ERAMET NORWAY BÆREKRAFTRAPPORT 2013

Transkript

1 ERAMET NORWAY BÆREKRAFTRAPPORT 2013

2 INNHOLD 05 Utvikling framfor avvikling 06 Løsninger verden trenger 08 Eramet overalt i hverdagen 10 Verdens grønneste manganprodusent 12 Verdens ledende produsent av manganlegeringer 13 Eramet Norway en del av konsernets manganvirksomhet 14 Eramets virksomhet i Norge 18 Produksjon av manganlegeringer og forbruk av råvarer 19 Høyteknologi i verdenstoppen 22 Fremtidens rekrutteringskilde 24 En av Bellonas viktigste allierte 26 Sertifisert energiledelse i selskapet 27 Kvotehandel for bedre klima 28 Renere og friskere i Porsgrunn 29 Raffinert verdiskaping 30 Oppgradering av ovn 12 og avfall som ressurs 32 FoU for en renere fremtid 33 Robuste lokalsamfunn gir økt konkurransekraft 34 Prosessindustri som trår varsomt 39 Utslippstall for prosessanleggene 42 HMS-tall 44 Økonomi og nøkkeltall 46 HMS-policy

3 Eramet Norway leverer raffinerte manganlegeringer til stålprodusenter over hele verden tuftet på norske industritradisjoner og bærekraftig høyteknologi.

4 TILLIT ER GRUNNLAGET FOR VÅR SUKSESS Vise samfunnsansvar Overholde krav SAMFUNN Overholde krav Oppnå målsettinger Overholde krav EIERE NABOER Gjennomføre planer Få avkastning på kapital Respondere Lytte og involvere Trygge arbeidsplasser ANSATTE LEVERANDØRER Overholde krav Ansattes medvirkning Utviklingsmuligheter KUNDER Klare rammer Forutsigbar adferd Leveransesikkerhet Kvalitet Service

5 LEDER Av Bjørn Kolbjørnsen, administrerende direktør i Eramet Norway Utvikling framfor avvikling Når miljøstandardene nå skjerpes i vår bransje over hele Europa, er det med norske prosessanlegg som forbilde. Vi ligger et steinkast foran når det gjelder bærekraftig drift og vi blir stadig mer bærekraftige. Eramet Norway skal fortsatt være en av verdens mest effektive produsenter av manganlegeringer var et vanskelig år for vår bransje. Mange metallprodusenter avsluttet året med røde tall. Eramet Norway fikk imidlertid bekreftet sin posisjon. Selskapet vårt er et av de få som har økt inntjeningen og levert et positivt driftsresultat under de rådene markedsforholdene. Skal Eramet Norway beholde denne posisjonen, må selskapet være en bærekraftig bedrift. Det er ikke bare driftsresultat og overskudd som teller. Med en eksportandel på 100 prosent og internasjonale eiere som har hele verden å spille på, er selvfølgelig inntjening viktig. Men skal Eramet Norway fortsatt være levedyktig med Norge som base, er det ikke bare dette eierperspektivet som er vesentlig. Selskapet må fortsatt utvikle seg i en retning der miljøfotavtrykket, altså det økologiske fotavtrykket, blir stadig mindre per tonn mangan vi produserer. Og ikke minst må Eramet Norway fortsatt bli betraktet som en god nabo og arbeidsgiver. Ett av selskapets største fortrinn er og blir at det opererer basert på ren energi fra fossefall rundt om i landet, og at kraftprisen også er gunstig i forhold til i utlandet. Det er likevel ikke bare dette grunnlaget som gjør at vi er blant de mangananleggene i verden som har minst miljøfotavtrykk. I løpet av de 100 årene det har blitt produsert mangan i Norge, har produksjonsprosessen vært under kontinuerlig forbedring. Dette blir tydelig når mange av miljøstandardene som nå innføres i vår bransje i Europa, basert på BAT (Best Available Technology), hentes nettopp fra Eramet Norways prosessanlegg. Det gjelder miljøstandarder for både rensing av tungmetaller og andre utslipp til luft og sjø. For Eramet Norway er saken enkel. Gjør vi ikke hele tiden en innsats for å oppnå stadig mer effektive og rene produksjonsprosesser, vil ikke selskapet være en bærekraftig bedrift. Eramet Norway ønsker å utvikle, ikke å avvikle sin virksomhet. Derfor jobber vi med forbedringer på alle felt. Vi investerer stort for å redusere miljøutslipp og øke produktiviteten i renseanlegget i Sauda. Vi legger til rette for gjenvinning og gjenbruk i avfallsstrømmene. Vi automatiserer og effektiviserer arbeidsprosessene. Vi forbedrer Mn-utbyttet, effektiviserer energiforbruket og avvikler bruken av fasttelefoner. Vi er overbevist om at for å oppnå suksess og en bærekraftig utvikling av en bedrift som Eramet Norway, er vi avhengig av å ha et tillitsforhold til alle våre interessenter. Løsninger som er tuftet på felles forståelse og tillit, viser seg som oftest å være bærekraftige over tid. I Eramet Norway sørger vi for at det skjer. Og vi jobber for å holde koken i hundre år til. BÆREKRAFTRAPPORT

