FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 1736 SNÅSA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord Hovedfom-dlet med Folke- og boligtelling 1990 er a gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formâl er A gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For A. dekke dette formffiet gir Statistisk sentralbyrd ut et statistisk hefte for hver kommune. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med labeller som svarer til dem som finnes i kommunebeftene. Nar alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i databaser i SSI3. bla. RegionaLstaistisk database. Det er videre planer om en spredning av foiketellingsdata i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding all materialet, vil SSB utfore date mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 5, februar 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehette, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Side Tabeltregister Figurdel Tekstdel 1. Fan:all 2. Opplegg og gjennomforing Statistikkens omfang 2.2. Grunnlag for statistikken Datainnsamling 8 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker 43. Enheter 4.2. Geografiske nivier Kjennemerker Personkjennemerker Boligkjennemerker ,3. Husholdningskjennemerker Merknader til tabellene 16 Tabelldel 17 Vediegg Kart over grunnkretser Kan over tettsteder Personskjema Boligskjema Standardtegn i tabeller - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Kommunehefte, Folke- og boligtelling

7 Tabellregister L Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3, november , Hovedtall for utdanning. Personer år etter yrkesaktivitet, arbeidstid i året, kjønn og Warming. 3, november november Personer 16 Ar og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i Ara 3. november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter a1der og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 15 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 6.r og over med fast oppinoteplass på arbeid i uka 27, oktober 2. november 1990, etter tallet pa arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltloppmøteplass Yrkesaktive 16 Ar og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Botiger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november Boliger et-ter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november Boliger etter tallet på rom og tallet pa bosatte. 3. november Boliger etter husets bygge5r og hustypekiefomiloppvarmingskilde. 13osatte og rom, etter husets byggeår. 3. november Boliger og bosatte. Sanitærutstyr, størrelse og tilgjengelighet. 3. november Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november flusholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i hushohlningerkieformitallet på rom i boligen og kjøkken. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november Familier i privathusholdninger etter familietype. Personer etter alder og familietype. 3. november Hovedtall for par og personer i par. 3. november Bam 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november Personer 67 Ar og over. Alder, tallet Ø personer i husholdningen, husholdningstype og indikatorer for boligstandard. 3. november Folkemengde etter alder, kjønn og type bosiedsstrokigninnkrets. 3. november Yrkesaktive 16 k og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

8 : 1736 Snasa Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutv nning og bergverksdrift Industri Kraft- og voenforsyning Bygge- og anleggsvirksornhet Varehanciel, flotell- og restaurantvirksornhet Transport. lagring, )ost og telekommunikasjoner Bank- og linansieringsvirksomhet. forsikringsvirksomhet, eiendomsdritt og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 15, = Figur 2. Hovedtal( for boligstandard og disponering av bil Prosent og 1990 Boligen har bade bad og WC Har kokken 6 m2 eller storm affigg4... V0 AN.1,..- 8' xumni:i x8's8.8tilp Wnd "... Boligen nyere enn 30 dr (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier hogen Husholdningen disponerer bil F ME Prosent Körroionehefte. Folke- og boligtellrng 199 7

9 1. Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt på å. se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Fomillet med denne publikasjonen er a gi en beskrivelse av hver kommune, og av omrader som er mindre enn kommune (delomdder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (ogsa utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på. tellingsticispunktet 3. november 1990, ifølge forskriftene om foringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med alle privatboliger der minst dn person var registrert bosatt 3. november Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet på gnmn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 2.2. Grunnlag for statistikken I kommuner med færre enn innbyggere fikk alle personer som var fodt i 1974 eller tidligere, et personskjema. Den eldste i hver familie flick i tillegg et boligskjema. De fleste opplysningene i folke- og boligtellingen kommer fra disse skjemaene. De Øvrige oppgavene kommer fra ulike statistiske og administrative registre. De viktigste registerkjennemerkene er kjønn, alder og andre demografiske kjennetegn og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved å henvende seg til SSB, Folketellingskontoret. I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken basert på skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 år og over. Tellingsopplegget i utvalgskommunene blir omtalt i heftene for de respektive kommunene, og i det nevnte informasjonsheftet Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forland på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). Alle oppgavegivere fikk et personskjema med rettledning. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i leiligheteniboligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt 6n svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne husholdninger (se nedenfor). Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk undersøkelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Macho - let har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerkermed uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pa grunnlag av de Øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- Kommunehefte, Folke- og boligielling

10 prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i løpet av SSB gjennomfører en kvalitetsundersøkelse i samband med folketellingen. UndersOkelsen tar sikte kontrollere kvaliteten av hushoidningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av A nytte regelverket i folkeregisterloven som gnmnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes foreligge i Enheter, geografiske nivfier og kjennemerker Nar ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge pi tellingsdagen 3. november Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdninger. Tallet pa bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på. personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene og omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som bam otter denne definisjonen. Par (ektepar og samboerpar) Som Par regnes gift par og samboerpar. Gift par er ektepar som er registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem e.l. Samboerpar er personer som lever sammen i ekteskapslignende forhold uten A ha inngatt fonnelt ekteskap. Begge personene i et par må were registrert bosatt på samme adresse. Kommunehefte. Foike- og boligtelling 1990 Familie Som familie regner vi:.. ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder - mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder _ hver enkelt person som ikke horer med i puppene over (enslig) Et familienummer inngar som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i en husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert pa hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri besta av mer enn to generasjoner. Ugifte sosken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin fnpersonfamilie. Personer med ukjent basted eller familienummer blir regnet som enslige (npersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av sambaeme sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med familien til én av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå av en eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra innsendingsmåte (felles retur) og opplysninger gilt i tellingsskjemaet. Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. 9

11 I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor Ilk tallet pa privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, barnehjem o.l. Tilsatte, som er bosatt ifved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registren bosatt i forlegningen. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg p5 institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhører privathusholdningen de er registrert i. En statistikk på dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd UI helirs privatbolig for en eller flere personer. Det ma være adkomst til rommet/rommene uten at en må ga gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegard, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er ogsa leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, også der rom som fieks. kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner. forlegninger oil., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en Det Welder nar personer i samme familie (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (Lek& hybelleilighet) Ø samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller bestir boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet Ø privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger 4.2. Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er ufformet slik at de skal være stabile over en rimelig ticisperiode. De besar av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bor ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde bade tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at gnmnicretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delorarlde bestar vanligvis av I personer i spredtbygde strøk og i tettbygde. I alt er det om lag delomrader i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delornrkle. Kodene er en del av datagnmnlaget Det sentrale personregister. Grunnkretsinnetelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) ma sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 luetser. Kan over gnmaretser og delområder er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet A ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin dognl-wile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: Ugifte personer som pga. studier, skolegang eier vemeplikts-isiviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig. De skal være registren i foreicirenes/forsorgers bolig. 10 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

