- og ansvarsdeling: Fylkeskommunen (og kommunane) sine oppgåver er negativt definert. Dette inneber at fylkeskommunen, i tillegg til lovpålagde oppgåver, har høve til å ta på seg oppgåver som ikkje er eksplisitt lagt til eit anna forvaltningsorgan. Fylkeskommunen har teke på seg slike oppgåver både i høve kommunane og i høve andre samarbeidspartar som ei lekk i det å utvikle fylket. Fleire utgreiingsoppdrag skal sjå nærare på tenesteområde der oppgåveløysinga like gjerne kunne vore ivareteke av andre. Fylkesrådmannen ønskjer å sjå nærare på kva konsekvensar det vil ha dersom fylkeskommunen tonar ned engasjementet sitt på nokre av desse områda. 3. Funksjonelle bu- og arbeidsmarknadsregionar: Regional planstrategi for Sogn og Fjordane er førande for arbeidet med all regional planlegging. Planstrategien seier at vi skal bygge meir urbanitet og styrke tilboda i sentra. I vurderingsarbeidet vil vi her kunne møte tydelege dilemma. Dette kan bety prioritering av nærings- og tenesteutvikling i regionsentra og sikring av kollektivtrafikk og høg vegstandard i dei etablerte bu- og arbeidsmarknadsregionane. På same måte som innanfor kvalitetsvurderinga ovanfor, vil det her vere relevant å diskutere ein meir konsentrert innsats opp mot ein meir spreidd bruk av ressursane. 4. Rolle i den regionale partnarskapen: Fylkeskommunen har hatt ein tradisjon for å vere ein monaleg finansiell aktør i lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Utgreiingsarbeidet vil vurdere i kva grad fylkeskommunen vil kunne oppretthalde nivået på den finansielle stønaden retta inn mot utviklingsarbeidet. Kan vi i større grad nytte andre verkemiddel i utøvinga av rolla som utviklingsaktør? Breibandfinansieringa og finansieringa av ei rekkje kultur- og idrettsanlegg er døme på område der fylkeskommunen som tilretteleggar og samordnar har skapt ein større regional meirverdi. Utgreiingane skal drøfte i kva grad ein prioritert innsats som arenabyggar, og ei auka vektlegging av samhandlinga mellom stat, region og kommunar, vil kunne gje slike effektar. 5. Langsiktige avgjerder: I utviklinga og utbygginga av dei fylkeskommunale tenestene bør vi leggje sikre framskrivingar av folketalsutviklinga, brukargrunnlag o.l. til grunn, slik at vi best muleg kjenner utviklingstrendar lokalt, regionalt og nasjonalt. I utgreiingane som no skal gjerast vil vi aktivt søkje å identifisere og synleggjere alle kjende og relevante utviklingstrekk. Det er også viktig for Sogn og Fjordane å utvikle seg som ein internasjonalt retta og konkurransedyktig region. Næringsstrukturen i fylket er sårbar for negative trendar. Dei store næringane i fylket viser stagnasjon, medan næringane som nasjonalt har stor framvekst er lite

12 Side 7 av 16 representerte i fylket. Utgreiingane må synleggjere i kva grad aktuelle tiltak har i seg eit berekraftige og langsiktig utviklingsperspektiv. 6. Alternative finansieringskjelder: Gjennom samarbeid og partnarskap lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt skal vi aktivt søkje eit breitt finansieringsgrunnlag. Det er også viktig å vurdere i kva grad andre partnarar kan og bør bidra økonomisk i utviklinga av fylket på område som fylkeskommunen fram til i dag har vore nesten einerådande. Vi bør i større grad prøve å mobilisere kommersielle aktørar og private finansieringskjelder. Utgreiingane skal vurdere i kva grad det er mogleg å få inn andre finansieringskjelder, og eventuelt kva som bør skje innafor utgreiingsområdet utan bidrag frå andre. Tilråding Dei seks dimensjonane bør vektleggjast i det vidare utgreiingsarbeidet. Alle dimensjonane bør vurderast/kommenterast i kvar utgreiing. I tillegg vert det opna for at ein sektorvis kan trekkje inn prinsipp og avgrensingar som må takast særleg omsyn til innanfor ulike tenesteområde. 