6 FERROLEGERINGSINDUSTRIEN Løsninger verden trenger Verden trenger stål, metaller og byggematerialer. Og i alle elektroniske hjelpemidler finnes det metaller og andre grunnstoffer som krever kjemisk og metallurgisk prosessering på sin vei fra gruve til sluttprodukt. Av Jakob Steinmo, styremedlem i Ferrolegeringsindustriens forskningsforening Gruvedrift og prosessering av malm med påfølgende produksjon av metaller er imidlertid en miljømessig utfordring. Utslipp fra produksjonsprosessen og et høyt energiforbruk er velkjente problemer. De folkerike delene av verden får nå sin sårt tiltrengte økning i levestandarden og med den, tilgangen til goder som vi i den vestlige verden ser på som en ren selvfølge. Det sier seg selv at denne utviklingen medfører en enda større belastning på miljøet og ressursene. Kinas store utfordring er nå å opprettholde vekst uten å kveles av forurensning. Land som India følger hakk i hæl. Hvordan kan vi finne en løsning på dette? Er det noe Norge kan bidra med? Når produktene som lages utgjør selve grunnlaget for den økte levestandarden, er det ikke bare å øke skatter og avgifter og tro at problemet løser seg selv. Nye allianser I 2001 ble det her til lands gjort en stor innsats for å finne løsninger som tilfredsstiller de nasjonale miljømålene. Avgift på utslipp av svoveldioksid bidro til å årelate verdens mest miljøeffektive produksjon av ferrolegeringer. I arbeidet med å flytte svovelavgiften over fra en ren inndragning av midler til fordel for statskassen, og over til et teknologirettet fond, fant ferrolegeringsindustrien sin meningsfelle i miljøstiftelsen Bellona. Dette ble utgangspunktet for et formalisert samarbeid. Troen på rammebetingelser som fremmer teknologiutvikling, i tillegg til en miljøvennlig og energieffektiv metallproduksjon, er den felles plattformen i dette samarbeidet. Ferrolegeringsindustrien og Bellona utfordrer hverandre og drar nytte av hverandres nettverk og kunnskap i arbeidet med å finne produksjonsmetoder som ikke utarmer ressurser og miljø. Konkrete områder vi har samarbeidet på, er blant annet arbeidet med å: utarbeide gode konsepter for gjenvinning og resirkulering av avfall skape aksept for industriens plass i et moderne samfunn finne bærekraftige løsninger for CO 2 fra biomaterialer stimulere til en politikk som legger til rette for energi- og ressurseffektiv produksjon Drar i samme retning Siden 2001 har vi hatt arbeidsmøter, workshoper, konferanser og seminarer sammen med Bellona. Også andre aktører fra industri, politikk og embetsverk har deltatt. Dette har gitt oss verdifull kunnskap og dessuten bidratt til å belyse ferrolegeringsindustriens muligheter og behov på en måte som ellers ville vært vanskelig å få til. Norsk ferrolegeringsindustri er i dag mer internasjonal enn noensinne. De fleste prosessanleggene i Norge eies av utenlandske selskaper. Felles for dem alle er at de ser nytten i samarbeidet med Bellona, og i innsatsen som legges ned i bransjens forskningssamarbeid, Ferrolegeringsindustriens forskningsforening. DETTE ER FFF Ferrolegeringsindustriens forskningsforening (FFF) er et tett samarbeid mellom selskapene i næringen; Elkem AS, Eramet Norway AS, Fesil, Finnfjord AS, Rio Doce Manganese Norway AS (medlem fra 2008), Tinfos Jernverk AS, og SINTEF-NTNU. Foreningen driver med langsiktig FoU og utdanning, og prøver å ligge i forkant med utvikling av ny teknologi og nye løsninger for å møte fremtidige internasjonale miljøkrav. 6 ERAMET NORWAY

7 Eramet Norway bidrar til å redusere belastningen på miljøet med sine produksjonsmetoder. BÆREKRAFTRAPPORT

8 PRODUKTET Eramet overalt i hverdagen Stål og jern er viktige byggematerialer i et moderne samfunn. På samme måte som benbygningen vår trenger kalsium for å bli sterk, er mangan nødvendig for å gjøre stålet seigt og slitesterkt. Til ett tonn stål brukes omtrent ti kilo manganlegeringer. NÆRMERE 90 PROSENT av verdens totale manganlegeringsproduksjon går til fremstilling av rustfritt stål, stål til bygg- og anleggssektoren, luft- og romfartssektoren, energibransjen, transportbransjen og verktøyindustrien. Bygg- og anleggsmarkedet alene står for mer enn halvparten av verdens stålforbruk. 8 ERAMET NORWAY

9 OVERALT HVOR DU FERDES vil du støte på produkter som inneholder manganlegeringer. Eramet Norway forsyner verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer i svært høy kvalitet. I prosessanleggene i Norge foredles manganet og prosesseres til ferromangan og silikomangan. Disse tilsatsstoffene utgjør fra én til ti prosent av stålsammensetningen avhengig av kvaliteten. BÆREKRAFTRAPPORT

10 MILJØ OG BÆREKRAFT Verdens grønneste manganprodusent KRAV TIL INNOVASJON Prosessanleggene i Eramet Norway har i løpet av de siste tiårene utviklet seg fra miljøverstinger til verdens grønneste manganprodusenter. Både kunder, forbrukere og offentlige myndigheter stiller høye krav til Eramet Norways innovasjonsevne. Det forventes at selskapet som en aktør i prosessindustrien, strekker seg langt for å bidra til å bygge et felles bærekraftig samfunn. Mens farfar ble utsatt for stor risiko på arbeidsplassen og hans nærmiljø måtte tåle enorme, helsefarlige utslipp, er barnebarnets sikkerhet på arbeidsplassen ivaretatt og nærmiljøet hennes langt på vei skånet for giftige utslipp. Industriell produksjon av varer og tjenester er en forutsetning for vårt moderne levesett og velstandsnivå, og bidrar ikke minst til en stabil økonomi og sysselsetting. Industrien må derfor hele tiden arbeide for å gjøre produksjonsprosessene mer miljø- og ressurseffektive. Dette er et ansvar Eramet Norway ikke tar lett på. Snuoperasjonen er ikke over Eramet-konsernet har en policy for bærekraftig utvikling som understreker at alle konsernets industrielle aktiviteter skal utføres i samsvar med gjeldende internasjonale og nasjonale reguleringer, og at alle prosessanlegg skal opereres og utvikles med sikte på anvendelse av beste tilgjengelige praksis og teknologi. Eramet Norway stiller strenge miljøkrav til egen drift og samarbeider tett med norske myndigheter for å sikre at alle forskrifter følges og at det kontinuerlig etableres nye forbedringsmål. Mye har skjedd i løpet av én generasjon. Mens farfar ble utsatt for stor risiko på arbeidsplassen og hans nærmiljø måtte tåle enorme, helsefarlige utslipp, er barnebarnets sikkerhet på arbeidsplassen ivaretatt og nærmiljøet hennes langt på vei skånet for giftige utslipp. Bærekraft nøkkelen til fremtiden Til tross for alle pessimistiske prognoser om industrisamfunnets undergang, er industrien fortsatt grunnlaget for det moderne samfunnets økonomiske fremgang i I dag er det i vår alles interesse å gjøre industrien fremtidsegnet og modernisere den i tråd med en bærekraftig utvikling. Eramet Norway er klar over at den som vil skape en bærekraftig industri og økonomi, ikke kan slå seg til ro med økonomiske rammebetingelser. Det er ikke markedet som fullbringer snuoperasjonen. Det som trengs er en bevisst utforming og strategi internt i konsernet. Eramet Norway skal være et miljøbevisst selskap med et sikkert arbeidsmiljø som beskytter sine ansatte, sine anlegg og sine verdier. Industriell nyskaping avgjørende I det teknologiske miljøet rundt NTNU og SINTEF i Trondheim, holder Eramet Norways FoU-gruppe til. Denne utviklingsgruppen jobber tett på prosessanleggene for å analysere og løse tekniske og prosessmessige utfordringer. Støtten prosessanleggene har i FoU-gruppen, bygger på en nødvendig forståelse av realistiske forslag til nyskaping. Samarbeidet gir seg utslag i smart energiøkonomisering og gjenvinning. FoU-gruppen spiller dessuten en sentral rolle i arbeidet med å møte myndighetenes ambisiøse mål om nullutslipp innen Utflagging ikke noe tema Industrikonserner som Eramet kan enkelt øke inntektene ved å legge produksjonen til land med rimeligere arbeidskraft og færre eller ingen utslippskrav. Intet ville være mer i strid med Eramet Norways visjoner og målsettinger. Bærekraft er å tenke langsiktig og globalt. Den globale klimaeffekten er som lavest når Eramet satser på manganproduksjon nær vannkraften ved norske fjord og fjell. Og her trives vi godt. 10 ERAMET NORWAY

11 BÆREKRAFTRAPPORT

12 ERAMET-KONSERNET VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV MANGANLEGERINGER Det franske Eramet-konsernet er verdens nest største produsent av manganmalm og manganlegeringer og verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer. Konsernet konsentrerer sin virksomhet rundt gruvedrift og metallurgisk industri og er en stor internasjonal aktør på forretningsområdene spesialstål, mangan og nikkel. OM MANGAN ANSATTE I ERAMET-KONSERNET PÅ VERDENSBASIS Mangan er et metallisk grunnstoff som tilhører gruppe 7 i grunnstoffenes periodesystem. Rent mangan er et stålgrått metall. Det er hardt, men samtidig så sprøtt at det lar seg pulverisere. På verdensbasis finnes det store manganforekomster. I jordskorpen finnes det cirka 900 ppm, noe som gjør det til det nest vanligste tungmetallet etter jern. Det utvinnes hovedsakelig fra mineralet pyrolusitt (MnO2), på norsk ofte kalt brunstein. Over 80 prosent av forekomstene finnes i Sør-Afrika og Ukraina. Andre viktige forekomster er i Kina, Australia, Brasil, Gabon, India og Mexico. Mangan finnes også som knoller på bunnen på store havdyp. PRODUKTETS BRUKSOMRÅDER ANSATTE I MANGAN-DIVISJONEN PÅ VERDENSBASIS Mangan er nødvendig for å gjøre stål seigt og slitesterkt. Til ett tonn stål brukes omtrent ti kilo manganlegeringer. 24 MRD NOK Nærmere 90 prosent av verdens totale manganlegeringsproduksjon går til fremstilling av rustfritt stål, stål til bygg- og anleggssektoren, energibransjen, transportbransjen og verktøyindustrien samt spesialstål til luft- og romfartssektoren. OMSATTE KONSERNET FOR I ERAMET NORWAY

13 ERAMET NORWAY ERAMET NORWAY EN DEL AV KONSERNETS MANGANVIRKSOMHET Eramet Norway er en del av Eramets manganvirksomhet, med prosessanlegg i Sauda, Kvinesdal og Porsgrunn samt en FoU-gruppe i Trondheim. Selskapet sysselsetter rundt 530 medarbeidere og er den delen av Erametkonsernet som produserer nest mest manganmalm og manganlegeringer på verdensbasis. Fra smelteverk til moderne prosessanlegg De norske prosessanleggene viderefører tradisjonene og kompetansen som norsk ferrolegeringsindustri har opparbeidet seg siden industrialiseringen av Norge skjøt fart på begynnelsen av 1900-tallet. Eramet Norway leverer i dag manganlegeringer til den internasjonale stålindustrien. Verdens reneste manganlegeringsproduksjon Eramet Norway har for lengst forstått at en grønn fastlandsindustri er Norges fremtid. Fra 1999 hvor Eramet overtok prosessanleggene fra Elkem, har det blitt brukt cirka en halv milliard kroner for å utvikle og installere ny miljøteknologi. I dag kan Eramet Norway stolt skilte med at de driver verdens reneste manganlegeringsproduksjon. Eramet Norway sysselsetter rundt 530 medarbeidere og hører til den delen av Eramet-konsernet som produserer nest mest manganmalm og manganlegeringer på verdensbasis. All produksjon eksporteres Eramet Norway eksporterer all sin produksjon av manganlegeringer hovedsakelig til Europa og Nord-Amerika. Anleggene transporterer 98 prosent av sin produksjon med båt og det resterende med bil. Organisasjonsfilosofi Eramet Norway opererer med en ekstremt flat organisasjonsstruktur, bygget på en sterkt medvirkningsbasert organisasjonsfilosofi og den nordiske samarbeidsmodellen. Eramet Norway forsyner verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer av svært høy kvalitet, og har en avansert høyteknologisk kompetanse få andre i verden klarer å matche. NORSK METALLURGI- KOMPETANSE I VERDENSTOPPEN Metallurgi er et bredt fagfelt med lange tradisjoner i den norske ferrolegeringsindustrien. Internasjonalt har Norge en sterk posisjon i denne industrien. Metallurgi er metallteknologi. Yrkesgruppen som arbeider innenfor dette fagområdet, strekker seg fra lærlinger og prosessoperatører til forskere med doktorgrad. Vi snakker om moderne metallteknologi en teknologi som gjennom årenes løp har blitt stadig mer bærekraftig. INTERNASJONAL KONKURRANSE- KRAFT En utfordring ved å drive og videreutvikle virksomheten i Norge er at vi sammen med norske myndigheter må tilpasse våre rammebetingelser på en måte som skaper et grunnlag for å styrke vår internasjonale konkurransekraft. Eramet Norway har god dialog med myndigheter og andre relevante aktører. BÆREKRAFTRAPPORT