12 Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt på sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt ei. De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen. Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen U ten fast bopel. De regnes med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, ma det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene ma normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt me skjonnsmessige avvik for omrader som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f. eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig horer med til tettstedet, tas med inntil en aystand på 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå på tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er mod som vedlegg til heftet Kjennemerker Personkjeunemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember (Alder = 1990 minus fodselsår.) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemate (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 Sr og over som uyorte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast opp- Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 møteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt på utformingen av arbeidsreisesporsmalene. Bade i spørsmålsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3. november Arbeidsreiser - tallet på Tallet p5. arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) i tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på. For personer som bodde midlertidig p f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder) er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var pa hjemstedet i løpet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid bade i Aret (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober -2. november For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid km ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidsticistiden er oppgitt i timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. 11

13 Arbeidstid i uka (utfort) Faktisk utført arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravr som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn o.l. Personer som ikke var pft arbeid i tellingsuka, Leks. pa grunn av skift- eller tumusfridager, Worm ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i aysnitt 4.2. Bostedsstrok (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i avsnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4 i ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. Pa grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig enpersortfarnilie Ektepar uten barn familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. Ektepar med barn familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder.!vier/far med barn familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg pa den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et samboerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppe nt. ater rixring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå. FoB80 ble gruppen etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven limes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring pã 1-sifret niv. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner pa tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av FN vedtok en ny versjon av ISIC i Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i nxringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innført i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. OppmØteplass på arbeid Opprnoteplassen er det stedet hvor oppgavegiver mate fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som motte på ulike steder, var til sjøs e.l. har ikke fast oppmøteplass. Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (dri veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar A komme fra hjemstedet (regimen boligadresse) til arbeidsstedet On veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet med. Det samme gjelder faste gjøremal, f.eks. bringe bam til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke) er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. 12 Kommunehotto, Folke- og boligtelling 1990

14 Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens høyeste utdanning pr. 1. oktober 1989, sakalt omkodet utgave (grupperingen av gnin.aleggende fagutdanning avlagt for skolearet er også basen pa 9-årig grunnskole og plassen pa klassetrinn 10, nivå 3). Folketellingsmaterialet vil bli oppdatert med utdanningsopplysfinger pr. 1. oktober 1990 O. snart denne rgangen foreligger. Opplysningene om utdanning fullfon i utlandet etter 1. november 1980 er mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder spesielt for de utenlandsfødte. SSB gjennomfører derfor en egen undersøkelse 1991 om innvandreres utdanning. Resultatene fra undersøkelsen er ikke med i denne publikasjonen, men vil senere inngå i tellingsmaterialet. Fra og med 1987 er all SSBs utdanningsstatistikk basert pa 6-si frede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er forst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivaer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etter fagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt niv 5.,liar skiftet nim ved overgang til revidert standard. De storste gruppene er ingeniør- og helsefagutdanninger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir na presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utføres som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppen etter yrke ut fra opplysninger om 12-manedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for picesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet s en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourføringen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, reviden i 1968). Det er denne versjonen som pr blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka før tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 Ar og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i 12-månedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utfort mot betaling i fonn av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. DeItidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lønn o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. butikk gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. De som var yrkesaktive i 12-manedersperioden svane også pd om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november Ved folketellingen i 1980 måtte en ha uvort minst dn times arbeid for a bli regnet som yrkesaktiv uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utført arbeidstid i uka. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

15 Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 Ai - og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- manedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (ogsa medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (Leics. i ansvarlig selskap). Gruppen Fatniliemediem uten fast loin familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lønn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast Ionn kan imidlertid ha lønn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.1., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bue for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom pa 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er ogs5. entrd, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet TA bosatte i privatboliger dividert med tallet på boliger i alt. Byggeår Byggearet er det året da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie4leiefor m Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som løper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen på Andre vilkår Welder f.eks. ved leiekontrakt ifølge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her. Etasj epiassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters aystand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan were i bruk som hybel. Vaningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus på gårdsbruket. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av Leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrassebiokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Anna boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene o.l. Leiligheten Egger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen undhus. Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, -1 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 men trenger ikke å være det (åpne løsninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. størrelsen pa kjøkkenet er også medregnet golvplass til benker og skap. 0 ppvarmi n gsk il de I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet A ligge på ett plan dersom kjokken, bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mat for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet pd rom inkluderer beboelsesrorn på 6 m 2 eller mer som kan brukes året rundt. Kjokken, bad, we, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er gunmen av alle rom dividert med tallet på boliger. I Fo1390 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet på rom i boliger med ni eller flere rom. oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersokelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Av fail ssor ter ing (Midesorter tag) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet eiter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil antall i husholdningen Med å disponere bil menes å eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet på biler. Familier antall i husholdningen Se Familie i avsnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Husholdningstype (tallet pd barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i enperson- og flerpersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn. Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 Ar eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten bam. Privat-ifelleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt aldershjem, pleiehjem, barnehjem o.l. tilhører en Felleshusholdning. Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for disse husholdningene Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 5. Merknader til tabellene Tabell Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. På grunn av rapporteringsrutinene vil ikke alle oppgavene være kommet inn når kommuneheftene blir publisert. Manglende oppgaver om verneplikts-/siviltjeneste vil kunne påvirke sysselsettingstallene for kommunen. For kommunen som helhet vil utslagene bli svært sma. Avviket vil bli storst for gruppen Menn Ar, I forhold til oppgavene gitt i skjemaet, vil personene dette gjelder f.eks. kunne få for få arbeidsmåneder i dret, de vil kunne bli tildelt feil hovednæring og -yrke, eller de kan bli feilaktig gnippert som ikke yrkesaktive. De fullstendige oppgavene om vemeplikts- og siviltjeneste vil bli innarbeidet i det endelige folketellingsm ateri alet. 16 Kornmunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 1736 Snåsa Tabell Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Folke- Ar Ar FoIlke- Ar Folke-Folkemengde mengde mengde Ar mengde , , _ 2517 Kild e: Folketellinger, materiaje i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Tabell 2. Folkemengde etter Norm, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 OFFM Menn I Alder alt Separer- Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn te og I alt Ugifte Gifte Enker to op skilte skilte Kvinner I alt ,,,,,,,, a , _ e B e s Kommunehefte, Folke- og boligtelling

