ERAMET NORWAY BÆREKRAFTRAPPORT

Transkript

1 ERAMET NORWAY BÆREKRAFTRAPPORT 2014

2 INNHOLD 04 Eramet Norway effektivitet både for miljø og økonomi 06 Verdens ledende produsent av manganlegeringer 06 Eramet Norway en del av konsernets manganvirksomhet 08 Eramet overalt i hverdagen 10 Eramets virksomhet i Norge 12 En byas ved smelteovnen 16 Produksjon av manganlegeringer og forbruk av råvarer 20 En viktig brikke i lokal utdanning og opplæring 22 Eramet Norways energibalanse Verdens grønneste manganprodusent 24 En bærebjelke for fremtidig forskning i Eramet Norway 26 Systematisk redusert støveksponering 28 Store og små miljøtiltak i Porsgrunn 3 0 Norsk ferrolegeringsindustri setter seg høye mål 32 Saudafjorden, Fedafjorden og grenlandsfjordene skal overvåkes 34 Avansert måleutstyr avekker vannlekkasjer i ovn Etikk i leverandørkjeden 34 Avfall som ressurs 35 Nyansatte miljøingeniører styrker miljøarbeidet 38 Deponier i tråd med dagens krav og forskrifter 40 Oppdatering av utslippstillatelser 43 Utslippstall for prosessanleggene 46 HMS-tall 48 Økonomi og nøkkeltall 50 HMS-policy

3 Eramet Norway leverer manganlegeringer til stålprodusenter over hele verden tuftet på norske industritradisjoner og bærekraftig høyteknologi.

4 LEDER Bjørn Kolbjørnsen, administrerende direktør i Eramet Norway ERAMET NORWAY EFFEKTIVITET BÅDE FOR MILJØ OG ØKONOMI Eramet Norway bidrar til å redusere belastningen på miljøet med sine produksjonsmetoder. Vi har vist over tid at våre anlegg har det minste miljøfotavtrykket i vår bransje. Markedet for våre produkter var i 2014 fortsatt utfordrende. Konkurransen var sterk og marginene lave. Noen av våre konkurrenter måtte ta ut kapasitet. Eramet Norway hadde imidlertid full drift, med unntak av noen planlagte vedlikeholdsstanser. Markedsforholdene tatt i betraktning ble vårt økonomiske resultat tilfredsstillende. Kostnadsforbedringsprogrammet bidro til dette, og arbeidet her sikrer at Eramet Norway fortsatt vil være en av verdens mest effektive produsenter av manganlegeringer også i årene fremover. Vi videreforedler naturressurser; ren norsk energi og rik manganmalm er de to viktigste hovedkomponentene som også gjør vår prosess effektiv med hensyn til CO 2 -utslipp og energieffektivitet. Imidlertid ser vi også her potensialer for forbedring. Vi skal utvikle en ny og mer klimavennlig teknologi I 2014 startet vi Eramet Norways masterprosjekt for utvikling og implementering av ny og klimavennlig teknologi med potensial for økt produktivitet, reduksjon av CO 2 -utslipp og mer effektiv energiutnyttelse i våre prosessanlegg i Sauda, Porsgrunn og Kvinesdal. Prosjektet er fundert på flere års FoU-arbeid. Dette arbeidet viser et potensial for å redusere spesifikt energiforbruk og CO 2 -utslipp med inntil ti prosent. For prosessanlegget i Sauda vil prosjektet også kunne medføre en økt energiutnyttelse på 30 prosent. Dette er et stort og langsiktig prosjekt som vil kreve målrettet arbeid i mange år fremover. Konseptstudiet som startet 2014, skal lede frem til en prosjektplan for det videre arbeidet i løpet av første halvår Enova har støttet konseptfasen med nærmere en million kroner. Den opplagte fordelen med prosjektet er at bedriftsøkonomi og miljø går hånd i hånd. Det vil styrke vår konkurranseposisjon å drive enda mer energieffektivt. Prosjektets utfordringer ligger i investeringsnivået og risikoen for ikke å lykkes, til tross for ti års forskning. Heldigvis for oss er norske myndigheter kjent med slike utfordringer og viser stor vilje til å bidra til en vellykket prosjektgjennomføring. Vi har god dialog med både Enova og Innovasjon Norge i vårt arbeid. Grønne skift siden 1950-tallet Vi har alltid hatt god dialog med myndighetene. Over tid kan vi vise til en kontinuerlig forbedring som gjør at vi er et av manganprosessanleggene i verden med minst miljøfotavtrykk. Viktige «grønne skift» i denne utviklingen har vært at vi på begynnelsen av 1950-tallet installerte verdens første lukkede manganovn, noe som gav en vesentlig reduksjon av utslipp til luft. På 1990-tallet utviklet vi våre egne renseanlegg for prosessvann, noe som medførte reduserte utslipp til sjø. Tidlig på 2000-tallet utviklet og bygde vi som den første bedriften i vår bransje, renseanlegg for tungmetaller i ovnsgass. Vårt neste bidrag er som beskrevet, å sikre en mer klimavennlig produksjon. Dette er et stort løft, og vi er takknemlige for at norske myndigheter spiller på lag med oss. Vi er en del av norsk prosessindustri og foredler naturressurser til produkter som er viktige i folks hverdag. Vårt samfunnsansvar strekker seg imidlertid lenger enn dette. Vi skal være bevisste på hvordan vår produksjon og våre produkter påvirker naturen og sørge for at vi også i fremtiden oppnår kontinuerlige forbedringer. Eramet Norway skal vise vei og fortsatt være en av verdens mest bærekraftige produsenter av manganlegeringer. 4 ERAMET NORWAY

5 BÆREKRAFTRAPPORT

6 ERAMET-KONSERNET VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV MANGANLEGERINGER Det franske ERAMET-konsernet er verdens nest største produsent av manganmalm og manganlegeringer og verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer. Konsernet konsentrerer sin virksomhet rundt gruvedrift og metallurgisk industri og er en stor internasjonal aktør på forretningsområdene spesialstål, mangan og nikkel. OM MANGAN ANSATTE I ERAMET-KONSERNET PÅ VERDENSBASIS Mangan er et metallisk grunnstoff som tilhører gruppe 7 i grunnstoffenes periodesystem. Rent mangan er et stålgrått metall. Det er hardt, men samtidig så sprøtt at det lar seg pulverisere. På verdensbasis finnes det store manganforekomster. I jordskorpen finnes det cirka 900 ppm, noe som gjør det til det nest vanligste tungmetallet etter jern. Det utvinnes hovedsakelig fra mineralet pyrolusitt (MnO2), på norsk ofte kalt brunstein. Over 80 prosent av forekomstene finnes i Sør-Afrika og Ukraina. Andre viktige forekomster er i Kina, Australia, Brasil, Gabon, India og Mexico. Mangan finnes også som knoller på bunnen på store havdyp. PRODUKTETS BRUKSOMRÅDER ANSATTE I MANGAN-DIVISJONEN PÅ VERDENSBASIS Mangan er nødvendig for å gjøre stål seigt og slitesterkt. Til ett tonn stål brukes omtrent ti kilo manganlegeringer. 26 MRD NOK Nærmere 90 prosent av verdens totale manganlegeringsproduksjon går til fremstilling av rustfritt stål, stål til bygg- og anleggssektoren, energibransjen, transportbransjen og verktøyindustrien samt spesialstål til luft- og romfartssektoren. OMSATTE KONSERNET FOR I ERAMET NORWAY

