MØTEINNKALLING. Frosta kommune. Komite Utvikling. Utvalg: Kommunestyresalen, Frosta kommunehus. Dato: Tidspunkt: 08:30

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Komite Utvikling Kommunestyresalen, Frosta kommunehus Dato: Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, NB! Oppmøte på Kommunehuset kl , starter møtet med befaring på Tautra Jens Einar Hagerup Leder Arne Ketil Auran Rådmann

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket Arkivsaksnr. PS 11/17 Referatsaker PS 12/17 Forvaltningsplan Tautra, utkast /872

3

4 PS 11/17 Referatsaker

5 Frosta kommune Arkiv: K10 Arkivsaksnr: 2016/872-3 Saksbehandler: Anne Grete Aas Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Komite Utvikling /17 Forvaltningsplan Tautra - utkast 1 Rådmannens forslag til vedtak: Legges fram i møtet uten forslag til vedtak. Vedlegg 1 Utkast forvaltningsplan Tautra 2 UTKAST Forvaltningsplan for Tautra Bakgrunn for saken: Saksopplysninger: Se vedlegg. Konklusjon: Arne Ketil Auran Rådmann

6 Fra: Ely-Aastrup, Sendt: :34:53 Til: Kjersti Brustad; 'Svein Wik'; Tom Roger Østerås; Pettersen Roar; Kopi: Wiseth, Bjørnar; Marie Uhlen Maurset; Erlend Skutberg Tittel: SV: Forvaltningsplan Tautra Hei, Her kommer endelig førsteutkastet av forvaltningsplan for Tautra. Det sendes nå til dere som deltok på oppstartsmøtet i fjor, eller som har gitt innspill på oppstartsmeldingen. Teksten i utkastet er forslag som dere gjerne må komme med innspill på. Er det noe dere ser dere har kunnskap om (et par steder har jeg bare satt spørsmålstegn) eller noe dere mener mangler eller er feil, så meld fra. Tidsplanen videre er at et redigert utkast sendes til juridisk gjennomgang i Miljødirektoratet ca 10. juni. Dere får derfor frist til 1. juni med å komme med innspill. God påske! Hilde Ely-Aastrup Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Telefon Mobil Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut Fra: Ely Aastrup, Hilde Sendt: torsdag 30. juni :32 Til: Jan@Lutdal.no; guriry@gmail.com; ryolav@gmail.com; Kjersti Brustad <k.brusta@online.no>; kn.brus@online.no; 'Svein Wik' <svein@sveinwik.com>; jorn.tautra@gmail.com; tautra@tautra.no; hannemaria@tautra.no; post@klostergardentautra.no; staaa@online.no; aaselein@gmail.com; johan.lein@online.no; Tom Roger Østerås <tom.roger@nofnt.no>; Pettersen Roar <Roar.Pettersen@Frosta.Kommune.no>; liv.oddveig@live.no Kopi: Wiseth, Bjørnar (fmntbwi@fylkesmannen.no) <fmntbwi@fylkesmannen.no>; Marie Uhlen Maurset <fmntmum@fylkesmannen.no>; Erlend Skutberg (erlend.skutberg@miljodir.no) <erlend.skutberg@miljodir.no> Emne: Forvaltningsplan Tautra Hei, Lovte å sende dere førsteutkastet av forvaltningsplan for Tautra før sommeren. Kom dessverre ikke riktig så langt med skrivingen at utkastet kunne sendes dere før ferien, men forhåpentlig blir det klart ikke så langt utpå høsten. God sommer! Hilde Ely-Aastrup Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Telefon Mobil Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut

7 UTKAST Forvaltningsplan for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde Frosta kommune Rapport nr. x 2017

8 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen RAPPORT x TITTEL: Forvaltningsplan for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde DATO:.. FORFATTER: ANT. SIDER: Hilde Ely-Aastrup 35 Refereres som:.. Forvaltningsplan for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Rapport 2016-x. s. AVDELING/ENHET ANSV. SIGN: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bjørnar Wiseth (sign) Miljøvernavdelingen (Miljøverndirektør) EKSTRAKT Forvaltningsplanen er utformet med tanke på å gi rettledning angående forvaltningen av verneområdet i den hensikt at verneformål og verneverdier opprettholdes. Forvaltningsplanen er utformet i samsvar med verneforskriften. Saksbehandlingsrutiner, brukerinteresser og retningslinjer for brukerinteresser er også beskrevet. Forvaltningsplanen skal være et praktisk hjelpemiddel for forvaltningsmyndigheten og gi forutsigbarhet til brukere av området. Stikkord: Tautra. Svaet. Fugl. Naturreservat. Fuglefredningsområde. Frosta. Naturforvaltning. 2

9 Forord Tautra er kjent som et verdifullt naturområde i nasjonal og internasjonal sammenheng, særlig som leve- og hekkeområde for sjøfugl. Øya har gode klimatiske forhold, en rik flora av karplanter, moser og lav, og er også leveområde for et stort antall arter av sopp og insekter. Tautra er ei lita, bebodd øy med mange brukerinteresser. Siden vernet i 1984 har mye endret seg både for fugl og folk. En viktig forvaltningsmessig oppgave er å legge til rette for bruk samtidig som verneverdiene blir ivaretatt. Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet for verneområdet utarbeidet en forvaltningsplan for Tautra i En grundig beskrivelse av verneverdiene med bevaringsmål ble dessuten utarbeidet av NTNU (Øien m.fl. 2009) i rapporten «Forvaltning og overvåkning av biologisk mangfold på Tautra, Nord-Trøndelag». Fylkesmannen ser i dag behovet for en revidert forvaltningsplan med en gjennomgang av brukerinteressene og bestemmelsene i verneforskriften og en oppdatering av status for verneverdiene. Vi takker kommunen og grunneiere for verdifulle bidrag og innspill. Målet for en forvaltningsplan er at den skal være et hjelpemiddel til å opprettholde verneformålet og fremme verneverdiene i Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Forvaltningsplanen skal revideres hvert 10. år, men kan revideres tidligere ved behov. 3

10 Innhold 1 Innledning Verneformål Områdebeskrivelse Beliggenhet og klima Geologi Ramsarstatus Naturmangfoldloven Historikk Historisk bruk av verneområdet Verneprosess Dagens status Kunnskapsstatus Fugl Andre artsgrupper Fremmede arter Vegetasjon og naturtyper Verneverdier Verneverdier og status for A-området Verneverdier og status for B-området Verneverdier og status for C-området Tekniske anlegg og informasjon Veger og parkeringsplasser Tavler med informasjon om verneverdier Stier og driftsveger i A- og B-områdene Fugletårnet ved Måsdammen og gjerder i A-området Annet Bruk av området Ferdsel og friluftsliv på land Ferdsel på sjøen Jord- og skogbruksdrift Fiske, jakt og sanking av egg Felling av vilt som gjør skade Pågående skjøtsel og overvåkning

11 4.6.1 Skjøtsel av areal og tiltak Overvåkning og kartlegging Forvaltning av Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde Trusler mot verneverdiene Trusler mot hekking Trusler fra båttrafikk Trusler mot arter knyttet til kulturmarkseng naturbeitemark strandeng Forsøpling Forvaltningsutfordringer, bevaringsmål, planlagte tiltak og skjøtsel Forvaltningsutfordringer Bevaringsmål Oppsyn og overvåking Tiltak, skjøtsel og informasjon Bestemmelser og retningslinjer for brukerinteresser Ferdsel og friluftsliv på land Ferdsel på sjøen Jord- og skogbruksdrift Fiske, jakt og sanking av egg, bær og matsopp Felling av vilt som gjør skade Tekniske anlegg og andre fysiske tiltak Oppsyn, administrasjon og saksbehandling Tiltak og tiltaksmidler Saksbehandling Dispensasjonssøknader Miljørettslige prinsipper ved behandling av dispensasjonssøknader Kilder...46 Vedlegg 1 Verneforskrift...48 Vedlegg 2 Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper i utformingen av forvaltningsplanen...51 Vedlegg 3 Naturtyper - rødlistede...52 Vedlegg 4 Fuglearter - rødlistede...54 Vedlegg 5 Tiltak, skjøtsel og informasjon...56 Vedlegg 6 Gjerdeoppsett på Storholmen for beskyttelse av måkekolonier...57 Vedlegg 7 Veier og stier ifølge kommunen Vedlegg 8 Sjøområder i C-området der ferdsel frarådes i april til juni

12 1 Innledning 1.1 Verneformål Verneformålet for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde (ifølge 2, vedlegg 1): Formålet med fredningen er å bevare et viktig artsrikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. 1.2 Områdebeskrivelse Hele Tautra med gruntvannsområdene rundt ble vernet i I 1985 fikk området Ramsar-status som et internasjonalt viktig våtmarksområde. Området fikk oppdatert verneforskrift og nytt vernekart samtidig som Øksningen naturreservat (figur 1) ble vedtatt som et av områdene i verneplan for sjøfugl, 19. desember Det ble igjen gjort enkelte endringer i forskriften for Tautra 23. mars 2015 med vedtak om tidligere start av perioden med ferdselsforbud i A- og B-sonen. Ordlyden i forskriften fra 1984 er likevel stort sett gjeldende fortsatt. Hele verneområdet dekker et areal på ca. 16,5 km 2 hvorav ca. 1,8 km 2 er landareal (figur 1). Området er delt i tre vernekategorier: A. Et naturreservat som består av to adskilte delområder dekker et areal på til sammen ca. 2,7 km2, hvorav ca. 300 dekar er landareal. Den sørlige delen omfatter den sjønære landstripen på begge sidene av Skaget, langs Skagbukta, hele Storholmen, Litjholmen, Måsdammen og Sjødammen med arealet rundt, samt den sjønære landstripen fram til foten av moloen ved Kuøra. Kviningen er navnet på den nordvestre spissen av Tautra som er vernet som naturreservat. B. Fuglefredningsområdet dekker et areal på ca. 192 dekar hvorav alt er landareal. Det omfatter mesteparten av Skaget i sør ovenfor den sjønære sonen med strandeng. C. Resten av øya og det meste av gruntvannsområdene i Svaet er vernet som dyrefredningsområde. Dyrefredningsområdet dekker et areal på ca. 13,6 km 2, hvorav ca. 1,2 km 2 er landareal. Dyrkajorda på Tautra, all bebyggelse og alle bilveger ligger i C-området. I sjøarealet inngår Tautrasvaet som er et svært viktig område for fuglelivet i regionen. Det gjelder særskilte vernebestemmelser for de tre kategoriene i verneområdet ifølge verneforskriften. Hovedformålet med vernet er å bevare fuglelivet og fuglenes livsmiljø, men innen område A er alt vilt og alt planteliv fredet, også det som ikke har direkte betydning for fuglelivet. Hele øya kan betegnes som et kulturlandskap for det meste bestående av dyrka mark og beitemark. Mindre områder med kulturskog finnes spredt, hovedsakelig i sør på ryggen av Skaget. Øya er ganske flat med det høgeste punktet på Kviningen helt i nordvest på 26 moh. 6

13 Figur 1. Vernekartet for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, fra Øksningen naturreservat ligger innenfor C-området, helt sør i Svaet. Øksningen, en holme som ligger innenfor dyrefredningsområdet i Svaet i sør, ble vernet som naturreservat i Øksningen inngikk i Svaet dyrefredningsområde da Tautra fikk Ramsarstatus i 1985, og Øksningen er derfor fortsatt en del av Ramsarområdet. Øksningen naturreservat har en egen verneforskrift som har en nyere oppbygging enn verneforskriften for Tautra med Svaet. Det vil utarbeides en egen forvaltningsplan for Øksningen naturreservat, av mindre omfang, på et senere tidspunkt. Problematikken rundt svartbak som hekker på Øksningen og som utgjør en trussel for ærfuglunger i Svaet, vil likevel nevnes under trusler, kapittel 5.1. I nordvest og nordøst grenser Tautra med Svaet til Tauterryggen marine verneområde som ble vernet i 2013 som ett av de tre første marine verneområdene i Norge (figur 2). 1.3 Beliggenhet og klima Tautra er ei øy på østsiden av Trondheimsfjorden i Frosta kommune. Gruntvannsområdet som ligger mellom fastlandet og øya Tautra kalles Svaet. Tautra har gitt navn til det såkalte «Tautratrinnet» som er en endemorene som strekker seg tvers over fjorden. Den er et resultat av et mindre breframstøt under avsmeltinga etter siste istid da det for år siden igjen kom en periode med kaldere klima. Den danner en terskel som i dag inngår i Tauterryggen marine verneområde (figur 2). Videre går denne endemorenen nordover langs Fosenhalvøya og helt opp til ytre Namdal. Gode lokalklimatiske forhold gjør at Tautra med Svaet og sørsiden av Frosta-halvøya er en av landets nordligste lokaliteter innenfor boreonemoral vegetasjonssone med vilkår for forekomst av edellauvskog. Området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Årsnedbøren ligger rundt 800 mm (Værnes målestasjon). Klimaet er relativt vintermildt og snødekket er vanligvis tynt og kortvarig. 7

14 Figur 2 Terskelen «Tautratrinnet» er synlig med lys farge tvers over fjorden og danner grunnlaget for verneverdiene i Tauterryggen marine verneområde, med sine grunne forekomster av kaldvannskorallrev. 1.4 Geologi Med unntak av en smal stripe med kalkstein tvers over den nordlige delen av øya (figur 3), er det lite fast fjell på Tautra. Det meste er løsmasser fra tiden etter at isen trakk seg tilbake (Austrheim 1991). Figur 3 Brun farge: Grønnstein og grønnskifer. Blå farge: Lysegrå til blågrå kalkstein. Grønn farge: Grågrønn fyllitt med lag av kalkholdig gråvakke. (NGU 2016) Mesteparten av det finkornete materialet er siden vasket vekk og det meste er skjellsandavsetninger som gir et kalkholdig og tørkesvakt jordsmonn. Strandavsetningene ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men vanligst er sand og grus som er lett gjennomtrengelig for vann. Et mindre areal i området der Måsdammen ligger, har løsmasser som betegnes som organisk jord dannet av døde planterester i tykkere lag enn 0,5 m (NGU 2017). 8

15 1.5 Ramsarstatus Ramsarkonvensjonen er spesielt rettet mot bevaring og bærekraftig bruk av verdens våtmarker. Konvensjonen skal spre kunnskap om våtmarkenes økologiske rolle og deres betydning for forskning og rekreasjon. Konvensjonen har særlig fokusert på våtmarkas betydning som fuglehabitat, og da særlig for trekkende vannfugl: som rasteplass under vår- og høsttrekket, som hekkeområde, som myteområde på ettersommeren, eller som overvintringsområde. Etter hvert har målsettingen blitt utvidet til å sikre våtmarker som leveområde for flora og fauna, og å bevare deres bidrag som livsgrunnlag for mange mennesker. Kriteriet som Tautra med Svaet oppfylte og som lå til grunn for godkjenningen i 1985, var Ramsarkriteriet 3 b: «Et våtmarkssystem er regnet som internasjonalt viktig dersom det innehar populasjoner av dyr (fugler) som bidrar til å opprettholde regionens biologiske mangfold.» Tautra er regnet som en av de viktigste hekkelokalitetene for sjøfugl i Midt-Norge, blant annet for de rødlistede artene ærfugl, hettemåke, fiskemåke og teist. Tautra med Svaet er viktig som myteområde og viktig for fuglearter under næringssøk hele året. Norge har forpliktet seg til å sikre den økologiske funksjonen til våre 63 Ramsarområder (pr 2016) gjennom bærekraftig forvaltning som bygger på beste tilgjengelige kunnskap om områdenes verdier og tålegrenser. Forvaltningsplaner skal utarbeides for samtlige områder, og kontroll og overvåking skal gjennomføres inne i områdene og i tilgrensende influensarealer og buffersoner. Hvert tredje år rapporterer medlemslandene til Ramsarkonvensjonen om status for de utpekte Ramsarområdene. Videre er det krav om løpende rapportering ved eventuell risiko for endringer i økologisk karakter, tilstand eller status i Ramsarområdene. Ramsar-sekretariatet, plassert i Sveits, besøkte Tautra sommeren Det ble klart at Norge kunne bli satt på ei «internasjonal svarteliste» over land som skjøtter Ramsarområdene sine dårlig, dersom det ikke ble satt i gang avbøtende tiltak som kunne redusere skadevirkningene på miljøet av veimoloen ut til Tautra. Dette gav sannsynligvis puffet til at det i 2001 ble bevilget midler til vel 300 m lang bruåpning i moloen. I 2003 ble dette restaureringsprosjektet gjennomført (Thingstad 2013 red.). 2 Naturmangfoldloven Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde er vernet med hjemmel i naturvernloven som ble erstattet av naturmangfoldloven (nml) i Verneformene fuglefredningsområde og dyrefredningsområde ble ikke videreført i nml, men de gjelder fortsatt siden verneforskriften for Tautra bruker disse benevnelsene. Kapittel II i naturmangfoldloven inneholder alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk i naturen. Dette inkluderer forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer ( 4) samt forvaltningsmål for arter ( 5). Disse prinsippene er også gjeldende innenfor verneområder. Naturmangfoldloven 8-12 skal (i henhold til 7) legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder arbeidet med forvaltningsplanen. I vedlegg 2 står det beskrevet hvordan disse prinsippene er brukt i utformingen av forvaltningsplanen. 9

