GEODATAPLAN

Transkript

1 GEODATAPLAN

2 SAMMENDRAG Sentral geodataforvaltning for Kystverket ble vedtatt på ledermøte 03/2009. Geodataplanen er et detaljert plan- og styringsdokument for Kystverkets geodataforvaltning og gir føringer, strategier og tiltak. Kystverkets geodatavirksomhet er tredelt; - Geodatatjenesten - Geodatautvalget - Faglig bruk og forvaltning av geodata ved regionkontorer og fagavdelinger Geodataplanen er styrende for Geodatatjenesten og Geodatautvalget men gir også føringer og retningslinjer for lokale- / fagløsninger. Faglig nærhet til data som brukes og etableres er en forutsetning for riktig og effektiv bruk av geodata. Geodataplanen er derfor tydelig på at de ulike fagavdelinger skal kunne etablere eller anskaffe egne geodatabaser og -systemer, tilpasset de ulike fag sine behov og krav. Det er imidlertid en forutsetning at disse Formålet med Kystverkets geodataforvaltning er å forvalte geodata i Kystverket gjennom å - sikre innsyn og tilgang på geodata for etatens ansatte - tilby tjenester og verktøy - bidra til god kvalitet på geodata Kystverket bruker og tilbyr - tilgjengeliggjøre Kystverkets geodata til brukere i og utenfor Kystverket - oppfylle offentlige krav og avtaler etableres i tråd med de overordnede prinsipper gitt i planen og at data som er nødvendig for andre brukere både innad i Kystverket og eksternt gjøres tilgjengelig gjennom Kystverkets felles geodatabase. Det overordnede fagansvaret for GIS/Geodata er underlagt Kystverkets hovedkontor gjennom Kystforvaltningsavdelingen. Kystverket Sørøst ved senter for Transportplanlegging, plan og utredning (TPU) får gjennom årlige oppdrag spesifisert ansvar og oppgave med å koordinere og drifte Geodatatjenesten. Geodatatjenesten er ansvarlig for forvaltning og drift av Kystverkets felles geodatainfrastruktur, tilby tjenester og ha oversikt over geodata og verktøy / applikasjoner i Kystverket, følge opp standardisering og avtaler og være sekretariat for Geodatautvalget. Geodatatjenesten består pr. september 2015 av fem medarbeidere. Geodatatjenesten er en felles funksjon for hele Kystverket og det legges til grunn at tjenesten disponerer et dedikert budsjett for sine aktiviteter. Geodatautvalget er Kystverkets koordinerende utvalg innen bruk og forvaltning av geodata. Utvalget skal bestå av representanter fra fagavdelinger som har et eieransvar til geodata, og som kan tilføre relevant kompetanse. Utvalget er høringsinstans for geodataplanen og andre dokumenter og møtes 1 gang i året. Geodataplanen gir en detaljert oversikt over tiltak og aktiviteter som er planlagt for å støtte opp om forvaltning og bruk av geodata i Kystverket. Geodataplanens planperiode strekker seg over 4 år med årlige revisjoner. Geodataplanen er utarbeidet med størst presisjon og detaljering 1. år i planperioden. Hovedfokus i 2016 og kommende år er gitt av oversikten på neste side. 1

3 Kortsiktige mål (2016): Øke bruk og forståelse for GIS og geodata i Kystverket gjennom økt kursing av ansatte i Kystinfo, implementere Kystverkets interne Geoportal samt presentere resultater av større arbeid for ledergruppa der bruk av GIS og geodata har vært sentralt. Bidra i videreutviklingen av Beredskapssenterets nye kartløsninger Kystinfo Beredskap og Strandappen. Lede arbeidet med å realisere nye forbedrede GIS-/geodataløsninger for UTB og Utbyggingsnettverket som resultat av behovskartlegging utført i I samarbeid med KFA følge opp kommunene mht. etablering/forvaltning av lokale fartsforskrifter i sjø, elv og innsjø gjennom bruk av med mål om å oppnå et fullstendig datasett over eksisterende fartsforskrifter innen sommeren Utvikle og implementere løsninger for visualisering og tilgjengeliggjøring av statistiske data Kystverket har ansvar for mål om å fremme viderebruk og innovasjon med basis i slike data. Utarbeide SOSI produktspesifikasjoner for de av Kystverkets datasett som inngår kart- og planforskriften og det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Bidra i arbeidet med å spesifisere data for fagområdet Los/VTS og utvikle egnet forvaltningsklient. Samarbeid med Senter for Los/VTS. Bidra videre i Geosynkroniseringsprosjektet og arbeide for å realisere pilot Maritime data i samarbeid med FFM og Kartverket Sjødivisjonen. Gjennomføre pilotering av integrasjon mellom Kystinfo og KystSak basert på geointegrasjonsstandarden og aktuell case knyttet til Kystverkets saksbehandling. Optimalisering av Kystverkets tjenesteinfrastruktur knyttet til geodata og bidra i ITJ-IKT sitt arbeid med å beskrive Kystverkets IT-arkitektur mht dagens situasjon og utvikling av fremtidige målbilder. Bidra i arbeidet med å spesifisere Kystverkets data om offentlige havner og etablering av hensiktsmessig teknisk og organisatorisk forvaltningsopplegg. Samarbeid med KFA, TPU, SSA og SLVTS. Lede arbeidet med å implementere ny farledsmodell inkl. teknisk og organisatorisk forvaltningsopplegg som resultat av behovskartlegging og modellarbeid utført i Videre arbeid med historisk AIS spesifisering av forvaltningsopplegg, dokumentere kvalitet, videreutvikle Havbase, grensegang AIS-Online og Havbase. Klientløsninger for uttrekk av data. Samarbeid med SLVTS, SSA og ITJ-IKT. Oppfylle Kystverkets leveranseforpliktelser til INSPIRE (avtalefestede datasett knyttet til Annex I og III) Bistå BES i arbeidet med å spesifisere prioriterte datasett BES har et forvalteransvar for (vrak, beredskapsdepot, nødhavner mv.). Lede Marin/Maritim arbeidsgruppe i Norge digitalt, inkl. utarbeide handlingsplan for strategisk viktige satsningsområder i kontekst marint/maritimt SDI (Spatial Data Infrastructure). Et viktig tiltak for 2016 er å implementere Kystverkets interne geoportal som del av intranett/innaskjærs. Dette vil være en nyttig kilde og felles inngang til all relevant informasjon hva gjelder geodataområdet i Kystverket. Økt fokusering på kursing i Kystinfo, presentasjon av relevante GIS-prosjekt for ledelsen og generell synliggjøring av fagområdets mange muligheter blir også viktig for Videre er det sterkt fokus på videre arbeid med dataspesifisering og utvikling av teknisk og organisatorisk forvaltningsopplegg for Kystverkets ulike datasett. Dokumenterte geodata av høy kvalitet og med god tilgjengelighet, danner det nødvendige basis for sikker og effektiv saksbehandling, innovasjon og viderebruk. 2

4 Av oppgaver som det anbefales å fokusere i et noe lengre perspektiv gjelder følgende: Langsiktige mål ( ): Bidra i videreutviklingen av de nye kartsystemene ved BES (Kystinfo Beredskap og Strandappen) Implementert selvbetjeningsløsninger for visualisering og uttrekk av historiske AIS-data, med basis i et godt dokumentert og forvaltet datagrunnlag. Etablere bred støtte for geosynkronisering i felles geodatainfrastruktur Bidra til at Kystverket etablerer et effektivt opplegg for anvendelse av høyoppløselige dybdedata iht. gjeldende regelverk (som trolig vil bli revidert i 2017) Fortsette med å initiere og legge til rette for spesifikasjons- og kvalitetsforbedrende arbeid for Kystverkets geodata. Tilby bedre og bredere tjenester fra Geodatatjenesten, basert på intern kompetanse og ved hjelp av systemer og verktøy fra en velutviklet og fremtidsrettet geodatainfrastruktur. Gjøre Kystverket som helhet romlig orientert gjennom kursing internt, bred synliggjøring av fagfeltet og dets muligheter og fremvisning av konkrete resultater fra arbeider der GIS og geodata utgjør kjernen. Foruten kostnader til vedlikehold/support for programvare i felles geodatainfrastruktur, relaterer forslag til investeringsprogram for 2016 seg i hovedsak til videreutvikling av fagspesifikke forvaltningsklienter, geointegrasjon kart/kystsak, flytting av Tiltaksdatabasen til ny plattform (Adaptive 3), gjennomføring av pilot Maritime data i Geosynkroniseringsprosjektet og realisering av løsninger for forvaltning og tilgjengeliggjøring av historiske AIS-data. I tillegg er det skissert kostnader til noe kurs/kompetansehevingstiltak. For de påfølgende år er kostnadene primært relatert til kurs/kompetansetiltak, opplegg rundt håndtering av høyoppløselige dybdedata, lisens- og vedlikeholdskostnader og til Kystverkets betaling for Norge digitaltsamarbeidet. I årene fremover er målet at Geodatatjenesten i økende grad skal kunne håndtere det meste selv når det gjelder skreddersøm av tekniske løsninger som man i dag i en del tilfeller benytter konsulenter til. Strategisk viktige satsninger innen fagområdet På et overordnet nivå er det tre satsninger som anses strategisk viktige for Kystverket i årene fremover: Historisk AIS: Dataene innehar potensielt stor nytteverdi for Kystverket, fra sanntids overvåking av skipstrafikk til brede analyseformål i et langsiktig perspektiv. Dataene er imidlertid vanskelig tilgjengelige og det eksisterer ikke god nok dokumentasjon eller er etablert et enhetlig forvaltningsregime og klienter som ivaretar nåværende og fremtidige brukerbehov på en god nok måte. En realisering av planene for historiske AIS-data som foreligger i dette planutkastet vil berede grunnen for rik anvendelse av disse dataene i tiden fremover. Detaljerte sjøbunnsdata: Kystverket har allerede dokumentert betydelige brukerbehov knyttet til høyoppløselige dybdedata (inkl. egenskaper om havbunnsgeologi etc.) se ephorte 2011/ (Kystverkets fag- og strategimøte om Mareano og sjøbunnskartlegging). En satsning fremover på for eksempel et tverrsektorielt samarbeid for realisering av et større kartleggingsprogram ala initiativ som KystMareano, innehar potensielt stor nytteverdi for Kystverket. Marint/Maritimt SDI (Spatial Data Infrastructure): Marin og maritim kunnskapsutvikling er et strategisk satsningsområde i EU. Kjernen i dette knyttes opp mot geografisk informasjon i form av harmoniserte kunnskapsgrunnlag for utvikling av integrerte geografiske informasjonstjenester knyttet 3

5 til marin arealforvaltning, kystsoneplanlegging, ITS, enavigasjon etc. Gjennom ledelsen av den nylig oppstartede Marine/Maritime arbeidsgruppen i Norge digitalt, tar Kystverket et nasjonalt ansvar for å dokumentere dagens og fremtidens drivere og foreslå viktige satsningsområder fremover. Arbeidet anses strategisk viktig for Kystverket da mange av virksomhetsområdene i tiden fremover er avhengig av et velfungerende SDI som tilbyr standardisert marin og maritim informasjon. Tabellen under angir stipulerte kostnader fordelt per år i planperioden ( ) for tiltak som er direkte knyttet opp mot Geodatatjenesten. De årlige budsjettbehov fremmes på vanlig måte gjennom Kystverkets interne budsjettprosess. Kostnadene er fordelt på organisasjon og kompetanse, system og data. Beløpene er i hele 1000-kroner. År Organisasjon og kompetanse System Data Totalt Merk at data inkluderer Norge digitalt-medlemskapet på kr ,- årlig. Merk også at utgifter til vedlikehold/support på Kystverkets ESRI-infrastruktur (ELA) er utelatt fra tabellen, da dette er kostnader som skal tas direkte av hvv. KFA og SSA, se detaljer i Tiltak S2 og i ephorte: 2015/

6 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG BAKGRUNN RAMMER OG FØRINGER VISJON, MÅL OG STRATEGIER KYSTVERKETS VISJON FOR SIN GEODATAVIRKSOMHET MÅLSETNINGER FOR KYSTVERKETS GEODATAVIRKSOMHET GEODATAPLANEN SOM STRATEGISK MÅLBÆRER ORGANISERING OG ANSVAR Regionkontorer og fagavdelinger Geodatatjenesten Geodatautvalget GEODATAPLANEN FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR OVERORDNEDE PRINSIPPER SYSTEMKOMPONENTER Data Metadata Datatilgang Klientløsninger Fagapplikasjoner INFORMASJONSSIKKERHET Ansvar Tilgjengelighet Konfidensialitet KYSTVERKETS GEODATA STRUKTUR PRINSIPPER DOKUMENTASJON

7 6.3.1 Datamatrise Metadata UML Applikasjonsskjema Objektkatalog Produktspesifikasjon KVALITETSKRAV EKSTERNE GEODATA TILTAKSPLAN ORGANISASJON OG KOMPETANSE SYSTEM DATA KOSTNADSOVERSIKT TIDSPLAN VEDLEGG A: DATAMATRISE VEDLEGG B: UML APPLIKASJONSSKJEMA VEDLEGG C: KARTTJENESTER VEDLEGG D: FØRINGER VEDLEGG E: KYSTVERKETS FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR VEDLEGG F: APPLIKASJONER BASERT PÅ FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR VEDLEGG G: GEODATAUTVALGET SAMMENSETNING VEDLEGG H: ENDRINGSLOGG

8 1 BAKGRUNN Geodata er data om objekter, hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av informasjonen. Gode geodata, der dataene er dokumentert, oppdatert og effektivt tilgjengeliggjort for de rette brukerne, representerer stor verdi. Kystverket besluttet i 2009 å øke innsatsen på geodataområdet og berede grunnen for en moderne og effektiv forvaltning og tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon. Kystverket er tillagt et bredt spekter med til dels samfunnskritiske ansvarsområder. Samtlige ansvarsområder har på ulike vis et geografisk tilsnitt, og gjør bruk av store mengder stedfestet informasjon (geodata). Bruken spenner i fra posisjoneringsdata i sanntid til geodata benyttet i langsiktig plan- og utredningsarbeid. Kystverket benytter store mengder geodata fra eksterne leverandører, men er også en viktig dataprodusent. Kystverket er videre part i Norge digitalt, og har gjennom samarbeidet formalisert sin rolle som en viktig nasjonal aktør innen geodata. Kystverkets geodataplan (dette dokumentet) er etatens styrende dokument for tiltak knyttet til forvaltning og bruk av geografiske data i Kystverket og for informasjonsutveksling med andre etater og institusjoner. 1.1 RAMMER OG FØRINGER Kystverkets geodatavirksomhet er underlagt internasjonale, nasjonale og etatsinterne rammer og føringer som er styrende for strategier, systemvalg og dataforvaltning. De viktigste og mest relevante av disse er: ISO/TC 211 og CEN/ TC287 Geodataloven INSPIRE-direktivet Matrikkelloven Offentlighetsloven Avtale om deltagelse i Norge digitalt samarbeidet Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Geodatastandarden SOSI standarden IKT arkitekturprinsipper Sak 13, Kystverkets ledermøte 03/2009: Kystdirektørens beslutning om etablering av sentral geodataforvaltning i Kystverket. Kystsak: 05/ Sak 1, Kystverkets ledermøte 04/2010: Kystdirektørens beslutning etter behandling av Geodataplan for Kystverket. Kystsak: 05/ Sak 6, Kystverkets ledermøte 01/2013: Føringer for fagansvar og styring av Geodatatjenesten fra Kystsak: 2011/ Vedtak i ledermøter om fastsettelse av eierskap og forvaltningsansvar for Kystverkets geodata. Kystsak: 2014/ og 2014/ En utdypende beskrivelse er gitt i vedlegg D. 7

9 2 VISJON, MÅL OG STRATEGIER 2.1 KYSTVERKETS VISJON FOR SIN GEODATAVIRKSOMHET GIS og geodata fremmer Kystverkets digitale oppgaveløsning og tjenestetilbud ovenfor ansatte, innbyggere og mot offentlige og private virksomheter GIS og geodata fremmer effektivisering og innovasjon, og øker kvaliteten på Kystverkets oppgaveløsning 2.2 MÅLSETNINGER FOR KYSTVERKETS GEODATAVIRKSOMHET Geodata skal tilgjengeliggjøres Gjennom brukertilpassede kartløsninger skal ansatte finne gode grunnkart og kvalitetssikrede temadata. De skal gis mulighet til å lete frem data og finne ut hva de kan brukes til og hvilken kvalitet de har, slik at de på best mulig måte kan støtte opp om de ansattes oppgaveløsning. Dataene skal som hovedregel også tilgjengeliggjøres for eksterne brukere. Geodata skal forvaltes Gjennom brukertilpassede kartløsninger skal Kystverkets geodata forvaltes. Det skal fokuseres WebGISløsninger såfremt dataenes og oppgavens kompleksitet tillater dette. Eierskap og forvaltningsenhet skal være avklart for alle Kystverkets geodata, og dataene skal standardiseres. Det skal fokusere på sømløse forvaltningsløsninger som støtter opp om effektive arbeidsprosesser. Geodata skal brukes Gjennom brukertilpassede kartløsninger skal geodataene kunne anvendes til alle formål innen Kystverkets oppgaveløsning. Det skal etableres og vedlikeholdes en felles geodatainfrastruktur som støtter opp om dagens og fremtidens behov. Infrastrukturen skal være tjenesteorientert, bygge på sentrale teknologiske prinsipper for utvikling av SDI (Spatial Data Infrastructure), og inneha de til enhver tid beste komponenter. Geodata skal integrere Gjennom integrasjon mellom GIS og andre fagsystemer skal potensielle verdikjeder optimaliseres og effektivitetsgevinster realiseres. GIS og geodata skal være en sentral del av Kystverkets virksomhetsarkitektur. Geodata skal engasjere Synliggjøring av muligheter, fremvisning av konkrete resultater og målrettet kompetanseheving innen GIS og geodata skal bidra til å gjøre Kystverket til en attraktiv og teknologidrevet arbeidsplass. Økt kompetanse skal gjøre organisasjonen romlig orientert. Offentlige krav og avtaler skal oppfylles Kystverket skal oppfylle sine forpliktelser iht. gjeldende geodatafaglig regelverk og samarbeidsavtaler, og være en aktiv pådriver for å fremme samarbeid og utvikling innen fagfeltet. 2.3 GEODATAPLANEN SOM STRATEGISK MÅLBÆRER Geodataplanen skal være det sentrale redskapet i arbeidet med å realisere Kystverkets målsetninger for sin geodatavirksomhet. Den skal klarlegge organisering og ansvar, gi oversikt og være handlingsrettet. Den skal angi klare prioriteringer for hvilke tiltak det skal satses på for kort og lengre sikt. Geodataplanen skal være en konkret handlingsrettet plan preget av fornuftige tiltak og konkrete resultat- og effektmål. Tiltakene skal være strategisk viktige for å nå målene for Kystverkets geodatavirksomhet. 8

10 3 ORGANISERING OG ANSVAR Kystverkets geodatavirksomhet er tredelt; Geodatautvalget Lokal / faglig geodatabruk og forvaltning Geodatatjenesten De tre komponentene har ulike roller, ansvar og oppgaver og det er stor avhengighet mellom alle tre. 1. Regionkontorene og fagavdelingene er ansvarlig for forvaltning og bruk av geodata knyttet til sine ansvarsområder. 2. Geodatatjenesten er ansvarlig for å ivareta Kystverkets fellesoppgaver knyttet til geodata og være sekretariat for geodatautvalget. 3. Geodatautvalget er en arena for samordning og koordinering mellom de ulike regionkontorene/ fagavdelingene og Geodatatjenesten. 9

11 3.1.1 REGIONKONTORER OG FAGAVDELINGER Kystverket har 3 fagavdelinger og 5 regionkontor som er ansvarlige for ulike deler av etatens ansvarsområder, mål og strategier. Anvendelse og forvaltning av geodata inngår i varierende grad som en integrert del av oppgavene og defineres av de ulike regionkontorene og fagavdelingene. Det er imidlertid definert noen felles ansvarsområder knyttet til den enkelte enhets bruk og forvaltning av geodata. Ansvarsområder: 1. Forvalte (etablere og vedlikeholde) geodata knyttet til enhetens ansvarsområde Data definert i geodataplanen skal forvaltes av den enkelte enhet i henhold til denne (datamatrisa). For alle datasett og tjenester definert gjennom Geodataplanen skal enheten definere en rolle (person) som ansvarlig. I tillegg kan den enkelte enhet etablere egne datasett eller utvide innhold / omfang av data definert i geodataplanen etter enhetens egne behov. 2. Tilgjengliggjøre geodata Data definert i geodataplanen skal gjøres tilgjengelig for andre enheter i Kystverket og evt. for enheter utenfor Kystverket i henhold til prinsippene gitt i dette dokumentet (datamatrisa). 3. Anvende geodata Bruke geografisk informasjon i forbindelse med enhetens oppgaver slik det er hensiktsmessig. Anvendelse og forvaltning av geodata bør være beskrevet i de ulike enheters strategidokumenter. 4. Dokumentere egne geodata Sikre oppdatert dokumentasjon for de datasett og tjenester enheten forvalter og drifter. Dokumentasjon inkluderer dataspesifikasjoner og metadata. 5. Bidra i Geodatautvalget Regioner og fagavdelinger skal være representert i geodatautvalget og gjennom dette bidra til felles koordinering og samordning av geodatafeltet i Kystverket. 6. Delta i Norge digitalt samarbeidet regionalt og lokalt Enheter med ansvar for geodata kan i særskilte tilfeller overlate forvaltning og tilgjengeliggjøring til Geodatatjenesten. Relevante arbeidsprosesser og rutiner skal i så tilfelle være klart definert og dokumentert. Detaljer om hvilke fagavdelinger og enheter som har et definert eier- og forvalteransvar finnes i Kystsak på: 2014/

12 3.1.2 GEODATATJENESTEN Faglig dekker Geodatatjenesten Kystverkets fellesoppgaver knyttet til geodata. Kystverket Sørøst ved senter for Transportplanlegging, plan og utredning (TPU) får gjennom årlige oppdrag spesifisert ansvar og oppgave med å koordinere og drifte Geodatatjenesten. Enheten rapporterer organisatorisk, budsjettmessig og personalmessig via TPU. Kystverkets hovedkontor v/kystforvaltningsavdelingen har overordnet faglig ansvar for geodata. Geodatatjenesten samarbeider tett med Kystverkets IKT-senter og har som minimum halvårlige møter for oppdatering av status og planer. Geodatatjenesten og geodataplanen som styrende dokument skal være harmonisert mot Kystverkets til en hver tid gjeldende styringssystem. Geodataplanen er sammen med årlige budsjett og handlingsplan Geodatatjenestens styrende dokument. Geodatatjenesten består pr. 7. september 2015 av fem personer. Stillingene innehar følgende hovedansvarsområder: Faggruppeleder Simen Slotta GIS medarbeider I Stian Aamot GIS medarbeider II Ola Brandt GIS medarbeider III Martine Vad Almankaas GIS medarbeider IV Frode Skjævestad Faglig, koordinerende ansvar for arbeidet som utføres ved Geodatatjenesten. Hovedkontaktpunkt mot HK/KFA og de andre enhetene i KYV, samt eksternt (Norge digitalt mv.). Ansvar for rullering av geodataplan. Deltar på vegne av Kystverket (og SD) i Samordningsgruppen for geografisk informasjon. Holde seg faglig oppdatert hva gjelder Kystverkets SDI (Spatial Data Infrastructure) og Nasjonale SDI er og utviklingstrender innen fagområdet. Hovedkontakt mot BEA/BES mht dataspesifisering og klientløsninger. Ansvar for Kystverkets felles geodatainfrastruktur mht. drift/oppdatering av servere, kartservere, databaser, rammeverk for klienter, metadataløsning, dokumentasjon mv. (i samarbeid med IT Horten). Teknisk ansvarlig for Havbase og Tiltaksdatabasen. Hovedkontakt mot SSA og Los/VTS mht dataspesifisering og klientløsninger. Ansvar for FME og tjenesteutvikling med basis i dette verktøyet (bygge kompetanse, utvikle modeller, bygge klientløsninger for sluttbruker mv.). Scripting/automatisering av geodataprosesser. Historisk AIS (dokumentasjon, tilgjengeliggjøring og tjenesteutvikling i samarbeid med Los/VTS). INSPIRE datasettspesifikasjoner. Geodatafaglig bistand mht. Kystverkets statistikkarbeid. Bidra i gjennomføringen av planlagte aktiviteter knyttet til spesifisering av Kystverkets geodata, og være ressurs på UML-modellering /SOSI/ Produktspesifikasjoner og gjennomføre interne kurs innenfor dette feltet. Geodatafaglig bistand mht. Kystverkets statistikk-, plan og utredningsarbeid. Bidra i kursing internt i Kystverket ift. De WebGIS klientløsninger som utvikles og driftes av Geodatatjenesten. Hovedkontakt mot FFM mht dataspesifisering og klientløsninger. Ansvar for å utvikle og vedlikeholde kursmateriell samt koordinere gjennomføringen av kurs internt i Kystverket ift de WebGIS klientløsninger som utvikles/driftes av Geodatatjenesten (Adaptive + evt. fremtidige løsninger som bygges på geocortex, ArcGIS Online mv.). Monitorere og kvalitetssikre innhold/funksjonalitet/eksterne tjenester på de klientløsninger som til en hver tid driftes av Geodatatjenesten. Ansvar for å utvikle og vedlikeholde rammeverk for behovskartlegging. Hovedkontakt mot UTB og SEK mht. dataspesifisering og klientløsninger. Ansvarsområder: 1. Utforme og utøve Kystverkets geodatapolitikk Evaluere årlig geodataplanen og foreslå endringer Utarbeide standarder, manualer og rammeverk for spesifikasjoner for geodata i Kystverket som definert i geodataplanen 11

13 Koordinere med Geodatautvalget Budsjettering utarbeide årlig budsjett for behov knyttet til felles bruk av geodata i Kystverket Rapportering tertial og årsrapportering 2. Koordinering med eksterne enheter innenfor geodataforvaltning Norge digitalt partner Standardiseringsarbeid Partner i relevante FoU prosjekter 3. Ansvar for Kystverkets felles geodata [definert i geodataplanen (datamatrisa)] Dokumentasjon i henhold til definerte standarder i. Produktspesifikasjoner ii. Datamodeller iii. Metadata Kvalitetskontroll 4. Koordinering av datafangst og datavedlikehold etter behov 5. Felles geodatainfrastruktur Etablere og videreutvikle teknisk infrastruktur for geodataforvaltning og -bruk i Kystverket. Oppgaven gjøres i tett samarbeid med Kystverkets IKT enhet som vil ha det operative ansvaret for den tekniske infrastruktur. i. Kystverkets felles geodatabase: Sentral database for Kystverkets felles geodata og for data fra eksterne enheter som det er hensiktsmessig å ha tilgjengelig i egen database. ii. Metadata- / katalogtjeneste som gir brukere tilgang til dokumentasjon og nødvendige pekere til hvor data er lagret og tilgjengelig, direkte eller som tjenester. Alle geodata definert som felles data og data nødvendig fra eksterne enheter skal ligge på Kystverkets felles geodatabase så fremt det ikke foreligger en tilgjengelig fungerende tjeneste som kan nyttes. Alle geodata og relevante tjenester skal være tilgjengelig via metadata- / katalogtjenesten. iii. Oversikt over applikasjoner og verktøy som forvalter eller bruker geodata i Kystverket iv. Tjenester for tilgjengeliggjøring av geodata for interne og eksterne brukere - standardiserte webtjenester i henhold til krav fra Norge Digitalt v. Kystinfo med avledete applikasjoner webbasert karttjeneste for interne og eksterne bruksområder vi. GIS-klient applikasjoner for komplekse analyser, presentasjoner og produkter. Applikasjoner og rutiner for å muliggjøre geodataforvaltning direkte i Kystverkets geodatabase, enten via egne klientapplikasjoner eller via verktøy knyttet til den felles geodatainfrastrukturen. 6. Tjenestetilbyder for Kystverkets regioner og fagavdelinger Komplekse GIS analyser Kartografisk produksjon Databearbeiding og transformasjon Prosjektdeltagelse/ -ledelse 7. Kompetansebygging 12

14 Kurs, dokumentasjon og opplæringsmateriell Seminarer Kartfaglig brukerstøtte 8. Drift av Geodatautvalget GEODATAUTVALGET Geodatautvalget er et samordnings- og koordineringsorgan mellom fagavdelingene, regionkontorene og Geodatatjenesten i Kystverket. Geodatautvalget skal bestå av representanter fra fagavdelinger som har et eieransvar til geodata, og som kan tilføre relevant kompetanse. Kystforvaltningsavdelingen leder Geodatautvalget. Ansvarsområder: Geodatautvalget har en rådgivende funksjon og har ansvar for følgende områder; 1. Høringspart for Geodataplan Budsjett for Geodatatjenesten Standarder, spesifikasjoner og manualer 2. Planlegging og koordinering av større dataetableringsaktiviteter med relevans på tvers av de ulike fagavdelingene og regionene 3. Etablering av spesifikke arbeidsgrupper knyttet opp mot enkeltprosjekt 4. Informasjon og koordinering av større aktiviteter og initiativ knyttet til geodatavirksomheten i Kystverket 5. Faglig utveksling 6. Bistå Geodatatjenesten etter behov og ønske Geodatatjenesten fungerer som sekretariat for Geodatautvalget og planlegger og gjennomfører møter og samlinger i utvalget sammen med utvalgets leder. Geodatautvalget møtes en gang årlig i 3. kvartal i forbindelse med revidering av geodataplan for kommende planperiode. Kostnader knyttet til gjennomføring av møter i Geodatautvalget knyttes til Geodatatjenestens budsjett. Reise- og overnattingsutgifter dekkes av medlemmenes respektive enhet. En oversikt over geodatautvalgets sammensetning pr. september 2015 er gitt i vedlegg G. 13

15 4 GEODATAPLANEN Kystverkets geodataplan (dette dokumentet) er etatens styrende dokument for tiltak knyttet til forvaltning og bruk av geografiske data i Kystverket og for informasjonsutveksling med andre etater og institusjoner. Geodataplanen er et plan og arbeidsverktøy for etatens ledelse på alle nivåer samt fagpersoner som på ulike vis har befatning med geodata i sitt arbeid. Geodataplanens planperiode strekker seg over 4 år med årlige revisjoner. Geodataplanen er utarbeidet med størst presisjon og detaljering 1. år i planperioden. Dokumentet skal være dynamisk i den forstand at det er årlig oppdatert i henhold til gjeldende målsettinger, strategier, teknologi, geodata og rutiner i Kystverket. Geodataplanen skal minimum en gang i året gjennomgås av Kystverkets Geodatautvalg. Dokumentet gir Kystverkets overordnede føringer og prinsipper for all geodataforvaltning i Kystverket, men går ikke inn i de enkelte enheters individuelle krav og behov for fagsystemer og dataforvaltning. Det skal årlig utarbeides budsjett for Geodatatjenesten og handlingsplan for geodatavirksomheten i Kystverket. Årlig budsjett settes med utgangspunkt i langtidsbudsjettet i dette dokumentet og fremmes på ordinær måte i etatens budsjettprosess. Datamatrisa skal holdes oppdatert. Endringslogg for geodataplanen er gitt i vedlegg H. 14

16 5 FELLES GEODATAINFRASTRUKTUR 5.1 OVERORDNEDE PRINSIPPER Figuren illustrerer prinsipper for teknisk bruk og forvaltning av Kystverkets geodata og er basert på overordnede føringer og Kystverkets organisering av geodatavirksomheten. Norge Digitalt partnere Andre med behov for data fra Kystverket Norge Digitalt prinsipper Eksterne enheter Kystverket Fagsystem C... Fagsystem B Fagsystem A Applikasjoner Data Data Fagsystem M Fagsystem L Fagsystem K Applikasjoner Data Data Kystverkets Geodatabase Kystverkets felles Geodatabase skal være Kystverkets sentrale lagringsstruktur for alle geodata som har en bruksverdi utenfor de enkelte fagområdene. Den skal videre fungere som originalbase for de fagdata som ikke har egne lagringsstrukturer. Kystverkets Geodatabase skal også være lagringsstruktur for geodata fra eksterne enheter som Kystverket har behov for å ha tilgjengelig lokalt (dvs. ikke gjennom tjenester). Geodatabasen som vist i figuren består av nødvendige katalog- og metadatatjenester og tjenester for å gjøre data tilgjengelig. Kystverket har en rekke ulike fagsystemer som nyttes i ulike fagsammenhenger. Enkelte av disse fagsystemene har ut fra faglige hensyn egne lagringsmekanismer for geodata, f.eks. Nautisk fagsystem. Et utvalg av disse geodataene er definert som felles data (i datamatrisa) og skal være tilgjengelig gjennom Kystverkets Geodatabase for interne og eksterne brukere. Samtidig kan disse systemene ha behov for å ha data fra andre 15

17 enheter tilgjengelig internt i systemene. Dette er illustrert med en to-veis pil fra data-komponenten i fagsystem A til Kystverkets Geodatabase. Disse fagsystemene (A, B, C, ) vil typisk lese geodata fra Kystverkets Geodatabase, men vil oppdatere geodata via egne systemer og lagringsstrukturer. Andre fagsystemer (K, L, M, ) vil være enklere og uten egne lagringsstrukturer. For disse vil Kystverkets Geodatabase være originalvert og fagapplikasjonene vil oppdatere data direkte i denne. Enheter utenfor Kystverket vil gjøre sine data tilgjengelig i henhold til Norge digitalt avtaleverket og det tekniske rammerverksdokumentet (forutsetter at også etater og organisasjoner som ikke er medlemmer av Norge digitalt, men der en avtale om datautveksling etableres, følger disse tekniske prinsippene). For enkelte datasett vil Kystverket laste ned og gjøre tilgjengelig en kopi av datasettene, men hovedregelen er at data fra eksterne etater og organisasjoner gjøres tilgjengelig i form av tjenester (WMS- / WFS-tjenester). 5.2 SYSTEMKOMPONENTER Felles geodatainfrastruktur omfatter komponenter, tjenester og systemer Geodatatjenesten forvalter på vegne av hele Kystverket, og består pr. september 2015 av både såkalte Open Source komponenter og proprietære komponenter. Disse har ulike fordeler og ulemper, men gir i sum Kystverket et svært fleksibelt rammeverk for å kunne utvikle løsninger av høy kvalitet. Felleskomponentene kan deles inn i følgende hovedgrupper: Database og filservere: Lagring av geografiske data og andre relaterte data Kartservere, metadata- og konverteringsløsning: Oppsett av karttjenester, konvertering, transformasjon og bearbeiding av data. Løsning for å vedlikeholde og publisere metadata (beskrivelser, kvalitetsinformasjon, eierskap mv). Tjenester og datatilgang: Standardiserte karttjenester som tilbys og som kan konsumeres via infrastrukturen. Standardiserte programmeringsgrensesnitt som tilbys/støttes (API). Klientløsninger og fagapplikasjoner: Applikasjoner for å søke frem, se på, analysere, bearbeide og redigere på data. Innbefatter spekteret fra enkle WebGIS-løsninger for rent innsyn, brukertilpassede WebGIS-løsninger for enkel redigering/dataforvaltning til GIS desktop-løsninger for avansert databearbeiding, analyser og kartproduksjon. Mer detaljert oversikt over gjeldene komponenter i felles geodatainfrastruktur er gitt i vedlegg E. Felles geodatainfrastruktur anses pr. september 2015 å være så komplett at den vil kunne støtte de fleste behov som melder seg i Kystverket hva gjelder forvaltning og tilgjengeliggjøring av geodata. For å sikre gjenbruk av systemkomponentene i felles geodatainfrastruktur og unngå parallelle løsninger, skal enheter som er i gang eller planlegger et forvaltningsopplegg for sine geodata, gjøre utsjekk mot Geodatatjenesten for å få gjort en vurdering av hvorvidt felles geodatainfrastruktur bør benyttes eller ikke. Kystverkets felles geodatainfrastruktur er bygget på Kystverkets grunnleggende IKT infrastruktur og nytter denne så fremt ikke spesielle krav eller behov er angitt i dette dokumentet. 16

18 5.2.1 DATA For lagring av felles geodata skal Kystverkets felles geodatabase brukes. Dette vil være data av følgende kategorier: - Utvalg av geodata som originalt forvaltes i egne fagsystemer i Kystverket. Eksempel på dette er data om navigasjonsinnretninger minus de egenskaper det ikke er behov for/ønskelig å publisere ut til alle ansatte i Kystverket, Norge digitalt og offentligheten. - Geografiske fagdata som forvaltes direkte i Kystverkets Geodatabase, enten gjennom egne fagapplikasjoner, tilpassede WebGIS-applikasjoner eller GIS verktøyet ArcGIS. Eks. på slike fagdata er data knyttet til farledsforskriften, havnedata og beredskapskapsdata. - Prosjektdata vil både kunne lagres i Kystverkets felles geodatabase eller på dedikert filserver, avhengig av prosjekt- og datatype. - Data fra eksterne etater og organisasjoner som Kystverket har behov for å lagre internt METADATA Metadata på datasettnivå: Metadata for alle geodata eller geodatatjenester forvaltet eller lagret av Kystverket skal være dokumentert og være tilgjengelig for oppslag og søk. Kystverkets metadatakatalog og -editor skal følge prinsipper og innhold som gitt i Norge digitalt dokumentet Metadata veiledning om metadata og utfylling av metadata i Norge Digitalt (GIS-data og WMS tjenester), 9. mai Overnevnte dokument gir en oversikt over hvilke metadatafelter som er relevante og minimum. Metadata om Kystverkets felles geodata skal være tilgjengelig via geonorge-portalen enten gjennom opplasting av validert XML metadatafil (ISO kompatibel) eller gjennom metadatahøsting. Metadata på objekt- og geometrinivå: For alle objekter er et sett metadata definert og skal være utfyllt. Disse er basert på SOSI_objekt beskrivelsen og gir informasjon om blant annet opprettelse av objekt, endring, etc. For alle geometriegenskaper skal kvalitetsinformasjon gis. Metadata på objekt og geometrinivå er beskrevet i UML applikasjonsskjemaet. Metadata på datasettnivå og på objekt- og geometrinivå skal registreres for alle spesifiserte datasett, og tilhørende UML-modell for det enkelte datasett skal holdes oppdatert. Etablering og vedlikehold av metadata er en kontinuerlig prosess som gjøres over tid etter som data blir etablert og kvalitetshevet. 17

19 5.2.3 DATATILGANG Intern og ekstern tilgang til Kystverkets geodata skal være basert på tre komponenter; - Standardiserte tjenester eller formater. Alle Kystverkets felles geodata skal være tilgjengelig for nedlasting på SOSI-format, som visningstjenester (WMS) samt WFS (GML). - Avhengig av datasettenes kompleksitet vil WebGIS-klienter eller ESRI ArcGIS-verktøyene ha tilgang til dataene i felles geodatabase. Tilgangen innebærer både lese- og skrivetilgang. - Konvertering / Sjekk inn ut: Mekanisme for å kunne sjekke geodata ut og inn i geodatabasen (basert på long transactions) og til å konvertere mellom ulike formater og koordinatsystemer KLIENTLØSNINGER Kystverkets felles geodatainfrastruktur er basert på tre standard klientløsninger. Disse har en funksjon som selvstendige generiske applikasjoner, i tillegg til å være grunnlaget for tilpassede applikasjoner. - Databaseadministrator: Verktøy tilhørende geodatabasen for forvaltning og administrasjon av denne (datastruktur, indeksering, etc.). - Adaptive (Kystinfo): WebGIS kartklient, basert på Adaptive fra Avinet AS. Brukes internt (intranett) og eksternt (internett). Kystinfo er den generelle innsynsløsningen. Adaptive er også en plattform for oppsett av enkle forvaltningsverktøy. Kystinfo administreres gjennom et eget administratorverktøy. - ArcGIS: Kompleks GIS desktop klient fra ESRI. ArcGIS nyttes til temakartproduksjon, komplekse GISanalyser, kartografisk produksjon og kompleks dataforvaltning. ArcGIS-lisensene kan benyttes av i utgangspunktet alle ansatte i Kystverket med behov for en funksjonsrik GIS desktop-løsning. Kystverket har i en årrekke benyttet programvare fra ESRI, og Geodatatjenesten har disponert lisenser på både ArcGIS desktop og diverse analysemoduler for felles anvendelse i Kystverket. FFM sin implementering av Nautisk fagsystem (NFS) i 2012 markerte betydelig økning i bruk av ESRIprogramvare og tilhørende lisenskostnader i Kystverket. Høsten 2014 ble det i samarbeid med FFM tatt initiativ til å se på muligheten for et bedre og mer fleksibelt avtaleverk med den norske ESRIdistributøren Geodata AS. Dette resulterte i inngåelse av en såkalt ELA (Enterprice License Agreement). Avtalen innebærer at Kystverket forplikter seg til en fast årlig vedlikeholdssum kommende tre år. Til gjengjeld får Kystverket mulighet til å ta ut nye lisenser og programvare uten begrensning innenfor avtaleperioden. ELA-avtalen innehar årlig 50 tilgengelig konsulenttimer fra Geodata AS, som kan anvendes som del av kompetanseoppbygging, diskusjoner og realisering av løsningsvalg etc. Høsten 2015 jobbes det med å integrerer sentrale ESRI-komponenter fullt ut som del av felles geodatainfrastruktur, samt bygge kompetanse på disse. Basisen for dette er å installere ArcGIS Server og sørge for lese/skrivetilgang til databaseløsningene i felles geodatainfrastruktur. Når dette er etablert åpnes det opp for å ta i bruk nær sagt alle ESRI-komponenter som Kystverket nå har tilgang til i kombinasjon med data som ligger lagret i forvaltnings- og distribusjonsbasene. ELA-avtalen forvaltes av Geodatatjenesten og evt. uttrekk av programvare skal avtales nærmere med Geodatatjenesten. 18

20 5.2.5 FAGAPPLIKASJONER De ulike fagområdene i Kystverket bruker og forvalter geodata på ulike nivåer og med ulik kompleksitet. For enkelte er en generisk innsynsløsning tilstrekkelig, mens andre fagområder krever spesialiserte applikasjoner og systemer (eks. Nautisk fagsystem). Alle fagapplikasjoner og systemer som bruker og forvalter geodata skal forholde seg de forutsetninger og prinsipper som er gitt i denne geodataplanen og støtte opp om felles geodatainfrastruktur. Geodatatjenesten skal ha oversikt over alle fagapplikasjoner og verktøy som bruker og / eller forvalter geodata i Kystverket. Der dette er hensiktsmessig tilrettelegges spesielle fagapplikasjoner gjennom Kystverkets felles geodatainfrastruktur. Disse kan enten være selvstendige applikasjoner eller tjenester som samvirker med andre applikasjoner. Kystverkets geodatainfrastruktur er bygget opp i form av komponenter som kan gjenbrukes i ulike typer applikasjoner og tjenester. Dette sikrer stor grad av fleksibilitet og tilpasningsevne. Tilpassede applikasjoner som er basert på Kystverkets felles geodatainfrastruktur er beskrevet i vedlegg F 5.3 INFORMASJONSSIKKERHET Kystverkets geodatainfrastruktur forvalter og formidler data som er viktige og til dels kritiske for Kystverkets egen virksomhet og for enheter utenfor Kystverket. Tydelig ansvarsfordeling og klare rutiner til drift og datasikkerhet er derfor viktig for å ivareta Kystverkets behov og prinsipper for tilgjengelighet, sikkerhet og åpenhet. Informasjonssikkerhet beskrives her med utgangspunkt i Kystverkets geodatainfrastruktur og kan regnes som minimumsbeskrivelse for all geodataforvaltning i Kystverket ANSVAR Ansvar for informasjonssikkerhet er todelt; IKT avdelingen: Ansvarlig for teknisk infrastruktur, dette inkluderer - Hardware (database, servere, nettverk): Ansvarlig for at nødvendig hardware er installert og operativ. Ansvaret inkluderer nødvendig periodisk og kontinuerlig vedlikehold og oppdateringer. - Hardware lokalt: Operative pc er, skrivere, plottere, etc. - Brannmur / Viruskontroll - Software: Installasjon av software og vedlikehold og oppdateringer. Gjelder både serversoftware og klientsoftware 1. 1 Pr administrerer Geodatatjenesten ArcGIS programvare (se detaljer i kap ) beregnet på Kystverkets fellesbruk. 19

21 - Lisensoversikt og kontroll - Administrasjon av brukere og roller, inkludert tilgangskontroll 2 Geodatatjenesten: Ansvarlig for innhold og operative tjenester TILGJENGELIGHET Kystverkets felles geodatainfrastruktur er i utgangspunktet en 24/7/365 tjeneste som forutsettes operativ og tilgjengelig hele tiden. Krav til tilgjengelighet er delt inn i tre grupper og vurdert ut fra disse; Gruppe / Risikovurdering Sannsynlighet / Konsekvens Generelt for Kystverkets virksomhet Tiltak Kystverkets felles geodatainfrastruktur er en basis infrastruktur på lik linje med øvrige IKT tjenester i Kystverket. Ulike komponenter i infrastrukturen kan være ikke-virksomme på grunn av både planlagte og uforutsette hendelser. Slike hendelser vil gjøre infrastrukturen ikke tilgjengelig. Forventet oppetid: 98% Beredskap Under normal aktivitet gjelder samme risikovurdering som for Kystverkets øvrige virksomhet. Ved beredskapshendelser (ulykker, kriser o.l.) er tilgang til data og tjenester fra den felles geodata-infrastrukturen funksjonskritisk for håndtering av denne. Geodatainfrastrukturen er ikke Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Nedetid < 10 min: Ingen Nedetid < 1 time: Lav Nedetid < 8 timer: Middels Planlagt nedetid < 24 timer: Middels Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Nedetid < 10 min: Middels Tilsvarende driftsregime som Kystverkets øvrige infrastruktur. Planlagt nedetid varsles via Kystverkets intranett. Ved uforutsett, ikke planlagt nedetid, varsles Geodatatjenesten direkte og informasjon legges ut på Kystverkets intranett. Antatt tidspunkt for når tjenesten er operativ skal angis. Krav knyttet til Norge digitalt avtalen er førende (strengere). Pr. d.d. eksisterer en back-up løsning av Kystinfo utenfor Kystverkets nett og infrastruktur (Avinet). Dette er en full operativ løsning med data som kan ta over hvis Kystinfo går ned. Felles geodatainfrastruktur som etableres i 2010 skal ivareta et sikkerhetsregime mhp tilgang som tilsvarer dagens situasjon som 2 Pr administrerer Geodatatjenesten tilgang og roller i applikasjoner bygget på Adaptive (Kystinfo m.fl.). 20

22 dimensjonert med 100% oppetid, og det er en risiko at denne ikke er tilgjengelig ved beredskapshendelser. minimum. Ved beredskapshendelser er det også behov for grunnlagsdata og andre data som vanligvis er tilgjengelig i form av eksterne tjenester. Geodatainfrastrukturen må sikre at disse også er tilgjengelig ved beredskapshendelser. Eksterne parter (Norge Digitalt avtalen) De generelle vilkårene for Norge digitalt samarbeidet setter krav til tilgjengelighet; - Minimum 98 % målt innenfor et 22 timers døgn pr. kvartal - Inntil 2 timer nedetid pr natt for backup og ordinært vedlikehold. - Maksimal sammenhengende nedetid skal ikke overstige 8 timer. - Større planlagte vedlikeholdsoppgaver som medfører nedetid skal gjennomføres i helger og varsles minimum 1 uke på forhånd. Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Nedetid < 2 timer: Lav Felles geodatainfrastruktur og driftsrutiner etableres som sikrer disse kravene. Datamatrisa angir krav til tilgjengelighet for de ulike datasettene KONFIDENSIALITET Konfidensialitet med hensyn på informasjon og data skal vurderes ut fra - Personvern (Personopplysningsloven og Personsopplysningsforskriften) - Forvaltning (Forvaltningsloven) - Gradert materiale (Beskyttelsesinstruksen, Sikkerhetsloven med forskrifter) - Offentlighetsloven Data (både datasett, objekter og egenskaper) som skal beskyttes i henhold til dette skal forvaltes og sikres i Kystverkets geodatabase i tråd med gjeldende krav og forskrifter. Data som ikke omfattes av disse eller andre offentlige regler for konfidensialitet er å betrakte som ikke konfidensielle. Kystverket kan imidlertid avgrense hvilke tilgangsmekanismer som skal gjelde for ikke konfidensielle data. Dette er imidlertid avgrensinger av teknisk art og skal være tilpasset offentlighetsloven. Datamatrisen skal angi hvorvidt de ulike datasettene er vurdert å være konfidensielle eller på andre måter begrenset. 21

23 Ved utarbeidelse av denne geodataplanen er ingen av de datasettene som er beskrevet som felles geodata definert som konfidensielle. 22

24 6 KYSTVERKETS GEODATA 6.1 STRUKTUR Skissen over illustrer sammenhengen mellom fagdata og Kystverkets felles geodata. Geografiske fagdata eies og forvaltes i utgangspunktet av de enkelte fagavdelinger som selv definerer krav til kvalitet, innhold og struktur ut fra de oppgaver fagavdelingen forvalter. Fagdata andre enheter, både i og utenfor Kystverket har behov for og nytte av, er definert som Kystverkets felles geodata. For dette er krav i denne geodataplanen førende som minimumsnivå (det forutsettes at de ulike fagsystemene skal kunne levere data som oppfyller krav og beskrivelser i dette dokumentet). I hovedsak vil det ikke være et skille mellom geografiske fagdata og Kystverkets felles geodata. Det betyr at de fleste datasett med geodata i Kystverket er felles geodata. Med unntak av nautisk informasjon som vil bli forvaltet gjennom Nautisk fagsystem vil også de aller fleste geodata bli forvaltet gjennom Kystverkets felles geodatainfrastruktur. Prosjektdata er ad-hoc data som oppstår i forbindelse med et prosjekt, hendelse eller lignende og som i utgangspunktet kun kan knyttes til gjennomføringen og behandlingen av denne. Prosjektdata kan i noen tilfeller gå over til å bli fagdata og felles geodata. 6.2 PRINSIPPER Følgende prinsipper gjelder alle fagdata og felles geodata i Kystverket; - Data skal forvaltes. Alle data skal ha et definert forvaltningsregime der rutiner for oppdatering (periodisk eller kontinuerlig oppdatering) skal være definert og fulgt opp. - Data skal ha en eier. Alle data skal ha en definert eier i form av en organisatorisk enhet som er ansvarlig for forvaltning av dataene. - Alle data skal være spesifisert og dokumentert. Gjennom produktspesifikasjoner, datamodeller, metadata, datamatrise skal alle data være spesifisert og dokumentert. - Tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet skal være definert. Krav til tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet skal være beskrevet for alle geodata. Data definert som Kystverkets felles geodata er i prinsippet å anse som Kystverkets bidrag til Norge digitalt så fremt ikke annet er spesifisert og konkretisert. Det betyr at Kystverkets felles geodata skal være definert gjennom SOSI objekt-katalogen og det skal foreligge produktspesifikasjoner for disse. 23

25 Administrativt Identifisering Begrepet datasett benyttes i Geodataplanen. Et datasett er per definisjon en identifiserbar samling av beslektede data. Eks. på et datasett er farledsnettverket som består av linjer og punkter. Følgende prosedyre brukes ved etablering av nye datasett; 1. Defineres i datamatrisa 2. Modelleres i UML applikasjonsskjema 3. Datamatrise og modell kontrolleres og vurderes av Geodatautvalget der dette er relevant 4. Etablere produktspesifikasjon (og evt. definere nye objekttyper) 5. Gjennomføre datafangst, inkludert egenskaper og metadata 6. Kontrollere og dokumentere data 6.3 DOKUMENTASJON Forvaltning og bruk av geodata forutsetter tilgjengelig dokumentasjon av disse. Ulike former for dokumentasjon dekker ulike behov og krav DATAMATRISE Datamatrisa er en overordnet oversikt over Kystverkets geodata. Datamatrisa er primært utarbeidet og strukturert for Kystverkets felles geodata, men kan også brukes i forbindelse med de ulike fagdataene og for prosjektdata. Datamatrisa er en integrert del av geodataplanen, men skal vedlikeholdes fortløpende. Datamatrisa er gitt i vedlegg A. Type Kategori Datasett Eier Teknisk forvalter Bidragsytere Brukergrupper i Kystverket Beskrivelse Overordnet inndeling av datasett. Kategori tilsvarer produkt med tilhørende produktspesifikasjon og datapakke i UML modellen. Navn på datasett [identifiserbar samling av beslektede data]. Et datasett er vanligvis et entydig sett med data med en type geometri. Begrepet nyttes imidlertid også om data som til sammen danner en helhet, eks. et nettverk (som er bygd opp av lenker og noder). Definert eier av datasett. Ansvarlig for forvaltning av datasettet, men kan evt. sette denne oppgaven ut til andre. Ansvarlig for teknisk oppdatering og vedlikehold av data. Når teknisk forvalter er ulik eier skal det være definerte avtaler som regulerer teknisk forvalters oppgaver knyttet til datasettet. Sentrale bidragsytere til datasettet. Bidragsytere har ikke et primæransvar for datasettene (dette ligger til eier), men bidrar til innholdet og er evt. premissgiver. Identifiserte brukergrupper av datasett. Det registreres ikke ren innsynsbruk. Registrering vil bli gjort som en del av gjennomgangen av datamatrisa. Krav til tilgjengelighet Generelle krav til tilgjengelighet til data (som tjeneste og / eller tilgang og / eller nedlasting). 24