7 ERAMET NORWAY ERAMET NORWAY EN DEL AV KONSERNETS MANGANVIRKSOMHET Eramet Norway er en del av ERAMETs manganvirksomhet, med prosessanlegg i Sauda, Kvinesdal og Porsgrunn samt en FoU-gruppe i Trondheim. Selskapet sysselsetter rundt 530 medarbeidere og er den delen av ERAMETkonsernet som produserer nest mest manganmalm og manganlegeringer på verdensbasis. Fra smelteverk til moderne prosessanlegg De norske prosessanleggene viderefører tradisjonene og kompetansen som norsk ferrolegeringsindustri har opparbeidet seg siden industrialiseringen av Norge skjøt fart på begynnelsen av 1900-tallet. Eramet Norway leverer i dag manganlegeringer til den internasjonale stålindustrien. Verdens reneste manganlegeringsproduksjon Eramet Norway har for lengst forstått at en grønn fastlandsindustri er Norges fremtid. Fra 1999 hvor ERAMET overtok prosessanleggene fra Elkem, har det blitt brukt cirka en halv milliard kroner for å utvikle og installere ny miljøteknologi. I dag kan Eramet Norway stolt skilte med at de driver verdens reneste manganlegeringsproduksjon. Eramet Norway sysselsetter rundt 530 medarbeidere og hører til den delen av Eramet-konsernet som produserer nest mest manganmalm og manganlegeringer på verdensbasis. All produksjon eksporteres Eramet Norway eksporterer all sin produksjon av manganlegeringer hovedsakelig til Europa og Nord-Amerika. Anleggene transporterer 98 prosent av sin produksjon med båt og det resterende med bil. Organisasjonsfilosofi Eramet Norway opererer med en ekstremt flat organisasjonsstruktur, bygget på en sterkt medvirkningsbasert organisasjonsfilosofi og den nordiske samarbeidsmodellen. Eramet Norway forsyner verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer av svært høy kvalitet, og har en avansert høyteknologisk kompetanse få andre i verden klarer å matche. NORSK METALLURGI- KOMPETANSE I VERDENSTOPPEN Metallurgi er et bredt fagfelt med lange tradisjoner i den norske ferrolegeringsindustrien. Internasjonalt har Norge en sterk posisjon i denne industrien. Metallurgi er metallteknologi. Yrkesgruppen som arbeider innenfor dette fagområdet, strekker seg fra lærlinger og prosessoperatører til forskere med doktorgrad. Vi snakker om moderne metallteknologi en teknologi som gjennom årenes løp har blitt stadig mer bærekraftig. INTERNASJONAL KONKURRANSE- KRAFT En utfordring ved å drive og videreutvikle virksomheten i Norge er at vi sammen med norske myndigheter må tilpasse våre rammebetingelser på en måte som skaper et grunnlag for å styrke vår internasjonale konkurransekraft. Eramet Norway har god dialog med myndigheter og andre relevante aktører. BÆREKRAFTRAPPORT

8 PRODUKTET ERAMET overalt i hverdagen Stål og jern er viktige byggematerialer i et moderne samfunn. På samme måte som benbygningen vår trenger kalsium for å bli sterk, er mangan nødvendig for å gjøre stålet seigt og slitesterkt. Til ett tonn stål brukes omtrent ti kilo manganlegeringer. NÆRMERE 90 PROSENT av verdens totale manganlegeringsproduksjon går til fremstilling av rustfritt stål, stål til bygg- og anleggssektoren, luft- og romfartssektoren, energibransjen, transportbransjen og verktøyindustrien. Bygg- og anleggsmarkedet alene står for mer enn halvparten av verdens stålforbruk. 8 ERAMET NORWAY

9 OVERALT HVOR DU FERDES vil du støte på produkter som inneholder manganlegeringer. Eramet Norway forsyner verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer i svært høy kvalitet. I prosessanleggene i Norge foredles manganet og prosesseres til ferromangan og silikomangan. Disse tilsatsstoffene utgjør fra én til ti prosent av stålsammensetningen avhengig av kvaliteten. BÆREKRAFTRAPPORT

10 ERAMETS VIRKSOMHET I NORGE Eramet Norway er tuftet på lange industritradisjoner. De tre prosessanleggene har en lokal og helnorsk forankring mellom fjord og fjell i Rogaland, Aust-Agder og Telemark. TRONDHEIM ERAMET NORWAY SAUDA Sauda ligger nord-øst i Rogaland og har rundt 5000 innbyggere. Kraftutbyggingen i Saudavassdraget på begynnelsen av tallet la grunnlaget for industrieventyret i Sauda. I 2014 har prosessanlegget i Sauda 175 ansatte og er med sine to 40 MW-ovner og raffineringsanlegg det største FeMn-prosessanlegget i Nord-Europa. Produksjonen er mer enn doblet siden 1960-tallet, og nærmere 70 prosent av omsetningen er basert på raffinerte produkter. Kraftforbruket er opp mot 730 GWh ved fullt utnyttet kapasitet. SAUDA PORSGRUNN KRAGERØ KVINESDAL Målt i antall produserte tonn er prosessanlegget i Sauda det største i Eramet Norway-familien. Eramet Norway Sauda har også den høyeste produksjonen av raffinerte FeMn-legeringer og prosesserer om lag 60 prosent av manganmalmen i selskapet. EIERSKAP I KVARTSBRUDD, GEORG TVEIT AS. Eramet Norway Sauda er en hjørnesteinsbedrift i kommunen og utøver samfunnsansvar på en måte som skaper gjensidig nytte for bedriften og våre interessenter. I 2015 runder prosessanlegget 100 år med visjonen Klar for 100 nye år i Sauda! 10 ERAMET NORWAY

11 UTVIKLINGSGRUPPEN I TRONDHEIM Eramet Norways utviklingsgruppe i Trondheim består av tre forskere med tilgang til utstyr og kompetanse knyttet til NTNU og SINTEF. Utviklingsgruppen er et anerkjent ekspertteam innenfor anvendt forskning. Her arbeides det hele tiden for økt innsikt. Utviklingsgruppen assisterer prosessanleggene i Kvinesdal, Sauda og Porsgrunn samt driver med nyskaping og formidling av kunnskap innad i Eramet Norway. ERAMET NORWAY PORSGRUNN Porsgrunn ligger i Telemark fylke og har rundt innbyggere. Prosessanlegget ble etablert i 1913 og er et moderne og høyteknologisk selskap med lange tradisjoner. Den gjennomsnittlige ansienniteten er på hele 23 år, og det er ikke uvanlig å møte på andreog tredjegenerasjons ansatte ved smelteovnene. Prosessanlegget er en attraktiv arbeidsplass i regionen, og i dag er det 159 medarbeidere ved anlegget. Eramet Norway Porsgrunn produserer med sine to ovner og raffineringsanlegg cirka tonn silikomangan og tonn raffinert ferro-mangan i året. Bedriften har et årlig kraftforbruk på 570 GWh, og av dette gjenvinner bedriften opp mot 200 GWh kjemisk energi gjennom sin leveranse av CO-gass til Yaras ammoniakkbedrift på Herøya. ERAMET NORWAY KVINESDAL Eramet Norway Kvinesdal har en sentral beliggenhet i Listerregionen og ble etablert i Kvinesdal har cirka 5800 fastboende, og 206 av dem arbeider i Eramet Norway. Det moderne prosessanlegget utmerker seg med stor fleksibilitet og stort engasjement i lokalsamfunnet, og sitter i førersetet når det gjelder energigjenvinning, fleksibilitet, utslippskrav og ikke minst kundetilfredsstillelse. Bedriften forbruker 750 GWh ( kwh) elektrisk energi i året og har satset stort på energigjenvinning. Så tidlig som i 1981 ble det bygget et eget varmekraftverk, som produserer nærmere 90 GWh i året til sentralnettet, mens overskuddsvann brukes både internt i prosessanlegget og av eksterne kunder. Blant de eksterne kundene finnes det blant annet et oppdrettsanlegg for piggvar, som nyttiggjør seg det varme vannet. Her produseres det 250 tonn piggvar i året. Det varme vannet går også til oppvarming av verkstedhaller på utsiden av anleggsområdet. I dag er fem kunder tilknyttet fjernvarmeanlegget, som ble bygget i Vann pumpes inn til verkstedhallene og varmer dem opp. BÆREKRAFTRAPPORT