19 1736 Snåsa Tabell 3, HovecItall for utdanning. Personer as etter yrkesaktivitet, aibeidslid i Aret, Norm og utdanning'. 3. november november 1990 Norm og høyeste utdanning I aft Menn Yrkesaktive Ikke Heltid _ Delti d Både I alt yrkes- - heltid og aktive I alt deltid i Hele året Deler av Hele året Deler av lepet av året året året I aft Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt Folkeskoleutdanning årig ungdomsskole Ungdomsskolenivå diets Gymnasnivå I, 10 år, i alt Ailment fagfelt Industri, håndverk og teknikk Samferdsel Helsevern Jordbruk, skogbruk og fiske Gymnasnivå I ellers Gymnasnivå II, år, i aft Aliment fagfelt Administrasjon og økonomi Industri, håndverk og teknikk Samferdsel Helsevern - - Jordbruk, skogbruk og fiske Tenesteyting og forsvar Gymnasnivå ll ellers... Universitets- og hogskolenivå I, år, i ait Undervisning Administrasjon, økonomi. samfunnsvitenskap og jus Naturvitenskap og teknikk Helsevern Universitets- og hogskolenivå I oilers Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå, over 14 ar, i alt Undervisning Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus Naturvitenskap og teknikk Universitets- og høgskolenivå II, III og forskemivå ellers Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på forskolenivå Kvinner I alt Barre- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i at Folkeskoleutdanning årig ungdomsskole Ungdomsskolenivil Oars Gymnasnivå I, 10 år, i alt Aliment fagfelt Industri, håndverk og teknikk Samferdsel Helsevem Jordbruk, skogbruk og fiske Gymnasnivå I ellers Gymnasnivå 11, år, i at Aliment fagfelt Administrasjon og økonomi industri, håndverk cv teknikk Samferdsel Helsevern Høyeste fullførte utdanning pr. i. oktober Kommunehefter Folke- og boligtelling 1990

20 1736 SnAsa Tabell 3 (torts.). HovedtaNfor utdanning. Personer ar etter yrkesaktivitet, arbeidstid i àret i kjønn og utdanning'. 3. november november 1990 I all Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Ikke Heltid Deltid edde Kjonn og høyeste I alt yrkes- ',artier og utdanningaktive I alt derud i Hole Aret Deler av Hele året Derer av loot av året året Aret Gymnasnivå II, Ar (forts.) Jordbruk, skogbruk og fiske a Tjenesteyting og forsvar s GymnasnivA II ellers Universitets- og hogskolenivå l j år, i alt fl 4 3 Undervisning Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus Naturvitenskap og teknikk Helsevern Universitets- og høgskolenivå I erlers Universitets- ag hogskatenivå, It, ill og forskerniva, over 14 år, i alt Undervisning Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus Naturvitenskap og teknikk Universitets- og høgskolenivå II, III og forskernivå. eelers a Uoppgitt, ingen utdanning IN LiWanning på forskolenivå T Se note 1, siden foran. Tabell 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året a november november 1990 YrkesaktiveProsent yrkesaktive I alt MennKvinner I alt Menn Kvinner I alt ,4 71,3 55,6 Alder ,4 55,4 45, ,6 86,0 79, ,3 96,6 85, ,9 96, ,4 96,1 88, E1,7 84,7 80, ,9 66,3 50, ,5 24, ,17,4 1,8 Ekteskapelig status Llgitte , Gifte ,2 72,4 66,1 For gifte ,8 46,5 21,8 Familietype Enslige ,6 61, Ektepar Wen ugitte barn ,8 40,3 Ektepar med ugifte barn , ,1 Mor/far med ugifte barn ,4 77,2 65,9 Utdanning Dame- og ungdomsskolenivå ,6 47,7 29,2 Gymnasnivå ,4 81,4 68,6 Universitets- og hogskolenivi ,2 95,2 93,4 Uoppgitt, ingen utdanning eller utdanning på forskolenivå t970,0 54,5 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

21 1736 Snåsa Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november 1990 I alt Mann Kvinner I alt I alt I alt B 100,0 Prosent Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst ,8 Oljeutvinning og bergverkultift ,9 Industri ,8 Kraft- og vannforsyning a ,6 Bygge- og anleggsvirksomhet ,0 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,8 Transport, fagring, post og telekommunikasjoner ,3 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. F ,1 Offendig, sosial og privat tjenesteyfing ,5 Yrkeafelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,0 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid ,4 liandelsarbeid ,6 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid ,9 Gruve- og sprengingsarbeid mm ,4 Transport- og kommunikasjonsarbeid i ,8 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ,9 Servicearbeid og militært arbeid ,7 Wittig:status Ansatt ,2 Selvstendig ,5 Familiemedlem uten fast lønn ,3 Arbeidstid I *ref Bare heitid, i alt ,1 Bare deltid, i alt ,9 Både heltid og deltid, i alt ,0 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid ,0 Deltid ;3 Både heltid og deltid i perioden ,8 Heltid 0-3 måneder ,3 Heltid 4-6 måneder ,2 Heltid 7-9 måneder e ,6 Heltid måneder ,7 Yrkesaktiv i 6-11 måneder Heltid ,9 Deltid ,4 Både heltid og deltid i perioden 23 g ,8 Yrkesaktiv i 1-5 måneder Heltid ,2 Deltid ,3 Både heltid og deltid i perioden ,4 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka ,6 1-9 timer , timer , timer , timer , timer ,5 40 timer og over. i, _,,,, ,9 Heltid er samier arbeidslid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe r er til 120 timer eller mer over en fireukeisperiocle. 20 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