4 AKTUELLE UTGREIINGAR I dette punktet vil fylkesrådmannen kort beskrive dei utgreiingsområda som vert tilrådd sett i gang denne våren og vidare skissere den rapporteringsplattforma vi ser føre oss å nytte når materialet skal presenterast for politisk nivå. Fylkesrådmannen vil minne om at det på nokre område alt er budsjettert/gjennomført innsparingstiltak som vil ha innverknad på gjenverande innsparingspotensial på dei aktuelle områda. Dei mest sentrale tiltaka vil vere: 1. Politisk styring. Reduksjon av tal fylkestingsmedlemmar og tal hovudutval frå hausten Det er her lagt inn ei forventa innsparing på 1,0 mill. kr frå Opplæring. Strukturendringar vidaregåande skule som følgje av vedteken skulebruksplan. Det er i samband med dette lagt inn eit innsparingskrav på sektoren på 3,9 mill. kr frå 2014, aukande til 49,5 mill. kr i Forvaltning. Innsparingskrav mot sentraladministrasjonen på 2,0 mill. kr i 2015 aukande til 7,0 mill. kr årleg frå Dette vil bli teke ut ved å redusere tal tilsette med 10,5 årsverk. 4. Kultur. Finansiering av regionalt tilskot til musea i Sogn og Fjordane. Det vert her stilt krav om større bidrag frå kommunane, ev. redusert totalaktivitet. Det er lagt inn 1,1 mill. kr i innsparingskrav frå 2015 aukande til 3,1 mill. kr årleg frå Samferdsle. Overgang til mindre Sognebåt. Dette gjev ei innsparing på 4,8 mill. kr årleg med heilårsverknad frå I tillegg er det sett i verk ein del kortsiktige innsparingstiltak for å få økonomisk balanse i åra 2015 og Ei vidareføring av desse tiltaka vert nærare vurdert som ein del av økonomiplanarbeidet fram mot juni 2015.

13 Side 8 av Forvaltning og sektorovergripande oppgåver Arbeidet med å definere utgreiingsoppdrag innafor forvaltning og på sektorovergripande oppgåver er ikkje sluttført. Fylkesrådmannen ynskjer å ha ei opning for å leggje fram konkrete utgreiingsoppdrag på desse områda for finansutvalet framover våren Her følgjer døme på område det no vert arbeida med: 1. Folkehelsearbeidet Med utgangspunkt i folkehelseretta innsats innanfor fleire fylkeskommunale sektorområde, vil fylkesrådmannen samordne utgreiingsoppgåver knytt til folkehelseområdet mellom desse sektorane. Her vil kultur, vidaregåande opplæring og plan og samfunnsområdet vere sentrale å trekkje inn. 2. Internasjonalt arbeid (internasjonalisering) Med utgangspunkt i internasjonalt retta arbeid innanfor fleire fylkeskommunale sektorområde, vil fylkesrådmannen samordne utgreiingsoppgåver knytt til temaet mellom desse sektorane. Også her vil kultur, vidaregåande opplæring og plan og samfunnsområdet vere sentralt. 3. Organisering av IKT-tenestene Fylkesrådmannen vil vurdere kva rolle det er særleg viktig at systemansvarleg IKT/Epedagogressursen har for å levere kvalitativ gode tenester både innan vidaregåande opplæring og overfor andre fylkeskommunale tenesteområde. Ansvars- og oppgåvefordelinga mellom IKT tenesta, dei vidaregåande skulane og andre må i eit slikt arbeid vurderast nærare. 4. Organisering av løn- og rekneskapstenesta Fylkesrådmannen vil vurdere nærare om vi har eit effektiviserings- og samordningspotensiale mellom løn- og rekneskapstenesta og dei vidaregåande skulane, tannhelsetenesta og andre aktuelle sektorar. 5. Generell tilpassing av sentraladministrasjonen Fylkesrådmannen har som rettesnor for dei organisasjonsmessige tilpassingane vi må gjennom at sentraladministrasjonen skal vere tilpassa tenestestrukturen vi elles tilbyr brukarar og samarbeidspartar. Det vil difor vere eit krav at alle sektorspesifikke utgreiingar også skal sjå på administrative konsekvensar av dei endringar som vert utgreidde. Ut over dette må administrasjonen vere bemanna slik at han yter tilstrekkelege tenester til fylkeskommunen sine politiske organ og stettar dei lov- og forskriftskrav som statlege styresmakter har fastsett. Fylkesrådmannen vil ha eit gjennomgåande fokus på dette i det vidare arbeidet. 6. Vaktmeistertenester Fylkesrådmannen vil vurdere å greie nærare ut om det kan vere føremålstenleg å etablere ein felles standard for driftstenestene knytt til alle fylkeskommunale bygg. 7. Reinhaldartenester Fylkesrådmannen vil også sjå nærare på potensialet knytt til ein felles standard for reinhald ved alle fylkeskommunale bygg. 8. Administrative støttefunksjonar Fylkesrådmannen vil vurdere det løpande behovet for kontorstøtte og andre administrative støttefunksjonar. Tilråding Fylkesrådmannen vert beden om å kome med framlegg til konkrete utgreiingsoppdrag innafor forvaltninga og på sektorovergripande område etter kvart som administrasjonen får kapasitet til å ta tak i slike oppgåver.

14 Side 9 av Konkrete utgreiingar Her følgjer korte omtalar av kvart av dei sektorvise utgreiingsoppdraga med hovudproblemstilling og særleg vektlagde grunnprinsipp. Av kapasitets- og omfangsomsyn er nokre av utgreiingane sett opp med utvida utgreiingsfrist. Dette er avmerka i overskrifta på utgreiingane: Vidaregåande opplæring 1. Arbeidslivskontaktressurs ved dei vidaregåande skulane: Funksjonen er oppretta for å styrke samarbeidet mellom skule og næringsliv og utvikle skulane si rolle som regional utviklingsaktør. Tenesta er ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort, redusere ressursen, eller omorganisere tenesta. 2. Oppfølgingstenesta: Tenesta skal ivareta ungdom år som ikkje er i skule eller arbeid med mål om å kvalifisere dei i vidaregåande opplæring. Oppgåva er lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å redusere ressursen, eller omorganisere tenesta. 3. Systemansvarleg IKT/e-pedagog ressurs ved dei vidaregåande skulane: Dette er to funksjonar: Systemansvarleg IKT tek i vare dei tekniske systema ved skulane, medan e-pedagog skal rettleie pedagogisk personale i pedagogisk bruk av IKT. Tenesta er ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å redusere ressursen eller omorganisere tenesta. 4. Lærarressurs som del av open skule (leksehjelp): Ressurs til leksehjelp utanom skuletida for å auke gjennomføringa. Oppgåva Ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 5. Dei økonomiske rammene for drift av dei vidaregåande skulane: Gjennomgang med mål om effektivisering av drifta på dei vidaregåande skulane. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å redusere dei økonomiske rammene for dei vidaregåande skulane. 6. Innsparingspotensiale skule- og tilbodsstruktur: Overslag ut frå utgreiingane som vart utarbeidd i samband med skulebruksplanen. Utgreiinga skal lage eit overslag over innsparingspotensialet ved strukturendringar basert på utgreiingane som vart utarbeidd i samband med skulebruksplanen. 7. Rådgjeving ut over avtalefesta nivå (2016): Ressurs til styrking av rådgjevartenesta. Oppgåva Ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 8. Innføringsgrupper for minoritetsspråklege: Førebuande år for å kvalifisere til vidaregåande opplæring med mål om auka gjennomføring. Oppgåva Ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 9. Oppfølging av kostnadskrevjande tiltak i vedteke handlingsprogram (2016): Øyremerka midlar til iverksetting av tiltak i handlingsprogrammet for vidaregåande opplæring. Oppgåva Ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 10. Leiingsressurs på dei vidaregåande skulane, ut over avtalefesta nivå (2016):

15 Side 10 av 16 Ressurs til styrking av leiing på dei vidaregåande skulane. Oppgåva Ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 11. Sommarskule (2016): Kvalifisering av elevar med stryk i naturfag og/eller matematikk yrkesfag Vg1, med mål om auka gjennomføring. Oppgåva ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 12. Rekruttering og kompetanseutvikling pedagogisk personale (2016): Legg til rette for naudsynt kompetanse og rekruttering ut frå sektoren sitt behov. Statleg satsing og delfinansiering. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 13. Omstillingstiltak og seniortiltak for pedagogisk personale (2016): Løyvinga legg til rette for fleksibilitet i samband med omstilling eller endring i sektoren. Tenesta er ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 14. Miljøkoordinatorressurs ved dei vidaregåande skulane (2016): Funksjonen er oppretta for å legge til rette for eit godt skule- og læringsmiljø. Tenesta er ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 15. Gratis læremiddel og PC-ordninga: Utgreiinga skal vurdere mogleg justering av tildelingane til skulane utan å bryte prinsippet om gratis læremiddel for elevar i vidaregåande opplæring. Oppgåva er lovpålagd. Utgreiinga skal også vurdere konsekvensen av å redusere løyvinga til PC-ordninga. 16. Lærlingsamlingar: Regionvise samlingar for 1. års lærlingar og lærekandidatar. Oppgåva ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 17. Stimuleringstiltak i fag- og yrkesopplæringa (2016): Øyremerka midlar til tiltak for å auke kvalitet og gjennomføring i fag- og yrkesopplæringa. Oppgåva ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort eller redusere ressursen. 18. Instruktøropplæring: Tilby opplæring for instruktørar innan bedriftsopplæringa for å auke kvalitet og gjennomføring i fag- og yrkesopplæringa. Oppgåva er lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å redusere ressursen eller omorganisere tenesta. 19. Drift av landslinetilbod yrkessjåfør, Sogndal vidaregåande skule: Opplæringstilbod for å stette transportnæringa sitt behov for rekruttering. Oppgåva ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å redusere eller ta bort ressursen. Tilbodet er i hovudsak finansiert av statlege midlar. 20. Driftsrammer for Fagskulen i Sogn og Fjordane: Fagskulen i Sogn og Fjordane gjev undervisningstilbod i tekniske og maritime fag. Oppgåva er lovpålagd innanfor ramma av den statlege løyvinga. Utgreiinga skal vurdere korleis ein kan gje fagskuletilbod med redusert fylkeskommunal løyving (to ulike nivå) og konsekvensane av å redusere løyvinga. Statleg medfinansiering.