12 MILJØ OG BÆREKRAFT En byas ved smelteovnen Torstein Tvedt Solberg Medlem av finanskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Rogaland Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det var å gå alene inn fabrikkporten første dag. Sola var så vidt stått opp; jeg skulle ha sommerjobb på et smelteverk og var skikkelig nervøs. Selv en byas fra Stavanger forstår at metall som holder 1500 grader, ikke er til å spøke med. Spenningen ble raskt til fasinasjon og respekt. Smelteverket var ikke en skitten rest av en industri på hell, men en høyteknologisk bedrift i konstant fornying. Folka jeg traff, hadde en enorm stolthet; over faget, smelteverket og produktet, som flere år på skolebenken aldri ville lært dem. En uke i Sauda lærte meg mer enn hele det første året jeg har hatt på Stortinget. Tesla-mangan og norsk industrihistorie Jeg tok min første sommerjobb som stortingsmann i Sauda fordi det er her norsk industrihistorie, og dermed norsk arbeiderhistorie, har blitt skapt. Fra streiken i 1970, via CO2-kompensasjonsordningen, permitteringsreglene og industrikraftregimet går det en rød tråd, der Sauda smelteverk står skrevet med store bokstaver. Det er ikke bare mangan til Teslabiler som lages her, det er også bærebjelkene i norsk industripolitikk. En opplagt hundreåring Sauda har ikke sett til Oslo eller Stavanger; Sauda har rettet blikket ut i verden. Smelteverket har ikke brukt tid på nostalgi; blikket har alltid vært rettet fremover. Investeringer for mangfoldige millioner har resultert i en av verdens mest energieffektive og reneste industribedrifter. Når produksjonen er mer enn doblet siden 1960-tallet, skyldes det en kombinasjon av godt håndverk, innovasjon og fremtidstro. Er det noe gjengen på skiftet viste meg, er det at verdens beste mangan ikke lager seg selv. Det er resultatet av hardt arbeid og godt håndverk. Det er oppskriften på en sprek 100-åring, og grunnen til at smelteverket i Sauda har minst 100 gode år til foran seg. Fremtiden skapes i industrien Det finnes nok av dommedagsprofeter som uten betaling spår industridød i Norge. Vi skal visst leve av å lage apper, av å klippe hår og flytte papirer. I mitt fremtidsscenario har smelteverkene og industrien en sentral plass. Det er her noen av de mest banebrytende nyskapingene vil finne sted; nyskapinger som tar oss de nødvendige skrittene frem mot en fornybar verden. I Sauda har smelteverket gått fra kullsvart, urenset røyk fra fabrikkpiper til tilnærmet nullutslipp. Den gjengen jeg ble kjent med den sommeren, er bare så vidt i gang. Oslo må innse at det er her fremtiden skapes. Politikkens jobb er å legge til rette for at det skal skje, og i hvert fall ikke forhindre det. Se til Sauda! I Sauda har fellesskapet alltid løftet sammen og bygget stolte katedraler. Isfri fotballbane, flunkende ny ungdomsskole, full barnehagedekning, kulturskole i Folkets Hus, vannkraftverket Saudafallene og et yrende næringsliv. Aldri før har jeg besøkt et sted der samholdet er så sterkt, ikke bare i historien, men også i livene saudabuene lever i dag. Resten av Norge har mye å lære av Sauda. Jeg kommer aldri til å glemme det tydelige fellesskapet på pauserommet, på Kiwi-butikken. Jeg dro fra Sauda styrket i troen på industriens fremtid, med tydelige budskap fra pauserommet i bagasjen og en visshet om at vi snart ses igjen. 12 ERAMET NORWAY

13 Oslo må innse at det er her fremtiden skapes. Politikkens jobb er å legge til rette for at det skal skje Torstein Tvedt Solberg, medlem av finanskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Rogaland BÆREKRAFTRAPPORT

14 Eramet Norway har en avansert høyteknologisk kompetanse få andre i verden klarer å matche. 14 ERAMET NORWAY

15 BÆREKRAFTRAPPORT

16 PRODUKSJON OG PROSESS PRODUKSJON AV MANGANLEGERINGER OG FORBRUK AV RÅVARER MALM Mangankilde. KOKS Karbon som reduksjonsmiddel. SLAGGDANNERE Gir slaggen bedre viskositet (flytbarhet) og sørger for riktig kjemisk sammensetning for å få optimal manganreduksjon. ELEKTRODER Tilfører prosessen elektrisk energi, tilsvarende forbruket til husstander. MANGANPROSESSEN (FeMn) C (koks) MnO 2 (mangan) CO 2 CO Overflate OVN Ovn som tåler temperaturer på over 2000 O C Temperatur i charge: C Temperatur i charge: C 2MnO 2 + CO = Mn 2 O 3 + CO 2 3Mn 2 O 3 + CO = 2Mn 3 O 4 + CO 2 Temperatur i charge: C Mn 3 O 4 + CO = 3MnO + CO 2 Koksseng Slagg C MnO + C = Mn + CO Metallbad C TONN MANGANMALM TONN METALLURGISK KOKS TONN KVARTS 16 ERAMET NORWAY

17 PRODUKSJON OG PROSESS RÅVARER FRA EGEN GRUVE Eramet Norway håndterer årlig betydelige mengder råstoffer i produksjonen. Råstoffene kommer fra både utenlandske og norske leverandører, og er i hovedsak: manganmalm metallurgisk koks kvarts og kalkstein INNSATSFAKTORER Andre viktige innsatsfaktorer er elektrodemasse og metalliske silisiumkilder. Det produseres og forbrukes betydelige mengder internprodukter som forflyttes både internt i prosessanlegget, og de tre prosessanleggene imellom. HØYTEKNOLOGI I VERDENSTOPPEN Eramet Norway har mer enn hundre års erfaring med å lage ulike manganlegeringer. Denne kunnskapen, utviklet gjennom generasjoner, er Eramet Norways viktigste ressurs og verdi. Og det er denne kompetansen som har gjort selskapet ledende innenfor smelting og raffinering av manganlegeringer. Selve raffineringsprosessen er i dag en avansert, høyteknologisk prosess, som få andre land i verden klarer å matche. Fra den optimale blandingen av malm og koks mikses og fylles i ovnen, til styringen av den avgjørende raffineringsprosessen, er presisjon og erfaring avgjørende. Ved hjelp av et avansert styringssystem overvåkes hvert minste ledd i produksjonen, og fortløpende tar laboratoriene detaljprøver for å teste kvaliteten. ELEKTRISK ENERGIFORBRUK Samlet elektrisk energiforbruk til smelteprosesser og som hjelpekraft var i 2014 rundt 1,94 TWh. Som termiske energikilder var behovet for naturgass og propan på nesten tonn. Eramet Norway er også en av landets største forbruker av industrigasser i produksjonsprosessene, spesielt flytende oksygen TONN ANVENDT ELEKTRODEMASSE 1,94 TWH SAMLET ELEKTRISK ENERGIFORBRUK/ HJELPEKRAFT TONN NATURGASS OG PROPAN BÆREKRAFTRAPPORT

18 TRANSPORT Eramet Norway eksporterer all sin produksjon av manganlegeringer hovedsakelig til Europa og Nord-Amerika, og transporterer 98 % med båt og 2 % med bil. 18 ERAMET NORWAY

19 TILLIT ER GRUNNLAGET FOR VÅR SUKSESS Vise samfunnsansvar Overholde krav SAMFUNN Overholde krav Oppnå målsettinger Overholde krav EIERE NABOER Gjennomføre planer Få avkastning på kapital Respondere Lytte og involvere Trygge arbeidsplasser ANSATTE LEVERANDØRER Overholde krav Ansattes medvirkning Utviklingsmuligheter KUNDER Klare rammer Forutsigbar adferd Leveransesikkerhet Kvalitet Service Samarbeider om kunnskap Gjennom IndustriClusteret Grenland, Eyde-nettverket og EnergiRike engasjerer vi oss i møteplasser som har stor betydning for gjensidig kunnskapsbygging mellom myndigheter, politikere, kompetansemiljøer og vår industri om viktige, felles utfordringer. Støtte til nærmiljøet Eramet Norway støtter lag, organisasjoner, kultur aktiviteter og enkelttiltak på de ulike produksjonsstedene. Det er viktig at samfunnet rundt selskapets virksomheter gir varierte muligheter for kultur- og fritidsaktiviteter.

20 UTDANNING OG LÆRLINGER En viktig brikke i lokal utdanning og opplæring Eramet Norways tre prosessanlegg er verdifulle springbrett for ungdom i distriktene. Lærlingordningen har røtter helt tilbake til middelalderen og er historisk sett en viktig rekrutteringsordning. Men det er også et viktig samfunnsansvar å bidra til nødvendige lærlingeplasser. Eramet Norways lærlingesystem er motivert av begge deler. Hvert år tar Eramet Norway inn mellom 20 og 30 nye lærlinger, forteller Leif Ljung, lærlingskoordinator i Sauda. Til enhver tid har vi cirka 70 lærlinger innenfor åtte ulike fagkategorier. I tillegg driver vi mange prosjektrelaterte prosesser i samarbeid med forskjellige utdanningsinstitusjoner i lokalmiljøet. Nært samarbeid med lokale videregående skoler Prosessanleggene samarbeider tett med videregående skoler, særlig i de yrkesfaglige studieprogrammene. Spesielt kommer dette til uttrykk i faget Prosjekt til fordypning (PTF), som var en av de viktigste endringene etter Kunnskapsløftet i Hver vår og høst får prosessanleggene i Kvinesdal, Sauda og Porsgrunn besøk av skolelever fra lokalmiljøet. Dette er en svært verdifull måte for oss å bli kjent med fremtidige lærlinger på, fortsetter Ljung. Eramet Norway er en stabil arbeidsgiver med lokale tradisjoner og lokal forankring. Dette gir lærlingene det beste utgangspunktet. Læretiden er som regel de unges første møte med Vi trenger medarbeidere som er dyktige innenfor selskapets kjernekompetanseområder, og som ønsker en videre karriere i teknologisk retning. Det å supplere teoretisk læring med praktisk trening gir lærlingene en smart start. arbeidslivet; den trygge tilværelsen de kjenner fra tiden ved skolebenken er over. De lærlingeansvarlige er bevisst på dette, og loser lærlingene smertefritt inn i arbeidslivet. Alle som tegner lærekontrakt med oss, går en spennende og variert tid i møte. Samtidig blir de godt ivaretatt, både faglig og sosialt, bekrefter Ljung. Den første dagen i bedriften får lærlingene utnevnt en fadder eller en instruktør, som sammen med en faglig leder får ansvaret for lærlingen og dens faglige utvikling. Fadderen skal dessuten hjelpe til, slik at lærlingen blir kjent med arbeidsmiljøet og nye kollegaer. En attraktiv arbeidsgiver Prosessanleggene i Eramet Norway er spennende arbeidsplasser. Norges gode tilgang på fornybar og miljøvennlig energi, og selskapets lange erfaring innenfor ferrolegeringer, gjør at Eramet Norway står sterkt rustet for fremtiden. Men bærebjelken i selskapet er fortsatt den skolerte og høyt motiverte arbeidsstyrken. Den sittende regjeringen har pekt på at yrkesfagene skal styrkes, og at det må gjøres mer for å sikre flere lærlingplasser. Dette er helt i tråd med Eramet Norways praksis på området. Samtidig føyer Eramet Norways lærlingeaktiviteter seg inn i en lang rekke aktiviteter av samfunns messig verdi, i selskapets regi. Et godt sted å være! Eramet Norway trenger ansatte som er dyktige innenfor selskapets kjernekompetanseområder, og som ønsker en videre karriere i teknologisk retning. Fagutdanning er en flott vei inn i arbeidslivet. Det å kunne supplere den teoretiske læringen med praktisk trening, sammen med kollegaer i et godt arbeidsmiljø, gir en god inngang til arbeidslivet. Tidvis har selskapet også behov for personer som ønsker en jobb hvor ledelse og utvikling av prosesser og medarbeidere i selskapets samordnede fellesfunksjoner, som omfatter økonomi, HR, IT, innkjøp og logistikkfunksjoner. 20 ERAMET NORWAY

21 Vi vil helt klart anbefale andre jenter å prøve det samme. Stine og Synne, lærlinger i Sauda En internasjonal arbeidsplass Organiseringen av læreplassene i Eramet Norway er profesjonell og både faglig og sosialt godt tilrettelagt. Læreforholdet innledes med at det inngås en skriftlig lærekontrakt mellom lærlingen og bedriften. Erfarne fagarbeidere står for den praktiske opplæringen i faget, mens faglige ledere sørger for at bedriften tilrettelegger opplæringen og sikrer at lærlingene får et optimalt faglig utbytte av den. Utover dette har Eramet Norway lange tradisjoner for å legge forholdene til rette for alle ansatte som ønsker å ta høyere utdannelse både praktisk og økonomisk. Det er også muligheter for internasjonal utveksling. Dessuten vil alle som jobber i Eramet Norway møte og jobbe sammen med utenlandske kolleger, som jobber som en del av den lokale organisasjonen. BÆREKRAFTRAPPORT

22 MILJØ OG BÆREKRAFT ERAMET NORWAYS ENERGIBALANSE I 2014 Både prosessanlegget i Sauda og prosessanlegget i Porsgrunn ble ISO sertifisert i Dermed har alle de tre manganprosessanleggene i selskapet, inkludert Kvinesdal, formell fokus på systematisk energihusholdning. Dette fokuset vil styrke det bærekraftige grunnlaget for vår energiintensive virksomhet. Eramet Norways energiforbruk kan deles inn i tre hovedgrupperinger, der «elektroner» og «hydrokarboner» representerer rundt 45 prosent hver av det samlede energiforbruket på 4,2 TWh for De resterende 10 prosentene er knyttet til energiinnholdet i forbruket av metallisk materiale (silisium og mangan) i ovns- og raffineringsprosessene. Det samlede forbruket av elektrisk energi på 1,94 TWh, fordelte seg på henholdsvis Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal med 0,55 TWh, 0,67 TWh og 0,72 TWh. Koks og antrasitt brukes primært som reduksjonsmateriale i smelteovnene, men energiinnholdet er tatt med i beregningen med 1,82 TWh i balanseoppsettet. Med en salgbar produksjon i en størrelsesorden på tonn manganlegeringer, finner vi beregningsmessig at 1,89 TWh energi er bakt inn som energi i disse produktene eller rundt 44 prosent av tilført samlet energi inn i prosessene for standard og raffinert FeMn og SiMn. Lavere gjenvinning i 2014 Den store utfordringen er i neste omgang hva vi klarer å gjenvinne av energi i brensel og varmestrømmer som luft og vann. For 2014 ble gjenvinningen noe lavere enn normalt, med cirka 0,4 TWh. Dette tilsvarer 10 prosent av den tilførte energien. En del av forklaringen på dette er at det ble gjennomført en større reparasjon på energigjenvinningsanlegget i Kvinesdal som strakk seg over flere måneder. Ovnsgass til Yara og varmt vann til fiskeoppdrett Betydelige bidrag til gjenvinningsbalansen gir leveransen av ovnsgass til Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn, varmtvannleveranser til fiskeoppdrett i Kvinesdal og intern bruk av ovnsgass til ildfastaktiviteter og bygningsoppvarming i Sauda. Eramet Norway endte opp med en restpost på nesten 2 TWh tapt energi. Tiltak som skal iverksettes for å redusere denne posten, er under planlegging på en rekke områder. Tiltakene er rangert i forhold til investeringsbehov, gjennomføringstid og gevinstpotensial. Det er ikke å se bort ifra at investeringskostnadene for enkelte tiltak er til dels store. I tillegg kommer at premieringen er vesensforskjellig for elektroner og termisk/ kjemisk energi. Dessuten har lokaliseringsmessige forhold betydning for attraktiviteten på gjenvunnet energi. Elektrisk energi: GWh Karbonmaterialer: GWh 46% 44% 43% Selskapets aktiviteter og prosesser GWh 10% Energi som varme i produksjoner: GWh Gjenvunnet energi: 420 GWh Metalliske kilder: 467 GWh 11% 46% Energitap: GWh 22 ERAMET NORWAY

23 VERDENS GRØNNESTE MANGANPRODUSENT MILJØSTIFTELSEN BELLONA Miljøstiftelsen Bellona er en uavhengig ideell stiftelse som arbeider for å løse verdens klimautfordringer blant annet gjennom å identifisere og gjennomføre bærekraftige klimaløsninger. Stiftelsen arbeider med økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Bellona er engasjert i de viktigste nasjonale og internasjonale miljøspørsmål i verden i dag. Prosessanleggene i Eramet Norway har i løpet av de siste tiårene utviklet seg til å bli verdens grønneste manganprodusenter. Med målsetting om et bærekraftig samfunn Samtidig som både kunder, forbrukere og offentlige myndigheter stiller høye krav til Eramet Norways innovasjonsevne, er vårt mål å være best i klassen på grønn manganproduksjon. Det forventes at selskapet som en aktør i prosessindustrien, strekker seg langt for å bidra til å bygge et felles bærekraftig samfunn, noe som er helt i tråd med våre egne holdninger. Bellona en viktig alliert Som et ledd i dette arbeidet har Eramet Norway og Bellona et formalisert samarbeid, der målsettingen er å utnytte hverandres spisskompetanse for å bedre selskapets miljøresultater. Eramet Norways Bærekraftrapport gir et dekkende bilde av alt arbeidet og de omfattende investeringene som legges ned i arbeidet med å redusere prosessanleggenes miljøfotavtrykk. Vi har kommet en lang vei. Mens farfar ble utsatt for stor risiko på arbeidsplassen og hans nærmiljø måtte tåle enorme helsefarlige utslipp, er barnebarnets arbeidsplass og nærmiljø langt på vei skånet for giftig miljøforurensning. Eramet Norway bidrar til å skape en fornybar verden. BÆREKRAFTRAPPORT

24 FORSKNING OG UTVIKLING En bærebjelke for fremtidig forskning i Eramet Norway Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) spiller en nøkkelrolle i den fremtidige forskningen i Eramet Norway, som satser tungt på forskning og utvikling. Utviklingsgruppen i Trondheim gjennomfører anvendt forskning i samarbeid med både konsernets forskningssenter Eramet Research, bransjeforeningen Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF), SINTEF og NTNU. Dette arbeidet gir støtte til kontinuerlig forbedring og innovasjon i prosessanleggene. I 2014 ble Eramet Norway med på SFI-initiativet, som vil styrke FoU og rekruttering for bedriften betraktelig. En mer ressurseffektiv og bærekraftig metallindustri 21. november 2014 offentliggjorde Forskningsrådet at et foreslått samarbeid som involverer nesten hele den norske metallurgiske industrien, fikk tildelt status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Hovedmålet til SFI er å styrke fremtiden for den metallurgiske industrien ved å gjøre den mer ressurseffektiv og bærekraftig. Vertsinstitusjon er NTNU og forskningspartnere er SINTEF og Teknova. I tillegg til Eramet Norway omfatter bedriftspartnerne flere andre store og forskningsaktive industribedrifter, blant annet Hydro, Elkem, TiZir og Alstom. Senteret for forskningsdrevet innovasjon skal drives i åtte år med et samlet budsjett på en kvart milliard kroner. SFI skal bidra til følgende viktige aspekter for Eramet Norway i fremtiden: SENTER FOR FORSKNINGS- DREVET INNOVASJON (SFI) SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært sam arbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstå ende forskningsmiljøer. SFI skal utvikle kompe tanse på høyt interna sjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping og på denne måten styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. > Utvikling av modeller til å løse industrielle utfordringer > Fundamental kunnskap rundt sentrale metallurgiske prosesser > Innovative løsninger for avfallsmaterialer, spesielt slam > Reduksjon av støvutslipp, groing i avgasskanaler og bedre miljømåleteknikker > Utdanning av sivilingeniører og PhD på høyt faglig nivå innen metallurgi og andre relevante fagfelter > Samarbeid på tvers av industribedrifter for å løse miljøutfordringer. 24 ERAMET NORWAY

25 Prosessanlegg i Norge Aluminium Silikon/ferrosilikon Ferromangan, silikomangan Spin Off selskaper Innovasjon Norge Ironman SiC 2, TiO 2 Ni, Zn, Cu, Co Stål Sjeldne jordarter Horizon 2020 Ferrolegeringsindustrien Aluminiumsindustrien SFI metallproduksjon Saint Gobain SilMag SFI Alstom TiZir Innovasjonsprosjekter SFI Metal Production-Struktur Koblete Research Domains Celsa AS Støping av lettmetaller Primær metallproduksjon 2 Samfunn Industri 4 Utslipp og miljø 1 fundamentals and modelling Raffinering og gjenvinning 3 Materialer og samfunn 5 PhD postdoc BÆREKRAFTRAPPORT

26 FORSKNING OG UTVIKLING Systematisk redusert støveksponering Hvor sterkt du eksponeres for støv, avhenger av hvor du oppholder deg, hva du gjør og hvordan du gjør det. En operatør utsettes for støv i en kort periode hver dag. Det er ikke uvanlig at 80 prosent av støvbelastningen begrenser seg til mindre enn 10 prosent av arbeidstiden. Gjennom en ny kartleggingsmetode som kalles PIMEX, er det enkelt å få en god og konkret forståelse av hvordan dette henger sammen. Kartleggingsmetoden gjør det langt enklere å iverksette tiltak både med hensyn til arbeidsmetoder, oppholdssted og utstyr. Picture Mix Exposure Ordet PIMEX er en forkortelse for Picture Mix Exposure. PIMEX er en kartleggingsmetode der arbeidsoperasjoner blir filmet, samtidig som konsentrasjonen av støv vises grafisk. Støvkonsentrasjon blir registrert av en elektronisk støvmåler som operatøren bærer på seg, og data blir overført trådløst til en PC som er koblet til kamera og fungerer som opptaksenhet. Forløpende rapportering til Arbeidstilsynet PIMEX brukes primært i forbedringsprosesser, men også til dokumentasjon. Når tiltak er iverksatt, blir støvbelastningen målt på en tradisjonell, gravimetrisk måte med målepumpe gjennom et helt skift. Det er disse tallene som blir sammenlignet med grenseverdien for støv, og deretter blir rapportert til Arbeidstilsynet. Selv om nivået i løpet av en arbeidsdag kan være forsvarlig, kan eksponeringen i enkelte øyeblikk likevel være så høy at dette ikke er fullt forsvarlig. En kvantifisering av korttidseksponering er komplisert siden det dreier seg om små mengder. PIMEX gir et bilde av slike situasjoner, og målet er å tallfeste disse. Semikvantitative målinger PIMEX er utviklet som et pedagogisk hjelpemiddel for å lære å unngå støv- eller gasseksponering. Eramet Norway dokumenterer også målingene på en måte som kan sammenlignes over tid. Arbeidstilsynet ønsker at Eramet Norway kvantifiserer korttidseksponering i sine rapporter, og med erfaring og videreutvikling skal vi greie å gjøre målingene semikvantitative. Sentralstøvsuging erstatter rengjøring med kost Det har kommet fram mange erkjennelser i løpet av kartleggingen med PIMEX. Det er iverksatt flere tiltak som ellers ikke ville ha blitt vurdert som nødvendige. Generelt er noe av det mest tydelige i kartleggingen at rengjøring med kost gir sterk støveksponering, og derfor er helsefarlig. Sentralstøvsuging er stort sett den eneste akseptable rengjøringsmetoden i prosessområdene. Eramet Norway Porsgrunn har i år begynt arbeidet med å forberede investeringen i et nytt avsugsanlegg i knusehallen. Prosjektet Nytt avsugsanlegg i knusehall ENP omfatter et nytt støvavsug med avtrekkskanaler og filteranlegg. Dette anlegget skal ivareta alle krav til avtrekkskapasitet og dermed bidra til å redusere diffuse utslipp og forbedre innemiljøet betraktelig. PIMEX PICTURE MIX EXPOSURE PIMEX er en kartleggingsmetode der arbeidsoperasjoner blir filmet, samtidig som konsentrasjonen av støv vises grafisk. Støvkonsentrasjon blir registrert av en elektronisk støvmåler som operatøren bærer på seg, og data blir overført trådløst til en PC som er koblet til kamera og fungerer som opptaksenhet. 26 ERAMET NORWAY

27 BÆREKRAFTRAPPORT

28 ERAMET NORWAY PORSGRUNN STORE OG SMÅ MILJØTILTAK I PORSGRUNN ANSETTELSE AV MILJØINGENIØR I Porsgrunn har vi fortsatt arbeidet med å redusere prosessanleggets miljøfotavtrykk i 2014, et år som ble preget av flere større milepæler i miljøarbeidet. Miljøingeniør Elke Kummer kom til Eramet Norway Porsgrunn fra Veolia Miljø Industri / Norsk Gjenvinning. Hun studerte prosessog miljøteknikk i Wismar i Tyskland og arbeidet som prosjektleder innen industrirengjøring i hjemlandet før hun flyttet til Norge. Du kan lese mer om Eramet Norways miljøingeniørsatsning på side 35. REKORD- LEVERANSE AV OVNSGASS TIL YARA Ovnsgass leveres til Yara for energigjenvinning. Aldri har det blitt levert et større volum til Yara enn i Hele 210 HWh ovnsgass ble levert i året som gikk. Eramet Norway Porsgrunn ble i 2014 sertifisert etter ISO for implementering av energiledelse. Sertifiseringen innebærer en sterk forpliktelse til både arbeidsmetodikk og oppfølging, og ikke minst innebærer den et krav om å sette energiforbruk, utslipp og gjenvinning på dagsorden. Leveransene av ovnsgass til Yara for energigjenvinning, inngår i dette arbeidet. Aldri har det blitt levert et større volum til Yara enn i I tillegg har vi gjennomført flere større og mindre ENØK-prosjekter, som videre utbygging av nærvarmenettet ved å utnytte kjølevann fra hvelvet på ovn 11 til oppvarming i ovnshuset. Flere prosjekter er planlagt for Nytt avsugsanlegg i knusehallen En annen viktig milepæl i Porsgrunn er oppstarten på investeringen i nytt avsugsanlegg i knusehallen. Avsugsanlegget vi har i dag, har for dårlig kapasitet, og deler av anlegget er nedslitt. Dette medfører diffuse utslipp og dårlig innemiljø. Prosjektet Nytt avsugsanlegg i knusehall ENP omfatter et nytt støvavsug med avtrekkskanaler og filteranlegg. Dette anlegget skal ivareta alle krav til avtrekkskapasitet. De viktigste målene for prosjektet er å redusere diffuse utslipp fra knuseanlegget ytterligere samt å forbedre arbeidsmiljøet for operatørene i knuseområdet. I tillegg har krav til støynivå og sikkerhet i henhold til ATEX-klassifisering vært vesentlige momenter ved valg av teknisk løsning og utstyr. Totalkostnad for prosjektet er estimert til 20 millioner kroner, og anlegget skal stå ferdig sommeren Oxyfuel gir bedre effektivitet Blant de mindre forbedringene som det har blitt jobbet med hos Eramet Norway Porsgrunn, er implementeringen av en oxyfuel-brenner for å bedre prosessanleggets effektivitet. Ved å bruke ren oksygen i forbrenningen av naturgass økes flammetemperaturen betraktelig. Dette gjør det mulig å forvarme metalløsene til en mye høyere temperatur enn tidligere samt smelte ut metall og slagg som har størknet i øsene (såkalt groing). Den økte temperaturen resulterer i mindre grodd, noe som gjør at det går lengre tid før øsene må ut til meisling. Meisling er en operasjon med støvog støypåkjenning og dessuten en kilde til diffuse utslipp hos Eramet Norway Porsgrunn. Det å redusere behovet for meisling vil både redusere diffuse utslipp og bedre arbeidsforholdene på anlegget. I tillegg reduserer vi mengden av groing som må smeltes om, med et totalt potensiale for energisparing på 3750 MW i året. I 2015 fortsetter vi der vi slapp i 2014, på vei mot et stadig mindre miljøfotavtrykk. 28 ERAMET NORWAY

29 Nytt avsugsanlegg og oxyfuelbrenner reduserer diffuse utslipp og bedrer arbeidsforholdene i anlegget. BÆREKRAFTRAPPORT