22 1736 Snåsa Tabell 6. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næringlyrkesfett. 3. november november M, Alder Prof alt sent v aktive I alt ,0 Mining Jordbruk ,5 Skogbruk ,3 Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift ,9 Industri i art ,8 Namingsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri ,2 Tekst-, beklednings-, lair- og laarvareinduslii, ,2 Trevareindustri ,9 Treforedling, grafisk industri og forlag 1 1 0,1 Kjemisk industri, mineral-, olje-, kull-, gummi- og plastindustri ,3 Keramikk- og glassindustri ,2 Metallindustri 1 1 0,1 Verkstedindustri ,6 Industri ellers ,2 Kraft- og vannforsyning ,6 Bygge- og anleggsvirksomhet ,0 Varehandel ,2 Hotell- og restaurantdrift ,7 Landtransport ,4 sotransport 1 1 0,1 Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner ,8 Bank- og finansieringsvirksomhet ,5 Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen ,7 Renovasjon og rengjøring1 1 0,1 Undervisning og forskningsvirksomhet ,5 Heise- og sosialtjenester ,0 Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport., ,4 Personlig tjenesteyting ,9 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,0 Administrasjons- og forvalriingsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i all ,3 Offentlig administrasjons- og forvaltiingsarbe[d ,6 Bedrifts- og organisasjonsledelse ,7 Kontorarbeid ,4 Handelsarbeid ,6 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid ,9 Gruve- og sprengningsarbeid m m ,4 Transport og kommunikasjonsarbeid ,8 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt ,9 Jern- og metallvarearbeld ,8 Elektroarbeid ,8 Trearbeid ,6 Næringsmiddelarbeid ,7 Maskin- og motordrift ,7 Laste-, losse- og lagerarbeid ,6 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers ,7 Servicearbeid og militaart arbeid ,7 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

23 1736 Snåsa Tabell 7. Yrkesaktive 16 år og over, eller Norm, arbeidstid i året og næringlyrkesielt. 3. november november 1990 Yrkesaktiv i 12 maneder Yrkesaktiv 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 rn6neder I att Både Både Både heltidhorlidheltid og og og Hettid ldeitid ideltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid i i i perle- perio- perioden den den Yrkesaktive i alt Menn i ali Naming Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst - Oljeutvinning og bergverksdrift 4 4 Industri i alt Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri Tekstil-, beklednings-, law- og larvareindustri Trevareindustd Treforedling, grafisk industri og forlag Kjemisk industri, mineral-, olje-, kuli-, gummi- og ptastindustri Keramikk- og glassindustri i.,,,,,,,,,, Metallindustd 1 1 Verkstedindustri a Industri ellers Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantdrift Landtransport sotransport 1 1 Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 9 a 1 Bank- og finansieringsvirksomhet Forsikringsvirksomhet, eienclomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Ronovasjon og rengjoring 1 1 Undervisning og forskningsvirksomhet Heise- og sosialtjenester Kulturell tenesteyting, underholdning og sport Personlig tjenesteyting Yrkestelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt Offentlig administrasjons- og forvaitningsarbeid Bedrifts- og organisasjonsledelse Kontomrbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengningsarbeid m m Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt Jam- og metallvarearbeid Elektroarbeid Trearbeid Næringsmiddelarbeid Maskin- og motordrift a Laste-, losse- og lagerarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers Servicearbeid og militayt arbeid Heltid er 8am/et arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en Ereuketspetiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling '1990

24 1736 Snåsa Tabell 7 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter Orin, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 alt YrkesaktiY 12 månedev Yrkesaktiv ti 6-11 måneder Yrkesaktv 1-5 mäneder Både BAde Både heltid heltid heltid og og og Heltid Deltid' deltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid i i i perio- perio- perioderk den den Kvinner i an Naming Jordbruk Skogbruk 1 1 Fiske og fangst - Oljeutvinning og bergverksdrift Industri i alt 't Napringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri Tekstil-, beklednings-, lax- og lairvareindustri 2 2 Trevareindustri Treforedling, grafisk industri og forlag. Kjemisk industri, mineral-, olje-, kull-, gummi- og plastindustri 1. 1 Keramikk- og glassindustri Metallindustri Verkstedindustri Industri ellers Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsviftomhet Varehandef Hotell- og restaurantdrift Landtransport Sjotransport Transport loiters, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift cia forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengioring Undervisning og forskningsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyling, underholdning og sport Personlig tjenesteyting Yrkesielt. Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- cog organisasjonsledelse i alt Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid Bedrifts- og organisasionstedetse Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengningsarbeid m.m Transport og kommunikasionsarbeid, Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt Jern- og metalivarearbeid Elektroarbeid Trearbeid Næringsmiddelarbeid Maskin- og motordrift Laste-, losse- og lagerarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers Servicearbeid og militært arbeid Se note 1. siden loran. Kommunehette, Folke- og holigtelling

25 1736 Snåsa Tabell 8. Hovediall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanliglavtalt arbeidstid - - -,MT1.1. I alt I alt Menn timer timer timer timer og over I alt Kvinner timer timer timer timer og over I alt Alder Q Ekteskapellg status Ugifte Gifte B For gitte Familietype Enslige Ektepar uten ugifte barn Ektepar med ugifte barn Mx/far med ugifte barn Utdanning Barn e- og ungdomsskolenivå Gymnasnivå,,,,,,,, Universitets- og høgskolenivå Uoppgitt, ingen utdanning eller utdanning på forskolenivå Whorl arbeidstid I uka Var ikke på arbeid.,.,, timer timer timer B timer og over Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

