2 av 70 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 012/ /242 Faste saker 013/ /523 Krav om at kapitaliseri

Transkript

1 1 av 70 SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Formannskapet Møtedato Møtetid: Kl. 14:00 Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast snarast råd til ekspedisjonen (tlf eller e-post som vil kalla inn varamedlem. Intern saksførebuing - Kvalitetsdialog frå kl. 09:00-14:00 Knut Harald Frøland ordførar/ leiar i utvalet

2 2 av 70 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 012/ /242 Faste saker 013/ /523 Krav om at kapitaliseringsrenta for vasskraftanlegg vert endra 014/ /390 Tilskot frå næringsfondet - utviding av konsept - Sans og Samning 015/ /1070 Prosjekt «Revitalisering av Tysse» 017/ /2 Søknad om tilskot frå næringsfondet - Driftsbygning for sau - Frode Bjørnås 016/ /495 Prioritering av søknader tilskotsordninga tilskot til lokale kulturbygg 018/ /390 Søknad om tilskot frå næringsfondet - Bilverkstad - Yngve Tveiterås 019/ /390 Tilskot frå næringsfondet Tilrettelegging av lokale - Haukanes Eigedom AS 020/ /390 Tilskot frå næringsfondet Etablering av Russ Exclusive - Thorbjørn Gaarden Hansen Oversikt faste saker Godkjenning av innkalling og sakliste Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte Delegerte vedtak/referatsaker Utvalet sitt kvarter Side 2 av 21

3 SAMNANGER KOMMUNE 3 av 70 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Marianne Soleng Arkivkode: Arkivsaksnr: 17/242 Løpenr: 17/4713 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Faste saker Rådmannen sitt framlegg til vedtak: - Møteinnkallinga og saklista ver godkjent - Delegerte vedta/ referatsaker vert tekne til orientering Oversikt faste saker: - Godkjenning av innkalling og sakliste - Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte - Delegerte vedtak/ referatsaker - Utvalet sitt kvarter Oversikt delegerte vedtak/ referatsaker som er meldt opp til møtet: Arkivsak Dok.dato Avs./mott. Tittel/innhald 17/ Hordaland Fylkeskommune Tilsagn om tilskot på inntill kr til breibandsutbygging Rolvsvåg-Saga Side 3 av 21

4 SAMNANGER KOMMUNE 4 av 70 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Erdal, Nina Arkivkode: FA - S11 Arkivsaksnr: 11/523 Løpenr: 17/4557 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Krav om at kapitaliseringsrenta for vasskraftanlegg vert endra Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune støtter LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftskommunar) sitt skriv til Finansdepartementet datert 2.mars 2017 der LVK ber om at kapitaliseringsrenta med verknad for eigedomsskatteåret 2018 vert redusert på same måte som for andre renter til bruk til kraftskatteformål. Samnanger kommune er ein liten kommune med innbyggjarar. Skatteinngangen som inkluderer naturressursskatten, var i 2016 på 93,4 % av landsgjennomsnittet. Samnanger kommune er ingen rik kraftkommune. Inntekter frå eigedomsskatt på kraftverk er av vesentleg betyding for å kunne tilby innbyggjarane gode tenester. Frå 2016 til 2017 fekk Samnanger kommune eit inntektstap på 23,3 % på eigedomsskatt frå kraftverk. I kroner utgjer inntektsreduksjonen 1,3 millionar kroner. Dette er ein vesentleg inntektsreduksjon for kommunen som totalt sett har budsjettert med 206 millionar kroner i driftsinntekter i For perioden er inntektsreduksjonen på 4,4 millionar kroner. For same periode er og summen av dei andre inntektene knytt til kraftproduksjon blitt redusert. For (rekneskapstal) var reduksjonen på 1,7 millionar kroner. Låge prisar ved sal av konsesjonskraft er hovudforklaringa. Eigedomsskatteinntekter frå kraftanlegg vil ha naturlege svingingar knytt til at gjennomsnittsberekninga av dei siste 5 års rullerande kraftprisar endrar seg. Dette er eit naturleg resultat av at prisane endrar seg. Like viktig som pris for å finne den reelle marknadsverdien av vasskraftanlegga er kva kapitaliseringsrente som vert nytta ved berekning av noverdien av anlegga. Finansdepartementet har dei siste 5 år vidareført ei kapitaliseringsrente på 4,5 % til tross for det kraftige fallet i marknadsrenta i same tidsrom og til tross for at samtlege andre renter til bruk til kraftskatteformål er blitt redusert. Dette meiner me er feil og me ber om at kapitaliseringsrenta for 2018 vert justert ned for å unngå at kommunen får eit ytterlegare tap i inntekter. Fastsetting av kapitaliseringsrenta bør som tidlegare forankrast i klare berekningskriteria og fylgje den generelle renteutviklinga. Eit breitt stortingsfleirtal vedtok som fylgje av skattereforma robuste, prinsipielle eigedomsskattereglar for vasskraftverk, der berekningsmetoden skulle reflektere kraftanlegga sin reelle verdi. For å oppnå dette må kapitaliseringsrenta justerast på same måte som andre renter til Side 4 av 21

5 bruk til kraftskatteformål. 5 av 70 Me meier og at det er særdeles viktig at dei kommunane som har kraftproduksjon med dei naturinngrepa det har medført, får sin rettmessige del av verdien, i form av konsesjonsbestemte ordningar, skattar og erstatning. Me ber om at regjeringa ikkje fører ein politikk som dreier inntektsgrunnlaget frå desse kommunane over til staten. Dokument som er vedlagt: _n_kapitaliseringsrente_argumentasjon_lvk_landsstyre.pdf Krav om redusert kapitaliseringsrente - oppfordring til vedtak i kommunene _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_m_vedlegg_cl_t o.pdf Kva saka gjeld: Det har i meir enn 100 år vore stor politisk einigheit om at dei distrikta som avstår sine verdifulle naturressursar skal bli sittande igjen med ein rettmessig del av verdien, i form av konsesjonsbestemte ordningar, skattar og erstatning. Med unntak av naturressursskatten skal ikkje desse inntektene inngå i inntektsutjamninga mellom kommunane. Eigedomsskatt på kraftverk er ei viktig inntektskjelde for mange kommunar. Grunnlaget for eigedomsskatt for kraftverk vert fastsett av sentralskattekontoret for storbedrifter. Ved berekning av anlegget sin marknadsverdi vert det tatt utgangspunkt i ei gjennomsnittsberekning av 5 års rullerande kraftprisar. For 2017 betyr det at toppåret 2010 erstattast med 2015 som er det lågaste på 20 år. Like viktig for den reelle marknadsverdien av vasskraftanlegga er kva kapitaliseringsrente som vert nytta ved berekning av noverdien av anlegga. Høg kapitaliseringsrente gir låg verdi. Resultatet er at kommunen sine inntekter frå eigedomsskatt på kraftanlegg vert lågare enn dei ville vore med lågare kapitaliseringsrente. Finansdepartementet har dei siste 5 år vidareført ei kapitaliseringsrente på 4,5 % til tross for det kraftige fallet i marknadsrenta i same tidsrom og til tross for at samtlege andre renter til bruk til kraftskatteformål er blitt redusert. Fram til og med eigedomsskatteåret 2012 vart kapitaliseringsrenta årleg justert gjennom forskrift. Forskrifta vart vedtatt fjerna og regjeringa skulle foreta årlege vurderingar dei påfylgjande år. Dette har ikkje skjedd og renta har stått uendra på 4,5 % dei siste 6 åra. LVK meiner at det ikkje er faglege argument for å ikkje justere kapitaliseringsrenta på same måte som for andre renter som vert brukt til kraftskatteformål. Energirådet, som organiserer rådmennene i LVK, har registrert at samtlege renter som vert nytta til statlege skatteordningar er redusert dei siste åra. Den einaste renta som ikkje er redusert er renta som vert brukt til kommunen sin eigedomsskatt for kraftverk (kapitaliseringsrenta). Energirådet er bekymra for denne dreiinga av inntektsgrunnlag frå kommune til stat. Det er lovbestemt at eigedomsskatten skal bygge på reelle marknadsverdiar. LVK sitt syn er at dette ikkje kan oppnåast utan at kapitaliseringsrenta vert justert. Det generelle rentenivået er kraftig redusert dei seinare år, og er forventa å skulle vedvare. Denne utviklinga over tid i rentemarknaden må gjenspeglast i kapitaliseringsrenta på same måte som for samtlege andre renter brukt til kraftskatteformål. Vurderingar og konsekvensar: Eigedomsskatt på kraftanlegg er ei viktig inntektskjelde for Samnanger kommune. Kraftprisane har dei siste åra vore låge. I tillegg har BKK produksjon as hatt større renoveringsprosjekt i kommunen, noko som har ført til lågare grunnlag for eigedomsskatt. Me er no blitt informert gjennom LVK at noko av inntektstapet skuldast at kapitaliseringsrenta ikkje har vore justert som den burde. Side 5 av 21

6 6 av 70 Dette meiner me er i strid med det som er vedtatt politisk. Eit breitt stortingsfleirtal vedtok som fylgje av skattereforma robuste, prinsipielle eigedomsskattereglar for vasskraftverk, der berekningsmetoden skulle reflektere kraftanlegga sin reelle verdi. Kraftanlegga sin marknadsverdi er i like stor grad avhengig av kva rente som vert nytta som kva kraftpris som kan oppnåas. Ved at regjeringa fleire år på rad har vedtatt å la kapitaliseringsrenta stå uendra på 4,5 % er ein av konsekvensane at eigedomsskatteinntektene frå kraftverk til kommunane er blir redusert. Dette er ikkje akseptabelt og det må på plass enten ei årleg justering som forutsatt i 2012 eller at renta vert regulert gjennom ei ny forskrift. Det er ikkje mogeleg for kommunen å berekne kva inntektstapet har vore som fylgje av at renta har vore på 4,5 % siste åra samanlikna med ei meir rett rente (LVK sitt synspunkt) på ca 3 %. Berekning utført av konsulentselskapet Thelma i 2011 estimerte ei auke i eigedomsskatten på % ved 1 % reduksjon i kapitaliseringsrenta. Det er derfor av avgjerande betyding at det vert nytta rett kalkulasjonsrente. Når renta er for høg, slik ho er for 2017, vil dette kunne kome til å påverke tenestenivået i kommunen. Oversikt over inntekter knytt til kraftproduksjon og produksjonsrelatert nettanlegg for Samnanger kommune, tal i heile 1000 kroner: budsjett Konsesjonskraft Konsesjonsavgift Naturressursskatt* Eigedomsskatt kraftproduksjon og produksjonsrelatert nettanlegg Sum inntekter *inngår i inntektsutjamninga mellom kommunane Eigedomsskatten er frå 2013 til 2016 blitt redusert med 3,02 mill. kroner. For Samnanger kommune som i 2016 har driftsinntekter på totalt 212,34 mill. kroner, er dette mykje. Frå 2015 til 2016 er inntektene redusert med 19,72 %. Dersom kapitaliseringsrenta ikkje vert justert på same måte som andre renter knytt til kraftskatteformål, vil ein ytterlegare reduksjon i inntekt frå eigedomsskatt på kraftanlegg kunne få store konsekvensar. Me vil få både verknaden av at det er gjennomsnittsberekning av 5 års rullerande kraftprisar som består av stadig lågare gjennomsnittsprisar, og ei kapitaliseringsrente som er for høg. Me meier og at det er særdeles viktig at dei kommunane som har kraftproduksjon med dei naturinngrepa det har medført, får sin rettmessige del av verdien, i form av konsesjonsbestemte ordningar, skattar og erstatning. Det er mange som har ei formeining om at kraftkommunar er rike kommunar og at eit inntektstap på dette området har små konsekvensar. Det er berre eit fåtal av kraftkommunane som er svært rike kommunar. Eit stort fleirtal av LVK sine medlemskommunar har inntekt som er under 110 % av landsgjennomsnittet. Samnanger kommune sine skatteinntekter, som inkluderer naturressursskatten, ligg på 93,4 % av landsgjennomsnittet. Inntekter frå eigedomsskatt på kraftverk er derfor av vesentleg betyding. Det som er vesentleg i denne saka er at det det vert nytta ei meir korrekt rente når vasskraftanlegga sin formuesverdi skal bereknast. Slik det er no er det berre kommunane med inntekter frå eigedomsskatt på kraftanlegg som taper på at kapitaliseringsrenta ikkje er justert ned. Side 6 av 21

7 7 av 70 Basert på Finansdepartementet sine berekningar, vil auka skatteinntekter i kommunane som fylgje av redusert kapitaliseringsrente fordela seg slik: Statens provenytap* som fylgje av regulatorrolle og eigarrolle vert anslått til 73 % av kommunane si inntektsauke. Provenytapet til andre kraftanleggseigarar vil være på 27 % av kommunane sin inntektsauke. Jfr regjeringen.no står proveny i denne samanhengen for inntekter til det offentlege frå skatter og avgifter. Side 7 av 21

8 8 av 70 NEDGANGEN I EIENDOMSSKATTEINNTEKTENE MÅ STANSES! Den beregnede markedsverdien av norske vannkraftanlegg er redusert med 54 milliarder kroner fra 2016 til Nedgangen er ikke i samsvar med reelle markedsverdier, men skyldes at Finansdepartementet har unnlatt å justere renten i beregningsgrunnlaget i tråd med renteutviklingen. Nedgangen innebærer at vertskommunene taper 380 millioner kroner i eiendomsskatteinntekter i Dersom renten ikke justeres i samsvar med den generelle rentenedgangen, vil skattebortfallet i 2018 bli enda høyere. Det er lovbestemt at eiendomsskatten skal bygge på de reelle markedsverdier. Kommunenes syn - oppsummert: 1. Vannkraftanleggene har ikke blitt 54 milliarder kroner mindre verdt fra 2016 til Vannkraftanleggenes reelle markedsverdi bygger på en kombinasjon av kraftprisene og kapitaliseringsrenten. 1. Til tross for klare føringer i budsjettforliket 2017 og fra øvrig politisk hold, har statsråden ennå ikke etterkommet Stortingets vilje. Rentenivået må avklares snarlig og før Revidert nasjonalbudsjett 11. mai I motsatt fall vil kommunene oppleve et ytterligere eiendomsskattebortfall i Det generelle rentenivået er kraftig redusert de senere år, og er forventet å skulle vedvare. Denne utviklingen over tid i rentemarkedet må bli gjenspeilet i kapitaliseringsrenten, som for samtlige andre renter brukt til kraftskatteformål. 3. Kapitaliseringsrenten må følge faglige kriterier og bli fastsatt i forskrift, som for de de øvrige kraftskattene. Den tidligere beregningsmetoden for kapitalisieringsrenten, som gjaldt frem til 2011 kan benyttes, med en risikofri realrente som varierer over tid og et fast risikopåslag. 4. Finansministeren har i brev 27. januar 2017 henvist til vertskommunenes øvrige inntekter fra vannkraftproduksjon som innvending mot å redusere kapitaliseringsrenten. Det er en usaklig sammenblanding av jus og politikk: LVK har bedt Finansdepartementet etterleve regelverket om eiendomsbeskatning, mens finansministeren argumenterer med sitt politiske syn på vertskommuners øvrige kraftinntekter. Dette kan naturligvis ikke brukes som et argument mot å sørge for korrekt beregning av vannkraftanleggenes reelle markedsverdi. Nedgangen i eiendomsskatteinntektene kan unngås ved at det fastsettes en riktig rente Sentralskattekontoret har opplyst at eiendomsskatteinntektene fra kraftanlegg vil bli redusert med 380 millioner kroner i For at eiendomsskatten skal reflektere vannkraftanleggenes reelle markedsverdier, slik loven forutsetter, må beregningsmetoden bli knyttet opp til markedsutviklingen. Den store svakheten ved Finansdepartementets praktisering av regelverket er at bare endringer i kraftprisene tillegges vekt, mens renteutviklingen ikke blir tatt i betraktning. LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum 0104 Oslo

