Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ida Stuberg Ordfører Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 43/17 PS 44/17 PS 45/17 Innhold Helse og omsorgsutredning - Tema Heldøgns omsorg (HDO): Valg av strukturmodell for videre kost-nyttevurdering Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker Ordføreren orienterer Unntatt off.

3 Arkivsak. Nr.: 2016/ Saksbehandler: Anne Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 43/ Helse og omsorgsutredning - Tema Heldøgns omsorg (HDO): Valg av strukturmodell for videre kost-nyttevurdering Rådmannens forslag til vedtak Prosjektet bes gå videre med en mer omfattende analyse av alternativ 2. Ihht tidligere vedtatt framdriftsplan vil analysefasen gjennomføres i perioden mai, og endelig forslag til struktur for HDO framstilles som orienteringssak for politisk styringsgruppe i juni. Vedlegg 1 Analyse, modeller og anbefaling for framtidig innretning HDO 2 Presentasjon av prosjektet lag og foreninger Bakgrunn Prosjektleder har som del av utredningsfasens arbeid, utformet analysen "Innretning av institusjonsplasser og omsorgsboliger; -Et verdivalg for Inderøy kommune" Analysen tar opp i seg det verdivalg som ligger til grunn for vurdering av en dreining i utvikling og innretning av kommunens HDO-plasser. I analysen framstilles 3 alternative retningsvalg for utvikling av antall HDO-plasser. Utredningsarbeidet viser på nåværende tidspunkt at det ene alternative retningsvalget vil ha en mer økonomisk bærekraftig innretning, sammenliknet med de øvrige 2 retningsvalgene. Det er på denne bakgrunn gjort en vurdering om at prosjektet bør bruke de samlede ressurser i analysefasen på en mer detaljert analyse av det mest bærekraftige alternativet. Kostnadsmodellene for framtidige driftsutgifter knyttet til de 3 ulike modellene har sine åpenbare begrensninger, da de kun tar utgangspunkt i dagens rammer og finansiering av HDO,

4 og også mangler en ferdigstilt rapport for investerings og driftskostnader for eksisterende og ny bygningsmasse. Rådmannen innser at det uansett vil være en usikkerhet knyttet til en framtidig finansiering av omsorgssektoren, og at det derfor foreligger usikkerhet til forutsetningene som legges til grunn for prosjektets modellering av framtidige kostnadsberegninger. Man velger å ta utgangspunkt i de faktorer man har kjennskap til med dagens lønnskostnader og finansieringsmodell. Det er avgjørende at modellene leses som modeller som angir kostnadstrender og ikke oppfattes som eksakte kostnadsberegninger. Rådmannen presiserer at denne saken tar stilling til retning for videre utredningsarbeid, og ikke representerer noe endelig vedtak om struktur i helse og omsorgssektoren. For øvrig vises det til den helhetlige rapporten som følger vedlagt. Vurdering Prosjektet har i utredningsfasen, blant annet utredet 3 alternative strukturmodeller for Heldøgns omsorgstjenester i kommunen. Modellene skal analyseres nærmere i neste prosjektfase, analysefasen, for endelig politisk beslutning i beslutningsfasen som er planlagt gjennomført til høsten. Alle 3 modellene er utredet mht framtidige scenarier for lønns- og driftskostnader. Det er på nåværende tidspunkt i utredningen ikke forelagt kostnadsaspekter knyttet til investering i nye bygg, renovering av eksisterende bygg og drift av gammel og ny bygningsmasse. Prosjektleder venter på ferdigstillelse av rapport og mulighetsstudie fra byggingeniør A. Overrein som vil gi ytterligere analysegrunnlag. Alternativ 0 er basert på dagens dekningsgrad og innretning av heldøgns omsorgsplasser, 35% dekningsgrad fordelt på en innretning hvor 56% av disse plassene er definert som institusjonsnivå, og 44% av disse plassene er definert som omsorgsboliger med døgnbemanning. Alternativet forutsetter en økning av antall plasser i Heldøgns omsorg, fra 95 til 181 plasser i perioden En slik økning vil medføre en tilsvarende forventet dobling av framtidige driftsutgifter innen Vurdert opp mot kommunen forventede økonomiske utfordringsbilde anses modellen å ikke være bærekraftig, og det anbefales derfor at man ser bort fra alternativet i prosjektets videre utredning. Alternativ 1 og alternativ 2 representerer identiske modeller for organisering av helse- og omsorgstjenestene. Begge alternativene forutsetter etablering av et nytt Helsehus med 24 institusjonsplasser. Det som skiller alternativene fra hverandre er valg av dekningsgrad, dvs at man her står overfor et valg mht hvilken strategi man ønsker å legge til grunn for utvikling og omfang av nye omsorgsboliger i kommunen. Begge alternativene representerer en reduksjon i dekningsgrad, noe som forutsetter at kommunen implementerer flere strategier for å lykkes med en dreining i kommunens drift og organisering av de samlede helse- og omsorgstjenestene. Herunder nevnes en betydelig forsterkning og utvikling av hjemmetjenestene, etablering av felles forvaltningskontor, etablering av hverdagsmestringsteam, implementering av hverdagsrehabilitering som metode, samt en strategisk satsing på velferdsteknologi, innovasjon og fagutvikling i tjenestene.

5 Alternativ 1 omfatter en reduksjon i dekningsgrad til 25% fordelt på en innretning hvor 20% av de samlede plassene defineres som institusjonsnivå, og 80% av plassene defineres som omsorgsboliger med døgnbemanning. Alternativet forutsetter bygging av nytt Helsehus og utvikling av antall plasser i Heldøgns omsorg fra 95 til 148 plasser i perioden En slik økning i antall plasser i HDO vil medføre en betydelig økning i kommunens driftsutgifter for HDO innen Vurdert opp mot kommunens forventede økonomiske utfordringsbilde anses modellen å ikke være bærekraftig, og det anbefales at man ser bort fra alternativet i prosjektets videre utredning. Alternativ 2 omfatter en reduksjon i dekningsgrad til 21% fordelt på en innretning hvor 19% av de samlede plassene defineres som institusjonsnivå, og 81% av plassene defineres som omsorgsboliger med døgnbemanning. Alternativet forutsetter bygging av nytt Helsehus og utvikling av antall plasser i Heldøgns omsorg fra 95 til 122 i perioden En slik moderat økning i antall plasser i HDO vil kunne gi forutsetninger for å drifte HDO tjenestene i kommunen med en forventning om mindre økninger i kommunens driftsutgifter for HDO i perioden. Skulle det vise seg at man får behov for en større økning i antall HDO-plasser enn det som er forutsatt i utredningen, legger ikke alternativet hindringer for at kommunen kan invester i en ytterligere utvikling av HDO-plasser på et senere tidspunkt. Vurdert opp mot kommunens forventede økonomiske utfordringsbilde anses modellen umiddelbart å fremstå bærekraftig, og det anbefales at alternativet utredes nærmere med en mer omfattende kost-nyttevurdering i prosjektets videre utredning. Konklusjon Basert på prosjektleders anbefalinger ser man bort fra 0-Alterantivet og 1-Alterantivet i prosjektets videre utredningsarbeid. Prosjektet bes gå videre til "analysefasen" hvor det bes om at det gjennomføres en kost-nyttevurdering og analyse av 2-alternativet. Til 2-alternativet er det i vedlagte forslag til byggeplan presentert to ulike løsninger for Inderøyheimen. Det bes spesielt om at kost-nyttevurderingen inkluderer fordeler og ulemper med de alternativene, som beskriver en framtidig løsning med og uten salg av Inderøyheimen.

6 Innretning av institusjonsplasser og omsorgsboliger; -Et verdivalg for Inderøy kommune? Analyse: Framskriving behov- og kostnader for omsorgsplasser med heldøgns omsorg Inderøy kommune. Anne Solberg Prosjektleder "Utredning av framtidas helsetjeneste i Inderøy kommune"

7 Innledning. Inderøy kommune har i formannskapets vedtak 92/2015 bedt om en utredning av framtidas helsetjeneste i Inderøy Kommune. Det er besluttet at utredningen skal gjennomføres i form av et eget prosjekt, med egen prosjektorganisering. I innledningen av mandatet heter det blant annet at: "Rullering av kommuneplanens samfunnsdel gjennomføres, i den forbindelse vurderes og konsekvensbeskrives struktur innen skole og bistand og omsorg. Det planlegges med beslutning i 2017, slik at dette får konsekvens for budsjett Det gjennomføres innbyggerundersøkelse, og videre dialog med innbyggere og berørte skal vektlegges" Dette vil si at rådmannen har fått et utredningsoppdrag hvor det skal ses nærmere på fremtidens struktur innen Bistand og omsorg. Det vurderes imidlertid som hensiktsmessig at man tar med relevante tjenester innen enhet for helse og rehabilitering, siden utvalgte tjenester innen denne enheten har en viktig rolle, både innenfor dagens tjenestetilbud og dermed også fremtidens tjenestetilbud. Selv om mandatet skal ta utgangspunkt i et politisk vedtak som setter organisasjonsstruktur på dagsorden, bør utredningen ha fokus på å synliggjøre fremtidig dimensjonering av tjenestetilbud innenfor helse- og omsorg. På denne måten tar man opp de utfordringer kommunen står overfor innenfor demografi, nye reformer mm. Resultatet av dette arbeidet kan bli at man har behov for hensiktsmessige strukturer som støtter opp om helhetlig tjenestetildeling og kvalitativt gode tjenester, samt en hensiktsmessig struktur som gir effektiv ressursstyring. Plan for heldøgns omsorg i Inderøy kommune Dette er et forslag til 3 alternative veivalg. Hvert alternativ tar mål av seg å fungere som for byggeplan for den framtidige organisering og dimensjonering av kommunens heldøgns omsorgstjenester. I tillegg er det i byggeplanen foreslått samlokalisering av enkelte funksjoner som pr i dag ikke er hensiktsmessig lokalisert. Alle de 3 ulike alternative byggeplanene tar utgangspunkt i fortsatt drift ved begge sykehjem og eksisterende omsorgsboliger i Inderøy kommune, hvor det ytes helse- og omsorgstjenester hele døgnet, fortrinnsvis for eldre. Videre muligheter bygger derfor på dagens situasjon. Det foreslås i tillegg et alternativ 3B som tar utgangspunkt i at eksisterende sykehjem Inderøyheimen selges, og at det bygges nytt. Planens avgrensninger Denne planen vil ikke behandle heldøgns omsorgstjenester og botilbud for barn og unge, funksjonshemmede eller personer med rus og psykiatri. Dette vil bli beskrevet og gjort rede for i kommuneplan Helse- og omsorg. Planen går heller ikke i dybden på å beskrive innhold og tjenesteutvikling ut over institusjonsstruktur og kjøkkenstruktur. Status pr i dag heldøgns helse og omsorgstjenester for eldre Per i dag yter kommunen heldøgns helse- og omsorgstjenester for eldre på flere arenaer i kommunen. Sted, type og antall plasser kan oppsummeres i følgende tabell. Oversikt heldøgns omsorgsplasser i Inderøy kommune 2

8 Sted Type Antall plasser Mosvik sykeheim Institusjon 20 Inderøyheimen Institusjon 33 Inderøyheimen Omsorgsboliger 20 Ness Omsorgsboliger 22 Totalt 95 Er det behov for å endre botilbudet for syke og eldre? Er det grunner for at Inderøy kommune bør endre på botilbudet og heldøgns helse- og omsorgstjenester? Er ikke tilbudet godt nok slik det er? Beskrivelsene under vil peke på hvorfor det vil bli behov for endringer i det framtidige tilbudet innen heldøgns omsorg. Dagens bygg-tekniske standard og miljømessige tilbud; Ut i fra standardene som gjelder for dagens nybygg tilfredsstiller ikke dagens sykehjem og omsorgsboliger de krav som stilles til areal, utforming, størrelse, ventilasjon og tilgang til eget bad osv. Dette tilsier at vi verken i dag, eller i fremtiden, gir et kvalitetsmessig godt nok tilbud til kommunens innbyggere ut i fra nevnte kriterier. Uavhengig av om kommunen skal tilby omsorgsbolig eller sykehjem som boform, er fasilitetene på alle sykehjemmene i dag, stort sett så dårlig, at de ikke tilfredsstiller dagens krav til utforming. Det er derfor helt nødvendig med en total gjennomgang, og en renovering og/eller nybygging, for å tilfredsstille dagens- og morgendagens krav til hva og hvordan byggene skal innrettes. Det må imidlertid legges til at det er stort rom for justeringer i f.h.t. nevnte krav og at en tilpasning/oppgradering må sees i sammenheng med hvilken standard man velger å legge seg på i f.h.t. kostnader opp mot nybygg. Et verdivalg; Tjenestetilbudet innen heldøgns helse- og omsorgstilbud innebærer at du skal få de tjenestene du har krav på og behov for, uavhengig av hvor du bor. Verdivalget ligger i om kommunen ønsker å opprettholde en boform/botilbud i tradisjonell institusjon, eller tilrettelagt i egen bolig. Det vil være slik at målet om større åpenhet og sosial interaksjon også må få rom i en slik vurdering. En endring i form av at botilbudet skal gis i omsorgsbolig, og ikke som langtidsopphold i sykeheim, er et verdivalg. Verdivalget handler om verdigheten i å få bo i egen bolig, eller omsorgsbolig, alderdommen ut, og ikke bli institusjonalisert. Et langsiktig verdivalg må derfor også ta stilling til om kommunen kun skal drive ett sykehjem, der sykehjemmet blir brukt til behandling, rehabilitering, utredning og avlastning, og ikke som et botilbud. Sykehjemmet blir derfor en intermediæravdeling i forhold til å kunne løse alle nye og gamle oppgaver i f.h.t. hele befolkningen. For å skille på innhold i tjenestene som leveres innen rammene av de ulike anvendelsene av sykehjem som begrep, omtales denne formen for institusjon som "Helsehus" i den videre utredningen. 3

9 Et økonomisk valg; Inderøy kommune har et økonomisk utfordringsbilde som stiller krav til at kommunen må gjøre tiltak for å redusere kostnadene i drift. Organisering av tjenestetilbud og tiltak må sørge for et bærende prinsipp om at man fordeler knappe ressurser til det beste for alle. På lengre sikt må flere innbyggere få samme tjeneste, men for mindre ressurser. Hva koster heldøgns omsorgstjenester i institusjon versus omsorgsbolig for kommunen? Basert på budsjettforslaget for 2017, vil en enkel framstilling vise at det eksisterer en differanse i driftsutgifter på drift av omsorgsboliger og tradisjonelle institusjonsplasser i kommunen. Sammenligningsgrunnlaget er basert på omsorgsbolig som et varig botilbud, og langtidsopphold i sykehjem som varig botilbud. Dagens innretning av pleiefaktor pr omsorgsbolig med døgnomsorg på Næss vil imidlertid ikke være representativt for den nødvendige pleiefaktor kommunen vil måtte påregne ved omhjemling av eksisterende institusjonsplasser til omsorgsboliger. Kommunens utgiftsnivå pr omsorgsbolig vil nødvendigvis variere ihht til den enkelte brukers situasjon, og de vedtak kommunen har innvilget brukeren. *Dette er kun et regneeksempel ut i fra dagens utgiftsnivå. Prosjektet vil måtte komme tilbake til reelle utgiftsnivå ved beregning av de ulike modellene som skal utredes. Næss 22 Omsorgsboliger Regneksempel framtidig omsorgsbolig Pleiefaktor 0.5/ årsverk pr seng Inderøyheimen 33 institusjonsplasser (Regnskap 2015) Pleiefaktor - 0,28 Årsverk pr seng Pleiefaktor - 0,9 årsverk pr seng Lønnskostnad* (dagens pleiefaktor!) Differanse Omsorg vs langtids Lege Medikamenter/utstyr Andre driftsutgifter Brukerbet/ Vederlag Kost pr seng pr år Differeanse for kommunens *