14 ERAMETS VIRKSOMHET I NORGE ERAMET NORWAY ER TUFTET PÅ LANGE INDUSTRITRADISJONER. DE TRE PROSESSANLEGGENE HAR EN LOKAL OG HELNORSK FORANKRING MELLOM FJORD OG FJELL I ROGALAND, AUST-AGDER OG TELEMARK. TRONDHEIM ERAMET NORWAY SAUDA Sauda ligger nord-øst i Rogaland og har rundt 5000 innbyggere. Kraftutbyggingen i Saudavassdraget på begynnelsen av tallet la grunnlaget for industrieventyret i Sauda. I 2013 har prosessanlegget i Sauda rundt 175 ansatte og er med sine to 40 MW-ovner og raffineringsanlegg det største FeMn-verket i Nord-Europa. Produksjonen er mer enn doblet siden 1960-tallet, og nærmere 60 prosent av anleggets omsetning er basert på raffinerte produkter. Kraftforbruket er opp mot 750 GWh ved fullt utnyttet kapasitet. SAUDA PORSGRUNN KRAGERØ KVINESDAL Målt i antall produserte tonn er prosessanlegget i Sauda det største i Eramet Norway-familien. Eramet Norway Sauda har også den høyeste produksjonen av raffinerte FeMn-legeringer og prosesserer om lag 60 prosent av manganmalmen i selskapet. EIERSKAP I KVARTSBRUDD, GEORG TVEIT AS. Eramet Norway Sauda er en hjørnesteinsbedrift i kommunen og utøver samfunnsansvar på en måte som skaper gjensidig nytte for bedriften og våre interessenter. Prosessanlegget runder snart 100 år med visjonen Klar for 100 nye år i Sauda!. 14 ERAMET NORWAY

15 UTVIKLINGSGRUPPEN I TRONDHEIM Eramet Norways utviklingsgruppe i Trondheim består av tre forskere med tilgang til utstyr og kompetanse knyttet til NTNU og SINTEF. Utviklingsgruppen er et anerkjent ekspertteam innenfor anvendt forskning. Her arbeides det hele tiden for økt innsikt. Utviklingsgruppen assisterer prosessanleggene i Kvinesdal, Sauda og Porsgrunn samt driver med nyskaping og formidling av kunnskap innad i Eramet Norway. ERAMET NORWAY PORSGRUNN Porsgrunn ligger i Telemark fylke og har rundt innbyggere. Prosessanlegget ble etablert i 1913 og er et moderne og høyteknologisk selskap med lange tradisjoner. Den gjennomsnittlige ansienniteten er på hele 23 år, og det er ikke uvanlig å møte på andreog tredjegenerasjons ansatte ved smelteovnene. Prosessanlegget er en attraktiv arbeidsplass i regionen, og i dag er det rundt 150 medarbeidere ved anlegget. Eramet Norway Porsgrunn produserer med sine to ovner og raffineringsanlegg cirka tonn silikomangan og tonn raffinert ferro-mangan i året. Bedriften har et årlig kraftforbruk på 570 GWh, og av dette gjenvinner bedriften opp mot 200 GWh termisk energi gjennom sin leveranse av CO-gass til Yaras ammoniakkbedrift på Herøya. ERAMET NORWAY KVINESDAL Eramet Norway Kvinesdal har en sentral beliggenhet i Listerregionen og ble etablert i Kvinesdal har cirka 5800 fastboende, og 200 av dem arbeider i Eramet Norway. Det moderne prosessanlegget utmerker seg med stor fleksibilitet og stort engasjement i lokalsamfunnet, og sitter i førersetet når det gjelder energigjenvinning, fleksibilitet, utslippskrav og ikke minst kundetilfredsstillelse. Bedriften forbruker 750 GWh ( kwh) elektrisk energi i året og har satset stort på energigjenvinning. Så tidlig som i 1981 ble det bygget et eget varmekraftverk, som produserer nærmere 90 GWh i året til sentralnettet, mens overskuddsvann brukes både internt på verket og av eksterne kunder. Blant de eksterne kundene finnes det blant annet et oppdrettsanlegg for piggvar, som nyttiggjør seg det varme vannet. Her produseres det 250 tonn piggvar i året. Det varme vannet går også til oppvarming av verkstedhaller på utsiden av anleggsområdet. I dag er fem kunder tilknyttet fjernvarmeanlegget, som ble bygget i Vann pumpes inn til verkstedhallene og varmer dem opp. BÆREKRAFTRAPPORT