26 1736 Sriâsa Tabell 9. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2, november 1990, eller kjonn, vanli/avtalt arbeidstid og neeringlyrkesfelt Menn_.Kvinner I alt timer timer I alt I alt timer timer timer og timer timer timer og over over I alt Nearing Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst... Oljeutvinning og bergverksdrift Industri i alt Nazirjngsmiddel-, drikkevare- ag tobakksindustri Tekstil-, beklednings-, lax- og lærvareindustri Trevareindusiri Treforedling, grafisk industri og forlag Kjemisk industri, mineral-, olje-, kull-, gummi- og plastindustn, i Keramikk- og glassindustri _ Metallindustri Verkstedindustri Industri ellers., Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Flotell- og restaurantdrift Landtransport Sjotmnsport Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner i Bank- og finansiedngsvirksornhet,. 1B Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrel og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengjoring Undervisning og forskningsvirksomhet Heise- og sosialtjenester Kulturell tenesteyting, underholdning og sport Personlig tienesteyting Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt Offentlig administrasjonsog forvaltningsarbeid Bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Grim- og sprerignfrqsarbeid m.m. 2 2 I Transport og kommunikasjonsarbeid, Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt Jern- og metallvarearbeid Elektroarbeid Trearbeid Næringsmiddelarbeid Maskin- og motordrift Laste-, losse- og lagerarbeid., Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers Servicearbeid og militairt arbeid, A Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 1736 Snåsa Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast opprnoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfettloppmoteplass I att Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger oiler flere Reiste Reise- Reise- Reise-- Reise- Reise- Reise- Reise- Reise- Raiseikke tid tid tid tid tid tid tid tid tid under min under min under min 45 min min og over 45 min min og over 45 min min og over I alt Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt 28 s Offentlig administrasjon- og forvaltningsarbeid Bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks- skogbruks- og fiskearbeid i Grime- og sprengningsarbeid rn.m, Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt s Jern- og metarkvarearbeid Elektroarbeid Trearbeid Næringsmiddelarbeid Maskin- og motordrift Leste-, losse og agerartreid Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers Servicearbeid og militært arbeid Opprniateplass og Morin I bostedsfylket Menn Kvinner g I bostedskommunen Mern Kvinner Steinkjer Mewl Kvinner 8 a 1742 Grong Menn Kvinner Levanger Menn 4 _ Kvinner, i 1729 Inderøy 4 2,.1 i Menn 2 1.., 1 Kvinner Andre kommuner i fylket... 7 a Menn Kvinner 1 _... 1 Utenfor fylket Menn Kvinner 14 14, 0301 Oslo , Menn " Kvinner '" 2301 Sverige Menn Kvinner Asker 2 2 Menn - Kvinner Bergen 2 2. Menn.. Kvinner 2 2, Andre steder utenfor fylket Menn Kvinner 5 5.., Uoppgitt oppmøteplass Menn Kvinner , Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

28 1736 Sn Asa Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemate, oppmoteplass, tallet pd arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder a., Eit transportmiddel To eller here transportmidler I alt Bil Buss Tug, trikk, T- bane Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Koflektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min alt Oppmeteplass, tallet arbeidsreiser og reisetid Oppmoteplass i bostedskommunen Reiste 1 gang Under 45 min min 90 min og over 1 1 Reiste 2-3 ganger Under 45 min min 90 min og over -. Reiste 4 ganger eller flue. _ Under 45 min min min og over 2 2 Oppmoteplass utenfor bostedskommunen Reiste 1 gang Under 45 min min min og over Reiste 2-3 ganger Under 45 min min min og over 2 2 Reiste 4 ganger eller here Under 45 min min 4 4 g0 min og over 3 3 Uoppgitt oppmateplass Kionn og alder Mern Kvinner a B Kommunehette, Folke- og boligteiling

29 1736 Snåsa Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Tallet pa rom på 6 m 2 eller mer (kjokken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) I alt Boliger Bosatte Fritt- Forretliggende Andre ningsenebolig enebygg, eiler og Blokk, tomar ns- leiegard bygg for I alt Pr. våningsbor og el. felles- bolig hus tilem us hus- knyttetholdning gårdsdrift el. I alt ,6 1 rom ,5 Med kjøkken 6 m2 eller storre ,13 Med kjøkken mindre enn 6 m ,0 Uten Nokken - 2 rom ,5 Mod kjekken 6 m2 eller storre ,5 Med kjøkken mindre enn 6 m ,3 Uten kokken 3 rom ,1 4 rom ,4 5 rom ,8 6 rom ,0 7 rom ,5 8 rom ,2 9 rom oiler flere ,6 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 Frittliggende Hus i kjed e, Horisontaldelt enebofig eller rekkehus, tomannsbolig Blokk, Forretningsbygg, I ait vaningshus terrassehus, eller annet leiegård bygg for tilknyttet vertikaldelt boligbygg med Ia.!. felleshusholdning gårdsdrift tomannsbolig mindre enn o.l. 3 etasjer Boliger i alt Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,6 2,7 2,2 2,4 1,7 2,1 Rom i alt Rom pr. bolig 4,9 5,0 3,3 3,7 1,4 3,3 Tabell 14. Boliger etter eieform og areall. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 I alt Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et I alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset bolig tidsrom På andre vilkàr Boliger i all Under 50 m m m n m m m m2 eller mer Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,6 2,7 2,7 1,8 2,4 2,9 2,4 2,3 Rom i alt Rom pr, bolig 4,9 5,2 5,2 4,2 3,8 4,4 3,6 3,8 Medregnet kjøkken, gang, bad al 28 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

30 1736 Snåsa Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 Taltet på bosatte I at Tallet på rom eller flere I alt a eller flere 1 1 Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 I alt Husets byggeår Boliger i alt Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 41 s s Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mar i _. _,,,, Forretningsbygg, pensjonat, aldorshjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning Ele-Ileieform Eies i alt BO Privat Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap Leies i alt Som tjenestebolig For et avgrenset tidsrom På andrevilkår OppvermIngskilde En kilde, i alt Sentra[varme g 14 6 Elektriske ovner, varmekabler e I,... BO Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel, _ F I To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for iy, teride brensel Ovner for fast og flytende brensel Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner B 8 1 Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,6 2,8 2,6 2,3 2,2 2,3 2,6 2,9 3,0 Rom i alt Rom pr. bolig 4,9 5,7 5,3 4,5 4,9 4,6 4,8 4,6 4, Kornrrunehefte, Falke- og boligtelling

31 1736 Snåsa Tabell 17. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr, størrelse og tilgiengelighet. 3. november 1990 Sanitærutstyr I ak Med WC Uten WC Med bad Uten bad Med bad Uten bad I alt Toilet på rom pa 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. or ikke medregnet) ironi Med kjøkken 6 m2 eller storre Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjokken 2 rpm Med kjkken 6 m 2 eller storre Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kokken 3 rom rorri rom rom rom Bram rom eller flare EtasjeplasserIng. Hels Boligor med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje Underetasje _ etasje etasje elasje etasje I hus med heis I hus uten heis 5. etasje eller høyere I bus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i aft _ etasje og underetasjelkjelier og 2. etasje og 2, etasje og underetasjelkjeller _, 2. og 3. etasje 3 3 Andre etasjekombina.sjoner Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,6 2,7 1,6 2,5 2,0 Rom i alt Rom pr. bolig 4,9 4$ 3, ,6 30 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