16 Side 11 av Karriererettleiing: Tenesta er oppretta for å gje tilbod om karriererettleiing til innbyggarane i Sogn og Fjordane. Tenesta er ikkje lovpålagd. Utgreiinga skal vurdere konsekvensen av å ta bort, redusere ressursen eller omorganisere tenesta. Statleg delfinansiering. Tannhelse 22. Strukturendringar og dekking av skyssutgifter: Prosjektet skal vurdere struktur og nivå på tenestene tannhelsetenesta skal levere til innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Prosjektet er delt i to fasar. Fase I vil vere å utforme grunnprinsipp for framtidig klinikkstruktur. I fase II blir det lagt opp til ei nærare vurdering av klinikkstrukturen basert på prinsippa. Plan og næring 23. Energi, industri, landbruk. Vurdering av heile område: Små summar i økonomiplanen, men prioritert i verdiskapingsplanen. Truleg aktuelt å vurdere heile satsingsområde/alle økonomiske verkemidla på satsingsområda for å få til innsparingar. Enkel utgreiing. 24. Innovasjon Noreg : Enkel utgreiing av Innovasjon Norge basert på tidlegare erfaringar og evalueringar. Vurdering av den samla bedriftsretta innsatsen, måloppnåing, rolledeling mellom kommunane og Innovasjon Norge mm. 25. Kommunale næringsfond: Evaluering av kommunale næringsfond, med påfølgjande vurdering. Vurdering av den samla bedriftsretta innsatsen, måloppnåing, rolledeling mellom kommunane og Innovasjon Norge m.m. 26. Kunnskap: Sentralt satsingsområde i verdiskapingsplanen, der utgreiingane må sjå på om vi må ta ned ambisjonsnivået. Måloppnåing må vere førande for vurderingane. Relativt omfattande vurdering som uansett må gjerast før iverksetjing av verdiskapingsplanen. 27. Omstillingsarbeid i kommunane: Mykje erfaring og evalueringar frå tidlegare. Ikkje lagt opp til omfattande utgreiing, men oppsummering av tidlegare erfaringar. Vi sjå på konsekvensar ved å redusere eller ta vekk omstillingsarbeidet, samt vurdere alternative arbeidsformer. 28. Reiseliv: Satsing i verdiskapingsplanen. Lagt opp til relativt omfattande vurderingar, men mykje er uansett naturleg som evaluering av pågåande arbeid. Rolla til fylkeskommunen, og deltaking frå andre partnarar vil vere sentralt i vurderingane. 29. Sjømatnæringar: Satsingsområde i verdiskapingsplanen. Vil sjå på deler av satsingsområde, og m.a. vurdere ambisjonsnivået i verdiskapingsplanen. Fylkeskommunen si rolle og også avklaring med andre avdelingar vert sentralt. 30. Kommunikasjonsteknologi

17 Side 12 av 16 Oppdatere breibandstrategi og kartlegge status. Ikkje planlagt ei omfattande utgreiing. Vurdere status i arbeidet opp mot behov og vedtekne planar. Sjå på kor stort samla tap i midlar til fylket blir dersom fylkeskommunen ikkje kan løyse ut statlege midlar. 31. Samla vurdering av innsatsen innan næringsutvikling Utgreiingane kan ikkje isolerast frå kvarandre. Vi må sjå på den samla innsatsen innan næringsutvikling og vurdere samla konsekvens ved innsparingar på einskildområde. Samansetning av samla innsats for å best fylle vår rolle som utviklingsaktør, måloppnåing i verdiskapingsplanen, rolledeling med andre, og ei god samansetjing av tilretteleggande innsats og bedriftsretta innsats vert sentralt. 32. Partnarskapsavtalar med kommunane/tilskot til stilling som folkehelsekoordinator: Innanfor dette området skal vi greie nærare ut spørsmålet om fylkeskommunen skal vidareføre praksis med å gje økonomisk støtte på kr ,- til kvar kommune som har folkehelsekoordinator. Kva er bakgrunnen for ordninga, og er grunngjevinga framleis aktuell? Det vert lagt særleg vekt på kva for konsekvensar ei ev. avvikling av ordninga vil ha å seie for kommunane som tek i mot tilskot. 