16 16 ERAMET NORWAY

17 Eramet Norway har en avansert høyteknologisk kompetanse få andre i verden klarer å matche. BÆREKRAFTRAPPORT

18 PRODUKSJON OG PROSESS PRODUKSJON AV MANGANLEGERINGER OG FORBRUK AV RÅVARER MALM Mangankilde. KOKS Karbon som reduksjonsmiddel. SLAGGDANNERE Gir slaggen bedre viskositet (flytbarhet) og sørger for riktig kjemisk sammensetning for å få optimal manganreduksjon. ELEKTRODER Tilfører prosessen elektrisk energi, tilsvarende forbruket til husstander. MANGANPROSESSEN (FeMn) C (koks) MnO 2 (mangan) CO 2 CO Overflate OVN Ovn som tåler temperaturer på over 2000 O C Temperatur i charge: C Temperatur i charge: C 2MnO 2 + CO = Mn 2 O 3 + CO 2 3Mn 2 O 3 + CO = 2Mn 3 O 4 + CO 2 Temperatur i charge: C Mn 3 O 4 + CO = 3MnO + CO 2 Koksseng Slagg C MnO + C = Mn + CO Metallbad C TONN MANGANMALM TONN METALLURGISK KOKS TONN KVARTS 18 ERAMET NORWAY

19 PRODUKSJON OG PROSESS RÅVARER FRA EGEN GRUVE Eramet Norway håndterer årlig betydelige mengder råstoffer i produksjonen. Råstoffene kommer fra både utenlandske og norske leverandører, og er i hovedsak: manganmalm metallurgisk koks kvarts og kalkstein INNSATSFAKTORER Andre viktige innsatsfaktorer er elektrodemasse og metalliske silisiumkilder. Det produseres og forbrukes betydelige mengder internprodukter som forflyttes både internt i prosessanlegget, og de tre prosessanleggene imellom. HØYTEKNOLOGI I VERDENSTOPPEN Eramet Norway har mer enn hundre års erfaring med å lage ulike manganlegeringer. Denne kunnskapen, utviklet gjennom generasjoner, er Eramet Norways viktigste ressurs og verdi. Og det er denne kompetansen som har gjort selskapet ledende innenfor smelting og raffinering av manganlegeringer. Selve raffineringsprosessen er i dag en avansert, høyteknologisk prosess, som få andre land i verden klarer å matche. Fra den optimale blandingen av malm og koks mikses og fylles i ovnen, til styringen av den avgjørende raffineringsprosessen, er presisjon og erfaring avgjørende. Ved hjelp av et avansert styringssystem overvåkes hvert minste ledd i produksjonen, og fortløpende tar laboratoriene detaljprøver for å teste kvaliteten. ELEKTRISK ENERGIFORBRUK Samlet elektrisk energiforbruk til smelteprosesser og som hjelpekraft var i 2013 rundt 1,98 TWh. Som termiske energikilder var behovet for naturgass og propan på nesten 1300 tonn. Eramet Norway er også en av landets største forbruker av industrigasser i produksjonsprosessene, spesielt flytende oksygen TONN ANVENDT ELEKTRODEMASSE 1,98 TWH SAMLET ELEKTRISK ENERGIFORBRUK/ HJELPEKRAFT 1300 TONN NATURGASS OG PROPAN BÆREKRAFTRAPPORT

20 TRANSPORT 20 ERAMET NORWAY

21 Eramet Norway eksporterer all sin produksjon av manganlegeringer hovedsakelig til Europa og Nord-Amerika, og transporterer 98 % med båt og 2 % med bil. BÆREKRAFTRAPPORT

22 LÆRLINGER Fremtidens rekrutteringskilde ERAMET NORWAY ER ET SPRINGBRETT FOR UNGES YRKESKARRIERE Lærlingordningen har røtter helt tilbake til middelalderen og er historisk sett en viktig rekrutteringsordning. Men det er også et viktig samfunnsansvar å bidra til nødvendige lærlingeplasser. Eramet Norways lærlingesystem er motivert av begge deler. Når fagbrevet er bestått skal jeg gjøre det jeg kan for å få jobbe som mekaniker videre. Jeg liker yrket veldig godt og har mest lyst til å fortsette å jobbe her på Eramet. Sondre Heimdal, lærling i Porsgrunn Jeg ønsker å utdanne meg videre, men er fortsatt usikker på hva jeg skal utdanne meg til. Men skole blir det! Heidi Olsen, lærling i Kvinesdal Eramet Norway tar inn 30 til 50 lærlinger i året og er en stabil arbeidsgiver med lokale tradisjoner og lokal forankring. Eramet Norways lærlingeaktiviteter føyer seg i så måte inn i rekken av aktiviteter av samfunnsmessig verdi i selskapets regi. En attraktiv arbeidsgiver Prosessanleggene i Eramet Norway er spennende arbeidsplasser. Norges gode tilgang på fornybar og miljøvennlig energi og selskapets lange erfaring innenfor ferrolegeringer, gjør at Eramet Norway står sterkt rustet for fremtiden. Men bærebjelken i selskapet er fortsatt den skolerte og høyt motiverte arbeidsstyrken. Den sittende regjeringen har pekt på at yrkesfagene skal styrkes, og at det må gjøres mer for å sikre flere lærlingplasser. Det er også viktig å legge forholdene til rette for en fagutdanning som sørger for større fleksibilitet i fremtiden. Det gjør arbeidsstyrken mer konkurransedyktig med tanke på kravene til omstillinger og nye arbeidsoppgaver. Dette er helt i tråd med Eramet Norways praksis på området. Eramet Norway trenger ansatte som er dyktige innenfor selskapets kjernekompetanseområder, og som ønsker en videre karriere i teknologisk retning. Fagutdanning er en flott vei inn i arbeidslivet. Det å kunne supplere den teoretiske læringen med praktisk trening, sammen med kollegaer i et godt arbeidsmiljø, gir en god inngang til arbeidslivet. Tidvis har selskapet også behov for personer som ønsker en jobb hvor ledelse og utvikling av prosesser og medarbeidere i selskapets samordnede fellesfunksjoner, som omfatter økonomi, HR, IT, innkjøp og logistikkfunksjoner. Et godt sted å være! Organiseringen av læreplassene i Eramet Norway er profesjonell og både faglig og sosialt godt tilrettelagt. Læreforholdet innledes med at det inngås en skriftlig lærekontrakt mellom lærlingen og bedriften. Erfarne fagarbeidere står for den praktiske opplæringen i faget, mens faglige ledere sørger for at bedriften tilrettelegger opplæringen og sikrer at lærlingene får et optimalt faglig utbytte av den. Utover dette har Eramet Norway lange tradisjoner for å legge forholdene til rette for alle ansatte som ønsker å ta høyere utdannelse både praktisk og økonomisk. Det er også muligheter for internasjonal utveksling. Dessuten vil alle som jobber i Eramet Norway møte og jobbe sammen med utenlandske kolleger, som jobber som en del av den lokale organisasjonen. 22 ERAMET NORWAY