10 driftsutgifter Differanse ved regneeksempel Kommunens samlede inntekter til drift av heldøgns omsorg i institusjon baseres i hovedsak på vederlag pr bruker. Dette varierer med den enkelte brukers samlede trygdeytelser. For kommunens del vil lønnsveksten for trygdeytelser utgjøre en sentral faktor i det økonomiske bildet. Samtidig med at lønnsveksten i Norge har vært prosentvis høy ser man at denne ikke har hatt tilsvarende økning i trygdeytelsene i befolkningen. Kommunens inntekter fra vederlag viser derfor en fallende tendens i f.h.t. veksten i lønnsutgifter. Dette vil bli annerledes dersom kommunen innretter sin heldøgns omsorgstjenester som omsorgsboliger hvor den enkelte bruker betaler en fast husleie, framfor institusjon hvor bruker betaler en andel av sine samlede trygdeytelser. En innretning av kommunens heldøgns omsorgstjenester hvor brukere gis tilbud for varig boform som omsorgsbolig vil gi en langt større stabilitet i inntektene. Hva koster omsorgsbolig versus institusjonsopphold for den enkelte bruker? *Dette er kun et regneeksempel ut i fra dagens utgiftsnivå. Prosjektet vil måtte komme tilbake til reelle utgiftsnivå ved beregning av den modellen som prosjektets styringsgruppe velger å gå videre med, og få analysert. Spesielt vil pris for leie pr enhet kunne få relativt stor betydning for bokostnad for den enkelte leietaker. Vederlagsbetaling Ness Inderøyheimen institusjonsplasser (Mat, medisiner, utstyr inkludert) Sum Husleie 6500/ Mat 3150/37800 Medikamenter / 8000 utstyr/ lege, maksbeløp ihht egenandel Sum

11 Et strategisk valg En endring i kommunens innretning av heldøgns omsorg vil også være nødvendig for at kommunen skal evne å svare på de statlige føringer som er lagt på hva kommunene skal tilby sine innbyggere. Her viser siste stortingsmelding (St.Meld. 29) "Morgendagens omsorg", at kommunene må legge til rette for å kunne svare på demografisk utvikling, og en ønsket statlig politikk med bedre tilrettelegging for fellesskapsløsninger. Også helse- og omsorgstjenesteloven og samhandlingsreformen har påvirkning på hvordan vi velger å organisere tjenestene våre. Kommunen har etter helse og omsorgstjenesteloven plikt til å sørge for nødvendige helsetjenester og praktisk bistand til de som har behov for dette. For kommunen vil det være en utfordring å finne frem til riktig balanse mellom ulike typer av tilbud. Den enkelte har dog ikke rett til selv å velge hvordan hjelpebehovet skal dekkes, eller hvordan tjenestetilbudet skal organiseres. Ved behov for tjenester hele døgnet, kan kommunen tilby dette i beboerens hjem, i en omsorgsbolig med heldøgns omsorg eller i institusjon (tradisjonelt sykehjem). Lovkravet er at tjenestene er forsvarlige i forhold til hjelpebehovet, og at tjenestetilbudet ikke fremstår som åpenbart urimelig for brukeren. Tildeling av sykehjemsplass og/eller bolig i omsorgsfellesskap, er et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket skal begrunnes og hjelpebehovet konkretiseres. Kommunen har imidlertid ingen plikt til å definere det konkrete tjenestetilbudet i sykehjem. Tjenestene skal være faglig forsvarlige og dekke grunnleggende behov. Men en står nå foran et valg i forhold til om kommunen skal opprettholde et tilbud om langtidsopphold i sykehjem som botilbud, eller erstatte dette botilbudet med en satsning og utbygging av omsorgsboligen som botilbudet for eldre med behov for tjenester hele døgnet. Det er en omforent oppfatning at langtidsopphold i sykehjem ikke er egnet som varig boform, verken faglig, økonomisk eller strategisk. Hvis en spør morgendagens eldre, hvor mange ønsker da å bo på sykehjemmet fremfor egen bolig? Egen bolig vil i denne sammenheng være omsorgsbolig. Omsorgsboliger med heldøgns omsorg (Omsorgsfellesskap) og fast tilknyttet personell hele døgnet, vil være et viktig satsningsområde for videre strategi og utbygging. Dette for å ivareta kvalitet, hensiktsmessighet og gi et godt og varig botilbud. Det er viktig at bo- og tjenestetilbudet innrettes slik at den enkelte slipper flyttinger mellom ulike nivåer i en tiltakskjede, selv om behovet for helseog omsorgstjenester øker. Det formelle skillet mellom institusjonsomsorg og tjenester i omsorgsboliger (private hjem) går først og fremst på ansvarsforhold, økonomi og ulik forankring lovverket. I institusjoner er det et samlet offentlig ansvar for både bofunksjon og tjenester, og institusjonene tar et totalansvar for å dekke beboernes behov. I omsorgsboliger og andre private hjem har beboerne ansvar for bofunksjonen, og individuelle tjenester tildeles etter behov. Men i praksis trenger ikke skillet å være stort. Omsorgsboliger med fast tilknyttet tjenester hele døgnet, skal ivareta nødvendige helse- og omsorgsbehov og derfor vil en klare å legge til rette for at omsorgsboligen blir en varig bolig. 6

12 Omsorgsboliger med heldøgns helse- og omsorgstjenester og fast tilknyttet personell hele døgnet, innebærer helse- og omsorgstjenester tilsvarende det kommunen i dag tilbyr som langtidsopphold i sykehjem. I kommunene har det vært ulike syn om eldre trenger å bo i institusjon, tradisjonelle sykehjem, for å oppnå forsvarlige tjenester og tilstrekkelig trygghet. Brukere som i dag har langtidsopphold og bor på sykehjem, er eldre med kroniske sykdommer, fysisk funksjonssvikt og/eller aldersdemens. Det vil si mennesker som i hovedsak trenger omsorg og aktivitet der de bor (hjemme, eller i omsorgsbolig), og helsetjenester i varierende grad, men ikke kontinuerlig og av en spesiell art. Det er derfor svært få som trenger å bo i institusjon, tradisjonelt sykehjem. Kommunens institusjonstilbud, bør utvikle institusjonstjenesten til å bli en behandlingsinstitusjon, hvor en skal sikre at kommunen i form av korttidsopphold tilbyr forsvarlige tjenester innen behandling, rehabilitering, utredning, avlastning og øyeblikkelig hjelp. Et nytt konsept for sykehjem og omsorgsboliger Regjeringen ønsker å ta med det beste fra de to ulike tradisjonene og bygge morgendagens løsninger på noen grunnleggende prinsipper: «Smått er godt». Små bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger. Et tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. Et tydelig skille mellom privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg med helse- og omsorgsformål. Boligløsninger som er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi og har alle nødvendige bofunksjoner (bad, toalett, kjøkkenkrok, soverom og oppholdsrom) innenfor privatarealet, tilrettelagt både for beboer og pårørende. En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning. Slik kan vi få sykehjem i egen bolig, og egen bolig i sykehjem. Morgendagens omsorgstjenestebrukere (Fra St.Meld. 29) De fleste utviklingstrekk og framskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. De siste 20 år har ikke tallet på eldre brukere økt. Veksten har vært størst blant de som er under 67 år, med fokus på langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelse og psykiske og sosiale problemer. De nærmeste årene er det sannsynligvis tallet på brukere i aldersgruppen år som vil vokse, mens den sterke veksten i aldersgruppen over 80 år først kommer om år. Da vil også utfordringene knyttet til demens forventes å vokse tilsvarende. Mens det i dag er stor overvekt av kvinner, ikke minst i sykehjemmene, vil dette jevne seg noe ut, ettersom levealderen for menn øker raskere enn for kvinner. Samtidig vil framtidas brukere ha andre ressurser å møte sykdom, funksjonsnedsettelse og problemer med. Det 7

13 er ikke nok bare å framskrive problemene. Vi må også framskrive ressursene og se hvordan brukernes egne ressurser kan tas i bruk. Ikke minst gjelder dette de nye generasjoner eldre som vil leve lenger og møte alderdommen med bedre økonomi, høyere utdannelse, bedre helse og helt andre materielle forhold enn noen generasjon før dem. En 80-åring i 2000 og en 80-åring i 2030 vil derfor ikke være det samme. Til grunn for alle tiltak og program i denne meldingen ligger det et helhetlig syn på morgendagens brukere. De har ikke bare sykdommer og problemer, men også ressurser de skal bruke til å mestre eget liv og ta del i fellesskapet. Helt til det siste vil alle ha noe verdifullt å bidra med. Nye organisasjonsformer skal invitere til det. Nye kommunikasjonsformer og arbeidsmetoder skal legge til rette for det. Ny teknologi og mer universell utforming av boliger og omgivelser skal gi bedre muligheter for det. Meldingen bruker derfor begreper som medborgerskap, samskaping, likemannsarbeid og brukerstyring, og inviterer brukerne og deres representanter til aktiv deltakelse i morgendagens omsorgsfellesskap. OMSORGSBOLIG MED HELDØGNS OMSORG INSTITUSJONSOPPHOLD, LANGVARIG Rett til tjenester vurdert etter helse- og omsorgstjenesteloven. Husleieloven regulerer boforholdet Tjenesten ytes individuelt ut fra enkeltvedtak av fast tilknyttet personell hele døgnet Tjenestens innhold, omfang og utførelse kan påklages Pårørende eller andre nærpersoner kan være hos deg i boligen, lage mat, invitere til selskap, gi hjelp og støtte som de tidligere gjorde i opprinnelig hjem Omsorgsboliger bygd som bofellesskap gir mulighet for sosialt samvær og aktiviteter med andre beboere og personale, i fellesareal Kan delta i dagliglivets gjøremål ut fra egne behov, ønsker og forutsetninger Kan fortsatt opprettholde sitt nettverk, ta i mot overnattingsgjester etc. Kan ha styring og kontroll over egen økonomi, eventuelt med hjelp fra pårørende eller verge Kan fortsatt styre egen hverdag, ut fra egne forutsetninger Gir trygghet for hjelp og tilsyn gjennom hele døgnet Rett til tjeneste etter lovgivningen Tjenesten ytes av fast personale Tradisjonelt sykehjem kan gi mindre mulighet for deltakelse i dagliglivets gjøremål ut fra forutsetninger og ønsker Kan flyttes internt innen institusjonen Noe mindre mulighet for pårørende til å utøve de støttefunksjoner de hadde i opprinnelig bolig eller omsorgsbolig Kommunen har overtatt ansvaret for din økonomi, du betaler for oppholdet etter vederlagsforskrift, disponerer kun lommepenger 8

14 INSTITUSJONSOPPHOLD, KORTVARIG Institusjonens rutiner og døgnrytme kan oppleves å legge føringer for deg Gir trygghet for hjelp og tilsyn gjennom hele døgnet Har en boform som mange ikke oppfatter som likeverdig Rett til tjeneste etter lovgivningen Tjenesten ytes av fast personale Planlagt og målrettet helsehjelp i en tidsbegrenset periode Spesialiserte senger med nødvendig kompetanse for å ivareta rehabilitering, behandling, utredning, avlastning og ø-hjelp Gir trygghet for hjelp og tilsyn gjennom hele døgnet Omsorgsboliger med heldøgns omsorg og fast tilknyttet personell kombinerer den private, fullverdige bofunksjonen og de rettigheter som det medfører å ha egen bolig, samt en trygghet for nødvendige helse og omsorgstjenester gjennom hele døgnet. I prinsippet skal brukere med behov for heldøgns helse og omsorgstjenester over lengre tid kunne få det samme tilbudet enten de bor fast ved et sykehjem eller de bor i bofellesskap med heldøgns tjeneste. Forskjellen går i hovedsak på boformen, bokvaliteten og finansieringen, og et verdivalg ifht verdigheten ved å kunne bo i egen bolig Hva er den gode innretning, fordeling av institusjonsplasser versus omsorgsboliger med heldøgns omsorg? KS har gjort en sammenlikning av dekningsgrad for boliger og institusjoner med heldøgns omsorg opp mot andre land som vi normalt sammenlikner oss med, Sverige, Danmark og Finland, og konkluderte i sin rapport med at Norge har en samlet dekningsgrad som ligger omtrent 50% over disse landene. I Norge blir det også tilbudt omsorgsboliger uten heldøgns bemanning, men hvor bruker tildeles tjenester i deler av døgnet. Når man beskriver dekningsgrad innen omsorgstjenestene i Norge, referer man til andelen brukere som har tilbud om omsorgsbolig med bemanning i hele eller deler av døgnet. Forskning viser at et hensiktsmessig og faglig tilfredsstillende kommunalt pleie- og omsorgstilbud ikke nødvendigvis krever høy dekningsgrad av sykehjemsdekning. Forskning viser at kommuner som har satset sterkere på bruk av korttidsplasser i sykehjem, og innrettet sine tjenester mot hjemmetjenester, har lavere ressursinnsats pr innbygger, sammenliknet med kommuner som har en høy institusjonsdekning. Slik forskning viser også at kommuner som innretter sine tjenester mot hjemmebasert omsorg evner å nå flere brukere med sine tjenester, samtidig med at den daglige kvaliteten på tjenestene ikke kan dokumenteres å være dårligere. Tjenester som i omsorgstrappen ligger på nivå med institusjonsopphold i form av sykeheim, ytes i 9

15 slike kommuner i boliger som er tilrettelagt for hjemmebasert omsorg, geografisk nærhet til kompetanse og bemanning. Hvordan beregner vi behovet i heldøgns omsorg? Beregninger av behovet for antall plasser med heldøgns omsorg som kommunen behøver, er vanskelig å anslå. Men gjennom statlige føringer er det blitt en myte at en trenger en dekningsgrad på minst 25 % av antall eldre over 80 år. Kommunen må uansett ta et strategisk valg nå, ifht demografisk utvikling og om en skal legge seg på denne normen. Det vil i så fall innebære en kraftig utbygging de nærmeste år, spesielt i årene 2025 til Et alternativ er å satse på teknologi, forebygging og hjemme-rehabilitering for å legge til rette for å bo i egen bolig. Folketallsutvikling Folketallet i Inderøy kommune har som tidligere omtalt, hatt en svak vekst de siste årene. Veksten er størst i aldersgruppene over 67 år. Det betyr at man må planlegge for en endring i befolknings-sammensetningen over tid; det blir relativt flere eldre. 10

16 åringer Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67-79 år) Eldre (80-89 år) Eldre (90 år og eldre) Total Denne prognosen viser noe økning i antall eldre i nær fremtid, og deretter en betydelig økning i antallet eldre i 2026 og 2031 For å imøtekomme behovet for heldøgns omsorgsplasser, må kommunen legge opp til en langsiktig strategi for antallet plasser i heldøgns omsorg HDO. Alternative strategier til videre utvikling av HDO Det er en omforent forståelse, både administrativt og politisk, at helse- og omsorgssektoren vil stå overfor store utfordringer med en framtidig bærekraftig innretning. Kostnadsaspektet, endringer i krav og forventninger i befolkningen, og mangel på helsepersonell, utfordrer prosjektet på å finne alternative måter å innrette bærekraftige tjenester på. I den praktiske gjennomføringen av utredningen har prosjektet etablert arbeidsteam som gjenspeiler tema som det har vært naturlig å berøre i dette utredningsarbeidet. Det har vært utarbeidet arbeidspakker med tema og problemstillinger som hvert team har hatt ansvar for 11

