R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K

Transkript

1 ROGALAND FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L U T V I K L I N G S A V D E L I N G E N K U L T U R S E K S J O N E N R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K REGISTRERING G NR : 34 B NR : 1, 2 OG 7 Figur 1: Lokalitet 1 på felt 3 tatt mot NV.

2 Kommune: Sola Gardsnavn: Gardsnummer: 34 Bruksnummer: 1, 2, 7 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Sola kommune Pb 99, 4097 Sola Navn på sak: Reguleringsplan 0404C Turveg Hafrsfjord Trasè Joa Saksnummer: 10/13170 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Steinar Magnell og Nora P. Pape Rapport utført: Ved Steinar Magnell Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon (APS-nummer): Registreringsnummer Steinalderlokaliteter Aktivitetsspor under bakken Mulig ristning Id Nausttufter og gravrøys Id14894 Rester etter aktivitet fra 2. verdenskrig. Steingjerder. Digitale foto. Fotoliste i rapporten. Foto tilgjengelig hos kulturavdelingen ved Rogaland fylkeskommune. Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader:

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: Den arkeologiske registreringen uført av Rogaland fylkeskommune ble igangsatt i forbindelse med reguleringsplan 0404C turvei Hafrsfjord trasé Joa, Sola kommune. Høsten 2007 gjennomførte Rogaland fylkeskommune befaring langs Hafrsfjord i Sola kommune i forbindelse med planleggingen av turveien. Det ble da kartlagt potensielle områder for videre registrering, samt skaffet en oversikt over kjente kulturminner innenfor planområdet. SAMMENDRAG Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved prøvestikking med spade og maskinell sjakting. Til sammen ble det gravd 46 prøvestikk og to sjakter. Deler av gnr. 34 bnr. 1, 2 og 7 på Joa i Sola kommune ble undersøkt, og det ble påvist tre automatisk fredede kulturminner i form av to sikre steinalderlokaliteter og en mulig rest av et naust(anlegg), samt en fjerde høyst usikker steinalderlokalitet. Lokalitet 1 ble påvist på en NV-SØ hellende gressdekket flate, som ligger mellom to bergknauser. Da havnivået var høyere har denne flaten vært en vik. Området er i dag beitemark. Nederste avgrensning, i NV, for lokaliteten ser ut til å ligge på rundt 8 m.o.h. Den øvre avgrensningen, i SØ, var vanskeligere å avgjøre siden det går en nyere traktorvei på tvers av lokaliteten på ca. 11 m.o.h. Det ble gravd to prøvestikk SØ for traktorveien, begge var negative. Dermed er det rimelig å anta at lokaliteten ikke har strukket seg lenger SØ, og ikke mye høyere over havet enn 10 m, der de høyest liggende positive prøvestikkene var. Ellers avgrenses lokaliteten av de topografiske forholdene. Omtrent på 10 moh. strekker beitemarken seg videre rundt bergknausen som ligger på SV siden av lokalitetsflaten. Siden plangrensen for turveien går akkurat i skille mellom bergknausen og lokalitetsflaten var det ikke anledning til å avgjøre om lokaliteten strekker videre i SV retning, bak bergknausen. Det ble lagt et prøvestikk helt inntil plangrensen som var positivt. På lokalitet 1 var det fire positive prøvestikk, med mellom 1-58 gjenstandsfunn. Av disse lå de tre mest funnførende prøvestikkene sentralt på flaten, mens ett lå opp mot bergknausen som avgrenser flaten i NØ. På bakgrunn av prøvestikk og topografiske element er lokaliteten anslått å være ca m². Vertikalt er gjenstandsfunnene i hovedsak funnet på mellom 7-48 cm under dagens markoverflate, men majoriteten er funnet på mellom ca cm. Massen er for det meste mørk brun og brun humusholdig sand. De fleste prøvestikkene endte i stein/berg eller forvitret berg. Det var få tidstypiske gjenstander blant artefaktene som ble funnet, men basert på strandlinjekurven for Sola flyplass (Prøsch-Danielsen 2006) er en mulig datering til mellom tidlig neolitikum og mellom neolitikum, f.kr. Deler av området der Lokalitet 1 ble påvist har blitt omrotet og forstyrret i forbindelse med byggearbeider. Blant annet under 2. verdenskrig. Lokalitet 2 ligger ca. 40 m SSØ for Lokaltet 1. Lokalitetsflaten heller svakt nedover mot havet i SV. Flaten strekker seg i NNV-SSØ retning. I SV var det ikke mulig å avgrense lokaliteten grunnet vernesonen til naustanlegget (id14894). Flaten består av beitemark, men det er en rekke større stein/berg på den. Noe som også gjorde det vanskelig å finne gode steder å prøvestikke. Den ligger på nedsiden av en større bergkolle. Høyden over havet er tilsvarende som Lokalitet 1. Det var tre positive prøvestikk på Lokalitet 2. Funnmengden i prøvestikkene varierte fra 1-8 gjenstander. Majoriteten ble funnet på mellom cm under dagens markoverflate, i lys brun sand som inneholdt en del forvitret stein/berg. Det var få tidstypiske gjenstander blant artefaktene som ble funnet, men basert på strandlinjekurven for Sola flyplass (Prøsch-Danielsen 2006) er en mulig datering mellom tidlig neolitikum og mellom neolitikum, f.kr. Det ble påvist en steinkonsentrasjon i sjakt 1. Steinkonsentrasjonen skilte seg fra de øvrige spredte steinene i sjakten ved at de hovedsakelig var mer kantete og hadde større flater. Lite tydet på at de var vannrullet eller at de alltid hadde ligget i strandsonen. Steinkonsentrasjonen strakk seg ca. 4 m i lengderetningen av sjakten, og ser ut til strekke seg ut av sjakten i Ø og V. Bunnen på sjakten, der steinene ligger, er ca. 2 meter over dagens havnivå. Denne høyden over havet er på lik linje med den nedre

4 avgrensningen av tidligere registrert naustanlegget (id14894) lenger nord i planområdet. Det eneste potensielle gjenstandsfunnet som ble gjort i forbindelse med steinkonsentrasjonen var et mulig fragment av en bergartsøks. Massen mellom steinene var noe mer sandblandet og kullholdig enn ellers i sjakten. Den mulige tredje steinalderlokaliteten ble funnet i den nordligste enden av sjakt 2. Det ble gjort to prøvestikk i sjakten, med ca. 9 m mellomrom. Kun det nordligste av disse var positivt. Det ble gravd tre prøvestikk utenfor sjakten mellom 25 og 50 lenger nord for det positive stikket, men ingen av disse stikkene var positive. Det positive stikket i sjakten inneholdt 3 gjenstander, ingen av dem tidstypiske. De ble alle funnet på mellom cm under dagens markoverflate, i et lag med lys gråbrun sand og fin grus, med noen mindre stein. OMRÅDET Det aktuelle planområdet ligger på Joa, på østsiden av Sømmevågen i Sola kommune. Området ligger langs kysten og det strekker seg fra Kråkebakkane i sør og langs kysten til Kattaberget i nord. Det strekker seg over tre eiendommer, gnr/bnr: 34/2, 34/1 og 34/7, men ligger forholdsvis langt unna bebyggelsen i området. Terrenget varierer fra ryddet beitemark ved Kråkebakkane, til skogområder og uryddet beitemark ved Kattaberget. Figur 2: Oversikt. Planområdet markert med rød sirkel.

5 Figur 3: Flyfoto over området. Det er flere tidligere registrerte kulturminner i området. På høydedraget som ligger ved Kråkebakkane, gnr. 34, bnr. 2, ligger det to tidligere gravhauger (id65858 og id5536). Begge haugene er omrotet og inneholder rester etter anlegg fra 2. verdenskrig. Ca. 280 m øst (i luftlinje) for disse to haugene, på gnr. 34, bnr. 50, ligger det en gravrøys (id72365) som har blitt gjenbrukt som potetkjeller. Lengst nord i planområdet, gnr. 34, bnr. 7, ligger det naustanlegg og en gravrøys (id14894). Området er omrotet og har rester etter flere anlegg fra 2. verdenskrig. Ca. 180 m øst (i luftlinje) for naustanlegget ligger rester etter en gravrøys (id65857). Denne ligger også i et område som er betydelig omrotet i perioden rundt 2. verdenskrig. I tillegg er det et uavklart kulturminne (id65859) nord i planområdet. Dette mulige kulturminnet er et relieff på berget som kan minne om en hammer eller øks.

6 Figur 4: Oversikt over tidligere registrerte kulturminner i området rundt Joa. STRATEGI OG METODE Området ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av manuell prøvestikking og sjakting med gravemasking. Ved prøvestikking ble det gravd 40x40 cm store prøveruter med spade. Disse ble gravd ned til steril undergrunnsmasse eller til berg/stein forhindret videre graving. Massen i prøvestikkene ble vandsåldet for å påvise eventuelt tilvirket steinmateriale av flint, kvarts, bergkrystall og andre bergarter. Sjakting innebærer å fjerne matjorden med gravemaskin i sjakter på ca. 3 m bredde. Slik vil man kunne iaktta spor i undergrunnen som blant annet stolpehull, rester etter graver og jordbruksaktivitet fra forhistorisk tid og middelalder. Sjaktene ble lagt der var mest sannsynlig å finne aktivitetsspor på bakgrunn av landskapet og lokal topografi. Undersøkelsen ble utelukkende gjort innenfor planområdet til turveien. Planområdet lå i et område med variert topografi, noe som gjorde at det var potensial for funn av både steinalderlokaliteter og aktivitetsspor fra jernalder/middelalder. For potensielle steinalderbosetninger ble områder på mellom 5-14 moh. prioritert. Det ble gjort prøvestikk i hele planområdet, men flesteparten av stikkene ble lagt innenfor fire områder som ble vurdert som mest potensielle. Av disse fire områdene lå ett på en skogdekket bergrygg, mens de tre andre lå i uryddet beitemark. Det ble totalt gjort 46 prøvestikk. Et område med ryddet beitemark, helt sør i planområdet, ble sjaktet med gravemaskin. Det ble gravd to sjakter på dette området. Alle prøvestikkene og sjaktene er målt inn med GPS, og vises samlet på oversiktskart (fig. 6, 11, 12). I tillegg ble det gjort tegninger av alle de påviste lokalitetene, 1 og 2, som viser mer detaljert plassering av prøvestikk og topografisk avgrensning av de definerte lokalitetsflatene. Stratigrafien i de funntomme prøvestikkene ble beskrevet, mens de funnførende prøvestikkene ble beskrevet, sant tegnet og fotografert i profil. Alle prøvestikkene ble gravd i bøttelag. Funn fra prøvestikkene ble puttet i poser markert med prøvestikknummeret og bøttelaget. I sjaktene ble det gjort en plantegning av en steinkonsentrasjon i sjakt 1, samt en profiltegning av jordlagene i sjakt 2. Det ble også tatt ut tre kullprøver i sjaktene. To kullprøver ble tatt i profilen i sjakt 2, mens en prøve ble tatt i massen rundt steinkonsentrasjonen i sjakt 1.

7 DELTAGERE OG TIDSROM Registreringen foregikk i perioden Den ble utført av Nora P. Pape og Steinar Magnell. Steinar Magnell var feltleder for registreringen. Værforholdet var varierende. For det meste var det grått og overskyet, og periodevis var det store nedbørsmenger i form av regn- og haglbyger. Dette påvirket ikke undersøkelsen nevneverdig. Sol eller solglimt enkelte dager. FELTENE Av praktiske grunner ble planområdet delt inn i fire felt. Avgrensningen av feltene følger planområdet for turveien Figur 5: Oversikt over feltene. Grønn fyllfarge markerer planområdet.

8 FELT 1 Figur 6: Oversikt over sjakter og prøvestikk på felt 1. Felt 1 er området ved Kråkebakkane, sør for skogholtet. Det ligger på gnr/bnr 34/2 og 34/1. Området skråner nedover i vestlig retning, men flater ut før det når havet. Sørvest for planområdet oppe på åsryggen ligger gravhaugene (id65858 og id5536). Området består av ryddet beitemark/gressproduksjon. Et lite område nord på feltet, inntil skogen, bestod av uryddet beitemark. Her er det også noen moderne forstyrrelser. Blant annet et mulig bombenedslagskrater fra 2. verdenskrig. Det ble gravd to sjakter på gnr. 34, bnr. 2 der landskapet flater ut nede ved standlinjen. Ved gravingen av disse sjaktene ble det klart at området høyst sannsynlig har blitt planert ut. Dybden på sjaktene varierte mellom 80 og 160 cm, og mye av massen som lå over den sterile undergrunnen var omrotet og inneholdt en blanding av mindre flintfragmenter og moderne skrot som tegl og glass. Figur 7: Graving av sjakt 2, mot N.

9 SJAKT 1: Sjakten var 11 m lang og lå i en N-S retning. Bredden varierte fra 2,5-3 m. Dybden varierte fra cm. Undergrunnen var lys gråbrun leire. Under torvkappen lå det omrotede laget. Dette hadde noe varierende tykkelse grunnet høydeforskjeller i landskapet, og det strakk seg helt ned til den sterile undergrunnen. Det var noen spredte store stein i sjakten, men lengst sør ble det funnet en samling med større stein. Figur 8: Steinkonsentrasjon i sjakt 1 mot Ø. Steinkonsentrasjonen strakk seg ca. 4 m i lengderetningen av sjakten, og ser ut til strekke seg ut av sjakten i Ø og V. Det som skiller steinkonsentrasjonen fra de øvrige større steinene i sjakten er at steinkonsentrasjonen består av hovedsakelig store stein med store flater og heller. Bunnen på sjakten, der steinene ligger, er ca. 2 meter over dagens havnivå. Steinene i steinkonsentrasjonen ser ikke ut til å være vannrullet. Det kan tyde på at de ikke alltid har ligget i strandsonen, eller under vann på det tidspunktet vannstanden var høyere. Det var vanskelig å avgjøre om steinkonsentrasjonen var en del av et kulturminne eller om den var et resultat av den nevnte planeringen. En faktor som tyder på at steinkonsentrasjonen ikke var en del av planeringen er at et ikke er stein jevnt utover i begge sjaktene. Dersom steinene er lagt ned som påfylling under planeringen er det naturlig å tro at dette ville skjedd over hele området som skulle planeres. Sett i forhold til naustanlegget (id14894) lenger nord i planområdet, så ligger steinkonsentrasjonen i sjakten på ca. den samme høyden over havet som naustanlegget, ca. 2 m. Massen i steinkonsentrasjonsområdet var noe mer sandblandet enn undergrunnen i resten av sjakten, med enkelte lyse, rødbrune flekker (mulig brent sand). I tillegg var det spredte kullflekker av varierende størrelse. Det var ikke mulig å se noen tydelig endring i stratigrafien i sjaktveggen ved steinkonsentrasjonen. Det ble tatt en kullprøve fra massene, KP3. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn i steinkonsentrasjonen, bortsett fra et mulig fragment av en bergartsøks.

10 Figur 9: Plantegning over steinkonsentrasjonen. Det ble gjort noen få løsfunn i de omrotede laget under torven (tabell 1). Tabell 1: Løsfunn i Sjakt 1 LF Kontekst Funn Antall Nr. 1 Fra de omrotede massene i 3 avslag av flint. 2 er patinert. 3 sjakten. 2 Fra kullprøve fra 1 avslag av flint. 1 steinkonsentrasjonen 3 Fra steinkonsentrasjon Mulig fragment av bergartsøks 1 SJAKT 2: Sjakten var 24 m lang og lå i en N-S retning. Bredden varierte fra 2,5-3 m. Dybden varierte fra cm. Undergrunnen var varierende. De første 5 m, fra S mot N, lys grå leire og noen store stein. Deretter går undergrunnen over til mørkere grå sand/fin grus og enkelte flekker med leire. De stratigrafiske lagene i sjakten er like som i sjakt 1 bortsett fra mot sjaktenden i nord. Etter ca meter, fra sør mot nord, heller undergrunnen oppover og her ble det funnet rester etter et mørkegrått/svart lag som var betydelig mer organisk enn undergrunnen og det omrotete laget over. Kulturlaget inneholdt en god del trekull. Det var vanskelig å se dette laget under avdekkingen og det er mulig at det har strukket seg helt, eller delvis, ut i sjakten. I den nordlige enden ble litt av kulturlaget bevart også i sjakten. Her ble det også funnet flere jernfragmenter (mulige nagler). Vi fant ikke noen klar avgrensning på det kullholdige laget i enden sjakten, så etter all sannsynlighet strekker det seg videre nordover. Det ble tegnet en profiltegning av området med det kullholdige laget (fig. 10). I tillegg ble det tatt ut to kullprøver. KP1 ble tatt av det omrotede laget, mens KP2 ble tatt i det kullholdige laget.

11 Figur 10: Profiltegning med kullholdig lag fra sjakt 2. Det ble gravd to prøvestikk i sjakten, PS1 og PS2 (tabell 2). PS 1 ble gravd ca. 9 m fra den sørlige sjaktenden, og var negativt. PS2 fra gravd ca. 7 m fra den nordlige sjaktenden, og var positivt. Basert på de få artefaktene som ble funnet i PS2 er vanskelig å si med sikkerhet at det har ligget en lokalitet i dette området. PS2 ble gjort i sjakten og vil dermed ligge ca 2 m.o.h. Dersom det har ligget en lokalitet her, vil den, ut fra strandlinjekurven for Sola flyplasss (Prøsch-Danielsen 61:2006), tidsavgrenses til mellommesolitikum, f.kr. Tabell 2: Prøvestikk i Sjakt 2 PS Størrelse Dybde Lagskille Funn Antall Nr. 1 40x50 cm 148 cm (i sjakt) 0-12 cm: Torv cm: Brun sandig humus med en del trekull og litt småstein cm: Som laget over, men litt mer rødlig og fetere masse cm: Mellomgrå grus og sand. Strandgrus. Ingen funn 2 50x50 cm 120 cm (i sjakt) cm: Blåleire A: 0-10 cm: Torv. B: cm: Brun/rødbrun sandig humus med en del trekull og litt småstein. C: cm: Lys gråbrun sand og fin grus. Noe mindre stein. D: cm: Lys grå leirholdig sand cm: 1 avslag av flint (brent). 1 liten bit bergkrystall (mulig kjerne). 3

12 og fin grus. En god del stein cm: 1 avslag av flint. Det ble gjort flere løsfunn i sjakten (tabell 3). De fleste av funnene stammer fra det omrotede laget under torven, mens noen få funn ble gjort uten noen sikker kontekst. Tabell 3: Funn fra Sjakt 2 LF Kontekst Funn Antall Nr. 4 Fra omrotede masser ved store 1 proksimalfragment fra smalflekke av flint. 4 stein. SSØ i sjakten (se foto 13) 1 fragment av bipolar kjerne av flint. 2 avslag av flint. 5 Fra omrotede masser (lag 2 i 1 avslag av flint med cortex. 1 profil 1, se fig. 10). 6 Fra NNV i sjakten. 1 avslag av flint med cortex. 2 1 distalfragment fra mikroflekke av flint. 7 Fra midtre del av sjakten. 1 bit av flint. Patinert og med cortex. 1 8 Fra utrast sjaktvegg. 1 kjerne av flint med to plattformer og retusj langs 1 en sidekant. 9 Fra sørlige halvdel. 1 avslag av flint med et lite parti med retusj. Cortex 1 10 Fra det kullholdige laget i N sjakten. og patina. 5 biter av jern. Mulige nagler. 5 Det ble gjort tre prøvestikk på nordsiden av steingarden som avgrenset sjakteområdet i nord (tabell 4). Ingen av stikkene var positive og området var omrotet. Tabell 4: Prøvestikk N for steingard på felt 1 PS Størrelse Dybde Lagskille Funn Antall Nr. 3 50x55 cm 48 cm 0-6 cm: Torv cm: Torvholdig jord med mye tegl, omrotet : Brun sandig jord med mye forvitra stein/berg. 4 50x54 cm 50 cm 0-7 cm: Torv cm: Torvholdig jord. Enkelte lysere områder med silt ned mot neste lag. Noe omrotet cm: Brun humusholdig sand med mye forvitra stein/berg cm: Rødbrun sand og grus. (Var ikke mulig å gå så dypt i hele stikket pga stein) 5 40x40 cm 45 cm 0-10 cm: Torv cm: Torvholdig jord og forvitret stein/berg. En stor ikkeforvitret jordfast stein/berg i stikket.

13 FELT 2 Felt 2 ligger på gnr. 34, bnr. 7, og er avgrenset til skogholtet som ligger mellom beitemarkene. Her går landskapet over til skogdekket berg og det skråner bratt ned mot havet. Området er hovedsakelig dekket med åpen barskog. En større flate på toppen ble undersøkt. Denne flaten ligger helt i nord, før landskapet heller nedover og skogen slutter. Flaten ligger ca m over havet. Flaten er bevokst med spredte granog furutrær. Det har forekommet noe hogstvirksomhet på området, men det begrenset ikke prøvestikkingen. Flaten avgrenses av en kolle i sør, fallende terreng i nord og av bratt bergskråning ned mot havet i vest. I øst strekker landskapet seg flatt innover på beitemark. Lengden på flaten fra åsryggen i sør til enden i nord er på ca. 55 m. Bredden på området det ble prøvestukket innenfor tilsvarer bredden på planområdet. Figur 11: Oversikt over prøvestikk på felt 2, 3 og 4. Det ble i alt gjort 11 prøvestikk på flaten (tabell 5). Ingen av stikkene var positive. Tabell 5: Prøvestikk på felt 2 PS Størrelse Dybde Lagskille Funn Antall Nr. 6 50x46 cm 50 cm 0-11 cm: Torv /26 cm: Mørkebrun sandholdig jord. 18/26-26/30 cm: Lys grå silt. 26/30-39 cm: Grå siltholdig sand cm: Kompakt silt og forvitret stein/berg. 7 40x40 cm 51 cm 0-12 cm: Skogbunn cm: Mørkbrun torvholdig jord cm: Mørkbrun/svart torvholdig jord.

14 35-42 cm: Lys brun sand/silt cm: Forvitret stein/berg. 8 39x43 cm 36 cm 0-9 cm: Torv cm: Mørk grå sand og torvblandet jord cm: Lys gråbrun sand/silt cm: Mørk brun humusholdig sand med en del forvitret berg cm: Forvitret berg. 9 40x40 cm 27 cm 0-12 cm: Torv/skogbunn cm: Lys gråbrun sand og forvitret stein/berg x43 cm 42 cm 0-8 cm: Torv cm: Torvholdig jord cm: Lys gulbrun sand og grus. Løse masser cm: Lys rødbrun siltholdig sand og mye forvitret stein/berg x40 cm 20 cm 0-6 cm: Torv cm: Lys rødbrun tettpakket sand og forvitret stein/berg x46 cm 33 cm 0-9 cm: Torv cm: Torvholdig jord cm: Myrtorv. Noe lysere masser mot bunnen av stikket, samt at det raskt fylles med vann x40 cm 20 cm 0-6 cm: Torv/skogbunn cm: Lys brun sand. En del røtter. 20-> cm: Forvitret stein/berg x41 cm 46 cm 0-8 cm: Torv/skogbunn cm: Mørk gråbrun sandholdig torvjord cm: Lys grå silt cm: Mørk grå/svart sandholdig torvjord. (Tidligere markoverflate?) cm: Rødbrun grusholdig sand cm: Forvitret stein/berg x40 cm 40 cm 0-10 cm: Torv/skogbunn cm: Torvholdig jord cm: Lys grå sand cm: Lys brun sand x39 cm 33 cm 0-7 cm: Torv cm: Torvholdig jord cm: Rødbrun grusholdig sand cm: Forvitret stein/berg. FELT 3 Felt 3 ligger på gnr. 34, bnr. 7. Området består av uryddet beitemark, men det er mye morderne forstyrrelser i området i form av aktivitet fra 2. verdenskrig. Forstyrrelsene fra 2. verdenskrig består i hovedsak av fundamentrester i betong, men det var også mye moderne skrot i torvlaget enkelte steder. Rett etter skogområdet (felt 2) skrår terrenget svakt nedover mot stranden og havet. Her ligger naustanleggene og restene etter en gravrøys (id14894). Rett nord for naustanleggene ligger også en moderne steinbrygge. Bortsett fra stranden ved naustanleggene består strandlinjen av berg med ulik grad

15 av helning og høyde over havet. Der planområdet svinger østover går beitemarken over til et lite skogholt som ligger på, og rundt, en bergknaus. Det ble funnet to lokaliteter på felt 3. Figur 12: Oversikt over Lokalitet 1 og 2. LOKALITET 1 Lokalitet 1 (fig. 12 og 13) ligger på mellom 8-10 m.o.h. Den ligger på en flate som heller svakt ned mot havet i NV. I SV avgrenses flaten delvis av en bergkolle, men ettersom terrenget stiger mot SØ/SSØ flater også kollen ut. På høyde med PS22 og PS24 er det liten høydeforskjell i SSV. I NØ stiger landskapet terrenget og går over fra å være beitemark til skogdekket berg. Lokaliteten ligger på beitemark, men området er forstyrret av moderne aktivitet, noe fra 2. verdenskrig. Blant annet er det et større betongfundament NØ for PS20. Videre strekker det seg et belte med moderne forstyrrelser østover fra betongfundamentet. I sør går en traktorvei på tvers av lokalitetsflaten og til plangrensen i vest. I tillegg de topografiske avgrensningene, så avgrenses lokaliteten ytterligere av negative prøvestikk. I NV, ned mot havet, avgrenses lokaliteten av det negative PS18. I NØ avgrenses lokaliteten ved PS19, som ligger inntil en mosedekket bergkolle. I Ø avgrenses lokaliteten av de negative prøvestikkene PS21 og PS26, som ligger i nærheten av de omrotede områdene. Sør for traktorveien ligger de negative prøvestikkene PS23 og PS25. I V og SV avgrenses lokaliteten delvis av bergkollen. I SSV, der høydeforskjellen mellom kollen og flaten er utjevnet, ligger det positive PS24. Dette stikket ligger helt inntil plangrensen, og det var derfor ikke anledning til å avgrense lokaliteten ytterligere i SV/SSV. Ut fra topografien og prøvestikkene er lokalitetsflaten anslått å være ca m².

16 Figur 13: Plantegning over Lokalitet 1.

17 Til sammen ble det gravd 10 prøvestikk i området der Lokalitet 1 ble påvist (tabell 6). Av disse var fire prøvestikk positive (PS19, PS20, PS22 og PS24), mens de resterende seks (PS17, PS18, PS21, PS23, PS25 og PS26) var negative. De tre mest funnrike prøvestikkene, PS20, PS22 og PS24 (fig. 14) ligger SV for de mest omrotede områdene på flaten og inneholdt henholdsvis 5, 58 og 23 artefakter. Den vertikale spredningen viser at gjenstandene fordeler seg fra 7-48 cm under dagens markoverflate. Artefaktene er i hovedsak funnet i lag med brun humusholdig sand og lysere gråbrun sand. Det var litt trekull i et av de funnførende lagene i det mest funnrike prøvestikket, PS22. Majoriteten av prøvestikkene endte i forvitret stein/berg. Ingen av artefaktene har tegn til avrundede kanter og polerte overflater som tyder på at de er vannrullet, noe som tyder på at lokaliteten ikke er transgredert. Det er heller ingen tidstypiske gjenstander blant artefaktene. Det sparsommelige flekkematerialet indikerer at flinten er slått med indirekte teknikk, noe som tidsavgrenser lokaliteten noe. I tillegg til det lille man får ut av artefaktene, er også strandlinjekurven for Sola flyplass (Prøsch-Danielsen 61:2006) med på å datere lokaliteten. Lokaliteten ligger på 8-10 m.o.h, som ut fra strandlinjekurven plasserer den mellom tidlig neolitikum og mellom neolitikum, f.kr. Figur 14: Funnførende prøvestikk på Lokalitet 1.

18 Figur 15: Lokalitet 1 mot NV, med prøvestikkene PS20 (nærmest til venstre) og PS18 (midt i bildet, nede ved steinene og havet) markert med hvite stikk. Figur 16: Lokalitet 1 mot NØ, med prøvestikkene PS24 (nærmest) PS22 (midten). De negative stikkene PS17 (til venstre) og PS21 (til høyre) inntil skogkanten.

19 Tabell 6: Prøvestikk i området ved Lokalitet 1 PS Størrelse Dybde Lagskille Funn Antall Nr x40 cm 38 cm 0-10 cm: Torv cm: Lys grå sand cm: Lys brun sand og forvitret stein/berg x50 cm 54 cm 0-10 cm: Torv cm: Torvholdig jord cm: Grus og forvitret stein/berg x40 cm 40 cm 0-10 cm: Torv cm: Lys grå sand og noe torvjord cm: Lys grå sand. Noe trekull i massene. 40-> cm: Berg cm: 1 mulig flekkeskraper av flint. Knekt i distalenden. Tydelig retusj langs en sidekant x43 cm 57 cm A: 0-7 cm: Torv. B: 7-18 cm: Mørk brun sandholdig torvjord. C: cm: Brun humusholdig sand med litt trekull. D: cm: Lys gråbrun siltholdig sand og noe grus. E: cm: Forvitret stein/berg cm: 1 distalfragment fra smalflekke av flint. 2 avslag av flint (brent) cm: 1 avslag av flint med cortex. Varmepåvirket x40 cm 58 cm 0-15 cm: Torv cm: Lys brun sand og noe forvitret stein cm: Forvitret stein/berg x43 cm 65 cm A: 0-7 cm: Torv. B: 7-19 cm: Mørk brun sandholdig torvjord. C: cm: Mørk brun (men lysere enn laget over) humusholdig sand med litt trekullfragmenter. D: cm: Brun humusholdig sand med litt trekullfragmenter. E: cm: Lys brun siltholdig sand. F: cm: Lys silt og leire. Veldig kompakt cm: 1 avslag av flint cm: 1 kjernefragment av flint. 1 avslag av flint (brent) cm: 1 flekke av flint. Svakt patinert. 2 proksimalfragment fra smalflekker av flint. 24 avslag av flint, hvorav 7 med cortex og minst 7 er brent. 10 biter av flint, hvorav 2 med cortex og minst 6 brent. 9 mikroavslag av flint, hvorav 4 brent. 2 mikroavslag av kvarts og bergkrystall. 58

20 23 40x40 cm 50 cm 0-10: torv cm: Lys brun sand cm: Sand og forvitret stein/berg. 50-> cm: Forvitret stein/berg x40 cm 53 cm A: 0-5 cm: Torv. B: 5-14 cm: Mørk gråbrun sandholdig torvjord. C: cm: Mørk brun sand- og grusholdig humus. D: cm: Rødbrun sand og grus. E: cm: Lys rødbrun silt med mye forvitret berg x40 cm 38 cm 0-10 cm: Torv cm: Lys brun sand x50 cm 48 cm 0-6 cm: Torv cm: Mørk gråbrun litt sandholdig torvjord. Mye tegl og moderne jern cm: Mørk brun litt sand- og grusholdig humus cm: Rødbrun siltholdig sand og grus cm: 1 distalfragment fra mikroflekke av flint. 1 avslag av flint. 2 biter av flint, hvorav 1 brent. 1 mikroavslag av flint. Løsfunn etter utrast prøvestikkvegg: 1 kjerne av flint med to motstilte plattformer. 2 avslag av flint, hvorav 1 brent cm: 5 avslag av flint, hvorav 2 brent. 6 mikroavslag av flint, hvorav minst 4 brent. 3 biter av flint (brent) cm: 1 ryggflekke av flint. 4 avslag av flint, hvorav 1 med cortex. 3 biter av flint (brent), hvorav 2 med cortex. 1 mulig mikroavslag av kvarts. 23 LOKALITET 2 Lokalitet 2 (fig. 12 og 17) ligger på mellom 8-11 m.o.h. Den ligger på en flate som heller svakt nedover mot havet VSV, og består av beitemark. Inntil flaten i ØNØ ligger det en bergkolle, dekket med lettere variert vegetasjon, med en bratt vegg opp fra lokalitetsflaten. Den bratte veggen følger lokalitetsflaten nordover og dreier mot NØ. Flaten holder bredden og blir bredere mot Lokalitet 1. I SSØ blir flaten smalere og det landskapet går over til barskogdekket berg. Østover, fra den sørligste enden av

21 Lokalitet 2, går terrenget (beitemarken) bratt oppover mellom bergkollen og berget med barskogen. Her ligger også en gammel steingard. Ellers er det en rekke større jordfaste stein/berg utover hele lokalitetsflaten. Lokaliteten ligger helt inntil vernesonen for naustanlegget (id14894). I tillegg til de topografiske avgrensningene, så avgrenses lokaliteten ytterligere med de negative prøvestikkene på flaten. Mot N/NNV avgrenses lokaliteten av det negative prøvestikket PS25. I SSØ avgrenser PS31, PS35 og PS37 lokaliteten. Mot ØNØ avgrenses lokaliteten av bergkollen, mens den i VSV var det ikke mulig å avgjøre avgrensningen grunnet vernesonen til naustanlegget og plangrensen. Figur 17: Plantegning over Lokalitet 2. Det var vanskelig å finne gode steder å prøvestikke på dette området siden vi traff på mye store stein/berg cm under torven. Til sammen ble det gravd seks prøvestikk i området der Lokalitet 2 ble påvist (tabell 7). (I tillegg ble også PS25, som opprinnelig ble gravd ved undersøkelsen av området med Lokalitet 1, benyttet for å avgrense Lokalitet 2). Av de syv prøvestikkene var det tre positive (PS27, PS29, PS33) og tre negative (PS31, PS35, PS37). De tre positive stikkene (fig. 18) ligger tett opptil, og innimellom, de jordfaste steinene/berget på flaten, mens de negative ligger utenfor området med stein/berg. Funnmengden var en del mindre på Lokalitet 2, med henholdsvis 8 funn i PS27, 3 funn i PS29 og 1 funn i PS33. Den vertikale spredningen fordeler seg i hovedsak fra cm under dagens markoverflate. Med unntak av et avslag av flint som ble funnet i torvmassene i PS27, så er artefaktene utelukkende funnet i et lag av lys brun sand og noe forvitret stein/berg. Majoriteten av prøvestikkene endte i forvitret stein/berg. Ut fra topografien og prøvestikkene er lokalitetsflaten anslått å være ca. 575 m².

22 I likhet med Lokalitet 1 så ligger Lokalitet 2 på 8-10 m.o.h. Gjenstandsmaterialet er heller ikke her vannrullet. Det er rimelig å anta at denne lokaliteten også må plasseres til perioden f.kr. Figur 18: Funnførende prøvestikk på Lokalitet 2. Figur 19: Lokalitet 2 mot ØSØ. Alle de seks prøvestikkene som ble tatt på området er markert med hvite stikk. PS27, PS29 og PS33 nærmest.