16 3 Historikk Navnet Tautra henger kanskje sammen med norrønt tǫturr, 'fille, klut', og skulle sikte til den form øya har med mange viker og tanger (Rosvold 2016). 3.1 Historisk bruk av verneområdet Jordbruk med mer Frosta hører med til kjerneområdene for den gamle jernalderbosettinga i Trøndelag, og det har vært drevet jord- og husdyrbruk her i årtusener. Fram til midt på attenhundretallet var det her som andre steder allsidig sjølbergingsjordbruk, gjerne kombinert med fiske på fjorden. Det er uvisst når Tautra ble tatt i bruk med hensyn på husdyrhold og senere åkerbruk. Men i og med de gunstige naturgitte betingelsene, skjedde det sannsynligvis i de tidligste faser av denne utvikling i Trøndelag. Jordsmonnet på Tautra er grunnlendt og beite har gjennom alle tider vært en viktig årsak til at landskapet har vært holdt åpent med utvikling av artsrik grasmarksvegetasjon som resultat. Historiske kilder oppgir at sau har vært et viktig beitedyr, men antall, rase og lengde på beitesesong har variert (Austrheim 1991). I middelalderen bestod Tautra av flere ganske små samt to store øyer. Klosteret, viet til Maria (Vår Frue), ble anlagt på den nordligste øya i Klosteret brant i 1251 men ble gjenoppbygget og ble snart et velstående kloster. Tautra Gaard utgjorde klosterets landbruk, og like ved anla de karussdammer. Tautraklosteret ble nedlagt i 1537 og overdratt til kronen. Utover 1500-tallet var Tautra et eget len, og ulike adelsmenn nøt godt av inntektene. I 1846 ble ruinene kjøpt av Jacob von der Lippe Hansen, som ga dem til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster er foreningens første eiendom. I tilknytning til ruinene ligger Klostergården med bygninger fra 1600-tallet. I 1770 (eller 1855?) ble husene på gården Tautra søndre flyttet til der de ligger nå. I 1880 fikk gården tinglyst fredning av ærfugl, egg og dunvær. Fra 1803 eide denne gården hele Tautra, fram til 1940/50-tallet da husmannsplassene ble kjøpt opp til sjøleide småbruk. Tautersauen, en finullet sauerase fra Trøndelag med navn fra Tautra, ble sannsynligvis utviklet fra importert sau i 1770-årene. Rasen hadde en gang stor utbredelse. Folket på Tautra Søndre og øya for øvrig levde med tautersauen frem til 1959 da den døde ut. Militært øvingsfelt Storholmen ble på 1950-tallet brukt som øvingsområde for flyvåpenet. Det ble skutt med mitraljøse (blykuler med kobberdekke), bomber (av støpejern, 60 cm lange med hale) og raketter over holmen som fortsatt i dag har groper i bakken etter denne aktiviteten. Aktiviteten foregikk stort sett sommerstid. Soldater ble fraktet hit med bl.a. «MTB Tarva». De la ut strøm og tlf-ledning mellom peilehytte i Skagbukta og bunker på Storholmen. Annet materiale ble fraktet med hest og vogn fra kai på nordenden av øya. Det ble lagt ut gamle flydekk som mål, samt at det var oppsatt målskiver på holmen. En gammel trelekter ble skutt i filler på fjorden. En stor hvit pil ble bygd av treverk i Skagbukta for å markere mål på Storholmen. Denne er å se på gamle flyfoto. Fjorden ble også stengt for båttrafikk når øvelsene pågikk. I 2008 ble det funnet et sprengemne da Fylkesmannen ryddet et område litt nord for Storholmen. Den ble detonert av forsvaret like etter (grunneier pers.med.). I 2015 ble det tatt kontakt med Forsvarsbygg som advarte mot enhver bålbrenning i området, samt at ved oppføring av gjerde, måtte punktene for gjerdestolpene klareres ved hjelp av metalldetektor. 10

17 Fuglelivet Utover og 1970-tallet hadde fugleinteresserte begynt å telle de rike forekomstene av sjøfugl på Tautra og i Svaet. Så tidlig som på 1950-tallet foretok dessuten Nils-Jarle Ytreberg undersøkelser av hettemåkene i Måsdammen. I april 1964 startet Otto Frengen og Jon Suul opp med de første registreringene. Mer systematiske registreringer ble satt i gang i 1970 da sju fugleinteresserte tok initiativet til å starte Ornitologisk Stasjon Tautra. Flere av stifterne var studenter ved zoologisk institutt ved Universitetet i Trondheim, men stasjonen skulle drives privat og ikke være tilknyttet noen institusjon. Det ble avdekket at området hadde stor betydning som hekkeplass, myteplass, trekk- og overvintringsplass. Her fantes Trøndelags største hekkekoloni for ærfugl, landsdelens største hettemåkekoloni samt fiskemåkekolonier. Videre ble det registrert hekking av flere sjeldne arter som sothøne, vannrikse, myrrikse og skjeand. Allerede i 1957 ble det funnet reir av praktærfugl (det første positive hekkefunnet i Skandinavia). Feltstasjonen ble nedlagt i 1974, delvis som følge av en tragisk drukningsulykke som skjedde under arbeid med merking av fugl. Under myteperioden (ettersommeren) i 1973 ble det på det meste registrert nærmere 1100 sjøorrer, over 200 svartender og 2700 ærfugl ute i Svaet (Frengen og Suul 1976). Om høsten 1976, før effektene av moloen hadde gjort seg gjeldende, ble det en dag i august opptalt totalt 4513 marine ender i Svaet, derav 3503 ærfugl og 697 sjøorrer. Mesteparten av ærfuglene var sannsynligvis mytende hanner. Siden moloen enda ikke var landfast til Tautra i 1976, dannet det seg en kraftig strøm ved høy vannstand mellom Tautra og moloen. I nærheten av denne strømmen lå det mye ærfugl når det ikke var folk i området. Disse antallene sto i skarp kontrast til de små myte- og vinterflokkene av spesielt ærfugl og sjøorre som ble registrert å beite ute i Svaet i begynnelsen av 90- tallet (Thingstad et al. 1994). Moloen Året, 1976, ble steinmoloen mellom fastlandet og Tautra påbegynt. Årene forut pågikk mye arbeid og korrespondanse fra det ornitologiske fagmiljøet for å sikre fortsatt gjennomstrømming gjennom Svaet, uten at dette fikk gjennomslag. En kompakt molo sto ferdig i Resultatet av veimoloen ble at den tidligere så kraftige tidevannsstrømmen gjennom Svaet forsvant, og med den også mye av næringsgrunnlaget for dykkendene. Dessuten ga moloen muligheter for innvandring av firbeinte rovdyr som rødrev, mår, mink og grevling til Tautra, og økt forstyrrelse fra et stadig økende antall besøkende personer (Thingstad 2013 red.). I 2003 ble det bygd et bruspenn på ca 300 m som erstattet den kompakte moloen på denne strekningen. Hensikten var å reetablere strømmen over Tautrasvaet slik at det igjen skulle være grunnlag for organismer som er viktige matkilder for fuglearter på Tautra, spesielt ærfugl. Bruspennet skulle hindre rovdyr i å vandre ut på Tautra, og en kontinuerlig vannstrøm skulle holde passasjen under brua fri for is slik at det ikke skulle dannes isbruer som kunne benyttes av rovdyr (Thingstad m.fl. 2007). Rovdyr på øya ble tatt ut og en rovdyrsperre ble satt opp ved brufoten på fastlandssiden. Denne har fram til i dag stort sett fungert. 11

18 3.2 Verneprosess I 1973 hadde fugleinteresserte lenge hatt kunnskap om det artsrike fuglelivet på Tautra og Miljødepartementet foreslo dette året øya som et viktig våtmarksområde for fugl. Forslaget gikk til Nordisk råd. Men først 11 år senere ble Tautra og Svaet vernet. Området ble delt i tre soner, med forbud mot ferdsel for andre enn fastboende (fra og med 25. april til og med 15. juli) i de antatt viktigste og mest forstyrrelsesømfintlige arealene for bakkehekkende fugl, de to A-områdene og B- området. I 2003 fikk også den lille holmen Øksningen, sørøst for Tautra, status som naturreservat med ferdselsforbud i hekketida. I den forbindelse fikk Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde vedtatt ny verneforskrift av Den gamle ordlyden i verneforskriften ble likevel i hovedsak beholdt. Etter en høringsprosess ble det vedtatt enkelte mindre endringer i verneforskriften Feil i plasseringen av aktiviteter og stedsnavn ble rettet og det ble tidligere start på perioden med ferdselsforbud, fra 1. april. 4 Dagens status 4.1 Kunnskapsstatus Fugl Det har foregått nesten sammenhengende kartlegging av fuglelivet på Tautra siden april Så tidlig som i 1971 startet den ornitologiske stasjonen med vintertellinger av vannfuglbestandene i Svaet. Dette arbeidet ble etter hvert overtatt av Norsk ornitologisk forening (NOF) og senere også Norsk institutt for naturforskning (NINA) sine Trondheimsfjordtellinger. Fra og med 1999 har NTNU Vitenskapsmuseet foretatt årlige fugletellinger, i samarbeid med SNO, med unntak av noen få år. Hekkebestandene, vinterbestandene og myteflokkene, særlig av ærfugl, ble godt kartlagt både før og særlig de første årene etter bruåpningen i 2003 (Thingstad m.fl. 2007). Også de fleste årene siden har det blitt foretatt tellinger og beregninger av hekkebestandene for ærfugl samt tellinger av ærfuglunger på sjøen. Vi har derfor ganske god kunnskap i dag om utviklingen over tid for ærfugl, men også for andre hekkebestander som tjeld, fiskemåke, hettemåke og teist. Ifølge Artsobservasjoner er det fram til år 2017 sett 255 forskjellige fuglearter på Tautra. Av disse er 3 arter på norsk rødliste (2015) i kategorien CR, 11 arter i kategorien EN, 21 arter i kategorien VU og 27 arter i kategorien NT (se boks om rødlistearter og vedlegg 4). Totalt har NTNU pr 2015 en langtidsserie som fanger opp endringene i forekomstene av overvintrende vannfugl i Svaet. Serien strekker seg over en periode på 40 år, utfra 34 år med tellinger (Thingstad m.fl. 2015). Rødlistearter Den foreløpig siste versjonen av norsk rødliste for arter ble offentliggjort i 2015 (Henriksen og Hilmo 2015). Rødlistens kategorier er RE (regionalt utdødd), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet) og DD (datamangel). Kategoriene er inndelt etter artenes risiko for å 12

19 4.1.2 Andre artsgrupper Også plantelivet på Tautra er rikt, og det er store verdier knyttet til kulturlandskapet og kulturbetinga engvegetasjon (Austrheim 1991, Fremstad 1994, 1995, Nilsen 1995). I tillegg til fugl ble det utført omfattende kartlegginger både for karplanter, moser, sopp og sommerfugler i 2008 i forbindelse med NTNUs utarbeidelse av rapporten: «Forvaltning og overvåkning av biologisk mangfold på Tautra, Nord-Trøndelag» (Øien m.fl. 2009). I denne rapporten står funnlister for sopp som vedlegg 3, moser som vedlegg 4, karplanter som vedlegg 5 og 6, dagsommerfugler som vedlegg 7, målere, nattfly og svermere som vedlegg 8. Det er registrert minst 429 karplantearter på Tautra. Av disse er 5 arter på norsk rødliste: norsk timian, smånesle, villeple og ask i kategorien VU og vårmure i kategorien NT. Hele 26 karplantearter er regnet som regionale ansvarsarter (se boks under). Det er registrert 62 arter (takson) moser på Tautra. Av dem er ingen på norsk rødliste men 6 arter er regnet som regionale ansvarsarter (Øien m.fl. 2009). Av sopp er det gjort funn av 190 arter (takson), der 14 av dem står i norsk rødliste (2015). Av dem er 6 arter i kategorien VU (sårbar) mens resten er NT (nær truet). Både for moser og sopp regnes registreringene imidlertid som mangelfulle (Øien m.fl. 2009). En artsrik sommerfuglfauna er knyttet til udyrka arealer i nord. Kjente funn av dagsommerfugler omfatter 24 arter (takson). I tillegg er gjort funn av 53 takson av målere, nattfly og svermere på Tautra (Øien m.fl. 2009). Ansvarsart Ansvarsart er et begrep innen natur- og miljøvern. Ansvarsart er en art som en viss region eller nasjon har et spesielt ansvar for å verne i henhold til Bonn- og Bern-konvensjonene. Det gjelder arter som har en betydelig andel av sin utbredelse i det aktuelle området. Regional ansvarsart Kriterier for å klassifiseres som en regional ansvarsart (Flatberg 2010): A. Endemisk art (med begrenset geografisk utbredelse) for fylket. B. Art som forekommer med minst 25 % av den norske bestanden i fylket. C. Art på rødlista der forekomsten i fylket er en utløper/ isolert fra øvrig forekomst (såkalt randsoneart) D. Art med plantegeografisk interessant norsk utkantlokalitet i fylket (f.eks. nordligst i en sørlig utbredelse av arten) Fremmede arter På Tautra er det særlig innen artsgruppen karplanter vi har fokus på svartelistede arter, det vil si innførte arter som har risiko for uønsket spredning. På Tautra er sitkagran den mest iøynefallende svartelistede arten som er å finne spredt på øya, både i nord og sør. På Tautra finnes også rynkerose og enkelte andre innførte hagevekster som er vurdert å ha evne til å utkonkurrere hjemmehørende arter, som rødhyll og parkslirekne. 13

20 Svartelistearter Artsdatabanken presenterte i 2012 en oppdatert liste over fremmede arter og svarteliste i Norge (Gederaas m.fl.). Svartelista er en vurdering av den økologiske risikoen til fremmede arter som kan reprodusere seg i Norge. Utfra sannsynligheten for artens spredning og etablering i naturen, og i hvilken grad den fremmede arten kan påvirke stedegne arter og naturtyper, er svartelistede arter delt i kategoriene: SE svært høy risiko, HI høy risiko, PH potensielt høy risiko, LO - lav risiko Vegetasjon og naturtyper Fram til for få år siden ble DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999) brukt for inndeling og navnsetting av naturtyper på Tautra. Ifølge Øien m.fl. (2009) finnes det arealer med rik engvegetasjon som er en sterkt trua vegetasjonstype (Fremstad & Moen 2001) på Skaget, ved Valen/Nordhamna og Åbåten. I strandsonen innen naturreservatene i sør og nord finnes det trua vegetasjonstyper knytta til strandberg, krattvegetasjon og undervannsvegetasjon. Skogen på Tautra er sterkt påvirket og vanskelig å føre til bestemte vegetasjonstyper, men mye av skogen er ulike utforminger av lågurtskog. Best utviklet finner vi denne skogtypen i området mellom Kviningen og klosterruinene, hvor det er flersjiktet granskog med mye blåveis i feltsjiktet og sterkt innslag av ask i busk- og tresjiktet. Kanskje kan mindre arealer også karakteriseres som edellauvskog (Øien m.fl. 2009). I 2005 kom rapporten «Naturtypekartlegging i Frosta kommune» (Lyngstad & Aune 2005), som avgrenser hele 14 naturtyper på Tautra. Av dem fikk seks verdien «svært viktig» (A-lokaliteter). En lokalitet med sørvendte berg og rasmarker (øst for Tautra Nordre) To lokaliteter med kalkrike enger (Valen og Skaget) En naturbeitemark (Tautra Nordre) En rik kulturlandskapssjø (Måsdammen) En lokalitet med kalkrike strandberg (Kviningen) Kalkrike enger og kulturlandskapssjø finnes innen naturreservatet i sør, kalkrike strandberg innen naturreservatet i nord. De andre tre lokalitetene er lokalisert til dyrelivsfredningsområdene. Basiskartlegging etter NIN-metodikken (2.1) for Tautra ble gjort i regi av Miljødirektoratet i Hele 53 kartfigurer er beskrevet og ligger tilgjengelig på internett (Miljødirektoratet 2016). Ved denne kartleggingen ble imidlertid ikke marine miljøer kartlagt, og heller ikke ferskvannssystemene. Det brukes en annen navnsetting i NIN-systemet enn i DN-håndbok 13, og naturtypene verdivurderes ikke i NiN. Det er imidlertid utarbeidet en norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) som følger NiN-systemet. NiN Natur i Norge (NiN) er et type- og beskrivelsessystem for all variasjon i naturen. NiN håndterer variasjonen i alle naturmiljø i Norge, fra de store havdyp til de høyeste fjell, og fra Skagerrak i sør til Svalbard og Polhavet i nord. NiN håndterer også naturvariasjonen på ulike skala gjennom de såkalte «Naturmangfoldnivåene», fra storskala Landskapstyper til alle livsmedier ned til barken på et tre. Ifølge NiN-2.1 er naturtypene «Semi-naturlig eng» og Semi-naturlig strandeng» kulturmarkseng rødlistet som henholdsvis sårbar (VU) og nær truet (NT) (Lindgaard & Henriksen 2011). Hele 14 kartfigurer er skilt ut innen førstnevnte naturtype, og 5 innen sistnevnte. Naturtypene er registrert 14

21 både innen A-, B- og C-områdene. Et par eksempler på NiN-kartlagt areal ligger som figur 5. For stedsbeskrivelse, se vedlegg 3. Øvrige kartfigurer, se link til Miljødirektoratet (2016) under Kilder. Det er mye sammenfall mellom verdisetting av naturtyper til A (svært viktig) og NiN-kartlagte rødlistede naturtyper kategorisert som VU (sårbar). Strandsonen i Skagbukta ble tidligere satt til B (viktig), mens arealet ifølge NiN-kartleggingen har liten verdi på grunn av for intensiv drift. Imidlertid har areal kartlagt til naturtyper som i rødlista er vurdert som VU, økt mellom Sjødammen og Kuøra der skog er felt og beiting har tiltatt, samt at botanisk verdifullt areal på Skaget har økt. Rødliste for naturtyper Norsk rødliste for naturtyper kom i 2011 (Lindgaard & Henriksen). Denne er basert hovedsakelig på grunntyper i kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Man vurderer hvor truet en naturtype er ut fra prosentvis reduksjon i areal i løpet av de siste 50 år, hvor kategoriene (NT, VU, EN, CR og RE) er de samme som for arter. Marine naturtyper Områder i sjø med ålegrassamfunn finnes både i verneområdets A- og C-område. Alle de seks delområdene innenfor verneområdet med ålegrassamfunn er verdivurdert til svært viktig (A), se figur 4. Tre områder er registrert som bløtbunnsområder i strandsonen med verdi A, og ett område utenfor Kuøra/Sørhamna er satt til verdi B, viktig. Figur 4. Marine naturtyper. Ålegrassamfunn, grønne felt med verdi A. Bløtbunnsområder i strandsonen, oransje felt med tykk strek, verdi A, tynn strek (Kuøra), verdi B. (Yggdrasil, Fiskeridirektoratet 2017) 15