9 9 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 3 Kraftprisene har falt de senere år, sammenholdt med rekordårene rundt Ved beregning av anleggenes markedsverdier tas det utgangspunkt i en gjennomsnittsberegning av fem års rullerende kraftpriser. For 2017 betyr det at toppåret 2010 erstattes med 2015, som er det laveste prisnivået på 20 år. Prisdifferansen i de to årene er 23,8 øre/kwh. Det kan vanskelig gjøres noe med, og LVK krever heller ikke justeringer som følge av lav kraftpris. Like viktig for den reelle markedsverdien av vannkraftanleggene er hvilken kapitaliseringsrente som benyttes ved beregningen av nåverdien av anleggene. Høy kapitaliseringsrente gir lavere verdi. I motsetning til samtlige andre renter ved bruk til kraftskatteformål har Finansdepartementet de fem siste årene videreført renten på 4,5 % som brukes i eiendomsskattesammenheng, til tross for det kraftige fallet i markedsrenten i samme tidsrom. Til sammenligning fastslår departementet at den tidligere forskriften, gjeldende til 2012, i dag ville gitt en kapitaliseringsrente på 2,1 %. Stortinget må nå sørge for at det lave rentenivået over flere år blir gjenspeilet i kapitaliseringsrenten, slik at eiendomsskatten fortsatt bygger på reelle markedsverdier. Departementet praktiserer reglene i strid med Stortingets forutsetning Ved budsjettarbeidet for 2012 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om årlig fastsettelse av kapitaliseringsrenten i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene. 1 I budsjettforliket for desember 2016 er kravet gjentatt: «Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg». Disse stortingsvedtak er frem til i dag ikke blitt fulgt opp av regjeringen. Stortingsrepresentant Odd Omland stilte deretter spørsmål om statsråden ville sørge for at vurderingen ble foretatt for budsjettåret 2017 og med virkning for kommunenes eiendomsskatteinntekter i I brev fra Statsråden 13. desember 2016 svarte Siv Jensen at «Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering. Det kan ikke forventes at vurderingen vil kunne presenteres for Stortinget allerede i denne høstsesjonen.» I brev 17. januar 2017 purret LVK på departementets vurderinger. Det ble påpekt at uten en justering av kapitaliseringsrenten slik Stortinget har forutsatt, vil kommunene få et ytterligere skattebortfall i I brev til Stortinget 27. januar 2017 svarte Finansministeren at «[n]ivået på kapitaliseringsrenten vil bli vurdert nærmere, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering i tråd med anmodningsvedtaket». Signalene som gis i brevet er imidlertid negative, og i stedet for å svare Stortinget på spørsmålet om kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteformål foretar finansministeren en uforklart gjennomgang av vertskommunenes øvrige lovbestemte konsesjons- og skatteinntekter fra vannkraftsektoren. I brev av 18. januar 2017 fastsatte Finansdepartementet fire nye renter til kraftskatteformål, bare med unntak av renten til bruk i eiendomsskattesammenheng. Samtlige renter ble redusert fra 2017, som følge av den generelle renteutviklingen. Tidligere praksis har vært å fastsette kapitaliseringsrenten til eiendomsskatteformål i samme vedtak. Etter tidligere ordning ville rentefastsettelsen for eiendomsskatteåret 2018 vært gjort i januar «Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om justering av maksimums- og minimumsreglene og fastsettelsen av kapitaliseringsrenten for årene etter 2013 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.» Prop. 1 LS ( ) s 164.

10 10 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 3 av 3 Det er faglig grunnlag for en reduksjon av kapitaliseringsrenten Den sterke reduksjonen i nominelle renter og realrenter de siste årene, tilsier en lavere rentesats enn dagens 4,5 %. Siste års utvikling i øvrige «kraft-renter» viser også en kraftig reduksjon de siste årene, som senest ble satt ned 18. januar 2017: Friinntekt (grunnrenteskatt) 4,9 5,2 2 2,3 2,1 1,5 1,5 1,3 0,7 0,5 Fremføring av ubenyttet fradrag for naturressursskatt Rentesatsutvikling 3,9 4,1 1,8 2 1,9 1,4 1,4 1,3 0,9 0,8 Fremføring av negativ grunnrente 5 5,2 2,9 3,1 3 2,5 2,5 2,4 2 1,9 Kapitaliseringsrenten (e-skatt) 4,9 5,1 4,7 3,3 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 LVK har bedt om at tidligere forskrift gjeninnføres, alternativt at renten for 2017 fastsettes til 3 %, mot dagens kapitaliseringsrente på 4,5 %. Et slikt rentenivå er i tråd med anbefalingene fra professor Bjarne Jensens, som uttaler i Rapport november 2016: «Samlet betyr dette at det er gode faglige argumenter både for å sette risikofri realrente og risikopåslaget ved beregning av kalkulasjonsrenten for 2017 lavere enn 4,5 prosent. [ ] Nærliggende er å sette den risikofrie realrenten til en prosent og risikopåslaget til to prosent. Det vil gi en ny kalkulasjonsrente for beregning av vannkraftverkenes verdi ved beregning av eiendomsskatt på tre prosent.» For påfølgende år må kapitaliseringsrenten fastsettes årlig og beregningsmetoden må baseres på faglige kriterier.

11 11 av 70 Fra: Hilde-Lill Våge Sendt: Til: Arkiv Kopi: Nina Erdal Emne: VS: Krav om redusert kapitaliseringsrente - oppfordring til vedtak i kommunene Fra: Hilde-Lill Våge Sendt: onsdag 8. mars :24 Til: Arkiv Kopi: Nina Erdal Emne: VS: Krav om redusert kapitaliseringsrente - oppfordring til vedtak i kommunene Vedlegg: _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_ lvk_m_vedlegg_cl_to.pdf; _n_kapitaliseringsrente_argumentasjon_lvk_landsstyre.pdf Legg inn i web-sak og sett Nina E som sakshandsamar. Handsamast som sak til formannskapet 27 april og merk at påsken gjer til at sakene må vera klar til 11 april. Mogleg at den må opp i kommunestyret og. Med helsing Hilde-Lill Våge Assisterande rådmann/sektorleiar samfunn og utvikling, Samnanger kommune / Eg gjer merksam på at dette ikkje er ei privat e-postadresse; både inngåande og utgåande epost vert vurdert for journalføring i kommunen sitt sak- og arkivsystem. Fra: Knut Harald Frøland Sendt: onsdag 8. mars Til: Hilde-Lill Våge <Hilde-Lill.Vage@samnanger.kommune.no <mailto:hilde-lill.vage@samnanger.kommune.no>> Kopi: Nina Erdal <Nina.Erdal@samnanger.kommune.no <mailto:nina.erdal@samnanger.kommune.no>> Emne: VS: Krav om redusert kapitaliseringsrente - oppfordring til vedtak i kommunene Hei, Eg ønskjer at me tar dette opp som sak til formannskapet

12 12 av 70 Med helsing Knut Harald Frøland Ordførar, Samnanger kommune / Eg gjer merksam på at dette ikkje er ei privat e-postadresse; både inngåande og utgåande epost vert vurdert for journalføring i kommunen sitt sak- og arkivsystem. Fra: Tveit, Anved Johan [<mailto:anved-johan.tveit@eidfjord.kommune.no>] Sendt: tirsdag 7. mars Til: Atle Kvåle <atle.kvale@fusa.kommune.no <mailto:atle.kvale@fusa.kommune.no>>; Erik Haga <erik.haga@vaksdal.kommune.no <mailto:erik.haga@vaksdal.kommune.no>>; Hans Erik Ringkjøb <hans.erik.ringkjob@voss.kommune.no <mailto:hans.erik.ringkjob@voss.kommune.no>>; Thorbjørnsen, Hans Petter <Hans.Petter.Thorbjornsen@ulvik.kommune.no <mailto:hans.petter.thorbjornsen@ulvik.kommune.no>>; Larsgard, Jon <Jon.Larsgard@jondal.kommune.no <mailto:jon.larsgard@jondal.kommune.no>>; Ljones, Jostein <josljo@kvam.kommune.no <mailto:josljo@kvam.kommune.no>>; Karstein Totland <karstein.totland@masfjorden.kommune.no <mailto:karstein.totland@masfjorden.kommune.no>>; Knut Harald Frøland <Knut.Harald.Froland@samnanger.kommune.no <mailto:knut.harald.froland@samnanger.kommune.no>>; Peder Sjo Slettebø <peder.sjo.slettebo@kvinnherad.kommune.no <mailto:peder.sjo.slettebo@kvinnherad.kommune.no>>; Roald Aga Haug <roald.a.haug@odda.kommune.no <mailto:roald.a.haug@odda.kommune.no>>; Siri Klokkerstuen <siri.klokkerstuen@etne.kommune.no <mailto:siri.klokkerstuen@etne.kommune.no>>; Solfrid Borge <solfrid.borge@ullensvang.herad.no <mailto:solfrid.borge@ullensvang.herad.no>>; Tom Kristian Thorsen <tom.kristian.thorsen@modalen.kommune.no <mailto:tom.kristian.thorsen@modalen.kommune.no>> Emne: VS: Krav om redusert kapitaliseringsrente - oppfordring til vedtak i kommunene Hei! Vidaresender oppmoding frå landsstyret i LVK om at medlemskommunane fremjar sak for formannskap eller kommunestyre med krav om redusert kapitaliseringsrente for eigedomsskatt. For å unngå vidare reduksjon i eigedomsskaten for 2018, er det viktig at saka vert følgd opp både mot departement og politisk miljø på Stortinget. Mvh Anved Johan Tveit -landsstyremedlem - Fra: Hanne Strand [<mailto:hs@lundogco.no>] Sendt: 7. mars :33

13 13 av 70 Til: Tveit, Anved Johan; Kopi: Caroline Lund; Stein Erik Stinessen; Vigdis Ekeland Emne: Krav om redusert kapitaliseringsrente - oppfordring til vedtak i kommunene Til Landsstyrets medlemmer, Vedlagt følger LVKs brev til Finansdepartementet - krav om at kapitaliseringsrenten for 2018 reduseres snarlig! Kravet fremsettes ikke får å få høyere eiendomsskatteinntekter, eller som et tiltak for å kompensere for lavere kraftpris. Kravet fremsettes for at kommunene skal unngå et utilsiktet skattetap som følge av at departementet unnlater å justere renten i tråd med tidligere praksis og Stortingets vilje, senest uttrykt i budsjettforliket 5. desember For at kommunene skal få gjennomslag for sitt krav om redusert kapitaliseringsrente, er det viktig at kommunene selv følger opp saken overfor departementet og overfor det politiske miljø. Landsstyret ber derfor om at medlemskommunene treffe egne vedtak i formannskapet eller kommunestyret med krav om at Finansdepartementet reduserer kapitaliseringsrenten med virkning for eiendomsskatten i Kommunene kan bruke landsstyrets notat, som følger vedlagt, men argumentasjonen bør fremgå av kommunes egne vedtak hvor også kommunens eget inntektstap i 2017 angis. I tillegg bør kommunene synliggjøre følgende forhold: Hvilken prosentvis reduksjon inntektstapet i 2017 utgjør sammenlignet med Om kommunene har hatt reduksjon i konsesjonskraftinntekter de senere årene, og i tilfelle hvor mye. Dette for å imøtegå finansministerens slutning om at «redusert inntekt fra eiendomsskatt i stor grad utlignes» av inntektsoppgang fra konsesjonskraft. Beskrive hvilke konsekvenser de samlede inntektsreduksjonene vil ha for kommunebudsjettet. Vi ber om av vedtakene sendes i kopi til LVKs sekretariat v/ hs@lundogco.no <mailto:hs@lundogco.no>.

14 14 av 70 Med vennlig hilsen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Hanne Strand Sekretariatet, Advokat Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Postboks 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo, Norway Tel: Faks: Mobil: E-post: hs@lundogco.no <mailto:hs@lundogco.no> < This communication is intended for the person (s) named above only. It may contain information that is confidential or legally privileged. If received in error, please delete it from your system and notify our firm by phone

15 15 av 70 Finansdepartementet v/ finansminister Siv Jensen Deres ref: 16/4283 Vår ref: Oslo, 2. mars 2017 EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTANLEGG OPPFØLGING AV KAPITALISERINGSRENTEN 1 INNLEDNING Det vises til finansminister Siv Jensens svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik 27. januar 2017, samt tidligere korrespondanse med LVK. LVK er overrasket over finansministerens manglende prinsipielle tilnærming i saken. Problemstillingen som departementet er bedt om å svare på er et klart avgrenset spørsmål om fastsettelse av korrekt rente for beregning av vannkraftanleggenes formuesverdi etter gjeldende regler i skatteloven Når finansministeren vier syv av sitt snaut åtte sider lange brev på å gjennomgå samtlige ordninger i skatte- og konsesjonslovgivningen som kommunene oppebærer inntekter fra, og knapt en side på det som er sakens tema og spørsmål, viser det at finansministeren ikke ønsker en faglig tilnærming til saken. Brevet fremstår som en usaklig sammenblanding av jus og politikk: kommunenes øvrige inntekter fra kraftsektoren er etter finansministerens syn et argument for å opprettholde en rente, som etter LVKs syn åpenbart ikke er i tråd med den generelle renteutviklingen, gjeldende regler og Stortingets forutsetninger ved vedtakelse av loven. Statsrådens politiske syn på vertskommuners kraftinntekter er ikke et relevant argument mot å etterleve regelverket om eiendomsbeskatning. Et bredt stortingsflertall vedtok som følge av kraftskattereformen robuste, prinsipielle eiendomsskatteregler for vannkraftanlegg, der beregningsmetoden skulle reflektere kraftanleggenes reelle markedsverdi. Finansministerens praktisering av regelverket er ikke i tråd med hva stortingsflertallet vedtok, når bare endringer i kraftprisene tillegges vekt, mens renteutviklingen ikke blir tatt i betraktning. Kraftanleggenes markedsverdi er i like stor grad avhengig av hvilken rente som benyttes, som hvilken kraftpris som kan oppnås. LVKs medlemskommuner vil i 2017 miste 380 millioner kroner i eiendomsskatteinntekter fra vannkraftanleggene som følge av Finansdepartementets unnlatelse av å justere renten. Dersom Finansdepartementets rente ikke endres med virkning for 2018, og forutsatt at man har det samme produksjons- og kostnadsnivå neste år, vil kommunene oppleve et ytterligere inntektsbortfall i om lag _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_cl Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr: Bankgiro:

16 16 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 12 samme størrelsesorden i Dette er i strid med samarbeidsplattformen hvor i kap 10 fremgår at Regjeringen vil sikre «at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen lokalt» 1 Finansdepartementet er forpliktet av Stortinget til å justere renten i tråd med renteutviklingen. I Prop. 1 LS ( ) kap 19.5 om budsjettet for 2012 ble Stortinget orientert om at «Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om justering av [ ] fastsettelse av kapitaliseringsrenten for årene etter 2013 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.» I budsjettforliket 5. desember 2016 heter det at «Stortinget ber regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg». Finansdepartementet har så langt ikke fulgt opp Stortingets klare forutsetningen om at kapitaliseringsrenten skal vurderes årlig. LVK krever at finansministeren respekterer Stortingets vilje og reduserer kapitaliseringsrenten for Nedenfor utdypes LVK syn på statsrådens svar. 2 FASTSETTELSE AV KAPITALISERINGSRENTE FOR EIENDOMSSKATT 2.1 Rentenivået må reduseres I brevet foretar finansministeren en foreløpig vurdering av rentenivået, og konkluderer med at «[d]et er derfor ikke faglig grunnlag for at kapitaliseringsrenten skal reduseres». Departementet argumenter for at «med et risikotillegg på 4-5 pst. og en positiv realrente vil en faglig, riktig fastsatt kapitaliseringsrente snarere ligge over 4,5 pst enn under.» Finansdepartementet mer enn antyder at det ikke er faglig grunnlag for å redusere kapitaliseringsrenten. Dette til tross for at alle øvrige renter som benyttes i kraftskattesammenheng er redusert. Departementets påstand blir underbygget med rapport utarbeidet av konsulentselskapet Thema i 2011 på vegne av Energi Norge og Gjølberg og Johnsen i 2007, altså rapporter som ligger 6-10 år tilbake i tid. Vurderingen står i sterk kontrast til hva utviklingen i rentemarkedet viser, og hva departementet selv har lagt til grunn for grunnrenteskatten. Kraftbransjen ved Energi Norge har ved en rekke henvendelser til Finansdepartementet og finanskomiteen høsten 2016 krevd at renten for friinntekten økes. Foreslått rentenivå ligger på 5,5, dvs. om lag 8 % gitt en inflasjon i tråd med Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 %. 2 Finansdepartementet og Stortinget har avvist dette. Finansdepartementet har i stedet i rentevedtak 18. januar 2017 redusert renten for friinntekten ytterligere, fra 0,7 til 0,5 %. Renten til fremføring av negativ grunnrenteinntekt er satt til 1,9 pst (se grafen nedenfor). Selv om rentene for eiendomsskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt har et ulikt formål, har Stortinget og Finansdepartementet tidligere vært entydige på at fastsettelsen av disse bør bygge på samme grunnlag. Samtlige renter for de ulike skattartene har av denne grunn vært regulert i samme forskrift: Forskrift til 1 Se Sundvoldplattformen under kap. 10 kommunalt. Uttalelsen står i sammenheng med en gjennomgang av inntektssystemet, men lest i sammenheng med at regjeringen vil vurdere en gjeninnføring av kommunal selskapsskatt, må uttalelsen leses som en generell målsetning om at man vil sikre at kommunene blir sittende igjen med en større del av lokal verdiskapning. 2 Jf. bl.a. brev fra Energi Norge til Finansdepartementet 6. juli 2016, Finansdepartementets svar 6. september 2016 og Energi Norges innspill til finanskomiteen 14. oktober _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

17 17 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 3 av 12 utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. I denne forskriften kap 18-8 er overskriften Rentebestemmelser for skattlegging av kraftforetak (gitt med hjemmel i skatteloven 18-2 fjerde ledd, 18-3 tredje ledd b og niende ledd a og 18-5 niende ledd.) LVK er sterkt uenig i statsrådens vurdering av nivået for kapitaliseringsrenten, og finner det oppsiktsvekkende at en foreløpig faglig vurdering i 2017 gjøres uavhengig den reduksjonen i rentenivå som har funnet sted mellom 2011 og Finansministeren kan ikke ved henvisninger til rapporter som er utarbeidet på bestilling fra skattyter, og som gjelder perioden før rentenedgangen for 6 10 år siden, se bort fra den vesentlige reduksjonen i nominelle renter og realrenter de siste årene, som for øvrig er ansett å skulle vedvare. Som påpekt har departementet avvist at det var grunnlag for å øke rentenivået for så vidt gjelder grunnrenteskatten. LVK er opptatt av å finne prinsipielle, gode løsninger som gir et mest mulig robust skattesystem. Fastsettelsen for kapitaliseringsrenten bør som tidligere forankres i klare beregningskriterier. Kapitaliseringsrenten bør følge utviklingen over tid i rentemarkedet 3. LVK foreslår at beregningsgrunnlaget settes med utgangspunktet i tidligere forskrift til en risikofri realrente som varierer over tid, tillagt 2 % risikopåslag, slik professor Bjarne Jensen foreslår i sin rapport. I den sammenheng viser LVK til at departementet for grunnrenteskatten har fjernet risikopåslaget for friinntekten etter at kraftverkseier ble gitt anledning til å samordne grunnrenteinntektene fra flere kraftverk. 4 I professor Bjarne Jensens rapport om fastsettelse av kapitaliseringsrente for vannkraftanlegg 26. oktober 2016 (vedlegg 1), konkluderer han med at kapitaliseringsrenten for 2017 bør reduseres: «Konklusjonen er at det samlet er gode faglige argumenter både for å sette risikofri realrente og risikopåslaget lavere ved beregning av kalkulasjonsrenten for Hvordan den skal fastsettes er også avhengig av skjønnsmessige og politiske vurderinger. Ut fra forholdene i rentemarkedene og utviklingen i risiko knyttet elektrisk kraft basert på vannkraftproduksjon er det nærliggende å sette den risikofrie realrenten til en prosent og risikopåslaget til to prosent. Det vil gi en ny kalkulasjonsrente for beregning av vannkraftverkenes verdi ved beregning av eiendomsskatt på tre prosent.» (understreket her) Som finansdepartementet har bekreftet ville kapitaliseringsrenten ha vært 2,1 % om departementet hadde anvendt tidligere forskrift , jf. brev 3. november Forskriften hadde følgende ordlyd: « Rentesatsen etter skatteloven 18-5 niende ledd annet punktum settes til gjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de to foregående inntektsårene tillagt 3 prosentpoeng, korrigert for gjennomsnittet av årlig 3 Om man ønsker at renten skal reflektere kraftanleggenes verdi på lang sikt, kan man benytter gjennomsnitt av eksempelvis tre år. LVK har tidligere tatt til ordet for at man fastsetter en mer langsiktig rente, men presiserte at forutsetningen for dette var at man fjernet maksimumsverdien - noe LVK ikke har fått gjennomslag for. Kommunene kan ikke akseptere at kommunene avskjæres fra høye inntekter ved stigende priser (maksimumsverdien), men må ta nedgangen ved lavere kraftpriser uten en justering av kapitaliseringsrenten når rentenivået faktisk er redusert. 4 Jf. Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven, FOR , med virkning fra inntektsåret _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

18 18 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 4 av 12 inflasjon for de samme inntektsårene, målt etter endringen i den gjennomsnittlige konsumprisindeksen fra året før.» 5 LVK foreslår en gjeninnføring av tidligere forskrift, likevel slik at risikopåslaget reduseres til 2 %. Det kan vurderes om beregningen av renten settes til gjennomsnittet av renten på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid, beregnet på grunnlag av inntektsåret og de fire foregående inntektsårene. 6 Alternativt foreslår LVK at kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteåret 2018 setts til 3 %. For påfølgende år må kapitaliseringsrenten settes årlig etter faste beregningskriterier nedfelt i forskrift basert på tidligere kriterier justert ut fra senere endringer: Når LVK foreslår av risikopåslaget ikke overstiger 2 % har det sammenheng med at departementet som nevnt over helt har fjernet risikopåslaget for grunnrenteskatt (friinntekten). Videre har det sammenheng med, og som det fremgår av professor Bjarne Jensens rapport, at det er behov for en fornyet vurdering av korrekt risikopåslag for vannkraftbransjen. Investeringer i vannkraftproduksjon blir ansett å være forbundet med lav risiko i forhold til annen produksjonsvirksomhet og resten av aksjemarkedet, bl.a. på grunnlag av kraftforsyningens langsiktige og sikre investeringsforhold: «Det sterkere fokuset på overgang til ren energi tilsier at risiko knyttet til vannkraftproduksjon er blitt lavere. Dette sammen med langsiktigheten i investeringer i vannkraftproduksjon burde tilsi at risikopåslaget i beregningen av kalkulasjonsrenten for vannkraftverk settes lavere enn tre prosent. Det er nærliggende å sette det til standard risikopåslag for offentlige investeringer som er to prosent.» For en vurdering av nivået på kapitaliseringsrenten må det etter LVKs oppfatning tas hensyn til utviklingen i den normerte risikofrie renten de senere år, samt også hvordan fastsettelsen av skjermingsrenten i grunnrentesammenheng har utviklet seg. I statsrådens brev til LVK 17. november 2016 blir det fremhevet at «[f]riinntektsrenten og kapitaliseringsrenten har [ ] to ulike funksjoner, og det blir feil å sammenligne disse størrelsene». LVK er klar over at rente for de øvrige skattartene blir brukt til et annet formål og har en annen begrunnelse enn kapitaliseringsrenten. Det er likevel slik at felles for de alle er at rentevedtakene gjenspeiler den generelle nedgangen som har vært i rentemarkedet. Departementet har også vært tydelige på at rentesatsen både for så vidt gjelder kraftskattene som petroleumsskattene av likebehandlingshensyn bør bygge på det samme utgangspunktet, jf. finansminister Kristin Halvorsens svar til Svein Flåtten 23. oktober 2008 (vedlegg 2) hvor det blant annet heter: «Rentesatsen i grunnrentebeskatningen for kraftverk, renten i skjermingsmetoden for aksjeinntekter og framføringsrenten i petroleumsbeskatningen har i stor grad samme prinsipielle utgangspunkt. Ut fra hensynet til likebehandling er det ønskelig at disse satsene fastsettes med samme metode.» 5 Årsaken til at kapitaliseringsrenten ville blitt lavere enn 3 %, er at den risikofrie renten som følger av skal inflasjonsjustering etter Verdsettelse etter skatteloven 18-5 er basert på gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem årenes inntekter og kostnader _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

19 19 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 5 av 12 Departementet mente den gang at den samme metoden måtte benyttes for eiendomsskatt. Det følger av dette at det ikke kan anføres noen argumenter for at kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten skal økes når det rentenivået for samtlige statlige skattarter er redusert. En videreføring av dagens nivå vil være i strid med den grunnleggende målsetningen i skatteloven 18-5 om at eiendomsskatten skal reflektere den generelle markedsverdien av kraftanlegget. Det er en kjensgjerning at den normerte risikofrie renten ble fastsatt for alle skattartene, herunder også kapitaliseringsrenten i eiendomsskatteverdsettelsen etter forskriften basert på 12 måneders statskasseveksler. Utviklingen i statskassevekslene er med andre ord høyst relevant i vår sammenheng. Finansdepartementet har som alt nevnt vurdert at den tidligere beregningsmetoden ville gitt en kapitaliseringsrente på 2,1 % i eiendomsskatteåret 2017, som ligger vesentlig under gjeldende kapitaliseringsrente på 4,5 %. At rentenivået er redusert bekreftes ved at samtlige kraftskatterenter, med unntak av kapitaliseringsrenten for eiendomsskatt, ble redusert i rentevedtak 18. januar 2017: Normert risikofri rente og Friinntekt (grunnrenteskatt) Fremføring av ubenyttet fradrag for naturressursskatt Rentesatsutvikling ,9 5,2 2 2,3 2,1 1,5 1,5 1,3 0,7 0,5 3,9 4,1 1,8 2 1,9 1,4 1,4 1,3 0,9 0,8 Fremføring av negativ grunnrente 5 5,2 2,9 3,1 3 2,5 2,5 2,4 2 1,9 Kapitaliseringsrenten (e-skatt) 4,9 5,1 4,7 3,3 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Det er først når kapitaliseringsrenten følger utviklingen over tid i rentemarkedet, at eiendomsskatten gjenspeiler anleggenes reelle markedsverdier i tråd med lovens formål. Dette er også fremhevet av Bjarne Jensen: «En kalkulasjonsrente på 4,5 prosent er derfor åpenbart for høy i forhold til den utvikling en har hatt i rentene de siste årene og utvikling i risiko knyttet til vannkraftproduksjon. Den reelle verdien på vannkraftverk i dag vil bli vesentlig undervurdert om en i dag bruker så høy kalkulasjonsrente som 4,5 prosent i beregningen av vannkraftverkenes verdi.» _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

20 20 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 6 av Kommunenes behov for snarlig avklaring for 2018 Finansdepartementet har gitt uttrykk for at det ikke vil bli gjort endringer i kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteåret Så lenge eiendomsskatteåret ikke er omme, er det LVKs syn at endringen fortsatt kan gjennomføres. Det er uansett ikke et argument mot endring av kapitaliseringsrenten at det må gjennomføres endringsligninger for kraftselskapene for eiendomsskatteformål. Om departementet hadde gjennomført endringen i løpet av 2016, slik departementet var forpliktet til, ville skattetapet for kommunene vært unngått. Som påpekt har Sentralskattekontoret opplyst at vertskommunene vil tape 380 millioner kroner i eiendomsskatt på kraftanlegg i Dersom renten ikke reduseres nå, vil inntektsbortfallet fortsette i 2018, trolig på omlag det samme nivået. Ettersom skattyternes ligningsfrist er 31. mai 2017, må avklaringen komme i god tid før Revidert nasjonalbudsjett 11. mai LVK ber statsråden snarlig ta stilling til kapitaliseringsrenten for eiendomsskatteåret Etter LVKs oppfatning kan avklaringen skje uten at statsråden samtidig vurderer Stortingets anmodningsvedtak om å «[ ] foreta en vurdering av å utvide antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi for å redusere risikoen for store svingninger i eiendomsskattegrunnlaget». 3 MERKNADER TIL FINANSMINISTERENS UTTALELSER OM KOMMUNENES ØVRIGE INNTEKTER 3.1 Kommunenes øvrige inntekter fra vannkraftproduksjon er uten betydning for korrekt praktisering av eiendomsskattereglene Som svar på spørsmål om praktisering av dagens eiendomsskatteregler og et korrekt beregningsgrunnlag for eiendomsskatten, velger Finansministeren å fokusere på kommunenes øvrige inntekter fra kraftsektoren: «I tillegg til inntekter fra eiendomsskatten på vannkraftanlegg, mottar kraftkommunene inntekter fra naturressursskatten, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft.» Statsråden gir deretter en bred beskrivelse av de ulike inntektene og hvordan disse er fordelt mellom kommunene. Foruten at dette er en usaklig sammenblanding, bygger redegjørelsen på en rekke feil og villedende sammenstillinger (se nedenfor punkt ). Departementet kan ikke som et argument for ikke å foreta en korrekt beregning av en lovbestemt rett for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt på kraftanleggene, vise til at kommunene har andre inntekter. Det samme vil jo også gjelde for staten. De inntektene vertskommunene mottar i dag, har grunnlag i en mer enn 100-årig konsensus om at de distrikter som avstår sine verdifulle naturressurser skal bli sittende igjen med en rettmessig verdiandel, i form av konsesjonsbestemte ordninger, skatter og erstatninger. Helt fra de første kraftutbyggingene på begynnelsen av 1900-tallet har det vært bred politisk enighet om at de kommuner som avstår verdifulle naturressurser, skal beholde en andel av den verdiskapningen som skjer lokalt. I skattesystemet har eiendomsskatt på kraftanleggene vært en av grunnpilarene. Det har videre vært et hevdvunnet prinsipp i mer enn 100 år at de lokalsamfunn som blir utsatt for evigvarende og irreversible naturinngrep, har krav _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

21 21 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 7 av 12 på erstatning for skader og ulemper de blir påført. Kraftskattereformen på 1990-tallet, som ble vedtatt av et bredt stortingsflertall, omtaler kommunenes øvrige inntekter, men har som en klar forutsetning at kommunene i tillegg fortsatt skulle oppebære eiendomsskatteinntekter i tråd med de forutsetninger og løfter kommunene ble gitt i forbindelse med konsesjonssøknadene. LVK har for øvrig vanskelig for å se relevansen av at kommunene mottar andre inntekter, herunder erstatning for å stille sine naturressurser til disposisjon for vannkraftproduksjon, når spørsmålet kun gjelder korrekt praktisering av vedtatte eiendomsskatteregler. 3.2 Eiendomsskattereglene kan ikke utformes etter fordelingshensyn kommunene imellom I brevet bruker statsråden som argument for ikke å gjøre noe med kapitaliseringsrenten at kraftinntektene er skjevt fordelt mellom skattekreditor (kommunene): «Inntektene fra kraftforetak er svært skjevt fordelt mellom kommunene. Mange av kraftkommunene har få innbyggere. Kraftinntektene bidrar derfor til at mange kraftkommuner har særlig høye inntekter per innbygger.» Den skjeve fordelingen søkes underbygget med tabeller som viser hvordan vertskommunenes kraftinntekter fordeler seg på kommuner som har frie inntekter over landsgjennomsnittet, samt de ti kommunene med høyest inntekt fra vannkraftanlegg. Det fremstår som åpenbart at statsråden med dette ønsker å etterlate et inntrykk av at fordelingshensyn er et hensyn ved praktiseringen av reglene, og at alle vertskommuner er særlig velstående kommuner. Det er ikke faktisk eller rettslig grunnlag for statsrådens argumentasjon. Det som er korrekt er at et fåtall av LVKs medlemskommuner har høyere inntekter enn andre. Et stort flertall av LVKs medlemskommuner har inntekter under 110 % av landsgjennomsnittet i «frie inntekter» 7. Fellestrekk ved de ti kommunene som finansministeren har valgt å trekke frem er store kraftanlegg, omfattende naturinngrep og lavt folketall. Men det sier ingen ting om de øvrige 163 medlemskommunenes inntekter. Velger man andre kriterier vil man kunne finne andre kommuner som har høyere inntekt enn landsgjennomsnittet. I tillegg til kraftkommunene, mottar også kraftselskapenes eierkommuner inntekter fra kraftvirksomheten. På samme måte som for vertskommunene, varierer eierkommunenes inntekter etter anleggets og inngrepets størrelse, eierbrøk og endelig etter antall innbyggere. Dersom sammenligning av kommunale inntekter skulle være relevant, må enten samtlige inntekter tas med, eller samtlige holdes utenfor. Fordelingen av eiendomsskatteinntektene på kommunene kan for øvrig heller ikke sees å være et argument for ikke å justere renten til et korrekt nivå, i tråd med lovgivers forutsetninger. Kommunens inntekter sier ingenting om skattebyrden på ulike skattytere. Hensynet til likebehandling gjelder i forhold til skattyter, ikke skattemottaker. Dette er elementært. Kraftkommunenes inntekter målt per hode gjenspeiler heller ikke verken anleggets markedsverdi eller inngrepets størrelse, det sier som nevnt kun noe om hvor mange mennesker som bor i kommunen. 7 Jf. både KMDs publisering av «Løpende inntektsutjevning» for 2016 oppdatert 19. januar 2017, samt KMDs publisering av korrigerte frie inntekter i _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

22 22 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 8 av 12 Oppsummert: Fordeling av skatteinntektene mellom kommunene kan ikke være et argument for å benytte en feil (for høy) rente ved beregning av eiendomsskatten på kraftanleggene. Skattyters skatteplikt kan ikke variere ut fra hvor stor kommunen er mht til innbyggertall mv. Uansett kan det ikke være slik at høye inntekter i noen svært befolkningsfattige kommuner skal stenge for etterlevelse av Stortingets vedtatte eiendomsskatteregler. Et eiendomsskattesystem kan ikke utformes etter fordelingshensyn eller enkeltstående tilfeller. Inntektsutjevningen i kommunesektoren må fortsatt drives i inntektssystemet, ikke i skattesystemet. 3.3 Kommunenes økte inntekter siden 2000 skyldes flere eiendomsskatteobjekter og økte formuesverdier Finansministeren skriver at «[ ] kommunenes inntekter fra eiendomsskatten [er] om lag 1,9 mrd. kroner i 2015 (utbetales i 2017). Dette er om lag 900 mill. kroner høyere enn Stortingets anmodning under arbeidet med statsbudsjettet for 2000 om at kraftkommunene skulle få om lag 1 mrd. kroner i eiendomsskatt.» Perioden man har analyserer er mao fra 2000 (ikrafttredelsen) til og med 2017, dvs. en periode på 17 år. LVK har følgende kommentarer: Departementets anslag på inntekter (1 mrd kroner) gjaldt for eiendomsskatteåret 2000, ikke 2017 (17 år frem i tid). Det må antas at de fleste av inntektene til det offentlige har hatt en tilsvarende økning som den man her kan se. Statsrådens forsøker med sitt svar å etterlate et inntrykk av skatteskjerpelse eller økt skattebelastning. Det er ikke tilfelle. Det har ikke skjedd noen skatteskjerpelse i perioden. Realiteten er imidlertid at det har kommet flere eiendomsskatteobjekter til og eiendomsskatteobjektene har økt i verdi. Videre er det flere kommuner som skriver ut eiendomsskatt: Som følge av økte kraftpriser og økt vannkraftproduksjon har eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanleggene økt. Det er bygget flere nye kraftanlegg, som produserer flere TWh ny vannkraft siden 2000-tallet. Flere kommuner har innført eiendomsskatt: 230 kommuner i 2001 mot 365 kommuner i Noen av disse har vannkraftanlegg. 3.4 Reduserte eiendomsskatteinntekter er ikke utlignet av annen inntektsoppgang statsråden har overvurdert kommunenes inntekter fra konsesjonskraft Finansministeren skriver at «Kraftkommunenes eiendomsskatteinntekter falt med 440 mill. kroner fra 2015 til I den samme perioden kan det anslås at verdien av konsesjonskraften kraftkommunene mottar, steg med om lag 370 mill. kroner». Finansministeren trekker deretter en etter LVKs syn - forhastet slutning om at «redusert inntekt fra eiendomsskatt i stor grad utlignes». LVK vil først påpeke at departementet har redusert analyseperioden til to år. Med to års etterslep mellom eiendomsskatteår og inntektsår, vil en slik sammenstilling gi et forfeilet bilde: Reduksjonen i eiendomsskatteinntektene er en følge av lavere kraftpriser, samtidig som departementet ikke har justert _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

23 23 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 9 av 12 kapitaliseringsrenten i tråd med utviklingen i rentemarkedet. De lavere kraftprisene medførte at kommunene fikk reduserte konsesjonskraftinntekter i Statsrådens anslag på hvilke inntekter kommunene vil få av konsesjonskraften bygger ikke på faktiske tall, men er et teoretisk anslag ut fra etterfølgende oppnådde spotmarkedspriser. Disse ligger (naturlig nok) langt over kommunenes faktiske oppnådde inntekter. Dette har sammenheng med at kommunene normalt må selge konsesjonskraften innen desember i året før leveringsåret. Dels har det sammenheng med at kommunene ofte er bundet opp i langsiktige kontrakter som er inngått før energiloven, eller det foreligger bindinger i konsesjonen om levering til industrien. Finansministerens anslag overvurderer derfor vertskommunenes inntekter fra konsesjonskraft. Det er også uklart om departementet har trukket fra kommunenes nettkostnader, noe som ytterligere vil redusere kommunenes netto. Tilbakemeldinger LVK har fra medlemskommunene er at mange har opplevd en nedgang i konsesjonskraftinntektene i nevnte periode. LVK er også overrasket over at finansministeren allerede i januar 2017 kan gi et anslag over «verdien av konsesjonskraft» for 2017, når det kun er gått en måned og kraftprisene for inneværende år fortsatt er ukjent. Det står ikke beskrevet hvordan eventuelle prognoser over fremtidige kraftpriser er beregnet. Gjennom KOSTRA foreligger det eksakte opplysninger om kommunenes faktiske inntekter fra konsesjonskraftordningen. Det er LVKs syn at dersom man overhode anser det relevant å redegjøre for kommunenes konsesjonskraftinntekter i en sak om eiendomsskatt, så må denne kilden benyttes ved presentasjon av konsesjonskraftinntekter, og ikke Finansdepartementets egne overvurderte anslag Det var stortingets ønsket at statens inntekter skulle være mer påvirket av endrede kraftpriser enn kommunenes. Kommunene blir dessuten avspist med maksimumsregelen Finansministeren skriver at «[ ] kommunenes samlede inntekter fra kraftforetak er mindre påvirket av endrede kraftpriser enn det statens inntekter er». Det var en klar føring fra kraftskatteutvalget at kommunenes inntekter ikke skulle bero på de årlige variasjonene i kraftmarkedsprisene. Av den grunn tas kraftprisen i eiendomsskattesammenheng inn som et rullerende gjennomsnitt, mens den statlige grunnrenteskatten skulle bygge på årlige prissvingninger. Statsråden anfører at en viktig årsak er naturressursskatten, som baseres på kraftproduksjon. Hovedårsaken er imidlertid at vertskommunene som følge av maksimumsregelen ikke har fått eiendomsskatteinntekter basert på markedsverdiene i kraftanleggene, men blitt avspist med en skatt etter makstaket. De mest lønnsomme kraftanleggene har med andre ord i denne perioden oppebåret en betydelig skatterabatt 9. Tall fra Sentralskattekontoret viser at i perioder med høye kraftpriser har over 90 8 Den samme feilen gjorde Finansdepartementet i 2010 hvor departementet la til grunn en inntekt for kommunene på 2,33 milliarder kroner i 2008, mens KOSTRA-tallene viste at de faktiske inntektene var 815 millioner kroner, jf. Prop. 1 LS ( ) Skatter og avgifter 2011 avsnitt 3.3.5, LVKs brev til Finansdepartementet 26. november 2010, samt departementets rettebrev til Stortinget 26. oktober En konsekvens av makstaket er at skatterabatten blir større desto mer lønnsomt kraftanlegget er. Det er ikke noe makstak for grunnrenteskatten _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

24 24 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 10 av 12 % av alle kraftanlegg betalt eiendomsskatt basert på maksimumsverdien, og ikke reelle markedspriser. 10 Når vertskommunene er avskåret fra høyere eiendomsskatteinntekter som følge av høye kraftpriser, blir en naturlig konsekvens at reduksjonen også blir mindre hvis man sammenligner med statens inntekter, som har fulgt markedsutviklingen hele tiden. Men en reduksjon på 380 millioner kroner i eiendomsskatteinntekter fra ett år til et annet er dramatisk nok for kommunene. Mange kommuner har måttet redusere budsjettene kraftig. 3.6 Kommunene kunne ikke forutsett inntektsreduksjonen Finansministeren ser ut til å anføre at kommunene kunne tatt høyde for nedgangen i eiendomsskatt: «Ettersom eiendomsskatten beregnes på grunnlag av formuesskattefastsettelsen to år tidligere, har kraftkommunene hatt mulighet til å ta hensyn til endringen i kraftprisene.» Uttalelsen må bero på en manglende oversikt hos Finansdepartementet om hvordan skatteberegningen foretas. Selv om det er et etterslep på to år, og kommunene har vært oppmerksom på at kraftprisene har falt, er det ikke slik at kommunene har kunnet regne ut hva skatten ville bli i Slik opplysning fikk kommunene først i oktober 2016, mao etter fremleggelsen av statsbudsjettet. Hvis statsråden virkelig mener kommunene burde tatt høyde for et skattetap opp mot 400 millioner kroner, er det oppsiktsvekkende at finansministeren ikke har gått ut og varslet skattetapet på forhånd, eller omtalt dette i budsjettet. I budsjettet er kommunenes skattetap overhode ikke omtalt. Kommunene har vært oppmerksom på at de lave kraftprisene i 2015 ville slå inn i skatteberegningen, men det har ikke vært mulig å anslå hvor mye det ville bety. Det har sammenheng med følgende: Verdsettelsen skjer i regi av Sentralskattekontoret for storbedrifter, ikke i kommunene. I skatteberegningen er det ikke systemprisen som skal legges inn, men områdeprisene. Disse områdeprisene skal multipliseres med kraftproduksjonen i kraftanlegget time for time. Dette er informasjon som kommunene ikke sitter på eller som kommunene naturlig kan innhente. Fra brutto inntekter skal det gjøres fradrag for utgifter, herunder skatt på pliktig grunnrenteinntekt og fremtidige utskiftingskostnader av varige driftsmidler. Utgiftsnivået har økt uten at kommunene kjenner årsaken til dette Og helt sentralt er hvilken kapitaliseringsrente som skal anvendes. Som det fremgår ble kapitaliseringsrenten underlagt en årlig justering i henhold til den beregningsmetoden som gjaldt for forskrift frem til og med eiendomsskatteåret Det fremgår av statsbudsjettet for 2012 at regjeringen ville foreta vurderinger årlig i de påfølgende år. Det har ikke skjedd. 3.7 Statsrådens politiske syn kan ikke forhindre at eiendomsskattereglene må respekteres og praktiseres i tråd med loven Finansministeren hevder at «[ø]kt eiendomsskatt på vannkraftanlegg vil hemme investeringer i grønn kraft og nødvendig oppgradering» og at «[e]iendomsskatten for vannkraftanlegg virker negativ på insentivene til å investere i samfunnsøkonomisk lønnsomme kraftprosjekter». 10 For eiendomsskatteåret 2012 ble over 90 % av kraftanleggene eiendomsbeskattet etter maksimumsverdien. Tilsvarende tall for 2013 var over 80 %, mens for 2016 var det tale om nærmere 50 % av kraftanleggene _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

25 25 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 11 av 12 Selv om finansministeren politisk er negativ til eiendomsskatt som skatteordning, må statsråden respektere eiendomsskatteregelverket og sørge for korrekt og lovlig praktisering av vedtatte ordninger. Finansministerens påstand blir feil av flere grunner: For det første: Finansministerens innvending gjelder eiendomsskatten generelt, ikke spesielt eiendomsskatt på kraftanlegg. For eiendomsskatt på kraftanlegg følger man dessuten markedsverdien. For det annet: Kommunene ber ikke om økte eiendomsskatt. Det kommunene ber om er at departementet fastsetter renten i tråd med lovgivers forutsetning, basert på faglige kriterier og justert i tråd med renteutviklingen. En slik fastsettelse i tråd med stortingsflertallets forutsetninger ved kraftskattereformen og vedtakelsen av de nye verdsettelsesreglene for vannkraftverk i 2000, vil innebære at kommunene unngår et skattetap. For det tredje: Eiendomsskatt på kraftanlegg har vært en bærebjelke i det norske kraftskattesystemet siden 1970-tallet. Etter ikrafttredelsen av de nye verdsettelsesreglene for kraftanlegg i 2000 har det skjedd en betydelig kraftutbygging. Eiendomsskatten har ikke virket hemmende på investeringene selv om prisene har ligget under nivået fra For det fjerde: Det er selvsagt ikke slik at verdien av norske vannkraftanlegg har falt med 54 milliarder kroner fra ett år til et annet, basert på de lavere kraftprisene i Verdireduksjonen skyldes at departementet i strid med stortingsflertallets vilje kun legger inn lavere kraftpriser, men unnlater å justere kapitaliseringsrenten i takt med utviklingen i rentemarkedet. For det femte: Departementet synes å overse at eiendomsskatt på vannkraftanlegg, i motsetning til andre eiendomsskatteobjekter, fastsettes etter en lønnsomhetsberegning. I lønnsomhetsberegningen er kraftpris et sentralt element, kommunene krever ingen endringer i beregningsgrunnlaget. Krav om redusert kapitaliseringsrente er mao ikke som kompensasjon for lavere kraftpris, men en følge av utviklingen i rentemarkedet. For det sjette: Eiendomsskattegrunnlaget fastsettes i prinsippet etter den samme metoden som benyttes for grunnrenteskatten, men med den forskjell at man for eiendomsskatten benytter fem år rullerende spotmarkedspriser for å utjevne prisvariasjonene. Det var en forutsetning for begge skattene at man skulle benytte en rente som skulle justeres i tråd med utviklingen i rentenivået over tid. Når man for alle andre skattarter foretar en justering av renten, fremstår finansministeren uttalelse mer som et argument mot eiendomsskatt på kraftanlegg som sådan. Til sist: For å få til et grønt skifte må også kommunene som stiller sin naturkapital til rådighet gis insentiver til å si ja til videre vannkraftutbygginger. Med finansministerens holdninger til hvilke lovbestemte ordninger som de berørte lokalsamfunn skal oppebære fra de betydelige inngrepene som en vannkraftutbygging nødvendigvis vører med seg, kan kommunene se seg bedre tjent med å la naturen være urørt. Det er en stadig større oppmerksomhet om dette _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

26 26 av 70 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 12 av 12 I Europa er det en stadig større erkjennelse om at for å få til et grønt skifte må de berørte lokalsamfunn gis en andel av verdiskapningen. Fra regjeringens side fremheves stadig de betydelige verdier som ligger i den norske vannkraften, Norges mulighet som Europas grønne batteri og eksport til Storbritannia og kontinentet. Kommunene kan ikke akseptere at samfunnskontrakten som vannkraftutbyggingen er tuftet på tilsidesettes. LVK ber statsråden snarlig ta stilling til rentenivået for eiendomsskatteåret 2018, og ber om en tilbakemelding om når avklaringen antas å foreligge. Med vennlig hilsen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Torfinn Opheim Leder to@lvk.no Caroline Lund Sekretær, Advokat (H) cl@lundogco _p451_b_fin_oppfølging_kapitaliseringsrente_svar_til_finansministeren_lvk_hs

27 27 av 70 ltèr)r-eqq { Professor Bjarne Jensen 26.r VANNKRAFTVERK - KALKULASJONSRENTE, VERDIVURDERING OG EIENDOMSSKATT 1. Problemstilling og konklusjon Valg av kalkulasjonsrente for verdivurdering av vannkraftverk er sammen med beregning av framtidige inntekter for vannkraftverkene avgjørende for vannkraftverkenes formuesverdi ved beregning av eiendomsskatt til kommunene. Dermed er de også avgjørende for den eiendomsskatt vannkraftverkene må betale til kommunene som har vannkraftanlegg. Den rente, som skal brukes som kalkulasjonsrente, er en realrente før alminnelig skatt for bedrifter. Jo lavere kalkulasjonsrenten settes, desto hgyere blir formuesverdien på vannkraftverkene og dermed den eiendomsskatt de må betale til kommunene. Mens jo hgyere kalkulasjonsrenten settes, desto lavere blir beregningsgrunnlaget og eiendomsskatten. I dette notatet er drøftet hvordan kalkulasjonsrenten er fastsatt ogbgr fastsettes ved beregning av vannkraftverkenes formuesverdi i Konklusjonen er at det samlet er gode faglige argumenter både for å sette risikofri realrente og risikopåslaget lavere ved beregning av kalkulasjonsrenten for Hvordan den skal fastsettes er også avhengig av skjønnsmessige og politiske vurderinger. Ut fra forholdene i rentemarkedene og utviklingen i risiko knyttet elektrisk kraft basert på vannkraftproduksjon er det nærliggende å sette den risikofrie realrenten til en prosent og risikopåslaget til to prosent. Det vil gi en ny kalkulasjonsrente for beregning av vannkraftverkenes verdi ved beregning av eiendomsskatt på tre prosent. 2. Nærmere om grunnlaget for valg av kalkulasjonsrente ved beregning av vannkraftverkenes formuesverdi Den kommunale eiendomsskatten for vannkraftverk skal beregnes med utgangspunkt i vannkraftverkenes markedsverdi. Det har gjennom lov- og forskrifter vært fastsatt særskilte regler for beregning av denne formuesverdien. Selve beregningsmetoden går ut pâ at anslag på vannkraftverkenes framtidige netto kontantstrøm neddiskonteres til en nåverdi. Den beregnede nåverdien 1

28 28 av 70 skulle så brukes som vannkraftverkets formuesverdi i beregningen av eiendomsskatten. Netto kontantstrømi denne beregningen er i faste priser i form av et anslag på de fem foregående års inntekter og kostnader. Disse priser holdes uendret i beregningsperioden. Kalkulasjonsrenten i denne nåverdiberegningen må derfor være en realrente. Utgangspunktet for å beregne denne kalkulasjonsrenten er en nominell rente som er deflatert med konsumprisindeksen. Kalkulasjonsrenten var bygget opp av en risikofri realrente og et risikopåslag. Risikopåslaget var i forskrift fra Finansdepartementet fastsatt til 3 pst. Den risikofrie realrenten skal i henhold til samme forskrift beregnes som gjennomsnittet for renten pä 12 måneders statskasseveksler for de siste tre år korrigert for inflasjon i form av årsvekst i konsumprisindeksen. I tabell t har vi gjengitt de kalkulasjonsrenter som ble brukt i nåverdiberegningene for vannkraftverkenes formuesverdi i perioden Beregningsmetodene for risikofri realrente har førttil at denne renten svinger sterkt fra är til år. For perioden var den lavest i 2010 med 0,3 pst, mens den var h6yest i2002 med 3,8 pst. Gjennomsnittet for de siste 5 år er 1,5 pst, mens gjennomsnittet for de siste 10 âr er 2,3 pst. Inklusiv risikopåslaget gir dette en gjennomsnittlig kalkulasjonsrente pâ 4,5 pst for femårsperioden Mens gjennomsnittet for hele lo-årsperioden er 5,3 pst. Tabell 1 Kalkulasjonsrenten ved beregning av vannkraftverkenes formuesverdi. 2001'2010. Prosent. o Ar , r, ,r , ,7 Gj.snitt L0 1, , , , , ,2 G.i.snitt 200I-20L0 2,3 3, ,0 3,0 3,0 3ro 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,3 4,7 5,1 4,9 4, ,8 6,0 6,6 6,8 6,2 5,3 onsrente 2

29 29 av 70 Det har vært diskusjon og uenighet om fastsettelsen av kalkulasjonsrenten de siste årene. For de siste årene har Finansdepartementet fastsatt den til4,5 prosent. I disse årene har det imidlertid vært en sterk reduksjon i nominelle renter og i realrenten. Kalkulasjonsrenten pâ 4,5 prosent er ikke tilpasset denne utviklingen. 3. Risikofri realrente - rente pãl2 måneders statskasseveksler Den risikofrie realrente skal i henhold til retningslinjene fra Finansdepartemente beregnes som gjennomsnittet for realrenten på 12 måneders statskasseveksler for de siste tre år. Realrente er definert som nominell rente konigert for inflasjon målt ved årsvekst i konsumprisindeksen. I tabell 2 er angitt gjennomsnittlig årlig nominell rente for 12 måneders statskasseveksler, årsvekst i konsumprisindeksen og den årlig realrente dette gir. Den nominelle gjennomsnittlige renten for 12 måneders statskasseveksler i perioden 20Il er blitt redusert fra2,12 prosenti20ll til0,73 prosent i2015. Gjennomsnittlig årsvekst i konsumprisindeksen har variert fra 0,8 prosent tilz,i prosent i disse årene. Dette gir en realrente for 12 måneders statskasseveksler som var på 0,9 prosent og},7 prosent i20ll o92012.i2013,2014 og 2015 har realrenten vært negativ med minus 0,6 prosenti2013, minus 0,7 prosenti2014 og minus 1,3 prosentiz}ls. Det betyr at gjennomsnittet for de siste tre år er minus 0,9 prosent, mens gjennomsnittet for de siste fem år er minus 0,2 prosent Tabell2 Gjennomsnittlig rente 12 mnd statskasseveksler, årsvekst realrente statskasseveksler. Prosent. 20ll-2015r AR NOMINELL ENUC VEKST I REALRENTE 12 RENTE 12 KONSUMPRISINDEKS n ÅNeoens rr ÅNBpsns STATSKASSEVEKS. STATSKASSEVEK ,12 1,2 0, r,53 0,8 0, 7 20t3 1,52 2,1-0, ,29 2,0-0 ) 7 20r5 0,73 2,1 -r,3 I Kilde for ll2 månders rente statskasseveksler er Norges Bank, mens kilden for konsumprisindeksen er SSB 3

30 30 av Risikopåslaget på realrenten Investeringer i vannkaraftverk har vært ansett som investeringer med lav risko. Det dreier seg om investeringer i ren energiproduksjon som ikke forurenser i form av CO2 eller andre miljøskadelige utslipp. Investeringene har svært lang levetid sammenlignet med annen produksjonsvirksomhet. Alternativ elektrisk kraft særlig basert på kullkraftverk, men også gasskraftverk pålegges ekstra avgifter. Atomkraftverk regnes også som en miljørisiko. På verdensbasis stimuleres det nå sterkere økonomisk til overgang til ren energi. Det arbeides for større utveksling av elektrisk energi mellom Norge og resten av Europa. Det gir også grunnlag for hpyere og mere stabile priser på salg av norsk elektrisk kraft. Dette skulle tilsi at risikoen knyttet til vannkraftverk er lavere enn i annen produksjonsvirksomhet og at denne risikoen er blitt redusert de siste årene. Risikopåslaget i kalkulasjonsrenten for å beregne formuesverdien på vannkraftverkene har vært satt til 3 prosent. Standard påslag i risikotillegg på offentlige prosjekter er 2 prosent. På bakgrunn av utviklingen i betydningen av ren energi og at investeringene i vannkraftverkene er svært langsiktige, burde risikopåslaget reduseres fra 3 prosent til 2 prosent. 4. Ny kalkulasjonsrente Retningslinjene for beregning av kalkulasjonsrenten i verdiberegning av vannkraftverkenes formue ved beregning av eiendomsskatt har, som nevnt, vært gjennomsnittlig rente for 12 måneders statskasseveksler for de siste tre år korrigert for årsvekst i konsumprisindeksen. Dette er en realrente slik den skal være ved slike nåverdiberegninger siden framtidig kontantstrøm er i faste priser. Videre har Finansdepartementet lagt til grunn et risikopåslag på denne renten på 3,0 prosent. Dette betyr at disse retningslinjene ville gitt en kalkulasjonstrente på 2,1 prosentfor Selv om en la til grunn gjennomsnittet for de siste 5 år blir resultatet 2,8 prosent. En kalkulasjonsrente på 4,5 prosent er derfor åpenbart for hpy i forhold til den utvikling en har hatt i rentene de siste årene og utvikling i risiko knyttet til vannkraftproduksjon. Den reelle verdien på vannkraftverk i dag vil bli vesentlig undervurdert om en i dag bruker så hgy kalkulasjonsrente som 4,5 prosent i beregningen av vannkraftverkenes verdi. Så sterk negativ realrente som en har hatt for 12 måneders statskasseveksler må kunne antas å være en unoffnal rentesituasjon (f tabell 2). Det vil derfor være å gå for langt å sette den risikofrie realrente til en negativ realrente slik den nåværende beregningsmåten skulle tilsi. På den annen side er utsiktene til lave 4

31 31 av 70 realrenter i årene som kommer svært klare og en risikofri realrente på to prosent er for høy. Utviklingen i rentemarkedene tilsier at den risikofrie realrenten bør settes ned. Det sterkere fokuset på overgang til ren energi tilsier at risiko knyttet til vannkraftproduksjon er blitt lavere. Dette sammen med langsiktigheten i investeringer i vannkraftproduksjon burde tilsi at risikopåslageti beregningen av kalkulasjonsrenten for vannkraftverk settes lavere enn tre prosent. Det er nærliggende å sette det til standard risikopåslag for offentlige investeringer som er to prosent. Samlet betyr dette at det er gode faglige argumenter både for å sette risikofri realrente og risikopåslaget ved beregning av kalkulasjonsrenten for 2017 lavere enn 4,5 prosent. Hvordan den skal fastsettes er også avhengig av skjpnnsmessige og politiske vurderinger. Nærliggende er å sette den risikofrie realrenten til en prosent og risikopåslaget til to prosent. Det vil gi en ny kalkulasjonsrente for beregning av vannkraftverkenes verdi ved beregning av eiendomsskatt på tre prosent. 5. Virkninger på kommunenes inntekter i eiendomsskatt ved reduksjon i kalkulasjonsrenten. Det er omfattende og komplisert å beregne hvordan lavere kalkulasjonsrente vil slå ut i økt eiendomskatt fra vannkraftverkene. En ngyaktig beregning krever datafra vannkraftverkenes inntekter og kostnader de siste fem år og eventuelt andre endringer som må tas hensyn til i anslag på framtidig kontantstrøm. Det er det ikke mulig å gjennomfpre innenfor rimelig frist og det vil kreve en stor arbeidsinnsats. Skattedirektoratet bør imidlertid ha tilgang på noe av dette materialet og også ha de nødvendige regneoplegg for slike beregninger gjorde konsulentselskapet Thelma beregninger for EnergiNorge av hvordan endringer i kalkulasjonsrenten slår ut i kommunens inntekter i eiendomsskatt. I deres beregninger økte kommunenes inntekter i eiendomsskatt med mellom 15 og20 prosent ved en prosent reduksjon i kalkulasjonsrenten. Nå er det andre priser på strgm og andre kostnader og også andre forhold som kan påvirke slike tall. Kommunenes eiendomsskatteinntekter fra vannkraftverk utg ør i stprrelsesorden to milliarder kroner. Dersom en beregningsmessig legger til grunn at kommunenes eiendomsskatteinntekter øker med 15 prosent ved en prosents reduksjon i kalkulasjonsrenten vil reduksjon i kalkulasjonsrenten fra 4,5 prosent til 3,0 prosent gi kommunene merinntekt i eiendomsskatt i størrelsesorden 450 millioner kroner. Det må understrekes at anslaget er svært usikkert. 5

32 32 av 70 REFERANSER: Berntsen, T og Gerdrup, K (2006): Den n@ytrale realrenten. Penger og Kreditt nr Energi Norge: Hpring om eiendomsskatter for kraftverk. t Oslo Finansdepartementet: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Rapport 2005 Gjølberg, O og Johnsen, T: Investeringer i produksjon av fornybar energi: Hvilket avkastningskravåpr Enova SF legge til grunn? Rapport av NHH, Bergen og UMB As LVK: LVKS hpringsuttalelse- minimums- og maksimumsverdiene for eiendomsskatt på kraftanlegg , Oslo Jensen, B: Diskonteringsrenten m.v. i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt på vannkraftverk Oslo/Rena Jensen; B: Kalkulasjonsrente og provenyvirkning eiendomsskatt på vannkraftverk Oslo/Rena Thema Consulting Group: Kapitaliseringsrenten i formuesverdiberegninger. Thema-notat20Il-1. Thema Consulting Group: Kommentarer til LVKs forslag om endringer i kapitaliseringsrenten. Arbeidsnotat

33 Skriftlig spørsmål - stortinget.no vedtèqq Z side 1 av 2 33 av 70 Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren Dokument nr. 15:89 (zoo8-zoo9) Innlevert: 15.ro.zoo8 Sendt: 16.ro.eoo8 Besvart: z3.ro.zoo8 av finansminister Kristin Halvorsen Spørsmål Svein Flåtten (H): Norske kraftkommuners eiendomsskattegrunnlag for zoog reduseres betydelig i en tid hvor både kraftpriser og produksjon, som er sentrale i takseringsgrunnlaget, har økt..arsaken er departementets økning av kapitaliseringsrenten. Økningen skjer ved forskriftsendring som ikke har vært verken på høring eller er konsekvensutredet. Mener finansministeren dette er forsvarlig saksbehandling, og hva vil statsråden gjøre i forhold til at mange kommuner får sine inntekter svekket ved endringen? Svar Kristin Halvorsen: Den risikofrie renten i grunnrentebeskatningen ble som omtalt i budsjettet for zoos endret fra og med zoo7. Fram til og med innteltsåret zoo6 ble den risikofrie renten i grunnrentebeskatningen definert som giennomsnittlig rente på statsobligasjoner med tre års løpetid over en treårsperiode. Rentesatsen i grunnrentebeskatningen for kraftverk, renten i skjermingsmetoden for aksjeinntelter og framføringsrenten i petroleumsbeskatningen har i stor grad samme prinsipielle utgangspunkt. Ut fra hensynet til likebehandling er det ønskelig at disse satsene fastsettes med samme metode. Rentesatsen i grunnrentebeskatningen ble på denne baþrunn endret slik at den fastsettes som årsgjennomsnittet av renten på statskasseveksler med rz måneders gjenstående løpetid fra inntektsåret 2oo7. I St. prp. nr. t (zoo7-zoo8) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det pekt på at forslaget til endret beregningsmetode for den risikofrie renten ville gi en overgangseffekt. Den risikofrie renten er fastsatt til4,g prosent for inntektsåret 2oo7, mens med tidligere beregningsmetode ville renten blitt 3,

34 Skriftlig spørsmål - stortinget.no Side2 av 2 34 av 70 prosent. Økningen sþldes at de nominelle rentene har steget de siste årene, og at en overgang til årsgjennomsnitt gjør at økningen slår raskere ut i grunnlaget for eiendomsskatten. Kapitaliseringsrenten for beregning av eiendomsskattegrunnlaget har siden eiendomsskatten ble innført, blitt fastsatt på grunnlag av den risikofrie renten, jf. forskrift til skatteloven (FSFIN). Kapitaliseringsrenten fastsettes ved at den risikofrie renten tillegges et risikotillegg på 3 prosentpoeng og korrigeres for inflasjon. For inntektsåret 2oo7 er renten fastsatt til 7,r prosent. Med den tidligere beregningsmetoden ville renten blitt til S,2 prosent. Årsaken til at kapitaliseringsrenten endres mer enn endringen i den risikofrie renten er betydelig lavere inflasjon i zoot enn eoo6 og zoo5, og at dette slår ut i sterkere grad når rentene er basert på et årsgiennomsnitt. Endringene i beregningen av den risikofrie renten fom zoot vil isolert sett gi en overgangseffekt, med reduserte eiendomsskatteinntekter til kommunene i zoog på grunn av høyere rente og lavere inflasjon i zoot sammenlignet med de foregående årene. Over tid vil imidlertid dette ikke medføre vesentlige endringer i kommunenes inntekter fra eiendomsskatten. Effelten av endret renteberegningsmetode for eiendomsskatten på kraftverk i zoog må blant annet ses i sammenheng med betydelig økte inntekter til kommunene gjennom øl te verdier de siste årene på konsesjonskraft som følge av generelt økende kraftpriser. Markedet forventer videre at kraftprisene vil stige i årene som kommer sammenlignet med årene 2ooy-2oo7 som ligger til grunn for anslaget for eiendomsskatten for 2oo9. Dersom kraftprisene øker, vil eiendomsskatten også gradvis øke. Det er lagt inn flere elementer i eiendomskattereglene for kraftverk for å dempe effekten av endringer i blant annet kraftpriser og produksjon. Ved beregningen av eiendomsskattegrunnlaget beregnes verdien av inntel tene som et rullerende gjennomsnitt over fem år av kraftpriser multiplisert med produksjon. I tillegg er det regler for hvor lav og høy eiendomsskatten kan bli (minimums- og maksimumsreglene). Kraftkommuner som får eiendomsskattenberegnet etter minimums- eller maksimumsreglene vil ikke bli påvirket av endret beregningsmetode for kapitaliseringsrenten. Verdien av konsesjonskraften har økt fra om lag 53o mill. kroner i zoor til zssg mill. kroner i zoo6. Det bør samtidig legges til at det har vært en betydelig økning i eiendomsskatten på kraftverk, fra om lag 9oo mill. kroner i zoor til i størrelsesorden t,8 mrd. kroner i zoo

35 SAMNANGER KOMMUNE 35 av 70 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Lund, Arnved Soldal Arkivkode: FE Arkivsaksnr: 17/390 Løpenr: 17/4650 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Tilskot frå næringsfondet - utviding av konsept - Sans og Samning Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Sans og Samning får kr i tilskot til investeringar gjort for å etablera ein kafé. Summen vert finanisert med bruk av næringsfondet og utgiftsført på Utbetaling av stønaden skal skje med halvparten av summen ved oppstart. Den resterande summen vert utbetalt når det vert framlagt dokumentasjon for utgiftene. Dokument som er vedlagt: SØKNAD OM NÆRINGSMIDLAR BUDSJETT SANS OG SAMNING AS 12.docx Kva saka gjeld: Sans og Samning har søkt om tilskot til investeringar gjort i samband med utviding av konseptet frå blomesal til blomesal, interiør og kafé. Det er spesielt kafédelen som har vorte kostbar. Dei totale investeringskostnadene er på kr Søknaden vart sendt inn før opning av Sans og Samning. Investeringane til kafé er kvalifisert til å få tilskot frå næringsfondet. Den samla stønaden frå fondet til private næringstiltak skal som hovudregel ikkje overstiga 50 % av den totale kapitaltrongen for eit prosjekt. Til nyetableringar kan det gjevast inntil 75 % stønad. Praksis har vore at stønaden har variert frå 10 % til bort i mot 50 %. Tilskot over 30 % har vore skjeldan. Til større prosjekt har prosentdelen vorte mindre. Totalt udisponerte midlar på næringsfondet i 2017 er kr ,05. Side 8 av 21

36 36 av 70 Vurderingar og konsekvensar: Samnanger kommune treng meir næringsverksemd, og rådmannen meiner at dersom kommunen har høve til det bør me hjelpa til med å få realisert prosjekt. Kommunen har små midlar tilgjengeleg til næringsføremål, så støtte frå kommunen vert i dei største tiltaka meir symbolsk. Bakgrunnen for søknaden er investeringane som Sans og Samning måtte gjera for å kunne opne kafé. Dei har måtte kjøpe inn ein del utstyr og dei har måtte leggja til rette med straum og rørleggjararbeid. Kostnadene har vorte ein belasting på eigar Karina Liøen Frøland. Tidlegare praksis seier at tilskotet i utgangspunktet kan liggja mellom kr til kr For 2017 er det kr som ikkje er disponert i næringsfondet. I tillegg til denne søknaden er det fire søknader til næringsfondet og eit kommunalt tiltak. Sjølv om alle sakene vert einskild vurdert, må bruken av næringsfondet sjåast på i ein heilheit. Rådmannen gjev framlegg om at søknaden vert stetta med kr Dokument som ikkje er vedlagt: Vedtektene for bruk av Samnanger kommune sitt næringsfond Side 9 av 21

37 37 av 70 BUDSJETT SANS OG SAMNING AS Elektroarbeid ,- Rørleggerarbeid ,- Tømrer -og malerarbeid ,- Sluttregn. fra prosjektleder, tømrer,arkitekt osv Hyller og innredning i ny butikk og kafe, noko brukt Gjenstår ? ,- Kjølemonter,brukt ,- Stålbenk oppvask,brukt 9.000,- Dobbel kaffitrakter, 5.200,- +tilbehør til kaffimaskin (som blir leid) Industrioppvask, ,- bakeoff- ovn,heveskap Fettutskiller ,- 2 kjøkken + montering ,- Frys og 2 kjøleskap ,-

38 38 av 70 Ventilator,komfyr,mikro ,- Diverse ,- materialer,tapet, maling osv. Kjørl og tilbehør ,- kjøkken,vannkoker, vaffeljern,gryter o.l Belysning, skinner og ,- spotter Bakemaskin 4.990,- Eingangsutgifter til 1 ekstra datakasse og terminal Skilt til uteareal 4.000,- (+årlig kostnad på ,-) 5.000,-?(Ikkje komme opp enno.) Materiell til 5.000,- markedsføring,logo osv Mykje egeninnsats, Ca 300 t verdi? dugnad venner og familie Total kostnad ,-

39 SAMNANGER KOMMUNE 39 av 70 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Frøland, Knut Harald Arkivkode: FA - U01 Arkivsaksnr: 16/1070 Løpenr: 17/4647 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Prosjekt «Revitalisering av Tysse» Ordførar sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune løyver inntil kr til prosjekt «Revitalisering av Tysse». Finansiering hentast frå næringsfondet som pr er kr ,05. I tillegg kjem stønad frå Fylkeskommunen på kr slik at total budsjettramme for prosjektet utgjer kr Samnanger kommunen inngår kontrakt med Granli Gård Rådgivning v/ Ove Henning Bjørsvik pålydande kr eks. mva. Kontrakt gjeldt i tidsrommet medio mai 2017 og ut Granli Gård Rådgivning v/ Ove Henning Bjørsvik rapporterer til ordførar og har ordførar som tett samarbeidspartnar. Dokument som er vedlagt: Tilsegn om tilskot (L)(148449) Tilbud Revitalisering Tysse frå Granli Gård Kva saka gjeld: Samnanger kommune søkte i desember 2016 etter midlar frå «Handlingsprogram for næringsutvikling I Hordaland» og fekk i slutten av januar 2017 tilsegn om tilskot på inntil kr til prosjekt «Revitalisering av Tysse». For at Samnanger kommune skal få tildelt frå Fylkeskommunen er det krav om at kommunen må stille tilsvarande beløp til disposisjon. Målet for prosjekt «Revitalisering av Tysse» er å skape eit levedyktig miljø for aktivitet og mangfald av næring på Tysse. Då Samnanger Uldvarefabrikk vart etablert i 1886 gjekk Tysse frå å vera ein søvnig strandstad med eit titals sjeler til å bli ein hektisk industristad og den største bygdebyen i Midthordaland med over 800 innbyggjarar. I 1930-åra var det over 30 butikkar og småverksemder deriblant fem bakeri, tre kafear, eit hotell, eit pensjonat, to bensinstasjonar og eit meieri på Tysse. Frå omkring 1960 gjekk det raskt med nedleggingar og etter at det kom ny og tunnell bak Tysse i 2015 er det ikkje mykje att av Tysse slik samningane har kjent det. I dag er det berre att ein frisør, ein jernvare- og byggjevareforretning Side 10 av 21

40 40 av 70 og ein Tønnefabrikk i tillegg til SAFA sine kontor. Men Tysse er framleis kommunesenter i Samnanger og Samnanger ungdomsskule er framleis plassert på Tysse. Etter at Samnanger kommune fekk tilsegn om støtte frå Hordaland Fylkeskommune er kommunen gjort kjent med at i dei tomme lokala etter Sparbutikken på Tysse-kaien skal overtakast av «Tysse Landhandleri» som etter planen skal opne i månadsskifte april-mai Eigarane av «Tysse Landhandleri», Granli Gård Rådgivning v/ Ove Henning Bjørsvik, er dei same som står bak tilsvarande landhandleri på Evanger og Kvamskogen (NAF n). Desse to landhandleria har begge oppnådd berekraftig omsetning. Granli Gård Rådgivning v/ Ove Henning Bjørsvik har tilbydd seg å bidra til at prosjekt «Revitalisering av Tysse» skal lukkast og har etter samtalar med ordførar gitt eit tilbod til kommunen. Mandat for eit eventuelt oppdrag blir å tilrettelegge for næringsutvikling på Tysse gjennom kartlegging av moglegheita, etablere kontakt med relevante aktørar samt gje råd for andre som ønskjer å etablere seg på Tysse. Samarbeidet vil i fall gjelde frå medio mai 2017 og ut 2017 og Granli Gård Rådgivning v/ Ove Henning Bjørsvik vil rapportere til ordførar og ha ordførar som tett samarbeidspartnar. Som del av prosjekt «Revitalisering av Tysse» kan det også vere aktuelt å etablere ei «kreativ dialoggruppe» for å drøfte moglegheita på Tysse. Vurderingar og konsekvensar: Samnanger kommune speler ei viktig rolle for å kunne auke attraktivitet og næring på Tysse og tar med prosjekt «Revitalisering av Tysse» ei t viktig initiativ for samarbeid mellom det offentlege, næringsliv og det frivillige. Intensjon med prosjekt «Revitalisering av Tysse» er å skape ny næring på Tysse i samsvar med den særeigne identitet og ressurs Tysse har. Tysse kan ikkje konkurrere på same vilkår som Bjørkheim og bør såleis ikkje framstå som noko konkurrent. Prosjekt «Revitalisering av Tysse» kan bidra til at Tysse og Samnanger framstår som ein meir attraktiv kommune for eksisterande og nye innbyggjarar, for næringsliv og for turisme. Samnanger kommune har samanfallande interesser med Granli Gård Rådgivning om å lukkast med prosjekt «Revitalisering av Tysse» og det bør vere hensiktsmessig å etablere eit tett og profesjonelt samarbeid. Side 11 av 21