32 1736 Snåsa Tabell 18, Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Bollger Bosatte I alt I alt Hustype Frittliggende enebolig eller våningshu s tilknyttet gardsdrift Småhus Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Tallet pa rom. kjokken 1-2 rom Med kjokken Uten kjokken 3-4 TOM rom eller flere Byggeår SO OppvermIngskilder En kilde, i alt Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l Ovner for flytende brenser., Ovner for fast brensel To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel Ovner for fast og flytende brensel Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WO Etesieplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt etasje, kielleretasie oiler underetasje.! _ etasje eller hoyere I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer Plan i boligen Boliger med kjokken, bad, WC og minst ett beboelsesrom pa ett plan Ele-Iteiatorm Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l Leies Tallet pi bosette eller tiere Kommunehefte, Folke- og boligtetling

33 1736 Snåsa Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l. Husholdninger otter type husholdning' og tallet pa familier i husholdningenlyrkesakiivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Fierpersonhusholdninger En- uten barn _ med barn person- I at hus- 3 perhold- 2 per- soner 3 barn I alt I alt 1 barn 2 barn eller ringer soner eller flere flere Personer i alt Familiar i alt Husholdninger i alt Tallet pil familier I husholdningen 1 familie familier familiar familier eller flere Yrkesaktivitet. Ta Het p6 yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive i Husholdning med 1 yrkesaktiv Heltid Deltid Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid En på heltid Ingen på heltid Husholdning med 3 yrkesaktive' Alle på heltid s 6 2 To på heltid En på heltid Ingen på heltid Husholdning med 4 yrkesaktive og over Elegleleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag el Leies i alt Som tenestebolig For et avgrenset tidsrom pa andre vilkår Tallet pil rom. Kjokken 1 rom Med kjøkken 6 m 2 eller storre Med kjekken mindre enn 6 m Uten kjøkken 2 rom Med kjokken 6 m2 eller storre Mod kjøkken mindre enn 6 rn Uten kjøkken 3 rom rom rom Grom rom rom 52 s rom eller flere I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som lierpersonhusholdninger uten barn, 2 Heltid er 8am/et avtaltivanlig arbeidstid pal 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). 32 Kornrhunehette, Folke- og boligtelling 1990

34 1736 Snåsa Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstorrelseitype husholdning. Absolutte tall og prosent 3. november 1990 OFFETri Absolutte tall Prosent Personer Familier Husholdninger Personer Familier Hus - holdninger I at ,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person ,8 26,9 31,0 2 personer ,0 23,4 25,0 3 personer ,5 14,5 13,6 4 personer ,4 18,3 16,7 5 personer eller flere ,3 16,8 13,6 Husholdningstype Lpersonhusholdninger ,8 26,9 31,0 Alder ,6 1,5 1, ,8 1,9 2, ,7 1,6 1, ,7 8,4 9, ,8 8,6 9, ,4 3,1 3, ,6 1,5 1, ,2 0,4 0,4 Flerpersonhusholdninger uten barn' ,7 38,0 37,2 Alder &date person ,2 0,4 0, ,6 2,7 2, ,2 1,6 1, ,3 18,3 19, ,2 10,1 9, ,5 2,7 2, p4 1 p 9 1,1 go ,3 0,4 0,3 FlerpersonhushoIdninger med barn' ,5 35,1 31,8 Alder yngste barn ,9 21,3 17, ,3 10,6 11, ,2 3,2 3,0 Tallet p4 barn I husholdningen 1 barn ,6 13,8 12,1 2 barn ,3 13,4 12,0 3 barn ,6 6,1 6,0 4 barn e[ler flere ,0 1,8 1,6-1 I denne taberlen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger otter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 1736 Snåsa Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning' og disponering av personbillaviallssortering. 3. november 1990 Hushold-... I alt finger med bam I alt Husholdninger uten barn Akio' eldste person I alt Disponering av personbil 1 IA Nor biler eller flere Husholdningen disponerer ikke bil Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, 1 alt Pape Glass Batterier MON, lakk, olje e.i Annet avfall Husholdningen sorterer ikke avfall i 1 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger otter type. Husholdninger som har ban bare i alderen 113 Ai' og over, er derfor regnet som husholdninger uten bam. z Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger otter avfallstype store enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 22. Familier i privathusholdninger etter familietype. Personer etter alder og familietype. 3. november 1990 Alder I alt Enslig Ektepar uten Ektepar med ugifte barn ugifte barn Mor med barn Far med barn Familier 1 alt Personer I alt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 1736 SnAsa Tabell 23. Hovedtall for par og personer i par. 3. november 1990 Par I alt Tal let pa barn I husholdningen' 0, og over Parets yrkesamivilet i uka 27. oktober 2. november 1990 Ingen yrkesaktiv En yrkesaktiv Begge yrkesaktive Personer I art Alder Hoyeste utdanning Dame- og ungdomsskolenivå... Gymnasnivå Universitets- og høgskolenivå Uoppgitt, ingen utdanning eller utdanning på forskoleniv6 I alt Gifte samboende I alt Uten barn' Med barn' I alt Uteri barn' Med barn' Tallene i denne tabellen er ikke ferdige. Tabellen vil bli utarbeidet seinere, og kan fas ved å vende seg lii Statistisk sentralbyrå, Folketellingskonlorel. I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av par. Par som har barn bare i alderen 18 år og over. er derfor regnet som par uten barn. Tabell 24. Barn 0-17 år eller alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oklober - 2. november 1990 Ektepar med barn Alder I alt Ingen av En av Begge foreldrene foreldrene toreldrene yrkesaktive yrkesaktiv yrkesaktive Mor med barn Far med barn Mor ikke Mor Far ikke Far yrkesaktiv yrkesaktiv yrkesaktiv yrkesaktiv I ale a a Barn 0-17 Ar i alt er ikke det samme som personer 0-17 år i alt. Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligteliing

37 1736 Snasa Tabell 25. Personer 67 ar og over. Alder, tallet pa personer husholdningen, husholdningstype og indikatorer for boligstandard. 3. november Ar Ar Ar 90 6r og over I Bor alt Bor Bor Bor Bar Bor Bor Bor med med med med alene alene alene flere alene flare tiere flore I alt I felleshusholdning I privathusholdning i alt Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gardsdrift Småhus Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning ei., *** Tillie ph rom. Kjekken 1-2 rom Med kjekken Uten kjøkken 3-4 rom rom eller flere Byggehr Oppvermingskilder En kilde, i alt Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l Ovner for flytende brensel 2 2 Ovner for fast brensel e 6 2 To eller flere kilder, i alt Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, mon ikke bad Har bad, men ikke WC g Har verken bad eller WC Etasjeplessering. Hels Boliger med beboelsesrom i ittn etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje etasie eller høyere 27 1 a I hus med heis 1 hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer Plan i boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minsi ell beboelsesrom på et plan Ele-fieleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag el Leies Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