22 4.2 Verneverdier Den rike vannfuglfaunaen var premissen for opprettelsen av verneområdet (og også for Ramsarstatusen). I tillegg finnes det på Tautra verdifulle naturtyper og arter av karplanter, moser, sopp og sommerfugl. Disse verneverdiene er i stor grad knyttet til det åpne landskapet skapt gjennom menneskelig aktivitet slik som beite, fôrsanking, rydding og hogst. Husdyrbeite er fremdeles viktig på deler av øya, men beitebruken (dyreslag, rase, beitesesongens lengde etc.) har endret seg gjennom årene. Annen bruk som rydding og hogst har bidratt til den artsrike tørrengvegetasjonen vi finner både i nord og i sør. På Tautra er primært fjæreområdene viktige habitater for vannfugl på trekk (spesielt for vadere, måkefugl og gressender), mens strandengene, strandbergene (spesielt ute på Kviningen) og kulturmarka har stor betydning for flere arter hekkende vannfugl (spesielt ærfugl, tjeld, fiskemåke og teist). Måsdammen og Sjødammen representerer mer spesielle elementer innenfor kulturmarka. Den førstnevnte huser blant annet Trøndelags største hettemåkekoloni (i hvert fall fram til 2016) og er tilholdssted for flere vannfuglarter med spesifikke krav til miljøet. Måsdammen og den resterende hekkekolonien av ærfugl ute på Åbåten, regnes for å inneha de største ornitologiske kvalitetene innenfor kulturlandskapet ute på Tautra (Øien m.fl. 2009) Verneverdier og status for A-området Naturreservatet i sør Skaget (figur 6 a): Langs østsiden av Skaget, ovenfor en smal bord av rullesteinstrand i fjærsonen, vokser et nesten sammenhengende belte av einer. Einerrekka er delvis skjøttet for å få nyrekruttering av einer slik at det til enhver tid er høvelige hekkeplasser for ærfugl. Tidligere hekket ærfugl i stort antall her. I dag finnes det mange gode hekkeplasser, men ærfuglen har likevel ikke kommet tilbake (etter bruåpning og rovdyrsperre). Ovenfor einerbeltet er det store arealer med artsrik tørreng og ikke minst er det gode forekomster av den rødlistede arten norsk timian. Også på spissen av Skaget finner vi denne vegetasjonstypen, særlig etter at tette felt med einer, ca 20 dekar, ble tynnet og ryddet i I einerfeltene på spissen av Skaget er det kartlagt en uvanlig høg tetthet av hekkende spurvefugler (Husby 2004 og 2010). Thorvaldsen (2003) karakteriserte omtrent halve arealet på lokaliteten på Skaget som einerbakke (rik eller fattig), og den andre halvparten som dunhavreeng (Fremstad 1997). I NiN-kartleggingen betegnes det åpne arealet mellom rullesteinstranda og skogen som forskjellige verdifulle naturområdetyper innen kulturmarkseng og strandeng. Se vedlegg 3. Figur 5 a og b. NiN-kartlagt areal som «eng-aktig oppdyrket mark» i Skagbukta, til venstre. Dette arealet grenser mot øst til «svakt kalkrik tørreng med klart hevdpreg eller svakt preg av gjødsling» (rødlistet naturtype, VU) til høyre. (Miljødirektoratet 2016) 16

23 Skagbukta (figur 5 a og 6 b til venstre i bildet): Den tidligere strandenga i Skagbukta er i dag sterkt påvirket av beiting og tråkk fra storfe som dessuten tilleggsfôres her om vinteren. De siste årene har forvaltningen vurdert vegetasjonen til kun å bestå av noen få ettårige «ugrasarter» og til ikke lenger å ha botaniske verneverdier. Ett unntak ble imidlertid påvist gjennom NiN-kartleggingen i 2016, da området viste seg å ha en god bestand av den sårbare arten smånesle (VU). Smånesle er knyttet til denne typen nitrofile miljø. Enkelte fugler kan hekke i strandsonen i Skagbukta og da gjerne i nærheten av rekved eller rektømmer i ly for rovfugl og tråkk fra beitedyr. Storholmen (figur 6 b, lengst sør) og tilgrensende strandområder er dominert av artsfattig engvegetasjon sterkt preget av gjødsling (Øie m.fl. 2009). Området har imidlertid som velpleid beiteområde store landskapsmessige kvaliteter. I NiN-kartleggingen i 2016 er sonen ovenfor fjæra på Storholmen registrert som semi-naturlig strandeng (NT), mens arealet innenfor er betegnet som engaktig oppdyrket mark. Storholmen har årvisst vært brukt av fiskemåke som hekkeområde og enkelte år av terne. Hekkesuksessen er antatt å ha vært lav gjennom flere år på grunn av høyt beitepress og tråkk fra husdyr. I mai 2014 ble det satt ut to viltkameraer på Storholmen med den hensikt å overvåke atferden til fiskemåkene ved nærvær av husdyr og eventuelle mulige konfliktsituasjoner mellom sauer/storfe og de hekkende fuglene (Thingstad 2014). Det viste seg ikke å være enkelt i praksis å følge med på hekkesuksessen til fiskemåkene. Men det ble registrert eksempler på konflikter med kvilende sau på areal med reir. I 2016 ble ca 9 dekar av beitearealet gjerdet inn for å skjerme hekkende hettemåker (som hadde trukket dit fra Måsdammen) mot forstyrrelse og tråkk fra beitedyr. Det hekket også fiskemåker innenfor gjerdet, og vi regner med at hekkesuksessen økte også for disse som følge av skjerming mot forstyrrelse og fortrengning fra husdyr. Litjholmen (figur 6 b, holmen til høyre) har en vegetasjonen som består av gjengroende tørreng med stort innslag av einer. Et lite areal midt på holmen har vært oppdyrket men er nå i gjengroing. Ifølge NiN-kartleggingen er arealet ovenfor steinstranda på Litjholmen verdifull tørreng eller strandeng. Tidligere hekket det også ærfugl på Litjholmen. For noen år siden ble det utført noe tynning av einerkratt for å forbedre hekkeforholdene for ærfugl, uten at det i ettertid er registrert effekt med hensyn på hekking. Figur 6 a og b a: Høydedraget på Skaget utgjør B-området med status som fuglefredningsområde. Strandområdene langs sjøen rundt Skaget (a) og helt til moloen (b), er naturreservat og utgjør den sørlige delen av A-området. (GiNT, Norge Digitalt 2017) 17

24 Måsdammen er en grunn, eutrof dam med rik vannkantvegetasjon (Fremstad 1997). Den er sterkt påvirket av næringstilførsel fra landbruksdrifta i området, og utover sommeren minker stadig det åpne vannarealet, og algeoppblomstringen kan være betydelig. Tilgang til åpent vann er viktig for mange av andefuglartene som hekker i dammen. Samtidig bidrar det til å holde pattedyr borte fra hekkeplassene på de flytende, sammenhengende vegetasjonsbeltene og holmene ute i dammen (Øien m.fl. 2009). Dammen er flere ganger rensket opp for å beholde åpent vannspeil, senest i Dermed skulle forholdene ligge godt til rette for en ny hekkesesong i 2017, særlig for hettemåken. Det er imidlertid mulig at andre enn de fysiske forholdene er viktige her, som forstyrrelse og predasjon fra oter og kråke. Se under trusler kapittel Raudammen (hvitt felt i figur 5 b) hadde på vernetidspunktet noe åpent vannspeil men har senere grodd igjen. I NiN-kartleggingen er den registrert som våteng. Høsten 2016 ble en restaurering startet opp og ca 1 dekar vannspeil ble gjenåpnet. Arealet mellom Måsdammen/Sjødammen og Kuøra ved molofoten, er i NiN-kartleggingen for en stor del registrert som verdifull kulturmarkseng (vedlegg 3). Også her vokser den rødlistede arten norsk timian. Rødlistet naturtype nord, vest og sør for Sjødammen er vist i figur 5 b. Naturreservatet i nordvest Kviningen er en mosaikk av kalkrike strandberg, tørreng, kantkratt, sørvendte berg, naturbeitemark, kalkrike enger og skog (figur 7). Norsk timian er en av artene som vokser i bergene og der tørrenga er åpen. I NiN-kartleggingen er det meste av arealet ovenfor strandsonen og nakent berg betegnet som svakt kalkrik eng innen hovedtypen verdifull kultmarkseng (semi-naturlig eng, VU, se vedlegg 3). Tidligere var dette en viktig hekkelokalitet for ærfugl og teist. I senere år har det blitt utført omfattende manuell rydding av gjengroingskratt på Kviningen i mangel på beitedyr som kunne holdt området åpent. Den rødlistede arten ask fungerer som en av gjengroingsartene på Kviningen. På areal som ikke blir ryddet, danner ask, einer og rose et nesten ugjennomtrengelige kratt. Den rødlistede arten villeple vokser også på Kviningen ikke langt unna et eksemplar av et svartelistet hageepletre. De siste par årene er det igjen meldt om enkelte hekkende ærfugl i området Verneverdier og status for B-området Dette området på Skaget var tidligere en del av et viktig hekkeområde for ærfugl på Tautra, særlig de laveste partiene mot øst og sør. I årene like etter at moloen over Svaet ble anlagt, hekket det flere hundre par ærfugl i området (Thingstad & Frengen 1990), mens det i 2016 ikke hekket noen her. Ifølge rapporten fra 2009 (Øien m.fl) finnes det på østsiden artsrike tørrenger i mosaikk med einerkratt, mens vestsiden består av sterkt kulturpåvirka granskog med spor av hogst og beite. Ved NiN-kartleggingen i 2016 er åpent areal på Skaget betegnet som «kalkfattig tørreng med klart hevdpreg». Dette som inngår i naturtypen kulturmarkseng (semi-naturlig eng, VU, se vedlegg 3). Langs hele vestsiden av Skaget, like ovenfor strandsonen (A-området), er det en smal stripe betegnet som lågurtskog. Også her vokser det norsk timian. Ellers er skogen betegnet som bærlyngskog, blåbærskog eller treplantasje. Treslaget er hovedsakelig gran (også sitkagran som er svartelistet) men her er også en del innslag av lauvtre, særlig rogn. Skogen er tydelig beitepreget og det er i tillegg noe åpent beiteareal på toppen av Skaget som i NiN-kartleggingen i 2016 er registrert som kalkfattig tørreng med klart hevdpreg (VU). Skogen er viktig for en rekke fuglearter, bl.a. for troster og sangere (Husby 2010), men B-området er i dag ikke i bruk som hekkeområde for sjøfugl. 18

25 4.2.3 Verneverdier og status for C-området Selv om det kun er fuglene og deres reir som er fredet i dette området, finnes et rikt biologisk mangfold også her. Mange arter har leveområder som opprettholdes av kulturpåvirkning, og det meste av det tradisjonelle kulturlandskapet ligger i C-området. Også her ble verdifulle naturtyper registrert gjennom NiN-kartleggingen i 2016 (se vedlegg 3). I C-området inngår dessuten Svaet, et svært viktig område for fugl på næringssøk, året rundt. Valen kalles det smale partiet mellom den sørlige og nordlige delen av Tautra. Vegetasjonen vest for vegen mellom Nordhamna og Sørhamna er en mosaikk med kantkratt og kalkrike enger. I mange år har dette arealet vært i sterk gjengroing etter tidligere å ha hatt en rik og variert dagsommerfuglfauna. Rydding og slått ble påbegynt for 3 siden. Området har deretter blitt slått hvert år for å holde uønsket krattoppslaget nede. Vegetasjonen er artsrik og har blant annet store forekomster av marianøkleblom i tillegg til norsk timian. Mellom klosterruinene og Seilerhytta ved Åbåten, ligger et område med artsrike engsamfunn med en rik sommerfuglfauna. Her er det kalkrike tørrberg og knauser med tynt jorddekke. Ned mot fjæra nord for Klostergården hekker årlig en bestand fiskemåke. I et parti med tilkjørte steinblokker ned mot fjæra, har 2-3 par teist hekket siden 2011 (jf. artsobservasjoner). Åbåten i nordøst (figur 7) har kalkrik grunn og har et stort potensial for sjeldne moser og kalkkrevende karplanter. Området er sterkt påvirket av inngrep og er en mosaikk av skrotemark med grustak, tørreng, tørrberg, kantkratt og strandberg. Figur 7 Dyrket mark og bebyggelse ligger i C-området, samt Åbåten i nordøst. I nordvest ligger Kviningen som er den nordlige delen av A-området med status som naturreservat. (GiNT, Norge Digitalt 2017) Etter at rovdyrene vandret over moloen søkte ærfuglene trygghet ved hus og folk på Åbåten. Siden har Åbåten huset Tautras største hekkekoloni av ærfugl. Einerkrattene fungerer som reirplasser. 19

26 Hekkende ærfugl i dette området blir utsatt for forskjellige typer forstyrrelse og hekkingen skjer lite synkront (se kapittel 5.1.1). Antall registrerte påbegynte hekkinger har de siste årene ligget på ca. 30. Det har dessverre blitt registrert ganske lavt antall unger noen få uker etter at ungene har gått på sjøen (Thingstad m.fl. 2015). Svaet er sjøarealet mellom Tautra og fastlandet (figur 8) og dekker ca 12,4 km 2. Sundet er ikke dypere enn 15 meter og er særlig rikt på skjell og annen næring for marine dykkender. Næringsforholdene er en forutsetning for at ærfugl og andre finnes i større ansamlinger både under vår- og høst-trekket, i myteperioden og gjennom vinterhalvåret. Figur 8. C-området med gruntområdet Svaet utgjør arealmessig størstedelen av verneområdet. Bruspenn med gjennomstrømming av tidevannet er synlig midt på moloen. (GiNT, Norge Digitalt 2017) Strømmen gjennom Svaet ble stengt i 1978 da moloen ut til Tautra fra fastlandet sto ferdig. Dette medførte store negative konsekvenser for det opprinnelige rike næringsgrunnlaget for marine ender. Mange av de forventede effektene av åpning i moloen i 2003, har slått til. Den sterke strømmen forhindrer nå igjen finfordelt sediment å legge seg på bunnen, og det har vært en kraftig økning både av muslinger og blåskjell. Dykkender, som hovedsakelig beiter på muslinger og snegler på hardbunn, har økt i antall etter bruåpningen. Også vinterbestanden av ærfugl som bruker Svaet til næringssøk, har økt. Tautrasvaet har derfor fortsatt en svært viktig ornitologisk verdi og funksjon som næringssøksområde for fugl året rundt. Men den lokale hekkebestanden av ærfugl sliter fortsatt med virkningene av veimoloen. Her har de iverksatte tiltakene enda ikke gitt de tilsiktede positive utslagene og bestandsstørrelsen er i dag nede på kritisk nivå (Thingstad m.fl. 2015). 20

27 4.3 Tekniske anlegg og informasjon Det er få bygninger innenfor A- og B-området på Tautra. Et gammelt naust står i A-området på Skaget, og like innenfor grensen til B-området, står et gammelt «sauehus» som langt tilbake i tid ble brukt til fôring. Driftsveger, som også ligger i A- og B-området (se kapittel 4.3.1), er av kommunen tegnet inn i kart (vedlegg 7). I C-området ligger bebyggelse, idrettsbane, kaianlegg samt veier og parkeringsplasser. Sistnevnte som er relevante med hensyn på bruken av verneområdet, vil omtales under Veger og parkeringsplasser Kommunal rasteplass på Øren (ved molofoten på fastlandssiden), med toalettanlegg og parkeringsplass, ble støttet økonomisk av Fylkesmannen og sto ferdig i Rovviltsperre med automatisk bom er plassert ved brufoten på moloen. Statens vegvesen Region Midt har vedlikeholdsansvaret for rovviltsperra og ved feil skal de varsles på tlf Fylkesveg 67 går over moloen fram til første krysset på Tautra like ved bygdelokalet Tautratun. Derfra går kommunal vei nordover fram til gården Tautra Midtre, og sørover forbi Mariaklosteret til eiendommen Skogly. Øvrige veier på Tautra er private. En romslig kommunal p-plass med infotavle er sentralt plassert på Tautra like etter moloen til høyre ved kapellet. Gåturer herfra: 1,3 km til Mariaklosteret, 1 km til fugletårnet og 0,9 km til Klostergården/klosterruinene. Langs den kommunale veien like før Mariaklosteret er en mindre p-plass der det også er infotavle. Denne ligger vel 700 m fra fugletårnet ved Måsdammen. Fra krysset ved Tautratun, ca en halv km nordover langs kommunal veg, ligger en fotballbane med gode muligheter for parkering (privat). Gåavstand herfra til Klostergården er ca 350 m. Ved Klostergården med kafé/restaurant/overnatting, er det privat parkering Tavler med informasjon om verneverdier I 2013 ble det i regi av forvaltningsmyndigheten utarbeidet temavise informasjonsplakater for verneverdiene på Tautra. De temavise plakatene har følgende temaer: Botanikk, fugleliv, sommerfugler, historie samt velkommen (en plakat om Tautra generelt). Klipp fra «Velkommen til Tautra»-plakaten: Lurt å vite når du gjester Tautra Hund er lite ønsket på Tautra på grunn av fugleliv og beitende husdyr. Helårs båndtvang gjelder. Vis respekt for privat eiendom. I naturreservatene kan du ikke plukke planter. Fugler, reir og egg må du ikke forstyrre. Du kan sette opp telt og campe på anviste plasser nord på øya. Ta kontakt med Klostergården. Engangsgrill er ikke tillatt. Det finnes tilrettelagte bålplasser på Tautra. Se kart. I perioden 1. april 15. juli er all ferdsel i enkelte områder forbudt på grunn av hekkende fugl. Se rød grense på kart. (Gjelder ikke fastboende på Tautra.) De temavise plakatene og en plakat med fugler, samt en tradisjonell verneområdeplakat, ligger på faktaarkene for Tautra i Naturbase: A-området: C- og B-området: 21

28 Plakatene er satt opp på tavler med aktuell plassering ifølge tema. Informasjonsplakat for verneområdet og plakat over fugler er i tillegg satt opp i fugletårnet. Plakatenes plassering er vist i figur 9. Det er behov for å forbedre informasjonen om forbud mot hund/regler om båndtvang samt om ferdselsregler på innmark og hvilke hensyn man bør ta i forhold til beitende husdyr (se kapittel 5.2.4). Figur 9: Informasjonspunkter for temavise plakater. (GiNT, Norge Digitalt 2017) Stier og driftsveger i A- og B-områdene I sør: I nord: I forbindelse med gårdsdrifta er det etablert flere kjøreleier for traktor som går gjennom området. En sammenhengende kjørelei går fra spissen av Skaget langs fjæra på østsiden, videre like ovenfor fjæra langs Skagbukta, videre nord for sjødammen og helt til Kuøra ved molofoten. Et par sideleier er inntegnet til Storholmen og Litjholmen (vedlegg 7). I tillegg går det en kjørelei fra «Føggelhytta» i C-området, forbi fugletårnet ved Måsdammen og videre med tilknytning til kjøreleia langs Skagbukta. På Kviningens vestpynt står en av Kystverkets fyrlykter. Det går en sti gjennom naturreservatet ut til fyrlykta Fugletårnet ved Måsdammen og gjerder i A-området Fugletårnet ved Måsdammen ble oppført i 1991 (?). Det er et forholdsvis høyt tårn som gir utsikt i de fleste retninger. Det ble i 2016 fjernet noe einerkratt sør og øst for fugletårnet men fortsatt skygger trær en del for utsikten både mot Måsdammen, Sjødammen, Litjholmen og Storholmen. For moderat kunnskapsrike fuglekikkere kan et besøk her likevel gi fine tett på-opplevelser av fuglelivet, med inntrykk både for syn og hørsel. Fram til fugletårnet er det etablert en passasje som kan brukes fritt hele året selv om tårnet er plassert inne i A-området med ferdselsforbud i perioden 1. april 15. juli. 22