41 41 av 70

42 42 av 70

43 43 av 70

44 44 av 70

45 45 av 70

46 46 av 70

47 47 av 70

48 48 av 70

49 SAMNANGER KOMMUNE 49 av 70 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Lund, Arnved Soldal Arkivkode: FE - 233, FA - D10 Arkivsaksnr: 17/495 Løpenr: 17/4234 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Prioritering av søknader tilskotsordninga tilskot til lokale kulturbygg Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune prioriterer søknader til ordninga Tilskot til lokale kulturhus slik: 1. Samnanger bibliotek kjøp av lokale. Dokument som er vedlagt: Prioriteringsliste lokale kulturbygg 2017 Kva saka gjeld: Tilskot til lokale kulturbygg er ei tilskotsordning kor føremålet er å etablera eigna lokale, bygningar og uteareal som gjev rom for ulik kulturell verksemd i Hordaland. Ordninga vert administrert av Hordaland fylkeskommune. Ein kan søke om 1/3 tilskot av godkjent kostnadssum. Tilskotet er ein del av spelemidlane frå Norsk Tipping, og det er avgrensa kor mykje midlar Hordaland fylkeskommune får til utdeling. Samnanger kommune har ansvar for å kontrollera og sakshandsame søknadene, samt å prioritera dei søknadene som har kome inn. I 2017 har det kome inn ein søknad. Det er krav om at prioriteringslista vert politisk handsama. Samnanger kommune har fornya sin søknad om tilskot til kjøp av nytt biblioteklokale på Bjørkheim på kr I formannskapet i sak 27/16 vart det vedteke at Samnanger kommune skulle søke tilskot. I 2016 vart søknaden formelt godkjent, men den vart ikkje stetta. Vurderingar og konsekvensar: Dersom prioriteringslista ikkje vert politisk handsama vert ikkje søknadene godkjent av Hordaland fylkeskommune og kan ikkje få tilskot. Side 14 av 21

50 50 av 70 Det har berre kome inn ein søknad og denne får førsteprioritet. Side 15 av 21

51 av 70 Page 1 of 1 Prioriteringsliste Fylke: Hordaland fylkeskommune Kommune: Samnanger kommune Periode: 2018 Gruppe: Lokale kulturbygg Søknad Anleggsnr Anleggsenhet Delprosjekt Søker Søknadssum kommune Søknadssum fylke Prioritet kommune Samnanger bibliotek - kjøp Samnanger Samnanger av lokale bibliotek kommune Sum Prioritet fylke

52 SAMNANGER KOMMUNE 52 av 70 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Lund, Arnved Soldal Arkivkode: FE Arkivsaksnr: 17/2 Løpenr: 17/1220 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Søknad om tilskot frå næringsfondet - Driftsbygning for sau - Frode Bjørnås Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Frode Bjørnås får kr i tilskot til ny driftsbygning for sau. Summen vert finansiert med bruk av næringsfondet og utgiftsført på Utbetaling av stønaden skal skje med halvparten av summen ved oppstart. Den resterande summen vert utbetalt når det vert framlagt dokumentasjon for utgiftene. Dokument som er vedlagt: Søknad om støtte frå kommunalt næringsfond.pdf Landbruksfagleg uttale - Søknad om støtte til oppføring av ny driftsbygning Kva saka gjeld: Frode Bjørnås søkjer om midlar frå næringsfondet til delfinansiering av kostnad med oppføring av driftsbygning for sau. Kostnaden er stipulert til kroner eks. eigeninnsats. Bygget er stort sett kome opp. Den nye driftsbygningen vil huse om lag 50 vinterfora sau. Den samla stønaden frå fondet til private næringstiltak skal som hovudregel ikkje overstiga 50 % av den totale kapitaltrongen for eit prosjekt. Praksis har vore at stønaden har variert frå 10 % til bort i mot 50 %. Tilskot over 30 % har vore skjeldan. Til større prosjekt har prosentdelen vorte mindre. Landbrukskontoret har gjeve fråsegn til søkanden. Totalt udisponerte midlar på næringsfondet i 2017 er kr ,05. Side 12 av 21

53 53 av 70 Vurderingar og konsekvensar: Det omsøkte tiltaket kjem inn under regelverket for kva tiltak som kan få tilskot. Næringsfondet er brukt til mange ulike type tiltak. Det er tidlegare gitt tilskot til oppstart av landbruksverksemd der ein del av kostnaden som vart støtta var istandsetting av driftsbygning. I sak 53/13 i formannskapet vart det gitt eit tilskot på kr til ein søknad kor investeringstrongen var på kr Bjørnefjorden landbrukskontor har gjeve fråsegn til søknaden, og dei er positive til tiltaket. 50 vinterfora sau utgjer om lag eitt halvt årsverk. Ein stor del av dei som driv med sau i Samnanger har eit dyretal mellom 10 og 20 vinterfora sau. Landbrukskontoret meier at å auke produksjonen er eit positivt tiltak med tanke på sysselsetting, næringsutvikling og utnytting av jordbruksareal. For 2017 er det kr som ikkje er disponert av næringsfondet. I tillegg til denne søknaden er det fire søknader til næringsfondet og eit kommunalt tiltak. Sjølv om alle sakene vert einskild vurdert, må bruken av næringsfondet sjåast på i ein heilheit. Det er tidligare gjeve om lag 10 % av investeringutgiften i tilskot i landbruket. Rådmannen gjer framlegg om at søknaden vert stetta med kr Side 13 av 21

54 54 av 70

55 55 av 70 Sakshandsamar: Siren Tømmerbakke Vår referanse: Arkivsaknr: 17/384/ 2 Dykkar referanse: Arnved Soldal Lund Samnanger kommune Tyssevegen TYSSE Vår dato GBNR 19/4 - Nordvik - Landbruksfagleg uttale - Søknad om støtte til oppføring av ny driftsbygning 1242 Samnanger - Bjørnås Frode Frode Bjørnås, GBNR 19/4, har søkt om støtte frå kommunalt næringsfond i Samnanger kommune til bygging av ny driftsbygning for sau. På GBNR19/4 er det ein eldre driftsbygning lite eigna for rasjonell drift etter dagens standard. Bjørnås skriv at det tidlegare har vore drive med vinterfora sauer på garden. Han ynskjer å utvide til 50 vinterfora sauer. Det er dette driftsomfanget han byggjer til. Bjørnås viser til god tilgang på slåttemark og beite i nærområdet. Tilhøva ligg godt til rette for ei opptrapping av drifta. Bjørnås har også rydda nye beiter på 19/4, og har fått midlar til dette gjennom landbruket si SMIL ordning (Særskilde miljøtiltak i jordbruket). Han er også med i beitelag som har sauene på sommarbeite i Kvitingen. I dag er Bjørnås deltakar i Rødne samdrift som driv areala på GBNR 19/4, 21/1 og 21/5, til saman 67 dekar dyrka mark. Produksjonssøknad frå vinter 2017 viser at Rødne samdrift har 18 sauer over eitt år og 12 sauer under eitt år. Når det gjeld driftsbygningen det er søkt midlar til, blir den bygd og eigd av Bjørnås. I Nordvik er det seks gardsbruk, berre to av bruka driv framleis med husdyrhald. Nordvik er eit godt jordbruksområde med samanhengande dyrka areal der ein kan drive rasjonelt med gode grasavlingar. Dette er eit område kommunen ynskjer å ta vare på som eit samanhengande LNF område. Det er difor svært viktig at kommunen støttar opp om dei som vil halde fram med aktiv drift. Slik Bjørnås har lagt opp drifta får han gjort ein god jobb med omsyn til å halde dyrka jord i hevd, rydde beite og halde landskapet ope. Utan gardsbruk i drift vil landskapet raskt endre seg og gro til. I Samnanger var det pr føretak som søkte om produksjonstilskot. Ein stor del av søkjarane driv med sau og har eit dyretal mellom 10 og 20 vinterfora sauer. Landbrukskontoret ser det som svært positiv at Bjørnås ynskjer å auke sin produksjonen. 50 vinterfora sau er omlag eitt halvt årsverk i jordbruket. Å auke opp produksjonen er eit positivt tiltak med tanke på sysselsetjing, næringsutvikling og utnytting av jordbruksareala i kommunen. Bjørnås har vore i kontakt med Norsk Landbruksrådgiving som har vurdert ei drift me 50 vinterfora sau som for lite til å søkje støtte frå Innovasjon Norge. Landbrukskontoret kan stadfeste at byggeprosjekt i denne storleiken ikkje får støtte hjå Innovasjon Norge Hordaland. Det er svært mange søkjarar til ordningane og utbygging på bruk med jordbruk som fulltid-sysselsetjing blir prioritert. Til sauehald vi det sei utbygging for minimum 100 vinterfôra sau. Landbrukskontoret ser det som svært positivt at Bjørnås vel å satse vidare på gardsdrifta ved å bygge ny driftsbygning og auke produksjonen. Dei fleste som driv i denne størrelsesorden kombinerer drifta med arbeid utanom garden. Det er viktig at kommunane prioriterer næringsutvikling som legg tilhøva til rette for å kombinere jordbruk med anna arbeid. Med ei ny driftsbygning på 19/4 er det mogeleg å få til eit godt og rasjonelt driftsopplegg noko som sikrar vidare jordbruksdrift og også er med å oppretthalde busetjinga i kommunen. Fusa kommune: Bjørnefjorden landbrukskontor Postboks Eikelandsosen Vegadresse: Kommunetunet, Leiro EIKELANDSOSEN Telefon: post@fusa.kommune.no Org.nr Bankgiro:

56 56 av 70 Helsing Siren Tømmerbakke landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Side 2 av 2

57 SAMNANGER KOMMUNE 57 av 70 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Lund, Arnved Soldal Arkivkode: FE Arkivsaksnr: 17/390 Løpenr: 17/4618 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Søknad om tilskot frå næringsfondet - Bilverkstad - Yngve Tveiterås Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Yngve Tveiterås får kr i tilskot til etablering av bilverkstad. Summen vert finansiert med bruk av næringsfondet og utgiftført på Utbetaling av stønaden skal skje med halvparten av summen ved oppstart. Den resterande summen vert utbetalt når det vert framlagt dokumentasjon for utgiftene. Dokument som er vedlagt: Automester Samnanger Utkast 1-Automateriell A3 (1).pdf Søknad kommunalt næringsfond, Bilverksted Kva saka gjeld: Yngve Tveiterås har søkt om tilskot frå næringsfondet til å etablera ein bilverkstad i Samnanger. Investeringstrongen hans er på om lag kr Bilverkstaden skal leiga lokalar av Haukanes eiendom A/S. Leigekostnadane kjem i tillegg til kostnadane til investeringa. Etablering av bilverkstaden er kvalifisert til å få tilskot frå næringsfondet. I 2 i vedtektene les ein at næringsfondet skal nyttast til næringsformål. Den samla stønaden frå fondet til private næringstiltak skal som hovudregel ikkje overstiga 50 % av den totale kapitaltrongen for eit prosjekt. Til nyetableringar kan det gjevast inntil 75 % stønad. Praksis har vore at stønaden har variert frå 10 % til bort i mot 50 %. Tilskot over 30 % har vore skjeldan. Til større prosjekt har prosentdelen vorte mindre. Samnanger kommune kan heller ikkje gje stønad over kr ( ECU) til same føremål i ei og same bedrift i ein treårsperiode. Side 16 av 21

58 58 av 70 Til denne søknaden er det maksimale Samnanger kommune kan gje i tilskot kr Selskapet er ikkje registrert i Brønnøysundregisteret enno. Totalt udisponerte midlar på næringsfondet i 2017 er kr ,05. Vurderingar og konsekvensar: Samnanger kommune treng meir næringsverksemd, og rådmannen meiner at dersom kommunen har høve til det bør me hjelpa til med å få realisert prosjekt. Kommunen har små midlar tilgjengeleg til næringsføremål, så støtte frå kommunen vert i dei største tiltaka meir symbolsk. Det har tidligare vorte gjeve stønad til liknande prosjekt, men det har vore i form av ein garanti. På bilverkstaden vert det tilsett to mekanikarar og ein kundehandsamar, i tillegg vil Tveiterås arbeide der sjølv når han ikkje er offshore. Tveiterås vil ikkje ta ut løn eller utbytt dei første åra. Ved 70 % dekning på mekanikarane vil verkstaden ha stor nok omsetning til ein sunn drift. Alt overskot vil gå til å betale ned gjeld. Investeringa til Tveiterås består av utstyr til verkstad og den er kostbar. I tillegg til å søke om stønad frå næringsfondet har han tatt opp lån. Tidlegare praksis tilseier at stønaden i utgangspunktet skal liggja på kr til maksimalt kr Samtidig vil større søknader få mindre prosentdel. For 2017 er det kr som ikkje er disponert. I tillegg til denne søknaden er det fire søknader til næringsfondet og eit kommunalt tiltak. Sjølv om alle sakene vert einskild vurdert, må bruken av næringsfondet sjåast på i ein heilheit. Det gjer at denne søknaden ikkje kan stettast fullt ut. Dokument som ikkje er vedlagt: Vedtektene for bruk av Samnanger kommune sitt næringsfond Tilbod på utstyr til nytt verkstad Side 17 av 21

