ARKEOLOGISK REGISTRERING,

Transkript

1 NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING, AMFENES Gnr.. 24, bnr. 85 SØGNE KOMMUNE Planområdet sett mot sørvest. Rapport ved Torbjørn Preus Schou og Yvonne Olsen

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Søgne Gårdsnavn: Amfenes Gårdsnummer: 24 Bruksnummer: 85 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Torbjørn Preus Schou/Yvonne Olsen/Ann Monica Bueklev Jensen Rapport utført: Ved Torbjørn Preus Schou/Yvonne Olsen Autom. fredede kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Steinalder lokaliteter ID og ID Merknader:

3 Bakgrunn for undersøkelsen Bakgrunnen for den arkeologiske registreringen etter automatiske fredede kulturminner er regulering av Amfeneset gnr. 24 i sammenheng med kommunedelplan for Søgne kommune. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede kulturminner. Registreringen ble foretatt av Torbjørn Preus Schou, Yvonne Olsen og Ann Monica Bueklev Jensen i perioden Rapporten ble skrevet av Thorbjørn Preus Schou og Yvonne Olsen den og Natur- og kulturmiljø Naturmiljø: Planområdet består av en grunn dal, slakt hellende mot SV med en liten havbukt i enden. Dalen preges av et jorde som ligger på langs nedover dalen. Jordet er ganske smalt i NØ-enden og vider seg ut en del, før det brått smalner inn før bukta som kan skimtes gjennom en liten kløft i enden. Jordet er stort sett relativt flatt, men med to høyereliggende områder (helt i NØ og i SSV). Det faller også i et søkk helt i SV. Mot nord ligger en relativt høy ås, mens sørsiden preges av en lavere ås med flere koller. Amfenes er ei halvøy med sjø på alle sider bortsett fra nordover. Vegetasjonen i den nevnte dalen preges av løvskog og noe furu. En bergknatt (høyde 9,5 m.o.h.) stikker opp av jordet i den NØ-delen. Figur 1 Planområdet markert med rød stipla linje.

4 Kulturmiljø: Det er i kulturminnedatabasen Askeladden ikke registrert noen kulturminner eller funn på Amfenes. Det er imidlertid funnet flintavslag og lignende på de nærmeste holmene ca. 1 km utenfor neset (ID 28733, ID 76956, ID ). Det ligger også en gravrøys på en av disse holmene (ID 91343). På gården Sangvik (gnr. 23) som grenser til Amfenes i nord er det dog registrert flere funn og fornminner (bl.a. gravhauger). Amfenes er trolig skilt ut fra denne gården på et tidspunkt (Bråstad 1987:313). Gårdsområdet her kan ifølge denne kilden heller ikke sies å være særlig fruktbar til sammenligning med modergården. Det er derfor sannsynlig at oppdyrkingen av planområdet er av noe senere dato, dog før Figur 2 Kulturminner som finnes i områdene som grenser til halvøya Amfeneset. Problemstilling og metode Undersøkelsen ble først vurdert utført ved maskinell sjakting, men flintfunn gjorde at prøvestikking ble prioritert i stedet. Førstnevnte innebærer at man ved bruk av gravemaskin tar av torvlag og graver sjakter langs undergrunnen. Denne metoden benyttes for å påvise eventuelle bosetningsstrukturer som stolpehull, kokegroper osv. Prøvestikkene ble gravd systematisk innenfor undersøkte området. Høyereliggende områder ble prioritert over lavereliggende av tidsmessige årsaker, samt topografisk vurdering. Målet med dette er å påvise lokalitetsindikerende gjenstander fra steinalderen, som avslag, redskaper og lignende av bl.a. flint og kvarts. Prøvestikkene ble gjennomgående gravd i ca. 40x40-50x50 cm størrelse og massen under torva tatt ut pr. bøtte nedover til undergrunnen. Massen fra disse ble deretter såldet med vannslange og funn systematisert i poser. Undersøkelser i kulturminnedatabasen Askeladden ble også utført på forhånd.

5 Resultater av registreringen Planområdet ble etter en topografisk vurdering av landskapet og løsfunn som ble gjort i overflaten delt inn i to potensielle områder for steinalderlokaliteter. Disse ble gitt navnene delområde 1 og 2. Delområde 1 ligger lengst nordøst av den dyrka marka og det var i denne delen løsfunnene ble gjort. Delområde 2 består av ei vik i den sørlige delen åkeren. De resterende områdene ble vurdert til å ligge for lavt i terrenget til at det er sannsynlig å finne spor etter mennesker her. Bergknatten som på kartet er merket med x ligger 9,5 meter over havet. Åkeren antas å ligge på ca 6-7 moh i den nordøstlige delen og skråner herfra sørvest slakt ned mot vannet. Omtrent i midten av åkeren langs en nordøst-sørvest gående akse er et søkk i terrenget, her er det gravd ned en ca 4 meter bred og 1,2 meter dyp grøft hvor det er lagt ned rør for å drenere bort vann, se figur 4. X Delområde 1 Delområde 2 Figur 3 Planområdet, med delområde 1 og 2 avmerket. Sjakten: Det ble åpnet én sjakt helt NØ i planområdet hvor jordet er på sitt høyeste. Sjakten var orientert NV-SØ med målene 3x15 m. Undergrunnen de første 10 m var urørt, men negativ mht anleggsspor. De siste 5 m (mot NV) var helt forstyrret, formodentlig i sammenheng med vannledningen som skal være gravd ned på 1,2 m langs hele jordet fra NØ mot SV. Det ble funnet 3 flintavslag løst i massene, samt et krittpipefragment. Disse avslagene, samt den flinten som ble funnet i overflaten fra området NØ for sjakten, gjorde at sjaktingen ble avsluttet og det ble startet å prøvestikke i området. GPS: NV-kant: Ø N SØ-kant: Ø N