38 1736 snasa Tabell 26. Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrokigrunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder Kommunen Menn Kvinner Type bosted3strok og kjenn Tettsteder Tettbygde strok Menn Kvinner Snåsa Menn Kvinner $ 4 Spredtbygde strok Menn Kvinner Uoppgitt Delornraide, grunnkrets og kjenn 01 Snåsa Menn Kvinner HarnmeriVekset Menn a Kvinner Sagbakken/Dravland Menn Kvinner Snåsa nand Menn Kvinner Snåsa eist Menn Kvinner Snåsa vest Menn Kvinner Berg Menn Kvinner Nav[us Menn Kvinne BogseltilAgleiMyrseth i Menn Kvinner GravbrotiMollanIGAsmo Menn Kvinner Serbygda ovre 11B Menn Kvinner Heimveg Menn Kvinner i SvarvalMurbrekk Menn Kvinner Svarva/Sandnes Menn 95 6 i Kvinner 94 7 I Bronstad Menn Kvinner KleiviMediås Menn Kvinner Kommunehefte, Folke- og boligtelling

39 1736 Snåsa Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrokigrunnkrets. 3. november 1990 Alder I alt _ Grunnkrets og kjønn (forts.) 0116 Imsdalen g Menn 7$ Kvinner Breide Menn Kvinner Stridmoen Menn Kvinner Uoppgitt Komrrunehefte, Folke- og boligtelling 1990

40 1736 Snåsa Tabell 27. Yrkesaktive 16 Ar og over, otter næring, Norm og type bosledssirokigrunnkrets. 3. november november 1990 Jordbruk, skog- I alt bruk, fiske og fangst Oljeut vinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- tinans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekorn- drift og rant-ni unika-forretningsvirk-sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Kommunen Ei Menn Kvinner Type bostedastrok og Norm Tettsteder Tettbygde strok Menn Kvinner Et Snåsa Menn i Kvinner e e 105 Spredtbygde strek Menn Kvinner Uoppgitt DelonirAde, grunnkrets og Mann 01 Snåsa Menn Kvinner HamrnerNekset. i _ Menn Kvinner Sagbakken/Dravland Menn,, Kvinner Snasa nord Menn Kvinner Snasa ost 121 Et 1 Et a 7 50 Mann Et Kvinner SnAsa vest Menn Kvinner i Berg Menn Kvinner Navlus Menn, Kvinner BogsethlAgle/Myrseth Menn Kvinner GravbrotiMoilan/Gasmo Menn Kvinner Sorbygda ovre Mann Kvinner einveg Menn Kvinnor Svarva/Murbrekk Menn g Kvinner Svarva/Sandnes Menn Kvinner Bronstad Menn i 1 3 Kvinner Kleiv/Medias Menn Kvinner Kommunehefle, Folke- og boligteleng

41 1736 Snåsa Tabell 27 (forts.). Yrkesaktive 16 ar og over i Aret, etter nearing, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Jordbruk, skog- I alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraftog Industrivannforsyning Byggeog anleggsvirksomhet Varehandel, hotellog restaurantvirksomhet Transport, lagring, post- og telekornmunikasjoner Bank-, finans- og forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Off entlig so, sial og privat tjenesteyting Grunnkreta og kjonn (forts.) 0116 Imsdalen Menn Kvinner Breide Menn Kvinner Stridmoen Menn Kvinner lloppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

42 1736 Snåsa Tabell 28. Privalhusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrokigrunnkrets. 3. november 1990 Boligen Alle privat- Boligen harkjøkken Bolig en Hushold- Hushald-, Bolig- ligger i husholdfinger og WC og over etter 1960 boligen bade bad 6 m2bygget ningen eier ningen rommene 2_ et_ eller dispo - er pa ett!mere og nerer bil plan huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrok Tettsteder Tettbygde stoic. _ Snasa Spredtbygde strok Lioppgitt Delområde og grunnkrets 01 Snåsa HammerNekset Sagbakken/Dravland Snasa nord Snasa ost Snasa vest Berg Navlus Bogseth/Agle/Myrseth., GravbrotaVlollaniGb.smo Sorbygda ovre Heimveg Svarva/Murbrekk Svarva/Sandnes Bronstad Kleiv/Medias lmsdalen Breide Stridmoen i Loppgitt Kommunehette, Folke- og boligtelling

43 1736 SNASA.1 r',q0c c,;wpf.," y, OrS,rro - 6.0SillaU4VPO 41! VE,WRf sae liwkiumpin 460,;' i I kassi(wmpe*, k sugutitte-..,-'-'...,... ifongs7,10rivazia ', ' a III 1 '0 a o _ S4RD SM 2,421, r- 41,,C3e rtl. o ,? Slit* CANekarititir /00 _/ 10t ---#4414q,fm țfri ir r nir -r. 4ANTESAIR SAURSAlf * "508 '161(4" Mgt' _ rk.0 ' 1. 41, 7.4.-corYT 106. s.off,-,jla, - 494,4111WENLattse4!gm els, V,,AGO 4P:'!I 0' XIV 40D 4., 300 BIRGfr 441 tiarf,0141,1 IIIISDA4S:TALL,FT 40.90, n ri rvift,agn, ,forf,t, P.50f,dF V ISKJACATFAill rimoe'el N 00/11 31) (2017-Fiv tr!nor'% GR tine ZCIfif _ T - E'K ER T,NIET f ,_-. c -...-,...---, --, x.āfkeroiz4 z) r /2$1.11 Kommunettefte, Folke= ag boligtelbng 1990

44 Nroll Wald 'OS n el 18' Gads A OR N srjò Ÿi 61A VASS, e AVir?e, rrfkrfjellet A A lyhs) -am& ASFJEUU VAEME) fjærmoisfaiia c.5013 _ WIRE 641UP AWT frial SM -nmusirra NVI)11 0.) tier FasÇrusF "-j 1104% KAVASSHATTE Ef &tea.01es M455-_kir i /ALMA fjellet Af AVOSAWArLir UD I firlfrotift OHA 9.7P issklar4 NEOGVOFJELefr,tikelFtrvi 9059ARanviost,ULULP1' ' Grunakretsnunrner 20 ' Kommunegrense Grense for delomrade og grunnkrels SA Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Follte- og boligtelling 1990