17 å utrede i samarbeid med prosjektleder. Arbeidsteamene har arbeidet ut i fra metodikk for pasientforløp/ tjenestereise, hvor prosesskartlegging har lagt grunnlag for felles problemforståelse for såkalte "hull" eller svakheter i det sammenhengende tjenestebildet. Med utgangspunkt i forløpstenkning har teamene bidratt med innspill og forslag til forbedringsområder, tiltak og løsninger. Følgende tema og områder er utredet som framtidige strategier for å møte en nødvendig dreining i kommunens helse og omsorgstjenester : 1. Folkehelse, mestring, hverdagsrehabilitering og rehabilitering 2. Tildeling, vedtak og forvaltning Bruk av en helhetlig omsorgs- og tjenestetrapp 3. Helse IKT og velferdsteknologi 4. Legetjeneste, Ø-hjelp, legevakt, kommunal akutt døgnbehandling og ekstern samhandling 5. Institusjonsomsorg og hjemmebasert omsorg 6. Psykiatri og rustjeneste 7. Barn med behov for koordinerte tjenester 8. Økonomi og personal 9. Eiendom 10. Frivillighet og pårørende Resultatene fra de ulike del-analysene vil presenteres i egne del-rapporter, og i den endelige analysen for kommunens samlede helsetjenester. Samlet de ulike del-analysene gi anbefalinger for alternative strategier for forvaltning, dimensjonering og organisering av det framtidige tjenestetilbudet i kommunen. Figuren under oppsummerer de viktigste strategiene som sammen kan forventes å bidra til en nødvendig dreining i kommunens framtidige helse- og omsorgstjeneste. 12

18 Hvor mange plasser i heldøgns omsorg må kommunen utvikle for å ha forsvarlig dekning av HDO i framtida? I de 3 ulike modellene er det beregnet hvor mange HDO-plasser kommunen må påregne å utvikle, beregnet ut i fra prognoser for befolkningsutvikling. I dag har Inderøy kommune 95 plasser med heldøgns omsorg, noe som utgjør en dekningsgrad på 30.6% Av de 95 plassene er fordelingen av institusjonsplasser og heldøgns omsorgsplasser fordelt på hhv 56% institusjonsplasser og 44% omsorgsboliger. Dette omtales videre som innretningen av HDO-plassene. Kostnadsmodeller for de 3 ulike alternativene 13

19 I figuren gjengis framskriving av forventede kostnadstrender for driftsutgiftene for HDO og hjemmetjenestene i kommunen. I modellen er ikke kostnader for HDO-tjenesten for mennesker med funksjonshemninger tatt med. *Modellene tar utgangspunkt i finansieringsmodel,2016-kroneverdi og driftsutgifter ved dagens tjenester, og er framskrevet med utgangspunkt i forventet befolkningsframskriving av SSB. 0-alternativet vises ved grønn graf 1-alternativet vises ved blå graf 2-alternativet vises ved rød graf Det er markert en sort linje som viser dagens utgiftsnivå for HDO og hjemmetjenestene. Denne markeringen er gjort for å vise forventetutflating av budsjett for kommunen i atkuelle periode for framskriving. Figuren må leses som en forventet kostnadstrend basert på modeller med kjente mangler. 0-alternativet skiller seg umiddelbart ut som svært avvikende fra forventet framtidig budsjett for tjenestene. Av grafene kan man lese at både 1 og 2-alternativene vil kunne være bærekraftige fram til 2026, deretter vil alternativ 1 skille seg ut med større økonomisk avvik fra forventet framtidig budsjett. Alternativ 2 framstår umiddelbart som et alternativ som legger seg nærmere et fremtidig realistisk økonomisk scenario. 14

20 I figuren under ser man et skravert blått område. Dette skraverte området kan representere omfanget av omstilling som vil forutsettes av den samlede helse- og omsorgstjenestene dersom man velger å utvikle HDO ihht en lavere dekningsgrad enn det man har i dag, dvs 0-alternativet. Et valg om å utrede 1- eller 2-alterantivet i det videre utredningsarbeidet vil ihht figuren forutsette betydelig omstilling av tjenestene. Omstillingsbehovet for HDO og hjemmetjenestene Kostnadsmodellene for framtidige driftsutgifter knyttet til de 3 ulike modellene har sine åpenbare begrensninger, da de kun tar utgangspunkt i dagens rammer og finansiering av HDO, og også mangler en ferdigstilt rapport for investerings og driftskostnader for eksisterende og ny bygningsmasse. Rådmannen innser at det uansett vil være en usikkerhet knyttet til en framtidig finansiering av omsorgssektoren, og at det derfor foreligger usikkerhet til forutsetningene som legges til grunn for prosjektets modellering av framtidige kostnadsberegninger. Man velger å ta utgangspunkt i de faktorer man har kjennskap til med dagens lønnskostnader og finaniseringsmodell. Det er avgjørende at modellene leses som modeller som angir kostnadstrender og ikke oppfattes som eksakte kostnadsberegninger. 15

21 0-Alterantivet 0-Alternativet beskriver hvor mange plasser kommunen må påregne å bygge, forutsatt at man ønsker å opprettholde dagens dekningsgrad og innretning. Dersom kommunen skal opprettholde en innretning og dekningsgrad av sitt tjenestetilbud for heldøgns omsorg, forutsetter det en investering i nybygg av antall HDO-plasser tilsvarende 223 senger innen Alterantivet Kommentar Befolkning Deknings-grad 30.6% 30.6% 30.6% 30.6% 30.6% Institusjonsplasser Mosvik Inderøy Sum Omsorgsboliger Mosvik Inderøy 20 Næss 22 Sum Totalt HDO Hjemmetjenesten Beregnet ut i fra dekningsgrad 30.6 (56-44) Totalt antall brukere HDO og hjemmetjenesten

22 Fordeling av forventet framtidige brukere ihht 0 -Alterantivet Prosjektet har utformet 2 alternative modeller for framtidig organisering og dimensjonering av tjenestetilbudet innen HDO Prosjektet har utformet 2 alternative modeller for framtidig organisering og dimensjonering av tjenestetilbudet innen HDO. Fordi modellene forutsetter en endring i kommunens samlede dekningsgrad og innretning av tjenestetilbudet fra institusjon til omsorgsboliger, er det også naturlig at modellene viser hvordan disse får konsekvenser for dimensjonering og organisering av hjemmetjenestene i kommunen. 1-Alternativet. 1-Alterantivet Kommentar Befolkning Deknings-grad (innretning) 30.6% 25% (28-72) 25% (20-80) 25% (20-80) 25% (20-80) Institusjonsplasser Omsorgsboliger

23 Totalt HDO Institusjonsplasser og omsorgsboliger Hjemmetjenesten Beregnet ut i fra dekningsgrad 30.6 (56-44) Totalt antall brukere HDO og hjemmetjenesten *Beregning av totalt antall brukere burde bli identisk i alle modellene, men pga avrunding i datamaterialet vil det samlede tallet framstå med noe avvik mellom modellene Fordeling av forventet framtidige brukere ihht 0 -Alterantivet 18

24 2-Alternativet. 2-Alterantivet Kommentar Befolkning Deknings-grad (innretning) 30.6% 27% (26-74) 21% (19-81) 20.5% (18-83) 20.3% (17-83) Institusjonsplasser Omsorgsboliger Totalt HDO Institusjonsplasser og omsorgsboliger Hjemmetjenesten Beregnet ut i fra dekningsgrad

25 (56-44) Totalt antall brukere HDO og hjemmetjenesten *Beregning av totalt antall brukere burde bli identisk i alle modellene, men pga avrunding i datamaterialet vil det samlede tallet framstå med noe avvik mellom modellene. Fordeling av forventet framtidige brukere ihht 2-Alterantivet Det er i 2-Alterantivet foreslått at man utreder 2 ulike a lternativer for byggeplan. 20