59 59 av Ref

60 60 av 70 Fra: Yngve Tveiterås Sendt: Til: Arnved Soldal Lund Kopi: Emne: Søknad kommunalt næringsfond, Bilverksted Fra: Yngve Tveiterås Sendt: tirsdag 28. mars Til: Arnved Soldal Lund Emne: Søknad kommunalt næringsfond, Bilverksted Vedlegg: Automester Samnanger (nytt verksted) (1).pdf; Automester Samnanger Utkast 1-Automateriell A3 (1).pdf Hei i forbindelse med oppstart av bilverksted så vil eg gjerne søke kommunalt næringsfond om støtte til dette. Har henta inn litt priser i forbindelse med utstyr som trenges (vedlagt) bilverksted koste ca 1,5 mill i utstyr. Totalt vil etableringen av et moderne Lokaler på ca 240m2 vil bli leigd av Haukanes Eiendom AS for rundt ,- pr år. Det vil bli ansatt 2stk fulltids mekanikere og 1stk 50% stilling som kundebehandler, timebestillinger, regnskap,delebestilling, lønn osv. I tillegg til dette vil eg jobbe der i første omgang på "dugnad" for å dra dette i gang. Eg skal altså ikkje heve lønn- da eg tar sikte på å fortsette i mitt virke som offshorarbeider frem til det forhåpentligvis blir nok drift på bilverkstedet til at også eg kan jobbe der 100%. Da er målet å utvikle dette med diverse nisje prosjekt, blant annet kunne tilby serviceavtaler og utvikling & reparasjonsarbeide til oppdrettsnæringen i nærområdet. Ved 70% dekning på 2 mekanikere vil faktureringsgrunnlaget for timesjobbing ligge på 2,5 millioner på årsbasis. I tillegg vil det omsettes for ca 1mill i delesalg. (ca 40% fortjeneste på det) Kostnader til lønn+ driftskostnader vil beløpe seg til rundt 2mill, overskudd vil utelukkende gå til betaling av gjeld de første åra. før det forhåpentligvis kan bli brukt til ekspansjon/ videre utvikling. Det er svært krevende økonomisk å dra i gang noe slikt fra "blanke ark" og bankene krever at en stiller privat sikkerhet. Noe som eg har gjort ved å pantsette privat eiendom. I tillegg til å bruke fast eiendom til å generere egenkapital, så tar eg med meg utstyr for ca ,- inn i selskapet. Litt om meg, 40år med samboer og 2 barn bosatt på Steinsland i Samnanger. (Tilflytta fra Bogøy i Fusa). Teknisk utdannelse innen flere disipliner, Kan nemne fagbrev som platearbeider, fagsertivisert Hydrauliker. Skipsteknisk fagskole (maskinsjef) og siste utdanning som Undervannsingeniør er det eg også har jobba som de siste åra. Har ikke kommet så langt i prosessen at eg har fått organisasjons nr enda, det kan eg eventuelt ettersende. Håper dette er noe kommunalt næringsfond ønsker og støtte. mvh Yngve Tveiterås Tyssevegen 41

61 SAMNANGER KOMMUNE 61 av 70 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Lund, Arnved Soldal Arkivkode: FE Arkivsaksnr: 17/390 Løpenr: 17/4640 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Tilskot frå næringsfondet 2017 Tilrettelegging av lokale - Haukanes Eigedom AS Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Haukanes Eiendom får kr til klargjering av lokale til bilverkstad. Summen vert finansiert med bruk av næringsfondet og utgiftført på Utbetalinga av tilskotet skal skje med halvparten av summen ved oppstart. Den resterande summen vert utbetalt når det vert framlagt dokumentasjon for utgiftene. Dokument som er vedlagt: Næringsfond Kva saka gjeld: Haukanes Eiendom AS søker om tilskot til å klargjera lokale til bilverkstad. Haukanes Eiendom AS eigar Haukanesvegen 91, eit åtte mål stor næringseigedom med om lag 650 m2 verkstad/lager/kontor. Haukanes Eiendom eigast av Yngve Tveiterås og Sindre Hjelanes. Bilverkstaden som skal leige lokale skal startast av Yngve Tveiterås. Investeringa for å klargjera lokale til bilverkstad er estimert til kr Klargjeringa av lokale er kvalifisert til å få tilskot frå næringsfondet. Den samla stønaden frå fondet til private næringstiltak skal som hovudregel ikkje overstiga 50 % av den totale kapitaltrongen for eit prosjekt. Til nyetableringar kan det gjevast inntil 75 % stønad. Praksis har vore at stønaden har variert frå 10 % til bort i mot 50 %. Tilskot over 30 % har vore skjeldan. Til større prosjekt har prosentdelen vorte mindre. Side 18 av 21

62 62 av 70 Samnanger kommune kan heller ikkje gje stønad over kr ( ECU) til same føremål i ei og same bedrift i ein treårsperiode. Totalt udisponerte midlar på næringsfondet i 2017 er kr ,05. Vurderingar og konsekvensar: Samnanger kommune treng meir næringsverksemd, og rådmannen meiner at dersom kommunen har høve til det bør me hjelpa til med å få realisert prosjekt. Kommunen har små midlar tilgjengeleg til næringsføremål, så støtte frå kommunen vert i dei største tiltaka meir symbolsk. Haukanes Eiendom AS er eit ungt selskap og har ikkje mykje fri kapital til å leggja til rette lokala sine til leigetakarar. Sjølv om dei vil få inn leigeinntekter på kr i året på lokalet, er det midlar dei ikkje vil få før bilverkstaden er ein realitet. Klargjeringa av lokalet består av golvstøp, isolera ytterveggane, varmepumpe og elektrisk arbeid i den delen det skal vera bilverkstad, 240 m2. Når dette er gjort kan lokalet òg nyttast av anna næringsverksemd enn bilverkstad dersom det kjem andre leigetakarar inn på eit seinare tidspunkt. Dersom Samnanger kommune skal gje tilskot til Haukanes Eiendom AS vil tilskotstorleiken vera mellom kr til kr med bakgrunn i tidligare praksis. For 2017 er det kr som ikkje er disponert. I tillegg til denne søknaden er det fire søknader til næringsfondet og eit kommunalt tiltak. Sjølv om alle sakene vert einskild vurdert, må bruken av næringsfondet sjåast på i ein heilheit. At nokon i Samnanger ynskjer å satse på etablera og tilby næringsareal er positivt, men Samnanger kommune har avgrensa med midlar og kan ikkje tømme næringsfondet. Derfor kjem rådmannen med framlegg på kr i tilskot til Haukanes Eiendom AS. Dokument som ikkje er vedlagt: Vedtektene for bruk av Samnanger kommune sitt næringsfond Side 19 av 21

63 63 av 70 Fra: Yngve Tveiterås Sendt: Til: Arnved Soldal Lund Kopi: Emne: Næringsfond Fra: Yngve Tveiterås Sendt: mandag 13. mars Til: Arnved Soldal Lund Emne: Næringsfond God dag, eg har ikkje fått sett opp en søknad skikkelig søknad endå- då me venta på å få prisoverslag på det me vil søka om støtte til. Men i grove trekk kan eg ramsa opp det det gjelder : Selskap : Haukanes Eiendom AS org nr Etablert i fjor av Yngve Tveiterås og Sindre Hjelanes høsten 2016 då me inn gjekk en avtale med busselskapet Tide om å kjøpa den 8 mål store næringseiendommen deres på Haukaneset med omlag 650m2 verkstad/lager/kontor lokale som har stått meir eller mindre ubrukt siden verksteds drifta opphørte der på tidlig 90 tall. Me ser stort potensiale i eiendommen, og formålet med selskapet er å kunna tilby rimelig næringsareal sentralt i Samnanger- noke som me meina er stor mangelvare i Samnanger. Ambisjonene er å skapa vekst, og blåsa liv i dette u-utnytta næringsarealet. Og forhåpentligvis legga tilrette til mange fremtidige arbeidsplasser der. Øknonomisk så har me med med private midla gått inn med ,- kvar altså 1 million. Eiendommen betale me 2.8 millioner for og me har søkt om 2.1 mill i lån for å ha litt midler til tilrettelegging osv. Eiendomsselskapet vil bli drifta uten å ta ut lønn sålenge det er belånt. No har me en leietaker "Bilverkstad AS" (Undertegna) som vil leiga 240m2 av Haukanes Eigedom, for å starta bilverksted med 2stk 100% stillinger og 1stk 50% stilling Leiga vil bli ca ,- i året For å klargjera lokala for moderne bilverksted drift kreves ytterligere investeringer, og det er dette Haukanes Eiendom søker stønad til. Lister opp hovedpunkter under : Gulvstøp: Har fått pris av lokal entrepenør Thomas Eikeland. 500kr pr m2 X 240m2 = ,- +mva Isolering med sandwich elementer yttervegg: Taksert til ,- (aventer pristilbud fra Fanebust bygg) Varmepumpe: 16kw ca ,- (av venter pristilbud) Elektrisk: Tilrettelegging med minusmåler, lys, kontakter osv. ca ,-( Av venter pristilbud) "Bilverkstad AS" er ikkje etablert endå, men dette vil bli starta av meg (Yngve Tveiterås). Også dette selskapet vil ha stort kapital behov for å starta opp Godkjent bilverksted. Jobber med innhenting av pristilbud på alt utstyr som trenges til dette.

64 64 av 70 Kjem tilbake med separate søknader etterkvart som me får alle pristilbud på bordet. mvh Yngve Tveiterås Tyssevegen Tysse Tlf: Sender som avtalt den en info eg fekk frå Tone Ramsli for ei tid tilbake sidan. Limt inn under " Det er formannskapet som behandler søknader om tilskot frå det kommunale næringsfondet. Dei skal ikkje ha fleire møte før sommaren, slik at første møtet som er aktuelt vert 10. septbember. Det neste møte deretter er planlagt til den 22. oktober. Saker som skal opp på møta må vera kome inn til kommunen minst 10 dagar før møtedato. Av fondet vert det gitt støtte både til nyetablerarar og til etablerte verksemder. Det vert gitt støtte til investeringar, ikkje til driftstiltak. Det varierer sjølvsagt kor stor sum som vert tildelt. Fondet har avgrensa midlar og det seier seg sjølv at dersom det er eit stort prosjekt det vert søkt midlar til, vil %-delen nok vera mindre enn om det er eit mindre prosjekt. Derfor har me hatt variasjonar i tilskotsandelen frå rundt 10 % til bort i mot 50%. Tilskot over 30 % er nok sjeldan. Vi prøver også å sjå kva som er gitt til andre tilsvarande prosjekt. Storleiken på tilskotet vil sjølvsagt også vera avhengig av om det er mange som "konkurrerer" om dei same pengane. I tillegg til å gje tilskot til private verksemder kan også kommunen bruke av midlane til næringsrelaterte prosjekt. Vi har ikkje utarbeidd søknadsskjema, men vi vil ha ein søknad som minimum inneheld fylgjande: Informasjon om verksemda og personane bak - kven er de, kor mange årsverk, forventa omsetting, kva skal verksemda drive med, kven er kundane, utsiktene framover. Rekneskap for siste år om det ikkje er ei nystarta verksemd, Budsjett for første driftsår, evt. også med kommentarar dersom første driftsår er forventa å verta ansleis enn dei komande åra. Kva konkret søkjer det vert søkt om tilskot til. Oppsett som viser total kostnad med finansieringsplan. Som hovudregel vert det ikkje gitt tilskot til investeringar som alt er gjort. Eg håper dette gir svar på spørsmåla dine. Ta kontakt dersom du fortsett har spørsmål. Mvh Tone Ramsli rådmann tlf /23 Tyssevegen 217

65 5650 Tysse" 65 av 70

66 SAMNANGER KOMMUNE 66 av 70 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Lund, Arnved Soldal Arkivkode: FE Arkivsaksnr: 17/390 Løpenr: 17/4648 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /2017 Tilskot frå næringsfondet Etablering av Russ Exclusive - Thorbjørn Gaarden Hansen Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Russ Exclusive får kr i tilskot til etableringa. Summen vert finanisert med bruk av næringsfondet og utgiftsført på Utbetaling av tilskotet skal skje med halvparten av summen ved oppstart. Den resterande summen vert utbetalt når det vert framlagt dokumentasjon for utgiftene. Dokument som er vedlagt: Søknad om etableringsstøtte.pdf Kva saka gjeld: Thorbjørn Gaarden Hansen har søkt om tilskot til å etablera Russ Exclusive som klesmerke for avgangselevar ved vidaregåande skuler. I oppstartsfasen er det satt opp eit budsjett med kr i utgifter. Av budsjettet er det to utgiftsposter rådmannen meiner er driftsutgifter, reiser og marknadsføring. I føremålsparagrafen i vedtektene kjem det tydlig fram at det ikkje kan gjevast tilskot til driftsutgifter. Når desse utgiftspostane er fjerna er investeringskostnadene på kr Etableringa av Russ Exclusive er kvalifisert til å få tilskot frå næringsfondet. Den samla stønaden frå fondet til private næringstiltak skal som hovudregel ikkje overstiga 50 % av den totale kapitaltrongen for eit prosjekt. Til nyetableringar kan det gjevast inntil 75 % stønad. Praksis har vore at stønaden har variert frå 10 % til bort i mot 50 %. Tilskot over 30 % har vore skjeldan. Til større prosjekt har prosentdelen vorte mindre. Samnanger kommune kan heller ikkje gje stønad over kr ( ECU) til same føremål i ei Side 20 av 21

67 og same bedrift i ein treårsperiode. 67 av 70 Totalt udisponerte midlar på næringsfondet i 2017 er kr ,05. Vurderingar og konsekvensar: Samnanger kommune treng meir næringsverksemd, og rådmannen meiner at dersom kommunen har høve til det bør me hjelpa til med å få realisert prosjekt. Kommunen har små midlar tilgjengeleg til næringsføremål, så støtte frå kommunen vert i dei største tiltaka meir symbolsk. Russ Exclusive skal selja kle til elever i den vidaregåande skule, primært til avgangselevene. I Noreg er det 560 vidaregåande skuler med gjennomsnittleg 100 avgangselever på kvar skule. Det er gjev ein årleg kundegruppe på personar. I same undersøking seier elevane at dei nyttar i snitt kr kvar på kle. I marknaden for russekle og produkt er det i dag to nettbutikkar. Dei kleplagga som ungdommen har tilbod om gjennom desse er ikkje moteriktige, og er prega av trykk med fest, drikking, sex og reverak. Russ Exclusive har gjennomført ein marknadsundersøking hjå dette år sitt avgangskull i dei største byane. Tilbakemeldingane er at dei er misfornøgd med tilbodet dei har i dag. Russ Exclusive ynskjer å tilby produkt av god kvalitet som er moteriktig. Dei har etablert samarbeid med ein agent i Hong Kong med 30 års erfaring med levering av kle og tilbehør til Noreg og Skandinavia. Russ Exclusive har utarbeidd ein marknadsføringsplan som skal sikre at verksemda vert levedyktig. Søker er gründer i fleire verksemder Den godkjente søknadssummen for denne søknaden er på kr Tidligare praksis seier at tilskotet kan vera mellom kr For 2017 er det kr som ikkje er disponert. I tillegg til denne søknaden er det fire søknader til næringsfondet og eit kommunalt tiltak. Sjølv om alle sakene vert einskild vurdert, må bruken av næringsfondet sjåast på i ein heilheit. Det gjer at denne søknaden ikkje kan stettast fullt ut. Rådmannen gjev framlegg om at dei får kr i tilskot. Dokument som ikkje er vedlagt: Vedtektene for bruk av Samnanger kommune sitt næringsfond Side 21 av 21

68 68 av 70

69 69 av 70

70 70 av 70