30 ERAMET NORWAY SAUDA NORSK FERROLEGERINGS- INDUSTRI SETTER SEG HØYE MÅL Gode miljøprestasjoner er et hovedelement i Eramet Norway Saudas arbeid for å sikre langsiktig og bærekraftig drift. ANSETTELSE AV MILJØINGENIØR Miljøingeniør Oliver Severin var miljøingeniør i det verdensledende gruve-og metallselskapet BHP Billitons nikkelvirksomhet i Vest-Australia før han kom til Sauda, hvor han i dag er en verdifull kapasitet i prosessanleggets miljøoppfølging. Du kan lese mer om Eramet Norways miljøingeniørsatsning på side 35. Eramet Norways prosessanlegg i Sauda jobbet i 2014 mot målet om en ISO sertifisering innen energiledelse. Dette målet er nådd. Neste målsetting er å sikre anleggets deponikapasitet fra og med sommeren Solide forbedringer Utslippsresultatene i 2014 bekrefter at det i konsesjonsperioden er oppnådd solide forbedringer på de fleste konsesjonsbelagte områdene, forteller verksdirektør Kåre Bjarte Bjelland. Sammen med ISO-sertifiseringen gir dette oss et godt utgangspunkt for å forbedre våre miljø- og energiprestasjoner ytterligere i årene som kommer. Veien mot nullutslipp Prosessanlegget i Sauda er lokalisert i sentrum av Sauda og tett på en betydelig andel av kommunens innbyggere. Det er å forvente at myndighetenes krav og reguleringer på utslippssiden vil bli stadig strengere, og at forventningene både fra prosessanleggets egne ansatte og fra samfunnet i sin helhet vil fortsette å øke. I samarbeid med Sintef og flere av de andre største aktørene innen ferrolegeringsindustrien har Eramet Norway Sauda arbeidet seg jevnt og trutt frem mot målet om nullutslipp. Eramet Norway Sauda er faktisk den bedriften som har kommet lengst. Saudaverket er den aktøren som setter inn flest folk i miljøarbeidet. Dette arbeidet tas på alvor, slo Bernd Wittgens fra Sintef fast i et intervju med lokalavisen Ryfylke tidligere i år. Diffuse utslipp I arbeidet med reduksjon av diffuse utslipp 30 ERAMET NORWAY

31 KUNNSKAP OG ENGASJEMENT SIKRER ØKT GJENNOM- FØRINGSKRAFT 1. Forstå rotårsaker, sette riktige mål og planer, finne riktige tiltak 4. Videreutvikle kompetanse og optimalisere utstyr/anlegg Kunnskap og engasjement 2. Forbedre prosedyrer og rutiner, videreutvikle utstyr/ anlegg, øke prosessforståelse 3. Måle resultater, vurdere effekter av tiltak har vi engasjert oss i og hatt stor nytte av samarbeidet med Eramet Norways FoUavdeling i Trondheim og FFF, blant annet gjennom FUME-prosjektet, forteller Bjelland. Eksempler på prosjekter Eramet Norway Sauda har samarbeidet om: Hallvind-prosjektet: forståelse av støv og bevegelse i smeltehallen Modellering av avsugssystemer Lasermålinger i lyr Forståelse av støvdimensjonering Bjelland forsikrer at prosessanlegget i Sauda vil opprettholde innsatsen rundt diffuse utslipp i årene som kommer, og sikre økt fokus på økt robusthet ved særskilt vanskelige prosessforhold. Blant annet ved ytterligere å forsterke sine «miljøbarrierer», redusere diffuse ra våre materialhåndteringsaktiviteter. Kunnskap og engasjement er nøkkelen Sommeren 2010 ble det iverksatt løpende registrering av utslipp fra fire punkter i prosessanleggets ovnshus. Formålet med denne registreringen var å sikre et faktabasert grunnlag for vurderingen av forbedringstiltak. Videre er det gjennomført opplæring av skiftoperatører og etablert en rolle i skiftorganisasjonen med dedikert ansvar for miljøoppfølgingen. Sentralt i den daglige oppfølgingen står bruk av videokameraer og skjermer, samt visualisering av status i form av diagrammer og målepanel. Alt dette har bidratt til å gi Eramet Norway Sauda et løft i kunnskapsnivå og hevet engasjementet i alle deler av organisasjonen. KONKRETE MILJØ- TILTAK I SAUDA Konkrete tiltak som er gjennomført i Sauda de siste årene, er: Elektrodetetting Tetting av ovnslokk Gardiner og luftkniver rundt ovner og i tappeområdet Vannspray ved utstøping av raffinerte legeringer og slagg Nytt rensesystem for raffineringsanlegget CO 2 -bunnomrøring i MOR-skjenker Kompetanseutvikling knyttet til bruk av miljøanleggene BÆREKRAFTRAPPORT

32 MILJØ OG BÆREKRAFT SAUDAFJORDEN, FEDAFJORDEN OG GRENLANDS- FJORDENE SKAL OVERVÅKES I forbindelse med krav nedfelt i vannforskriften, har Miljødirektoratet kommet med krav til vannovervåkning i alle fjorder som grenser til våre prosessanlegg. Hensikten med overvåkningsprogrammet er å få mer systematisk kunnskap om kjemisk og økologisk tilstand i nær sagt alle fjorder som er påvirket av forskjellige virksomheter. Hensikten med denne overvåkningen er å finne ut hvilken påvirkning de forskjellige bedriftene har på fjordene, eller resipientene som de kalles. Eramet Norway mottok våren 2014 varsel om at overvåkningsprogrammet for nærliggende fjorder måtte være på plass innen 1. mars I løpet av høsten 2014 ble overvåkningsprogrammene utarbeidet for Saudafjorden, Fedafjorden og grenlandsfjordene. I Fedafjorden var det Cowi som utarbeidet programmet, mens det var Niva som gjorde jobben i Sauda og Grenland. Samarbeid om fjordovervåkningen i Grenland I Grenland samarbeider Eramet Norway med 11 andre bedrifter som har utslipp til fjordene. Utarbeidelsen av programmene skjedde i tett samarbeid med Miljødirektoratet. I ettertid har programmene vært ute til høring hos respektive fylkesmenn. Det er innhentet tilbud på utførelse av overvåkningen. Resultatet er at Niva utfører overvåkningen i grenlandsfjordene, mens Cowi forstår overvåkningen av Fedafjorden og Saudafjorden. Hensikten med overvåkningsprogrammet er å få mer systematisk kunnskap om kjemisk og økologisk tilstand i nær sagt alle fjorder som er påvirket av forskjellige virksomheter. Ut fra denne kunnskapen skal myndighetene vurdere om oppsatte miljømål for fjordene kan nås. Dersom ikke målene nås, kan det bli aktuelt å sette i gang tiltak for å nå målene. Undersøker kvaliteten på vann, bunnsedimenter og biomateriale I fjordene Eramet Norway grenser til, vil det i sommer- og høstsesongen 2015 bli foretatt undersøkelser med hensyn til vannkvalitet og kvalitet på bunnsedimenter og biologisk materiale. Alt dette blir sammenstilt og rapportert til Miljødirektoratet innen 1. mars Når resultatene foreligger, vil Miljødirektoratet avgjøre hvilken hyppighet det blir for videre overvåkning. Dobbel overvåkning av Fedafjorden De siste årene har det blitt gjennomført undersøkelser i Fedafjorden. Disse undersøkelsene har blitt fulgt opp med risikoanalyser og utarbeidelse av tiltaksplaner. Eramet avventer nå utspill fra Miljødirektoratet med hensyn til hva som skjer videre i denne saken. For Fedafjorden betyr det nye overvåkningsprogrammet at denne fjorden får ekstra stor oppmerksomhet. Det blir opp til Miljødirektoratet å komme med forslag til hvordan resultatene fra de to undersøkelsene skal koordineres. 32 ERAMET NORWAY

33 BÆREKRAFTRAPPORT

34 MILJØ OG BÆREKRAFT AVANSERT MÅLEUTSTYR AVDEKKER VANNLEKKASJER I OVN 12 Som et ledd i å oppnå sikker og stabil drift samt høy produksjon av HCFeMn, ble ovn 12 i Sauda oppgradert for 70 millioner kroner i I tilknytning til oppgraderingen ble det installert et vannlekkasjedeteksjonssystem der det ved hjelp av avansert måleutstyr kan avdekkes vannlekkasjer på et tidlig tidspunkt. Måleutstyret måler vannstrøm inn og ut av ovnsutstyret og reduserer dermed denne svært betydelige sikkerhetsrisikoen. Vannlekkasjer kan medføre store materielle skader og i ytterste konsekvens, fare for våre medarbeiders liv og helse. De aktuelle oppgraderingene tar sikkerheten til våre medarbeidere ved ovn 12 i Sauda på alvor. ETIKK I LEVERANDØRKJEDEN Konsernets etiske retningslinjer for innkjøp legges til grunn for Eramet Norways etiske standard og krav i alle leverandørforhold. De etiske retningslinjene er basert på FN- og ILO-konvensjoner og er kontraktfestet med sentrale leverandører. Det forventes at leverandørene inntar en positiv og proaktiv rolle. På denne måten kan de sammen med Eramet finne frem til gode løsninger som sikrer at grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø blir ivaretatt. Vi krever også at våre leverandører forsikrer seg om at leverandører bakover i forsyningskjeden, opptrer i samsvar med disse. Etisk forretningsførsel i fokus Eramet Norway har vært aktiv i utvikling og implementering av konsernets verktøy for risikovurdering av leverandører. Ved hjelp av dette verktøyet bedømmes leverandørens oppfyllelse av våre krav til etisk forretningsførsel på lik linje med HMS, kvalitet og økonomi. Rettferdige leverandørrelasjoner Våre etiske retningslinjer for innkjøp beskriver detaljert hvordan alle ansatte skal opptre i leverandørrelasjoner. Retningslinjene er et nyttig verktøy for å øke bevisstheten både internt og eksternt, slik at vi skal kunne unngå interessekonflikter og korrupsjon, og ikke minst fremme fri konkurranse og lik behandling av leverandører. Spesielt kritisk er forespørselsfasen, der vi har strenge krav til konfidensialitet og rolledeling mellom innkjøper og rekvirent. Eramet Norway skal være en krevende og attraktiv kunde for leverandørmarkedet med klare og rettferdige avtaler og relasjoner. AVFALL SOM RESSURS Eramet Norway jobber kontinuerlig med å håndtere avfall som en ressurs. Driftsorganisasjonene i de ulike prosessanleggene jobber både med resirkulering av materialer tilbake til produksjonsprosessen og avhending av avfall til eksterne aktører, som har resirkulering som sin kjernevirksomhet. Ved prosessanlegget i Sauda samles blant annet skrapjern og ren betong opp fra ulike aktiviteter på anlegget. Det er stort fokus på at avfall skal ivaretas på en forsvarlig måte. I store prosjekter etableres det egne avfallsplaner, der hver enkelt delprosjektleder er ansvarlig for å håndtere avfall innenfor sine ansvarsområder. AVFALLSHÅNDTERING God praksis gir oss flere fordeler: Vi møter forskriftskrav om å resirkulere minst 60 prosent av avfall generert. Vi reduserer belastning på ytre miljø (forurensing og eksponering mot naboer etc.). Vi ivaretar økonomiske forhold siden resirkulering kan gi inntekter, mens avhending av blandet avfall er kostbart. Vi sikrer god HMS-standard på byggeplassen; en ryddig byggeplass reduserer prosjektets HMS-risiko. 34 ERAMET NORWAY

35 MILJØ OG BÆREKRAFT ELKE KUMMER Miljøingeniør Elke Kummer kom til Eramet Norway Porsgrunn fra Veolia Miljø Industri / Norsk Gjenvinning. Hun studerte prosess- og miljøteknikk i Wismar i Tyskland og arbeidet som prosjektleder innen industrirengjøring i hjemlandet før hun flyttet til Norge. OLIVER SEVERIN Oliver Severin har studert Environmental Science ved Murdoch University i Perth i Australia. Han var tidligere miljøvernleder i offentlige vannverk i Sydney, før han tiltrådte en stilling som miljøingeniør i det verdensledende gruveog metallselskapet BHP Billitons nikkelvirksomhet i Vest-Australia. NYANSATTE MILJØINGENIØRER STYRKER MILJØARBEIDET I 2014 utvidet Eramet Norway arbeidsstokken med to miljøingeniører som skal sikre rene produksjonsprosesser ved våre tre prosessanlegg. Eramet Norways produksjonsprosesser videreutvikles kontinuerlig med mål om en minst mulig innvirkning på miljøet. Vi arbeider hardt for å redusere virkningen produksjonsanleggene har på naturen når det gjelder luftkvalitet og utslipp til vann og luft, og prøver hele veien å redusere støv- og støyutslippene til fordel for våre ansatte og omgivelsene. Resultater vi er stolte av Vår mangeårige innsats gir resultater. Eramet Norway er stolte av å drive en av verdens reneste produksjonsprosesser for fremstilling av manganlegeringer. Men ambisjonene for våre miljøprestasjoner er fortsatt høye, og vi jobber systematisk for å nå stadig nye mål og for å tilfredsstille stadig høyere krav. Det var i tråd med dette vi utlyste to ledige miljøingeniørstillinger på forsommeren 2014 og ansatte Elke Kummer i Porsgrunn og Oliver Severin i Sauda. Kummer og Severin har i dag ansvaret for det langsiktige forbedringsarbeidet innenfor miljø og energi. De følger opp tillatelser og interne mål som er satt for disse områdene, og videreutvikler bedriftens rutiner og systemer for oppfølging av miljødata. Fra Universitetet i Wismar til Eramet Norway Porsgrunn Elke Kummer har fabrikken i Porsgrunn som sitt kontorsted og hovedfokus. Kummer kom til oss fra Veolia Miljø Industri / Norsk Gjenvinning med en solid miljø- og gjenvinningskompetanse i bagasjen. Hun har studert prosess- og miljøteknikk ved teknisk universitet i Wismar i Tyskland, hvor hun fordypet seg i avfall og gjenvinning. Kummer har allerede vist seg å være en nyttig og ønsket tilvekst og bidrar både i miljørapporteringen til konsernet og myndighetene ved oppfølging av utslipp. Eramet Norway er styrket av hennes evne til å finne gode løsninger til forbedringer. Fra BHP Billiton i Australia til Eramet Norway i Sauda Oliver Severin studerte Environmental Science ved Murdoch University i Perth i Australia. Etter utdanningen arbeidet han som miljøvernleder i offentlige vannverk i Sydney, før han tiltrådte en stilling som miljøingeniør i det verdensledende gruve- og metallselskapet BHP Billitons nikkelvirksomhet i Vest-Australia. Severins hovedoppgaver i Eramet Norway er kontroll, oppfølging og rapportering av kvotepliktige utslipp av klimagasser og øvrige miljøutslipp, både internt og til myndighetene. Han er også involvert som internrevisor for våre styringssystemer og har dermed hele Eramet Norway som sitt arbeidsområde med base i Sauda. BÆREKRAFTRAPPORT