26 Alternativ 2A inkluderer utvikling og drift ved Mosvik sykeheim 20 omsorgsboliger, Næss 22 omsorgsboliger, Inderøyheimen 32 omsorgsboliger, og nytt Helsehus med 24 institusjonsplasser, dagsenter og 24 omsorgsboliger. Alternativ 2B inkluderer utvikling og drift ved Mosvik sykeheim 20 omsorgsboliger, Næss 22 omsorgsboliger, og bygging av nytt Helsehus med 24 institusjonsplasser, dagsenter og 56 omsorgsboliger. Inderøyheimen foreslås i alternativ 2B solgt Prosjektleders anbefalinger for videre utredning og analyseprosess. Det anbefales fra prosjektets side at man ut i fra samlede vurderinger som er utredet pr nå, fatter et retningsvalg for hvilken modell man ønsker å utrede nærmere med en mer omfattende kostnytteanalyse som grunnlag for beslutningsprosessen. Følgende kriterier legges til grunn for anbefaling av modell som utredes med en mer omfattende kost-nytteanalyse i det videre utredningsarbeidet: Økonomiske driftskostnader Forvaltning av tjenestene (Felles forvaltningskontor) Dreining i retning av økt fokus på hverdagsmestring og rehabilitering for den enkelte bruker Dreining i retning av økt bruk av tilgjengelige teknologiske hjelpemidler, velferdsteknologi Økt fokus på kvalitetsforbedring, bruk av helse IKT, EQS Økt fokus på lavterskel tjenestetilbud og dagsenteraktiviteter Forventet utfordringsbilde mht tilgang på faglige ressurser Behov for å samle spesialiserte funksjoner og behandlingstilbud Det vil bli sentralt for den framtidige tjenesteutviklingen at man sørger for en differensiering av tjenestetilbudene, slik at prinsippet om laveste mulige omsorgsnivå også brukes på utviklingen av den samlede tjenesteporteføljen til kommunens helse- og omsorgstjenester. I arbeidet med ny helse og omsorgsplan for kommunen er det viktig at man arbeider med framtidsrettede og bærekraftige strategier for at innbyggere og brukere av kommunens helse- og omsorgstjenester kan få muligheter til mestre egen hverdag. Gjennom metoder for 21

27 hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, kan tjenestene legge til rette for at brukere kan få hjelp til å greie seg lengst mulig på et lavest mulig omsorgsnivå. Omsorgsboliger med heldøgns tjenester bør etableres som et basis tjenestetilbud når alle muligheter for bistand i egen heim er prøvd. Kommunens helse- og omsorgstjenester må i større grad bruke de samlede ressursene til å øke mestringsevnen, arbeide helseforebyggende og helsefremmende slik at den store gruppen eldre får et trygt og forutsigbart kommunalt tilbud av minst like god og bedre kvalitet som i dag. Dersom kommunen skal lykkes med en dreining i retning av at eldre skal bli boende lenger i egen heim, må de kommunale helse- og omsorgstjenestene legge til rette for dette ved at de eldre kan komme til et sted for treffe andre som er i samme situasjon, få helserådgiving, trening og behandling slik at det å bo hjemme blir lettere og tryggere. I tillegg må hjemmetjenestene styrkes slik at tjenestene kommer tidlig nok inn for å kunne tilrettelegge og planlegge for alderdom og funksjonssvekkelse i den enkeltes private bolig. En framtidig dreining av kommunens innretning for samlede plasser i heldøgns omsorg, i retning av mindre institusjonsplasser og økning i andelen omsorgsboliger med heldøgns omsorgstilbud, anses å være i tråd med myndighetenes anbefalinger på feltet. Økt bruk av omsorgsboliger, med heldøgns tjenester, legger til rette for at den enkelte bruker skal få nødvendige forutsetninger for å mestre og øve innflytelse over eget liv så lenge som mulig, gjennom at tjenestene ytes av hjemmetjenesten etter individuelle vedtak (Individuelle vedtak baseres på en totalvurdering av den enkelte sine behov.) Da vil tjenestene bli individuelt utmålt, og husleiekontrakt vil erstatte dagens system basert på vederlagsbetaling for langtidsopphold i HDO. Med den utviklingen vi ser i dag så vil dette gi en større økonomisk forutsigbarhet for kommunen. Framtidig tilbud om langtidsopphold i HDO rendyrkes som tilbud i omsorgsboliger med døgnbemanning Det anbefales gjennom modellene at dagens sykeheimsplasser ved Mosvik sykeheim, og ved Inderøyheimen omhjemles til omsorgsboliger i bofellesskap, med heldøgns tjenester. Disse omsorgsboligene vil dermed kunne drives på bakgrunn av individuelle vedtak basert på de kartlagte behovene for tjenester. En slik omhjemling av sykehjemsplasser åpner opp for at kommunen også kan favne nye grupper som har behov for heldøgns omsorgstjenester. Dette vil samlet sett bety at kommunen vil få en betydelig økning i kapasitet, samtidig som det forventes at behandlingskvaliteten vil bedres ved at man får rendyrket metoder for mobilisering og rehabilitering av pasientenes samlede ressurser. Deler av de framtidige omsorgsboligene må innrettes som et forsterket tilbud til demente med svekket impulskontroll. Dette er gjerne pasienter med frontallappdemens, eller som er i tidlig demensforløp. Tilrettelegging av omsorgsboliger med forsterket tilbud for demente skal avlaste 22

28 kommunens øvrige botilbud i en fase hvor sykdomsforløpet kan være preget av stor uro og utagerende atferd. Målet for prosjektet er å utrede et tilbud som på en effektiv måte kan levere på forventningene til statlige føringer, men også på kommunens lokale planer for en bærekraftig tjenesteproduksjon. Kommunen har tidligere utarbeidet planer som hver for seg har hatt mål om å forbedre kommunens samlede kapasitet for sårbare pasientgrupper. Ved realisering av et framtidig Helsehus vil man kunne hente opp og få realisert mange av de gode intensjonene og planene som man ikke har sett muligheter for å iverksette. Blant annet foreligger det gode utredninger med forslag på tiltak for bla; Samlokalisering av dagtilbudene i kommunen Etablering av rehabiliteringstilbud Etablering av boliger for demente (Solhaugprosjektet)- Omsorgsboliger Etablering av HDO boliger for psykiatri - Omsorgsboliger Gjennom å samlokalisere de spesialiserte tjenestetilbudene i et nytt Helsehus, vil behandlingstilbudet til utsatte pasientgrupper ha rammer og forutsetninger for en framtidig utvikling, i en moderne og rasjonell enhet med samlokalisering av nødvendige spesialistfunksjoner. Helsehuset (forsterket sykeheim) som sikkerhet for nødvendig kvalitet og kapasitet. Det anbefales at kommunen utreder mulighetene for å realisere et nytt Helsehus. Et fremtidig helsehus med 24 korttidsplasser, og samlokalisering av kommunens dagaktivitetstilbud vil kunne utgjøre et sentralt virkemiddel for å lykkes med en omstilling av den framtidige tjenesteproduksjonen. Ved opphold i et fremtidig helsehus vil kommunen kartlegge og igangsette nødvendige tiltak rettet mot å vedlikeholde mestringsevne og funksjonsnivå til den enkelte pasient. I tillegg vil en tiltenkt samlokalisering av kommunens dagaktiviteter kunne gi nødvendig læring og mestring til pasienter og/eller pårørende som trenger støtte, råd og veiledning for å kunne bo hjemme livet ut. Det nye helsehuset, 24 nye institusjonsplasser for avklaring og behandling. Myndighetene har gjennom samhandlingsreformen tydeliggjort behovet for en spisset kommunal tjeneste, med et kommunalt rehabiliteringstilbud med dag og døgntilbud, og oppfølging av kronisk syke hjemmeboende for at de skal opprettholde funksjonsnivået. I tillegg ser man at det er behov for en bedre tilrettelegging av spesialisert behandling, lindrende behandling, korttidsplasser og mulig også framtidige kommunale akuttsenger kunne bidra til mindre fragmenterte tjenester. Det foreslås bygging av et nytt Helsehus med 24 plasser for å ivareta kommunens behov for HDO-plasser på institusjonsnivå. Det foreslås at det kun skal tilbys korttidsplasser ved kommunens Helsehus. Langtidsplasser vil som tidligere omtalt kun tildeles i omsorgsbolig med tjenester ihht brukerens kartlagte behov. Det presenteres her et forslag til fordeling av plassene i det foreslåtte Helsehuset, basert på tjenestenes kartlagte behov i utredningsarbeidet. Det presiseres at disse plassene forutsettes å ha en fleksibel organisering, slik at det foreslåtte antall plasser kan benyttes ihht kommunens løpende behov. 23

