GEODATAPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEODATAPLAN 2014-2017"

Transkript

1 GEODATAPLAN

2 SAMMENDRAG Sentral geodataforvaltning for Kystverket ble vedtatt på ledermøte 03/2009. Geodataplanen er et detaljert plan- og styringsdokument for Kystverkets geodataforvaltning og gir føringer, strategier og tiltak. Kystverkets geodatavirksomhet er tredelt; - Geodatatjenesten - Geodatautvalget - Faglig bruk og forvaltning av geodata ved regionkontorer og fagavdelinger Geodataplanen er styrende for Geodatatjenesten og Geodatautvalget men gir også føringer og retningslinjer for lokale- / fagløsninger. Faglig nærhet til data som brukes og etableres er en forutsetning for riktig og effektiv bruk av geodata. Geodataplanen er derfor tydelig på at de ulike fagavdelinger skal kunne etablere eller anskaffe egne geodatabaser og -systemer, tilpasset de ulike fag sine behov og krav. Det er imidlertid en forutsetning at disse Formålet med Kystverkets geodataforvaltning er å forvalte geodata i Kystverket gjennom å - sikre innsyn og tilgang på geodata for etatens ansatte - tilby tjenester og verktøy - bidra til god kvalitet på geodata Kystverket bruker og tilbyr - tilgjengeliggjøre Kystverkets geodata til brukere i og utenfor Kystverket - oppfylle offentlige krav og avtaler (spesielt fokus på Norge digitalt avtalen) etableres i tråd med de overordnede prinsipper gitt i planen og at data som er nødvendig for andre brukere både innad i Kystverket og eksternt gjøres tilgjengelig gjennom Kystverkets felles geodatabase. Det overordnede fagansvaret for GIS/Geodata er underlagt Kystverkets hovedkontor gjennom Kystforvaltningsavdelingen. Kystverket Sørøst ved senter for Transportplanlegging, plan og utredning (TPU) får gjennom årlige oppdrag spesifisert ansvar og oppgave med å koordinere og drifte Geodatatjenesten. Geodatatjenesten er ansvarlig for forvaltning og drift av Kystverkets felles geodatainfrastruktur, tilby tjenester og ha oversikt over geodata og verktøy / applikasjoner i Kystverket, følge opp standardisering og avtaler og være sekretariat for Geodatautvalget. Geodatatjenesten består pr. september 2013 av tre medarbeidere. Geodatatjenesten er en felles funksjon for hele Kystverket og det legges til grunn at tjenesten disponerer et dedikert budsjett for sine aktiviteter. Geodatautvalget er Kystverkets koordinerende utvalg innen bruk og forvaltning av geodata. Utvalget skal bestå av representanter fra fagavdelinger som har et eieransvar til geodata, og som kan tilføre relevant kompetanse. Utvalget er høringsinstans for geodataplanen og andre dokumenter og møtes 1 gang i året. Geodataplanen gir en detaljert oversikt over tiltak og aktiviteter som er planlagt for å støtte opp om forvaltning og bruk av geodata i Kystverket. Geodataplanens planperiode strekker seg over 4 år med årlige revisjoner. Geodataplanen er utarbeidet med størst presisjon og detaljering 1. år i planperioden. Hovedfokus i 2014 og kommende år er gitt av oversikten på neste side. Side 2 av 66

3 Kortsiktige mål (2014): Oppgradere Kystinfo til ny versjon Adaptive3. Ny versjon få betydelige endringer og forbedringer i brukergrensesnittet. For å implementere ny versjon best mulig i organisasjonen, kreves ekstra innsats på utvikling av opplæringsmateriell og kursgjennomføring. Implementere Kystverkets Geoportal som del av Kystverkets nettsider, inkl. metadataløsning bygget på Geonetwork. Prosjektledelse for anskaffelse av Kartbasert beredskapsløsning. Prosjekteier er Beredskapssenteret og anskaffelsen gjennomføres som et samarbeidsprosjekt med NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap). Bidra i arbeidet med å gjennomføre en behovskartlegging ift. bruk av GIS/geodata ved Senter for Utbygging (UTB) og utbyggingsnettverket. Arbeidet skal resultere i et notat som beskriver nåsituasjonen, hva som anses som det ideelle situasjonsbildet, og et forslag til tiltak for å komme dit. Arbeidet skal gjennomføres med basis i en arbeidsgruppe bestående av medlemmer i geodatautvalget, og ledes av en representant fra UTB. Utvikle og implementere forvaltningsklient for geodata tilhørende lokale fartsforskrifter samt sette opp dedikert WebGIS-løsning for allmenn publisering av dataene (tilsvarende opplegget for farledsforskriften). Utvikle og implementere funksjonalitet i Kystinfo for å kunne laste opp planavgrensning fra mottatte reguleringsplaner. Eksakt behov utredes i samarbeid med det planfaglige saksbehandlingsmiljøet i Kystverket. Bidra i arbeidsgruppen som skal revidere Kystverkets behov for arealformål og underformål til bruk i sjø (Kart- og planforskriften). Bidra i arbeidet med å spesifisere data for fagområdet Los/VTS og utvikle egnet forvaltningsklient. Samarbeid med Senter for Los/VTS. Bidra i arbeidet med å spesifisere Kystverkets data om havner (inkl. fiskerihavner) og utvikle egnet forvaltningsklient. Samarbeid med senter for Eiendom og Kultur mht. fiskerihavner. Ses i sammenheng med eksisterende Havnebase og mulighet for gjenbruk av det som er utviklet her. Initiere prosess med mål om å sluttføre arbeidet med modellering av farledsystemet, og i samarbeid med aktuelle enheter avklare eierskap til og hensiktsmessig forvaltningsopplegg for dataene. Utgangspunktet for arbeidet skal være resultatet fra arbeidet med farledsnormalen. Bidra geodatafaglig/-teknisk i arbeidet med å revidere farledsforskriften (oppdrag er ikke endelig gitt, men varslet). Bidra videre i Geosynkroniseringsprosjektet og arbeide for å realisere pilot i samarbeid med FFM og Kartverket Sjødivisjonen. Videre arbeid med historisk AIS spesifisering av forvaltningsopplegg, dokumentere kvalitet, videreutvikle Havbase, grensegang AIS-Online og Havbase. Samarbeid med Los/VTS. Et viktig tiltak for 2014 er å sluttføre utviklingen av og implementere Kystverkets Geoportal. Dette vil være en viktig kilde og felles inngang til all relevant informasjon hva gjelder geodataområdet i Kystverket. Videre er det sterkt fokus på videre arbeid med dataspesifisering og utvikling av tilhørende forvaltningsklienter med basis i eksisterende geodatainfrastruktur, samt bistand og deltakelse i prosjekter som Kartbasert beredskapsløsning og Geosynkroniseringsprosjektet. Av oppgaver som det anbefales å fokusere i et noe lengre perspektiv gjelder følgende: Side 3 av 66

4 Langsiktig mål ( ): Gjennomføre behovskartlegging ift. behov for GIS/geodata i Kystverkets planmedvirkning. Arbeidet skal resultere i et notat som beskriver nåsituasjonen, hva som anses som det ideelle situasjonsbildet, og et forslag til tiltak for å komme dit. Initiere arbeid med en behovskartlegging i Kystverket ift. bruk og behov for høyoppløselige dybdedata. En anbefaling for opplegg utarbeides og legges frem for vurdering i Geodatautvalget. Utvikle og implementere løsning etter spesifikasjon med basis i behovskartleggingen. Gjennomføre behovskartlegging og utarbeide forslag til gjennomføringsplan for integrasjon mellom Kystinfo og KystSak basert på geointegrasjonsstandarden. Spesifisere og kvalitetsforbedre data om skipsvrak. Trolig et samarbeid mellom Kystverket, Forsvaret, Kartverket og Riksantikvaren. Spesifiseringen må ta inn over seg bl.a. Kystverkets behov og andre aktørers behov for tilgjengeliggjøring. Fortsette med å initiere og legge til rette for spesifikasjons- og kvalitetsforbedrende arbeid for Kystverkets geodata. Tilby bedre og bredere tjenester fra Geodatatjenesten Forslag til investeringsprogram for 2014 relaterer seg i hovedsak til videreutvikling av fagspesifikke forvaltningsapplikasjoner. I tillegg er det skissert kostnader til noe kurs/kompetansehevingstiltak. For de påfølgende år er kostnadene relatert til kompetansetiltak, lisens- og vedlikeholdskostnader for software og til Kystverkets betaling for Norge digitalt-samarbeidet, samt fortsatt videreutvikling og implementering av fagspesifikke klientapplikasjoner. Videre vil det trekkes mye ressurser fra Geodatatjenesten i prosjekter hvor budsjettmidler ligger utenfor Geodatatjenesten (f.eks. arbeidet med AIS, Kartbasert beredskapsløsning mv). BarentsWatch vil i 2014 også trekke ressurser fra Geodatatjenesten, både gjennom deltakelsen i ressursgruppen og i diverse prosjekt som trolig vil bli gjennomført. Tabellen angir stipulerte kostnader fordelt per år i planperioden ( ). De årlige budsjettbehov fremmes på vanlig måte gjennom Kystverkets interne budsjettprosess. Kostnadene er fordelt på organisasjon og kompetanse, system og data. Beløpene er i hele 1000-kroner. År Totalt Organisasjon og kompetanse System Data Totalt Merk at data inkluderer Norge digitalt avgiften på 810,000 årlig. Side 4 av 66

5 Innholdsfortegnelse Geodataplan for Kystverket SAMMENDRAG BAKGRUNN RAMMER OG FØRINGER MÅL ORGANISERING OG ANSVAR Regionkontorer og fagavdelinger Geodatatjenesten Geodatautvalget GEODATAPLANEN FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR OVERORDNEDE PRINSIPPER SYSTEMKOMPONENTER Data Metadata Datatilgang Klientløsninger Fagapplikasjoner INFORMASJONSSIKKERHET Ansvar Tilgjengelighet Integritet Konfidensialitet KYSTVERKETS GEODATA STRUKTUR PRINSIPPER DOKUMENTASJON Datamatrise Metadata Side 5 av 66

6 6.3.3 UML Applikasjonsskjema Objektkatalog Produktspesifikasjon KVALITETSKRAV EKSTERNE GEODATA TILTAKSPLAN ORGANISASJON OG KOMPETANSE SYSTEM DATA KOSTNADSOVERSIKT TIDSPLAN VEDLEGG A: DATAMATRISE VEDLEGG B: UML APPLIKASJONSSKJEMA VEDLEGG C: KARTTJENESTER VEDLEGG D: FØRINGER VEDLEGG E: KYSTVERKETS FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR VEDLEGG F: APPLIKASJONER BASERT PÅ FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR VEDLEGG G: EKSTERNE GEODATA VEDLEGG H: GEODATAUTVALGET SAMMENSETNING VEDLEGG I: ENDRINGSLOGG Side 6 av 66

7 1 BAKGRUNN Geodata er data om objekter, hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av informasjonen. Gode geodata, der dataene er dokumentert, oppdatert og effektivt tilgjengeliggjort for de rette brukerne, representerer stor verdi. Kystverket besluttet i 2009 å rette økt innsats på geodataområdet og berede grunnen for en moderne og effektiv forvaltning og tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon. Kystverket er tillagt et bredt spekter med til dels samfunnskritiske ansvarsområder. Samtlige ansvarsområder har på ulike vis et geografisk tilsnitt, og gjør bruk av til dels store mengder stedfestet informasjon (geodata). Bruken spenner i fra posisjoneringsdata i sann tid til geodata benyttet i det mer langsiktige plan- og utredningsarbeidet. Kystverket benytter store mengder geodata fra eksterne leverandører, men er og en viktig dataprodusent. Kystverket er videre part i Norge digitalt, og har gjennom dette samarbeidet formalisert sin rolle som en viktig nasjonal aktør innen geodata. Kystverkets geodataplan (dette dokumentet) er etatens styrende dokument for tiltak knyttet til forvaltning og bruk av geografiske data i Kystverket og for informasjonsutveksling med andre etater og institusjoner. 1.1 RAMMER OG FØRINGER Kystverkets geodatavirksomhet er underlagt internasjonale, nasjonale og etatsinterne rammer og føringer som er styrende for strategier, systemvalg og dataforvaltning. De viktigste og mest relevante av disse er: ISO/TC 211 og CEN/ TC287 Geodataloven INSPIRE-direktivet Matrikkelloven Offentlighetsloven Viderebruks-direktivet Avtale om deltagelse i Norge digitalt samarbeidet Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Geodatastandarden SOSI standarden IKT arkitekturprinsipper Sak 13, Kystverkets ledermøte 03/2009: Kystdirektørens beslutning om etablering av sentral geodataforvaltning i Kystverket. Kystsak: 05/ Sak 1, Kystverkets ledermøte 04/2010: Kystdirektørens beslutning etter behandling av Geodataplan for Kystverket. Kystsak: 05/ Sak 6, Kystverkets ledermøte 01/2013: Føringer for fagansvar og styring av Geodatatjenesten fra Kystsak: 2011/ En utdypende beskrivelse er gitt i vedlegg D. Side 7 av 66

8 2 MÅL Kystverkets geodatavirksomhet skal: - Sikre innsyn og tilgang på nødvendige geodata for etatens ansvarsområder og ansatte - Utvikle tjenester og verktøy for bruk av geodata i etaten - Tilgjengeliggjøre Kystverkets geodata til etater og brukere utenfor Kystverket - Oppfylle offentlige krav og avtaler relatert til forvaltning av geodata Geodataplanen skal være det sentrale redskapet i arbeidet med å realisere Kystverkets geodatasatsning. Geodataplanen skal bidra til: - Å organisere geodataarbeidet på en effektiv og formålstjenlig måte. - Sikre god kvalitet på geodata Kystverket bruker og tilbyr - At etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av geodata gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. - Å sikre at Kystverkets interesser og oppgaver blir bedre ivaretatt gjennom økt bruk av kvalitetssikrede geodata. - Å synliggjøre geodata som ressurs internt. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål Side 8 av 66

9 3 ORGANISERING OG ANSVAR Kystverkets geodatavirksomhet er tredelt; Geodatautvalget Lokal / faglig geodatabruk og forvaltning Geodatatjenesten De tre komponentene har ulike roller, ansvar og oppgaver og det er stor avhengighet mellom alle tre. 1. De ulike regionkontorene og fagavdelingene er ansvarlig for forvaltning og bruk av geodata knyttet til sine ansvarsområder. 2. Geodatatjenesten er ansvarlig for å ivareta Kystverkets fellesoppgaver knyttet til geodata og være sekretariat for geodatautvalget. 3. Geodatautvalget er ansvarlig for samordning og koordinering mellom de ulike regionkontorene/ fagavdelingene og Geodatatjenesten. Side 9 av 66

10 3.1.1 REGIONKONTORER OG FAGAVDELINGER Kystverket har 3 fagavdelinger og 5 regionkontor som er ansvarlige for ulike deler av etatens ansvarsområder, mål og strategier. Anvendelse og forvaltning av geodata inngår i ulik grad som en integrert del av oppgavene og defineres av de ulike regionkontorene og fagavdelingene. Det er imidlertid definert noen felles ansvarsområder knyttet til den enkelte enhets bruk og forvaltning av geodata. Ansvarsområder: 1. Forvalte (etablere og vedlikeholde) geodata knyttet til enhetens ansvarsområde Data definert i geodataplanen skal forvaltes av den enkelte enhet i henhold til denne (datamatrisa). For alle datasett og tjenester definert gjennom Geodataplanen skal enheten definere en rolle (person) som ansvarlig. I tillegg kan den enkelte enhet etablere egne datasett eller utvide innhold / omfang av data definert i geodataplanen etter enhetens egne behov. 2. Tilgjengliggjøre geodata Data definert i geodataplanen skal gjøres tilgjengelig for andre enheter i Kystverket og evt. for enheter utenfor Kystverket i henhold til prinsippene gitt i dette dokumentet (datamatrisa). 3. Anvende geodata Bruke geografisk informasjon i forbindelse med enhetens oppgaver slik det er hensiktsmessig. Anvendelse og forvaltning av geodata bør være beskrevet i de ulike enheters strategidokumenter. 4. Dokumentere egne geodata Sikre oppdatert dokumentasjon for de datasett og tjenester enheten forvalter og drifter. Dokumentasjon inkluderer dataspesifikasjoner og metadata. 5. Bidra i Geodatautvalget Regioner og fagavdelinger skal være representert i geodatautvalget og gjennom dette bidra til felles koordinering og samordning av geodatafeltet i Kystverket. 6. Delta i Norge digitalt samarbeidet regionalt og lokalt Enheter med ansvar for geodata kan i særskilte tilfeller overlate forvaltning og tilgjengeliggjøring til Geodatatjenesten. Relevante arbeidsprosesser og rutiner skal i så tilfelle være klart definert og dokumentert. Side 10 av 66