45 Utsnitt av kretskart 7 2; 3Q fti ,1ANVyq61,' - :;VOt Net:4114u 1/114.,!! f,1 ' ',repo Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr, 74/91 Statens k.artverk Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

46 Avgrensing av Snåsa tettsted ti //f pz, n V %aid/ 7- = _ `. Vt( _Ssmoln,8 \ tororw, 14:0111iltri..rba.ril t o' ;yeah., fdlve if 11,-; ö Orrin )7: t(i'v Jr 26-f Itg rn JfIele.01 PC), _Ileerbtr,74- At , ku 25 Kartgrunnlag M ca. 1:50 10 Tillatelsenr Statens kartverk 1(ornmunohefto, Fok- og boligtelling 1990

47 -Personska Folke- og boligtelling 1990 ta Range, Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til A utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende mate. VIKTIG: Bruk heist blyant eller blå/svart kulepenn Slik: Ikke slik: 1 Hem bor du sammen med I leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. El Ingen0 Søsken Ektefelle Svigerforeldre, svigerinne. svoger, svigerbarn, Samboer tante, onkel, niece, nevø Besteforeldre, Datter, sønn barnebarn 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du pa dette arbeidsstedet? Skriv f.eks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, forskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken mate er/ver du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? El Som fast eller midlertidig ansatt 11 Hvor møtte du pi arbeid i uken 27, okt nov.? Se rettledningen Jeg matte fast pa samme arbeidssted/ adresse som jeg forte opp i spørsmål 4 Jeg møtte fast på annet sted. - Oppgi adresse Kommune I Gate/vel.,... Poststed Mor, far 0 Andre personer 0 Som selvstendig næringsdrivende (eier) Jeg matte på forskjellige steder denne uken I I 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov, 1989 til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem familiebedrift regnes også sore inntektsgivende arbeid (f_eks. butikk, gårdsbruk). 0 JaEl Nei fl Som familiemedlem uten fast lønn familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt nov. 1990? Se rettledningen. 1 Matte du brskfolige steder denne Liken skal du ikke fylle ut resten av denne seen 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet. Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid aret fra 3. nov til 2. nov. 1990? Se rettledningen. Heltid:..... måneder IF Deltid' måneder M6 4 Oppgi navn og adresse pa det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i aret fra 3. nov til 2. nov Med bedrift menes fabrikk, butikk, gardsbruk, ligningskontor e l. Navn' Gate/vei' 5 Beskriv virksomheten ph dette arbeidsstedet sa nøyaktig som mulig. Skriv 1.eks. produksjon av mobler, salg av biler, bokhandel, jordbruk. utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. Ja 111 Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle at resten av denne seem 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? timer timer El timer timer timer El 40 timer der mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt nov.? El 1-9 timer timer El timer El 40 timer eller mer El timer timer EJ Ingen jeg arbeidet ikke denne uken Ingen, jeg er - bosatt pa arbeidsstedet (arbeider hjemme) I!=1 1 gang ganger T-1 Ingen, jeg varel 4 ganger eller "' ikke pa hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fyile ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? O Under 15 minel min E, min min Ei min El 90 min eller mer ; 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (en vei) i uken 27. okt nov.? Sett flere kryss hvis nodvendig. O Bil111 Båt Virksomhet Arbeidet du Ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne seen. Buss Brukte sykkel, gikk i mer enn 10 min Vend O Tog, trikk, T-bane 0 Annet a SEM GRAFISK Alle skjemaene fra ROP9eilighet sendes samlet tilbake i ftkonvolutt. ler

48 ligligskjerna Folke- og boligtelling Undergrtt taushetsplikt VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: Ikke Spørsmålene pa denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen i navnefeltet p6 den andre siden Har andre som bor leiligheten mottatt boligskjem a? Ja 7l Nei Dersom det er mottatt ett boligskjema i leiligheten, fylles det ut og sendes tilbake i svarkonvolutten sammen med alle personskjemaene. Dersom flere i leiligheten har fått boligskjenna, er det bare nødvendig 6 svare på spørsmålene om boligen (leiligheten) pa ett av dern. For hver leilighet skal det nyttes bare en svarkonvolutt. Send derfor alle skjemaene fra de bosatte i leiligheten tilbake i den samme svarkonvolutten. 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer or det i leiligheten? Ta ikke med klokken, gang, bad o I Og oiler flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle ruin til boliglormal, oeså kjøkken, gang, had el, 0 Under 50 m` rn ID m 2 Har leiligheten kjokken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? fl Ja0 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. fl Kjeilleretesje Underetasje a Hva slags eie-ileieforhold er det leiligheten? Sett bare ett kryss eller høyere 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen, fl Frittliggendeenebolig eller van igs- 1"11 hus tilknyttet gardsdrift fl Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig!horisontaldelt tomannsbolig eller annet 1-1 boligbygg med mindre enn 3 etasier n Blokk, leiegard eller annet boligbygg mod 3 elasjer eller mer Forretningsbygg. pensional, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 114 Er diet heist huset? m2 fl m` fl 8C-99 m2 4 Kier stort kjokkee 6 rn" eller storre Mindre enn M. eller DImer det i leiligheten? 17I Det er ikke - kjokken fl Li Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap Jeg/vi e'er den alene eller sammen med andre Jeglvi leier den gjennom arbeidet 1 4 ljenestebolig fl Jegivo leier den for et avgrenset tidsrom leilgheten leier den pa andre vilkar Ja Nei 115 Hvor mange leiligheter er det i huset? eller flere 6 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? 0 Ja OHM 6 Er det vannkloset one i leiligheten? 1=1 Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det 1 leiligheten? fl Sentralvarme (radiatorer fl Elektriske ovner, varmekabler e.l. Ovner for flytende erensel lolie, parafin el.) Ovner lor last brensel tved, koks 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor o leiligheten? fl Ingen 3 eller flre 12 Sorterer husholdningen ill vanlig avtallet sitt? Sett tare kryss for avrallstyper som levert"hentet etter at de er sortert ut_ o Ingen særskilt sortering_ Praktisk vanskelig. mangier tilbud e.l. Di Papir :I Mating. lakk, Olje el. ID GlassAnnet avtal Ballener 16 Nar ble huset bygd? opprinnelig byggearl 11=1!MI 1=11 ID 1900 eller to IM) El !MI ID NEI