29 Fra porten ved «Føggelhytta» ble det i 2015 oppført en passasje for ferdsel til fugletårnet, et dobbelt ledegjerde som skiller besøkende og husdyr. Området som passasjen går gjennom, er betegnet som innmarksbeite for husdyr (NIBIO) og brukes blant annet til helårsbeite for «utegangere» av kjøttfe. På innmark, for eksempel kulturbeite, er det ikke fri ferdsel i perioden 30. april til 14. oktober (selv om marka skulle være frossen). Der beitedyr holdes på innmarksbeite, har grunneier rett til å vise bort folk hele året dersom ferdselen er til ulempe for beitende husdyr (ifølge friluftsloven 3). I tillegg til å kunne medføre fare for folk, særlig i kalvingstida, kan ferdsel være forbundet med stress for dyrene. Særlig stressende, også for fugl, er det om det tas med hund inn i området, noe som for øvrig ikke er tillatt (ifølge kommunal forskrift). Areal som er definert som innmark er merket med lys farge, se figur 10. Øvrige gjerder har til hensikt å ha kontroll på beitende husdyr. Figur 10. Areal betegnet som innmarksbeite er merket lys gul-beige (NIBIO). Nord på Tautra går et gjerde mellom dyrket mark og utmark på Kviningen. Dette gjerdet gjør det mulig å holde beitedyr på Kviningen noe som er svært ønskelig med tanke på å unngå gjengroing. Det er i dag en port for ferdsel inn i naturreservatet fra nord. I 2017 bli det dessuten bli etablert en port for ferdsel langs fjæra på sørsiden inn i dette området Annet Det er tidligere år gitt dispensasjon til utplassering av flyttbare fôrhekker i Skagbukta vinterstid. I årene ble det gitt dispensasjon til utplassering av fotoskjul ved Måsdammen som en prøveordning. Det vil sannsynligvis ikke bli søkt om å etablere et fotoskjul her permanent, og det foreløpige skjulet er nå tatt ut av A-området. 23

30 4.5 Bruk av området Tautra, ei lita, bebodd øy med flere kryssende interesser. I tillegg til å ta hensyn til naturverdiene, er det er viktig at besøkende respekterer privat eiendom (hage, tun, private veier) Ferdsel og friluftsliv på land Fastboende og hytteeiere Det bor ca.? fastboende på Tautra. Av hytter/fritidshus er det ca.?. Verneforskriften setter ingen begrensninger for fastboendes ferdsel. Men den generelle aktsomhetsplikten, «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet», i naturmangfoldloven 6, gjelder her som ellers. For hytteeiere og brukere av fritidseiendommer gjelder imidlertid ferdselsforbudet i A- og B-området i perioden 1. april til og med 15. juli. Når det gjelder bestemmelsene om ferdsel på innmark, gjelder fri ferdsel kun på frossen mark også for fastboende, ifølge friluftsloven. Besøkende Et ganske høyt antall personer legger turen innom Tautra hvert år. Vi kjenner ikke til hvor mange det dreier seg om, men årlig registreres det ca? bilpasseringer over moloen. Det er flere grunner til at Tautra er godt besøkt. Punktvis kan nevnes følgende populære besøksmål: Klostergården, Tautra Nordre, med spisested, overnatting, møterom, bryggeri, gårdsmatproduksjon, gårdsbutikk og staudegartneri. Klosterruinene etter cistercienserklosteret fra år 1207, Tautra Nordre. Tautra Mariakloster, søndre del av Tautra, med kirke, utstilling og butikk. Fuglelivet som kan oppleves fra moloen, fugletårnet eller fjæra. Naturinteresserte finner generelt mye interessant på Tautra, som kulturlandskap, planter og sommerfugler med mer. Turgåere kan oppleve at våren kommer tidlig til Tautra, og rasting med bål i fjæra er populært. Det er noe tilrettelegging i området fotballbanen kaianlegget i «Sørhamna» med bålpanner og sittegruppe, samt ned mot fjæra på festivalområdet. Ifølge kommunal forskrift om ferdselsregler på Tautra, er «bruk av åpen ild inkludert engangsgrill forbudt i reservatene (A-områdene) og på Skaget (B-området) hele året»... Det er imidlertid tillatt med bålbrenning på sand- og rullesteinstranda nedenfor den vegetasjonskledde tørrenga i forsvarlig avstand fra brennbar vegetasjon. Dessuten er det viktig å ikke brenne bål på berg på Tautra. Se mer om bålbrenning i kapittel Trondhjems Seilforening har aktiviteter knyttet til klubbhuset Cuba som ligger like sør for Åbåtentangen. Her etablerte foreningen i 2014 en 60 m lang og 2 m bred landgangsbrygge basert på flyteelementer samtidig som gammelt anlegg ble fjernet. Festivalområdet nord for Klostergården brukes av mange besøkende særlig på ettersommeren i forbindelse med arrangementer, noe som medfører stort behov for p-plasser. I flere år har det pågått en prosess for å få utvidet parkeringsarealet ved Klostergården. Særlig på grunn av nærheten til de fredete klosterruinene, er så langt ikke spørsmålet om plasseringen av p-plassen avklart. 24

31 4.5.2 Ferdsel på sjøen Svaet, det lune havstykket mellom Tautra og fastlandet på Frosta, er populært å bruke både til seiling og annet båtliv. Dette er også det viktigste beiteområdet for sjøfugl i Ramsar-området. Dermed oppstår det lett konflikt mellom optimale, uforstyrrede forhold for fugl og folks fritidsbåt- og sjøliv. NTNU Vitenskapsmuseet har ledet etterundersøkelsene av de biologiske effektene av bruåpningen, og har dermed besøkt lokaliteten en del ganger de siste årene (Thingstad 2014). De melder å ha vært vitne til, samt fått henvendelser om, flere episoder der fuglelivet har blitt påført skadelige forstyrrelser fra båter og vannscootere. Det er farten som har størst negativ betydning for fuglene, og det etterspørres en bestemmelse om 5 knop som maksimal tillatt hastighet gjennom Svaet (for fritidsbåter). Bruk av vannscooter (så langt ulovlig) er en ekstra stor utfordring i for fuglene i Svaet. Seilforeningen er opptatt av å ta hensyn til fuglelivet og gjennom årlig samråd med forvaltningsmyndigheten, blir gjennomføring av deres arrangementer lagt til tidspunkter som mest mulig skal unngå forstyrrelse av fugl i sårbare perioder. Seilforeningen oppfordrer dessuten sine medlemmer og andre brukere av klubbhuset til å unngå ferdsel på Åbåten i hekkeperioden. Det er også utarbeidet et kart med avmerket sjøareal der foreningen i perioden april til og med juni oppfordrer til å unngå seiling. Kartet er oppslått i klubbhuset. Se vedlegg 9. Det meldes heldigvis også om stadig flere andre båtførere som tar hensyn. Dette gjelder for eksempel ribbene som kjører til og fra Trondheim og som i 2016 ble observert å senke farten når de nærmet seg Tautra Jord- og skogbruksdrift Intensivt drevet landbruksareal ligger i C-området. Dessuten er gjødsling og tradisjonell bruk av Litjholmen og Storholmen innenfor A-området tillatt. På Storholmen er det imidlertid spesielle utfordringer, se kapittel Det foregår helårsbeiting både i A- og B-området sør på Tautra, både på innmarksbeite og i skogen. Med den hensikt å ivareta kulturlandskapsverdiene, er det utarbeidet en skjøtselsplan for Tautra Søndre (Gauslaa 2014). Det planlegges å sette ut geiter på sommerbeite innenfor inngjerdingen på Kviningen, A-området i nord. I C-området nord på Tautra går det blant annet sau på beite om sommeren. I B-området på Skaget er skogsdrift fullt tillatt, og noe skog er tatt ut i senere år, delvis for å øke beitearealet for husdyr Fiske, jakt og sanking av egg De siste årene har det foregått et betydelig profesjonelt teinefiske langs hele moloen rettet mot leppefisk til bruk for avlusing i oppdrettsnæringen. Tautra bru har blitt den mest benyttede lokasjonen for sportsfiske (hovedsakelig stangfiske), i Frosta kommune. Vest og sørvest for Holmberget har det tradisjonelt vært en del garnfiske, men trolig har dette avtatt betydelig i senere år fordi flere av utøverne har sluttet på grunn av høy alder. Det har vært lite rekruttering for utøvelse av denne typen fiske. Det har også vært en del fiske med faststående redskap på grunnene vest for Skaget og Klosterflua blant annet, men også denne aktiviteten har trolig avtatt betydelig, av samme årsak som foregående. Det er ikke kjent at det foregår/har foregått tradisjonell jakt i C-området. 25

32 Sanking av måkeegg har pågått i flere hundre år, og fortsatt er det tillatt å sanke egg av svartbak og gråmåke (se mer om temaet i kapittel 5.3.4) Felling av vilt som gjør skade Felling av kråke, skjære og enkelte arter som er listet opp i «skadefellingsforskriften», kapittel II A, kan normalt felles uten særskilt tillatelse. Disse artene kan felles når de gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, hele året. Slik felling er tillatt etter verneforskriften i C-området og foregår når enkelte arter gjør skade på åker eller lignende (næring). I forvaltningsplanen kapittel redegjøres det grundigere for hva som må omsøkes og til hvem når det gjelder øvrig skadefelling. 4.6 Pågående skjøtsel og overvåkning I NTNU-rapporten fra 2009, «Forvaltning og overvåkning av biologisk mangfold på Tautra, Nord- Trøndelag» gjennomgås grundig verdifulle delområder på hele Tautra og rapporten tar for seg gjennomført skjøtsel og gir råd om tiltak og overvåkningsopplegg framover. I rapporten er det satt opp hele 16 verdifulle parametere som det er knyttet mål til. Under nevnes i hovedsak skjøtselstiltak som er utført etter at denne rapporten forelå, med noen unntak, samt en oppdatering av dagens behov for tiltak Skjøtsel av areal og tiltak Måsdammen Det har blitt utført gjentatte utgravinger ved hjelp av gravemaskin for å motvirke gjengroing av åpent vannspeil i Måsdammen. I ble det kun gravd opp en kanal mot land og ved holmene var vegetasjonsbeltet fortsatt helt tett. I 2000, 2009 og 2011 ble det derfor foretatt opprenskninger rundt holmene i tillegg til kanalene langs land. På grunn av tilførsel av næringsstoffer fra landbruksarealene rundt dammen og hekkende fugler (særlig hettemåker), er dammen i en stadig prosess som fører til gjengroing. I 2016 ble det igjen foretatt en grundig opprenskning. Opphopet organisk materiale ble fjernet rundt holmene og langs ytterkanten som dessuten ble utvidet med 4 lommer inn i vegetasjonen i midten. Dette for å gjøre leveområdet for fugl mer variert, noe som er i tråd med anbefalingene i skjøtselsnotatet: «Biologisk status og skjøtselsplan for Måsdammen på Tautra, Frosta kommune» (Thingstad m.fl. 2014). I tillegg ble det i den vestre enden av dammen fjernet organisk masse fra ca 1,7 dekar. Her var gjengroing med dannelse av kompakt humus kommet lengst og enkelte engarter hadde begynt å etablere seg. Åpningen av denne delen av dammen ble utført for å opprettholde et sammenhengende større åpent vannspeil til erstatning for det tidligere større åpne feltet i østenden. Det vil bli behov for jevnlige utgravinger også i årene framover. Om neste store opprenskning vil måtte gjøres om 5 eller 10 år, vil måtte vurderes etter hvert. Det er foreslått å foreta en årlig fjerning av plantemateriale i selve ringen rundt dammen for å forsinke gjengroingsprosessen. Dersom dette gjøres på ettersommeren når plantemassen fortsatt er grønn, vil næringsuttaket bli mest effektivt. Alle tiltak i Måsdammen bør imidlertid gjøres ettersommer/høst for å forstyrre fuglelivet minst mulig. For å redusere predasjon og bedre hekkesuksessen for hettemåkene, tok SNO i 2016 ut enkelte kråker med reir i trærne ved Måsdammen. Dette kan bli aktuelt også i 2017 i tillegg til fellefangst av oter (se om trusler kapittel 5.1.1). En minkfelle ble satt ut i området i 2016, uten resultat. 26

33 Kulturmarkseng i sør Einerfeltene utover Skaget har vært tynnet og skjøttet i regi av forvaltningsmyndigheten i flere omganger helt fra slutten av 1980-tallet. Også sitkagran har blitt fjernet fra det som er betegnet som tørreng på Skaget. En einerrekke er satt igjen ovenfor fjæra utover Skaget. Einer er også ryddet/tynnet på Litjholmen og mellom Raudammen og Sjødammen. Hensikten har både vært å skape gode hekkeforhold for ærfugl, men også å ta vare på åpen tørreng og beitemark som er rik på arter, for eksempel rødlistearten norsk timian. Et viktig bidrag til skjøtselen er beitedyrene som bruker store arealer året rundt og som holder krattoppslag nede. Siden einer og til dels også rosekratt beites i liten grad, kjøres det årlig med beitepusser på noe av arealet for å hindre gjengroing, særlig der det etter rydding har blitt fjernet einer over større partier. Valen Det har de siste årene blitt foretatt tynning av nyperosekratt og annet lauvkratt på Valen for å gjenskape gode leveforhold for sommerfugl. Engarealet slås ved hjelp av slåmaskin på ettersommeren for å holde engarealet åpent. Graset rakes sammen og fjernes for ikke å gi gjødslingseffekt. Det skal settes igjen noen mindre lommer med lauvkratt for å skape et variert leveområde for sommerfugl, samt noe lauvkratt ovenfor fjæra for å gi livd mot vind. Kviningen På grunn av opphør av beite over flere tiår hadde kratt overtatt mye av den tradisjonelt åpne tørrenga på Kviningen (Thingstad m.fl. 2009). Det har de siste årene blitt foretatt manuell rydding av krattoppslag på ca 20 dekar. Einer som brukes som hekkeplass for ærfugl, har fått stå igjen. Det har tidligere blitt sett på mulighetene for å få i gang beiting på Kviningen, noe som ville redusert behovet for manuell rydding. Det er planer om å gjøre et forsøk i 2017 med en besetning av boergeit som forhåpentlig kan gjøre manuell rydding overflødig Overvåkning og kartlegging NTNU Vitenskapsmuseet har etablert prøveflater på Skaget og på Kviningen for å overvåke tilstanden for tørrengvegetasjonen inklusive rødlistearten norsk timian. Det er anbefalt å overvåke tilstanden hvert 5. år. Dette ble sist gjennomført i Resultatene viser at tilstanden for tørrengvegetasjonen er god på Skaget, mens tilstanden for arter knyttet til tørrenga på Kviningen er dårligere (Øien & Fandrem 2017). SNO overvåker rugende ærfugl på utvalgte lokaliteter. NTNU Vitenskapsmuseet har inntil nylig talt antall ærfuglhanner utenfor hekkeplassene. Tidligere har NTNU i samarbeid med SNO overvåket ærfuglunger på sjø. De siste årene har SNO gjort dette på selvstendig grunnlag etter bestilling fra Fylkesmannen. SNO foretar årlige tellinger av hekkende hettemåke og fiskemåke. Dette gjøres i mai i forbindelse med det flerårige prosjektet sjøfugltellinger i Trondheimsfjorden som gjennomføres av NOF i samarbeid med SNO. Fra 2017 går dette prosjektet i regi av Fylkesmannen. Resultatene legges inn i Artsobs. NTNU har i en årrekke gjort tellinger av vinterbestanden av sjøfugl i Svaet. NINA foretar flytelling av ærfuglhanner utenfor hekkeområdene om våren. 27

34 5 Forvaltning av Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for verneområdet Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Det er forvaltningsmyndighetens ansvar at verneområdet blir forvaltet etter verneforskriftens bestemmelser i samsvar med verneformålet (vedlegg 1). Dersom verneverdiene står i fare for å forringes, er det Fylkesmannens ansvar at nødvendige tiltak blir igangsatt. Forhold som ikke er regulert i verneforskriften reguleres delvis av annen myndighet etter øvrig gjeldende lovverk. Eksempler på annet relevant lovverk og tilhørende myndighet er som følger: Plan- og bygningsloven - kommunen Friluftsloven - kommunen Viltloven kommunen og Fylkesmannen Forurensningsloven - kommunen Kulturminneloven - fylkeskommunen Naturmangfoldloven Kongen (myndighet delegert for forskjellige kapitler/paragrafer til miljøvernmyndigheter som for eksempel Fylkesmannen og kommunen) 5.1 Trusler mot verneverdiene Alt som kan true artenes overlevelse på sikt i verneområdet, regnes her som trusler. Trusler kan skyldes forhold og hendelser innenfor vernegrensene, eller de kan skyldes endringer av forhold utenfor. Trusler utenfra Trusler utenfra som kan virke inn på verdiene i verneområdet, kan f.eks. være forurensning i sjøen (oljesøl, plastpartikler m.m.), endring av forhold for trekkfugl på overvintringsstedene og under trekk, endring av forholdene i sjøen som innvirker på fuglers næringstilgang, eller for kulturlandskapet: at ekstensiv drift opphører på grunn av mangel på lønnsomhet som følge av endring av nasjonal landbrukspolitikk, eller på grunn av betydelig skade f.eks. fra grågås. Predasjon fra artene svartbak, gråmåke og havørn foregår inne i verneområdet selv om de i hovedsak hekker utenfor. Det er lite vi som forvaltningsmyndighet kan gjøre for å redusere denne trusselen, siden havørn generelt er fredet og svartbak, som hekker f.eks. på Øksningen like i nærheten, er fredet i henhold til verneforskriften for Øksningen naturreservat. For sju år siden begynte grågås å bruke jordene på Tautra i forbindelse med vårtrekket, og etter hvert hekker en økende bestand grågås på øya. Bare på Storholmen ble det i 2016 registrert 14 hekkende par. Det meldes at grågåsa gjør stor skade på eng og åker på Tautra Søndre. Trusler innenfor verneområdet Innenfor vernegrensene regner vi følgende momenter som trusler for verneverdiene på Tautra: Tautra som hekkeområde Hekkebestand ærfugl o rovdyr, forstyrrelse fra folk, hunder og katter, predasjon fra kråke og måkefugler Hekkebestand fiskemåke o forstyrrelse fra beitende husdyr, diverse predasjon Hekkebestand hettemåke 28

35 o mulig forstyrrelse og predasjon fra oter, predasjon fra kråke Svaet og fjæreområdene som beiteområde for fugl året rundt o forstyrrelser og fortrengning på grunn av båttrafikk Arter knyttet til kulturmarkseng naturbeitemark strandeng Forsøpling Norsk timian og andre karplanter i tørreng o gjengroing, fremmede arter Sommerfugler o gjengroing Mose og sopp o gjengroing og opphør av beiting Forsøpling av strendene o gjerne plast som skylles i land Forsøpling generelt Trusler mot hekking Rovdyr All tilstedeværelse av rovdyr utgjør en trussel for bakkehekkende fugl på Tautra. Heldigvis fungerer stort sett rovdyrsperra på moloen, slik at det er kan gå lange perioder uten observasjon av innvandrede rovdyr på øya. SNO har høgt fokus på rovdyr og nysnø blir sjekket for spor om vinteren. I løpet av de siste årene har det blitt tatt ut en mår (2015). I 2016 ble det satt ut 6-8 minkfeller som ble røktet gjennom hele året, uten at det ble fanget mink dette året. De siste årene har det heldigvis blitt meldt om færre tilfeller av løse hunder, noe som enkelte år tidligere bidro til lavere hekkesuksess. Likeså utgjør katter en trussel gjennom å skape stress på hekkeplassen. Rugende fugler kan skremmes av reirene uten at fuglene rekker å dekke til eggene. Reir med synlige egg blir lett predatert av kråker. Det har pågått en aksjon mot eierløse katter på Tautra siden Det kan virke som katteeiere har tatt større ansvar og at problemet med forstyrrelser fra katter har minket. Ærfuglhus bidrar i denne sammenhengen sannsynligvis positivt ved å gjøre reir og egg mindre synlige for kråka. Da moloen ble etablert vandret rovdyr inn og ærfuglbestanden gikk over en del år dramatisk ned. Ærfuglen kan oppnå en alder på hele år, mens 10 til 15 år er vanlig. Ærfugl hekker gjerne mange i samme område og helst på samme sted år etter år. Selv om det er mange gode reirplasser både utover Skaget og på Kviningen, er det fortsatt god plass på Åbåten for den resterende kolonien. Ikke før det blir «fullt» på Åbåten, er det sannsynlig at mange vil søke til andre steder på Tautra for hekking. Ærfuglbestanden ser imidlertid ut til å slite med å ta seg opp igjen etter den store nedgangen som følge av etableringen av molo. Stormåke Særlig de store måkeartene, svartbak og gråmåke, forsyner seg gjerne av ærfuglunger for å fostre opp egne unger. Ærfuglungene er mest utsatt de første par ukene. Ca. 10 par svartbak hekker årlig på Øksningen. Særlig ved asynkron hekking hos ærfugl, når det klekkes unger over mange uker istedenfor på omtrent samme tidspunkt, blir en stor andel æfuglunger tatt av måker. Selv om antallet æfuglunger som blir tatt av måker skulle være det samme som tidligere, blir virkningen av denne predasjonen forholdsmessig stor, siden det totale antallet ærfugl har gått så drastisk ned. 29

36 Forstyrrelser fra folk Området Åbåten som fortsatt huser øyas største hekkekoloni av ærfugl, mangler ferdselsforbud i hekketiden. Det er satt opp plakat på porten inn til Åbåten fra sørsiden med henstilling om å unngå ferdsel i området i april - juni. I naturreservatet, både i sør og på Kviningen, er det ferdselsforbud fra 1. april til og med 15. juli for andre enn fastboende på Tautra. Dessverre melder oppsynet om at forbudet noen ganger blir brutt. Forstyrrelser fra folk, på samme måte som fra hund og katt, fører ofte til at eggene raskt blir tatt av ventende kråker. Skal fuglene lykkes med å få fram unger, er det svært viktig at fuglene ikke blir forstyrret i den sårbare hekketida. Mulig forstyrrelse og predasjon fra oter i Måsdammen og predasjon fra kråke Oter, som virker å ha økt i antall på Tautra og nå også kan påtreffes på dagtid, kan opptre som rovdyr og ta fugl på reir samt egg. Det er gjerne eldre dyr som finner at hekkende fugl og egg er enklere bytte å ta enn fisk. Etter at hettemåkene hadde ankommet Måsdammen i mars/april i 2016, flyttet hettemåkekolonien plutselig fra Måsdammen en dag tidlig i mai Etter oterstiene ved Måsdammen å dømme, var området mye brukt av oter på denne tiden, noe som kunne være forklaringen på at hettemåkene skydde området. En liten flokk hettemåker kom tilbake til Måsdammen midt i mai, men en god del av fuglene ble meldt å ha startet hekking på Storholmen. Det ble raskt satt opp et strømgjerde rundt ca 9 dekar der det så ut til å være tettest med reir (Vedlegg 6). Inngjerdingen ble antatt også å komme fiskemåkene til gode. Hekkesuksessen ble imidlertid ikke systematisk kartlagt, og det ble meldt underveis om predaterte reir og enkelte døde fugler. Kråka ble antatt å være en mulig eggpredator, også på den skogløse Storholmen. Forstyrrelser fra beitende husdyr Det har i flere år blitt meldt om at fiskemåkene på Storholmen legger reirene sine så nær flomålet at de risikerer å bli tatt av sjøen ved høy flo. Det har blitt antatt at årsaken har vært at de har søkt å unngå tråkk fra beitedyr. I 2015 ble det satt opp viltkameraer på Storholmen for å finne ut om fiskemåkekolonien ble påvirket av beitende storfe og sau. Metoden for registreringer fungerte ikke optimalt, men det ble påvist bl.a. at hvilende sau fortrengte fugl fra reir. I Skagbukta er beitepresset høgt og kalving foregår gjerne inne i skogholtet i retning Skaget. Her hekket enkelte ærfugl inntil for få år siden, og det antas at tråkk fra storfe kan ha bidratt til at ærfugl som tidligere hekket her, nå har gitt opp Trusler fra båttrafikk Forstyrrelser fra båttrafikk og spesielt raske småbåter, kan medføre vesentlige negative konsekvenser for sjøfugl. Særlig lommer og marine dykkender som sjøorre, svartand og ærfugl, er sårbare og unngår båttrafikken ved å forsøke å trekke unna (Christensen-Dalsgaard m.fl. 2008). Tautrasvaet er et dokumentert sentralt område både til myting og overvintring for marine ender som sjøorre, svartand og ærfugl (Thingstad, P.G. et. al. 2007). Spesielt er de marine endene sårbare i myteperioden når flyveevnen er fraværende eller betydelig redusert. De vil da ikke være i stand til å fly bort men er avhengig av å svømme/dykke bort fra båttrafikken. Lav båtfart vil da være et vesentlig bidrag til reduksjon av stress og energitap i denne krevende perioden for de aktuelle artene Tautrasvaet er også et viktig oppvekstområde for ærfuglunger (Thingstad m.fl. 2007). Ungene oppholder seg på helt grunt vann like etter klekking, men blir sårbare for båttrafikken i den siste 30

37 delen av ungeperioden når de trekker ut på Svaet og blir del av myteflokken. Den viktigste delen av Tautrasvaet for de marine endene under mytingen, sammenfaller med hovedleden for båttrafikken gjennom området. Åpningen av moloen med bruspenn medførte en del båttrafikk gjennom Svaet. Ved økt fritidsbebyggelse på denne siden av Frosta, øker også antallet fritidsbåter i området. At båtførere tar hensyn og kjører tilstrekkelig sakte (maks 5 knop er brukt i mange kommunale forskrifter), er derfor avgjørende for at fuglene vil komme til å bruke området på sikt. At denne utfordringen blir tatt på alvor, er ikke minst viktig siden dette er et Ramsarområde med internasjonale forpliktelser om å ivareta områdets verneverdier Trusler mot arter knyttet til kulturmarkseng naturbeitemark strandeng Artsmangfoldet med norsk timian og andre karplanter i tørrenga, beitemarka og strandenga, er lysavhengige og er dermed avhengige av et åpent landskap. Samtidig vil gjødsling og intensiv drift skade artsmangfoldet. Gjengroing og beitetrykk på Skaget Etter at beitetrykket ble redusert på midten av 1950-tallet, ble gjengroing resultatet. Tynning av einerfeltene ble startet i regi av forvaltningsmyndigheten i 1993 og fortsatte på større arealer i 1998 og Tiltakene førte til en reversering av den suksesjonen som hadde foregått i området de siste tiårene, der de åpne flatene gradvis hadde grodd helt igjen. Området på Skaget besto opprinnelig av tørreng noe som er en sjelden naturtype i Norge (Austrheim 1991). Ved ny kartlegging i 2016, ble tilstanden i tørrengvegetasjonen på Skaget vurdert til å være god og artssammensetningen viste en positiv utvikling (Øien & Fandrem 2017). På sørspissen av Skaget ble det i i regi av forvaltningsmyndigheten gjennomført rydding av et ca 20 dekar stort område som var dekket av et opptil 3 m høyt einerkratt. Ifølge Øien & Fandrem (2017) utvikler nettopp dette arealet seg nå i retning av verdifull tørreng. En viktig faktor her er at beitetrykket igjen er godt og at nyoppslag av einer blir holdt nede ved hjelp av beitepusser. Mangel på beiting på Kviningen På Kviningen derimot har utviklingen gått i feil retning og her er tilstanden for norsk timian og de andre tørrengartene dårlig (Øien & Fandrem 2017). Tilleggsfôring og gjødselpåvirkning I Skagbukta har tilleggsfôring av storfe medført at den tidligere naturbeitemarka ikke lenger er intakt (Lyngstad & Aune 2005) og blir nå betegnet som eng-aktig oppdyrket mark (se figur 5) (NiNkartleggingen 2016). Den utviklingen som har foregått i Skagbukta siden vernetidspunktet i 1984, henger sammen med endret type dyrehold. Andre steder i den sørlige delen av Tautra er det imidlertid positive virkninger av den etter hvert økte besetningen av beitedyr på helårsbeite. Uten beitedyr ville ikke for eksempel den gode tilstanden i tørrenga utover Skaget blitt opprettholdt og store arealer i sør ville ha blitt truet av gjengroing. At beitedyr bidrar til den viktigste skjøtselen som foregår sør på Tautra, er det ingen tvil om. For på sikt å bedre tilstanden på strandenga i Skagbukta, ville det ha vært en fordel å heller hatt flere sau på beite enn tungt kjøttfe. På lang sikt vil denne tidligere strandenga ved endret dyrehold kunne «ta seg igjen» og øke i verdi. Skadene som er påført vegetasjonen i strandenga vurderes ikke som permanente. Vegetasjon som gjødsles, særlig med kunstgjødsel, er imidlertid påvist å bli negativt påvirket med hensyn på artsmangfold i flere tiår 31

38 framover. Derfor er det svært viktig at det ikke gjødsles på areal som i dag innehar verdifulle arter, som for eksempel norsk timian. Sommerfugllokaliteten på Valen Den tidligere artsrike beitemarka på Valen var i flere tiår i sterk gjengroing etter tidligere å ha hatt en rik og variert dagsommerfuglfauna. Rydding og slått ble påbegynt i 2014 og har deretter blitt slått hvert år for å holde uønsket krattoppslaget nede. Det ble i 2016 laget en 5-årig avtale om slått av Valen, og utviklingen på dette arealet ser ut til å være positiv. Mose og sopp gjengroing og opphør av beiting Gjengroing er også den største trusselen for de mange registrerte forekomstene av mose og sopp som er avhengige av et åpent kulturlandskap. Det meste av arealet i naturreservatet i sør har et godt beitetrykk som hindrer gjengroing. I naturreservatet på Kviningen bør beiting gjenopptas, noe som i tillegg til å fremme tørreng-karplanter, også vil føre til bedre forhold for spesielle mosearter og beitemarksopp. Planter på svartelista I mange av delområdene som ble basiskartlagt (NiN) i 2016, ble det påvist oppslag av sitkagran. Dette treslaget ble plantet i felt eller som hekk flere steder på Tautra på 1960-tallet. Siden 1980-tallet har mye blitt hogd og fjernet, men frøformerte sitkaplanter dukker stadig opp mange steder. Andre fremmede arter som ble påvist under kartleggingen i 2016, arter som er svartelistet med svært høy eller høy risiko for spredning, er rynkerose som ble funnet både på Kviningen og på Skaget (Aområdet), samt rødhyll (B-området) og parkslirekne (C-området) Forsøpling Søppel som etterlates eller skylles på land i fjæresonen, utgjør en fare for fugl og dyr som kan forveksle f.eks. plast med næring eller ta skade på annen måte. Det foregår årlig noe opprydding i strandsonen i regi av grunneiere og kommune. Det bør muligens være noen flere steder der besøkende kan kvitte seg med avfall, enn tilfellet er i dag med søppeldunker kun på Øren og ved kaia i Sørhavna. 5.2 Forvaltningsutfordringer, bevaringsmål, planlagte tiltak og skjøtsel Forvaltningsutfordringer Utfordringer for forvaltningen av Tautra med Svaet er å ivareta verneverdiene (se kapittel 4) ved å redusere trusler (beskrevet i kapittel 5.1.). Selv om alt av mulige tiltak ble gjennomført innenfor vernegrensene, ville likevel trusler utenfra spille inn på utviklingen av verneverdiene. Forvaltningen må stadig søke å finne fram til de for tiden mest optimale og gjennomførbare tiltakene (se vedlegg 5). På lang sikt er det et mål å reetablere hekkekoloniene av ærfugl på Kviningen, Skaget og Litjholmen. I tillegg er det et mål å opprettholde fiskemåke- og tidvis ternekoloniene ute på Storholmen og tilgrensende strandområder samt i strandsonen nord på Tautra. Bestandsutviklingen for de aktuelle artene i området har vært entydig negativ over en lang periode, noe som gir stor grunn til bekymring for områdets funksjon som et internasjonalt viktig våtmarksområde. Svært viktige mål er dessuten å beholde Måsdammen som et hekkeområde for en betydelig andel av regionens hettemåkebestand, samt å ivareta Svaet som næringssøksområde året rundt. 32

39 Kulturmarka har bredd seg utover i den semi-naturlige enga i Skagbukta pga tilleggsfôring med gjødslingseffekt i takt med endret husdyrdrift. For å ta vare på tørrengartene i rødlistet naturtype nær Skagbukta, er det avgjørende at beiting opprettholdes samtidig som den intensive jordbruksdriften ikke øker i omfang. På Kviningen er den rødlistede naturtypen i dårlig tilstand på grunn av mangel på beite, en type skjøtsel som manuell rydding ikke kan erstatte fullt ut. I senere år er sitkagran fjernet blant annet på Åbåten, og dette og andre områder bør sjekkes for frøplanter av denne svartelistede arten. Tabell 1. Oversikt over langsiktige forvaltningsutfordringer for arter og naturtyper i Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Art/naturtype Forekomst Forvaltningsutfordringer Hekkende fuglearter på rødlista (vedlegg 4) Åbåten, Kviningen, Storholmen, Måsdammen Hindre forstyrrelser, predasjon fra rovdyr, kråker og evt. måker, opprettholde åpent vannspeil, hindre tråkk fra husdyr Fugler på næringssøk Svaet Hindre forstyrrelser fra fritidsbåter og vannscootere Karplanter på rødlista (se kapittel 4.1.2) Rødlistede naturtyper, strandeng (NT) og kulturmarkseng (VU) (vedlegg 3) Svartelistede arter (se kapittel 4.1.3) I områder med kulturmarkseng og strandeng Kviningen, Skaget, Valen og fl. steder Spredt på hele Tautra Hindre gjengroing, utskygging eller overgjødsling gjennom høvelig beitetrykk, slått og eventuelt rydding Hindre gjengroing og opprettholde beitetrykket, hindre økt gjødsling Hindre at svartelistede arter spres fra hager og fortrenger stedegen vegetasjon Bevaringsmål Et bevaringsmål er en kort beskrivelse av en ønsket tilstand for en naturtype (evt. annet objekt). Bevaringsmål er i dag definert som mål med overvåkningsopplegg som er lagt i Miljødirektoratets fagsystem for verneområder, det digitale verktøyet NatStat. Forvaltningsmyndigheten i samarbeid med SNO oppretter enkle bevaringsmål for objekter som kan telles/måles i felt og finner fram til enkle overvåkningsopplegg som SNO kan følge opp. I NTNU-rapporten fra 2009, «Forvaltning og overvåkning av biologisk mangfold på Tautra, Nord- Trøndelag», er en rekke bevaringsmål med omfattende overvåkningsopplegg beskrevet. Det er imidlertid svært få verneområder som får bevilget tilstrekkelig med midler til å gjennomføre oppfølging av bevaringsmål som må utføres av forskere. De siste årene er det derfor lagt opp til et langt enklere regime som forvaltningen selv kan følge opp. Ved tilbakeblikk på de omfattende bevaringsmålene med overvåkningsopplegg som er beskrevet i Øien m.fl. (2009), er imidlertid noen av dem fulgt opp. Dette gjelder for eksempel overvåkning av fugl som stort sett er gjennomført årlig siden 2009, analyserutene i tørrenga på Skaget og Kviningen som ble kontrollert i 2016 og opprettholdelse av åpent vannspeil i Måsdammen. 33

40 Bevaringsmål som skal opprettes for Tautra og legges i NatStat, kan for eksempel gå ut på følgende: Gjennom åpent areal på østsiden av Skaget måles det opp en rett linje fra skogkanten ned til eienerrekka ovenfor fjæra. Det beregnes en prosentandel som dekkes av norsk timian en halv meter på hver side av denne linja. Langs en linje på Kviningen telles andel einerbusker i alder/utvikling høvelig for ærfuglhekking. Antall ærfuglunger som går på sjøen på Åbåten og Kviningen skal være minst på for eksempel 2010-nivå. Tilstanden ved neste måling er for eksempel god dersom prosentandelen eller antallet er tilsvarende eller har økt. Forvaltningsmyndigheten og SNO vil opprette bevaringsmål som legges inn i NatStat i løpet av Oppsyn og overvåking Oppsyns- og overvåkingsplan for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde er beskrevet i tabell 2. Planen er tett knyttet opp til forvaltningsutfordringene i tabell 1. Ved overvåking av naturverdiene kan endringer dokumenteres med bilder og eventuelt rapporteres til forvaltningsmyndigheten samt legges i SNO-loggen. Dersom svartelista arter oppdages å ha spredt seg i området skal det iverksettes tiltak for å bekjempe disse. Det vil da bli nødvendig å undersøke slike lokaliteter årlig inntil arten ikke lenger er å finne. Spesielle artsfunn og resultatet av fugletellinger legges inn i det nettbaserte og offentlig tilgjengelige verktøyet Artsobs. Tabell 2. Oppsyns- og overvåkningsplan for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Tabellen er delt inn i arter/naturtype, hvilken oppgave som skal utføres, og hvor ofte. Utføres av SNO eller på vegne av SNO. Art/naturtype Oppsyn og overvåkning Når Hekkende fuglearter på rødlista Fugler på næringssøk Rødlistede naturtyper m/arter, strandeng (NT) og kulturmarkseng (VU) Kontrollere ferdsel Røkte minkfeller Sjekke for rovdyrspor Telle intakte og predaterte reir Telle ærfuglunger på sjøen Kontrollere at førere av fritidsbåter tar hensyn til fugl i Svaet Registrere tilstand og trusler fra svartelistede arter, evt. gjengroing eller økt gjødsling Periode med ferdselsforbud Ukentlig gjennom hele året Etter snøfall I hekkeperioden To ganger etter klekking Hele året Underveis når annen overvåkning foretas Svartelistede arter Registrere evt. forekomst Underveis når annen overvåkning foretas Åpent vannspeil i Måsdammen og Raudammen Sjekke behovet for fjerning av grønn vannvegetasjon på ettersommeren og følge med på utviklingen Ettersommer 34

41 5.2.4 Tiltak, skjøtsel og informasjon I følge verneforskriften 9 (vedlegg 1) kan «forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med fredningsformålet.» Skjøtsel utdypes i naturmangfoldloven 47, der skjøtselstiltak kan utføres «for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep». Generelt er følgende positivt med hensyn på å ta vare på verneverdiene: o At det bygges og settes ut ærfuglhus. Forvaltningsmyndigheten har gitt økonomisk støtte til skoleklasser som gjennomfører slike prosjekt. o At enhver som oppdager at rovdyrsperra ikke fungerer, varsler Vegvesenet på tlf. 175 o At rekved får ligge igjen i fjæra, da slike kan gi beskyttelse til forskjellige fuglearters reir. o At beitetrykket opprettholdes på dagens nivå på Skaget, men at det gjødselpåvirkede arealet i Skagbukta ikke øker i omfang (f.eks. mot øst, jf. figur 5). o At det tilleggsfôres så lite som mulig i A-området, kun ved spesielle værforhold. o At svartelistede planter på Tautra (utefor hager) fjernes på et så tidlig stadium som mulig. Videre er det temavis satt opp årlige skjøtselstiltak, tilretteleggingstiltak samt utarbeidelse av informasjonsplakater. I vedlegg 5 er tiltak for 2017 og 2018 listet opp i en tabell. Tiltak fugl For å kontrollere og ta ut rovdyr og andre arter som opptrer som eggrøvere eller bidrar til predasjon, er følgende tiltak aktuelle: Sjekke for rovdyr på sporsnø Røkte minkfeller Ta ut kråker som har spesialisert seg på predasjon av reir (hettemåke, ærfugl?) Ta ut oter ved hjelp av felle Ta ut eierløse katter og anmelde slipp av hund Strømgjerde rundt ca 10 dekar på Storholmen for å beskytte hekkende måker fra tråkk fra beitedyr (ca som i vedlegg 6). For å opprettholde åpent vannspeil som er viktig for fugl: Ta ut grønn vannvegetasjon fra ytre ring rundt Måsdammen for å opprettholde åpent vannspeil. Dette tiltaket vil kunne utsette store opprenskningstiltak tilsvarende de som er utført med noen års mellomrom i de foregående tiårene. Grave ut masser for å øke vannspeilet i Raudammen for å restaurere dette tidligere mye brukte fuglehabitatet. Informasjonstiltak Lage ny informasjonsplakat om verneområdet, etter ny mal. Sørge for at plakaten med henstilling til å unngå ferdsel i hekketida på Åbåten, er godt synlig. Lage plakat om geitebeiting, f.eks. at de ikke må mates av besøkende. Settes opp på begge portene i fjæra. Lage plakat om ferdselsregler der husdyr beiter sør på Tautra. 35

42 Ta initiativ til å nå ut med informasjon om viktigheten av lav fart i Svaet (evt. be kommunen ta opp igjen arbeidet med kommunal forskrift om fartsbegrensning på 5 knop gjennom Svaet for fritidsbåter). Sørge for at plakater om ferdselsforbud og hunder til enhver tid står godt synlig på aktuelle steder. Tiltak vegetasjon Prøve ut beiting vha boergeiter på Kviningen. Slå det ryddete arealet på Valen og fjerne graset for å hindre oppgjødsling. Sjekke om skjøtselen på Valen har ført til at sommerfugler igjen bruker området. Slå oppslag av kratt og einer i tørrengvegetasjonen vha beitepusser i sørlige del av Tautra. Fjerne frøplanter av sitka og på sikt alle trær som produserer frø. Tiltak tilrettelegging, søppelrydding og opprydding på Storholmen Sette inn port for ferdsel gjennom gjerdet i fjæra fra sørsiden ut til Kviningen. Utplassere 2 stk bålpanner på Valen. Rydde søppel i fjæra og strandsonen. Bestille opprydding og fjerning av sprengladninger på Storholmen som i dag har en rekke utfordringer (se historikk kapittel 3.1): o Fortsatt ligger sprengemner i terrenget. o Ikke tilrådelig å sette gjerdestolper i området uten klaring ved hjelp av metalldetektor. o Det ligger fortsatt store dekk godt synlig i terrenget, disse virker forsøplende. o Dyreeier mister år om annet sau som blir liggende på rygg i disse kratergropene og ikke kommer seg opp. o Opprydding og planering av terrenget på Storholmen bør derfor gjøres så snart som mulig, og Fylkesmannen vil våren 2017 opprette kontakt med Forsvarsbygg og be om full opprydding. Tiltakstabellen, vedlegg 5, kan oppdateres årlig ved behov. I denne tabellen er det satt opp hvem som praktisk gjennomfører tiltakene, når og hvor ofte, samt at kostnader ved gjennomføringen av tiltakene er antydet. Retningslinjer ved skjøtsel For å ivareta både vegetasjon og det estetiske inntrykket for folk ved gjennomføring av skjøtsel, bør dette følges opp: Hogstavfall må ikke brennes der det er til skade for naturverdiene, verken i tørreng eller på berg. Brenning bør helst skje i fjæra. Stubber etter einer som fjernes bør gås over året etter for ytterligere nedkapping, siden einerstubber gjerne bøyer seg opp fra marka når de tørker etter hogst. Etter skjøtselsarbeid utført med gravemaskin, bør det sørges for at resultatet avslutningsvis blir synsmessig pent å se på for folk. 36

43 5.3 Bestemmelser og retningslinjer for brukerinteresser Miljødirektoratet har utarbeidet et rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. Dette tar for seg temaer som hvordan en verneforskrift skal tolkes, hva som er unntatt fra vernebestemmelsene og hva som må finnes av kunnskap når det skal gis dispensasjon, samt saksbehandling etter verneforskrifter (Miljødirektoratet 2014). Vernevedtak skal ikke være til hinder for den aktiviteten som foregikk i området på vernetidspunket. Dermed kunne landbruksdrift og fiske fortsette samt tradisjonell bruk av utmarka som innsamling av tang, sanking av bær, matsopp og måsegg. Tidlig i verneforskriften, 3, slås det fast at det meste av aktiviteter i utgangspunktet er forbudt i naturreservatet. Videre, i 6, listes det opp en rekke direkte unntak fra forbudene, aktiviteter det ikke trengs å søkes om. I dette kapitlet går vi gjennom hvordan vernebestemmelsene (vedlegg 1) skal tolkes og praktiseres, og det vises eventuelt til annet lovverk som gjelder for de forskjellige brukerinteressene. I enkelte tilfeller gis det retningslinjer som ikke er fastsatt ved lov eller forskrift, men hva det bør tas hensyn til for å ivareta verneverdiene. For alle brukere av Tautra og Svaet (og all annen natur) gjelder imidlertid den generelle aktsomhetsplikten (naturmangfoldloven 6): «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet». Under hver brukerinteresse henvises det til aktuell paragraf ( ) og punkt i verneforskriften (vedlegg 1). Flere av de generelle unntakene fra bestemmelse gjelder for primærnæringene; landbruk, skogbruk og fiske. Disse brukerinteressene er omtalt i egne kapitler. Oversikt over verneforskriften 3-8 for Tautra med Svaet naturreservat og ffo (vedlegg 1) 3 Bestemmelser for naturreservatet (A-området), hva som ikke er tillatt. 4 Bestemmelser for fuglefredningsområdet (B-området), hva som ikke er tillatt. 5 Bestemmelsene for dyrefredningsområdet (C-området). 6 Unntak fra bestemmelsene i 3 ikke nødvendig å søke om tillatelse. 7 Gjelder tiltak som kan omsøkes det gis vanligvis dispensasjon. Det kan her gis flerårige dispensasjoner. 8 Etter 2009 gjelder naturmangfoldloven 48 i stedet for verneforskriften 8. Det kan gis dispensasjoner til tiltak som ikke er nevnt i 7 dersom det ikke strider mot formålet med vernet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig (jf nml 48) Ferdsel og friluftsliv på land Ferdsel og ferdselsforbud Verneforskriften har ingen forbud mot ferdsel fra fastboende på Tautra. For andre enn fastboende på Tautra, også hytteeiere, er det forbud mot ferdsel innenfor A-, og B-områdene (se figur 1) i perioden 1. april til og med 15. juli (ifølge 3 punkt 6, og 4 punkt 5, vedlegg 1). I tillegg er det også i denne perioden tillatt med ferdsel for Kystverkets ansatte ved nødvendig vedlikehold av Kystverkets anlegg, det vil si fyret ytterst på Kviningen. 37

44 Friluftsloven gjelder også på Tautra. Den begrenser allemannsretten til ikke å gjelde gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage med mer. For alle andre enn grunneiere er det på innmark, som for eksempel kulturbeite (friluftsloven 1 a), ikke fri ferdsel i perioden 30. april til 14. oktober, selv om marka skulle være frossen (friluftsloven 3). Der beitedyr holdes på innmarksbeite (f.eks. figur 10), har grunneier rett til å vise bort folk hele året dersom ferdselen har negativ virkning på beitende husdyr. Ordlyden i friluftsloven 3 er: «Eier eller bruker kan forby ferdsel..hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade». Utenom perioden med ferdselsforbud i A- området, er det fri ferdsel i fjæra på hele Tautra. Fjæra inngår ikke i areal betegnet som innmarksbeite (figur 10). Men de stedene der det er oppført gjerder for beitedyr, er fjæresonen ikke enkelt tilgjengelig. Ved ferdsel i fjæra i områder med beitedyr, må imidlertid ikke hund tas med inn. Dette er nedfelt i kommunens forskrift om ferdsel på Tautra fra 2011, 3, «Hunder tillates ikke tatt inn i de områdene hvor husdyr beiter.» Årsaken er at tilstedeværelse av hunder kan medføre stress for beitedyr som i søndre del av Tautra beiter ute hele året. Motorferdsel: I A-området er motorisert ferdsel til lands og til vanns forbudt, herunder bruk av modellbåter og modellfly (ifølge 3 punkt 4). Siden det ikke er gitt generelt unntak i forskriften for nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med punktene i 6, har forvaltningsmyndigheten tolket bestemmelsene til at det må gis en dispensasjon til motorferdsel for gjennomføring av tiltakene. For punkt 1, «gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern- og oppsynsøyemed,» vil det imidlertid ikke kreves tillatelse på forhånd. Lavtflyging styres etter annet lovverk enn verneforskriften (Forskrift om lufttrafikkregler og operative systemer). Helikoptre har de samme regler for minstehøyder som fly. Det vil si at de skal fly minimum 1000 fot (300 m) over tettbebyggelse og folkeansamlinger, og minimum 500 fot (150 m) utenom, unntatt under avgang og landing. Kommersielle helikoptre kan avvike fra denne regelen hvis det er nødvendig for å kunne gjennomføre et oppdrag. Slike oppdrag kan være søk- og redning, politioppdrag, osv. Arrangementer: Det er ingen bestemmelser om arrangementer eller organisert ferdsel i noen av delområdene i verneområdet. Det er likevel svært viktig at det ikke ferdes mange besøkende til områder der hekking foregår, selv om dette er utenfor områder med ferdselsforbud slik tilfellet er for Åbåten. Det er derfor satt opp som en retningslinje at arrangementer legges til lite sårbare perioder for fugl. Bålbrenning: Det er ingen bestemmelser i verneforskriften om bålbrenning. Det finnes tilrettelagte bålplasser på Valen og på Festivalplassen. Ifølge kommunens forskrift om ferdselsregler på Tautra fra 2011, 4, «er bruk av åpen ild inkludert engangsgrill forbudt i reservatene (A-områdene) og på Skaget (B-området) hele året. Unntatt fra forbudet er- bålbrenning på sand- og rullesteinstrand nedenfor den vegetasjonskledde tørrenga i forsvarlig avstand fra brennbar vegetasjon». Det bør imidlertid unngås å lage bål i fjæra på Storholmen og i nærheten av denne (se om Storholmen og udetonerte sprengladninger i kapittel 3.1). Det er dessuten viktig at det ikke lages bål på fast berg på Tautra, for eksempel på Kviningen. Kalkberget her er mange tusen år gammelt og smuldrer opp dersom det blir utsatt for varme fra bål. 38

45 Hund og båndtvang: Hunder skal ikke slippes i A- eller B-områdene ifølge verneforskriften 3 punkt 2, og 4 punkt 3. Ulovlig slipp av hund vil bli anmeldt. Ifølge hundeloven 6, skal hunder holdes i bånd jfr. båndtvangen i perioden 1. april 20. august. Ifølge kommunens forskrift om ferdselsregler på Tautra fra 2011, 2, er det ikke tillatt å ta inn hunder i de områdene hvor husdyr beiter. Camping, teltslaging og kamuflasjeinnretninger: Ifølge verneforskriften 3 punkt 5, er camping, teltslaging og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering i utgangspunktet forbudt i A- området. Det er ingen spesifiserte unntaksbestemmelser for dette, slik at tiltak som dette må omsøkes forvaltningsmyndigheten etter den generelle dispensasjonshjemmelen, nml 48. Ifølge den kommunale forskriften om ferdsel på Tautra, er de nevnte aktivitetene ikke tillatt i de områdene hvor husdyr beiter, uansett A-, B-, eller C-området. Det kan campes enkelte steder i C-området, på Valen og på Festivalplassen, etter avtale med grunneier. Søppelhåndtering: Det har vært og er en prosess i gang med endring av søppelordningen for fritidsboliger og lokaliteter for levering av glass m.fl. Som ledd i dette ble glassiglo fjernet fra Tautra. For fastboende er nå dette tilbudet rimelig likt for alle da det er lokalisert midt i kommunen ved Miljøtorget og kjøpesentrene. For fritidsboligeierne gjelder tilsvarende, men for disse er Innherred Renovasjon (IR) i ferd med å få på plass en ordning ved Miljøtorget med heldøgnstilgang hele året. (pers.med. R.P ) Retningslinjer for ferdsel på land: I perioder uten ferdselsforbud, er ferdsel tillatt i fjæra. Ikke ta med hund i områder med beitedyr. I perioder uten ferdselsforbud, bør ferdsel i marka som brukes til helårsbeite og kalving (utenom i korridoren til fugletårnet), avklares med husdyreier på forhånd. Arrangementer på Tautra som legges til C-området (for eksempel på «festivalplassen») bør ikke legges til perioden 1. april til 15. juli, det vil si i hekkeperioden når det er ferdselsforbud i A- og B-områdene. Bruk helst tilrettelagte bålplasser på Valen og Festivalplassen. Det bør ikke tennes bål i fjæra på Storholmen eller i nærheten, da det fortsatt kan ligge udetonerte sprengladninger i bakken, ifølge Forsvarsbygg. Før camping og teltslaging i C-området, bør grunneier kontaktes. Søppelbokser er utplassert til bruk for besøkende ved Ferdsel på sjøen For registrerte yrkesfiskere ved næringsutøvelse er det hele året tillatt å ferdes i A-området (der sjøareal inngår) ifølge 3 punkt 6 (vedlegg 1). For bruk av motorbåt i forbindelse med lovlig fiske, er det i A-området imidlertid ikke tillatt med høyere hastighet enn 10 knop (ifølge 6 punkt 7). Det er sjøområder der fugl er spesielt sårbare og der ferdsel bør unngås i perioder av året. Dette gjelder like utenfor hekkeområdene noen uker før hekkingen starter samt under hekkingen. Likeså gjelder det de grunne, strandnære tangområdene der ærfuglungene finner næring de første ukene etter klekking. 39

46 Utenfor Åbåten der de fleste ærfuglene hekker og der ungene først går på sjøen, er det derfor viktig å ta særlige hensyn. Seilforeningen har utarbeidet et kart for ferdsel på sjøen (se vedlegg 8). Dette er satt opp som retningslinje nr. 1. Fugleungene bør heller ikke forstyrres om de befinner seg nær land andre steder på Tautra eller på fastlandssiden av Svaet, retningslinje nr. 2. Dette gjelder ferdsel på sjøen i C-området som er uten lovbestemt ferdselsforbud. Retningslinjer for ferdsel på sjøen i C-området: 1. For å verne om fuglelivet bør det ikke foregå ferdsel i sjøarealet nær Åbåten og langs land fram til bruåpningen på moloen i månedene april, mai og juni. Unntak for ferdsel i rett linje inn til landgangsbrygge og kaianlegg (Sørhamna). Se vedlegg For å unngå forstyrrelse av ærfuglunger som beiter i tangbeltet de første ukene etter klekking (mai og juni), bør båter unngå mest mulig kjøring nær land i hele C-området. (I A-området er ferdsel forbudt i perioden 1. april 15. juli.) 3. Farten bør senkes (maks 5 knop) i Svaet og det bør holdes god avstand til fugl på sjøen hele året. 4. Farten i Svaet og nær Tautra bør dessuten senkes av hensyn til folk og deres opplevelse av støy. At båter kjører med lav hastighet, er avgjørende for å kunne ta tilstrekkelig hensyn også når ungene etter hvert følger de voksne fuglene ut i Svaet. Ungene er ikke flyvedyktige på mange uker og de er tryggest mot å bli tatt av stormåse om de ikke skilles fra voksenfuglene. Utpå sommeren feller de voksne fuglene fjærene og mister flyveevnen (myteperioden). Fuglene ligger da i flokker ute i Svaet og dykker etter næring. Det er avgjørende for dem denne sårbare perioden å få i seg nok næring og unngå stress. Båter som kjører i stor fart i nærheten av fugl i myteperioden, vil kunne påføre fuglene betydelig skade. Derfor er det oppført en retningslinje nr. 3 som gjelder fart Jord- og skogbruksdrift Ifølge 5, i C-området, er enhver form for skade og ødeleggelse av fugler, reir, egg samt unødig forstyrrelse, forbudt. Dette forbudet gjelder ikke i forbindelse med jord- og skogbruksdrift, og vanlig ferdsel. I C-området ligger bolighus og veier, og forstyrrelse av fugl som vanlig ferdsel kan medføre, her som ellers, er ikke forbudt I dette området. Ifølge 4, i B-området, er enhver form for skade og ødeleggelse av fugler, reir, egg og vegetasjonen som brukes av fugl, samt unødig forstyrrelse, forbudt. Dette forbudet gjelder ikke i forbindelse med jord- og skogbruksdrift, og tillatt ferdsel. I A-området ifølge 3, er det ikke nevnt særskilte unntak fra fredningsbestemmelsene for jord- og skogbruksdrift. Forøvrig er det listet opp en rekke generelle unntak for landbruksrelaterte aktiviteter i 6, det vil si lovlige aktiviteter som ikke er søknadspliktige: Tradisjonell slått og beiting, herunder nødvendig gjerdehold, bruk av gjeterhund samt rydding og gjødsling av Storholmen. (Punkt 2) Etablering av nye grøfteavløp, samt vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. (Punkt 3) Innsamling av tang. (Punkt 8) 40

47 Forsiktig rydding i en sone inntil 5 m langs reservatenes grense dersom vegetasjonen medfører vesentlig ulempe for bruk av eksisterende innmark. (Punkt 11) Tradisjonell bruk av dyrka mark på Litjholmen, herunder bruk av gjødsel og kjemiske plantevernmidler. Grussten til eget bruk langs strendene.stein fra dyrka mark kan deponeres på eksisterende steinvelter i Skagbukta og mellom Bakken og Sannan. (Punkt 14)I utgangspunktet er motorisert ferdsel til lands og til vanns forbudt i A-området (ifølge 3 punkt 4). Det blir imidlertid gitt 10-årig dispensasjon til nødvendig motorferdsel i forbindelse med jord- og skogbruksdrift i A-området. For gårdsdriften på Tautra Søndre er det utarbeidet en egen skjøtselsplan (Gauslaa 2014) Fiske, jakt og sanking av egg, bær og matsopp Fiske er tillatt i A-området hele året av registrerte yrkesfiskere. Dette fisket reguleres av annet lovverk (ifølge 6 punkt 6), og utøvere må følge lovverk og forskrifter som gjelder ellers. Utenfor A- området (figur 1), i C-området, kan alle ferdes fritt hele året og regler for fiske gjelder her som ellers i Trondheimsfjorden. I utgangspunktet er alt fugleliv (reir og egg) fredet på hele Tautra. I A-området er alt vilt fredet, og jakt, fangst, bruk av skytevåpen og slipp av hund er forbudt. I 6 er det imidlertid noen unntak fra fredningsbestemmelsene. Det gjelder jakt som ifølge 6 punkt 9 er tillatt på rådyr, hare, mår, rev og mink. Det vises videre til at denne aktiviteten skal foregå i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter. Det samme gjelder for sanking av måsegg til eget bruk fram til 31. mai, i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter. Det betyr at de samme reglene som gjelder utenfor Tautra for disse aktivitetene, også gjelder innen verneområdet. I forbindelse med lovlig jakt er det ifølge verneforskriften tillatt å bruke hund når den holdes under kontroll (ifølge 6 punkt 10). Viltlovens bestemmelser og forskrifter endres år om annet med hensyn på jakttider, hvilke arter det er tillatt å jakte på og hvilke fuglearter det er tillatt å sanke egg fra. For eksempel ble det fra 2012 ifølge Forskrift om jakt- og fangsttider, , forbudt å høste egg fra fiskemåke. I 6 i denne forskriften, står det listet opp hvilke arter grunneier eller bruker kan sanke egg fra. Her er følgende måkearter nevnt: gråmåke, sildemåke og svartbak. Fiskemåke og hettemåke er de måkeartene som hekker i stort antall på Tautra. Hettemåke kom på norsk rødliste i 2006, og fiskemåke ble satt på denne lista i Begge artene står fortsatt (per 2017) i rødlista i kategorien nær truet (NT). Regler for sanking av bær og matsopp gjelder som ellers (dvs. friluftsloven 5, Almenhetens høstingsrett), siden verneforskriften har generelt unntak for slik aktivitet ( 6 punkt 5) Felling av vilt som gjør skade I C-området, på innmarka, kan grunneier innenfor lovlig jakttid etter viltloven skyte skadefugl og ender til eget bruk (ifølge 5 punkt 2). På øvrig areal kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til felling av vilt som forårsaker vesentlig skade, men fellingen må skje i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter (ifølge 7 i verneforskriften). Skade i denne sammenhengen gjelder skade av vesentlig økonomisk betydning for grunneier/rettighetshaver, ifølge «skadefellingsforskriften», kapittel II. Tillatelse må i slike tilfeller også gis av kommunen. På Tautra er kråke en betydelig predator både på egg fra ærfugl, hettemåke og fiskemåke. Kråka er territoriell, og ved Måsdammen mistenkes enkelte til å ha spesialisert seg på predasjon av egg fra 41

48 hettemåkereir. I enkelte tilfeller kan uttak av kråke anses å være et skjøtselstiltak for å verne om sårbare arter, tilsvarende som for uttak av rovdyr. Fylkesmannen er myndighet for «skadefellingsforskriften» kapittel III, som blant annet gjelder arter som truer med vesentlig desimering av lokale bestander. I 2016 ble hyppig brukte oterstier påvist i Måsdammen, og hele hettemåkekolonien forlot dammen tidlig i mai (se kapittel 5.1.1). Det kan være at en eller flere otere har spesialisert seg på å predatere egg fra hettemåkene i Måsdammen. Heldigvis kom noen av måkene etter hvert tilbake. Men for 2017, har Fylkesmannen gitt dispensasjon til uttak av oter gjennom utsetting av felle ved Måsdammen. Dersom det kan dokumenteres at grågås gjør skade av vesentlig økonomisk betydning for gårdbrukere på Tautra, vil det vurderes å gi dispensasjon til for eksempel utvidet eggsanking. Veiledning for felling av arter som gjør skade og evt søknad om dispensasjon C-området: Arter nevnt i skadefellingsforskriften kap. II A, kan felles av grunneier (eller den grunneier gir sin tillatelse til) innenfor ordinær jakttid (jf. verneforskriften 5 pkt 2), når disse artene gjør skade av vesentlig økonomisk betydning. C-området: For arter i skadefellingsforskriften kap. II B, må kommunen gi sin tillatelse. Utenom ordinær jakttid (ifølge viltloven) må Fylkesmannen i tillegg gi dispensasjon etter verneforskriften. Felling av skadefugl i A- og B-området innenfor ordinær jakttid, kan omsøkes Fylkesmannen etter verneforskriften 7. Felling av for eksempel kråke innenfor ordinær jakttid (15. juli 31. mars), av andre grunner enn skade av økonomisk betydning, kan omsøkes Fylkesmannen etter naturmangfoldloven 48for dispensasjon fra bestemmelsene i verneforskriften. Felling av arter som truer med vesentlig desimering av lokale bestander, kan omsøkes Fylkesmannen etter skadefellingsforskriften kapittel III samt etter naturmangfoldloven 48 for dispensasjon fra bestemmelsene i verneforskriften Tekniske anlegg og andre fysiske tiltak For A-området er det (i 6 punkt 4) gitt åpning for å vedlikeholde eksisterende veier, kraftlinjer samt Kystverkets anlegg (som fins på Kviningen). I praksis gruses driftsveier opp ved hjelp av grus hentet fra stranda enkelte steder, noe som er tillatt til eget bruk (ifølge 6 punkt 13). Etableringen av nye grøfteløp og vedlikehold av eksisterende grøfteløp er tillatt (ifølge 6 punkt 3) etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. En rekke andre fysiske jordbruksrelaterte tiltak er tillatt (se kapittel ) Det er ingen forbud mot oppføring av bygninger eller lignende i C-området. Ved søknader om for eksempel nybygg vurderer Fylkesmannen søknaden med hensyn på fuglenes bruk av det aktuelle arealet. Dersom tiltaket ikke kommer i konflikt med fuglers reir- eller næringssøksområder, vil søknaden kun behandles av kommunen etter plan- og bygningsloven. 42

49 5.4 Oppsyn, administrasjon og saksbehandling Statens naturoppsyn Tilsynsoppgavene til Statens naturoppsyn (SNO) er todelte og retter seg både mot tilsyn med naturtilstanden og menneskets atferd i naturen. Veiledning og informasjon er også en viktig del av oppgavene. Samtidig utfører SNO registrering, overvåking, tiltak og skjøtsel på oppdrag fra forvaltningsmyndigheter for verneområdene. SNO fører kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. På grunn av stor oppdragsmengde i dette verneområdet, leies Frosta kommune til å utføre en rekke SNO-oppgaver på Tautra. Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er forvaltningsmyndighet for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, og har ansvaret for at verneområdet blir forvaltet i tråd med formål og verneforskrift. Søknader om dispensasjon fra verneforskriften behandles av Fylkesmannen. For at verneverdiene skal bli tatt vare på gjennom skjøtselstiltak, kreves det blant annet økonomiske midler til gjennomføring Tiltak og tiltaksmidler Forvaltningsmyndigheten kan iverksette tiltak og skjøtsel dersom den mener det er nødvendig for å bevare verneverdiene. Utgiftene til eventuelle tiltak dekkes av miljøforvaltningens årlige budsjetter som fastsettes av Stortinget. Etter felles planleggingsmøter for Fylkesmannen og SNO, sendes søknad på nyåret til Miljødirektoratet som tildeler tiltaksmidler tidlig vår for tiltak og skjøtsel som skal gjennomføres i løpet av samme år Saksbehandling Hva som er tillatt, samt hva som kan tillates etter dispensasjon fra bestemmelsene i verneforskriften, er beskrevet i kapittel 5.3 i forvaltningsplanen. I tilfeller der det søkes om dispensasjon for tiltak som ikke er nevnt i verneforskriften 7 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) må søknaden behandles etter naturmangfoldloven 48 (erstatter verneforskriften 8, den generelle dispensasjonsbestemmelser). Tiltaket kan gis dispensasjon dersom det ikke har nevneverdig negativ virkning på verneverdiene, eller går imot vernets formål. Før det fattes vedtak skal tiltaket det søkes om dispensasjon til, vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven Vurdering og vektlegging skal fremgå av vedtaksbrevet. Søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde sendes Fylkesmannen. Normalt vil verneforskriften ha strengere bestemmelser enn det som gjelder etter annet lovverk. Søknader vurderes derfor først etter verneforskriften, før den eventuelt vurderes etter annet lovverk. Avslag etter verneforskriften kan ikke overstyres etter annet lovverk men kan påklages til Miljødirektoratet. Kommunen er forvaltningsmyndighet etter plan- og bygningsloven. Det er viktig at en i all saksbehandling gjør en samlet vurdering i forhold til tiltakets virkning på alle typer verneverdier. Det følger av alminnelig forvaltningsrettslige regler at forvaltningsmyndigheten kan stille vilkår knyttet til tillatelser, såfremt vilkårene har saklig sammenheng med tillatelsen. Forvaltningsmyndigheten må alltid vurdere om det skal settes vilkår, og hvilke, for å ivareta verneformålet i hver enkelt sak. 43

50 Øvrig lovverk gjelder i tillegg til verneforskriften. I en byggesak i A-området (eller B-området selv om bestemmelsene ikke er like strenge som i A-området) vil man for eksempel både trenge en tillatelse etter verneforskriften og en tillatelse etter plan- og bygningsloven. Motorferdsel i A-området reguleres av verneforskriften, men det kreves også kommunens godkjenning og grunneierens tillatelse (jf. motorferdselloven). Ved eventuelle brudd på vilkårene gitt i tillatelsen/dispensasjonen har forvaltningsmyndigheten som har gitt dispensasjonen anledning til å tilbakekalle eller omgjøre vedtaket (jf. nml. 67). Slike vurderinger vil alltid bli gjort av forvaltningsmyndigheten når den får kjennskap til brudd. Dette vil også være en del av vurderingsgrunnlaget ved behandling av senere søknader. Det er derfor viktig at naturoppsynet og politi straks orienterer Fylkesmennene om brudd på vernebestemmelsene. Om det blir oppdaget skader i terrenget etter en aktivitet det er gitt dispensasjon til, kan forvaltningsmyndigheten kreve oppretting på brukers regning. Med naturoppsyn menes all oppsynsvirksomhet som utføres i verneområdet i regi av politiet og SNO, samt de som SNO kjøper oppsynstjenester fra Dispensasjonssøknader Generelle retningslinjer Søknad om for eksempel dispensasjon fra ferdselsforbudet i hekketiden skal sendes kun til Fylkesmannen. Søknad om byggesak, skal sendes både til kommunen og Fylkesmannen (benytt kommunens standard søknadsskjema for byggesaker). Husk å angi at det også kan dreie seg om en dispensasjonssak etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven. Ved grove brudd på tillatelser/dispensasjoner skal vedtaket gjøres om slik at tillatelsen inndras. Politianmeldelse vil bli vurdert. Brudd på vilkår vil bli tillagt vekt ved eventuelle nye søknader om dispensasjon. Alle vedtak legges inn i miljøvedtaksregisteret. Kommunen og grunneier skal ha kopi av alle vedtak. Videre skal politi ha kopi av vedtak som de trenger i sin virksomhet. Sametinget og fylkeskommunen skal også ha kopi av vedtaket dersom det berører kulturminner. Det er rom for at brukere av området kan få flerårige tillatelser. Det er vanlig at det stilles vilkår. Dersom vilkår som stilles ikke blir fulgt opp, kan dette telle negativt ved behandling av fremtidige dispensasjonssøknader. Søknad om dispensasjon fra verneforskriften skal inneholde: Tiltakshavers navn/søkers navn og adresse Kart med inntegnet plassering av tiltaket Eiendomsforhold (evt. grunneiers tillatelse) Beskrivelse av tiltaket, omfang, varighet og sannsynlig innvirkning på verneverdiene Hvilke naturtyper og naturverdier som blir berørt 44

51 5.5.4 Miljørettslige prinsipper ved behandling av dispensasjonssøknader I følge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer for offentlige beslutninger. Det vil si at disse prinsippene skal vurderes, og at det skal fremgå i avgjørelsen hvordan de er tatt hensyn til og vektlagt. Nedenfor beskrives de fem prinsippene i naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper, naturens tilstand og effekt av påvirkninger. I hver enkelt dispensasjonssøknad vurderes derfor: 1) Hvilke naturverdier finnes på stedet? 2) Hva er effekten av det omsøkte tiltaket på disse verdiene? 3) Hvor er denne kunnskapen hentet fra (rapporter, generell kunnskap, erfaringer osv.)? 9 Føre-var-prinsippet Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap til å kunne si noe om virkningen av det omsøkte tiltaket på naturmiljøet skal føre-var-prinsippet benyttes. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Samlet belastning på økosystemet skal vurderes. Under behandlingen av dispensasjonssøknader skal det derfor vurderes hva slags belastning økosystemet har vært utsatt for (i form av tidligere og nåværende tiltak og bruk), hva det trolig vil bli utsatt for i fremtiden, og hva den samlete belastningen på økosystemet vil bli dersom dispensasjonen gis. 11 Kostnader ved miljøforringelse Den som gjør skade på miljøet skal bære kostnadene. Det kan altså bli satt krav om at tiltakshaver å utbedre skadene tiltaket har medført, eller at tiltakshaver må dekke kostnadene ved å hindre skade på naturmangfoldet. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal velges de driftsmetoder, teknikker og den lokalisering av tiltaket som gir minst skade på naturen. Det skal derfor alltid vurderes om det finnes alternative lokaliseringer, og om disse gir mindre skade på naturmangfoldet. Det skal også alltid vurderes om det finnes andre teknikker eller driftsmetoder som gir mindre skade. 45

52 6 Kilder Austrheim, G Vegetasjonsdynamikk i tørreng og einerkratt på Tautra i Nord-Trøndelag. Beskrivelse av gjengroing og utprøving av restaureringsmetoder. Cand. Scient. I botanikk, Botanisk institurr, Universitetet i Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning «Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold». DN håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). Christensen-Dalsgaard, S., Bustnes, J.O., Follestad, A., Systad G.H., Eriksen, J.M., Lorentsen S.-H. & Anker-Nilssen, T Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl. Grunnlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. NINA Rapport s. Flatberg, K.I Utkast til regional handlingsplaner for falkbregne Polystivtum aculeatum, lakrismjelt Astragalus glycyphyllos, bakkefiol Viola collina, stavklokke Campanula cervicaria og broddbergknapp Sedum rupestre i Nord-Trøndelag fylke. NTNU Vitensk.mus. Rapp. Bot. Ser : Gauslaa, I Skjøtselsplan for Tautra Søndre Norsk Landbruksrådgiving Nord- Trøndelag. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. og Larsen, L.-K. (red.) «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012». Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. Husby, M Restaurering av kulturlandskapet på Skaget, Tautras, og effekter på fugl. Utredning nr 122, Høgskolen i Nord Trøndelag Karlsen, S Tautra og forvaltningen 40 år med Tautra. S i Thingstad, P.G. (red.). Tautra den mangfoldige fugleøya i Trondheimsfjorden. Bli med ut! 13. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) «Norsk rødliste for naturtyper 2011». Artsdatabanken, Trondheim. Lyngstad, A. & Aune, E.I Naturtypekartlegging i Frosta kommune. NTNU Vitensk.mus. Rapp. Bot. Ser : Miljødirektoratet Veileder: Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter. M s. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199s. NGU, sist besøkt Rosvold, Knut A. (2016, 8. april). Tautra. I Store norske leksikon. Hentet 24. mai 2016 fra Thingstad, P.G., Thingstad, P.G., Lothe, A.E. & Sylling, G. (red.) 2007.Restaureringsprosjektet Tautra og Tautrasvaet. Status tre år etter tiltaket. Statens vegvesen Rapp. Strategi vedlegg. 46