11 3.1.2 GEODATATJENESTEN Faglig er Geodatatjenesten en felles tjeneste for hele Kystverket for å ivareta etatens fellesoppgaver knyttet til geodata. Geodatatjenesten er underlagt Kystverkets hovedkontor v/kystforvaltningsavdelingen. Kystverket Sørøst ved senter for Transportplanlegging, plan og utredning (TPU) får gjennom årlige oppdrag spesifisert ansvar og oppgave med å koordinere og drifte Geodatatjenesten. Enheten rapporterer organisatorisk, budsjettmessig og personalmessig via TPU. Geodatatjenesten samarbeider tett med Kystverkets IKT-senter og har som minimum halvårlige møter for oppdatering av status og planer. Geodatatjenesten og geodataplanen som styrende dokument skal være harmonisert mot Kystverkets til en hver tid gjeldende styringssystem. Geodataplanen er sammen med årlige budsjett og handlingsplan Geodatatjenestens styrende dokument. Geodatatjenesten består pr. 17. september 2013 av tre personer med følgende hovedansvarsområder; Fagansvarlig GIS Simen Slotta Rådgiver GIS Stian Aamot Rådgiver GIS Ola Brandt Kystverkets geodatapolitikk, koordinering med eksterne enheter og mot felles geodatainfrastruktur. Koordinering mot geodatautvalget og revidering av geodataplan. Kystverkets felles geodatainfrastruktur (forvaltning og bruk av geodata), tjenestetilbud, kompetansebygging/kurs Støtte faglig bruk av geodata. Sikker, effektiv og god tilgjengelighet på data og tjenester i forbindelse med fagspesifikke behov. Ansvarsområder: 1. Utforme og utøve Kystverkets geodatapolitikk Evaluere årlig geodataplanen og foreslå endringer Utarbeide standarder, manualer og spesifikasjoner for geodata i Kystverket som definert i geodataplanen Koordinere med Geodatautvalget Budsjettering utarbeide årlig budsjett for behov knyttet til felles bruk av geodata i Kystverket Rapportering tertial og årsrapportering 2. Koordinering med eksterne enheter innenfor geodataforvaltning Norge digitalt partner Standardiseringsarbeid Partner i relevante FoU prosjekter 3. Ansvar for Kystverkets felles geodata [definert i geodataplanen (datamatrisa)] Dokumentasjon i henhold til definerte standarder i. Produktspesifikasjoner ii. Datamodeller iii. Metadata Kvalitetskontroll 4. Koordinering av datafangst og datavedlikehold etter behov 5. Felles geodatainfrastruktur Etablere og videreutvikle teknisk infrastruktur for geodataforvaltning og -bruk i Kystverket. Oppgaven gjøres i tett samarbeid med Kystverkets IKT enhet som vil ha det operative ansvaret for den tekniske infrastruktur. Side 11 av 66

12 i. Kystverkets felles geodatabase: Sentral database for Kystverkets felles geodata og for data fra eksterne enheter som det er hensiktsmessig å ha tilgjengelig i egen database. ii. Metadata- / katalogtjeneste som gir brukere tilgang til dokumentasjon og nødvendige pekere til hvor data er lagret og tilgjengelig, direkte eller som tjenester. Alle geodata definert som felles data og data nødvendig fra eksterne enheter skal ligge på Kystverkets felles geodatabase så fremt det ikke foreligger en tilgjengelig fungerende tjeneste som kan nyttes. Alle geodata og relevante tjenester skal være tilgjengelig via metadata- / katalogtjenesten. iii. Oversikt over applikasjoner og verktøy som forvalter eller bruker geodata i Kystverket iv. Tjenester for tilgjengeliggjøring av geodata for interne og eksterne brukere - standardiserte webtjenester i henhold til krav fra Norge Digitalt v. Kystinfo med avledete applikasjoner webbasert karttjeneste for interne og eksterne bruksområder vi. GIS-klient applikasjoner for komplekse analyser, presentasjoner og produkter. Applikasjoner og rutiner for å muliggjøre geodataforvaltning direkte i Kystverkets geodatabase, enten via egne klientapplikasjoner eller via verktøy knyttet til den felles geodatainfrastrukturen. 6. Tjenestetilbyder for Kystverkets regioner og fagavdelinger Komplekse GIS analyser Kartografisk produksjon Databearbeiding og transformasjon Prosjektdeltagelse/ -ledelse 7. Kompetansebygging Kurs, dokumentasjon og opplæringsmateriell Seminarer Kartfaglig brukerstøtte 8. Drift av Geodatautvalget Side 12 av 66

13 3.1.3 GEODATAUTVALGET Geodatautvalget er et samordnings- og koordineringsorgan mellom fagavdelingene, regionkontorene og Geodatatjenesten i Kystverket. Geodatautvalget skal bestå av representanter fra fagavdelinger som har et eieransvar til geodata, og som kan tilføre relevant kompetanse. Kystforvaltningsavdelingen leder Geodatautvalget. Ansvarsområder: Geodatautvalget har en rådgivende funksjon og har ansvar for følgende områder; 1. Høringspart for Geodataplan Budsjett for Geodatatjenesten Standarder, spesifikasjoner og manualer 2. Planlegging og koordinering av større dataetableringsaktiviteter med relevans på tvers av de ulike fagavdelingene og regionene 3. Etablering av spesifikke arbeidsgrupper knyttet opp mot enkeltprosjekt 4. Informasjon og koordinering av større aktiviteter og initiativ knyttet til geodatavirksomheten i Kystverket 5. Faglig utveksling 6. Bistå Geodatatjenesten etter behov og ønske Geodatatjenesten fungerer som sekretariat for Geodatautvalget og planlegger og gjennomfører møter og samlinger i utvalget sammen med utvalgets leder. Geodatautvalget møtes en gang årlig i 3. kvartal i forbindelse med revidering av geodataplan for kommende planperiode. Kostnader knyttet til gjennomføring av møter i Geodatautvalget knyttes til Geodatatjenestens budsjett. Reise- og overnattingsutgifter dekkes av medlemmenes respektive enhet. En oversikt over geodatautvalgets sammensetning pr. september 2013 er gitt i vedlegg H. Side 13 av 66

14 4 GEODATAPLANEN Kystverkets geodataplan (dette dokumentet) er etatens styrende dokument for tiltak knyttet til forvaltning og bruk av geografiske data i Kystverket og for informasjonsutveksling med andre etater og institusjoner. Geodataplanen er et godt plan og arbeidsverktøy for etatens ledelse på alle nivåer samt fagpersoner som på ulike vis har befatning med geodata i sitt arbeid. Geodataplanens planperiode strekker seg over 4 år med årlige revisjoner. Geodataplanen er utarbeidet med størst presisjon og detaljering 1. år i planperioden. Dokumentet skal være dynamisk i den forstand at det er årlig oppdatert i forhold til enhver tid gjeldende målsettinger, strategier, teknologi, geodata og rutiner i Kystverket. Geodataplanen skal minimum en gang i året gjennomgås av Kystverkets Geodatautvalg. Dokumentet gir Kystverkets overordnede føringer og prinsipper for all geodataforvaltning i Kystverket, men går ikke inn i de enkelte enheters individuelle krav og behov for fagsystemer og dataforvaltning. Det skal årlig utarbeides budsjett for Geodatatjenesten og handlingsplan for geodatavirksomheten i Kystverket. Årlig budsjett settes med utgangspunkt i langtidsbudsjettet i dette dokumentet og fremmes på ordinær måte i etatens budsjettprosess. Datamatrisa skal holdes oppdatert. Endringslogg for geodataplanen er gitt i vedlegg I. Side 14 av 66

15 5 FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR 5.1 OVERORDNEDE PRINSIPPER Figuren illustrerer prinsipper for teknisk bruk og forvaltning av Kystverkets geodata og er basert på overordnede føringer og Kystverkets organisering av geodatavirksomheten. Norge Digitalt partnere Andre med behov for data fra Kystverket Norge Digitalt prinsipper Eksterne enheter Kystverket Fagsystem C... Fagsystem B Fagsystem A Applikasjoner Data Data Fagsystem M Fagsystem L Fagsystem K Applikasjoner Data Data Kystverkets Geodatabase Kystverkets felles Geodatabase skal være Kystverkets sentrale lagringsstruktur for alle geodata som har en bruksverdi utenfor de enkelte fagområdene. Den skal videre fungere som originalbase for de fagdata som ikke har egne lagringsstrukturer. Kystverkets Geodatabase skal også være lagringsstruktur for geodata fra eksterne enheter som Kystverket har behov for å ha tilgjengelig lokalt (dvs. ikke gjennom tjenester). Geodatabasen som vist i figuren består av nødvendige katalog- og metadatatjenester og tjenester for å gjøre data tilgjengelig. Kystverket har en rekke ulike fagsystemer som nyttes i ulike fagsammenhenger. Enkelte av disse fagsystemene har ut fra faglige hensyn egne lagringsmekanismer for geodata, f.eks. Nautisk fagsystem. Et utvalg av disse geodataene er definert som felles data (i datamatrisa) og skal være tilgjengelig gjennom Kystverkets Geodatabase for interne og eksterne brukere. Samtidig kan disse systemene ha behov for å ha data fra andre Side 15 av 66

16 enheter tilgjengelig internt i systemene. Dette er illustrert med en to-veis pil fra data-komponenten i fagsystem A til Kystverkets Geodatabase. Disse fagsystemene (A, B, C, ) vil typisk lese geodata fra Kystverkets Geodatabase, men vil oppdatere geodata via egne systemer og lagringsstrukturer. Andre fagsystemer (K, L, M, ) vil være enklere og uten egne lagringsstrukturer. For disse vil Kystverkets Geodatabase være originalvert og fagapplikasjonene vil oppdatere data direkte i denne. Enheter utenfor Kystverket vil gjøre sine data tilgjengelig i henhold til Norge digitalt avtaleverket og det tekniske rammerverksdokumentet (forutsetter at også etater og organisasjoner som ikke er medlemmer av Norge digitalt, men der en avtale om datautveksling etableres, følger disse tekniske prinsippene). For enkelte datasett vil Kystverket laste ned og gjøre tilgjengelig en kopi av datasettene, men hovedregelen er at data fra eksterne etater og organisasjoner gjøres tilgjengelig i form av tjenester (WMS- / WFS-tjenester). 5.2 SYSTEMKOMPONENTER Felles geodatainfrastruktur omfatter komponenter, tjenester og systemer Geodatatjenesten forvalter på vegne av hele Kystverket 1. Disse felleskomponentene kan deles inn i følgende hovedgrupper: Database og filservere: Lagring av geografiske data og andre relaterte data Kartservere, metadata- og konverteringsløsning: Oppsett av karttjenester, konvertering, transformasjon og bearbeiding av data. Løsning for å vedlikeholde og publisere metadata (beskrivelser, kvalitetsinformasjon, eierskap mv). Tjenester og datatilgang: Standardiserte karttjenester som tilbys og som kan konsumeres via infrastrukturen. Standardiserte programmeringsgrensesnitt som tilbys/støttes (API). Klientløsninger og fagapplikasjoner: Applikasjoner for å søke frem, se på, analysere, bearbeide og redigere på data. Innbefatter spekteret fra enkle WebGIS-løsninger for rent innsyn, brukertilpassede WebGIS-løsninger for enkel redigering/dataforvaltning til GIS desktop-løsninger for avansert databearbeiding, analyser og kartproduksjon. Mer detaljert oversikt over gjeldene komponenter i felles geodatainfrastruktur er gitt i vedlegg E. Felles geodatainfrastruktur anses pr. september 2013 å være så komplett at den vil kunne støtte de fleste behov som melder seg i Kystverket hva gjelder forvaltning og tilgjengeliggjøring av geodata. For å sikre gjenbruk av systemkomponentene i felles geodatainfrastruktur og unngå parallelle løsninger, skal enheter som er i gang eller planlegger et forvaltningsopplegg for sine geodata, gjøre utsjekk mot Geodatatjenesten for å få gjort en vurdering av hvorvidt felles geodatainfrastruktur bør benyttes eller ikke. 1 For komponentene MSSQL Server, ArcGIS Server og Geocortex Essentials (se vedlegg NNN) skjer videreutvikling i tett samarbeid med FFM da dette senteret er systemeier for Nautisk fagsystem. Nevnte systemkomponenter ble innført i Kystverket som del av Nautisk fagsystem i 2012, men er av en slik karakter at de bør inngå i som del av den felles geodatainfrasturkturen. Side 16 av 66

17 Kystverkets felles geodatainfrastruktur er bygget på Kystverkets grunnleggende IKT infrastruktur og nytter denne så fremt ikke spesielle krav eller behov er angitt i dette dokumentet DATA For lagring av felles geodata skal Kystverkets felles geodatabase brukes. Dette vil være data av følgende kategorier: - Utvalg av geodata som originalt forvaltes i egne fagsystemer i Kystverket. Eksempel på dette er data om navigasjonsinnretninger minus de egenskaper det ikke er behov for/ønskelig å publisere ut til alle ansatte i Kystverket, Norge digitalt og offentligheten. - Geografiske fagdata som forvaltes direkte i Kystverkets Geodatabase, enten gjennom egne fagapplikasjoner, tilpassede WebGIS-applikasjoner eller GIS verktøyet ArcGIS. Eks. på slike fagdata er data knyttet til farledsforskriften, havnedata og beredskapskapsdata. - Prosjektdata vil både kunne lagres i Kystverkets felles geodatabase eller på dedikert filserver, avhengig av prosjekt- og datatype. - Data fra eksterne etater og organisasjoner som Kystverket har behov for å lagre internt METADATA Metadata på datasettnivå: Metadata for alle geodata eller geodatatjenester forvaltet eller lagret av Kystverket skal være dokumentert og være tilgjengelig for oppslag og søk. Kystverkets metadatakatalog og -editor skal følge prinsipper og innhold som gitt i Norge digitalt dokumentet Metadata veiledning om metadata og utfylling av metadata i Norge Digitalt (GIS-data og WMS tjenester), 9. mai Overnevnte dokument gir en oversikt over hvilke metadatafelter som er relevante og minimum. Metadata om Kystverkets felles geodata skal være tilgjengelig via geonorge-portalen enten gjennom opplasting av validert XML metadatafil (ISO kompatibel) eller gjennom metadatahøsting. Metadata på objekt- og geometrinivå: For alle objekter er et sett metadata definert og skal være fylt ut. Disse er basert på SOSI_objekt beskrivelsen og gir informasjon om blant annet opprettelse av objekt, endring, etc. For alle geometriegenskaper skal kvalitetsinformasjon gis. Metadata på objekt og geometrinivå er beskrevet i UML applikasjonsskjemaet. Metadata på datasettnivå og på objekt- og geometrinivå skal registreres for alle spesifiserte datasett, og tilhørende UML-modell for det enkelte datasett skal holdes oppdatert. Etablering og vedlikehold av metadata er en kontinuerlig prosess som gjøres over tid etter som data blir etablert og kvalitetshevet. Side 17 av 66

18 5.2.3 DATATILGANG Intern og ekstern tilgang til Kystverkets geodata skal være basert på tre komponenter; - Standardiserte tjenester eller formater. Alle Kystverkets felles geodata skal være tilgjengelig for nedlasting på SOSI-format, som visningstjenester (WMS) samt WFS (GML). - Avhengig av datasettenes kompleksitet vil WebGIS-klienter eller ESRI ArcGIS-verktøyene ha tilgang til dataene i felles geodatabase. Tilgangen innebærer både lese- og skrivetilgang. - Konvertering / Sjekk inn ut: Mekanisme for å kunne sjekke geodata ut og inn i geodatabasen (basert på long transactions) og til å konvertere mellom ulike formater og koordinatsystemer KLIENTLØSNINGER Kystverkets felles geodatainfrastruktur er basert på tre standard klientløsninger. Disse har en funksjon som selvstendige generiske applikasjoner, i tillegg til å være grunnlaget for tilpassede applikasjoner. - Databaseadministrator: Verktøy tilhørende geodatabasen for forvaltning og administrasjon av denne (datastruktur, indeksering, etc.). - Adaptive (Kystinfo): WebGIS kartklient, basert på Adaptive fra Avinet AS. Brukes internt (intranett) og eksternt (internett). Kystinfo er den generelle innsynsløsningen. Adaptive er også en plattform for oppsett av enkle forvaltningsverktøy, f.eks. for forvaltning av havnedata (havnebase). Kystinfo administreres gjennom et eget administratorverktøy. - ArcGIS: Kompleks GIS desktop klient fra ESRI. ArcGIS nyttes til temakartproduksjon, komplekse GISanalyser, kartografisk produksjon og kompleks dataforvaltning. Følgende ESRI ArcGIS lisenser administreres av Geodatatjenesten: o 14 flytende ArcGIS basic lisenser o 1 flytende ArcGIS Advance lisens o 1 flytende Network Analyst o 1 flytende 3D Analyst o 1 flytende Spatial Analyst o 1 flytende Tracking Analyst ArcGIS-lisensene kan benyttes av i utgangspunktet alle ansatte i Kystverket med behov for en funksjonsrik GIS desktop-løsning. Side 18 av 66

19 5.2.5 FAGAPPLIKASJONER De ulike fagområdene i Kystverket bruker og forvalter geodata på ulike nivåer og med ulik kompleksitet. For enkelte er en generisk innsynsløsning tilstrekkelig, mens andre fagområder krever spesialiserte applikasjoner og systemer (eks. Nautisk fagsystem). Alle fagapplikasjoner og systemer som bruker og forvalter geodata skal forholde seg de forutsetninger og prinsipper som er gitt i denne geodataplanen og støtte opp om felles geodatainfrastruktur. Geodatatjenesten skal ha oversikt over alle fagapplikasjoner og verktøy som bruker og / eller forvalter geodata i Kystverket. Der dette er hensiktsmessig tilrettelegges spesielle fagapplikasjoner gjennom Kystverkets felles geodatainfrastruktur. Disse kan enten være selvstendige applikasjoner eller tjenester som samvirker med andre applikasjoner. Kystverkets geodatainfrastruktur er bygget opp i form av komponenter som kan gjenbrukes i ulike typer applikasjoner og tjenester. Dette sikrer stor grad av fleksibilitet og tilpasningsevne. Tilpassede applikasjoner som er basert på Kystverkets felles geodatainfrastruktur er beskrevet i vedlegg F 5.3 INFORMASJONSSIKKERHET Kystverkets geodatainfrastruktur forvalter og formidler data som er viktige og til dels kritiske for Kystverkets egen virksomhet og for enheter utenfor Kystverket. Tydelig ansvarsfordeling og klare rutiner til drift og datasikkerhet er derfor viktig for å ivareta Kystverkets behov og prinsipper for tilgjengelighet, sikkerhet og åpenhet. Informasjonssikkerhet beskrives her med utgangspunkt i Kystverkets geodatainfrastruktur og kan regnes som minimumsbeskrivelse for all geodataforvaltning i Kystverket ANSVAR Ansvar for informasjonssikkerhet er todelt; IKT avdelingen: Ansvarlig for teknisk infrastruktur, dette inkluderer - Hardware (database, servere, nettverk): Ansvarlig for at nødvendig hardware er installert og operativ. Ansvaret inkluderer nødvendig periodisk og kontinuerlig vedlikehold og oppdateringer. - Hardware lokalt: Operative pc er, skrivere, plottere, etc. - Brannmur / Viruskontroll - Software: Installasjon av software og vedlikehold og oppdateringer. Gjelder både serversoftware og klientsoftware 2. - Lisensoversikt og kontroll 2 Pr administrerer Geodatatjenesten ArcGIS klientsoftware (se detaljer i kap ) beregnet på Kystverkets fellesbruk. Side 19 av 66

20 - Administrasjon av brukere og roller, inkludert tilgangskontroll 3 Geodatatjenesten: Ansvarlig for innhold og operative tjenester TILGJENGELIGHET Kystverkets felles geodatainfrastruktur er i utgangspunktet en 24/7/365 tjeneste som forutsettes operativ og tilgjengelig hele tiden. Krav til tilgjengelighet er delt inn i tre grupper og vurdert ut fra disse; Gruppe / Risikovurdering Sannsynlighet / Konsekvens Generelt for Kystverkets virksomhet Tiltak Kystverkets felles geodatainfrastruktur er en basis infrastruktur på lik linje med øvrige IKT tjenester i Kystverket. Ulike komponenter i infrastrukturen kan være ikke-virksomme på grunn av både planlagte og uforutsette hendelser. Slike hendelser vil gjøre infrastrukturen ikke tilgjengelig. Forventet oppetid: 98% Beredskap Under normal aktivitet gjelder samme risikovurdering som for Kystverkets øvrige virksomhet. Ved beredskapshendelser (ulykker, kriser o.l.) er tilgang til data og tjenester fra den felles geodata-infrastrukturen funksjonskritisk for håndtering av denne. Geodatainfrastrukturen er ikke dimensjonert med 100% oppetid, og det er en risiko at denne ikke er tilgjengelig ved Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Nedetid < 10 min: Ingen Nedetid < 1 time: Lav Nedetid < 8 timer: Middels Planlagt nedetid < 24 timer: Middels Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Nedetid < 10 min: Middels Tilsvarende driftsregime som Kystverkets øvrige infrastruktur. Planlagt nedetid varsles via Kystverkets intranett. Ved uforutsett, ikke planlagt nedetid, varsles Geodatatjenesten direkte og informasjon legges ut på Kystverkets intranett. Antatt tidspunkt for når tjenesten er operativ skal angis. Krav knyttet til Norge digitalt avtalen er førende (strengere). Pr. d.d. eksisterer en back-up løsning av Kystinfo utenfor Kystverkets nett og infrastruktur (Avinet). Dette er en full operativ løsning med data som kan ta over hvis Kystinfo går ned. Felles geodatainfrastruktur som etableres i 2010 skal ivareta et sikkerhetsregime mhp tilgang som tilsvarer dagens situasjon som minimum. 3 Pr administrerer Geodatatjenesten tilgang og roller i applikasjoner bygget på Adaptive (Kystinfo m.fl.). Side 20 av 66

21 beredskapshendelser. Ved beredskapshendelser er det også behov for grunnlagsdata og andre data som vanligvis er tilgjengelig i form av eksterne tjenester. Geodatainfrastrukturen må sikre at disse også er tilgjengelig ved beredskapshendelser. Eksterne parter (Norge Digitalt avtalen) De generelle vilkårene for Norge digitalt samarbeidet setter krav til tilgjengelighet; - Minimum 98 % målt innenfor et 22 timers døgn pr. kvartal - Inntil 2 timer nedetid pr natt for backup og ordinært vedlikehold. - Maksimal sammenhengende nedetid skal ikke overstige 8 timer. - Større planlagte vedlikeholdsoppgaver som medfører nedetid skal gjennomføres i helger og varsles minimum 1 uke på forhånd. Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Nedetid < 2 timer: Lav Felles geodatainfrastruktur og driftsrutiner etableres som sikrer disse kravene. Datamatrisa angir krav til tilgjengelighet for de ulike datasettene. Side 21 av 66

22 5.3.3 INTEGRITET Integritet er knyttet til innholdet i Kystverkets felles geodatabase og fullstendighet og kvalitet på data som skal ligge i denne KONFIDENSIALITET Konfidensialitet med hensyn på informasjon og data skal vurderes ut fra - Personvern (Personopplysningsloven og Personsopplysningsforskriften) - Forvaltning (Forvaltningsloven) - Gradert materiale (Beskyttelsesinstruksen, Sikkerhetsloven med forskrifter) - Offentlighetsloven Data (både datasett, objekter og egenskaper) som skal beskyttes i henhold til dette skal forvaltes og sikres i Kystverkets geodatabase i tråd med gjeldende krav og forskrifter. Data som ikke omfattes av disse eller andre offentlige regler for konfidensialitet er å betrakte som ikke konfidensielle. Kystverket kan imidlertid avgrense hvilke tilgangsmekanismer som skal gjelde for ikke konfidensielle data. Dette er imidlertid avgrensinger av teknisk art og skal være tilpasset offentlighetsloven. Datamatrisen skal angi hvorvidt de ulike datasettene er vurdert å være konfidensielle eller på andre måter begrenset. Ved utarbeidelse av denne geodataplanen er ingen av de datasettene som er beskrevet som felles geodata definert som konfidensielle. Side 22 av 66

23 6 KYSTVERKETS GEODATA 6.1 STRUKTUR Skissen over illustrer sammenhengen mellom fagdata og Kystverkets felles geodata. Geografiske fagdata eies og forvaltes i utgangspunktet av de enkelte fagavdelinger som selv definerer krav til kvalitet, innhold og struktur ut fra de oppgaver fagavdelingen forvalter. Fagdata andre enheter, både i og utenfor Kystverket har behov for og nytte av, er definert som Kystverkets felles geodata. For dette er krav i denne geodataplanen førende som minimumsnivå (det forutsettes at de ulike fagsystemene skal kunne levere data som oppfyller krav og beskrivelser i dette dokumentet). I hovedsak vil det ikke være et skille mellom geografiske fagdata og Kystverkets felles geodata. Det betyr at de fleste datasett med geodata i Kystverket er felles geodata. Med unntak av nautisk informasjon som vil bli forvaltet gjennom Nautisk fagsystem vil også de aller fleste geodata bli forvaltet gjennom Kystverkets felles geodatainfrastruktur. Prosjektdata er ad-hoc data som oppstår i forbindelse med et prosjekt, hendelse eller lignende og som i utgangspunktet kun kan knyttes til gjennomføringen og behandlingen av denne. Prosjektdata kan i noen tilfeller gå over til å bli fagdata og felles geodata. 6.2 PRINSIPPER Følgende prinsipper gjelder alle fagdata og felles geodata i Kystverket; - Data skal forvaltes. Alle data skal ha et definert forvaltningsregime der rutiner for oppdatering (periodisk eller kontinuerlig oppdatering) skal være definert og fulgt opp. - Data skal ha en eier. Alle data skal ha en definert eier i form av en organisatorisk enhet som er ansvarlig for forvaltning av dataene. - Alle data skal være spesifisert og dokumentert. Gjennom produktspesifikasjoner, datamodeller, metadata, datamatrise skal alle data være spesifisert og dokumentert. - Tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet skal være definert. Krav til tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet skal være beskrevet for alle geodata. Data definert som Kystverkets felles geodata er i prinsippet å anse som Kystverkets bidrag til Norge digitalt så fremt ikke annet er spesifisert og konkretisert. Det betyr at Kystverkets felles geodata skal være definert gjennom SOSI objekt-katalogen og det skal foreligge produktspesifikasjoner for disse. Side 23 av 66

24 Administrativt Identifisering Geodataplan for Kystverket Begrepet datasett benyttes i Geodataplanen. Et datasett er per definisjon en identifiserbar samling av beslektede data. Eks. på et datasett er farledsnettverket som består av linjer og punkter. Følgende prosedyre brukes ved etablering av nye datasett; 1. Defineres i datamatrisa 2. Modelleres i UML applikasjonsskjema 3. Datamatrise og modell kontrolleres og vurderes av Geodatautvalget der dette er relevant 4. Etablere produktspesifikasjon (og evt. definere nye objekttyper) 5. Gjennomføre datafangst, inkludert egenskaper og metadata 6. Kontrollere og dokumentere data 6.3 DOKUMENTASJON Forvaltning og bruk av geodata forutsetter tilgjengelig dokumentasjon av disse. Ulike former for dokumentasjon dekker ulike behov og krav DATAMATRISE Datamatrisa er en overordnet oversikt over Kystverkets geodata. Datamatrisa er primært utarbeidet og strukturert for Kystverkets felles geodata, men kan også brukes i forbindelse med de ulike fagdataene og for prosjektdata. Datamatrisa er en integrert del av geodataplanen, men skal vedlikeholdes fortløpende. Datamatrisa er gitt i vedlegg A. Type Kategori Beskrivelse Overordnet inndeling av datasett. Kategori tilsvarer produkt med tilhørende produktspesifikasjon og datapakke i UML modellen. Datasett Eier Teknisk forvalter Navn på datasett [identifiserbar samling av beslektede data]. Et datasett er vanligvis et entydig sett med data med en type geometri. Begrepet nyttes imidlertid også om data som til sammen danner en helhet, eks. et nettverk (som er bygd opp av lenker og noder). Definert eier av datasett. Ansvarlig for forvaltning av datasettet, men kan evt. sette denne oppgaven ut til andre. Ansvarlig for teknisk oppdatering og vedlikehold av data. Når teknisk forvalter er ulik eier skal det være definerte avtaler som regulerer teknisk forvalters oppgaver knyttet til datasettet. Bidragsytere Brukergrupper i Kystverket Sentrale bidragsytere til datasettet. Bidragsytere har ikke et primæransvar for datasettene (dette ligger til eier), men bidrar til innholdet og er evt. premissgiver. Identifiserte brukergrupper av datasett. Det registreres ikke ren innsynsbruk. Registrering vil bli gjort som en del av gjennomgangen av datamatrisa. Krav til tilgjengelighet Generelle krav til tilgjengelighet til data (som tjeneste og / eller tilgang og / eller nedlasting). Side 24 av 66

25 Integritet Geodataplan for Kystverket Høy: 24/7/365, 98% oppetid. Maks 1 time ventetid aksepteres. Normal: 24/7/365, 98% oppetid. Maks 2 timer nedetid i ukedager aksepteres, 8 timer ved helg. Tilfredsstiller Norge digitalt avtalen. Lav: 24/7/365, 90% oppetid. Maks 24 timer ventetid aksepteres. Konfidensialitet Beskrivelse Oppdateringsfrekvens Type Prioritering Stedfestingsnøyaktighet DD Stedfestingsnøyaktighet MÅL Antall objekter DD Antall objekter MÅL Kommentar Definerer krav til konfidensialitet. Personvern: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. personvernloven Forvaltning: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. forvaltningsloven Gradert: Datasett inneholder opplysninger som er konfidensielle iht. beskyttelsesinstruksen og sikkerhetsloven med forskrifter. Internt Kystverket: Datasett som primært er tiltenkt bruk internt i Kystverket, eks. av faglige hensyn, og som ikke er offentlige iht. offentlighetsloven. Åpent: Datasett uten krav til konfidensialitet. Hvis ikke annet er angitt er datasettet å betrakte som åpent. Kort verbal beskrivelse av datasett Angir krav til oppdateringsfrekvens på datasettet. Verbal beskrivelse, basert på følgende kategorier; Kontinuerlig: Endringer registreres samtidig som de skjer eller foretas. Eks. ved etablering av ny los stasjon oppdateres datasettet. Blir en integrert del av arbeidsprosessene knyttet til det relevante fagområdet. Periodisk: (daglig, ukentlig, månedlig, årlig): Endringer registreres ved å gjøre en gjennomgang av det aktuelle datasettet og identifisere endringer i forhold til virkeligheten. Frekvensen angir hvor ofte en slik gjennomgang er forventet. Angir geometri type. Merk at enkelte datasett kan ha flere geometrityper. Tabell: Datasett uten geometri. Dette er per definisjon ikke geodata, men er inkludert på grunn av referanser og koblinger til geodata. Vektor data: (flate, kurve, punkt, nettverk) Raster / Grid Kystverkets interne prioritering av datasettet. Styres av forventet antall brukere og hvor virksomhetskritisk datasettet er i forhold til disse. Angis som høy, middels og lav. Absolutt nøyaktighet, gitt ved standardavvik på eksisterende data. Hvis ikke annet er angitt er målet angitt i meter. Absolutt nøyaktighet, gitt ved standardavvik som mål for data. Hvis ikke annet er angitt er målet angitt i meter. Antall forekomster av objekttypen datasettet representer registrert som geodata i dag. Antall forekomster av objekttypen datasettet representer som eksisterer (eller forventes eksisterer). Ytterligere beskrivelser og kommentarer. Side 25 av 66

26 6.3.2 METADATA Alle geodata forvaltet av Kystverket skal dokumenteres i Kystverkets metadataløsning. URL til løsningen: <url> (løsningen er ikke helt klar, men det jobbes med å få den ferdig innen utgangen av 2013). Bruken av løsningen er tredelt: 1. Enheter i Kystverket med forvalteransvar for geodata registrere metadata for aktuelle datasett inn i løsningen (brukernavn og passord tildeles av Geodatatjenesten) 2. Ansatte i Kystverket som ønsker oversikt over hvilke data Kystverket forvalter, eller trenger spesifikk informasjon om et enkelt datasett, benytter løsningen for å søke frem datasett og utforske tilhørende metadata. 3. For eksterne (andre etater, publikum, private næringsliv etc.) benytter løsningen tilsvarende pkt. 2 Kapittel gir en beskrivelse av hvordan metadata skal dokumenteres og håndteres UML APPLIKASJONSSKJEMA UML applikasjonsskjema er en overordnet systemuavhengig datamodell for Kystverkets felles geodata. UML applikasjonsskjemaet er en del av geodataplanen og forvaltes på lik linje med den øvrige delen av planen. Skjemaet utarbeides i henhold til konseptuelt skjemaspråk med UML klassediagram i henhold til ISO/TS og ISO 19109, samt SOSI-retningslinjer for UML modellering. Skjemaet skal synkroniseres og harmoniseres med SOSI objektkatalog, fagområde Kyst og Sjø. Gjeldende modell er basert på Kystverkets dokumenterte behov, eksisterende data og en vurdering av hva som kan forvaltes. Enheter som arbeider med spesifisering av egne geodata skal utarbeide en UML-modell for disse, og melde denne inn til Geodatatjenesten, som sørge for å oppdatere den totale modelloversikten og melde inn endringer til SOSI-sekretariatet. Gjeldende UML for Kystverkets geodata er gitt i vedlegg B OBJEKTKATALOG En objektkatalog er en generisk og vid katalog som definerer og beskriver objekttyper med egenskaper, operasjoner og forhold objekttypene i mellom. I praksis vil Kystverkets objektkatalog for geografiske data sammenfalle med produktspesifikasjonene med tilhørende UML applikasjonsskjema for de fleste datasettene (der fagdata overlapper felles geodata). Kystverket har som mål å etablere en felles, faguavhengig objektkatalog som går utover geografiske data for å sikre en entydig definisjon, begrepsbruk og forståelse av de objekter Kystverket forvalter. Denne skal samordnes med SOSI objektkatalog. Objektkatalogen er ikke en del av Kystverkets geodataplan. Side 26 av 66

27 6.3.5 PRODUKTSPESIFIKASJON Produktspesifikasjoner er en detaljert beskrivelsen av et datasett med tilliggende informasjon som spesifiserer hvordan produktet/datasettet i prinsippet skal etableres, lagres, vedlikeholdes, distribueres og hvordan det kan brukes av andre. Produktspesifikasjonen benyttes i forbindelse med utarbeiding av kravspesifikasjoner for nye applikasjoner, ved innhenting av nye data og ved informasjon til brukerne. Ved spesifikasjoner av egne geodata legger Kystverket til grunn prinsippene i NS-EN ISO 19131: Dataprodukt spesifikasjon, NS-EN ISO 19136: GML og NS-EN ISO 19109:2006 Regler for applikasjonsskjema. Kystverket følger også SOSI-sekretariatets mal, ref. SOSI-standarden Del 3 Produktspesifikasjon. Statens kartverk har sammen med flere av partene i Norge digitalt utarbeidet en applikasjon for utvikling av produktspesifikasjoner (SOSI_PS). Det skal vurderes om denne er hensiktsmessig å benyttes eller ikke, spesielt inntil SOSI objektkatalog er oppdatert med Kystverkets objekter. Side 27 av 66

28 6.4 KVALITETSKRAV Kvalitetskrav skal defineres spesifikt for de ulike produktene (datasettene) gjennom produktspesifikasjonen. Inntil produktspesifikasjonene er utarbeidet, og som generelt minimumsnivå gjelder følgende kvalitetskrav; Kvalitetselement Kvalitets-delelement Stedfestingsnøyaktighet Absolutt grunnrissnøyaktighet [standardavvik] Egenskapsnøyaktighet Nøyaktighet til kvantitative egenskaper [standardavvik] Nøyaktighet til kvalitative egenskaper feilklassifisering Logisk konsistens Egenskapskonsistens Formatkonsistens Topologisk konsistens Konsistens mellom datasett Fullstendighet Manglende objekter Overskytende objekter Manglende egenskaper Kvalitetsmål 10 m Må defineres konkret for de gjeldende egenskaper. 95 % 0 % brudd på egenskapsreglene 0 % feil 0 % feil 0 % feil 0 % mangler 0 % overskytende objekter 0 % manglende egenskaper Utfyllende informasjon For aktuelle data er høydenøyaktighet lite relevant. Med unntak av nautiske installasjoner vil de fleste av Kystverkets geodata produseres ved hjelp av skjermdigitalisering med eksisterende basisdata som bakgrunn. Kvaliteten på bakgrunnsdata vil være styrende for stedfestingsnøykatigheten og inngå som metadata for geometriobjektet. Eksisterende stedfestingsnøyaktighet er sterkt varierende, men kan grovt stipuleres til 100 m. Mangler kvantifisering på dagens situasjon men antar store avvik. Mangler kvantifisering på dagens situasjon men antar store avvik. Side 28 av 66

29 7 EKSTERNE GEODATA Bruk og forvaltning av Kystverkets geodata forutsetter tilgang til eksterne geodata. I tillegg har eksterne geodata i mange tilfeller en bruksverdi i seg selv. Kystverkets primærkilde til eksterne geodata er gjennom Norge digitalt samarbeidet. Kystverkets bruksrett til eksterne geodata fra Norge digitalt er regulert gjennom avtaleverket. Tabellene i vedlegg C gir en oversikt over aktuelle eksterne geodata som Kystverket har en aktiv bruk av. Norge digitalt Gjennom Norge digitalt er det etablert en nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon som skal sikre at offentlige brukergrupper får tilgang til et bredt utvalg av geografisk informasjon. Private brukeres tilgang og innsyn i dataene er avhengig av institusjonenes geodatapolitikk for øvrig. Innen Norge digitalt gir partene hverandre bruksrett på bestemte vilkår til de geodata som inngår i samarbeidet. Prinsippene for dette er definert i Norge digitalt samarbeidet. I grove trekk innebærer bruksretten at en får bruke dataene til alle former for intern bruk i egen virksomhet. En får også rett til bruk av dataene i virksomhetens utadrettede informasjons- og veiledningsvirksomhet. Informasjon og veiledning skal være gratis for brukere, med unntak av når det kan tas betaling med hjemmel i lov eller forskrift eller betaling for vedkommende forvaltningsoppgave er forutsatt i Stortingets bevilgningsvedtak. Partene kan ikke benytte informasjonen til noen form for kommersiell virksomhet. Bruken av datatilfanget i Norge digitalt autoriseres og kontrolleres av systemet Bruker Autentisering, Autorisasjon og Telling (BAAT). I Norge digitalt må partene/kystverket yte følgende: Etablere standarder og produktspesifikasjoner. Dataene skal være spesifisert i SOSI og iht. standarden Etablere datainnhold i henhold til standardene, og utføre kvalitetskontroll Etablere tilgang til informasjonen via Internett Holde dataene oppdatert Gjøre dataene tilgjengelig for nedlasting og for innsyn, med sikker drift og stabil og høy tilgjengelighet Publisere metadata og katalogisere data og tjenester Stå for drift av databaser og løsninger for tilgang (ref. Tjenesteerklæringen) Ta ansvar for brukeroppfølging og veiledning mht. dataene Følge opp nasjonal geodata portal geonorge.no Gjøre fagapplikasjoner tilgjengelig i geonorge.no Som part i Norge digitalt skal Kystverket følge samarbeidsavtalen i Norge digitalt utnytte tilgangen til andres data og gjøre egne data tilgjengelig for andre. Medlemskapet i Norge digitalt er altså forpliktende. Spesielt skal en legge merke til kravet om å holde dataene oppdatert. Side 29 av 66

30 8 TILTAKSPLAN Tiltaksplanen er en detaljert oversikt over tiltak og aktiviteter som er planlagt for forvaltning og bruk av felles geodata i Kystverket. Planen er basert på de strategier og beskrivelser som er gitt i dette dokumentet. Tiltaksplanen angir tiltak basert på - Organisasjon og kompetanse - System - Data 8.1 ORGANISASJON OG KOMPETANSE Tiltak O1: Geodatatjenesten Status: Geodatatjenesten er operativ ved TPU i Arendal, med mandat gitt av beslutning i sak 13 på ledermøte 03/2009. Styringsprinsipper er gitt gjennom Kystverkets geodataplan (dette dokumentet). Mål kortsiktig (2014): Revidere Kystverkets geodataplan. Mål langsiktig (2017): Velfungerende geodatatjeneste som oppfyller alle Kystverkets behov og krav for tilgang og forvaltning av felles geodata og tjenester. Aktiviteter: ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for O1.1 Revidere Kystverkets Geodataplan Årlig Q3 Geodatatjenesten Geodatautvalget KV ledergruppe O1.2 Utarbeide budsjett for Geodatatjenesten og Årlig Q3 Geodatatjenesten handlingsplan for Kystverkets geodatavirksomhet Geodatautvalget KV ledergruppe Kostestimat Interne ressurser Interne ressurser Tiltak O2: Øke bruken av geografiske data i Kystverket Status: Geografisk informasjon nyttes i en rekke sammenhenger i Kystverket i dag, hovedsakelig ved hjelp av Kystinfo. Det er forholdsvis liten bruk av mer komplekse GIS-analyser, temakartproduksjon og kartografisk produksjon. Mål kortsiktig (2014): Alle i Kystverket skal ha kjennskap til Kystinfo og de muligheter som ligger i dette systemet. Mål langsiktig (2017): Alle i Kystverket skal ha kjennskap til Geodatatjenesten og de tjenester og data som er tilgjengelig via denne eller via de ulike fagsystemene i Kystverket. Aktiviteter: ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat O2.1 Gjennomføre lokale heldagskurs i bruk av Kystinfo ved Kystverkets regionkontorer. Årlig Q2-Q3 Geodatatjenesten Interne ressurser Side 30 av 66

31 Tiltak O3: Kompetanseheving Status: Geodatatjenesten består av tre personer med høy GIS- og geodatakompetanse. Geodatatjenestens fagverktøy er ArcGIS, Kystinfo (Adaptive) og nytt geodataforvaltningssystem. Dette er verktøy under stadig utvikling som krever oppfrisking av kunnskaper. Mål kortsiktig (2014): Kompetanse til å bruke eksisterende og nye verktøy på en tilfredsstillende måte. Mål langsiktig (2017): Kontinuerlig kompetanseheving i tråd med nye tjenester, produkter og krav. Aktiviteter: O3.2 Delta på relevante fagsamlinger / seminarer, eks. ESRI norsk brukerkonferanse, Adaptive brukersamling, Geoforum etc. O3.3 Delta på en internasjonal brukerkonferanse formål: inspirasjon, nettverksbygging, faglig påfyll O3.4 Delta i 1-2 relevante nasjonale eller internasjonale FoU prosjekter innenfor geo-forvaltning og bruk. Årlig Geodatatjenesten 50,000 Årlig Geodatatjenesten 50,000 Kontinuerlig Geodatatjenesten Geodatautvalget Interne ressurser O3.5 Delta i 1-2 relevante utvalg, styrer eller arbeidsgrupper knyttet til geodata, eks innenfor Norge digitalt. Kontinuerlig Geodatatjenesten Geodatautvalget Interne ressurser Tiltak O4: Koordinering Status: Geodatautvalget er Kystverkets koordinerende utvalg for geodataforvaltning og -bruk. Geodatautvalget ble formelt konstituert gjennom beslutning i ledermøte 04/2010. Mål kortsiktig (2014): Gjennomføre møte i Geodatautvalget medio oktober Mål langsiktig (2017): Faste møter i Geodatautvalget gjennomføres ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for O4.1 Gjennomføre 1 årlig samling i Geodatautvalget. Årlig Q3 Geodatatjenesten Kostnader estimert til gjennomføring av møtene (leie av Geodatautvalget møtelokale, bevertning etc.) ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder Kostestimat for O3.1 Årlig kursbudsjett Årlig Geodatatjenesten 50,000 Kostestimat 30,000 årlig Side 31 av 66

32 8.2 SYSTEM Tiltak S1: Felles Geodatainfrastruktur (Kystinfo, Adaptive mv) vedlikehold og videreutvikling Status: Det ble i 2010/2011 gjennomført konkurranse for anskaffelse av Kystverkets felles geodatabase med tilhørende infrastruktur. Asplan Viak Internet AS ble valgt. Systemet er ferdigutviklet og implementert. Kystinfo er Kystverkets web-baserte kartløsning for innsyn og enklere dataforvaltning og er basert på Adaptive. Kystinfo driftes av Geodatatjenesten. Utvikler av løsningen planlegger en betydelig oppgradering av løsningen Adaptive 3, i begynnelsen av For sluttbrukeren vil dette merkes ved et betydelig mer moderne og brukervennlig grensesnitt. Mål kortsiktig (2014): Oppgradere Kystinfo (Adaptive 3). Mål langsiktig (2017): Drifte og anvende i henhold til gitte prinsipper og retningslinjer. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder Kost-estimat for S1.1 Vedlikehold (lisens vedlikehold og oppgraderinger) Årlig Geodatatjenesten 90,000 Tiltak S2: ESRI-programvare - On-the-job training og vedlikehold Status: Kystverket v/geodatatjenesten disponerer diverse ESRI programvare m/analysemoduler. Årlige kostnader til support/vedlikehold angis i tabellen under. I tillegg er det, som ledd i å bygge kompetanse på disse verktøyene, planlagt å benytte noe midler til on-the-job training fra leverandøren av ESRI-produktene. Mål kortsiktig (2014): Anskaffe on-the-job training fra leverandøren av ESRI-programvaren. Mål langsiktig (2016): Drifte og anvende i henhold til gitte prinsipper og retningslinjer. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S2.1 On-the-job training fra Geodata AS med basis i 2014 Geodatatjenesten 50,000 valgt case (prosjekt under identifisering der anvendelse av analysemodulene har stort potensial). Engasjert konsulent S2.2 Vedlikehold (lisens vedlikehold og oppgraderinger) Årlig Geodatatjenesten 350,000 Side 32 av 66

33 Tiltak S3: System og verktøyoversikt Geodataplan for Kystverket Status: Kystverket har ulike verktøy for bruk og forvaltning av geodata, tilpasset ulike faglige behov. Pr. september 2013 er det etablert oversikt over alle komponenter som inngår i felles geodatainfrastruktur (vedlegg E). Mål kortsiktig (2014): Få oversikt over alle verktøy og applikasjoner som nytter eller forvalter geodata i Kystverket. Mål langsiktig (2017): Holde oversikt over verktøy og applikasjoner som nytter eller forvalter geodata. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for S4.1 Samle oversikt over verktøy og applikasjoner som 2014 Q2 - Geodatatjenesten nytter geodata Q3 Geodatautvalget S4.2 Vedlikeholde oversikt over verktøy og applikasjoner Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Tiltak S4: Kystverkets Geoportal Status: Kystverket har pr. i dag web-kartløsningen Kystinfo som sin hovedportal for kart- og geodata m/tilhørende metainformasjon. I tillegg er det etablert dedikerte GUI for Beredskapsavdelingen, Farledsforskriften, Havbase og Havnebase. Tilfanget av kartdata og funksjonalitet øker samtidig som brukergruppene vokser og blir flere. Det er behov for å etablere en felles inngang for brukerne som på en enkel måte gir oversikt over tilgjengelige verktøy, geodata, veiledere mv. Geodatatjenesten har begynt planleggingen av Kystverkets Geoportal, og denne planlegges ferdigstilt Q Mål kortsiktig (2014): Sluttføre etableringen av Kystverkets Geoportal som integrert del av eksisterende internettsider. Mål langsiktig (2017): Holde Kystverkets Geoportal kontinuerlig oppdatert. Revidere brukerbehov. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for S5.1 Sluttføre og implementere Kystverkets Geoportal 2014 Q1 Geodatatjenesten Geodatautvalget Kostestimat Interne ressurser Kostestimat Interne ressurser S5.2 Oppdatering av Kystverkets Geoportal Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser S5.3 Revidere brukerbehov Årlig Q4 Geodatatjenesten Geodatautvalget Interne ressurser Side 33 av 66

34 Tiltak S5: Kartbasert beredskapsløsning Geodataplan for Kystverket Status: Kystverket har i dag en kartbasert beredskapsløsning Strandmodulen realisert i Kystinfo. Denne ble i første versjon etablert under Full City-aksjonen i 2009, og har siden blitt videreutviklet. Løsningen er en viktig støtte for Beredskapssenterets gjennomføring av øvelser og aksjoner når det gjelder strandrensning. Det er behov for å etablere et mer helhetlig kartbasert beredskapsstøttesystem, med særlig fokus på mobile løsninger til bruk i felt. Det er etablert et eget prosjekt Kartbasert beredskapsløsning med bred deltakelse både fra Kystverket og samarbeidspartnere med mål om å få på plass dette systemet. Eksisterende geodatainfrastruktur (Adaptive [Kystinfo] eller ESRI [Nautisk fagsystem] vil bli valgt for å realisere løsningen. Tilbudsgjennomføring pågår pr. oktober Mål kortsiktig (2014): Gjennomføre prosjektet og få implementert en 1. versjon av løsningen, samt gjøre denne operativ. Mål langsiktig (2017): Kontinuerlig videreutvikling av systemet iht. de oppgaver og krav som måtte oppstå. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S6.1 Gjennomføre prosjekt iht. prosjektplan 2014 Q1- Q2 Geodatatjenesten Beredskapssenteret Eget budsjett S6.2 Planlegge opplegg for videreutvikling 2014 Q4 Geodatatjenesten Beredskapssenteret Interne ressurser Tiltak S6: Senter for Utbygging og Utbyggingsnettverket GIS behovskartlegging/mulighetsstudie Status: Senter for Utbygging (UTB) koordinerer og gjennomfører mange oppgaver der anvendelse av både GIS/CAD-verktøy og geodata er naturlig hjelpemidler. UTB arbeider tett med det såkalte Utbyggingsnettverket. Men hvordan anvendes slike data og verktøy i dag, og er anvendelsen hensiktsmessig ut fra de muligheter som finnes? Er UTB kjent med de muligheter som ligger i den geodatainfrastrukturen/verktøy som nå er tilgjengelig i Kystverket? Som ledd i å samle Kystverket til ett geodatarike, foreslås en systematisk gjennomgang og behovskartlegging av UTB sine oppgaver sett opp mot anvendelsen av GIS/geodata. Målet er å etablere nok kunnskap om dette til å kunne foreslå evt. bruk/videreutvikling av de verktøy Kystverket nå har etablert som del av sin geodatainfrastruktur. Utbyggingsnettverkets behov og sammenhengen med Tiltaksdatabasen skal være en del av utredningen. Mål kortsiktig (2014): Etablere en arbeidsgruppe med representanter fra UTB, Regionene ift. Utbyggingsnettverket og Geodatatjenesten. Utarbeide prosjektplan for hva og hvordan behovskartleggingen/analysen skal gjennomføres. Gjennomføre arbeidet og konkludere på evt. tiltak. Mål langsiktig (2017): Kontinuerlig vurdere UTB og Utbyggingsnettverkets behov for tilpassede GIS-verktøy og geodata. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S7.1 Gjennomføre kartlegging/analyse av UTB og Utbyggingsnettverkets behov for GIS/geodata Q1 Q2 Geodatautvalget Geodatatjenesten Interne ressurser Konkludere på videre tiltak. S7.2 Evaluere behov/bruksområder Årlig Q4 Geodatautvalget Interne ressurser Side 34 av 66

35 Tiltak S7: Forvaltningsklient for geodata tilhørende lokale fartsforskrifter Status: FKD har gitt Kystverket i oppdrag å rydde opp, modernisere og forenkle forvaltning av lokale fartsforskrifter i sjø, elv og innsjø. KFA/Geodatatjenesten har utarbeidet et konseptnotat som beskriver et opplegg der Kystverket tar på seg ansvar som teknisk forvalter av forskriftenes tilhørende geodata. Arbeidet starter opp høsten 2013 og planlegges sluttført våren Mål kortsiktig (2014): Utvikle organisatoriske rammer for forvaltning av fartsforskriftenes tilhørende geodata. Utvikle og implementere en WebGIS-basert forvaltningsklient samt sette opp en WebGIS-klient for visualisering/tilgjengeliggjøring av dataene. WebGIS-klientene skal bygge på eksisterende felles geodatainfrastruktur (Adaptive eller ESRI). Mål langsiktig (2017): Drifte og evt. videreutvikle WebGIS-klientene. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S8.1 Utvikle og implementere WebGIS-klienter for forvaltning og tilgjengeliggjøring av 2014 Q1 Q2 Geodatatjenesten Eget budsjett fartsforskriftenes geodata. Utvikle organisatoriske rammer/prinsipper for forvaltning/tilgjengeliggjøring. S8.2 Drifte og evt. videreutvikle løsningene. Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Tiltak S8: Funksjonalitet i Kystinfo for å kunne laste opp plandata Status: Kystinfo benyttes i utstrakt grad til å vurdere Kystverkets interesseområder (de kartlagte) opp mot innkomne areal-/reguleringsplaner. For å forenkle dette arbeidet bør det utvikles en funksjonalitet i Kystinfo som gjør det mulig å laste opp planomriss/arealavgrensing i kartet. Dette vil forenkle arbeidet til den enkelte saksbehandler og bidra til å øke presisjonen i Kystverkets behandling av sakene. Det må etableres en liten arbeidsgruppe bestående av personell fra Geodatatjenesten og et utvalg saksbehandlere i Kystverket (Geodatautvalget). SOSI, DWG og Shape er trolig formatene som bør kunne lastes opp i løsningen. FME Server og GeoSOSI Proffesional er trolig eksisterende verktøy som vil bli benyttet for å utvikle underliggende logikk/rutiner. Mål kortsiktig (2014): Spesifisere opp løsningen samarbeid Geodatatjenesten og et utvalg saksbehandlere. Utvikle og implementere løsningen i Kystinfo. Mål langsiktig (2017): Drifte og evt. videreutvikle løsningen. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S9.1 Spesifisere opp løsningen samarbeid 2014 Q2 Geodatatjenesten ,- Geodatatjenesten og et utvalg saksbehandlere. Utvikle og implementere løsningen i Kystinfo. Konsulent S9.2 Drifte og evt. videreutvikle løsningen. Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Side 35 av 66

36 Tiltak S9: Kart- og planforskriften spesifikasjon av data mv. Status: Det er behov for en mer hensiktsmessig og presis beskrivelse av arealformål og underformål til bruk i sjø. Dette vil føre til en mer helhetlig bruk og forståelse av dataene samt føre til en mer enhetlig saksbehandling internt i Kystverket. KFA vil i løpet av Q etablere en arbeidsgruppe og gi denne i oppdrag å lage et innspill fra Kystverket til endring av kart- og planforskriften. Geodatatjenesten vil bidra ift. det karttekniske/modellmessige arbeidet, samt ta ansvar for å harmonisere mot SOSI-standarden (Kyst og Sjø)og sørge for å melde inn endringer til SOSI-sekretariatet. Mål kortsiktig (2014): Geodatatjenesten bidrar kartteknisk/modellmessig i arbeidsgruppen som KFA etablerer. Mål langsiktig (2017): Sørge for å oppdatere SOSI-standarden/melde inn evt. endringer til SOSI-sekretariatet. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S10.1 Geodatatjenesten bidrar kartteknisk/modellmessig i arbeidsgruppen som KFA etablerer Q1-Q3 Geodatatjenesten Interne ressurser S10.2 Sørge for å oppdatere SOSI-standarden/melde inn evt. endringer til SOSI-sekretariatet. Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Tiltak S10: Spesifisere data for fagområdet Los/VTS og utvikle forvaltningsklient Status: Det er behov for å etablere et hensiktsmessig forvaltningsopplegg for geodata tilhørende fagområdet Los/VTS. Innebærer dataspesifisering og utvikling av forvaltningsklient fortrinnsvis som en WebGIS-klient. Arbeidet må skje i tett dialog mellom Los/VTS og Geodatatjenesten. Forvaltningsklient skal etableres med basis i eksisterende geodatainfrastruktur. Mål kortsiktig (2014): Spesifisering av data og forvaltningsregime, utvikling og implementering av forvaltningsklient. Oppdatere SOSI-standarden (Kyst og Sjø) ved å melde inn resultatet av dataspesifiseringen til SOSI-sekretariatet. Mål langsiktig (2017): Drifte og videreutvikle forvaltningsklient. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S11.1 Spesifisering av data og forvaltningsregime, utvikling og implementering av forvaltningsklient. Oppdatere SOSI-standarden (Kyst og Sjø) ved å 2014 Q3-Q4 Geodatatjenesten Los/VTS Konsulent Interne ressurser ,- melde inn resultatet av dataspesifiseringen til SOSI-sekretariatet. S11.2 Drifte og vedlikeholde forvaltningsklient Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Side 36 av 66

37 Tiltak S11: Utvikle regime for lagring og tilgjengeliggjøring av høyoppløselige dybdedata Status: Det er i dag et tungvindt opplegg for å lagre og tilgjengeliggjøre høyoppløselige (sikkerhetsgraderte) dybdedata. Det pågår et arbeid i Forsvarsdepartementet med å se på muligheter for å forenkle dagens regime. Resultater fra dette arbeidet vil gi føringer for hvordan Kystverket kan etablere et hensiktsmessig opplegg for håndtering av slike data internt. Arbeidet i Forsvarsdepartementet sluttføres trolig ila 2014, og det er lite hensiktsmessig å gjøre et større arbeid internt i kystverket før dette er sluttført. Mål kortsiktig (2015): Basert på nye og (forhåpentligvis) mindre rigide retningslinjer fra Forsvarsdepartementet, gjøres det en intern behovskartlegging i Kystverket ift. bruk og behov for høyoppløselige dybdedata. En anbefaling for opplegg utarbeides og legges frem for vurdering i Geodatautvalget. Mål langsiktig (2017): Ha utviklet og implementert et hensiktsmessig opplegg for lagring og tilgjengeliggjøring av høyoppløselige dybdedata internt i Kystverket. Opplegget skal være i harmoni med gjeldende regelverk. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S12.1 Intern behovskartlegging i Kystverket ift. bruk og behov for høyoppløselige dybdedata. En 2015 Q2-Q4 Geodatatjenesten Geodatautvalget Interne ressurser anbefaling for opplegg utarbeides og legges frem for vurdering i Geodatautvalget. S12.2 Utvikle og implementere løsning etter 2016 Q1-Q2 Geodatatjenesten ,- spesifikasjon utarbeidet i S12.1 Konsulent S12.2 Drifte og vedlikeholde løsning Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Tiltak S12: Geosynkroniseringsprosjektet Status: Prosjekt for standardisering, utvikling og implementering av felleskomponent for synkronisering av databaser med geografisk datainnhold på tvers av ulike plattformer og systemløsninger. Ledet av Kartverket. Kystverket, i samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen har spilt inn en pilot som går ut på å benytte rammeverket som utvikles i prosjektet til å synkronisere navigasjonsinnretningsdata fra Nautisk fagsystem til marin primærdatabase. Samarbeid med FFM. Mål kortsiktig (2014): Deltar som pilotarena i prosjektet og sørger for realiseringa av pilot. Mål langsiktig (2017): Benytte geosynkroniseringsstandarden og felleskomponenter som utvikles for intern og ekstern synkronisering av data. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S12.1 Deltar som pilotarena i prosjektet og sørger for realiseringa av pilot Geodatatjenesten Engasjert konsulent ,- Side 37 av 66

38 Tiltak S13: KystSak koplet mot Kystinfo Geodataplan for Kystverket Status: NOARK 5-standarden, som Kystverkets sak-/arkivsystem støtter, gir mulighet for kopling av saker mot geografi (kart). Dette er en mulighet Kystverket bør utnytte. Se mer info her: Mål kortsiktig (2015): Gjennomføre behovskartlegging/brukerundersøkelse. Utarbeide forslag til gjennomføringsplan for integrasjon mellom Kystinfo og KystSak basert på geointegrasjonsstandarden. Mål langsiktig (2017): Utstrakt bruk av geointegrasjon i KystSak. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat S13.1 Gjennomføre behovskartlegging og utarbeide forslag til gjennomføringsplan Geodatatjenesten Engasjert konsulent ,- S13.2 Gjennomføre pilot iht. anbefalinger gitt av S Geodatatjenesten Engasjert konsulent ,- Side 38 av 66

39 8.3 DATA Tiltak D1: Dokumentasjon Status: Det gjenstår fortsatt arbeid mht. å dokumentere Kystverkets geodata. Fore de data som Kystverket har forpliktelser til ift. Norge digitalt, finnes det tilfredsstillende metadata i Videre er de mest grunnleggende metadataegenskapene gitt på datasettnivå i Kystinfo. Mål kortsiktig (2014): Ajourføre datamatrisa og UML applikasjonsskjema som grunnleggende dokumentasjon på Kystverkets felles geodata. Vedlikeholde metadataløsningen (Geonetwork) som implementeres høsten Initiere arbeidet med produktspesifikasjoner for Kystverkets felles geodata. Mål langsiktig (2017): Etablere produktspesifikasjoner for alle Kystverkets felles geodata. Samordne med SOSI, Sikre oppdaterte metadata. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for D1.1 Kontinuerlig ajourføre datamatrisa og UML Kontinuerlig Geodatatjenesten modeller. Geodatautvalget D1.2 Starte etableringen av produktspesifikasjoner og samordne med SOSI. D1.3 Kontinuerlig vedlikehold av dokumentasjon og metadata 2014 Q1 Geodatatjenesten Interne ressurser Kontinuerlig Geodatatjenesten Interne ressurser Tiltak D2: Dataforvaltning Status: Forvaltning av Kystverkets geodata har vært preget av mangel på gitte rutiner, prosesser og krav, og resultatet er data av veldig varierende kvalitet og dekning. Dette dokumentet (Geodataplanen), sammen med de planlagte produktspesifikasjonene legger grunnlaget for mer systematisk dataforvaltning. Mål kortsiktig (2014): Etablere forvaltningsrutiner i tråd med dette dokumentet. Mål langsiktig (2017): Sikre forvaltningsrutiner i tråd med produktspesifikasjonene. Etablere og gjennomføre rutiner for kvalitetskontroll. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for D2.1 Prosjekt AIS spesifisering forvaltningsopplegg, 2014 Geodatatjenesten videreutvikle Havbase, grensegang AIS-Online og Q1 Q4 Los/VTS Havbase. D2.2 Etablere og dokumentere rutiner for dataforvaltning 2015 Q1 - Geodatatjenesten Q3 Fagavdelingene Kostestimat Interne ressurser Kostestimat Eget budsjett Interne ressurser D2.3 Etablere rutiner for datakontroll 2015 Q4 Geodatatjenesten Interne ressurser D2.4 Gjennomføre og dokumentere kvalitetskontroll 2016 Geodatatjenesten Interne ressurser Side 39 av 66

40 Tiltak D3: Dataetablering Status: Datamatrisa angir på overordnet nivå status for de ulike datasettene som skal forvaltes eller lagres i Kystverkets felles geodatabase. For å oppnå forventet kvalitet (geometrisk, innhold og fullstendighet) er det behov for aktiviteter knyttet til dataetablering. Videre er det identifisert nye datasett/objekttyper innen eksisterende datasett som muligens bør etableres. Mål kortsiktig (2014): Sluttføre spesifikasjon av data tilhørende fagområdet Los/VTS og Havn. Definere modell for speiling av data om navigasjonsinstallasjoner fra Nautisk fagsystem til felles geodatainfrastruktur (tuning av tjenester). Mål langsiktig (2017): Videreføre dataetablering og kvalitetsheving. ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for D3.1 Los/VTS spesifikasjon av data tilhørende dette 2014 Geodatatjenesten fagområdet. Se i sammenheng med S11. Q3 Q4 Los/VTS D3.2 Havn spesifikasjon (inkl Fiskerihavner), 2014 Q2 Ref. datamatrisa dataetablering/kvalitetsforbedring prioriterte Q4 kategorier. Ses i sammenheng med videreutvikling av havnebase. D3.3 Navigasjonsinstallasjoner definere endelig modell og rutiner for speiling av data fra Nautisk fagsystem til felles geodatainfrastruktur. Tune tjenester (WMS/WFS). Samarbeid med dataeier FFM. D3.4 Kystverket har leveranseforpliktelser mht. INSPIREdirektivets deltema 7 Transport Networks. Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av alle transportetatene, hvor geodatatjenesten deltar på vegne av Kystverket. En del arbeid i 2014 (pilot), med endelig leveranse D3.5 Spesifisere og kvalitetsforbedre data om skipsvrak. Trolig et samarbeid mellom Kystverket, Forsvaret, Kartverket og Riksantikvaren. Spesifiseringen må ta inn over seg bl.a. Kystverkets behov og andre aktørers behov for tilgjengeliggjøring. D3.6 Spesifisere farledsdatasettet. Ses i sammenheng med resultatene fra farledsgjennomgangen. Sikre deltakelse fra relevante fagmiljø og etablere arbeidsgruppe ut fra det Q1 Q Q1 Q4 (-> 2015) Kostestimat Interne ressurser Interne ressurser Geodatatjenesten FFM 25,000 Geodatatjenesten Ekstern bistand/mulig systemutvidelser 2015 Geodatatjenesten Geodatautvalget (BES) Eksterne parter 2014 Q1-Q2 Geodatatjenesten Geodatautvalget Interne ressurser Interne ressurser Interne ressurser Side 40 av 66

41 Tiltak D4: Tilgang til eksterne geodata Geodataplan for Kystverket Status: Kystverket er medlem av Norge digitalt. Dette sikrer tilgang til de data som er relevante for Kystverket. Mål kortsiktig (2014): Videreføre Norge digitalt medlemskap. Mål langsiktig (2017): Videreføre Norge digitalt medlemskap. Aktiviteter: ID Aktivitet Tidsramme Ansv. / Gjelder for Kostestimat D4.1 Norge digitalt avtale Årlig fornyelse av avtale og innbetaling av årlig kostnad Årlig Q3 Geodatatjenesten 810,000 årlig 8.4 KOSTNADSOVERSIKT Kostnadsoversikten under er basert på tiltaksplanen og gir en oversikt over kostnader definert i geodataplanen for planperioden knyttet til drift og videreutvikling av felles geodatainfrastruktur og Geodatatjenesten. De årlige budsjettbehov fremmes på vanlig måte gjennom Kystverkets interne budsjettprosess. Tilsettinger i Geodatatjenesten skal skje på ordinær måte. Fast ansatte: Enhet Ansatte i Geodatatjenesten *For å øke kapasiteten ved Geodatatjenesten, vil det våren 2014 bli fremmet forslag om å få ansatt en ny medarbeider i løpet av siste halvdel Kostnader (eks. lønns- og kontorkostnader for fast ansatte): Alle tall er gitt i hele 1000 NOK. År Totalt Organisasjon og kompetanse System Data Totalt Data inkluderer årlig Norge digitalt avgift kr 810,000,- Side 41 av 66

42 8.5 TIDSPLAN Organisasjon og kompetanse O1 Geodatatjenesten O1.1 O1.2 Revidere Geodataplan O1.2 Årlig budsjett og handlingsplan O2 Øke bruken av geografiske data O2.1 Heldagskurs i Kystinfo O3 Kompetanseheving O3.1 Kurs i nye verktøy O3.2 Fagsamlinger / seminarer / brukerkonferanser O3.3 Internasjonal brukerkonferanse O3.4 Delta i FOU prosjekter O3.5 Delta i relevante utvalg og styrer O4 Koordinering O4.1 Geodatautvalget - samlinger System S1 Felle geodatainfrastruktur S1.1 Vedlikehold S2 ESRI-programvare - "On-the-job-training" og vedlikehold S2.1 "On-the-job training" - ArcGIS Analysemoduler S2.2 Vedlikehold S3 System og verktøyoversikt S3.1 Samle oversikt over verktøy og applikasjoner S3.2 Vedlikeholde oversikt S4 Geoportal S4.1 Sluttføre og implementere Kystverkets Geoportal S4.2 Oppdatering av kart- og geodataportal S4.3 Revidere brukerbehov S5 Kartbasert beredskapsløsning S5.1 Gjennomføre prosjekt iht. prosjektplan S5.2 Planlegge opplegg for videreutvikling S6 Utbygging og Plan - GIS behovskartlegging/mulighetsstudie S6.1 Etablere arbeidsgruppe, gjennomføre behovsanalyse S6.2 Evaluere behov/bruksområder S7 Forvaltningsklient - lokale fartsforskrifter S7.1 Utvikle og implementere forvaltnings- og innsynsklient S8 Opplasting av plandata i Kystinfo S9 Kart- og planforskrift - spesifikasjon av data mv. S10 Spesifisere datat for Los/VTS S11 Høyoppløselige dybdedata - forvaltningsregime S11.1 Implementere løsning S12 Geosynkroniseringsprosjektet S13 Kystsak koplet mot Kystinfo S13.1 Behovskartlegging S13.2 Gjennomføre pilot Årlig Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Data D1 Dokumentasjon D1.1 Oppdatere datamatrisa og UML-modeller D1.2 Produktspesifikasjoner D1.3 Vedlikehold av dok. og metadata D2 Data forvaltning D2.1 Prosjekt AIS D2.2 Etablere rutiner for dataforvaltning D2.3 Videreutvikle rutiner basert på produktspesifikasjoner D2.4 Rutiner for datakontroll D2.5 Kvalitetskontroll og revisjon D3 Data etablering D3.1 Los/VTS - dataspesifikasjon D3.2 Havn - spesifikasjon mv. prioriterte kategorier D3.4 Navigasjonsinstallasjoner - NFS D3.5 INSPIRE-direktivets deltema 7 Transport Networks D3.6 Spesifisere farledsdatasettet D4 Tilgang til eksterne geodata D4.1 Fornye Norge digitalt avtalen Side 42 av 66

43 VEDLEGG A: DATAMATRISE NB! Det arbeides med en oppdatering av denne som grunnlag for sak til ledermøte ( Eierskap og ansvar for Kystverkets geodatasett ). Matrisen nedenfor vil derfor bli erstattet med ny matrise så raskt som mulig i etterkant av denne ledermøtesaken. Datasett Objekt Administrativt Eier TekniskForvalter Bidragsyter Brukergrupper Krav til tilgjengelighet Høy Normal Lav Konfidensialit Beskrivelse et Personvern Forvaltning Gradert Internt Kystverket Åpent Integritet Oppdaterings- Type frekvens Kontinuerlig, ukentlig, månedlig, årlig, annet [behov angis] vektor (flate, linje, punkt, nettverk), raster, tabell, annet Prioritering Stedfesting Stedfestingsnøyaktighet snøyaktighe MÅL t DD høy, middels, lav Antall Antall objekter DD objekter totalt Kommentarer Farled Forvaltningsområde Juridisk avdeling Geodatatjenesten Høy Åpen Versjonsnummerering/vedtaksdato bør inn som en egenskap for å skille ulike versjoner. Flate Høy < 100m Ikke relevant, men presisjonen er forutsatt forbedret i senere forskrifter - 10m 1 flate 1 Forvaltningsområde er definert og vedtatt gjennom "Forskrift om farleder". Farledsnormalen gir videre pålegg og restriksjoner tilknyttet forvaltningsområde. Havneavgrensning Juridisk avdeling Geodatatjenesten Høy Åpen Versjonsnummerering/vedtaksdato bør inn som en egenskap for å skille ulike versjoner. Etter behov, ikke oftere enn halvårlig Linje Høy < 100m Ikke relevant, men presisjonen er forutsatt forbedret i senere forskrifter - 10m Havneavgrensning er definert og vedtatt gjennom "Forskrift om farleder". Farled FarledEndringsInitiativ EndringsForslag PlanlagtHavneagrensning PlanlagtForvaltningsområde PlanlagtFarled Havn OffentligHavn (underkategorier følger nedenfor) Juridisk avdeling Geodatatjenesten Høy Åpen Objektet farled inngår som lenke i oppbygningen av et farledsnettverk. Det må defineres et sett topologiske regler før lenker og noder kan etableres. Geodatatjenesten Geodatatjenesten Normal Åpen Lokalisering og informasjon om foreslåtte endringer i forskriften (EndringsInitiativ) Geodatatjenesten Geodatatjenesten Normal Internt Kystverket TPU Geodatatjenesten Normal Internt Kystverket TPU Geodatatjenesten Normal Internt Kystverket FFM FFM => Geodatatjenesten Normal Internt Kystverket Geodatatjenesten Nettverk Høy < 100m Ikke relevant, men presisjonen er forutsatt forbedret i senere forskrifter - 10m < 1000 < 1000 Farled er definert og vedtatt gjennom "Forskrift om farleder". Farledsnormalen gir videre pålegg og restriksjoner tilknyttet farleden.nettverksstruktur for farled mangler og må bygges opp. Kontinuerlig Flate Høy 25m Ikke eksisterende datasett i dag, men vil etableres som en del av arbeidet med prosedyrer for endring av farledsforskriften. Forslag til endring av forskriften. Tabell Høy Ikke relevant Ikke eksisterende datasett i dag, men vil etableres som en del av arbeidet med prosedyrer for endring av farledsforskriften. Planlagte havneavgrensninger Kurve Høy 10m Ikke eksisterende datasett i dag, men vil etableres som en del av arbeidet med prosedyrer for endring av Etter behov, farledsforskriften. ikke oftere Planlagt forvaltningsområder Flate Høy 10m 0 1 Ikke eksisterende datasett i dag, men enn halvårlig vil etableres som en del av arbeidet med prosedyrer for endring av farledsforskriften. Planlagt farled Nettverk Høy 10m Ikke eksisterende datasett i dag, men vil etableres som en del av arbeidet med prosedyrer for endring av farledsforskriften. En abstraksjon ment som en overbygning for de tre kategoriene nedenfor Stamnetthavn TPU Geodatatjenesten SSB Normal Åpen Etablert datasett fra stamnettutredningen i 2006 (27 havner) og (stamnett?)havner etablert ifbm. forskrift om farleder (Vedlegg 1 til forskriften 32 havner, se omtale Utpekt havn TPU Geodatatjenesten Normal Åpen Departementet utpeker havner som er særlig viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport av personer og gods. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette nærmere krav til slike havner, herunder krav om organisering, samarbeid med andre havner og representasjon i havnens styrende organer. Havner med statlige og private eiere kan også utpekes. Øvrig offentlig havn TPU Geodatatjenesten Normal Åpen Offentlige havner som ikke hører til under de to kategoriene ovenfor. Havner med persontrafikk TPU Geodatatjenesten Normal Åpen Inkluderer både hurtigbåter og ordinær fergetrafikk ISPS Terminal StatligeFiskerihavner Tilskuddshavner Ansv. ved regionskontoret Geodatatjenesten Normal Åpen Terminaler ihht ISPS regelverket, se omtale: tavd1/filer/sf html&emne=isps*& Datasettet viser både godkjente og ikke godkjente terminaler Ansv. ved regionskontoret Geodatatjenesten Normal Åpen Havner, deler av havner eller spesielle anlegg som forvaltes og eies av Kystverket. Ansv. ved regionskontoret Geodatatjenesten Normal Åpen Havner der tilskudd er gitt etter statsbudsjettets kap post 60. Etter behov, ikke oftere enn halvårlig Etter behov, ikke oftere enn halvårlig Kontinuerlig Årlig Punkt (Flate opsjon) Punkt (Flate opsjon) Punkt (Flate opsjon) Punkt (Flate opsjon) Punkt (Flate opsjon) Punkt (Flate opsjon) Punkt (Flate opsjon) Middels 100m 10m 27 NTP havner Abstraksjon 27 Eksisterer pr. i dag men noe usikkerhet knyttet til antallet. Middels 100m 10m 0 5 Eksisterer pr. i dag blant stamnetthavnene. Flyttes til egen kategori? Hver enkelt havn bør kontaktes for å se om det eksisterer flateavgrensninger. Middels 100m 10m 0? Tiden vil vise om denne kategorien igjen kan danne grunnlaget for flere kategorier havn. Middels 100m 10m 0? Data finnes trolig eksternt, f.eks hos fylkeskommunene. Dette må sjekkes nærmere mot dem. Høy 100m 10m 48% region Vest og Midt 650 Terminalene er registrert i IMO databasen med koordinat og kan hentes derfra.i forbindelse med arbeidet som nedlegges i arbeidsgruppe "Havn" så foreligger det nå et forslag til ny spesifikasjon på ISPS terminaler. Denne skal på høring til regionsansvarlige før den vedtas. Man ser for seg at man da bruker etableringen av datasettet for region Sørøst som pilot for det nye egenskapssettet før man gjennomfører endringene for alle regioner når det gjelder ISPS. Middels 100m 10m Eldre datasett, trenger grundig gjennomgang og revisjon. Middels 100m 10m 0? Side 43 av 66

44 Datasett Objekt Trafikkseparasjonssystem Trafikkseparasjonslinje Navigasjonsinstallasjoner Los/VTS Ankringsområder Losbordingsplass Losstasjoner Trafikksentral Beredskap Nødhavn Fartøy med oljevernutstyr Beredskapsdepoter Hendelse Melding Plan Opplagsområde Riggområde AIS AIS Endringer Endringsforslag Administrativt Eiendommer Loskontor Region Tiltak (HP/NTP) Administrativt Eier TekniskForvalter Bidragsyter Brukergrupper Krav til tilgjengelighet Høy Normal Lav Konfidensialit et Personvern Forvaltning Gradert Internt Kystverket Åpent Beskrivelse Geodatatjenesten Normal Åpen Denne med tilhørende klasser og egenskaper finnes i SOSI 4.0. Bør være gjenstand for en revisjon før etablering av datasett. INKLUDERES PÅ BAKGRUNN AV SINMAT - AVVENTER FREMDRIFT PÅ DETTE FFM FFM (SINMAT) Navigasjonsintallasjoner, objekter som brukes i en nautisk sammenheng ifbm navigasjon Losoldermenn Geodatatjenesten FFM, Havne og farvannsavdelingene Losoldermenn Geodatatjenesten FFM, Havne og farvannsavdelingene Integritet Oppdaterings- Type frekvens Kontinuerlig, ukentlig, månedlig, årlig, annet [behov angis] vektor (flate, linje, punkt, nettverk), raster, tabell, annet Prioritering Stedfesting Stedfestingsnøyaktighet snøyaktighe MÅL t DD høy, middels, lav Antall Antall objekter DD objekter totalt Kommentarer Normal Åpen Lokalisering av ankringsområde Årlig Punkt (Flate) Middels 100m 100m??? Er registrert som punkt. Større gjennomgang er påkrevd og det foreslås at man ser på muligheter for å etablere flategeometri. Det anbefales defor å starte arbeid med å definere rammer for arealavgrensing/flater. Fagkunnskap er en forutsetning for slikt arbeid. Normal Åpen Lokalisering av bordingsplass for los Kontinuerlig Punkt (Flate) Middels 100m 100m??? <50 <50 Representert ved både punkt og flate. Det bør startes en gjennomgang på om det er hensiktsmessig å etblere oligatorisk flategeometri for denne objekttypen. Fagkunnskap er en forutsetning for slikt arbeid. Losoldermenn Geodatatjenesten Normal Åpen Plassering av losstasjoner Kontinuerlig Punkt Middels < 10m 10m Trenger endelig kvalitetssikring av LOS/VTS med tanke på egenskapsnøyaktighet og stedfesting. Det er ytret ønske om god kvalitet da disse data bør inngå i analyser rundt temaet sikkerhet og beredskap.? Geodatatjenesten Normal Åpen Lokalisering av trafikksentral og avgrensing av virkeområde Kontinuerlig Punkt og flate Middels 20m 20m 5 5 Beredskap Geodatatjenesten Høy Åpen Lokalisering og beskrivelse av nødhavn Kontinuerlig Punkt (Flate) Middels 25m 25m Beredskap Geodatatjenesten Høy Internt Lokalisering og beskrivelse av fartøy med Kontinuerlig Punkt Ikke eksisterende datasett i dag. Kystverket oljevernutstyr om bord Beredskap Geodatatjenesten Høy Internt Lokalisering av beredskapsdepoter Kontinuerlig Punkt Middels 5m 5m Kystverket Lokalisering og beskrivelse av en hendelse, eks. ulykke Ikke eksisterende datasett i dag. Inngår i prosjekt med NOFO. Registrering av innrapporterte situasjoner Ikke eksisterende datasett i dag. Inngår i prosjekt med NOFO. Ikke godt navn! Plan og Forvaltning Geodatatjenesten Normal Åpen Lokalisering av opplagsområde Kontinuerlig Punkt (Flate) Høy 100m <50m Usikre tall. AnkringsOmråde brukt som objtype i eksisterende datasett - bør koriigeres til Opplagsområde. Plan og Forvaltning Geodatatjenesten Normal Åpen Lokalisering av riggområde Kontinuerlig Punkt (Flate) Høy 100m <50m 5 20 Usikre tall Avventer Bør det lages et generisk datasett for alle typer endringsinnspill? Eiendom og Kultur Eiendom og Kultur Trenger mer avklaring på forvaltningsregime. Eiendomsdata finnes i matrikkel. Kobling mot FDV systemet? Losoldermenn Geodatatjenesten Normal Åpen Plassering av loskontor Kontinuerlig Punkt Middels < 10m 10m Må undersøke om loskontor og losstasjon er ulik betegnelse på identiske objekt!? Geodatatjenesten Normal Åpen Avgrensing av regionenes virkeområde Kontinuerlig Flate Middels 50m 50m 5 5 TPU Geodatatjenesten Trenger mer avklaring på forvaltningsregime Side 44 av 66

45 VEDLEGG B: UML APPLIKASJONSSKJEMA Side 45 av 66

46 Side 46 av 66

47 Side 47 av 66

48 Side 48 av 66

49 Side 49 av 66

50 Side 50 av 66

51 Side 51 av 66

52 Side 52 av 66

53 Side 53 av 66

54 Side 54 av 66

55 Side 55 av 66

56 VEDLEGG C: KARTTJENESTER På følgende nettsteder finnes relevant informasjon om eksterne geodata og tilhørende tjenester: skal gi enkel tilgang til all relevant informasjon om selve forvaltningssamarbeidet. Her skal det legges ut dokumentasjon, avtalemaler, informasjon om partene, presentasjoner og nyheter. Her skal det også finnes lenker til informasjonskilder og tjenester som har betydning for samarbeidet. I geodataportalen geonorge.no kan brukeren søke etter, finne informasjon om og få tilgang til geografisk stedfestet informasjon som Norge digitalt parter tilbyr. Portalen baseres på at partene tar ansvar for å publisere metadata om tilgjengelige data og tjenester i portalens katalog. Geonorge.no tilbyr også en innsynsløning for visning og enkel sammenstilling av de karttjenestene som finnes i katalogen. Statens kartverk har ansvaret for portalen på vegne av og i samarbeid med partene i Norge Digitalt. Hensikten med portalen er å gi en samlet, god og sikker tilgang til det som finnes av ortofoto i Norge. Enkelte kommuner er ikke parter i Norge Digitalt må derfor kontaktes for å få tilgang ortofoto. Norsk Eiendomsinformasjon (NE) har i henhold til avtaler med Justisdepartementet og Statens kartverk rett og plikt til å distribuere informasjon fra Grunnboka, GAB /Matrikkelen samt nasjonale og kommunale kartdata. NE har monopol på formidling av informasjon hentet fra Grunnboka. I tillegg er det etablert avtaler med en rekke kommuner (omtrent 200), boligbyggelag, E-verk og andre leverandører som sikrer tilgang til og rett til å distribuere informasjon som forvaltes lokalt. NE formidler informasjon til omtrent 3000 kunder (abonnement). Informasjonsproduktene og tjenestene gjøres tilgjengelige gjennom den nettbaserte markedsplassen

57 VEDLEGG D: FØRINGER Lov/dokument Forklaring/merknad Relevans ISO/TC 211 og CEN/ TC287 ISO - International Organization for Standardization, ISO/TC 211 Geographic information CEN Comite Europeen de Normalisation, CEN/TC287 Geographic Information ISO-standardene for geodata angir rammeverk, metoder og maler for hvordan standardisering bør gjennomføres. Moderne geodatainfrastruktur er i stor grad basert på standardisering mht. data og løsninger blant annet for å oppnå interoperabilitet. I Norge og internasjonalt blir ISOstandardene i økende grad implementert i den praktiske hverdagen. Geodataloven Lov nr. 56: Lov om infrastruktur for geografisk informasjon Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til geografisk miljøinformasjon for offentlige og private formål. Kartverket er utpekt som nasjonal geodatakoordinator og skal koordinere arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon, herunder deling av spesifiserte geodata mellom deltakende virksomheter. Loven gjennomfører INSPIRE-direktivet. Sentrale forskrifter hjemlet i loven. INSPIRE-direktivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE) EU har vedtatt et direktiv, satt i kraft , som skal sikre tilgang til offentlige geodata. Direktivet fokuserer på oppgaver som kan få virkninger for miljøet, men vil også ha betydning for elektronisk geodataforvaltning generelt. Hvert land skal etablere og operere et nettverk av internettbaserte geodatatjenester. Tjenesten skal først og fremst gjøre det mulig for offentlige myndigheter å dele geodata med hverandre, men tjenesten skal også være tilgjengelig for allmennheten. Visningstjenestene er forelått å følge standarden CEN/ ISO Web Map Server grensesnitt (WMS). Nedlastningstjenestene er foreslått å følge EN ISO Web Feature Service (WFS). Matrikkelloven Lov av 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Loven trer i kraft fra For Kystverket er det viktig at loven sikrer at kommunene fører et pålitelig register matrikkel (inkl. eiendomskart) over grunneiendommer og festegrunn, og at brukerne får tilgang til Side 57 av 66

58 dette registeret. Forvaltning av Kystverkets eiendommer skal koordineres med matrikkelen. Offentlighetsloven Lov 19. mai 2006 nr 16 om rett til innsyn i dokument i offentlig virksomhet Offentlighetsloven er en lov om innsynsrett i virksomheten som drives av forvaltningsorganer i Norge. Loven trådte i kraft den 1. januar Loven gjennomfører viderebruksdirektivet for offentlig informasjon (EU). Det kommer bl.a. til uttrykk i formålsbestemmelsen, rett til gjenbruk til ethvert formål, regler om prising og rett til elektronisk kopi. Offentlighetsloven legger føringer for prisen på offentlige kartdata. Forskriften definerer unntak for kartdata mht. prising, slik at tidligere betalingsordninger er videreført. Loven gjør det mulig for Kystverket å selge sine geodata utenfor Norge digitalt-systemet. Dette er imidlertid lite ønskelig da det er sterkt økende fokus for å gjøre offentlige data fritt tilgjengelig for offentligheten og private som dermed kan gis mulighet til å gjøre bruk av disse i verdiøkende tjenester. Viderebruksdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/98/EF om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor Viderebruksdirektivet er det norske navnet på EF-direktiv 2003/98/EF om viderebruk av offentlig informasjon. Direktivet skal bidra til økt verdiskapning ved at offentlig informasjon gjøres tilgjengelig for viderebruk i resten av samfunnet, typisk ved etablering av verdiøkende tjenester/produkter. Direktivet gjelder i utgangspunktet for alle dokumenter og data som det offentlige besitter. For Kystverket danner Viderebruksdirektivet basis for deling av data (som også går ut over geodata). På er det mulig å registrere data og finne veiledning for hvordan dette skal gjøres. Avtale om deltagelse i Norge digitalt samarbeidet Årsversjon 2013 Fiskeri og Kystdepartementet bekreftet , Kystverkets intensjon om deltagelse i Norge digitalt. Avtalen er senest fornyet for Gjennom avtalen forplikter Kystverket seg til å følge opp teknisk rammeverksdokument og oppdatere og tilgjengeliggjøre sine geodata for andre Norge digitalt partnere. Avtalen gir Kystverket bruksrett til geodata fra andre etater enn Kystverket. Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Versjon 5.0 av det som omtales som teknisk rammeverksdokument i Norge digitalt Rammeverket beskriver en åpen informasjonsteknologisk infrastruktur basert på åpne standarder og spesifikasjoner. Rammeverket er utviklet med hensyn på å muliggjøre innføring som understøtter tjenesteleverandører, dataleverandører og applikasjonsutviklere, med utgangspunkt i interoperable og gjenbrukbare komponenter. Denne målsettingen oppnås Side 58 av 66

59 hovedsakelig gjennom spesifikasjon av grensesnitt for disse tjenestene. Til grunn for disse spesifikasjonene legges standarder utviklet i regi av ISO/TC 211 og spesifikasjoner utviklet av OGC (Open Geospatial Consortium). Geodatastandarden Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata, versjon 2.0, September Geodatastandarden gir føringer på hvordan geodata skal samles inn, kontrolleres og forvaltes. Kystverkets geodataplan er basert på prinsippene gitt i geodatastandarden. SOSI standarden Samordnet opplegg for stedfestet informasjon Felles strukturert sett av standarder for informasjon vedrørende direkte eller indirekte stedfeste fenomener eller objekter. SOSI er førende for Kystverkets produktspesifikasjoner og modeller. Arkitekturprinsippene Overordnede IKT arkitekturprinsipper for offentlig sektor, versjon 2.1. september 2012 (DIFI) De 7 arkitekturprinsippene er; Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Prinsippene er førende for innføring og bruk av informasjonsteknologi i Kystverket og bruk og håndtering av digitale data. Side 59 av 66

60 VEDLEGG E: KYSTVERKETS FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR

61 VEDLEGG F: APPLIKASJONER BASERT PÅ FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR o Kystinfo: Basert på Adaptive. Generisk innsynsklient til Kystverkets felles geodata og utvalgte eksterne data. Tilgjengelig for alle ansatte i Kystverket samt eksterne/publikum. Ekstra funksjonalitet og datatilfang ved pålogging. URL: o Kystinfo Beredskap: Basert på Adaptive. Spesialtilpasset versjon av Kystinfo til bruk hos Kystverkets beredskapssenter. URL: o Havbase: Basert på Adaptive. Kartløsning for statistisk havområdeovervåking av skipstrafikk. Åpen løsning, men med tilleggsfunksjonalitet for påloggede brukere med definerte rettigheter. URL: o Havnebase: Basert på Adaptive. Tilpasset applikasjon for registrering og endring av havnedata. 1. versjon utviklet som ledd i et delprosjekt i BarentsWatch. Applikasjonen vil danne basis for forvaltning av mer Kystverkspesifikke havnedata. 1. realisering forventes å bli kobling mellom egne verktøy for ISPS forvaltning og ISPS terminal datasett. Kun tilgjengelig for registrerte brukere (pålogging). URL: o Farledsforskrift: Basert på Adaptive. Kartløsning som viser kart til forskrift av 30.november 2009 nr om farleder. URL: o NFS Innsyn: Basert på Geocortex Essential. Kartløsning med fokus på fagområdet Farled, Fyr og Merker. Driftes av FFM. URL: o ESRI ArcGIS Desktop: GIS-desktop verktøy for temakartproduksjon, geografiske analyser og generell dataforvaltning. Tilgjengelig for dedikerte GIS medarbeidere i Kystverket med nødvendig opplæring.

62 VEDLEGG G: EKSTERNE GEODATA Basis geodata Produkt / Datasett Kort beskrivelse FKB-data Vektordata 1:500 1:30000 (stedsavhengig) N5 Kartdata Vektordata 1:2000 1:20000 N20 kartdata / N20 Bygg Vektordata 1: :30000 N5 rasterdata N50 Kartdata / Raster N250 Kartdata / Raster N500 Kartdata / Raster N1000 Kartdata / Raster N2000 Kartdata / Raster N5000 Kartdata / Raster Eiendomsdata / Matrikkelen Kystverkets bruksområde Brukes i forbindelse med detaljplanlegging Brukes som grunnlagsdata og bakgrunnskart. Brukes til å identifisere eiendomsgrenser og eiendoms-id. Potensial for å brukes i eiendomsforvaltning. Brukes som grunnlagsdata og bakgrunnskart. Tilgang GeoCache og WMS. Kan lastes ned for definerte utsnitt via geonorge.no GeoCache og WMS. En kopi av vektordataene N50 N5000) skal være tilgjengelig internt hos Kystverket for bruk ved tilgangsproblemer. GeoCache og WMS. Kan lastes ned for definerte utsnitt via geonorge.no Administrative grenser Stedsnavn Flyfoto / Satellitbilder / Ortofoto Høydedata Ikke definert Ikke definert Sjøkart Brukes som grunnlagsdata WMS tjeneste ENC og bakgrunnskart. Dybdedata Brukes som grunnlagsdata WMS tjeneste og bakgrunnskart. DTM50Sjø Terrengmodell 50m grid Nord-Norge Brukes som grunnlagsdata og bakgrunnskart. En dybdemodell skal være tilgjengelig lokalt. WMS tjeneste (kommer) Tematiske geodata Bruken av tematiske eksterne geodata er økende og styres ut fra tilgjengelighet og behov. Listen under gir en oversikt over de datasett som nyttes per i dag i Kystinfo. Produkt / Datasett Kort beskrivelse Sikrede Friluftsområder Oversikt over statlige eiendommer som er sikret for allmennheten. DN Naturvenrområder DN Kystverkets bruksområde Tilgang WMS WMS Side 62 av 66

63 Naturtype + marin DN Foreslåtte marine verneområder DN Militære forbudsområder FMGT Havbruksdatabasen Fiskeridirektoratets register over godkjente akvakulturlokaliteter. Fiskeridirektoratet. NOFO depoter Oversikt over NOFOs beredskapsdepoter. NOFO MOB områder MRDB SSB Tettsteder SEFRAK Register over eldre bygninger og kulturminner Riksantikvaren Fredete kulturminner Fredete kulturminner fra Askeladden databasen. Riksantikvaren Kartbladinndeling hovedkartserien Kartbladinndelingen til hovedkartserien til Sjøkartverket. Sjøkartverket Fyr og lykter Uttrekk fra SKSK lykte- og merkedatabase. Sjøkartverket Foreslåtte marine verneområder DN Hjerteskjell Hjerteskjell forekomster i Sogn- og Fjordane Fiskeområder i Trøndelag Fiskeridirektoratet Gyteområder i Trøndelag Fiskeridirektoratet Gyteområder Fiskeridirektoratet Rekefelt i Hordaland Fiskeridirektoratet Biomasse Fiskeridirektoratet Snødybde Snødybde fra NVE Sjøis Kilde: Meteorologisk institutt Meteorologi Temperatur Lufttrykk i Mbar Havnivå avvik fra normal Vind WMS Datasett Nedlastet datasett Nedlastet datasett/wms Nedlastet datasett Nedlastet datasett/wms Nedlastet datasett WMS WMS WMS Nedlastet datasett Nedlastet datasett WMS Nedlastet datasett Nedlastet datasett WMS Nedlastet datasett WMS WMS Nedlastet datasett, bearbeidet av Geodataenheten WMS Side 63 av 66

64 Hovedbølgeretning Signifikant bølgehøyde Skydekke Relativ fuktighet Vinstyrke Primary wave mean Meteorologisk institutt Værvarsel yr.no Norsk sokkel Installasjoner Grenser og områder Felt Funn Brønnbaner Tillatelser Oljedirektoratet Stamvei Vegvesenets stamveinett, hentet fra N50 Vegvesenet AVINORS stamruteplasser Avinor Flyplasser Statens kartverk Fotografier Lindesnes fyrmuseum WMS WMS Avledet data Datasett Datasett Datasett Side 64 av 66

65 VEDLEGG H: GEODATAUTVALGET SAMMENSETNING Side 65 av 66

GEODATAPLAN 2015-2018

GEODATAPLAN 2015-2018 GEODATAPLAN 2015-2018 SAMMENDRAG Sentral geodataforvaltning for Kystverket ble vedtatt på ledermøte 03/2009. Geodataplanen er et detaljert plan- og styringsdokument for Kystverkets geodataforvaltning og

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

Veilederdokumentenes forankring

Veilederdokumentenes forankring <UTKAST> Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 0.3 Dato: 29.04.2013 Veilederdokumentenes forankring Norge digitalt Veileder, Web Feature Service, WFS, NSDI, SDI, WMS, Web Map Service, GML,

Detaljer

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,

Detaljer

Workshop NGIS API. Lars Eggan, Norconsult Informasjonssystemer desember 2014

Workshop NGIS API. Lars Eggan, Norconsult Informasjonssystemer desember 2014 Workshop NGIS API Lars Eggan, Norconsult Informasjonssystemer desember 2014 1 NGIS i WinMap NGIS-klient Hente datasett fra en NGIS portal Oppdatere portalen med endringer gjort lokalt Spesiallaget funksjonalitet

Detaljer

SOSI Ledning og lednings datamodell

SOSI Ledning og lednings datamodell SOSI Ledning og lednings datamodell Erling Onstein Kartverket/SOSI-sekretariatet Foto: Terje Rønneberg, Asker kommune Innhold Om SOSI-standarden Gjeldende status på arbeidet med SOSI Ledning en presentasjon

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020 Kåre Kyrkjeeide KARTDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen frem mot 2020 NSDI i 2020 -

Detaljer

Pilot Maritime data - Et samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen

Pilot Maritime data - Et samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen Pilot Maritime data - Et samarbeid med Kartverket Sjødivisjonen Teknologiforum 2015 Simen Slotta, Faggruppeleder Geodatatjenesten, Kystverket Gardermoen, 26.10.2015 Forvalter maritim infrastruktur Navigasjonsinnretninger

Detaljer

WMS og WFS i praksis

WMS og WFS i praksis WMS og WFS i praksis - sett i Norge digitalt perspektiv Presentasjon påp Trøndelagskartdagan 2007 Steinkjer 8 februar 2007 Roy H.Mellum Sjefsingeniør Statens kartverk, NGIS-enheten roy.mellum@statkart.no

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Fagdirektør Arvid Lillethun, Kartverket, Lokale geomatikkdager, Sandefjord, 14.10. 2014 Plan- og bygningsloven definerer det offentlige

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 2 DEL 1: Introduksjon 0 Innledning.....3 1 Endringslogg fra SOSI-versjon 3.4......4 2 Organisering......5 2.1 Målsetting...5

Detaljer

SOSI generell objektkatalog og objektkatalogen i en produktspesifikasjon

SOSI generell objektkatalog og objektkatalogen i en produktspesifikasjon SOSI generell objektkatalog og objektkatalogen i en produktspesifikasjon class Bygning Bygningsavgrensning:: Bygningsavgrensning {root} + grense: Kurve +bygningsavgrensning 0..* 0..* Bygg {root} En bygning

Detaljer

SOSI-standard - versjon 4.02 2011-12-01 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16

SOSI-standard - versjon 4.02 2011-12-01 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16 12 FKB Naturinfo Innhold 12.1 Innledning... 2 12.1.1 Historikk... 2 12.1.2 Formål og omfang... 3 12.1.3 Referanser... 3 12.1.4 Ansvarlig for

Detaljer

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Digitalt planregister og kvalitetsheving Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Fordeler ved bruk av plandata BILDER Tilgang til informasjon i planregister og det offentlige kartgrunnlag forskriften

Detaljer

SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL

SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 22 DEL 1 GENERELL DEL - INNLEDNING Denne side er blank 22 SOSI standard - versjon 2.2 Side 23 DEL 1 GENERELL DEL

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Produktspesifikasjon: KYV_Farled

Produktspesifikasjon: KYV_Farled SOSI Produktspesifikasjon Produktspesifikasjon: KYV_Farled 1 Innledning, historikk og endringslogg 3 1.1 Innledning 3 1.2 Endringslogg 3 SOSI Produktspesifikasjon - 1-2 Definisjoner og forkortelser 4 2.1

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Anne Guro Nøkleby, Kartverket Dagens modell for FKBforvaltning FKB-data oppdateres primært i lokale kommunale originaler (dels

Detaljer

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Kortsiktig og langsiktig løsning... 3 4. Dataflyt... 3 5. Tekniske prinsipper... 4 6. Første generasjon

Detaljer

9 FKB LedningVa (Vann og avløp)

9 FKB LedningVa (Vann og avløp) SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB FKB LedningVa Side 1 av 13 9 FKB LedningVa (Vann og avløp) Innhold 9.1 Innledning... 2 9.1.1 Historikk... 2 9.1.2 Formål og omfang... 3 9.1.3 Referanser... 3 9.1.4

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Servitutter. Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Servitutter. Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter...1 0 Orientering

Detaljer

Geosynkronisering. Nasjonale tjenester. Kommuner GeoNorge / andre portaler. Metadata. Visning. Nedlasting. Deltakende virskomhet. Geosynkronise ring

Geosynkronisering. Nasjonale tjenester. Kommuner GeoNorge / andre portaler. Metadata. Visning. Nedlasting. Deltakende virskomhet. Geosynkronise ring Geosynkronisering Geosynkronise ring Kommuner GeoNorge / andre portaler Nasjonale tjenester Metadata Visning Nedlasting Deltakende virskomhet 1 Hva er utviklet til nå? Geosynkronise ring Spesifikasjon

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Fagområde: Annen naturinformasjon

Fagområde: Annen naturinformasjon SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Annen naturinformasjon Revidert 6. mars 2007 SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser

Detaljer

Veileder for produktark og presentasjonsregler

Veileder for produktark og presentasjonsregler Veileder for produktark og presentasjonsregler Tittel: Veileder for produktark og presentasjonsregler Utarbeidet av: Norge digitalt Søkeord: Veileder, produktark, presentasjonsregler, leveranser, NSDI,

Detaljer

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Tromsø 7.2.2012 Kommunalt planregister pbl. 2-2 + forskriften kap. 4 Kommunene skal ha et planregister som gir

Detaljer

Teknologiforum, Clarion hotel, Gardermoen 2015-10-26/27. En introduksjon til SOSI del 1 Regler for UML modellering

Teknologiforum, Clarion hotel, Gardermoen 2015-10-26/27. En introduksjon til SOSI del 1 Regler for UML modellering Teknologiforum, Clarion hotel, Gardermoen 2015-10-26/27 SOSI versjon 5.0 Morten Borrebæk Kartverket En introduksjon til SOSI del 1 Regler for UML modellering (fra forretningsprosesser til tjenestemodeller)

Detaljer

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur Norge digitalt nasjonal geografisk infrastruktur Einar Jensen, Statens kartverk einar.jensen@statkart.no +47 3211 8520 (a) +47 9508 5531 (m) St.meld. nr. 30 (2002-2003) 2003) «Norge digitalt» - et felles

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Dataflyt... 3 4. Tekniske prinsipper... 3 5. Langsiktig løsning... 3 6. Kortsiktig løsning...

Detaljer

Revisjon av handlingsplan for

Revisjon av handlingsplan for Revisjon av handlingsplan for tematiske data i Norge digitalt 10. juni 2015 Bakgrunn Det ble utarbeidet en 3-årig handlingsplan for temadata i Norge digitaltsamarbeidet for perioden 2013-2015. Denne handlingsplanen

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Lars Mardal, Kartverket Trondheim Storsylen Arealplan - ROS Landbruk, miljø og natur Matrikkel Byggesak m.m. Innhold Kartverkets

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Forventninger til partene. Fristene nærmer seg hva nå? En repetisjonsøvelse

Forventninger til partene. Fristene nærmer seg hva nå? En repetisjonsøvelse Forventninger til partene Fristene nærmer seg hva nå? En repetisjonsøvelse Lov-løken Forvaltningsnivå Teknisk nivå ND-KRAV Matrikkel-loven Geodataforskriften INSPIRE-direktivet Forvaltningsloven INSPIREforordninger

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Statens kartverks leveranser i den Norske infrastrukturen. STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Statens kartverks leveranser i den Norske infrastrukturen. STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Statens kartverks leveranser i den Norske infrastrukturen. HVEM ER STATENS KARTVERK? MANGE FAGFELT INNEN EN ETAT. HVORFOR ETABLERE EN FORMIDLING? Kartverkets strategiplan 2010-2015: Formidling Kartverket

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi. Fagområde: Anvendt geokjemi

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi. Fagområde: Anvendt geokjemi SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE...1 0 Orientering og introduksjon......4 1 Historikk

Detaljer

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Trond Skyseth, sikkerhetsleder, Kartverket Plan for innspill Hensikt Prinsipper for informasjonssikkerhet i ND Hvorfor er sikkerhet viktig

Detaljer

Kravspesifikasjon for

Kravspesifikasjon for for ANSKAFFELSE AV Utarbeide WEB løsning samt maler for dokumenter og publikasjoner Luftambulansetjenesten ANS 21. juni 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. FORORD... 3 2. KRAVSPESIFIKASJONENS OMFANG... 3 2.1

Detaljer

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Geonorges distribusjonsløsning

Geonorges distribusjonsløsning Geonorges distribusjonsløsning Etablering av distribusjonsløyper Oppslagsregime Visningsregime Lagringsregime Distribusjonsregime PostGIS? Ja, allerede bestilt i Geonorge Men kun for lagring og synking/kopiering

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

Tiltaksplan for oppfølging av revisjonsrapport om systemforvaltning i Pasientreiser ANS 29.08.2011

Tiltaksplan for oppfølging av revisjonsrapport om systemforvaltning i Pasientreiser ANS 29.08.2011 Tiltaksplan for oppfølging av revisjonsrapport om systemforvaltning i Pasientreiser ANS 29.08.2011 6.2.11 Gjennomgå avtaleverket for å få på plass databehandleravtaler med driftsleverandørene 6.2.7 Pasientreiser

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke.

geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke. egovernment omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT. geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke. Seksjonsleder Erland Røed Nasjonalt Geografisk InformasjonsSenter, Statens

Detaljer

Geosynkronisering. En nasjonal standard for synkronisering av geografisk informasjon

Geosynkronisering. En nasjonal standard for synkronisering av geografisk informasjon Geosynkronisering En nasjonal standard for synkronisering av geografisk informasjon Definisjon GeoSynkronisering definerer en nasjonal standard for synkronisering av geografisk informasjon mellom datasystemer

Detaljer

SOSI Produktspesfikasjon Produktnavn: KYV_Ankringsområder v. 0.9. Produktspesifikasjon: KYV_Ankringsområder

SOSI Produktspesfikasjon Produktnavn: KYV_Ankringsområder v. 0.9. Produktspesifikasjon: KYV_Ankringsområder SOSI Produktspesfikasjon Produktspesifikasjon: KYV_Ankringsområder SOSI Produktspesfikasjon - 1-1 Innledning, historikk og endringslogg 3 1.1 Innledning 3 1.2 Endringslogg 3 2 Definisjoner og forkortelser

Detaljer

UTKAST Organisering Qm+

UTKAST Organisering Qm+ DILBERT-prosjektet UTKAST Organisering Qm+ NOTAT Utarbeidet av Bjørn Grønning, Dato 16.08.12 Dokumentversjon 0.5 Dette dokumentets formål Beskrive organisering av personellressurser til Qm+ systemet og

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN STATENS KARTVERK Statens fagorgan for offentlige kart- og stedsdata Nasjonal tinglysingsmyndighet Leder og koordinerer arbeidet med en nasjonal infrastruktur av

Detaljer

Erfaringer ved etablering av digitalt planregister v/heidi Liv Tomren Arendal kommune

Erfaringer ved etablering av digitalt planregister v/heidi Liv Tomren Arendal kommune Erfaringer ved etablering av digitalt planregister v/heidi Liv Tomren Arendal kommune Litt om bakgrunnen i Arendal kommune Før 2006 Alle vedtatte planer ble scannet og georeferert Planomriss digitalisert

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Nasjonalt beredskapsarbeid og Geonorge

Nasjonalt beredskapsarbeid og Geonorge Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Nasjonalt beredskapsarbeid og Geonorge Geomatikkdagene 2016 Erland Røed Kartverket Nasjonalt beredskapsarbeid Ris og ROS: Hvordan kan vår sektor bidra?.. To

Detaljer

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Digitale arealplaner 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Arkivloven Formålsparagrafen ( 1): Formålet med denne loven er å trygge arkiv som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Temadag Nasjonal geodatastrategi Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Nasjonal geodatastrategi 1. Arbeidsgruppa 2. Bakteppe 3. Utviklingstrekk 4. Overordnet målbilde og de fire

Detaljer

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen)

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen) Avtale om Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata i NN kommune (heretter kalt FDV-avtalen) Nr. 4 av YY Eksemplar for NN kommune FDV_avtale_versjon_2008-1-Arbeidsdokument Side 1/14 1 ALMINNELIGE

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Sikkerhetskrav for systemer

Sikkerhetskrav for systemer Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.0 Dato: 16.03.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlaget Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlag - DOK Hva er nå det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede

Detaljer

Referat fra møte i utvidet styringsgruppe 28. august 2015

Referat fra møte i utvidet styringsgruppe 28. august 2015 GeoSynkronisering Referat fra møte i utvidet styringsgruppe 28. august 2015 Tid: 28. august 2015 kl 10.00 15.00 Sted: Kartverkets lokaler på Oslokontoret, Storgata 33 A 7. etg Deltakere: Nils Ivar Nes,

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906584 : E: 210 : W. S. Eris m. fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 INFORMASJONSSIKKERHET I SANDNES

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014

2010 One Voice AS. CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 CIM-seminar for kommunale beredskapsmedarbeidarar 2014 One Voice AS 27 ansatte 100% norskeid selskap etablert i 2006 Ansatte er sikkerhetsklarert på nivå hemmelig Eget beredskapsplanverk og beredskapsorganisasjon

Detaljer

Plan for SOSI-arbeid 2012, Morten presenterte planen for arbeidet med SOSI i 2012, basert på innmelding i miljøet.

Plan for SOSI-arbeid 2012, Morten presenterte planen for arbeidet med SOSI i 2012, basert på innmelding i miljøet. Referat SOSI-arbeidsgruppe 1 Teknikker og modeller Dato: 29. mars 2012 Tid: 0930-1500 Sted: Statens kartverk Oslo, møterom 2 STATENS KARTVERK Deltakere: Joan Peel Hansen, Kartverket Inger Hokstad, BA-nettverket

Detaljer

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014 Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor Kristian Bergem, Difi 9. september 2014 Standardiseringsportalen/ referansekatalogen Liste over anbefalte og obligatoriske ITstandarder i offentlig sektor

Detaljer

Innhold 23.10.2014. Matrikkelen-felleskomponent innhold- styring og organisering

Innhold 23.10.2014. Matrikkelen-felleskomponent innhold- styring og organisering Matrikkelen-felleskomponent innhold- styring og organisering UIO-23.10.2014 Unn Disch Kihle, Systemforvaltningsseksjonen Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold 1. Litt om vår organisasjon 1. Matrikkelen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Plandataforum SK-Oslo 29.10.2012

Plandataforum SK-Oslo 29.10.2012 Plandataforum SK-Oslo 29.10.2012 Jon Arne Trollvik, Statens kartverk E-post: jon-arne.trollvik@statkart.no Spåkenes, Lyngen Highlights GI-standarden vedtatt 31.01.2012 Et nytt standardisert grensesnitt

Detaljer

Strategisk handlingsplan

Strategisk handlingsplan Strategisk handlingsplan Trender 1.Globalisering av kartbransjen 2.Modellert virkelighet 3.Teknologisk utvikling 4.Kampen om ressursene 5.Sikkerhet og beredskap 6.Internasjonal arbeidskraft 7.Press på

Detaljer

5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll

5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll *HRGDWDNRQWUROO 5.1 Innledning 5.2 SOSI - FKB 5.3 Hva skal kontrolleres 5.3.1 Dataleveranse 5.3.2 Nøyaktighet 5.3.3 Innhold / Tematisering 5.3.4 Datastruktur 5.3.5 Fullstendighet 5.3.6 Intern homogenitet

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Interkommunalt GIS-samarbeid i regionen status og handlingsplan 2016 v/fredrik Hägnemark

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Interkommunalt GIS-samarbeid i regionen status og handlingsplan 2016 v/fredrik Hägnemark REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Hadeland Dato 09.02.2016 Til stede Se vedlegg på slutten av referatet Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Velkommen v/georg Langerak Georg ønsket

Detaljer

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 10. oktober 2013 Direktoratet for økonomistyring Velkommen og introduksjon v/ingrid Buhaug Brænden Side 2 Program Side 3 Hvorfor bør alle statlige virksomheter

Detaljer

IKT-satsing på effektive planprosesser

IKT-satsing på effektive planprosesser IKT-satsing på effektive planprosesser Fagdirektør Magnar Danielsen KS KommIT brukerforum 11.6.2015 Målsetting Forenkle, fornye og forbedre Enklere hverdag for folk flest Mer effektive planprosesser Fulldigital

Detaljer

Stilling/navn Seksjonsleder sikkerhet/geir Hovind Fagansvarlig strategisk sikkerhet/christian Jacobsen

Stilling/navn Seksjonsleder sikkerhet/geir Hovind Fagansvarlig strategisk sikkerhet/christian Jacobsen Prosess for behandling av informasjonssikkerhetsmessige Side 1 av 6 Versjon 1.0 Prosess for behandling av informasjonssikkerhetsmessige Endringslogg: Versjon Dato Kapittel Beskrivelse av endring Utført

Detaljer

InnlandsGIS. Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-samarbeidet, 18/3-2015 espen.gudevang@fylkesmannen.no

InnlandsGIS. Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-samarbeidet, 18/3-2015 espen.gudevang@fylkesmannen.no InnlandsGIS Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-samarbeidet, 18/3-2015 espen.gudevang@fylkesmannen.no Temadata: Dyrka mark, dyrkbar jord Flomsoner Kulturminner Naturtyper Arter osv. osv.

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold Bedre prosjekthå ndtering med metådåtå M-Files går langt utover bare enkel dokumenthåndtering. Den unike arkitekturen drevet av metadata lar

Detaljer