23 Jeg vil helt klart anbefale andre å prøve det samme, også jenter. Emma Svendsen, lærling i Sauda BÆREKRAFTRAPPORT

24 MILJØ En av Bellonas viktigste allierte Av Frederic Hauge Faglig leder Miljøstiftelsen Bellona Miljøutfordringene etterspør lange tanker. Hvem ville for tjue år siden spådd at Bellona i 2014 ser Eramet Norway og prosessindustrien som sine viktige allierte i arbeidet for en renere, mer energieffektiv og bærekraftig verden? Tilbakeblikket fører med seg bilder av kraftig, urenset røyk fra bedriftspiper, tønnegraving og pipeklatring. Bilder av arbeidernes frykt for arbeidsplasser og anmeldelser. Dette er minner som fortsatt sitter fast i mange og farger synet på et forurensende uhyre av en industri som man helst vil holde på trygg avstand. Når vi i dag står sammen med Eramet Norway og slåss for at industrien skal få CO 2 -kompensasjonen, gjør vi dette fordi prosessindustrien og Eramet Norway har vist at omfattende og systematiske miljøtiltak gjennom flere år har resultert i en av verdens mest energieffektive og reneste ferrolegeringsindustrier. Vi kan si at miljøkampen nyttet. Sammen kjempet vi for mer enn ti år siden mot at bedriftene skulle betale en skatt på sine svovelutslipp betingelsesløst til statskassen. I stedet mente vi at pengene skulle innbetales til et fond og utbetales for å gjennomføre konkrete tiltak mot svovelforurensing. Vår felles innsats førte frem. Svovelutslippene fra industrien er dramatisk redusert. Da myndighetene på nytt foreslo skatt på utslipp, denne gangen på nitrogenoksyd (NOx), ble troppene samlet igjen. Vår felles påstand om at finansdepartementet mangler evnen til å redusere utslipp, vant fram. Et fungerende NOx-fond ble etablert. Selv om Bellona fortsatt jakter på miljøsyndere, retter vi blikket stadig lenger inn i fremtiden. Eramet Norway tilhører den industrien som benytter flere år på å planlegge og gjennomføre nyinvesteringer som skal fungere i et 2050-perspektiv. Vi vet at manglende offensive miljøhensyn undergraver fremtidig lønnsomhet. Derfor er vår jobb å lete etter, utfordre og samarbeide om de gode eksemplene som baner vei i kampen for et bærekraftig samfunn. Dette samfunnet har behov for ferrolegeringsindustriens produkter og for at disse produktene produseres med et minimum av energi og uten belastende utslipp. Forutsetningen er omfattende investeringer og gode rammevilkår vedtatt av myndigheter som våger å utfordres på miljøutfordringene. Vi kan nemlig ikke skape en fornybar verden uten ferrolegeringer. MILJØSTIFTELSEN BELLONA Miljøstiftelsen Bellona er en uavhengig ideell stiftelse som arbeider for å løse verdens klimautfordringer blant annet gjennom å identifisere og gjennomføre bærekraftige klimaløsninger. Stiftelsen arbeider med økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Bellona er engasjert i de viktigste nasjonale og internasjonale miljøspørsmål i verden i dag. Eramet Norway og Bellona har et formalisert samarbeid, hvor målsettingen er å utnytte hverandres spisskompetanse for å bedre selskapets miljøresultater. 24 ERAMET NORWAY

25 Eramet bidrar til å skape en fornybar verden

26 SERTIFISERT ENERGILEDELSE I SELSKAPET Innen utgangen av 2014 vil alle prosessanleggene i Eramet Norway være ISO sertifisert. Med innføringen av denne internasjonale standarden viser selskapet en forpliktelse til kontinuerlig å forbedre sitt energiforbruk og til å redusere utslippene. 1,98 TWH TWH ELEKTRISK ENERGIFORBRUK I ,16 TWH SELSKAPETS TOTALE ENERGIFORBRUK I 2013 ISO-SERTIFISERINGER Prosessanleggene i Sauda og Porsgrunn vil gjennomføre sertifiseringsprosessen for energiledelse, ISO 50001, i løpet av våren Kvinesdalsverket har allerede dette sertifikatet fra desember 2010 (opprinnelig 16001, som i desember 2013 ble konvertert til 50001). Eramet Norway AS hadde et samlet strømforbruk på 1,98 TWh i Vedlikeholds- og omforingsstansen på ovn 12 i Sauda førte til noe lavere volum enn ved full kapasitetsutnyttelse. Forbruk og gjenvinning Forbruk av andre termiske energikilder (naturgass, propan, olje/drivstoff o.l.) ligger på et lavt og stabilt nivå. I en energibalanse for virksomheten inngår også koks og antrasitt, som primært spiller rollen som reduksjonsmateriale i smelteovnene. Regner vi om alt dette til energienheter, ble selskapets totale forbruk av energi 4,16 TWh for året. Gjenvunnet energi enten levert til eksterne kunder eller til eget bruk ved at vi er delvis selvforsynt med energi, utgjorde i størrelsesorden 564 GWh. Den største bidragsyteren til dette energigjenvinningsresultatet er porsgrunnsverkets leveranse av 208 GWh ovnsgass til Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya. Varmekraftverket i Kvinesdal har hatt en lengre vedlikeholdsstans i 2013 og produserte kun 59 GWh elektrisk energi (netto) mot 85 GWh i I Sauda og Kvinesdal sparer vi betydelige innkjøp av energi til ildfast og oppvarmingsaktiviteter ved å bruke egen ovnsgass og spillvarme. Dette sammen med andre gjenvinningsaktiviteter representerte nærmere 300 GWh. Stadig bedre prestasjoner I 2013 bakte vi rundt 45 prosent av tilført energi inn i våre salgsprodukter i form av tilført varme. 14 prosent av den total tilførte energien på 4,16 TWh ble gjenvunnet i prosessene i Verksmessig ligger Kvinesdal, Porsgrunn og Sauda på henholdsvis 21 prosent, 17 prosent og 3 prosent. For Saudas vedkommende er det store potensialet å få utnyttet ovnsgassen i større omfang enn hva som nå er tilfellet. I Porsgrunn var ovnsgassleveransene all time high både i verdi og volum i 2013, men det er fortsatt konkrete planlagte tiltak som skal iverksettes, og som bør kunne øke disse prestasjonene ytterligere. 26 ERAMET NORWAY