29 Rehabiliteringsavdeling: Det foreslås at det nye helsehuset skal ha en avdeling med 8 plasser for døgnrehabilitering. Dette er gjerne pasienter som blir overført til kommune fra sykehus etter skade eller kirurgiske inngrep, og som skal starte med gjenopptrening i et planlagt forløp. Denne enheten vil være avhengig av et dagrehabiliteringssenter for pasienter som ikke trenger en seng men som trenger mer trening og regelmessig oppfølging for å kunne bo lengst mulig i egen bolig. Denne avdelingen bør derfor plasseres inntil en dagavdeling med treningsfasiliteter. I den videre utviklingen av et helhetlig rehabiliteringstilbud i kommunen vil prosjektet utrede mulighetene for å etablere et samarbeid med REKO (Kastvollen) for en mer spesialisert rehabiliteringstjeneste. Dagavdeling: Dagavdelingen bør drives i samarbeid med en Frisklivssatsing, og ha et uttalt mål om å knyttes til frivillige lag og foreninger i arbeidet med å normalisere, støtte og veilede brukere. For å ivareta en målsetting om hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering bør dagsenteret ha en målsetting om å utvikle et mangfold av tilbud til hjemmeboende. Et mangfold i kommunens dagaktivitetstilbud vil utgjøre en viktig strategi for å forebygge ensomhet, øke mestringsopplevelse og inngi til nødvendig trygghet, slik at den enkelte bruker kan mestre å bo så lenge som mulig i egen bolig, og derigjennom utsette behov for heldøgns omsorgsbolig. Korttidsavdeling: Det foreslås at det nye helsehuset skal ha en avdeling med 8 plasser for korttidsbehandling. Dette er plasser beregnet på ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset, som i hovedsak skal mobiliseres og behandles slik at de raskest mulig kan gjenoppta sine liv i opprinnelige bolig eller i omsorgsbolig. Ideen er at man gjennom å samle plasser for mer komplisert og krevende behandling, kan samlokalisere bemanning med mer spesialisert kompetanse. Man kan også se for seg at pasienter som har omsorgsbolig med døgnbemanning vil kunne ha behov for mer intensiv behandling, og overføres til korttidsavdelingen for nødvendig spesialisert behandling og stabilisering. Etablering av en korttidsavdeling med spesialiserte funksjoner vil bidra til å samlokalisere sentrale deler av kommunens samlede ressurser med spesialkompetanse. Det vil være hensiktsmessig om kommunens spesialkompetanse innen områder som legetjeneste, diabetessykepleie, kreftsykepleie ol samlokaliseres ved denne enheten. En slik samlokalisering av kommunens spesialkompetansen vil kunne legge til rette for en teamstruktur, og etablering av tverrfaglige team, noe som står sentralt i primærhelsemeldinga. 24

30 Man vil også kunne vurdere muligheten for at det i framtid vil være mulig å etablere kommunale akuttplasser KAD, både for somatikk og psykiatripasienter ved korttidsavdelingen. På denne måten vil KAD-sengene også kunne representere en buffer for bruken av HDO-plasser, samtidig som at man vil kunne redusere unødvendig pasienttransport for brukere. Pr i dag kjøper kommunen KAD-senger ved DMS Steinkjer. Det viser seg at Inderøy har et underforbruk av disse sengene. Utredningen tar imidlertid utgangspunkt i at KAD-tilbudet fortsatt skal bli ivaretatt av de etablerte samarbeidsordningene. Temaet drøftes nærmere i delutredningen "Legetjeneste, Ø-hjelp, legevakt, kommunal akutt døgnbehandling og ekstern samhandling" Avdeling for lindrende behandling, palliativ enhet: Det foreslås at det nye Helsehuset skal ha 2 plasser til å gi lindrende behandling til alvorlig syke mennesker. Disse er i en fase i livet hvor pårørende ofte vil ønske å være tilstede. Dette bør legges til rette for at utformingen av lokalene gjør det mulig for pårørende å få være sammen med og bistå den syke døgnet rundt Avdeling for avlastning: Det foreslås at det nye Helsehuset skal ha en avdeling med 6 plasser for avlastning for pårørende. Avlastning for pårørende er et tilbud for pårørende som har krevede omsorgsoppgaver i heimen. Helseministeren har lansert en ny eldrereform "Leve hele livet" som vil stille krav om at kommunene i større grad legger til rette for tidlig avlastning for at pårørende skal kunne ivareta omsorgsoppgaver over lengre tid. I dag ser man at pårørende yter mye omsorgsoppgaver i pasientforløpene fram til bruker får vedtak på heldøgns omsorgstjenester, deretter ser man at den viktige innsatsen pårørenderollen ivaretar kan reduseres betydelig i omsorgstilbudet for brukeren. Målsettingen med å ha plasser for disposisjon til avlastning er at pårørende skal ha enklere tilgang til avlastning, og at rollen som pårørende skal gjøres mer overkommelig og gradvis overlappende for den som har omfattende omsorgsoppgaver i heimen. Det vil være hensiktsmessig om slike avlastningsplasser plasseres i tilknytning til dagsentertilbudet. Det anbefales derfor at plassene blir en del av det nye Helsehuset. Et framtidig Helsehus vil dermed representere en samlet tverrfaglig kompetanse som sammen med dagsenterfunksjonene, avdeling for korttids avlastning, frivillige og pårørende kan gjøre en vesentlig forskjell i arbeidet med å mobilisere samfunnets totale omsorgsressurs. Anbefalt retningsvalg av modell for videre kost-nyttevurdering og analyse Det presiseres at denne saken tar stilling til retning for videre utredningsarbeid, og ikke representerer noe endelig vedtak om struktur i helse og omsorgssektoren. Prosjektleder er av den oppfatning at modellen med alternativ 2 "2-Alterantivet" angir en dreining i en riktig og bærekraftig retning for Helse og omsorgstjenestene i kommunen. 25

31 Skulle det vise seg at man får behov for en større økning i antall HDO-plasser enn det som er forutsatt i utredningen, legger ikke alternativet hindringer for at kommunen kan investere i en ytterligere utvikling av HDO-plasser på et senere tidspunkt. Det anbefales derfor at politisk styringsgruppe vedtar en nærmere kost-nytteutredning og analyse av 2-Alterantivet i prosjektets videre utredningsarbeid. I vedlegget til dokumentet foreligger forslag til byggeplaner for de ulike alternative modellene. Alternativ 2 er gjengitt med 2 ulike forslag, hvor forslag 2A innebærer at Inderøyheimen omdisponeres til omsorgsboliger, og hvor alternativ 2B innebærer at Inderøyheimen selges, og at det bygges nye omsorgsboliger i tilknytning til det nye Helsehuset. Det er utarbeidet tilstandsrapporter og mulighetsstudie for eksisterende bygningsmasse ved Mosvik sykeheim og Inderøyheimen. Denne del-rapporten vil presenteres i sin helhet sammen med kostnyttevurderingen og analysen av valgte alternativ modell. Vedlegg. Forslag til bygge- og roteringsplaner for de 3 alternative modellene. Navn på institusjon I=institusjon Navn på institusjon OB=Omsorgsbolig Byggeplan 0-Alterantivet Mosvik I Mosvik OB Inderøy- Heimen I Inderøy- Heimen OB Næss OB Helsehuset I Helsehuset OB Sum Byggeplan 1-Alterantivet Mosvik I Mosvik OB Inderøy- Heimen I Inderøy- Heimen OB Næss OB Helsehuset I Helsehuset OB Sum 26