6 Prøvestikk: Delområde 1 Jordets NØ-hjørne ligger høyest over havet og ble prioritert først for prøvestikk. Det var her sjakta nevnt over hadde blitt gravd, og også her alle løsfunnene var registrert. Det ble foretatt 19 prøvestikk i området Ø og NØ for bergknatten som ligger i kant av jordet, S for veien. 3 av disse ble lagt innenfor området med bergrabbene. Et 20. prøvestikk ble lagd på flaten nedenfor, 20 m SV for prøvestikk nr. 8. Dybden ned til undergrunnen varierte fra 10 cm (nr. 18 ikke dyrket område) til 55 cm (nr. 9 oppsamlet masse inntil bergrabb). Foruten disse ytterliggende dybdene varierte de fleste mellom 20 og 30 cm. Massen ned til undergrunnen var utelukkende blandet, pløyd matjord uten utskillbare lag. Undergrunnen bestod av lys gråbrun leire. Den nedgravde vannledningen gjorde at midtre områder var uaktuelle for undersøkelse. Ut fra kart og informasjon fra lokalbeboere ser denne ut til å ligge mellom prøvestikk 12 og 13 og SV-gående. Det skal også komme ned ledninger fra NV vinkelrett på denne hovedledningen. En god del av lokaliteten kan derfor anses for å være forstyrret. Løsfunnene fra NØ-området lå på overflaten og stammer trolig fra oppgraving av masser mht ledningsgraving. Av prøvestikkene som ble gravd var bare to (nr. 6 og 9) negative for flint, men nr. 20 inneholdt kun vannrullet flint og kuleflint. Prøvestikkene fra det umiddelbare området hvor de fleste løsfunnene ble funnet viste seg å inneholde mest flint. Flinten som ble funnet begrenset seg imidlertid til mye fragmenter/splinter, noen avslag, noen kjernefragment, samt en del vannrullet flint. Den vannrullede flinten bar i noen tilfeller tegn til å ha blitt slått. Ut fra disse resultatene, distribusjon av løsfunn (områdene rundt prøvestikk 1, 12, 13, 17) og landskapstopografisk vurdering anses den delen av planområdet med prøvestikkene 1-19 som en delvis forstyrret steinalderlokalitet. Figur 4 Delområde 2 med prøvestikkene avmerket. Grønn stipla linje markerer det området hvor dreneringsgrøften befinner seg, i virkeligheten fortsetter grøfta også videre utover den dyrka marka.

7 Prøvestikk: Delområde 2: Delområdet skråner fra sør mot nord-nordvest, dvs. fra den innerste delen av vika og utover åkeren. Det ble derfor prioritert å grave prøvestikkene i de høyeste og innerste partiene, samt ble det gravd to prøvestikk på ei lita flate i lavskogen mellom bergknauser inntil en bratt fjellskrent. I dette området ble det gravd totalt 14 prøvestikk, hvorav fem var positive. Prøvestikk nr 23 inneholdt flint i tre av bøttelagene, hvorav 2 var flekker. I prøvestikk ble det funnet to skjørbrente flintbiter/avslag. Den resterende flinten var dårlig, vannrulla eller naturlig flint. Det ble også funnet glass, tegl, fajanse, porselen etc. i prøvestikkene. Figur 5 Delområde 2 med prøvestikkene avmerket.

8 Konklusjon I den nordøstre delen av planområdet ble det funnet en steinalderlokalitet, dyrking av marka og drenering av åkeren gjør det vanskelig å lokalisere området nøyaktig. Steinalder-lokaliteten blir derfor beregnet til å omfatte hele delområde 1. Figur 6 Steinalderlokalitetens avgrensing. I delområde 2 ble det funnet små mengder flint, og det er vanskelig å avgjøre hvorvidt flinten tilhører en mindre lokalitet her eller har forflyttet seg med jorda under pløying. Kristiansand, Torbjørn Preus Schou og Yvonne Olsen Vedlegg: 1. Appendiks A funnliste. Litteratur: Bråstad, Kjell J. (1987). Søgneboka. Bind 1. Gårds-og slektshistorie for Søgne. Gårdsnr Søgne kommune.

9 Appendiks A funnliste: