GEODATAPLAN

Transkript

1 GEODATAPLAN

2 SAMMENDRAG Sentral geodataforvaltning for Kystverket ble vedtatt på ledermøte 03/2009. Geodataplanen er et detaljert plan- og styringsdokument for Kystverkets geodataforvaltning og gir føringer, strategier og tiltak. Kystverkets geodatavirksomhet er tredelt; - Geodatatjenesten - Geodatautvalget - Faglig bruk og forvaltning av geodata ved regionkontorer og fagavdelinger Geodataplanen er styrende for Geodatatjenesten og Geodatautvalget men gir også føringer og retningslinjer for lokale- / fagløsninger. Faglig nærhet til data som brukes og etableres er en forutsetning for riktig og effektiv bruk av geodata. Geodataplanen er derfor tydelig på at de ulike fagavdelinger skal kunne etablere eller anskaffe egne geodatabaser og -systemer, tilpasset de ulike fag sine Formålet med Kystverkets geodataforvaltning er å forvalte geodata i Kystverket gjennom å - sikre innsyn og tilgang på geodata for etatens ansatte - tilby tjenester og verktøy - bidra til god kvalitet på geodata Kystverket bruker og tilbyr - tilgjengeliggjøre Kystverkets geodata til brukere i og utenfor Kystverket - oppfylle offentlige krav og avtaler (spesielt fokus på Norge digitalt avtalen) behov og krav. Det er imidlertid en forutsetning at disse etableres i tråd med de overordnede prinsipper gitt i planen og at data som er nødvendig for andre brukere både innad i Kystverket og eksternt gjøres tilgjengelig gjennom Kystverkets felles geodatabase. Det overordnede fagansvaret for GIS/Geodata er underlagt Kystverkets hovedkontor gjennom Kystforvaltningsavdelingen. Kystverket Sørøst ved senter for Transportplanlegging, plan og utredning (TPU) får gjennom årlige oppdrag spesifisert ansvar og oppgave med å koordinere og drifte Geodatatjenesten. Geodatatjenesten er ansvarlig for forvaltning og drift av Kystverkets felles geodatainfrastruktur, tilby tjenester og ha oversikt over geodata og verktøy / applikasjoner i Kystverket, følge opp standardisering og avtaler og være sekretariat for Geodatautvalget. Geodatatjenesten består pr. september 2013 av tre medarbeidere. Geodatatjenesten er en felles funksjon for hele Kystverket og det legges til grunn at tjenesten disponerer et dedikert budsjett for sine aktiviteter. Geodatautvalget er Kystverkets koordinerende utvalg innen bruk og forvaltning av geodata. Utvalget skal bestå av representanter fra fagavdelinger som har et eieransvar til geodata, og som kan tilføre relevant kompetanse. Utvalget er høringsinstans for geodataplanen og andre dokumenter og møtes 1 gang i året. Geodataplanen gir en detaljert oversikt over tiltak og aktiviteter som er planlagt for å støtte opp om forvaltning og bruk av geodata i Kystverket. Geodataplanens planperiode strekker seg over 4 år med årlige revisjoner. Geodataplanen er utarbeidet med størst presisjon og detaljering 1. år i planperioden. Hovedfokus i 2015 og kommende år er gitt av oversikten på neste side. 1

3 Kortsiktige mål (2015): Implementere ny Kystinfo Adaptive3. Ny versjon få betydelige endringer og forbedringer i brukergrensesnittet. For å implementere ny versjon best mulig i organisasjonen, kreves ekstra innsats på utvikling av opplæringsmateriell og kursgjennomføring. Bidra i implementeringen av Kartbasert beredskapsløsning i samarbeid med Beredskapssenteret. Bidra i arbeidet med å gjennomføre en behovskartlegging ift. bruk av GIS/geodata ved Senter for Utbygging (UTB) og utbyggingsnettverket. Arbeidet skal resultere i et notat som beskriver nåsituasjonen, hva som anses som det ideelle situasjonsbildet, og et forslag til tiltak for å komme dit. Utvikle og implementere funksjonalitet i Kystinfo for å kunne laste opp planavgrensning fra mottatte reguleringsplaner og konsumere tjenester fra SePlan. Eksakt behov utredes i samarbeid med det planfaglige saksbehandlingsmiljøet i Kystverket. Bidra i arbeidet med å spesifisere data for fagområdet Los/VTS og utvikle egnet forvaltningsklient. Samarbeid med Senter for Los/VTS. Bidra i arbeidet med å spesifisere Kystverkets data om offentlige havner og utvikle egnet forvaltningsklient. Ses i sammenheng med eksisterende Havnebase og mulighet for gjenbruk av det som er utviklet her. Lede et større modellteknisk arbeid knyttet til farleden Videre arbeid med historisk AIS spesifisering av forvaltningsopplegg, dokumentere kvalitet, videreutvikle Havbase, grensegang AIS-Online og Havbase. Klientløsninger for uttrekk av data. Samarbeid med Los/VTS. Etablere et AIS-basert trafikknettverk basert på historiske AIS data for å kunne utarbeide analyser av trafikken, historisk, nåtidig og fremtid Bidra videre i Geosynkroniseringsprosjektet og arbeide for å realisere pilot i samarbeid med FFM og Kartverket Sjødivisjonen. Gjennomføre behovskartlegging og utarbeide forslag til gjennomføringsplan for integrasjon mellom Kystinfo og KystSak basert på geointegrasjonsstandarden. Se på muligheter for å integrerer matrikkeldata i Kystinfo (Kartverket har tilgjengeliggjort matrikkeldata) Et viktig tiltak for 2015 er å utvikle en intern geoportal som del av Kystverkets intranett. Dette vil være en nyttig kilde og felles inngang til all relevant informasjon hva gjelder geodataområdet i Kystverket. Videre er det sterkt fokus på videre arbeid med dataspesifisering og utvikling av tilhørende forvaltningsklienter med basis i eksisterende geodatainfrastruktur, samt bistand og deltakelse i prosjekter som Geosynkroniseringsprosjektet. Av oppgaver som det anbefales å fokusere i et noe lengre perspektiv gjelder følgende: Langsiktig mål ( ): Initiere arbeid med en behovskartlegging i Kystverket ift. bruk og behov for høyoppløselige dybdedata. En anbefaling for opplegg utarbeides og legges frem for vurdering i Geodatautvalget. Utvikle og implementere løsning etter spesifikasjon med basis i behovskartleggingen. Spesifisere og kvalitetsforbedre data om skipsvrak. Trolig et samarbeid mellom Kystverket, Forsvaret, Kartverket og Riksantikvaren. Spesifiseringen må ta inn over seg bl.a. Kystverkets behov og andre aktørers behov for tilgjengeliggjøring. Bidra i videreutviklingen av Kartbasert beredskapsløsning (samarbeid med BES) 2

4 Etablere bred støtte for geosynkronisering i felles geodatainfrastruktur Fortsette med å initiere og legge til rette for spesifikasjons- og kvalitetsforbedrende arbeid for Kystverkets geodata. Tilby bedre og bredere tjenester fra Geodatatjenesten Forslag til investeringsprogram for 2015 relaterer seg i hovedsak til videreutvikling av fagspesifikke forvaltningsklienter og et større modellarbeid knyttet til farleden. I tillegg er det skissert kostnader til noe kurs/kompetansehevingstiltak. For de påfølgende år er kostnadene relatert til kompetansetiltak, lisens- og vedlikeholdskostnader for software og til Kystverkets betaling for Norge digitalt-samarbeidet, samt fortsatt videreutvikling og implementering av fagspesifikke klientapplikasjoner. Videre vil det trekkes mye ressurser fra Geodatatjenesten i prosjekter hvor budsjettmidler ligger utenfor Geodatatjenesten (f.eks. Kartbasert beredskapsløsning ). BarentsWatch vil i 2015 også trekke ressurser fra Geodatatjenesten. Tabellen angir stipulerte kostnader fordelt per år i planperioden ( ). De årlige budsjettbehov fremmes på vanlig måte gjennom Kystverkets interne budsjettprosess. Kostnadene er fordelt på organisasjon og kompetanse, system og data. Beløpene er i hele 1000-kroner. År Totalt Organisasjon og kompetanse System Data Totalt Merk at data inkluderer Norge digitalt avgiften på kr ,- årlig. 3

5 Innholdsfortegnelse Geodataplan for Kystverket SAMMENDRAG BAKGRUNN RAMMER OG FØRINGER MÅL ORGANISERING OG ANSVAR Regionkontorer og fagavdelinger Geodatatjenesten Geodatautvalget GEODATAPLANEN FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR OVERORDNEDE PRINSIPPER SYSTEMKOMPONENTER Data Metadata Datatilgang Klientløsninger Fagapplikasjoner INFORMASJONSSIKKERHET Ansvar Tilgjengelighet Konfidensialitet KYSTVERKETS GEODATA STRUKTUR PRINSIPPER DOKUMENTASJON Datamatrise Metadata UML Applikasjonsskjema

6 6.3.4 Objektkatalog Produktspesifikasjon KVALITETSKRAV EKSTERNE GEODATA TILTAKSPLAN ORGANISASJON OG KOMPETANSE SYSTEM DATA KOSTNADSOVERSIKT TIDSPLAN VEDLEGG A: DATAMATRISE VEDLEGG B: UML APPLIKASJONSSKJEMA VEDLEGG C: KARTTJENESTER VEDLEGG D: FØRINGER VEDLEGG E: KYSTVERKETS FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR VEDLEGG F: APPLIKASJONER BASERT PÅ FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR VEDLEGG G: EKSTERNE GEODATA VEDLEGG H: GEODATAUTVALGET SAMMENSETNING VEDLEGG I: ENDRINGSLOGG

7 1 BAKGRUNN Geodata er data om objekter, hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av informasjonen. Gode geodata, der dataene er dokumentert, oppdatert og effektivt tilgjengeliggjort for de rette brukerne, representerer stor verdi. Kystverket besluttet i 2009 å rette økt innsats på geodataområdet og berede grunnen for en moderne og effektiv forvaltning og tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon. Kystverket er tillagt et bredt spekter med til dels samfunnskritiske ansvarsområder. Samtlige ansvarsområder har på ulike vis et geografisk tilsnitt, og gjør bruk av til dels store mengder stedfestet informasjon (geodata). Bruken spenner i fra posisjoneringsdata i sann tid til geodata benyttet i det mer langsiktige plan- og utredningsarbeidet. Kystverket benytter store mengder geodata fra eksterne leverandører, men er og en viktig dataprodusent. Kystverket er videre part i Norge digitalt, og har gjennom dette samarbeidet formalisert sin rolle som en viktig nasjonal aktør innen geodata. Kystverkets geodataplan (dette dokumentet) er etatens styrende dokument for tiltak knyttet til forvaltning og bruk av geografiske data i Kystverket og for informasjonsutveksling med andre etater og institusjoner. 1.1 RAMMER OG FØRINGER Kystverkets geodatavirksomhet er underlagt internasjonale, nasjonale og etatsinterne rammer og føringer som er styrende for strategier, systemvalg og dataforvaltning. De viktigste og mest relevante av disse er: ISO/TC 211 og CEN/ TC287 Geodataloven INSPIRE-direktivet Matrikkelloven Offentlighetsloven Viderebruks-direktivet Avtale om deltagelse i Norge digitalt samarbeidet Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Geodatastandarden SOSI standarden IKT arkitekturprinsipper Sak 13, Kystverkets ledermøte 03/2009: Kystdirektørens beslutning om etablering av sentral geodataforvaltning i Kystverket. Kystsak: 05/ Sak 1, Kystverkets ledermøte 04/2010: Kystdirektørens beslutning etter behandling av Geodataplan for Kystverket. Kystsak: 05/ Sak 6, Kystverkets ledermøte 01/2013: Føringer for fagansvar og styring av Geodatatjenesten fra Kystsak: 2011/ En utdypende beskrivelse er gitt i vedlegg D. 6

8 2 MÅL Kystverkets geodatavirksomhet skal: - Sikre innsyn og tilgang på nødvendige geodata for etatens ansvarsområder og ansatte - Utvikle tjenester og verktøy for bruk av geodata i etaten - Tilgjengeliggjøre Kystverkets geodata til etater og brukere utenfor Kystverket - Oppfylle offentlige krav og avtaler relatert til forvaltning av geodata Geodataplanen skal være det sentrale redskapet i arbeidet med å realisere Kystverkets geodatasatsning. Geodataplanen skal bidra til: - Å organisere geodataarbeidet på en effektiv og formålstjenlig måte. - Sikre god kvalitet på geodata Kystverket bruker og tilbyr - At etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av geodata gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. - Å sikre at Kystverkets interesser og oppgaver blir bedre ivaretatt gjennom økt bruk av kvalitetssikrede geodata. - Å synliggjøre geodata som ressurs internt. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 7

9 3 ORGANISERING OG ANSVAR Kystverkets geodatavirksomhet er tredelt; Geodatautvalget Lokal / faglig geodatabruk og forvaltning Geodatatjenesten De tre komponentene har ulike roller, ansvar og oppgaver og det er stor avhengighet mellom alle tre. 1. De ulike regionkontorene og fagavdelingene er ansvarlig for forvaltning og bruk av geodata knyttet til sine ansvarsområder. 2. Geodatatjenesten er ansvarlig for å ivareta Kystverkets fellesoppgaver knyttet til geodata og være sekretariat for geodatautvalget. 3. Geodatautvalget er en arena for samordning og koordinering mellom de ulike regionkontorene/ fagavdelingene og Geodatatjenesten. 8

10 3.1.1 REGIONKONTORER OG FAGAVDELINGER Kystverket har 3 fagavdelinger og 5 regionkontor som er ansvarlige for ulike deler av etatens ansvarsområder, mål og strategier. Anvendelse og forvaltning av geodata inngår i ulik grad som en integrert del av oppgavene og defineres av de ulike regionkontorene og fagavdelingene. Det er imidlertid definert noen felles ansvarsområder knyttet til den enkelte enhets bruk og forvaltning av geodata. Ansvarsområder: 1. Forvalte (etablere og vedlikeholde) geodata knyttet til enhetens ansvarsområde Data definert i geodataplanen skal forvaltes av den enkelte enhet i henhold til denne (datamatrisa). For alle datasett og tjenester definert gjennom Geodataplanen skal enheten definere en rolle (person) som ansvarlig. I tillegg kan den enkelte enhet etablere egne datasett eller utvide innhold / omfang av data definert i geodataplanen etter enhetens egne behov. 2. Tilgjengliggjøre geodata Data definert i geodataplanen skal gjøres tilgjengelig for andre enheter i Kystverket og evt. for enheter utenfor Kystverket i henhold til prinsippene gitt i dette dokumentet (datamatrisa). 3. Anvende geodata Bruke geografisk informasjon i forbindelse med enhetens oppgaver slik det er hensiktsmessig. Anvendelse og forvaltning av geodata bør være beskrevet i de ulike enheters strategidokumenter. 4. Dokumentere egne geodata Sikre oppdatert dokumentasjon for de datasett og tjenester enheten forvalter og drifter. Dokumentasjon inkluderer dataspesifikasjoner og metadata. 5. Bidra i Geodatautvalget Regioner og fagavdelinger skal være representert i geodatautvalget og gjennom dette bidra til felles koordinering og samordning av geodatafeltet i Kystverket. 6. Delta i Norge digitalt samarbeidet regionalt og lokalt Enheter med ansvar for geodata kan i særskilte tilfeller overlate forvaltning og tilgjengeliggjøring til Geodatatjenesten. Relevante arbeidsprosesser og rutiner skal i så tilfelle være klart definert og dokumentert. Detaljer om hvilke fagavdelinger og enheter som har et definert eier- og forvalteransvar finnes i Kystsak på: 2014/

11 3.1.2 GEODATATJENESTEN Faglig dekker Geodatatjenesten Kystverkets fellesoppgaver knyttet til geodata. Kystverket Sørøst ved senter for Transportplanlegging, plan og utredning (TPU) får gjennom årlige oppdrag spesifisert ansvar og oppgave med å koordinere og drifte Geodatatjenesten. Enheten rapporterer organisatorisk, budsjettmessig og personalmessig via TPU. Kystverkets hovedkontor v/kystforvaltningsavdelingen har overordnet faglig ansvar for geodata. Geodatatjenesten samarbeider tett med Kystverkets IKT-senter og har som minimum halvårlige møter for oppdatering av status og planer. Geodatatjenesten og geodataplanen som styrende dokument skal være harmonisert mot Kystverkets til en hver tid gjeldende styringssystem. Geodataplanen er sammen med årlige budsjett og handlingsplan Geodatatjenestens styrende dokument. Geodatatjenesten består pr. 7. september 2014 av tre personer. Det er imidlertid tilført to nye stillinger som blir besatt Q Stillingene innehar følgende hovedansvarsområder: Faggruppeleder Simen Slotta GIS medarbeider I Stian Aamot GIS medarbeider II Ola Brandt GIS medarbeider III (Q4 2014) GIS medarbeider IV (Q4 2014) Faglig, koordinerende ansvar for arbeidet som utføres ved Geodatatjenesten. Hovedkontaktpunkt mot HK og de andre enhetene i KYV, samt eksternt (Norge digitalt mv.). Ansvar for rullering av geodataplan. Deltar på vegne av Kystverket (og SD) i Samordningsgruppen for geografisk informasjon. Holde seg faglig oppdatert hva gjelder Kystverkets SDI (Spatial Data Infrastructure) og Nasjonale SDI er og utviklingstrender innen fagområdet. Hovedkontakt mot BEA/BES mht dataspesifisering og klientløsninger. Ansvar for Kystverkets felles geodatainfrastruktur mht. drift/oppdatering av servere, kartservere, databaser, rammeverk for klienter, metadataløsning, dokumentasjon mv. (i samarbeid med IT Horten). Teknisk ansvarlig for Havbase og Tiltaksdatabasen. Hovedkontakt mot Los/VTS mht dataspesifisering og klientløsninger. Ansvar for FME og tjenesteutvikling med basis i dette verktøyet (bygge kompetanse, utvikle modeller, bygge klientløsninger for sluttbruker mv.). Scripting/automatisering av geodataprosesser. Historisk AIS (dokumentasjon, tilgjengeliggjøring og tjenesteutvikling i samarbeid med Los/VTS). INSPIRE datasettspesifikasjoner. Hovedkontakt mot SEK mht dataspesifisering og klientløsninger. Bidra i gjennomføringen av planlagte aktiviteter knyttet til spesifisering av Kystverkets geodata, og være ressurs på UML-modellering /SOSI/ Produktspesifikasjoner og gjennomføre interne kurs innenfor dette feltet. Geodatafaglig bistand mht. Kystverkets statistikk-, plan og utredningsarbeid. Hovedkontakt mot FFM mht dataspesifisering og klientløsninger. Ansvar for å utvikle og vedlikeholde kursmateriell samt koordinere gjennomføringen av kurs internt i Kystverket ift de WebGIS klientløsninger som utvikles/driftes av Geodatatjenesten (Adaptive + evt. fremtidige løsninger som bygges på geocortex, ArcGIS Online mv.). Monitorere og kvalitetssikre innhold/funksjonalitet/eksterne tjenester på de klientløsninger som til en hver tid driftes av Geodatatjenesten. Hovedkontakt mot UTB mht dataspesifisering og klientløsninger. Ansvarsområder: 1. Utforme og utøve Kystverkets geodatapolitikk Evaluere årlig geodataplanen og foreslå endringer Utarbeide standarder, manualer og rammeverk for spesifikasjoner for geodata i Kystverket som definert i geodataplanen Koordinere med Geodatautvalget 10

12 Budsjettering utarbeide årlig budsjett for behov knyttet til felles bruk av geodata i Kystverket Rapportering tertial og årsrapportering 2. Koordinering med eksterne enheter innenfor geodataforvaltning Norge digitalt partner Standardiseringsarbeid Partner i relevante FoU prosjekter 3. Ansvar for Kystverkets felles geodata [definert i geodataplanen (datamatrisa)] Dokumentasjon i henhold til definerte standarder i. Produktspesifikasjoner ii. Datamodeller iii. Metadata Kvalitetskontroll 4. Koordinering av datafangst og datavedlikehold etter behov 5. Felles geodatainfrastruktur Etablere og videreutvikle teknisk infrastruktur for geodataforvaltning og -bruk i Kystverket. Oppgaven gjøres i tett samarbeid med Kystverkets IKT enhet som vil ha det operative ansvaret for den tekniske infrastruktur. i. Kystverkets felles geodatabase: Sentral database for Kystverkets felles geodata og for data fra eksterne enheter som det er hensiktsmessig å ha tilgjengelig i egen database. ii. Metadata- / katalogtjeneste som gir brukere tilgang til dokumentasjon og nødvendige pekere til hvor data er lagret og tilgjengelig, direkte eller som tjenester. Alle geodata definert som felles data og data nødvendig fra eksterne enheter skal ligge på Kystverkets felles geodatabase så fremt det ikke foreligger en tilgjengelig fungerende tjeneste som kan nyttes. Alle geodata og relevante tjenester skal være tilgjengelig via metadata- / katalogtjenesten. iii. Oversikt over applikasjoner og verktøy som forvalter eller bruker geodata i Kystverket iv. Tjenester for tilgjengeliggjøring av geodata for interne og eksterne brukere - standardiserte webtjenester i henhold til krav fra Norge Digitalt v. Kystinfo med avledete applikasjoner webbasert karttjeneste for interne og eksterne bruksområder vi. GIS-klient applikasjoner for komplekse analyser, presentasjoner og produkter. Applikasjoner og rutiner for å muliggjøre geodataforvaltning direkte i Kystverkets geodatabase, enten via egne klientapplikasjoner eller via verktøy knyttet til den felles geodatainfrastrukturen. 6. Tjenestetilbyder for Kystverkets regioner og fagavdelinger Komplekse GIS analyser Kartografisk produksjon Databearbeiding og transformasjon Prosjektdeltagelse/ -ledelse 7. Kompetansebygging Kurs, dokumentasjon og opplæringsmateriell 11

13 Seminarer Kartfaglig brukerstøtte 8. Drift av Geodatautvalget GEODATAUTVALGET Geodatautvalget er et samordnings- og koordineringsorgan mellom fagavdelingene, regionkontorene og Geodatatjenesten i Kystverket. Geodatautvalget skal bestå av representanter fra fagavdelinger som har et eieransvar til geodata, og som kan tilføre relevant kompetanse. Kystforvaltningsavdelingen leder Geodatautvalget. Ansvarsområder: Geodatautvalget har en rådgivende funksjon og har ansvar for følgende områder; 1. Høringspart for Geodataplan Budsjett for Geodatatjenesten Standarder, spesifikasjoner og manualer 2. Planlegging og koordinering av større dataetableringsaktiviteter med relevans på tvers av de ulike fagavdelingene og regionene 3. Etablering av spesifikke arbeidsgrupper knyttet opp mot enkeltprosjekt 4. Informasjon og koordinering av større aktiviteter og initiativ knyttet til geodatavirksomheten i Kystverket 5. Faglig utveksling 6. Bistå Geodatatjenesten etter behov og ønske Geodatatjenesten fungerer som sekretariat for Geodatautvalget og planlegger og gjennomfører møter og samlinger i utvalget sammen med utvalgets leder. Geodatautvalget møtes en gang årlig i 3. kvartal i forbindelse med revidering av geodataplan for kommende planperiode. Kostnader knyttet til gjennomføring av møter i Geodatautvalget knyttes til Geodatatjenestens budsjett. Reise- og overnattingsutgifter dekkes av medlemmenes respektive enhet. En oversikt over geodatautvalgets sammensetning pr. september 2014 er gitt i vedlegg H. 12

14 4 GEODATAPLANEN Kystverkets geodataplan (dette dokumentet) er etatens styrende dokument for tiltak knyttet til forvaltning og bruk av geografiske data i Kystverket og for informasjonsutveksling med andre etater og institusjoner. Geodataplanen er et plan og arbeidsverktøy for etatens ledelse på alle nivåer samt fagpersoner som på ulike vis har befatning med geodata i sitt arbeid. Geodataplanens planperiode strekker seg over 4 år med årlige revisjoner. Geodataplanen er utarbeidet med størst presisjon og detaljering 1. år i planperioden. Dokumentet skal være dynamisk i den forstand at det er årlig oppdatert i forhold til enhver tid gjeldende målsettinger, strategier, teknologi, geodata og rutiner i Kystverket. Geodataplanen skal minimum en gang i året gjennomgås av Kystverkets Geodatautvalg. Dokumentet gir Kystverkets overordnede føringer og prinsipper for all geodataforvaltning i Kystverket, men går ikke inn i de enkelte enheters individuelle krav og behov for fagsystemer og dataforvaltning. Det skal årlig utarbeides budsjett for Geodatatjenesten og handlingsplan for geodatavirksomheten i Kystverket. Årlig budsjett settes med utgangspunkt i langtidsbudsjettet i dette dokumentet og fremmes på ordinær måte i etatens budsjettprosess. Datamatrisa skal holdes oppdatert. Endringslogg for geodataplanen er gitt i vedlegg I. 13

15 5 FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR 5.1 OVERORDNEDE PRINSIPPER Figuren illustrerer prinsipper for teknisk bruk og forvaltning av Kystverkets geodata og er basert på overordnede føringer og Kystverkets organisering av geodatavirksomheten. Norge Digitalt partnere Andre med behov for data fra Kystverket Norge Digitalt prinsipper Eksterne enheter Kystverket Fagsystem C... Fagsystem B Fagsystem A Applikasjoner Data Data Fagsystem M Fagsystem L Fagsystem K Applikasjoner Data Data Kystverkets Geodatabase Kystverkets felles Geodatabase skal være Kystverkets sentrale lagringsstruktur for alle geodata som har en bruksverdi utenfor de enkelte fagområdene. Den skal videre fungere som originalbase for de fagdata som ikke har egne lagringsstrukturer. Kystverkets Geodatabase skal også være lagringsstruktur for geodata fra eksterne enheter som Kystverket har behov for å ha tilgjengelig lokalt (dvs. ikke gjennom tjenester). Geodatabasen som vist i figuren består av nødvendige katalog- og metadatatjenester og tjenester for å gjøre data tilgjengelig. Kystverket har en rekke ulike fagsystemer som nyttes i ulike fagsammenhenger. Enkelte av disse fagsystemene har ut fra faglige hensyn egne lagringsmekanismer for geodata, f.eks. Nautisk fagsystem. Et utvalg av disse geodataene er definert som felles data (i datamatrisa) og skal være tilgjengelig gjennom Kystverkets Geodatabase for interne og eksterne brukere. Samtidig kan disse systemene ha behov for å ha data fra andre 14

16 enheter tilgjengelig internt i systemene. Dette er illustrert med en to-veis pil fra data-komponenten i fagsystem A til Kystverkets Geodatabase. Disse fagsystemene (A, B, C, ) vil typisk lese geodata fra Kystverkets Geodatabase, men vil oppdatere geodata via egne systemer og lagringsstrukturer. Andre fagsystemer (K, L, M, ) vil være enklere og uten egne lagringsstrukturer. For disse vil Kystverkets Geodatabase være originalvert og fagapplikasjonene vil oppdatere data direkte i denne. Enheter utenfor Kystverket vil gjøre sine data tilgjengelig i henhold til Norge digitalt avtaleverket og det tekniske rammerverksdokumentet (forutsetter at også etater og organisasjoner som ikke er medlemmer av Norge digitalt, men der en avtale om datautveksling etableres, følger disse tekniske prinsippene). For enkelte datasett vil Kystverket laste ned og gjøre tilgjengelig en kopi av datasettene, men hovedregelen er at data fra eksterne etater og organisasjoner gjøres tilgjengelig i form av tjenester (WMS- / WFS-tjenester). 5.2 SYSTEMKOMPONENTER Felles geodatainfrastruktur omfatter komponenter, tjenester og systemer Geodatatjenesten forvalter på vegne av hele Kystverket 1. Disse felleskomponentene kan deles inn i følgende hovedgrupper: Database og filservere: Lagring av geografiske data og andre relaterte data Kartservere, metadata- og konverteringsløsning: Oppsett av karttjenester, konvertering, transformasjon og bearbeiding av data. Løsning for å vedlikeholde og publisere metadata (beskrivelser, kvalitetsinformasjon, eierskap mv). Tjenester og datatilgang: Standardiserte karttjenester som tilbys og som kan konsumeres via infrastrukturen. Standardiserte programmeringsgrensesnitt som tilbys/støttes (API). Klientløsninger og fagapplikasjoner: Applikasjoner for å søke frem, se på, analysere, bearbeide og redigere på data. Innbefatter spekteret fra enkle WebGIS-løsninger for rent innsyn, brukertilpassede WebGIS-løsninger for enkel redigering/dataforvaltning til GIS desktop-løsninger for avansert databearbeiding, analyser og kartproduksjon. Mer detaljert oversikt over gjeldene komponenter i felles geodatainfrastruktur er gitt i vedlegg E. Felles geodatainfrastruktur anses pr. september 2014 å være så komplett at den vil kunne støtte de fleste behov som melder seg i Kystverket hva gjelder forvaltning og tilgjengeliggjøring av geodata. For å sikre gjenbruk av systemkomponentene i felles geodatainfrastruktur og unngå parallelle løsninger, skal enheter som er i gang eller planlegger et forvaltningsopplegg for sine geodata, gjøre utsjekk mot Geodatatjenesten for å få gjort en vurdering av hvorvidt felles geodatainfrastruktur bør benyttes eller ikke. 1 For komponentene ArcGIS Server og Geocortex Essentials (se vedlegg E) skjer videreutvikling i tett samarbeid med FFM da dette senteret er systemeier for Nautisk fagsystem. Nevnte systemkomponenter ble innført i Kystverket som del av Nautisk fagsystem i 2012, men er av en slik karakter at de bør inngå i som del av den felles geodatainfrasturkturen. 15

17 Kystverkets felles geodatainfrastruktur er bygget på Kystverkets grunnleggende IKT infrastruktur og nytter denne så fremt ikke spesielle krav eller behov er angitt i dette dokumentet DATA For lagring av felles geodata skal Kystverkets felles geodatabase brukes. Dette vil være data av følgende kategorier: - Utvalg av geodata som originalt forvaltes i egne fagsystemer i Kystverket. Eksempel på dette er data om navigasjonsinnretninger minus de egenskaper det ikke er behov for/ønskelig å publisere ut til alle ansatte i Kystverket, Norge digitalt og offentligheten. - Geografiske fagdata som forvaltes direkte i Kystverkets Geodatabase, enten gjennom egne fagapplikasjoner, tilpassede WebGIS-applikasjoner eller GIS verktøyet ArcGIS. Eks. på slike fagdata er data knyttet til farledsforskriften, havnedata og beredskapskapsdata. - Prosjektdata vil både kunne lagres i Kystverkets felles geodatabase eller på dedikert filserver, avhengig av prosjekt- og datatype. - Data fra eksterne etater og organisasjoner som Kystverket har behov for å lagre internt METADATA Metadata på datasettnivå: Metadata for alle geodata eller geodatatjenester forvaltet eller lagret av Kystverket skal være dokumentert og være tilgjengelig for oppslag og søk. Kystverkets metadatakatalog og -editor skal følge prinsipper og innhold som gitt i Norge digitalt dokumentet Metadata veiledning om metadata og utfylling av metadata i Norge Digitalt (GIS-data og WMS tjenester), 9. mai Overnevnte dokument gir en oversikt over hvilke metadatafelter som er relevante og minimum. Metadata om Kystverkets felles geodata skal være tilgjengelig via geonorge-portalen enten gjennom opplasting av validert XML metadatafil (ISO kompatibel) eller gjennom metadatahøsting. Metadata på objekt- og geometrinivå: For alle objekter er et sett metadata definert og skal være fylt ut. Disse er basert på SOSI_objekt beskrivelsen og gir informasjon om blant annet opprettelse av objekt, endring, etc. For alle geometriegenskaper skal kvalitetsinformasjon gis. Metadata på objekt og geometrinivå er beskrevet i UML applikasjonsskjemaet. Metadata på datasettnivå og på objekt- og geometrinivå skal registreres for alle spesifiserte datasett, og tilhørende UML-modell for det enkelte datasett skal holdes oppdatert. Etablering og vedlikehold av metadata er en kontinuerlig prosess som gjøres over tid etter som data blir etablert og kvalitetshevet. 16

18 5.2.3 DATATILGANG Intern og ekstern tilgang til Kystverkets geodata skal være basert på tre komponenter; - Standardiserte tjenester eller formater. Alle Kystverkets felles geodata skal være tilgjengelig for nedlasting på SOSI-format, som visningstjenester (WMS) samt WFS (GML). - Avhengig av datasettenes kompleksitet vil WebGIS-klienter eller ESRI ArcGIS-verktøyene ha tilgang til dataene i felles geodatabase. Tilgangen innebærer både lese- og skrivetilgang. - Konvertering / Sjekk inn ut: Mekanisme for å kunne sjekke geodata ut og inn i geodatabasen (basert på long transactions) og til å konvertere mellom ulike formater og koordinatsystemer KLIENTLØSNINGER Kystverkets felles geodatainfrastruktur er basert på tre standard klientløsninger. Disse har en funksjon som selvstendige generiske applikasjoner, i tillegg til å være grunnlaget for tilpassede applikasjoner. - Databaseadministrator: Verktøy tilhørende geodatabasen for forvaltning og administrasjon av denne (datastruktur, indeksering, etc.). - Adaptive (Kystinfo): WebGIS kartklient, basert på Adaptive fra Avinet AS. Brukes internt (intranett) og eksternt (internett). Kystinfo er den generelle innsynsløsningen. Adaptive er også en plattform for oppsett av enkle forvaltningsverktøy, f.eks. for forvaltning av havnedata (havnebase). Kystinfo administreres gjennom et eget administratorverktøy. - ArcGIS: Kompleks GIS desktop klient fra ESRI. ArcGIS nyttes til temakartproduksjon, komplekse GISanalyser, kartografisk produksjon og kompleks dataforvaltning. Følgende ESRI ArcGIS lisenser administreres av Geodatatjenesten: o 14 flytende ArcGIS basic lisenser o 1 flytende ArcGIS Advance lisens o 1 flytende Network Analyst o 1 flytende 3D Analyst o 1 flytende Spatial Analyst o 1 flytende Tracking Analyst ArcGIS-lisensene kan benyttes av i utgangspunktet alle ansatte i Kystverket med behov for en funksjonsrik GIS desktop-løsning. 17

19 5.2.5 FAGAPPLIKASJONER De ulike fagområdene i Kystverket bruker og forvalter geodata på ulike nivåer og med ulik kompleksitet. For enkelte er en generisk innsynsløsning tilstrekkelig, mens andre fagområder krever spesialiserte applikasjoner og systemer (eks. Nautisk fagsystem). Alle fagapplikasjoner og systemer som bruker og forvalter geodata skal forholde seg de forutsetninger og prinsipper som er gitt i denne geodataplanen og støtte opp om felles geodatainfrastruktur. Geodatatjenesten skal ha oversikt over alle fagapplikasjoner og verktøy som bruker og / eller forvalter geodata i Kystverket. Der dette er hensiktsmessig tilrettelegges spesielle fagapplikasjoner gjennom Kystverkets felles geodatainfrastruktur. Disse kan enten være selvstendige applikasjoner eller tjenester som samvirker med andre applikasjoner. Kystverkets geodatainfrastruktur er bygget opp i form av komponenter som kan gjenbrukes i ulike typer applikasjoner og tjenester. Dette sikrer stor grad av fleksibilitet og tilpasningsevne. Tilpassede applikasjoner som er basert på Kystverkets felles geodatainfrastruktur er beskrevet i vedlegg F 5.3 INFORMASJONSSIKKERHET Kystverkets geodatainfrastruktur forvalter og formidler data som er viktige og til dels kritiske for Kystverkets egen virksomhet og for enheter utenfor Kystverket. Tydelig ansvarsfordeling og klare rutiner til drift og datasikkerhet er derfor viktig for å ivareta Kystverkets behov og prinsipper for tilgjengelighet, sikkerhet og åpenhet. Informasjonssikkerhet beskrives her med utgangspunkt i Kystverkets geodatainfrastruktur og kan regnes som minimumsbeskrivelse for all geodataforvaltning i Kystverket ANSVAR Ansvar for informasjonssikkerhet er todelt; IKT avdelingen: Ansvarlig for teknisk infrastruktur, dette inkluderer - Hardware (database, servere, nettverk): Ansvarlig for at nødvendig hardware er installert og operativ. Ansvaret inkluderer nødvendig periodisk og kontinuerlig vedlikehold og oppdateringer. - Hardware lokalt: Operative pc er, skrivere, plottere, etc. - Brannmur / Viruskontroll - Software: Installasjon av software og vedlikehold og oppdateringer. Gjelder både serversoftware og klientsoftware 2. - Lisensoversikt og kontroll 2 Pr administrerer Geodatatjenesten ArcGIS klientsoftware (se detaljer i kap ) beregnet på Kystverkets fellesbruk. 18

20 - Administrasjon av brukere og roller, inkludert tilgangskontroll 3 Geodatatjenesten: Ansvarlig for innhold og operative tjenester TILGJENGELIGHET Kystverkets felles geodatainfrastruktur er i utgangspunktet en 24/7/365 tjeneste som forutsettes operativ og tilgjengelig hele tiden. Krav til tilgjengelighet er delt inn i tre grupper og vurdert ut fra disse; Gruppe / Risikovurdering Sannsynlighet / Konsekvens Generelt for Kystverkets virksomhet Tiltak Kystverkets felles geodatainfrastruktur er en basis infrastruktur på lik linje med øvrige IKT tjenester i Kystverket. Ulike komponenter i infrastrukturen kan være ikke-virksomme på grunn av både planlagte og uforutsette hendelser. Slike hendelser vil gjøre infrastrukturen ikke tilgjengelig. Forventet oppetid: 98% Beredskap Under normal aktivitet gjelder samme risikovurdering som for Kystverkets øvrige virksomhet. Ved beredskapshendelser (ulykker, kriser o.l.) er tilgang til data og tjenester fra den felles geodata-infrastrukturen funksjonskritisk for håndtering av denne. Geodatainfrastrukturen er ikke dimensjonert med 100% oppetid, og det er en risiko at denne ikke er tilgjengelig ved Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Nedetid < 10 min: Ingen Nedetid < 1 time: Lav Nedetid < 8 timer: Middels Planlagt nedetid < 24 timer: Middels Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Nedetid < 10 min: Middels Tilsvarende driftsregime som Kystverkets øvrige infrastruktur. Planlagt nedetid varsles via Kystverkets intranett. Ved uforutsett, ikke planlagt nedetid, varsles Geodatatjenesten direkte og informasjon legges ut på Kystverkets intranett. Antatt tidspunkt for når tjenesten er operativ skal angis. Krav knyttet til Norge digitalt avtalen er førende (strengere). Pr. d.d. eksisterer en back-up løsning av Kystinfo utenfor Kystverkets nett og infrastruktur (Avinet). Dette er en full operativ løsning med data som kan ta over hvis Kystinfo går ned. Felles geodatainfrastruktur som etableres i 2010 skal ivareta et sikkerhetsregime mhp tilgang som tilsvarer dagens situasjon som minimum. 3 Pr administrerer Geodatatjenesten tilgang og roller i applikasjoner bygget på Adaptive (Kystinfo m.fl.). 19

21 beredskapshendelser. Ved beredskapshendelser er det også behov for grunnlagsdata og andre data som vanligvis er tilgjengelig i form av eksterne tjenester. Geodatainfrastrukturen må sikre at disse også er tilgjengelig ved beredskapshendelser. Eksterne parter (Norge Digitalt avtalen) De generelle vilkårene for Norge digitalt samarbeidet setter krav til tilgjengelighet; - Minimum 98 % målt innenfor et 22 timers døgn pr. kvartal - Inntil 2 timer nedetid pr natt for backup og ordinært vedlikehold. - Maksimal sammenhengende nedetid skal ikke overstige 8 timer. - Større planlagte vedlikeholdsoppgaver som medfører nedetid skal gjennomføres i helger og varsles minimum 1 uke på forhånd. Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Nedetid < 2 timer: Lav Felles geodatainfrastruktur og driftsrutiner etableres som sikrer disse kravene. Datamatrisa angir krav til tilgjengelighet for de ulike datasettene KONFIDENSIALITET Konfidensialitet med hensyn på informasjon og data skal vurderes ut fra - Personvern (Personopplysningsloven og Personsopplysningsforskriften) - Forvaltning (Forvaltningsloven) - Gradert materiale (Beskyttelsesinstruksen, Sikkerhetsloven med forskrifter) - Offentlighetsloven Data (både datasett, objekter og egenskaper) som skal beskyttes i henhold til dette skal forvaltes og sikres i Kystverkets geodatabase i tråd med gjeldende krav og forskrifter. Data som ikke omfattes av disse eller andre offentlige regler for konfidensialitet er å betrakte som ikke konfidensielle. Kystverket kan imidlertid avgrense hvilke tilgangsmekanismer som skal gjelde for ikke konfidensielle data. Dette er imidlertid avgrensinger av teknisk art og skal være tilpasset offentlighetsloven. Datamatrisen skal angi hvorvidt de ulike datasettene er vurdert å være konfidensielle eller på andre måter begrenset. Ved utarbeidelse av denne geodataplanen er ingen av de datasettene som er beskrevet som felles geodata definert som konfidensielle. 20

22 6 KYSTVERKETS GEODATA 6.1 STRUKTUR Skissen over illustrer sammenhengen mellom fagdata og Kystverkets felles geodata. Geografiske fagdata eies og forvaltes i utgangspunktet av de enkelte fagavdelinger som selv definerer krav til kvalitet, innhold og struktur ut fra de oppgaver fagavdelingen forvalter. Fagdata andre enheter, både i og utenfor Kystverket har behov for og nytte av, er definert som Kystverkets felles geodata. For dette er krav i denne geodataplanen førende som minimumsnivå (det forutsettes at de ulike fagsystemene skal kunne levere data som oppfyller krav og beskrivelser i dette dokumentet). I hovedsak vil det ikke være et skille mellom geografiske fagdata og Kystverkets felles geodata. Det betyr at de fleste datasett med geodata i Kystverket er felles geodata. Med unntak av nautisk informasjon som vil bli forvaltet gjennom Nautisk fagsystem vil også de aller fleste geodata bli forvaltet gjennom Kystverkets felles geodatainfrastruktur. Prosjektdata er ad-hoc data som oppstår i forbindelse med et prosjekt, hendelse eller lignende og som i utgangspunktet kun kan knyttes til gjennomføringen og behandlingen av denne. Prosjektdata kan i noen tilfeller gå over til å bli fagdata og felles geodata. 6.2 PRINSIPPER Følgende prinsipper gjelder alle fagdata og felles geodata i Kystverket; - Data skal forvaltes. Alle data skal ha et definert forvaltningsregime der rutiner for oppdatering (periodisk eller kontinuerlig oppdatering) skal være definert og fulgt opp. - Data skal ha en eier. Alle data skal ha en definert eier i form av en organisatorisk enhet som er ansvarlig for forvaltning av dataene. - Alle data skal være spesifisert og dokumentert. Gjennom produktspesifikasjoner, datamodeller, metadata, datamatrise skal alle data være spesifisert og dokumentert. - Tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet skal være definert. Krav til tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet skal være beskrevet for alle geodata. Data definert som Kystverkets felles geodata er i prinsippet å anse som Kystverkets bidrag til Norge digitalt så fremt ikke annet er spesifisert og konkretisert. Det betyr at Kystverkets felles geodata skal være definert gjennom SOSI objekt-katalogen og det skal foreligge produktspesifikasjoner for disse. 21

23 Administrativt Identifisering Geodataplan for Kystverket Begrepet datasett benyttes i Geodataplanen. Et datasett er per definisjon en identifiserbar samling av beslektede data. Eks. på et datasett er farledsnettverket som består av linjer og punkter. Følgende prosedyre brukes ved etablering av nye datasett; 1. Defineres i datamatrisa 2. Modelleres i UML applikasjonsskjema 3. Datamatrise og modell kontrolleres og vurderes av Geodatautvalget der dette er relevant 4. Etablere produktspesifikasjon (og evt. definere nye objekttyper) 5. Gjennomføre datafangst, inkludert egenskaper og metadata 6. Kontrollere og dokumentere data 6.3 DOKUMENTASJON Forvaltning og bruk av geodata forutsetter tilgjengelig dokumentasjon av disse. Ulike former for dokumentasjon dekker ulike behov og krav DATAMATRISE Datamatrisa er en overordnet oversikt over Kystverkets geodata. Datamatrisa er primært utarbeidet og strukturert for Kystverkets felles geodata, men kan også brukes i forbindelse med de ulike fagdataene og for prosjektdata. Datamatrisa er en integrert del av geodataplanen, men skal vedlikeholdes fortløpende. Datamatrisa er gitt i vedlegg A. Type Kategori Beskrivelse Overordnet inndeling av datasett. Kategori tilsvarer produkt med tilhørende produktspesifikasjon og datapakke i UML modellen. Datasett Eier Teknisk forvalter Navn på datasett [identifiserbar samling av beslektede data]. Et datasett er vanligvis et entydig sett med data med en type geometri. Begrepet nyttes imidlertid også om data som til sammen danner en helhet, eks. et nettverk (som er bygd opp av lenker og noder). Definert eier av datasett. Ansvarlig for forvaltning av datasettet, men kan evt. sette denne oppgaven ut til andre. Ansvarlig for teknisk oppdatering og vedlikehold av data. Når teknisk forvalter er ulik eier skal det være definerte avtaler som regulerer teknisk forvalters oppgaver knyttet til datasettet. Bidragsytere Brukergrupper i Kystverket Sentrale bidragsytere til datasettet. Bidragsytere har ikke et primæransvar for datasettene (dette ligger til eier), men bidrar til innholdet og er evt. premissgiver. Identifiserte brukergrupper av datasett. Det registreres ikke ren innsynsbruk. Registrering vil bli gjort som en del av gjennomgangen av datamatrisa. Krav til tilgjengelighet Generelle krav til tilgjengelighet til data (som tjeneste og / eller tilgang og / eller nedlasting). 22

24 Integritet Geodataplan for Kystverket Høy: 24/7/365, 98% oppetid. Maks 1 time ventetid aksepteres. Normal: 24/7/365, 98% oppetid. Maks 2 timer nedetid i ukedager aksepteres, 8 timer ved helg. Tilfredsstiller Norge digitalt avtalen. Lav: 24/7/365, 90% oppetid. Maks 24 timer ventetid aksepteres. Konfidensialitet Beskrivelse Oppdateringsfrekvens Type Prioritering Stedfestingsnøyaktighet DD Stedfestingsnøyaktighet MÅL Antall objekter DD Antall objekter MÅL Kommentar Definerer krav til konfidensialitet. Personvern: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. personvernloven Forvaltning: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. forvaltningsloven Gradert: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. beskyttelsesinstruksen og sikkerhetsloven med forskrifter. Internt Kystverket: Datasett som primært er tiltenkt bruk internt i Kystverket, eks. av faglige hensyn, og som ikke er offentlige iht. offentlighetsloven. Åpent: Datasett uten krav til konfidensialitet. Hvis ikke annet er angitt er datasettet å betrakte som åpent. Kort verbal beskrivelse av datasett Angir krav til oppdateringsfrekvens på datasettet. Verbal beskrivelse, basert på følgende kategorier; Kontinuerlig: Endringer registreres samtidig som de skjer eller foretas. Eks. ved etablering av ny los stasjon oppdateres datasettet. Blir en integrert del av arbeidsprosessene knyttet til det relevante fagområdet. Periodisk: (daglig, ukentlig, månedlig, årlig): Endringer registreres ved å gjøre en gjennomgang av det aktuelle datasettet og identifisere endringer i forhold til virkeligheten. Frekvensen angir hvor ofte en slik gjennomgang er forventet. Angir geometri type. Merk at enkelte datasett kan ha flere geometrityper. Tabell: Datasett uten geometri. Dette er per definisjon ikke geodata, men er inkludert på grunn av referanser og koblinger til geodata. Vektor data: (flate, kurve, punkt, nettverk) Raster / Grid Kystverkets interne prioritering av datasettet. Styres av forventet antall brukere og hvor virksomhetskritisk datasettet er i forhold til disse. Angis som høy, middels og lav. Absolutt nøyaktighet, gitt ved standardavvik på eksisterende data. Hvis ikke annet er angitt er målet angitt i meter. Absolutt nøyaktighet, gitt ved standardavvik som mål for data. Hvis ikke annet er angitt er målet angitt i meter. Antall forekomster av objekttypen datasettet representer registrert som geodata i dag. Antall forekomster av objekttypen datasettet representer som eksisterer (eller forventes eksisterer). Ytterligere beskrivelser og kommentarer. 23

25 6.3.2 METADATA Alle geodata forvaltet av Kystverket skal dokumenteres i Kystverkets metadataløsning. URL til løsningen: Bruken av løsningen er tredelt: 1. Enheter i Kystverket med forvalteransvar for geodata registrere metadata for aktuelle datasett inn i løsningen (brukernavn og passord tildeles av Geodatatjenesten) 2. Ansatte i Kystverket som ønsker oversikt over hvilke data Kystverket forvalter, eller trenger spesifikk informasjon om et enkelt datasett, benytter løsningen for å søke frem datasett og utforske tilhørende metadata. 3. For eksterne (andre etater, publikum, private næringsliv etc.) benytter løsningen tilsvarende pkt. 2 Kapittel gir en beskrivelse av hvordan metadata skal dokumenteres og håndteres UML APPLIKASJONSSKJEMA UML applikasjonsskjema er en overordnet systemuavhengig datamodell for Kystverkets felles geodata. UML applikasjonsskjemaet er en del av geodataplanen og forvaltes på lik linje med den øvrige delen av planen. Skjemaet utarbeides i henhold til konseptuelt skjemaspråk med UML klassediagram i henhold til ISO/TS og ISO 19109, samt SOSI-retningslinjer for UML modellering. Skjemaet skal synkroniseres og harmoniseres med SOSI objektkatalog, fagområde Kyst og Sjø. Gjeldende modell er basert på Kystverkets dokumenterte behov, eksisterende data og en vurdering av hva som kan forvaltes. Enheter som arbeider med spesifisering av egne geodata skal utarbeide en UML-modell for disse, og melde denne inn til Geodatatjenesten, som sørge for å oppdatere den totale modelloversikten og melde inn endringer til SOSI-sekretariatet. Gjeldende UML for Kystverkets geodata er gitt i vedlegg B OBJEKTKATALOG En objektkatalog er en generisk og vid katalog som definerer og beskriver objekttyper med egenskaper, operasjoner og forhold objekttypene i mellom. I praksis vil Kystverkets objektkatalog for geografiske data sammenfalle med produktspesifikasjonene med tilhørende UML applikasjonsskjema for de fleste datasettene (der fagdata overlapper felles geodata). Kystverket har som mål å etablere en felles, faguavhengig objektkatalog som går utover geografiske data for å sikre en entydig definisjon, begrepsbruk og forståelse av de objekter Kystverket forvalter. Denne skal samordnes med SOSI objektkatalog. Objektkatalogen er ikke en del av Kystverkets geodataplan. 24

26 6.3.5 PRODUKTSPESIFIKASJON Produktspesifikasjoner er en detaljert beskrivelsen av et datasett med tilliggende informasjon som spesifiserer hvordan produktet/datasettet i prinsippet skal etableres, lagres, vedlikeholdes, distribueres og hvordan det kan brukes av andre. Produktspesifikasjonen benyttes i forbindelse med utarbeiding av kravspesifikasjoner for nye applikasjoner, ved innhenting av nye data og ved informasjon til brukerne. Ved spesifikasjoner av egne geodata legger Kystverket til grunn prinsippene i NS-EN ISO 19131: Dataprodukt spesifikasjon, NS-EN ISO 19136: GML og NS-EN ISO 19109:2006 Regler for applikasjonsskjema. Kystverket følger også SOSI-sekretariatets mal, ref. SOSI-standarden Del 3 Produktspesifikasjon. Statens kartverk har sammen med flere av partene i Norge digitalt utarbeidet en applikasjon for utvikling av produktspesifikasjoner (SOSI_PS). Det skal vurderes om denne er hensiktsmessig å benyttes eller ikke, spesielt inntil SOSI objektkatalog er oppdatert med Kystverkets objekter. 25

27 6.4 KVALITETSKRAV Kvalitetskrav skal defineres spesifikt for de ulike produktene (datasettene) gjennom produktspesifikasjonen. Inntil produktspesifikasjonene er utarbeidet, og som generelt minimumsnivå gjelder følgende kvalitetskrav; Kvalitetselement Kvalitets-delelement Stedfestingsnøyaktighet Absolutt grunnrissnøyaktighet [standardavvik] Egenskapsnøyaktighet Nøyaktighet til kvantitative egenskaper [standardavvik] Nøyaktighet til kvalitative egenskaper feilklassifisering Logisk konsistens Egenskapskonsistens Formatkonsistens Topologisk konsistens Konsistens mellom datasett Fullstendighet Manglende objekter Overskytende objekter Manglende egenskaper Kvalitetsmål 10 m Må defineres konkret for de gjeldende egenskaper. 95 % 0 % brudd på egenskapsreglene 0 % feil 0 % feil 0 % feil 0 % mangler 0 % overskytende objekter 0 % manglende egenskaper Utfyllende informasjon For aktuelle data er høydenøyaktighet lite relevant. Med unntak av nautiske installasjoner vil de fleste av Kystverkets geodata produseres ved hjelp av skjermdigitalisering med eksisterende basisdata som bakgrunn. Kvaliteten på bakgrunnsdata vil være styrende for stedfestingsnøykatigheten og inngå som metadata for geometriobjektet. Eksisterende stedfestingsnøyaktighet er sterkt varierende, men kan grovt stipuleres til 100 m. Mangler kvantifisering på dagens situasjon men antar store avvik. Mangler kvantifisering på dagens situasjon men antar store avvik. 26

28 7 EKSTERNE GEODATA Bruk og forvaltning av Kystverkets geodata forutsetter tilgang til eksterne geodata. I tillegg har eksterne geodata i mange tilfeller en bruksverdi i seg selv. Kystverkets primærkilde til eksterne geodata er gjennom Norge digitalt samarbeidet. Kystverkets bruksrett til eksterne geodata fra Norge digitalt er regulert gjennom avtaleverket. Tabellene i vedlegg C gir en oversikt over aktuelle eksterne geodata som Kystverket har en aktiv bruk av. Norge digitalt Gjennom Norge digitalt er det etablert en nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon som skal sikre at offentlige brukergrupper får tilgang til et bredt utvalg av geografisk informasjon. Private brukeres tilgang og innsyn i dataene er avhengig av institusjonenes geodatapolitikk for øvrig. Innen Norge digitalt gir partene hverandre bruksrett på bestemte vilkår til de geodata som inngår i samarbeidet. Prinsippene for dette er definert i Norge digitalt samarbeidet. I grove trekk innebærer bruksretten at en får bruke dataene til alle former for intern bruk i egen virksomhet. En får også rett til bruk av dataene i virksomhetens utadrettede informasjons- og veiledningsvirksomhet. Informasjon og veiledning skal være gratis for brukere, med unntak av når det kan tas betaling med hjemmel i lov eller forskrift eller betaling for vedkommende forvaltningsoppgave er forutsatt i Stortingets bevilgningsvedtak. Partene kan ikke benytte informasjonen til noen form for kommersiell virksomhet. Bruken av datatilfanget i Norge digitalt autoriseres og kontrolleres av systemet Bruker Autentisering, Autorisasjon og Telling (BAAT). I Norge digitalt må partene/kystverket yte følgende: Etablere standarder og produktspesifikasjoner. Dataene skal være spesifisert i SOSI og iht. standarden Etablere datainnhold i henhold til standardene, og utføre kvalitetskontroll Etablere tilgang til informasjonen via Internett Holde dataene oppdatert Gjøre dataene tilgjengelig for nedlasting og for innsyn, med sikker drift og stabil og høy tilgjengelighet Publisere metadata og katalogisere data og tjenester Stå for drift av databaser og løsninger for tilgang (ref. Tjenesteerklæringen) Ta ansvar for brukeroppfølging og veiledning mht. dataene Følge opp nasjonal geodata portal geonorge.no Gjøre fagapplikasjoner tilgjengelig i geonorge.no Som part i Norge digitalt skal Kystverket følge samarbeidsavtalen i Norge digitalt utnytte tilgangen til andres data og gjøre egne data tilgjengelig for andre. Medlemskapet i Norge digitalt er altså forpliktende. Spesielt skal en legge merke til kravet om å holde dataene oppdatert. 27

29 8 TILTAKSPLAN Tiltaksplanen er en detaljert oversikt over tiltak og aktiviteter som er planlagt for forvaltning og bruk av felles geodata i Kystverket. Planen er basert på de strategier og beskrivelser som er gitt i dette dokumentet. Tiltaksplanen angir tiltak basert på - Organisasjon og kompetanse - System - Data Under er det presentert et sammendrag av tiltak for Det er skilt på om tiltaket foregår årlig eller kun for I tillegg er det angitt hvilke enheter som har et ansvar for gjennomføring, samt om evt. kostnader knyttes opp mot driftsmidler eller engangsmidler. 28

30 29

31 Sammendrag for tiltak som er på planleggingsstadiet for perioden : 30

32 8.1 ORGANISASJON OG KOMPETANSE Tiltak O1: Revidere geodataplan Status: Geodatatjenesten er operativ ved TPU i Arendal, med mandat gitt av beslutning i sak 13 på ledermøte 03/2009. Styringsprinsipper er gitt gjennom Kystverkets geodataplan (dette dokumentet). Mål kortsiktig (2015): Revidere Kystverkets geodataplan. Mål langsiktig (2018): Velfungerende geodatatjeneste som oppfyller alle Kystverkets behov og krav for tilgang og forvaltning av felles geodata og tjenester. Aktiviteter: ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for O1.1 Revidere Kystverkets Geodataplan, inkl. budsjett og Årlig Q3 Geodatatjenesten tiltaksplan Geodatautvalget KV ledergruppe Kostestimat Interne ressurser Tiltak O2: Øke bruk og forståelsen for geografiske data i Kystverket Status: Geografisk informasjon nyttes i en rekke sammenhenger i Kystverket i dag, hovedsakelig ved hjelp av Kystinfo. Det er forholdsvis liten bruk av mer komplekse GIS-analyser, temakartproduksjon og kartografisk produksjon. Mål kortsiktig (2015): Alle i Kystverket skal ha kjennskap til Kystinfo og de muligheter som ligger i dette systemet. Mål langsiktig (2018): Alle i Kystverket skal ha kjennskap til Geodatatjenesten og de tjenester og data som er tilgjengelig via denne eller via de ulike fagsystemene i Kystverket. Mulighetene med geografisk informasjon skal være allmenn kunnskap i Kystverket. Aktiviteter: ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat O2.1 Gjennomføre lokale heldagskurs i bruk av Kystinfo ved Kystverkets regionkontorer. Årlig Q2-Q3 Geodatatjenesten Interne ressurser O2.2 Presentere resultater for ledergruppen fra et egnet arbeid der bruk av geodata og GIS-systemer har vært sentralt. Mål: øke forståelse/kunnskap om muligheter og forutsetninger (Kartbasert beredskapsløsning + case publikumsløsning for infoutveksling under oljevernaksjoner?) Tiltak O3: Kompetanseheving 2015 Q2 Geodatatjenesten Aktuell fagenhet Interne ressurser Status: Geodatatjenesten består av tre (fra 2015 fem) personer med høy GIS- og geodatakompetanse. Geodatatjenestens fagverktøy er ArcGIS, Kystinfo (Adaptive), FME og underliggende infrastruktur (databaser, kartservere mv.). Dette er verktøy under stadig utvikling som krever oppfrisking av kunnskaper. Mål kortsiktig (2015): Kompetanse til å bruke eksisterende og nye verktøy på en tilfredsstillende måte. 31

33 Mål langsiktig (2018): Kontinuerlig kompetanseheving i tråd med nye tjenester, produkter og krav. Aktiviteter: O3.2 Delta på relevante fagsamlinger / seminarer, eks. ESRI norsk brukerkonferanse, Adaptive brukersamling, Geoforum etc. O3.3 Delta på en internasjonal brukerkonferanse formål: inspirasjon, nettverksbygging, faglig påfyll O3.4 Delta i 1-2 relevante nasjonale eller internasjonale FoU prosjekter innenfor geo-forvaltning og bruk. Årlig Geodatatjenesten 50,000 Årlig Geodatatjenesten 50,000 Kontinuerlig Geodatatjenesten Geodatautvalget Interne ressurser O3.5 Delta i 1-2 relevante utvalg, styrer eller arbeidsgrupper knyttet til geodata, eks innenfor Norge digitalt. Kontinuerlig Geodatatjenesten Geodatautvalget Interne ressurser Tiltak O4: Koordinering Status: Geodatautvalget er Kystverkets koordinerende utvalg for geodataforvaltning og -bruk. Geodatautvalget ble formelt konstituert gjennom beslutning i ledermøte 04/2010. Mål kortsiktig (2015): Gjennomføre møte i Geodatautvalget medio september Mål langsiktig (2018): Faste møter i Geodatautvalget gjennomføres ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for O4.1 Gjennomføre 1 årlig samling i Geodatautvalget over 2 Årlig Q3 Geodatatjenesten dager. Kostnader estimert til gjennomføring av møtene Geodatautvalget (leie av møtelokale, bevertning, evt. innlei av ekstern foredragsholder etc.) ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder Kostestimat for O3.1 Årlig kursbudsjett Årlig Geodatatjenesten 100,000 Kostestimat 75,000 årlig 32

34 8.2 SYSTEM Tiltak S1: Kystinfo/Adaptive vedlikehold og videreutvikling Status: Det ble i 2010/2011 gjennomført konkurranse for anskaffelse av Kystverkets felles geodatabase med tilhørende infrastruktur. Asplan Viak Internet AS ble valgt. Systemet er ferdigutviklet og implementert. Kystinfo er Kystverkets web-baserte kartløsning for innsyn og enklere dataforvaltning og er basert på Adaptive. Kystinfo driftes av Geodatatjenesten. Utvikler av løsningen ferdigstiller en betydelig oppgradert løsning Adaptive 3, Q For sluttbrukeren vil dette merkes ved et betydelig mer moderne og brukervennlig grensesnitt. Geodatatjenesten vil implementere Adaptive 3 (ny Kystinfo Q og Q1 2015). Ny og gammel Kystinfo vil kjøres i parallell en tilstrekkelig periode. Mål kortsiktig (2015): Oppgradere og implementere ny Kystinfo (Adaptive 3). Mål langsiktig (2018): Drifte og anvende i henhold til gitte prinsipper og retningslinjer. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder Kost-estimat for S1.1 Vedlikehold (lisens vedlikehold og oppgraderinger) Årlig Geodatatjenesten 90,000 Tiltak S2: ESRI-programvare - On-the-job training og vedlikehold Status: Kystverket v/geodatatjenesten disponerer diverse ESRI programvare m/analysemoduler. Årlige kostnader til support/vedlikehold angis i tabellen under. I tillegg er det, som ledd i å bygge kompetanse på disse verktøyene, planlagt å benytte noe midler til on-the-job training fra leverandøren av ESRI-produktene. Mål kortsiktig (2015): On-the-job training fra leverandøren av ESRI-/FME-programvaren. Mål langsiktig (2018): Drifte og anvende i henhold til gitte prinsipper og retningslinjer. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S2.1 On-the-job training fra Geodata AS med basis i 2015 Geodatatjenesten 50,000 valgt case (prosjekt under identifisering der anvendelse av analysemodulene har stort potensial). Engasjert konsulent S2.2 Vedlikehold (lisens vedlikehold og oppgraderinger) Årlig Geodatatjenesten 400, Pr. 1. oktober 2014 pågår det en prosess for mulig inngåelse av en såkalt fribruksavtale med Geodata AS mht. ESRI-programvare. Inngås slik avtale vil årlig vedlikehold øke til ca kr (NB! Intern kostnadsfordeling er en del av diskusjonen rundet dette med fribruksavtale, og dette beløpet gjenspeiler kun en videreføring av dagens prosentvise fordelingsnøkkel). Man får imidlertid da tilgang til alle produktpakker og ubegrenset antall lisenser innenfor denne summen. Avgjørelser knyttet til dette tas oktober

35 Tiltak S3: System og verktøyoversikt Geodataplan for Kystverket Status: Kystverket har ulike verktøy for bruk og forvaltning av geodata, tilpasset ulike faglige behov. Pr. september 2014 er det etablert oversikt over alle komponenter som inngår i felles geodatainfrastruktur (vedlegg E). Det er også etablert oversikt over applikasjoner som er utviklet og kjøres fra felles geodatainfrastruktur (vedlegg F). Det er imidlertid ønskelig å etablere en komplett oversikt over alle verktøy som har en grensegang mot geodata. Mål kortsiktig (2015): Få oversikt over alle verktøy og applikasjoner som nytter eller forvalter geodata i Kystverket. Mål langsiktig (2018): Holde oversikt over verktøy og applikasjoner som nytter eller forvalter geodata. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for S3.1 Samle oversikt over verktøy og applikasjoner som 2015 Q2 - Geodatatjenesten nytter geodata i hele Kystverket (også de som ikke Q3 Geodatautvalget kjører fra felles geodatainfrastruktur). Oversikten skal presenteres i ny geoportal (tiltak S4) på intranett som er under planlegging/utvikles S3.2 Vedlikeholde oversikt over verktøy og applikasjoner Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Tiltak S4: Kystverkets interne Geoportal Status: Kystverket har pr. i dag en enkel inngang på sine internettsider som gir helt grunnleggende informasjon om bruk av geografisk informasjon i Kystverket - Ovennevnte er fritt tilgjengelig for alle, og peker videre til åpne klientløsninger, samt de nyutviklede løsningene Kartkatalog og Nedlastingsløsning for Kystverkets geodata. Det er imidlertid behov for å etablere en felles inngang kun for interne brukerne som gir mer etatsintern/supplerende info (oversikt over tilgjengelige verktøy, veiledere, kursinfo, prosjekter, nyheter mv). Geodatatjenesten har begynt planleggingen av Kystverkets interne Geoportal som del av intranett, og 1. versjon planlegges ferdigstilt Q Mål kortsiktig (2015): Sluttføre etableringen av Kystverkets interne Geoportal som integrert del av eksisterende intranettsider. Mål langsiktig (2018): Holde Kystverkets interne Geoportal kontinuerlig oppdatert. Revidere brukerbehov. Kostestimat Interne ressurser ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S4.1 Sluttføre og implementere Kystverkets interne Geoportal 2015 Q1 Geodatatjenesten Interne ressurser S4.2 Oppdatering av Kystverkets Geoportal Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser S4.3 Revidere brukerbehov Årlig Q4 Geodatatjenesten Geodatautvalget Interne ressurser 34

36 Tiltak S5: Kartbasert beredskapsløsning Geodataplan for Kystverket Status: Kystverket har pr. september 2014 en kartbasert beredskapsløsning Strandmodulen realisert i Kystinfo. Denne ble i første versjon etablert under Full City-aksjonen i 2009, og har siden blitt videreutviklet. Løsningen er en viktig støtte for Beredskapssenterets (BES) gjennomføring av øvelser og aksjoner når det gjelder strandrensning. Det er behov for å etablere et mer helhetlig kartbasert beredskapsstøttesystem, med særlig fokus på mobile løsninger til bruk i felt. Det er etablert et eget prosjekt Kartbasert beredskapsløsning med deltakelse både fra Kystverket og samarbeidspartnere (NOFO) med mål om å få på plass dette systemet. Eksisterende geodatainfrastruktur med basis i Adaptive ble høsten 2013 valgt for å utvikle løsningen (tilbudsprosess gjennomført mot hhv. Avinet AS og Geodata AS). Akseptansetest av 1. versjon Organisatorisk implementering starter rundt årsskiftet Løsningen vil bli gjort gjenstand for kontinuerlig videreutvikling i et samarbeid mellom Geodatatjenesten, Beredskapssenteret, NOFO og utvalgte IUA (Interkommunale Utvalg mot Akuttforurensing). Mål kortsiktig (2015): Organisatorisk implementering, evaluering og planlegging av videreutvikling. Mål langsiktig (2018): Kontinuerlig avstemming av brukerbehov og videreutvikling av systemet. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kost-estimat S5.1 Organisatorisk implementering iht. plan. Evaluere og planlegge videreutvikling Q1-Q2 Geodatatjenesten Beredskapssenteret Interne ressurser S5.2 Realisere plan for videreutvikling Q2-Q4 Geodatatjenesten Beredskapssenteret Eget budsjett (BES) S5.3 Videreutvikling > Geodatatjenesten Beredskapssenteret Eget budsjett (BES) Tiltak S6: Senter for Utbygging og Utbyggingsnettverket GIS behovskartlegging/mulighetsstudie Status: Senter for Utbygging (UTB) koordinerer og gjennomfører mange oppgaver der anvendelse av både GIS/CAD-verktøy og geodata er naturlig hjelpemidler. UTB arbeider tett med det såkalte Utbyggingsnettverket. Men hvordan anvendes slike data og verktøy i dag, og er anvendelsen hensiktsmessig ut fra de muligheter som finnes? Er UTB kjent med de muligheter som ligger i den geodatainfrastrukturen/verktøy som nå er tilgjengelig i Kystverket? Som ledd i å samle Kystverket til ett geodatarike, foreslås en systematisk gjennomgang og behovskartlegging av UTB sine oppgaver sett opp mot anvendelsen av GIS/geodata. Målet er å etablere nok kunnskap om dette til å kunne foreslå evt. bruk/videreutvikling av de verktøy Kystverket nå har etablert som del av sin geodatainfrastruktur. Utbyggingsnettverkets behov og sammenhengen med Tiltaksdatabasen skal være en del av utredningen. Mål kortsiktig (2015): Etablere en arbeidsgruppe med representanter fra UTB, Regionene ift. Utbyggingsnettverket og Geodatatjenesten. Utarbeide prosjektplan (UTB sitt arbeid med dokumentasjon av arbeidsprosesser vil danne viktig grunnlag for arbeidet). Gjennomføre arbeidet og konkludere på evt. tiltak. Mål langsiktig (2018): Kontinuerlig vurdere UTB og Utbyggingsnettverkets behov for tilpassede GIS-verktøy og geodata. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S6.1 Gjennomføre kartlegging/analyse av UTB og Utbyggingsnettverkets behov for GIS/geodata Q1-Q2 Geodatautvalget Geodatatjenesten Interne ressurser Konkludere på videre tiltak. S6.2 Evaluere behov/bruksområder Årlig Q4 Geodatautvalget Interne 35

37 ressurser Tiltak S7: Forvaltningsklient for geodata tilhørende lokale fartsforskrifter Status: FKD (nå SD) har gitt Kystverket i oppdrag å rydde opp, modernisere og forenkle forvaltning av lokale fartsforskrifter i sjø, elv og innsjø. Geodatatjenesten har utarbeidet en kartløsning der kommunene selv skal registrere den geografiske områdeavgrensningen tilhørende sine lokale fartsforskrifter. Løsningen rulles ut til kommunene høsten I tillegg til kommuneløsningen skal det også settes opp en dedikert innsynsløsning for disse dataene (tilsvarende den man har etablert for farledsforskriften). Det er behov for å veilede kommunene i bruken av løsningen, samt være en pådriver for at også områdeavgrensningen til nye fartsforskrifter blir etablert i løsningen. Mål kortsiktig (2015): Utvikle organisatoriske rammer for forvaltning av fartsforskriftenes tilhørende geodata forankre dette tydelig både i Kystverket og hos kommunene (KS). Veilede i bruk. Mål langsiktig (2018): Drifte og evt. videreutvikle WebGIS-klientene og de organisatoriske rammene rundt bruk ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S7.1 Utvikle organisatoriske rammer for forvaltning av fartsforskriftenes tilhørende geodata forankre 2015 Q1 Q2 Geodatatjenesten Interne ressurser dette tydelig både i Kystverket og hos kommunene (KS). Veilede i bruk. S7.2 Drifte og evt. videreutvikle løsningene. Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Tiltak S8: Funksjonalitet i Kystinfo for å kunne laste opp plandata og konsumere tjenester fra SePlan Status: Kystinfo benyttes i utstrakt grad til å vurdere Kystverkets interesseområder (de kartlagte) opp mot innkomne areal-/reguleringsplaner. For å forenkle dette arbeidet bør det utvikles en funksjonalitet i Kystinfo som gjør det mulig å laste opp planomriss/arealavgrensing i kartet. Dette vil forenkle arbeidet til den enkelte saksbehandler og bidra til å øke presisjonen i Kystverkets behandling av sakene. Det må etableres en liten arbeidsgruppe bestående av personell fra Geodatatjenesten og et utvalg saksbehandlere i Kystverket (Geodatautvalget). SOSI, DWG og Shape er trolig formatene som bør kunne lastes opp i løsningen. FME Server og GeoSOSI Proffesional er trolig eksisterende verktøy som vil bli benyttet for å utvikle underliggende logikk/rutiner. Mål kortsiktig (2015): Spesifisere opp løsningen samarbeid Geodatatjenesten og et utvalg saksbehandlere. Utvikle og implementere løsningen i Kystinfo. Vurdere konsumering av tjenester fra Mål langsiktig (2018): Drifte og evt. videreutvikle løsningen. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S8.1 Spesifisere opp løsningen samarbeid 2015 Q1 Geodatatjenesten ,- Geodatatjenesten og et utvalg saksbehandlere. Utvikle og implementere løsningen i Kystinfo. Konsulent S8.2 Drifte og evt. videreutvikle løsningen. Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser 36

38 Tiltak S9: Kart- og planforskriften spesifikasjon av data mv. Status: Det er behov for en mer hensiktsmessig og presis beskrivelse av arealformål og underformål til bruk i sjø. Dette vil føre til en mer helhetlig bruk og forståelse av dataene samt føre til en mer enhetlig saksbehandling internt i Kystverket. Det har i 1. halvdel av 2014 blitt jobbet frem (arbeidsgruppe) et innspill fra Kystverket til MD vedr. endring av kart- og planforskriften. Datasett som blir tatt inn vil ha et spesifiseringsbehov. Geodatatjenesten vil bidra ift. det karttekniske/modellmessige arbeidet, samt ta ansvar for å harmonisere mot SOSI-standarden (Kyst og Sjø) og sørge for å melde inn endringer til SOSI-sekretariatet. Mål kortsiktig (2015): Geodatatjenesten bidrar kartteknisk/modellmessig. Mål langsiktig (2018): Sørge for å oppdatere SOSI-standarden/melde inn evt. endringer til SOSI-sekretariatet. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S9.1 Geodatatjenesten bidrar kartteknisk/modellmessig 2015 Q1-Q3 Geodatatjenesten Interne ressurser S9.2 Sørge for å oppdatere SOSI-standarden/melde inn evt. endringer til SOSI-sekretariatet. Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Tiltak S10: Spesifisere data for fagområdet Los/VTS og utvikle forvaltningsklient Status: Det er behov for å etablere et hensiktsmessig forvaltningsopplegg for geodata tilhørende fagområdet Los/VTS. Innebærer dataspesifisering og utvikling av forvaltningsklient fortrinnsvis som en WebGIS-klient. Arbeidet må skje i tett dialog mellom Los/VTS og Geodatatjenesten. Forvaltningsklient skal etableres med basis i eksisterende geodatainfrastruktur. Mål kortsiktig (2015): Spesifisering av data og forvaltningsregime, utvikling og implementering av forvaltningsklient. Oppdatere SOSI-standarden (Kyst og Sjø) ved å melde inn resultatet av dataspesifiseringen til SOSI-sekretariatet. Mål langsiktig (2018): Drifte og videreutvikle forvaltningsklient. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S10.1 Spesifisering av data og forvaltningsregime, utvikling og implementering av forvaltningsklient. Oppdatere SOSI-standarden (Kyst og Sjø) ved å 2015 Q3-Q4 Geodatatjenesten Los/VTS Konsulent ,- Interne ressurser melde inn resultatet av dataspesifiseringen til SOSI-sekretariatet. S10.2 Drifte og vedlikeholde forvaltningsklient Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser 37

39 Tiltak S11: Utvikle regime for lagring og tilgjengeliggjøring av høyoppløselige dybdedata Status: Det er i dag et tungvindt opplegg for å lagre og tilgjengeliggjøre høyoppløselige (sikkerhetsgraderte) dybdedata. Det pågår et arbeid i Forsvarsdepartementet med å se på muligheter for å forenkle dagens regime. Resultater fra dette arbeidet vil gi føringer for hvordan Kystverket kan etablere et hensiktsmessig opplegg for håndtering av slike data internt. Arbeidet i Forsvarsdepartementet sluttføres trolig ila 2014, og det er lite hensiktsmessig å gjøre et større arbeid internt i kystverket før dette er sluttført. Mål kortsiktig (2016): Basert på nye og (forhåpentligvis) mindre rigide retningslinjer fra Forsvarsdepartementet, gjøres det en intern behovskartlegging i Kystverket ift. bruk og behov for høyoppløselige dybdedata. En anbefaling for opplegg utarbeides og legges frem for vurdering i Geodatautvalget. Mål langsiktig (2018): Ha utviklet og implementert et hensiktsmessig opplegg for lagring og tilgjengeliggjøring av høyoppløselige dybdedata internt i Kystverket. Opplegget skal være i harmoni med gjeldende regelverk. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S11.1 Intern behovskartlegging i Kystverket ift. bruk og behov for høyoppløselige dybdedata. En 2016 Q2-Q4 Geodatatjenesten Geodatautvalget Interne ressurser anbefaling for opplegg utarbeides og legges frem for vurdering i Geodatautvalget. S11.2 Utvikle og implementere løsning etter 2017 Q1-Q2 Geodatatjenesten ,- spesifikasjon utarbeidet i S11.1 Konsulent S11.2 Drifte og vedlikeholde løsning Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Tiltak S12: Geosynkroniseringsprosjektet Status: Prosjekt for standardisering, utvikling og implementering av felleskomponent for synkronisering av databaser med geografisk datainnhold på tvers av ulike plattformer og systemløsninger. Ledet av Kartverket. Kystverket, i samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen har spilt inn en pilot Maritime data som går ut på å benytte rammeverket som utvikles i prosjektet til å synkronisere navigasjonsinnretningsdata fra Nautisk fagsystem til marin primærdatabase. Samarbeid med FFM. Pilotprosjektet har pågått siden Q Pilotprosjektet antas å ha stor overføringsverdi til andre deler av Kystverkets geodatavirksomhet. Mål kortsiktig (2015): Deltar som pilotarena i prosjektet og sørger for realiseringa av pilot. Mål langsiktig (2018): Benytte geosynkroniseringsstandarden og felleskomponenter som utvikles for intern og ekstern synkronisering av data. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S12.1 Deltar som pilotarena i prosjektet og sørger for realiseringa av pilot Geodatatjenesten FFM Engasjert konsulent ,- Interne ressurser S12.2 Generisk støtte for standardiserte felleskomponenter (p.t. Tilbyder og Abonnent ) i felles geodatainfrastruktur 2016 Geodatatjenesten ,- 38

40 Tiltak S13: Geointegrasjon - KystSak koplet mot Kystinfo Status: NOARK 5-standarden, som Kystverkets sak-/arkivsystem støtter, gir mulighet for kopling av saker mot geografi (kart). Dette er en mulighet Kystverket bør utnytte. Se mer info her: Mål kortsiktig (2015): Gjennomføre behovskartlegging/brukerundersøkelse. Utarbeide forslag til gjennomføringsplan for integrasjon mellom Kystinfo og KystSak basert på geointegrasjonsstandarden. Mål langsiktig (2018): Utstrakt bruk av geointegrasjon i KystSak. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S13.1 Gjennomføre behovskartlegging og utarbeide forslag til gjennomføringsplan Geodatatjenesten Engasjert konsulent ,- S13.2 Gjennomføre pilot iht. anbefalinger gitt av S Geodatatjenesten Engasjert konsulent ,- Tiltak S14: Tilgjengeliggjøring av eiendomsinformasjon fra grunnbok og matrikkel Status: Kartverket gjorde tilgjengelig sommeren 2014 en mengde eiendomsdata fra grunnbok og matrikkel for bl.a. offentlige aktører. Dataene skal kunne aksesseres fra Kartverkets databaser via ulike metoder og grensesnitt. Enkel tilgang til denne type data via eksisterende kartløsninger vil trolig lette arbeidet for mange av Kystverkets saksbehandlere. Offentlige aktører som har behov for dataene ifm. myndighetsutøvelse får kostnadsfri tilgang - noe Kystverket må antas å kvalifisere for. I dag betaler Kystverket pr. oppslag hos privat dataleverandør, noe som beløper seg til anslagsvis NOK pr. år. I dag er det også begrenset hvem som har direkte tilgang til slike oppslag, slik at økt tilgjengelighet trolig også vil gi hurtigere tilgang / økt kvalitet på grunnlagsdata i saksbehandlingen. Det vil kunne oppstå spørsmål knyttet til pålogging / autentisering. Mål kortsiktig (2015): Utrede hvilke muligheter som ligger i tilgjengeliggjøringen/tilgjengelige API/Tjenester. Spesifisere opp løsning og integrere mot Kystinfo eller annet grensesnitt. Mål langsiktig (2018): Eiendomsinformasjon fra grunnbok og matrikkel er tett integrert mot aktuelle klientløsninger som kjører fra felles geodatainfrastruktur. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S14.1 Utrede muligheter, spesifisere løsning og integrere mot Kystinfo eller annet egnet grensesnitt Geodatatjenesten SEK ,- 39

41 8.3 DATA Tiltak D1: Dokumentasjon Status: Det gjenstår fortsatt arbeid mht. å dokumentere Kystverkets geodata. For de data som Kystverket har forpliktelser til ift. Norge digitalt, er det etablert metadata i (inkl produktspesifikasjoner, faktaark mv.). Videre er det utviklet en metadataløsning/kartkatalog: Mål kortsiktig (2015): Ajourføre datamatrisa og UML-modeller som grunnleggende dokumentasjon på Kystverkets felles geodata. Vedlikeholde metadataløsningen/kartkatalogen som ble implementert sommeren Videre fokus på arbeidet med produktspesifikasjoner for Kystverkets felles geodata. Mål langsiktig (2018): Etablere produktspesifikasjoner for alle Kystverkets felles geodata. Samordne med SOSI, Sikre oppdaterte metadata. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for D1.1 Kontinuerlig ajourføre datamatrisa, UML modeller, Kontinuerlig Geodatatjenesten produktspesifikasjoner mv. Geodatautvalget D1.2 Kontinuerlig vedlikehold av dokumentasjon og metadata Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Tiltak D2: Dataforvaltning Status: Forvaltning av Kystverkets geodata har vært preget av mangel på gitte rutiner, prosesser og krav, og resultatet er data av veldig varierende kvalitet og dekning. Dette dokumentet (Geodataplanen), sammen med de planlagte produktspesifikasjonene legger grunnlaget for mer systematisk dataforvaltning. Mål kortsiktig (2015): Følge opp spesifiseringsarbeid i samarbeid med respektiv dataeier/forvaltningsenhet. Mål langsiktig (2018): Sikre forvaltningsrutiner i tråd med produktspesifikasjonene. Etablere og gjennomføre rutiner for kvalitetskontroll. Kostestimat Interne ressurser ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat D2.1 Etablere rutiner for datakontroll 2016 Geodatatjenesten Interne ressurser D2.2 Gjennomføre og dokumentere kvalitetskontroll 2017 Geodatatjenesten Interne ressurser 40

42 Tiltak D3: Forvaltning og bruk av historiske AIS-data Geodataplan for Kystverket Status: TPU har de siste par årene fokusert økt bruk av historiske AIS-data, bl.a. gjennom Havbase. Dataene har et svært stort brukspotensial. Dataene er imidlertid vanskelig tilgjengelige og det eksisterer ikke god nok dokumentasjon eller er etablert et enhetlig forvaltningsregime og klienter som ivaretar nåværende og fremtidige brukerbehov på en god nok måte. Det er viktig å få kartlagt brukerbehov, og etablert dokumentasjon og hensiktsmessig regime for lagring, forvaltning og tilgang. Grensegang mellom AIS Online og Havbase hva gjelder videreutvikling av klientløsninger er bl.a. viktig å få etablert enighet om. D3.1 Gjennomføre behovskartlegging tilknyttet bruk av AIS-data, både live og historiske. Utvikle konseptuelt hvordan historiske data skal forvaltes teknisk og organisatorisk (Ref. ledermøtesak avklaring av eierskap for Kystverkets geodata.), samt foreslå realisering av tilgangsmuligheter gjennom klientløsning(er). D3.2 Realisere forvaltning av historisk AIS -> NMEA (database), samt klient for eksport av data til ulike koordinatsystem og format). Behovskartleggingen som grunnlag Q1 Q Q3 Q4 Geodatatjenesten Aktuelle enheter Geodatatjenesten IT Horten Interne ressurser 50,000 Tiltak D4: Dataetablering Status: Datamatrisa angir på overordnet nivå status for de ulike datasettene som skal forvaltes. For å oppnå forventet kvalitet (geometrisk, innhold og fullstendighet) er det behov for aktiviteter knyttet til dataetablering. Mål kortsiktig (2015): Sluttføre spesifikasjon av data tilhørende fagområdet Los/VTS og Havn. Definere modell for speiling av data om navigasjonsinstallasjoner fra Nautisk fagsystem til felles geodatainfrastruktur (tuning av tjenester). Mål langsiktig (2018): Videreføre dataetablering og kvalitetsheving. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for D4.1 Offentlige havner spesifikasjon 2015 Q1 Geodatatjenesten dataetablering/kvalitetsforbedring prioriterte Q4 KFA kategorier. Forvaltningsopplegg Ses i sammenheng Aktuelle enheter med videreutvikling av havnebase. D4.2 Navigasjonsinstallasjoner definere rutiner for speiling av data fra Nautisk fagsystem til felles geodatainfrastruktur. Tune tjenester (WMS/WFS). Samarbeid med dataeier FFM. Se i sammenheng med Geosynk-pilotarbeidet Maritime data (S12). D4.3 Kystverket har leveranseforpliktelser mht. INSPIREdirektivets deltema 7 Transport Networks. Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av alle transportetatene, hvor geodatatjenesten deltar på vegne av Kystverket. En del arbeid i 2015 (pilot), med endelig leveranse Se i sammenheng med arbeidet som gjøres innenfor prosjektene BEAWARE og ACCSEAS Q1 Q2 (-> 2015) Geodatatjenesten FFM Geodatatjenesten Kostestimat Interne ressurser 50,000 Interne ressurser 41

43 D4.4 Spesifisere og kvalitetsforbedre data om skipsvrak. Trolig et samarbeid mellom Kystverket, Forsvaret, Kartverket og Riksantikvaren. Spesifiseringen må ta inn over seg bl.a. Kystverkets behov og andre aktørers behov for tilgjengeliggjøring. D4.5 Farled modellarbeid. Sikre deltakelse fra relevante fagmiljø og etablere arbeidsgruppe ut fra det. Større arbeid som krever betydelige ressurser. Se eget budsjettinnspill fra TPU for mer detaljer. D4.6 Etablere et AIS-basert trafikknettverk. Må ses i sammenheng med et større modellmessig arbeid mot Farled. Resultater fra dette tiltaket vil kunne være nyttig input til D4.5. Se eget budsjettinnspill fra TPU for mer detaljer Geodatatjenesten Geodatautvalget (BES) Eksterne parter 2015 Geodatatjenesten FFM, Los/VTS, KFA, SSA TPU 2015 Geodatatjenesten TPU Interne ressurser Interne ressurser Konsulent: 1 400,000 Interne ressurser Konsulent: 150,000 42

44 Tiltak D5: Tilgang til eksterne geodata Geodataplan for Kystverket Status: Kystverket er medlem av Norge digitalt. Dette sikrer tilgang til de data som er relevante for Kystverket. Mål kortsiktig (2015): Videreføre Norge digitalt medlemskap. Mål langsiktig (2018): Videreføre Norge digitalt medlemskap. Aktiviteter: ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat D5.1 Norge digitalt avtale Årlig fornyelse av avtale og innbetaling av årlig kostnad Årlig Q3 Geodatatjenesten ,- 8.4 KOSTNADSOVERSIKT Kostnadsoversikten under er basert på tiltaksplanen og gir en oversikt over kostnader definert i geodataplanen for planperioden knyttet til drift og videreutvikling av felles geodatainfrastruktur og Geodatatjenesten. De årlige budsjettbehov fremmes på vanlig måte gjennom Kystverkets interne budsjettprosess. Tilsettinger i Geodatatjenesten skal skje på ordinær måte. Fast ansatte: F.o.m. januar 2015 vil det være 5 fast ansatte ved Geodatatjenesten (mot 3 pr. september 2014). Enhet Ansatte i Geodatatjenesten 5 5 6* 6* *Økt fokus på geografisk informasjon og tilhørende grunnlagsarbeid og tjenesteutvikling antas å gi et tentativt behov for en 6. medarbeider fra Kostnader (eks. lønns- og kontorkostnader for fast ansatte): Alle tall er gitt i hele 1000 NOK. År Totalt Organisasjon og kompetanse System Data Totalt Data inkluderer årlig Norge digitalt avgift kr ,- 43

45 8.5 TIDSPLAN Oversikten under gjenspeiler tentativ fremdrift for gjennomføring av tiltak for

46 VEDLEGG A: DATAMATRISE Datamatrisen er iht. vedtak i ledermøte om fastsettelse av eierskap og forvaltningsansvar for Kystverkets geodata (Kystsak: 2014/ og 2014/158-13). 45

47 46

48 47

49 48

50 49

51 50

52 51

53 52

54 53

55 54

56 55

57 56

58 57

59 58

60 59

61 VEDLEGG B: UML APPLIKASJONSSKJEMA Viser til UML-modeller i gjeldende produktspesifikasjoner for datasett som er tilgjengelige i 60

62 VEDLEGG C: KARTTJENESTER På følgende nettsteder finnes relevant informasjon om eksterne geodata og tilhørende tjenester: skal gi enkel tilgang til all relevant informasjon om selve forvaltningssamarbeidet. Her skal det legges ut dokumentasjon, avtalemaler, informasjon om partene, presentasjoner og nyheter. Her skal det også finnes lenker til informasjonskilder og tjenester som har betydning for samarbeidet. I geodataportalen geonorge.no kan brukeren søke etter, finne informasjon om og få tilgang til geografisk stedfestet informasjon som Norge digitalt parter tilbyr. Portalen baseres på at partene tar ansvar for å publisere metadata om tilgjengelige data og tjenester i portalens katalog. Geonorge.no tilbyr også en innsynsløning for visning og enkel sammenstilling av de karttjenestene som finnes i katalogen. Statens kartverk har ansvaret for portalen på vegne av og i samarbeid med partene i Norge Digitalt. Hensikten med portalen er å gi en samlet, god og sikker tilgang til det som finnes av ortofoto i Norge. Enkelte kommuner er ikke parter i Norge Digitalt må derfor kontaktes for å få tilgang ortofoto. Norsk Eiendomsinformasjon (NE) har i henhold til avtaler med Justisdepartementet og Statens kartverk rett og plikt til å distribuere informasjon fra Grunnboka, GAB /Matrikkelen samt nasjonale og kommunale kartdata. NE har monopol på formidling av informasjon hentet fra Grunnboka. I tillegg er det etablert avtaler med en rekke kommuner (omtrent 200), boligbyggelag, E-verk og andre leverandører som sikrer tilgang til og rett til å distribuere informasjon som forvaltes lokalt. NE formidler informasjon til omtrent 3000 kunder (abonnement). Informasjonsproduktene og tjenestene gjøres tilgjengelige gjennom den nettbaserte markedsplassen

63 VEDLEGG D: FØRINGER Lov/dokument Forklaring/merknad Relevans ISO/TC 211 og CEN/ TC287 ISO - International Organization for Standardization, ISO/TC 211 Geographic information CEN Comite Europeen de Normalisation, CEN/TC287 Geographic Information ISO-standardene for geodata angir rammeverk, metoder og maler for hvordan standardisering bør gjennomføres. Moderne geodatainfrastruktur er i stor grad basert på standardisering mht. data og løsninger blant annet for å oppnå interoperabilitet. I Norge og internasjonalt blir ISOstandardene i økende grad implementert i den praktiske hverdagen. Geodataloven Lov nr. 56: Lov om infrastruktur for geografisk informasjon Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til geografisk miljøinformasjon for offentlige og private formål. Kartverket er utpekt som nasjonal geodatakoordinator og skal koordinere arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon, herunder deling av spesifiserte geodata mellom deltakende virksomheter. Loven gjennomfører INSPIRE-direktivet. Sentrale forskrifter hjemlet i loven. INSPIRE-direktivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE) EU har vedtatt et direktiv, satt i kraft , som skal sikre tilgang til offentlige geodata. Direktivet fokuserer på oppgaver som kan få virkninger for miljøet, men vil også ha betydning for elektronisk geodataforvaltning generelt. Hvert land skal etablere og operere et nettverk av internettbaserte geodatatjenester. Tjenesten skal først og fremst gjøre det mulig for offentlige myndigheter å dele geodata med hverandre, men tjenesten skal også være tilgjengelig for allmennheten. Visningstjenestene er forelått å følge standarden CEN/ ISO Web Map Server grensesnitt (WMS). Nedlastningstjenestene er foreslått å følge EN ISO Web Feature Service (WFS). Matrikkelloven Lov av 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Loven trer i kraft fra For Kystverket er det viktig at loven sikrer at kommunene fører et pålitelig register matrikkel (inkl. eiendomskart) over grunneiendommer og festegrunn, og at brukerne får tilgang til 62

64 dette registeret. Forvaltning av Kystverkets eiendommer skal koordineres med matrikkelen. Offentlighetsloven Lov 19. mai 2006 nr 16 om rett til innsyn i dokument i offentlig virksomhet Offentlighetsloven er en lov om innsynsrett i virksomheten som drives av forvaltningsorganer i Norge. Loven trådte i kraft den 1. januar Loven gjennomfører viderebruksdirektivet for offentlig informasjon (EU). Det kommer bl.a. til uttrykk i formålsbestemmelsen, rett til gjenbruk til ethvert formål, regler om prising og rett til elektronisk kopi. Offentlighetsloven legger føringer for prisen på offentlige kartdata. Forskriften definerer unntak for kartdata mht. prising, slik at tidligere betalingsordninger er videreført. Loven gjør det mulig for Kystverket å selge sine geodata utenfor Norge digitalt-systemet. Dette er imidlertid lite ønskelig da det er sterkt økende fokus for å gjøre offentlige data fritt tilgjengelig for offentligheten og private som dermed kan gis mulighet til å gjøre bruk av disse i verdiøkende tjenester. Viderebruksdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/98/EF om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor Viderebruksdirektivet er det norske navnet på EF-direktiv 2003/98/EF om viderebruk av offentlig informasjon. Direktivet skal bidra til økt verdiskapning ved at offentlig informasjon gjøres tilgjengelig for viderebruk i resten av samfunnet, typisk ved etablering av verdiøkende tjenester/produkter. Direktivet gjelder i utgangspunktet for alle dokumenter og data som det offentlige besitter. For Kystverket danner Viderebruksdirektivet basis for deling av data (som også går ut over geodata). På er det mulig å registrere data og finne veiledning for hvordan dette skal gjøres. Avtale om deltagelse i Norge digitalt samarbeidet Årsversjon 2013 Fiskeri og Kystdepartementet bekreftet , Kystverkets intensjon om deltagelse i Norge digitalt. Avtalen er senest fornyet for Gjennom avtalen forplikter Kystverket seg til å følge opp teknisk rammeverksdokument og oppdatere og tilgjengeliggjøre sine geodata for andre Norge digitalt partnere. Avtalen gir Kystverket bruksrett til geodata fra andre etater enn Kystverket. Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Versjon 5.0 av det som omtales som teknisk rammeverksdokument i Norge digitalt Rammeverket beskriver en åpen informasjonsteknologisk infrastruktur basert på åpne standarder og spesifikasjoner. Rammeverket er utviklet med hensyn på å muliggjøre innføring som understøtter tjenesteleverandører, dataleverandører og applikasjonsutviklere, med utgangspunkt i interoperable og gjenbrukbare komponenter. Denne målsettingen oppnås 63

65 hovedsakelig gjennom spesifikasjon av grensesnitt for disse tjenestene. Til grunn for disse spesifikasjonene legges standarder utviklet i regi av ISO/TC 211 og spesifikasjoner utviklet av OGC (Open Geospatial Consortium). Geodatastandarden Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata, versjon 2.0, September Geodatastandarden gir føringer på hvordan geodata skal samles inn, kontrolleres og forvaltes. Kystverkets geodataplan er basert på prinsippene gitt i geodatastandarden. SOSI standarden Samordnet opplegg for stedfestet informasjon Felles strukturert sett av standarder for informasjon vedrørende direkte eller indirekte stedfeste fenomener eller objekter. SOSI er førende for Kystverkets produktspesifikasjoner og modeller. Arkitekturprinsippene Overordnede IKT arkitekturprinsipper for offentlig sektor, versjon 2.1. september 2012 (DIFI) De 7 arkitekturprinsippene er; Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Prinsippene er førende for innføring og bruk av informasjonsteknologi i Kystverket og bruk og håndtering av digitale data. 64

66 VEDLEGG E: KYSTVERKETS FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR

67 VEDLEGG F: APPLIKASJONER BASERT PÅ FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR o Kystinfo: Basert på Adaptive. Generisk innsynsklient til Kystverkets felles geodata og utvalgte eksterne data. Tilgjengelig for alle ansatte i Kystverket samt eksterne/publikum. Ekstra funksjonalitet og datatilfang ved pålogging. URL: o Kystinfo Beredskap: Basert på Adaptive. Spesialtilpasset versjon av Kystinfo til bruk hos Kystverkets beredskapssenter. URL: o Havbase: Basert på Adaptive. Kartløsning for statistisk havområdeovervåking av skipstrafikk. Åpen løsning, men med tilleggsfunksjonalitet for påloggede brukere med definerte rettigheter. URL: o Havnebase: Basert på Adaptive. Tilpasset applikasjon for registrering og endring av havnedata. 1. versjon utviklet som ledd i et delprosjekt i BarentsWatch. Applikasjonen vil danne basis for forvaltning av mer Kystverkspesifikke havnedata. 1. realisering forventes å bli kobling mellom egne verktøy for ISPS forvaltning og ISPS terminal datasett. Kun tilgjengelig for registrerte brukere (pålogging). URL: o Farledsforskrift: Basert på Adaptive. Kartløsning som viser kart til forskrift av 30.november 2009 nr om farleder. URL: o NFS Innsyn: Basert på Geocortex Essential. Kartløsning med fokus på fagområdet Farled, Fyr og Merker. Driftes av FFM. URL: o ESRI ArcGIS Desktop: GIS-desktop verktøy for temakartproduksjon, geografiske analyser og generell dataforvaltning. Tilgjengelig for dedikerte GIS medarbeidere i Kystverket med nødvendig opplæring. o Kystverkets kartkatalog: Gir oversikt over Kystverkets geodata, karttjenester og klientløsninger. Enheter i Kystverket med forvalteransvar for geodata registrere selv metadata for aktuelle datasett inn i løsningen. URL: o Kystverkets nedlastingsløsning: Nedlastingsløsning for Kystverkets geodata. Data tilbys i de vanligste formater samt alle koordinatsystem som kreves av Norge digitalt. Data hentes direkte fra forvaltningsbasen og er derfor til en hver tid gjeldende versjon. URL:

68 VEDLEGG G: EKSTERNE GEODATA Basis geodata Produkt / Datasett Kort beskrivelse FKB-data Vektordata 1:500 1:30000 (stedsavhengig) N5 Kartdata Vektordata 1:2000 1:20000 N20 kartdata / N20 Bygg Vektordata 1: :30000 N5 rasterdata N50 Kartdata / Raster N250 Kartdata / Raster N500 Kartdata / Raster N1000 Kartdata / Raster N2000 Kartdata / Raster N5000 Kartdata / Raster Eiendomsdata / Matrikkelen Kystverkets bruksområde Brukes i forbindelse med detaljplanlegging Brukes som grunnlagsdata og bakgrunnskart. Brukes til å identifisere eiendomsgrenser og eiendoms-id. Potensial for å brukes i eiendomsforvaltning. Brukes som grunnlagsdata og bakgrunnskart. Tilgang GeoCache og WMS. Kan lastes ned for definerte utsnitt via geonorge.no GeoCache og WMS. En kopi av vektordataene N50 N5000) skal være tilgjengelig internt hos Kystverket for bruk ved tilgangsproblemer. GeoCache og WMS. Kan lastes ned for definerte utsnitt via geonorge.no Administrative grenser Stedsnavn Flyfoto / Satellitbilder / Ortofoto Høydedata Ikke definert Ikke definert Sjøkart Brukes som grunnlagsdata WMS tjeneste ENC og bakgrunnskart. Dybdedata Brukes som grunnlagsdata WMS tjeneste og bakgrunnskart. DTM50Sjø Terrengmodell 50m grid Nord-Norge Brukes som grunnlagsdata og bakgrunnskart. En dybdemodell skal være tilgjengelig lokalt. WMS tjeneste (kommer) Tematiske geodata Bruken av tematiske eksterne geodata er økende og styres ut fra tilgjengelighet og behov. Listen under gir en oversikt over de datasett som nyttes per i dag i Kystinfo. Produkt / Datasett Kort beskrivelse Sikrede Friluftsområder Oversikt over statlige eiendommer som er sikret for allmennheten. DN Naturvenrområder DN Kystverkets bruksområde Tilgang WMS WMS 67

69 Naturtype + marin DN Foreslåtte marine verneområder DN Militære forbudsområder FMGT Havbruksdatabasen Fiskeridirektoratets register over godkjente akvakulturlokaliteter. Fiskeridirektoratet. NOFO depoter Oversikt over NOFOs beredskapsdepoter. NOFO MOB områder MRDB SSB Tettsteder SEFRAK Register over eldre bygninger og kulturminner Riksantikvaren Fredete kulturminner Fredete kulturminner fra Askeladden databasen. Riksantikvaren Kartbladinndeling hovedkartserien Kartbladinndelingen til hovedkartserien til Sjøkartverket. Sjøkartverket Fyr og lykter Uttrekk fra SKSK lykte- og merkedatabase. Sjøkartverket Foreslåtte marine verneområder DN Hjerteskjell Hjerteskjell forekomster i Sogn- og Fjordane Fiskeområder i Trøndelag Fiskeridirektoratet Gyteområder i Trøndelag Fiskeridirektoratet Gyteområder Fiskeridirektoratet Rekefelt i Hordaland Fiskeridirektoratet Biomasse Fiskeridirektoratet Snødybde Snødybde fra NVE Sjøis Kilde: Meteorologisk institutt Meteorologi Temperatur Lufttrykk i Mbar Havnivå avvik fra normal Vind WMS Datasett Nedlastet datasett Nedlastet datasett/wms Nedlastet datasett Nedlastet datasett/wms Nedlastet datasett WMS WMS WMS Nedlastet datasett Nedlastet datasett WMS Nedlastet datasett Nedlastet datasett WMS Nedlastet datasett WMS WMS Nedlastet datasett, bearbeidet av Geodataenheten WMS 68

70 Hovedbølgeretning Signifikant bølgehøyde Skydekke Relativ fuktighet Vinstyrke Primary wave mean Meteorologisk institutt Værvarsel yr.no Norsk sokkel Installasjoner Grenser og områder Felt Funn Brønnbaner Tillatelser Oljedirektoratet Stamvei Vegvesenets stamveinett, hentet fra N50 Vegvesenet AVINORS stamruteplasser Avinor Flyplasser Statens kartverk Fotografier Lindesnes fyrmuseum WMS WMS Avledet data Datasett Datasett Datasett 69

71 VEDLEGG H: GEODATAUTVALGET SAMMENSETNING 70