33. Naturressursforvaltning og samhandling med fylkesdekkande organisasjonar: I dette utgreiingsarbeidet set vi fokus på kva målet/ bakgrunn for ordninga med å støtte frivillige organisasjonar økonomisk er. Kva for samfunnskonsekvensar/effektar har det at fylkeskommunen er inne med økonomiske midlar gjennom fleirårige utviklingsavtalar? Det vert lagt særleg vekt på kva type organisasjonar det er aktuelt for fylkeskommunen å støtte økonomisk. 34. Organisering og finansiering av regionale planar som oppfølging av regional planstrategi: Innanfor dette området skal vi greie nærare ut spørsmålet om kva fylkeskommunen si rolle som samordnar og prosessansvarleg for regionalt plan- og utviklingsarbeid inneber. Korleis skal arbeidet organiserast for å få best mogleg resultat med knappe ressursar? Kva for kompetanse og bemanning trengs for å gjere jobben? Kva for ansvar og rolle kan andre regionale aktørar og kommunar ha i det regionale planarbeidet? Det vert lagt særleg vekt på korleis ansvaret for oppfølging av regionale planar og bruk av planane som styringsverkty for eiga verksemd skal ivaretakast. 35. Tilskotsordninga for tettstadmidlar/stadforming: I dette utgreiingsarbeidet set vi fokus på kva for konsekvensar det vil ha for kommunane dersom dei misser tilskot til fysisk utforming av kommunesentra og andre lokale sentra/tettstadområde. 36. Tilskotsordninga til regionvise utviklingsprogram: Innanfor dette området skal vi greie nærare ut spørsmålet om kva konsekvensar det vil ha for det regionvise utviklingsarbeidet dersom vi reduserer støtta til regionråda. Kva for funksjon kan regionråda spele i regionalt planarbeid, utarbeiding og gjennomføring? Det vert lagt særleg vekt på kva for rolle fylkeskommunen bør ha i høve regionane/regionråda. 37. Ungdomstiltak roller, oppgåver, organisering, finansiering: I dette utgreiingsarbeidet set vi fokus på kva for funksjon, oppgåver og meirverdi vi ønskjer å skape gjennom denne satsinga. Korleis bør vi organisere arbeidet med ungdom samla sett, på tvers av avdelingane. Bør dette arbeidet bli samla i ei avdeling? Kva for rolle er det viktig at

18 Side 13 av 16 fylkeskommunen tek i høve ungdom? Det vert lagt særleg vekt på kva vår rolle i høve å rekruttere ungdom til fylket og få ungdom til å trivast her inneber. Samferdsle 38. Kollektiv bilruter: All rutedrift på landsida skal vurderast. Rutefunksjonar, strukturar, samarbeidande aktørar, kostnadsbilete og inntekter, må synleggjerast slik at det kan prioriterast. Området har eit budsjett på om lag 250 mill.kr. Det vil verte greia ut kutt kombinert med omleggingar i storleiksorden 22 mill.kr. 39. Kollektiv båt: All rutedrift med båtar skal vurderast. Rutefunksjonar, strukturar, samarbeidande aktørar, kostnadsbilete og inntekter, må synleggjerast slik at det kan prioriterast. Området har eit budsjett på om lag 120 mill.kr. Det vil verte greia ut kutt kombinert med omleggingar i storleiksorden 15 mill.kr. 40. Kollektiv ungdomstilbodet: Vurdere aktuelle reduksjonar i ungdomstilbodet. Området har eit budsjett på om lag 9 millionar. 41. Kollektiv drift av fylkeskommunale ferjesamband: Alle fylkeskommunale ferjesamband skal vurderast. Rutefunksjonar og kostnadsbilete må synleggjerast slik at det kan prioriterast. Området har eit budsjett på om lag 100 mill.kr. Det vil verte greia ut kutt i storleiksorden 10 mill.kr. 42. Kollektiv takstar, produktportefølje, marknadsføring: Inntektene innan kollektivområdet er ein viktig finansieringspost for rutedrifta. I denne utgreiinga vil det verte vurdert tiltak for å sikre dagens inntekter, samt tiltak for å auke dei. Økonomiske konsekvensar vert rekna inn i delprosjekta om båt og bilruter. 