27 Begrunnelsen for tildelingen av frikvoter er risikoen for at virksomheter som Eramet Norway flyttes til land som ikke er omfattet av karbonprising. KVOTEHANDEL FOR BEDRE KLIMA EU ETS EU ETS, eller The EU Emissions Trading System, er EUs markedsplass for handel med CO 2 -kvoter mellom EU og EØS-land. Én utslippskvote kalles EUA (EU Emission Allowance) og gir rett til å slippe ut ett tonn CO 2. Ved oppstart av kvotehandelssystemet i 2005 fikk industri- og energibedriftene tildelt gratis kvoter tilsvarende store deler av deres utslipp. Hvis de så er i stand til å redusere utslippene, kan den overflødige kvoten selges til en annen bedrift. Rosvold, Knut A. (2014, 18. april). Eu Ets. I Store norske leksikon. Hentet 16. mai 2014 fra Norske virksomheter som er en del av EU ETS, EUs kvotehandelssystem for klimautslipp, må fra 1. januar 2013 ha uavhengig verifikasjon av bedriftens årlige rapportering av kvotepliktige utslipp. Eramet Norway er godt i gang. Eramet Norway ble inkludert i EU ETS-systemet i 2013 (se faktaboks). Etter en omfattende søknadsprosess i 2012, ble Eramet Norway tildelt frikvoter for direkte utslipp. Begrunnelsen for tildelingen av frikvoter er risikoen for at virksomheter som Eramet Norway flyttes til land som ikke er omfattet av karbonprising. Avhengig av omfanget av og typen energigjenvinning, fikk prosessanleggene i selskapet en ekstra kvotetildeling i tillegg til frikvotene for prosessutslipp. Direkte og indirekte CO 2 -utslipp I 2013 søkte Eramet Norway også om kompensasjon for indirekte CO 2 -utslipp som avspeiles i strømprisene enten i kontrakter eller kjøp i spotmarkedet. I 2013 gjelder denne ordningen kun for 2. halvår. Begrunnelsen for ordningen er den samme som for frikvoter for direkte CO 2 - utslipp. Begge ordningene varer i åtte år frem til og med Arbeidet med å fastsette utslippsvolumet er blitt betydelig mer ressurskrevende fra Metodikken i felles retningslinjer er detaljert, og beregningsresultater skal verifiseres av en godkjent, uavhengig tredjepart. I 2013 ble totalutslippet fra Eramet Norway på tonn. Når vi tar frikvoter og leveranser av ovnsgass til Yara med i beregningen, ble selskapets netto kjøpsbehov på tonn. For indirekte CO 2 -kostnader i kraftprisen fikk selskapet for 2. halvår godkjent en kompensasjonsordning som omfatter 62 prosent av årets elektriske energiforbruk. Denne prosentsatsen vil øke i årene fremover og gjelder hele kalenderåret. BÆREKRAFTRAPPORT