23 Tabell 7: Prøvestikk i området ved Lokalitet x40 cm 53 cm A: 0-6 cm: Torv. B: 6-18 cm: Mørk brun sandholdig torvjord. C: 18-48: Lys brun sand, samt noe forvitret stein/berg. D: cm: Forvitret stein/berg x40 cm 40 cm A: 0-10 cm: Torv. B: cm: Mørk brun sandholdig torvjord. C: cm: Lys brun sand, samt forvitret stein/berg mot slutten. D: 40-> cm: Litt sand, men mest forvitret berg x40 cm 40 cm 0-10 cm: Torv cm: Mørk brun sandholdig torvjord og forvitret stein/berg. Mye røtter x40 cm 40 cm A: 0-10 cm: Torv. B: cm: Mørk brun sandholdig torvjord. C: cm: Lys brun sand og en del forvitret stein. D: 41-> cm: Forvitret stein/berg x40 cm 29 cm 0-7 cm: Torv cm: Torvholdig jord og en del stein. 29-> cm: Stein x40 cm 31 cm 0-10 cm: Torv cm: Torvjord. Noe røtter og mye forvitret stein mot bunnen cm: 1 avslag av flint (patinert) cm: 1 flekkelignende (proksimal) avslag av flint. 3 avslag av flint, hvorav 1 med cortex. 2 biter av flint (brent), hvorav 1 med cortex cm: 1 avslag av flint med cortex cm: 2 avslag, hvorav 1 flint og 1 kvart. 1 bit av flint (brent) med cortex cm: 1 bit brent flint

24 Tabell 8: Øvrige prøvestikk på felt x43 cm 54 cm 0-9 cm: Torv cm: Mørk brun sandholdig torvjord cm: Mørk brun litt humusholdig sand og noen trekullbiter cm: Rødbrun siltholdig grus og sand. En del forvitret stein/berg mot slutten x43 cm 70 cm 0-8 cm: Torv cm: Mørk gråbrun sandholdig torvjord. Noe tegl og annet moderne skrot i massen cm: Mørk brun (men lysere enn laget over) humusholdig sand med noen trekullbiter cm: Rødbrun siltholdig sand og grus cm: Rødbrun silt og mye forvitret stein/berg x42 cm 52 cm 0-14 cm: Torv/skogbunn cm: Mørk gråbrun torvjord. En del moderne skrot. Tegl og jern cm: Lys grå silt cm: Mørk grå humusholdig sand med litt trekull cm: Spettet mørk brun humusholdig sand cm: Lys rødbrun siltholdig sand x36 21 cm 0-21 cm: Mørk brun torvjord/skogbunn over stein/berg. Mye moderne skrot. Tegl, glass, jern osv x40 cm 40 cm 0-40: Torv og skogbunn. Ender i fjell x40 cm 50 cm 0-20 cm: Torv/skogbunn cm: Lys gråbrun sand og forvitret stein/berg. 50-> cm: Fast stein/berg. FELT 4 Felt 4 ligger ØNØ for skogholtet på felt 3, og består av uryddet beitemark. Landskapet heller ned mot havet i NNV. Det avgrenses av en steingard i SSØ og VSV. I ØNØ avgrenses feltet ved overgangen til et nytt skogholt. Området ligger på mellom 0-6 m over havet. Det var mye store stein/berg, noe som gjorde det vanskelig å prøvestikke. Det var også mye naturlig (ikke slått) kvarts i området. Det ble gjort 8 prøvestikk på området (tabell 9). Alle prøvestikkene som lå ute på beitemarkflaten (PS36, 38, 40, 42, 44, 46) inneholdt en god del naturlig kvarts. Alle prøvestikkene var negative, med et mulig unntak i PS40. PS40 inneholdt en mulig knakkestein. Dette prøvestikket ble lagt tett opptil plangrensen i SSØ, ca. 8 m over havet. ØNØ for PS40 stiger landskapet videre, og etter ca. 1-2 m danner det en større flate på rundt 9-10 m.o.h. Ut fra landskapet rundt denne flaten og høyden over havet er det mulig at ligger en lokalitet på denne flaten (flaten kan sees SØ for PS39 på fig. 11). Den potensielle lokaliteten vil da, ut fra strandlinjekurven, kunne tidsavgrenses til f.kr. Knakkesteinen fra PS40 kan ha tilknytning til denne lokaliteten.

25 Tabell 9: Prøvestikk på felt 4 PS Størrelse Dybde Lagskille Funn Antall Nr x40 cm 44 cm 0-14 cm: Torv cm: Mørk brun torvjord cm: Sort torvjord cm: Lys gråbrun siltholdig sand cm: Lys grå silt cm: Mørk gråbrun sand cm: Brun sand og forvitret stein x38 cm 61 cm 0-10 cm: Torv cm: Torvjord cm: Mørk brun sand cm: Brun sand og forvitret stein/berg x40 cm 35 cm 0-7 cm: Torv/skogbunn cm: Torvjord. Mye røtter og stein cm: Lys brun sand og forvitret stein/berg x40 cm 33 cm 0-6 cm: Torv. Mulig knakkestein 6-15 cm: Torvjord cm: Brun sand og forvitret stein/berg x40 cm 25 cm 0-13 cm: Torv cm: Brun sand og forvitret stein/berg x37 cm 45 cm 0-7 cm: Torv cm: Mørk gråbrun sandholdig torvjord cm: Mørk brun sand og grus. Mye forvitret stein/berg x44 cm 38 cm 0-7 cm: Torv cm: Torvjord med en del moderne skrot. Glass, jern osv cm: Forvitret stein. Enkelte lommer med mørk gråbrun humusholdig sand med litt trekull x40 cm 55 cm 0-7 cm: Torv cm: Mørk gråbrun torvjord cm: Mørk brun sandholdig torvjord med litt trekull (tidligere markoverflate?) cm: Brun siltholdig sand med mye forvitret stein/berg cm: Lys grå sandholdig silt.