43. Kollektiv terminalar og venterom: Tilbodet til dei som reiser kollektivt i form av venterom, toalett, tilgjenge, vil verte vurdert i utgreiinga. Ulike behov samt utviklinga av bruken må synleggjerast slik at det kan prioriterast. Området har eit budsjett på om lag 3,5 mill.kr. Det vil verte greia ut kutt i storleiksorden 1 mill.kr. 44. Reduksjon i løyvingar til FTU-tiltak i kommunane: Det skal gjerast ei vurdering av moglegheita for reduksjon i løyvingane til FTU-tiltak i kommunane og/eller auke i den kommunale eigendelen. Området har eit budsjett på 5 mill.kr. 45. Ny driftsstandard på fylkesvegnettet (Haust 2015): Statens vegvesen skal greie ut potensialet for reduksjon i driftsnivå i høve til: generell drift, vinterdrift, beredskap med ei innsparing på om lag 40 mill. kr. årleg i høve til dagens driftsnivå. Ny driftsstandard skal ta utgangspunkt i funksjonsinndeling av fylkesvegnettet. Området har eit budsjett på om lag 200 mill.kr. Utgreiinga vil vere grunnlaget for ei sak om ny driftsstandard for drift og vedlikehald av fylkesvegnettet skal behandlast av fylkestinget i løpet av Vinterstenging av vegar: Statens vegvesen skal greie ut greie potensiale for innsparing ved vinterstenging av vegar og utsett opning/tidlegare stenging av vinterstengde vegar.

19 Side 14 av 16 Kultur 47. Kulturarv: Utgreiinga skal gå gjennom og vurdere fylkeskommunen sitt engasjement innan heile kulturarvfeltet. Dette omfattar forvaltningsoppgåver knytt til kommunale areal- og byggesaker, handtering av statlege tilskotsordningar og regionalt utviklingsarbeid. Også konsekvensane av reduserte tilskot til drifta av Musea i Sogn og Fjordane, tusenårsstaden Gulatinget og Fylkesarkivet skal vurderast. Det er førebels lagt opp til å vurdere konsekvensane av ein reduksjon på 5 mill. kr på dette området. 48. Frivillig sektor: Utgreiinga skal gjere greie for fylkeskommunale tilskot til frivillig sektor på kulturfeltet (inkludert idrett), og vurdere konsekvensane av ein reduksjon på 2 mill.kr. 49. Kunstproduksjon: Sogn og Fjordane Teater, Førdefestivalen, Opera Nordfjord og Norsk Countrytreff har ei avtalebasert finansiering der staten, fylkeskommunen og vertskommunen deltek. Utgreiinga skal vise konsekvensane av reduksjonar i tilskotet til den enkelte institusjon, samstundes som endra fordelingsnøkkel mellom dei offentlege instansane vert vurdert. Det er førebels lagt opp til å vurdere konsekvensane av ein reduksjon på 5 mill. kr på dette området. 50. Kulturformidling: Gjennom denne utgreiinga vil fylkeskommunen sitt arbeid i høve Den kulturelle skulesekken, kultur og helse, distriktsmusikar-/folkemusikarordning, digital kulturformidling vurderast. Også Fylkesbiblioteket si verksemd vil bli vurdert i dette arbeidet. Det er førebels lagtr opp til å vurdere konsekvensane av ein reduksjon på 5,5 mill. kr på dette området. Tilråding Fylkesrådmannen får i oppdrag å gjennomføre administrative utgreiingar på skisserte område (utgreiing 1-50 i dette punktet). Fylkesrådmannen vert beden om løpande å rapportere til finansutvalet dersom framdrifta på eit eller fleire prosjekt ikkje går som påtenkt. 4.3 Presentasjon av ferdig materiale Utgreiingane det vert lagt opp til gjennom dette arbeidsdokumentet er svært ulike i omfang og dei har stor variasjon i høve økonomisk og administrativt innsparingspotensiale. Rapportane som vert utarbeidde vil difor vere tilsvarande ulike i form og innhald. For å lette arbeidet med å få oversikt over alle utgreingane og gjere naudsynte prioriteringar, legg fylkesrådmannen opp til at hovudessensen i alle utgreiingar skal oppsummerast i følgjande tabell over maks. ei A4-side:

20 Side 15 av Namn på utgreiingsoppdraget 2. Kort omtale av utgreiinga (ev. med sentrale utfordringar og dilemma i konsekvensvurderingane) 3. Økonomisk innsparingspotensiale 4. Administrativt innsparingspotensiale 5. Drøftingsdimensjonane sin innverknad på utgreiinga og konsekvensvurderingane Kvalitet i vidareførte oppgåver: Oppgåve- og ansvarsdeling: Funksjonelle bu- og arbeidsmarknadsregionar: Rolle i den regionale partnarskapen: Langsiktige avgjerder: Alternative finansieringskjelder: 6. Andre prinsipp og særleg viktige omsyn knytt til tenesteområdet 7. Eventuelle behov for ytterlegare avklaringar/utgreiingar Oppsummeringane kan supplerast med detaljar frå utgreiingsrapportane som vert gjort tilgjengelege. Tilråding Fylkesrådmannen sitt framlegg til rapporteringsform vert lagt til grunn ved presentasjon av utgreiingane. Tore Eriksen fylkesrådmann Eli Nes Killingrød økonomisjef Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Kopi til: Fylkestinget Fylkesrådmannen si leiargruppe Budsjettgruppa

21 Side 16 av 16 1 ØKONOMISK SITUASJON KORT OPPSUMMERING 1.1 Endra økonomiske rammer Ingen tilråding 1.2 Påverknadsarbeid for å endre rammeføresetnadane Finansutvalet tek orienteringa om den økonomiske situasjonen til vitande. 2 FRAMLEGG TIL PROSESS 2.1 Aktuelle utgreiingar overordna vurderingar Fylkesrådmannen får i oppdrag å gjere overordna vurderingar av samla rammer på kvar sektor. Dei overordna vurderingane skal danne grunnlag for å ta stilling til dei konkrete utgreiingane som vert gjort fram mot junitinget Vurderingane skal presenterast saman med resultatet av dei konkrete utgreiingane. 2.2 Arbeidsdeling mellom politisk og administrativt nivå Finansutvalet sluttar seg til fylkesrådmannen sitt framlegg til arbeidsdeling og -plan i høve føreståande økonomiplanprosess. Dette inneber mellom anna at fylkesrådmannen får i oppdrag å: o Gjennomføre dei utgreiingar som vert vedtekne gjennom dette dokumentet. o Kome med administrativt framlegg til økonomiplan som grunnlag for politisk slutthandsaming. Finansutvalet tek dei tillitsvalde sin medverknad i omstillingsarbeidet til vitande. 3 DRØFTINGSGRUNNAG Dei seks dimensjonane bør vektleggjast i det vidare utgreiingsarbeidet. Alle dimensjonane bør vurderast/kommenterast i kvar utgreiing. I tillegg vert det opna for at ein sektorvis kan trekkje inn prinsipp og avgrensingar som må takast særleg omsyn til innanfor ulike tenesteområde. 4 AKTUELLE UTGREIINGAR 4.1 Forvaltning og sektorovergripande oppgåver Fylkesrådmannen vert beden om å kome med framlegg til konkrete utgreiingsoppdrag innafor forvaltninga og på sektorovergripande område etter kvart som administrasjonen får kapasitet til å ta tak i slike oppgåver. 4.2 Konkrete utgreiingar Fylkesrådmannen får i oppdrag å gjennomføre administrative utgreiingar på skisserte område (utgreiing 1-50 i dette punktet). Fylkesrådmannen vert beden om løpande å rapportere til finansutvalet dersom framdrifta på eit eller fleire prosjekt ikkje går som påtenkt. 4.3 Presentasjon av ferdig materiale Fylkesrådmannen sitt framlegg til rapporteringsform vert lagt til grunn ved presentasjon av utgreiingane.