32 Byggeplan 2A-Alterantivet Inderøyheimen benyttes som omsorgsboliger Mosvik I Mosvik OB Inderøy- Heimen I Inderøy- Heimen Næss OB Helsehuset I Helsehuset OB OB Sum Byggeplan 2B-Alternativet Inderøyheimen selges ut Mosvik I Mosvik OB Inderøy- Heimen I Inderøy- Heimen Næss OB Helsehuset I Helsehuset OB OB Sum 27

33 Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

34 Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå Antall brukere HDO Årstall Dekningsgrad HDO institusjon, sykehjem (??% av HDO)

35 Tusen NOK (2016) Forventet kostnadsutvikling Kostnad (*1000) Sum kostnad institusjonsplass Årstall Sum kostnad omsorgsbolig

36 Tusen NOK (2016) Hvordan burde den økonomiske utviklingen se ut? Kostnad (*1000) Sum kostnad institusjonsplass Årstall Sum kostnad omsorgsbolig

37 Verdensbildet vs samfunnsoppdraget mengde Penger Behov Udekket behov! Tid-2030 Metode Organisering Samlokalisering Teknologi

38 Endringsledelsens dilemma 6

39 En ønsket utvikling og retning for helse og omsorgstjenestene Hverdagsmestring Trygghet i eget hjem

40 Kriterier for ulike omsorgsnivå i kommunen - hva avgjør helsetjenestetilbudet til den enkelte?

41 Henvendelser Samtaler - Helseforetakene - Søknad - Naboer, pårørende, etc. - Ulike enheter i kommunene - Endring av tjenestetilbud - Nav/barnevern/skoler/ andre enheter Tildelingskontoret - Veiledning - Telefon/SMS - Brukerne selv - Andre enheter (fysio/ergo,nav, Politi etc) - Pårørende, part i sak, verger etc. - Ansvarsgrupper Dokumentasjon Lover - Dokumentasjon i pasientjournal (Profil) - Forvaltningsloven - Helse - og omsorgstjenesteloven - Helsepersonelloven - Pasient og brukerrettighetsloven - Vergemålsloven - Andre lover/forskrifter Kartlegging - Vurdering av behov/ tjenester: - IPLOS - Velferdsteknologi

42 «Lengst mulig i eget liv» Tjenestetilbud: - Institusjon/omsorgsboliger/heldøgns boliger/avlastningsopphold - Støttekontakt - Omsorgslønn - Hjemmesykepleie - Hjemmehjelp/praktisk bistand - Oppfølging rus/psykiatri - Aktivitetstilbud - Velferdsteknologi - Hverdagsrehabilitering

43 Rammer for den nye retningsorienteringen Rettslige rammer Nasjonale føringer Brukermedvirkning BEON-prinsippet Forebygging og mestring Riktig kompetanse Økt likebehandling Riktig behovsdekning

44 Formål Alle brukere av helse- og omsorgstjenestene i Inderøy kommune skal sikres: Økt likebehandling Riktig behovsdekning

45 Folke-helse,Aktivitets tilbud Frivillighet en, Private, Pårørende og brukerforeninger Lavterskelt ilbud Helsestas, Skolehelset jeneste, Forebygge nde hjemmebesøk, Frisklivssentral? Rask psykisk helsehj? Omsorgslønn, Støttekontakt, Parkerings bevis, Trasportkort Matombring Velferdsteknologi Dagaktivitet: Fysio: Treningsgrupper, Psykiatri: Dagtilbud Demens: Dagtilbud Hjemmeba sert omsorg: Hjemmesykepleie, Praktisk bistand, Hverdags rehabilitering Kreft- /Demensteam Psykiatr. Miljøtjeneste? Korttidsopphold HDO: Avlastning Langtidsopphold HDO: Omsorgsbo lig med døgnbema nning Demensavdeling Helsehus: Korttidsopphold HDO: Utskrivning sklare fra sykehus, Rehabiliteri ng, Avklaring akutt tilstand, Behandling Smertelindring, Terminal pleie Tidl utagerende demente? Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4

46 Nytt fokus og tenkesett Fra Behandling, pleie og omsorg Sykdom, kropp Informasjon Passivisering Hjemmehjelp Hva trenger du hjelp til? Til Rehabilitering, forebygging Helseperspektiv og hverdagsliv Motivasjon Aktivisering, mestring Hjemmetrening Hvilke aktiviteter er viktig for deg?

47 MESTRING GIR MULIGHETER 15

48

49 Hva må til for å lykkes med å få etablert hverdagsmestring som metode i kommunen? Politisk og administrativ målsetting og støtte Tilstrekkelig og riktig kompetanse Basert på kommunens behov Politisk og administrativ forankring støtte Tilstrekkelig budsjett og ressurser? Kultur for kunnskapsbasert praksis? Endringsvilje? Kompetanseoppbygning? Rehabiliteringskompetanse? Forvaltning? EI DØR INN! Ny organisering av hvordan vi tildeler og koordinerer tjenester Etablering av et hverdagsme stringsteam

50 Framtidig organisering Robuste enheter Sikrer tilgang på fagpersoner Bedre kvalitet Bedre ressursutnyttelse Bedre rekruttering Lenger eller kortere fra leder til ansatt? Mer strategisk fokus

51 EI DØR INN! Pleie og omsorg i heimen Heldøgns omsorgstjenester Behandlingsrettede tjenester (Helsehus?) Psykiatri og Rus Rehabilitering 1) Forvaltningskontoret 2) Hverdagsmestringsteamet (HVM) KOORDINERENDE ENHET 3) For brukere med særskilte utfordringer, behov for koordinering: Primærhelsetj.team 4) Endelig vedtak til innbygger 5) Kopi til virksomhetene Fagteam Somatikk Fagteam rus/psykiatri Tjenestene starter opp med ny tjeneste Fagteam barn og unge

52 Institusjon eller ikke? Institusjon har en årlig driftskostnad på 1.1 million pr pasient Hjemmebasert har en årlig driftskostnad på ,- pr pasient Type tjenestetilbud er både et kostnadsspørsmål og et spørsmål om livskvalitet for den enkelte bruker

53 Heldøgns omsorg HDO= Opphold i institusjon korttids- eller langtids-opphold HDO= Sykehjem og Omsorgsbolig med døgnbemanning. HDO (ikke lik) Omsorgsboliger uten døgnbemanning Ingen nasjonal norm for hvilke tjenester eller spesialiserte funksjoner som skal tilbys. Ingen nasjonale krav om hva som er riktig dekningsgrad: I dag 30.6, hva vil være riktig dekningsgrad for framtida? Den enkelte kommune har plikt til å utforme sine HDO-tilbud ihht forskrift om sykehjem og boform for heldøgns omsorgs og pleie.

54 HDO for Inderøy kommune: 3 alternative modeller 0-Alternativet Lite framtidsrettet alternativ. 30.6% dekn.grad Framskriver behovet og kostnadene med dagens organisering. Utbygging av flere HDO-plasser ihht dagens dekningsgrad=dobling av antall brukere Alternativt; Dersom man ikke bygger nye HDO-plasser. Hvor mange brukere får da ikke dekket sine tjenestebehov, gitt dagens organisering? 1-Alternativet Noe framtidsrettet alternativ. Ca 25% dekn.grad Ser på alternativ innretning av HDO-tjenesten, lavere dekningsgrad sammenliknet med dagens innretning 2-Alternativet Svært framtidsrettet alternativ.ca 21% dekn.grad om ser på en innretning med mer samlokalisering og rendyrking av de mer spesialiserte funksjonene i et Helsehus. Utover dette ganske lik 1-alterantivet.

55 Eksempler på strategier vi arbeider med for å understøtte en ny innretning for helse- og omsorgstjenestene FORE- BYGGING FRIVILLIG- HET VELFERDS- TEKNOLOGI HVERDAGS- MESTRING STYRKING HJEMME- TJENESTENE TRANSPORT PRIVAT LEILIGHETS- UTBYGGING

56 År til livet - eller liv til årene? Helse Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Leveår

57 Hverdagsmestring: "Leve hele livet"