53 Thingstad, P. G., (red.) Bli med ut nr. 13: Tautra den mangfoldige fugleøya i Trondheimsfjorden. Per Gustav Thingstad (red.) Thingstad, P. G., NTNU Vitenskapsmuseet. Resultater fra viltkameraovervåkning av hekkekolonier på Tautra Notat hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Thingstad, P.G., Kjærstad, G. & Øien, D.-I Biologisk status og skjøtselsplan for Måsdammen på Tautra, Frosta kommune. NTNU Vitenskapsmuseet notat : Thingstad. P.G., Bakken, T. & Stokland, Ø Ramsarområdet Tautra med Svaet: Respons hos vannfugl og bunndyrfauna på bruåpningen i veimoloen ut til Tautra NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat : 1:52. Øien, D-I, Austrheim, G, Thingstad, P.G, Hassel K, Solem, T og Aagaard, K Forvaltning og overvåking av biologisk mangfold på Tautra, Nord Trøndelag. Botanisk serie, NTNU Øien, D-I, Moen, A, Thingstad, P.G, Kjærstad, G og Austrheim, G, Oppfølging av verneområderbevaringsmål og overvåking. Rapport fra pilotprosjekt i Midt Norge med statusrapport fra fem verneområder. Botanisk notat, NTNU Øien, D.-I. & Fandrem, M Oppfølging av faste prøveflater og evaluering av skjøtsel i tørrengvegetasjon i Tautra naturreservat, Frosta. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat : Internett: Artsdatabanken Artsportalen. Sist besøkt Miljødirektoratet. Sist besøkt : NIBIO. Sist besøkt : Artsobs. Sist besøkt : NGU. Sist besøkt : 47

54 Vedlegg 1 Verneforskrift Forskrift om fredning for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, Frosta kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 19. desember 2003 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 8 og 9, samt 14 annet ledd, jf. 10 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret ved forskrift 23 mars 2015 nr Avgrensing Det fredete området berører følgende gnr./bnr. i Frosta kommune: 84/4, 86/1, 86/2, 86/3, 86/4, 86/5, 86/6, 86/7, 86/8, 86/9, 86/10, 86/11, 86/12, 86/13, 86/14, 86/15, 86/16, 86/17, 86/18, 86/19, 86/20, 87/2, 87/6,9, 87/11,15, 88/1, 94/8, 95/1, 98/1, 99/1, 100/1, 101/1, 101/2, 101/7, 103/1,2,5, 104/1, 104/4, 106/1 samt fellesfjæra i Nordfjæraleiret. Hele verneområdet dekker et areal på ca. 16,5 km² hvorav ca. 1,8 km² er landareal. Naturreservatet dekker et areal på ca. 2,7 km², hvorav ca. 0,3 km² er landareal. Fuglefredningsområdet dekker et areal på ca. 192 daa hvorav alt er landareal. Dyrefredningsområdet dekker et areal på ca. 13,6 km², hvorav ca. 1,2 km² er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet august De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land og knekkpunktene bør koordinatfestes. Kartet og verneforskriften oppbevares i Frosta kommune, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 2.Formål Formålet med fredningen er å bevare et viktig artsrikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. 3.Vernebestemmelser for naturreservatet For reservatet (merket A på vernekartet) gjelder følgende bestemmelser (jf. dog 4 og 5): 1. All vegetasjon på land og i vann er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres. 2. Alt vilt (inkludert sjøpattedyr herunder deres hi, reir og egg) er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt. Utsetting av vilt er ikke tillatt. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og permanente og midlertidige innretninger, opplag av båter, campingvogner o.l., framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder bruk av modellbåter og modellfly. 5. Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt. 48

55 6. I tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 15. juli er all ferdsel i reservatet forbudt for andre enn fastboende på Tautra, Kystverkets ansatte ved nødvendig vedlikehold av Kystverkets anlegg og registrerte yrkesfiskere ved næringsutøvelse. 0 Endret ved forskrift 23 mars 2015 nr Vernebestemmelser for fuglefredningsområdet I et skogområde på Skaget (merket B på kartet) fredes fuglelivet og fuglenes livsmiljø slik nedenforstående bestemmelser viser: 1. Vegetasjon som er av betydning som næring eller livsmiljø for fugler, er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse som ikke følger av jord- og skogbruksdrift og av tillatt ferdsel. 2. Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser som ikke følger av jord- og skogbruksdrift og av tillatt ferdsel. 3. Hunder må ikke slippes i fuglefredningsområdet. 4. Nye dyrearter må ikke innføres. 5. I tidsrommet 1. april 15. juli, begge dager medregnet, er det forbudt for andre enn fastboende på Tautra og Kystverkets ansatte ved nødvendig vedlikehold av Kystverkets anlegg å ferdes i området. 0 Endret ved forskrift 23 mars 2015 nr Vernebestemmelser for dyrefredningsområdet For resten av området (merket C på kartet) fredes fuglelivet slik nedenforstående bestemmelser viser: 1. Fugler, herunder deres reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser, ut over det som følger av jord- og skogbruksdrift, herunder oppdyrking, og av vanlig ferdsel. 2. Grunneierne kan innenfor lovlig jakttid etter viltloven skyte skadefugl og ender til eget bruk på innmarka innenfor det verna området. 6.Generelle unntak Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. 2. Tradisjonell slått og beiting, herunder nødvendig gjerdehold, bruk av gjeterhund samt rydding og gjødsling av Storholmen. 3. Etablering av nye grøfteavløp, samt vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. 4. Vedlikehold av eksisterende veier og kraftlinjer og Kystverkets anlegg. 5. Sanking av bær og matsopp. 49

56 6. Fiske utøvet av registrerte yrkesfiskere etter det til enhver tid gjeldende lovverk og forskrifter gitt i medhold av dette. 7. Bruk av motorbåt i forbindelse med utøvelse av lovlig fiske. Høyeste tillatte hastighet er 10 knop. 8. Innsamling av tang. 9. Jakt på rådyr, hare, mår, rev og mink samt sanking av måsegg til eget bruk fram til 31. mai, i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter. 10. Bruk av hund under kontroll i forbindelse med utøvelse av tillatt jakt. 11. Forsiktig rydding i en sone inntil 5 m langs reservatenes grense dersom vegetasjonen medfører vesentlig ulempe for bruk av eksisterende innmark. 12. Tradisjonell bruk av dyrka mark på Litjholmen, herunder bruk av gjødsel og kjemiske plantevernmidler. 13. Grussten til eget bruk langs strendene. 14. Stein fra dyrka mark kan deponeres på eksisterende steinvelter i Skagbukta og mellom Bakken og Sannan. 15. Ferdsel etter merket sti til fugletårn ved Måsdammen. 0 Endret ved forskrift 23 mars 2015 nr Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 1. Felling av vilt som forårsaker vesentlig skade, i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter. 2. Rydding av vegetasjon m.m. i henhold til godkjent skjøtselsplan, eller når formålet med fredningen krever det. 8.Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller når disse ikke strir mot formålet med fredningen. 9.Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. 10.Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 11.Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 50

57 Vedlegg 2 Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper i utformingen av forvaltningsplanen Dette vedlegget beskriver hvordan naturmangfoldloven har blitt brukt til å utforme forvaltningsplanen. De sentrale prinsippene i dette arbeidet har vært naturmangfoldloven 8-12, som ifølge 7 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 står sentralt i utformingen av forvaltningsplanen. Under denne paragrafen står det at beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Tautra er beskrevet i kapittel 4.1 og 4.2. Denne kunnskapen er bakgrunnen for utformingen av forvaltningsutfordringer og oppsynsplan i kapittel 5.2, samt retningslinjene for brukerinteresser i kapittel 5.3. Basert på de naturfaglige registreringene som har blitt gjort i området har FYLKESMANNEN vurdert at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i Tautra er godt. Føre-var-prinsippet i 9 har derfor blitt tillagt lite vekt under utformingen av forvaltningsplanen. Oppsynsplanen i kapittel 5.2 er utarbeidet for å kunne vurdere utviklingen av verneverdiene i med Svaet naturreservat og fuglefredningsområdeet. Ved å føre tilsyn med bruken av området parallelt med tilstanden til naturverdiene, vil en kunne gi en vurdering av den samlede belastningen på økosystemet, etter prinsippet i naturmangfoldloven 10. Dette vil også kunne bli en viktig del av det fremtidige kunnskapsgrunnlaget om økosystemets robusthet, og bør vurderes ved en eventuell revidering av forvaltningsplanen. Prinsippene i 11 og 12 har blitt lagt til grunn i utformingen av retningslinjer for brukerinteresser i kapittel 5.3. Disse prinsippene går ut på at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse ( 11), og at en skal bruke de teknikker og driftsmetoder som gir minst belastning på naturmangfoldet ( 12). Retningslinjene i forvaltningsplanen pålegger ikke brukerinteressene direkte ekstra kostnader slik FYLKESMANNEN ser det, men det står blant annet spesifisert at en vil kunne få krav om utbedring dersom en gjør skade på naturmangfoldet gjennom en annen driftsform enn det som står spesifisert i forvaltningsplanen. Det vil også kunne bli et krav, ved en eventuell dispensasjon fra verneforskriften, om at en bestemt teknikk eller driftsmetode skal benyttes for å gjøre minst mulig skade på naturen. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 vil også bli vurdert under behandlingen av dispensasjonssaker. 51

58 Vedlegg 3 Naturtyper - rødlistede Tabellen viser rødlistede naturtyper i Tautra kartlagt gjennom basiskartleggingen, NiN 2.1, den Naturtype Status Areal ca Naturtype-ID Stedsnavn Kalkfattig eng med VU 5,5 dekar NA T32-C-1 Valen mindre hevdpreg Svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg Kalkfattig eng med mindre hevdpreg Intermediær eng med mindre hevdpreg Sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg Svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg Svakt kalkrik tørreng med klart hevdpreg eller svakt preg av gjødsling Intermediær eng med klart hevdpreg Kalkfattig tørreng med klart hevdpreg Øvre semi-naturlig strandeng Svakt kalkrik tørreng med klart hevdpreg eller svakt preg av gjødsling Intermediær eng med svakt preg av gjødsling VU 3,5 dekar NA T32-C-5 Valen VU 2 dekar NA T32-C-1 Sørøst for kapellet VU 12 dekar NA T32-C-3 Åbåten VU 8 dekar NA T32-C-7 Mellom Tautra Nordre og Åbåten VU 6 dekar NA T32-C-5 Tautra Nordre VU 22 dekar NA T32-C-16 Skaget sørøst nær strand VU 22 dekar NA T32-C-4 Skaget sør nedenfor skogen VU 46 dekar NA T32-C-12 Skaget nordøst og på ryggen NT 1 dekar NA T33-C-2 Spissen av Skaget VU 24 dekar NA T32-C-16 Sør, vest og nord for Sjødammen VU 16 dekar NA T32-C-6 Øst for Måsdammen 52

59 Intermediær eng med mindre hevdpreg Intermediær eng med svakt preg av gjødsling Intermediær eng med mindre hevdpreg Intermediær tørreng med klart hevdpreg eller svakt preg av gjødsling Øvre semi-naturlig strandeng Svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg Svakt kalkrik eng med svakt preg av gjødsling VU 30 dekar NA T32-C-3 Mellom Måsdammen og Kuøra VU 15 dekar NA T32-C-6 Nord for Raudammen mot Kuøra VU 41 dekar NA T32-C-3 Kuøra sørvest for moloen VU 11 dekar NA T32-C-14 Litjholmen NT 2 dekar NA T33-C-2 Litjholmen VU 29 dekar NA T32-C-5 Ryddet areal på Kviningen VU 12 dekar NA T32-C-21 Ytterste del av Kviningen 53

60 Vedlegg 4 Fuglearter - rødlistede Tabellen viser fuglearter som har blitt registrert på Tautra ifølge Artsobservasjoner per mars Art norsk navn Latinsk navn Status rødlista Antall rapporterte funn sædgås Anser fabalis VU 3 dverggås Anser erythropus CR 2 snadderand Anas strepera NT 38 stjertand Anas acuta VU 57 knekkand Anas querquedula EN 16 skjeand Anas clypeata VU 111 bergand Aythya marila VU 19 ærfugl Somateria mollissima VU 2059 stellerand Polysticta stelleri VU 48 havelle Clangula hyemalis NT 815 svartand Melanitta nigra VU 728 sjøorre Melanitta fusca VU 1480 lappfiskand Mergellus albellus VU 3 vaktel Coturnix coturnix NT 1 lirype Lagopus lagopus NT 1 gulnebblom Gavia adamsii NT 153 dvergdykker Tachybaptus ruficollis VU 19 toppdykker Podiceps cristatus NT 138 horndykker Podiceps auritus VU 1493 sivhauk Circus aeruginosus VU 1 myrhauk Circus cyaneus EN 2 hønsehauk Accipiter gentilis NT 67 fiskeørn Pandion haliaetus NT 1 lerkefalk Falco subbuteo NT 2 jaktfalk Falco rusticolus NT 7 vannrikse Rallus aquaticus VU 7 myrrikse Porzana porzana EN 3 sivhøne Gallinula chloropus VU 2 sothøne Fulica atra Linnaeus VU 46 vipe Vanellus vanellus EN 686 dverglo Charadrius dubius NT 4 storspove Numenius arquata VU 655 svarthalespove Limosa limosa EN 23 brushane Calidris pugnax EN 258 dobbeltbekkasin Gallinago media NT 3 tyvjo Stercorarius parasiticus NT 15 54

61 dvergmåke Hydrocoloeus minutus VU 9 krykkje Rissa tridactyla EN 29 hettemåke Chroicocephalus ridibundus VU 642 fiskemåke Larus canus NT 797 makrellterne Sterna hirundo EN 58 lomvi Uria aalge CR 33 polarlomvi Uria lomvia EN 2 alke Alca torda EN 294 teist Cepphus grylle VU 969 lunde Fratercula arctica VU 5 tyrkerdue Streptopelia decaocto NT 6 gjøk Cuculus canorus NT 37 sanglerke Alauda arvensis VU 27 sandsvale Riparia riparia NT 16 taksvale Delichon urbicum NT 23 nattergal Luscinia luscinia NT 1 blåstrupe Luscinia svecica NT 9 svartrødstjert Phoenicurus ochruros VU 1 svartstrupe Saxicola rubicola EN 1 kornkråke Corvus frugilegus NT 9 stær Sturnus vulgaris NT 657 bergirisk Carduelis flavirostris NT 53 lappspurv Calcarius lapponicus VU 2 gulspurv Emberiza citrinella NT 695 sivspurv Emberiza schoeniclus NT 45 * Rødlistestatus pr

62 Vedlegg 5 Tiltak, skjøtsel og informasjon Tiltaksplan for Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde, med stipulerte kostnader. Denne tabellen vil oppdateres hvert år eller ved behov. Tiltak fugl Hvor Hvem utfører Når Kostnad Sjekke for rovdyr på sporsnø Hele Tautra SNO Vinter - Røkte minkfeller 6-8 steder SNO Hele året - Ta ut kråker som har spesialisert Måsdammen SNO Mars/april - seg på eggpredasjon av reir Ta ut oter ved hjelp av felle Måsdammen SNO Vår Ta ut eierløse katter Hele Tautra SNO/ Vinter/vår ,- kommunen ved behov Strømgjerde rundt ca 10 dekar Storholmen SNO/ Mars - juli ,- - erstatte tapt beite kommunen Ta ut grønn vannvegetasjon fra Måsdammen Firma September ,- ytre ring 2018 Grave for å øke vannspeilet Raudammen Firma ,- Tiltak info Hvor Hvem utfører Når Kostnad Lage ny informasjonsplakat for Settes opp FM ,- verneområdene på Tautra flere steder Lage plakat om geitebeiting Kviningen FM m/fl Vår ,- Lage plakat om ferdselsregler der På port ved sti FM/ Vår ,- husdyr beiter til fugletårnet grunneier Ta initiativ til å nå ut med info om Frosta FM viktigheten av lav fart i Svaet Tiltak vegetasjon Hvor Hvem utfører Når Kostnad Prøve ut beiting vha Boergeiter på Kviningen Slå det ryddete arealet, fjern graset Slå oppslag av kratt og einer i tørrengvegetasjonen Fjerne frøplanter av sitka og på sikt alle trær som produserer frø. Tiltak tilrettelegging, søppelrydding, kartlegging Sette inn port for ferdsel gjennom gjerdet i fjæra mot Kviningen på sørsiden Utplassere 2 stk bålpanner Kviningen Åbåten Firma Sommer ,- Nord- og Kommunen Vår ,- Sørhavna Rydde søppel Fjæra Gr.eier/ kom. Tidlig vår ,- Bestille opprydding og fjerning av sprengladninger Kartlegge sommerfugler for å sjekke virkning av skjøtsel Kviningen FM/dyreeiere/ Sommer ,- kom./gr.eier 2017 Valen Grunneier Ettersomm ,- er Skaget og omr Grunneier Høsten/tidl ,- Raudammen - ig vår Sjødammen Hele Tautra SNO/kommun årlig ,- en/grunneiere Hvor Hvem utfører Når Kostnad Storholmen Forsvarsbygg Vår Valen Firma Sommer 2017/ ,- 56

63 Vedlegg 6 Gjerdeoppsett på Storholmen for beskyttelse av måkekolonier 57

64 Vedlegg 7 Veier og stier ifølge kommunen 2014 Offentlige og private veier samt driftsveier i sørlige del av Tautra. 58

65 Vedlegg 8 Sjøområder i C-området der ferdsel frarådes i april til juni Utarbeidet av Trondhjem Seilforening i samråd med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 59

66 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Steinkjer Statens hus, Strandveien 38, Pb 2600, 7734 Steinkjer Epost: fmntpost@fylkesmannen.no 60