26 KONKLUSJON Ved registreringen ble det påvist to steinalderlokaliteter som er automatisk fredet iht. Kulturminnelover 3, 4. I tillegg ble det også funnet en steinkonsentrasjon i den ene sjakten. Planområdet er i konflikt med de to steinalderlokalitetene og steinkonsentrasjonen. Lokalitetene ligger lengst nord i planområdet, før det dreier mot øst. Begge lokalitetene ligger på mellom 8-10 m.o.h. Det var ingen tidstypiske artefakter som ble funnet på lokalitetene, og det var vanskelig å si noe om når de var i bruk. Ut fra strandlinjekurven var det mulig å avgrense perioden lokalitetene var i bruk. Siden det ikke var noen tegn til at lokalitetene var transgredert, er det nærliggende å anta at lokalitetene var i bruk perioden tidlig/mellom neolitikum, f.kr. Steinkonsentrasjonen ligger på ca. 2 m.o.h, og ligger dermed på høyde med den nedre avgrensningen av tidligere registrerte nausttuftene (Id14894) lenger nord i planområdet. Selv om det ikke ble gjort noen gjenstandsfunn som med sikkerhet kan knyttes til steinkonsentrasjonen, og som kunne gi noe svar på om det var forhistorisk, er det ikke usannsynlig at det kan være restene etter et naustanlegg. STAVANGER Steinar Magnell... Feltleder

27 FOTOLISTE Foto nr.: Motiv: Retn. mot: Dato: Sign.: 001 Sjakteområde NV NPP 002 Sjakteområde NV NPP 003 Sjakteområde SSØ NPP 004 NØ del av planområdet SSØ NPP 005 NØ del av planområdet SSØ NPP 006 Steinar og sverdet i steinen NPP 007 NØ del av planområdet SØ NPP 008 NØ del av planområdet SØ NPP 009 NØ del av planområdet VSV NPP 010 NØ del av planområdet S NPP 011 Profil, sjakt 2 VSV NPP 012 Profil, sjakt 2 VSV NPP 013 Sjakt 2, under avdekking NNV NPP 014 Sjakt 1 SSØ NPP 015 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 SØ NPP 016 Profil, sjakt 1 NØ NPP 017 Nora sålder SM 018 Profil 1 i sjakt 2 bilde 1/5 (fra N mot S) Ø SM 019 Profil 1 i sjakt 2 bilde 2/5 Ø SM 020 Profil 1 i sjakt 2 bilde 3/5 Ø SM 021 Profil 1 i sjakt 2 bilde 4/5 Ø SM 022 Profil 1 i sjakt 2 bilde 5/5 Ø SM 023 Profil 1 i sjakt 2 bilde 1/5 (en gang til) Ø SM 024 PS 1, sjakt 2, profil VSV NPP 025 PS 1, sjakt 2, profil VSV NPP 026 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 SSØ NPP 027 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 S NPP 028 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 VSV NPP 029 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 VSV NPP 030 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 NNV NPP 031 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 ØNØ NPP 032 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 ØNØ NPP

28 033 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 ØNØ NPP 034 Profil i sjakt 1 over steinkonsentrasjonen ØNØ NPP 035 Profil i sjakt 1 over steinkonsentrasjonen ØNØ NPP 036 Steinkonsentrasjon og profil ØNØ NPP 037 Steinkonsentrasjon og profil ØNØ NPP 038 PS 2, sjakt 2, profil VSV SM 039 PS 2, sjakt 2, profil VSV SM 040 Nora sålder SM 041 PS 8, profil SSØ NPP 042 PS 8, profil SSØ NPP 043 Terning av bein. Fra Nils Joa SM 044 Terning av bein. Fra Nils Joa SM 045 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 V SM 046 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 V SM 047 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 Ø SM 048 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 Ø SM 049 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 SSØ SM 050 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 N SM 051 Steinkonsentrasjon i sjakt 1 N SM 052 Felt 2, Sør for piggtrådgjerdet SØ NPP 053 Felt 2, Sør for piggtrådgjerdet SØ NPP 054 Felt 2, Sør for piggtrådgjerdet VSV NPP 055 Felt 2, Sør for piggtrådgjerdet VSV NPP 056 Felt 2, Sør for piggtrådgjerdet NV NPP 057 Felt 2, Nord for piggtrådgjerdet NNØ NPP 058 Steinar sålder NPP 059 Felt 2, Nord for piggtrådgjerdet NØ NPP 060 Felt 2, Nord for piggtrådgjerdet (nordre del) VNV NPP 061 Felt 2, Nord for piggtrådgjerdet VSV NPP 062 Økserelieff på stein. Uavklart SM 063 Økserelieff på stein. Uavklart SM 064 Økserelieff på stein. Uavklart SM 065 PS 17, profil NØ SM 066 PS 20, profil NNV NPP 067 PS 20, profil NNV NPP 068 PS 19, profil ØNØ SM

29 069 PS 22, profil SSV NPP 070 PS 22, profil SSV NPP 071 PS 24, profil SSV NPP 072 PS 24, profil SSV NPP 073 PS 26, plan/profil SV NPP 074 PS 26, profil SSV NPP 075 PS 28, profil SØ NPP 076 PS 27, profil N SM 077 PS 27, profil N SM 078 PS 30, profil SV NPP 079 PS 30, profil SV NPP 080 PS 32, profil SSØ NPP 081 PS 32, profil SSØ NPP 082 PS 18, plan SSØ NPP 083 PS 18, profil SSØ NPP 084 PS 33, profil NNV SM 085 PS 29, profil S SM 086 PS 36, profil VSV NPP 087 PS 36, profil NNV NPP 088 PS 36, profil ØNØ NPP 089 PS 36, profil ØNØ NPP 090 PS 36, profil SSØ NPP 091 PS 38, profil SV NPP 092 Lok 1, felt 3 NV SM 093 Lok 1, felt 3 V SM 094 Lok 1, felt 3 NV SM 095 Lok 1, felt 3 NNV SM 096 Lok 1, felt 3 N SM 097 Lok 1, felt 3 NNV SM 098 Lok 1, felt 3 NNV SM 099 Lok 1, felt 3 VNV SM 100 Lok 1, felt 3 N SM 101 Lok 1, felt 3 NNV SM 102 Nora tegner lok 2 SSØ SM 103 Lok 1, felt 3 NØ SM 104 Lok 1, nederste del mot sjøen, felt 3 NV SM

30 105 Lok 1, fra sjøen, felt 3 SØ SM 106 Lok 3 NNV NPP 107 Lok 3 SSØ NPP 108 Lok 3 SSV NPP 109 Lok 3 SV NPP 110 PS XX ved spiss bergformasjon Ø NPP 111 Lok 2 ØSØ NPP 112 Lok 2 ØSØ NPP 113 Lok 2 SSØ NPP 114 Lok 2 S NPP 115 Nausttuft SSØ NPP 116 Nausttuft SV NPP 117 Tallerken med hakekorstrykk SM