28 MILJØ OG BÆREKRAFT RENERE OG FRISKERE Eramet Norway er som virksomhet nødt til å levere resultater som gjør driften stadig mer bærekraftig. Dette sikrer både Eramets investeringer i de norske smelteverkene og konsernets fremtid i sin helhet. VESENTLIG REDUKSJON I CO 2 -UTSLIPP Eramet Norways beste ENØKtiltak i Porsgrunn er salget av ovnsgass til nabofabrikken Yara. Aldri har Eramet Norway levert et større gassvolum til Yara enn i Og dette bidrar til en vesentlig reduksjon i CO 2 - utslippene. NULL PERSONSKADER I 2013 Et gledelig tall fra 2013 er at Eramet Norways medarbeidere i Porsgrunn for andre året på rad produserte helt uten fraværsskader. Dette er resultatet av et systematisk sikkerhetsarbeid. Prosessanlegget maktet ikke minst å redusere sykefraværet for andre året på rad i I 2013 har Eramet Norways prosessanlegg i Porsgrunn hatt fokus på å rense enda mer effektivt enn tidligere. Selv om anlegget fra før befinner seg vel innenfor konsesjonsgrensene, jobbes det kontinuerlig med å forbedre miljøprestasjonene. Her har Eramet Norway investert i to nye anlegg, nærmere bestemt i to polymerstasjoner én til hver ovnsenhet. De nye enhetene sikrer riktig mengde fellingsmiddel (polymer) til rensingen av spillvannet. Driften er helautomatisk og datastyrt og var i det hele tatt en betydelig investering i Reduserte utslipp til vann Ved prosessanlegget i Porsgrunn pågår det i tillegg et omfattende forbedringsprosjekt for vannrensing generelt. Dette har så langt blant annet resultert i en oppgradering av styresystemet for vannrensingen i sluttrenseanlegget samt en automatisk reguleringssløyfe for rensing av løst sink. Dette sikrer til enhver tid riktige kjemiske forhold noe som gjør at fellingen blir mer effektiv. Prosessanlegget på Herøya følger også opp avrenning fra tomta på systematisk vis. Det tas prøver fra sandfangskummene annenhver måned i henhold til anleggets måleprogram. Det er dessuten utført en kartlegging av sandfangskummene på tomta for å slå fast hvilken av kummene som er den siste i rekken før vannet slippes ut i elva. Dette arbeidet er en del av kvalitetssikringen av prosessanleggets kartdokumentasjon. Reduserte utslipp til luft Eramet Norways beste ENØK-tiltak i Porsgrunn er salget av ovnsgass til nabofabrikken Yara. Aldri har Eramet Norway levert et større gassvolum til Yara enn i Årsaken til den positive utviklingen er en handlingsplan som er utarbeidet av Yara og Eramet Norway i fellesskap. Fokuset og det gode samarbeidet mellom de to naboene har båret frukter; helt konkret i form av at energi som ellers ville være tapt med ovnsgassen, gjenvinnes. Dette bidrar til en vesentlig reduksjon i CO 2 -utslippene fra Eramet Norway og Yara. Det vil i 2014 fortsatt være et prioritert arbeidsområde å maksimere gassleveransene til Yara med mål om å levere all produsert ovnsgass videre til energigjenvinning. Så sent som i 2011 ble det i Porsgrunn dessuten investert i en ny utstøpingsmetodikk et ytterligere ENØK-tiltak. Investeringen har forbedret knuseutbyttene og dermed redusert andelen materialer som må smeltes om. Energitapet ble dermed redusert med 2 GWh i 2013 sammenlignet med tallene fra ERAMET NORWAY

29 OGC filter som samler/renser støv fra MOR. RAFFINERT VERDISKAPING Midt på 1970-tallet utviklet Elkem manganoksygenraffinering (MOR) for å produsere raffinerte ferromanganlegeringer (FeMn) med lavere karboninnhold enn de konvensjonelle høykarbonlegeringene (HCFeMn), som ble produsert i ovnene i Eramet Norways prosessanlegg i Sauda. Siden den gang er MOR-prosessen i Sauda videreutviklet betydelig, og Eramet Norway er i dag en av verdens ledende produsenter på området. I MOR-prosessen blåses oksygen under høyt trykk gjennom en lanse på overflaten av flytende HCFeMn inn i en konvertor for å redusere legeringenes karboninnhold i tråd med kundens krav. Under raffineringsoperasjonen produseres et stort volum av manganoksydstøv, som fanges i et rensefilter. Fra starten ble dette fine støvet deponert, men senere har vi utviklet markeder for støvet for eksempel boreslam for oljeindustrien, fargestoff for takfliser og murstein, dyrefôrsupplement og komponenter for elektronikkindustrien. Urent støv som ikke kan selges, kan nå pelletiseres og brukes på ovnene som erstatning for manganmalm. I 2012 ble MOR-anleggets opprinnelige renseanlegg erstattet med et nytt state of the art-renseanlegg for bedre støvfangst. Det nye anlegget ble også dimensjonert for å ivareta fremtidige økninger i produksjonskapasiteten. Eramet Norway satte i 2013 ny produksjonsrekord for raffinerte manganlegeringer. Gjennom målrettet utvikling av MORprosessen, produksjonsutstyret og anleggets arbeidsprosesser er MOR-støvet i dag ikke lenger et problemmateriale, men derimot et meget verdifullt biprodukt som bidrar til raffineringsoperasjonens høye verdiskapning i Sauda. BÆREKRAFTRAPPORT

30 VANNLEKKASJE- DETEKSJONS- SYSTEM Det er blitt installert vannlekkasjedekteksjonssystem som måler vannstrøm inn og ut av ovnsutstyr, og ved hjelp av avansert måleutstyr kan avdekke vannlekkasjer på et tidlig tidspunkt. SORTERINGSGRAD PÅ 98 PROSENT Målsettingen i prosjektet var å resirkulere over 80 prosent av avfall generert i prosjektet. Dette var basert på estimert omfang av alle avfallstyper. Avfallshåndtering var tema på prosjektets daglige morgenmøter. Her ble eventuelle avvik fra plan tatt opp og aksjoner ved feil avfallshåndtering ble iverksatt umiddelbart. OPPGRADERING AV OVN 12 Som et ledd i å oppnå sikker og stabil drift samt høy produksjon av HCFeMn, ble ovn 12 i Sauda ved årsskiftet 2013/14 oppgradert for 70 millioner kroner. Prosjektet hadde to hovedelementer: Ny karbonfôring Installasjon av ny karbonfôring som fungerer som isolasjon mellom flytende metall inne i ovnen og øvrig produksjonsutstyr. Fôringsinstallasjonen innebærer rivning av den gamle ovnsgryta, som er en stålmantel som holder karbonfôringen på plass, samt bygging av ny ovnsgryte inklusive karbonfôringen, vedlikehold og oppgradering av ovnsnært produksjonsutstyr. Installasjon av et vannlekkasjedeteksjonssystem Installasjon av et vannlekkasjedeteksjonssystem hvor vi ved hjelp av avansert måleutstyr kan avdekke vannlekkasjer på et tidlig tidspunkt. Vannlekkasjer i en smelteovn er en betydelig sikkerhetsrisiko som kan medføre store materielle skader og i ytterste konsekvens fare for våre medarbeideres liv og helse. I forbindelse med ovn 12-prosjektet rev vi store deler av den gamle ovnen for å bygge en ny. I den forbindelse ble det generert store mengder avfall som karbonfôring, skrapjern, kobber og materialer fra ovnsutgraving. I prosjektets avfallsplan ble avfallstyper, forventet mengde og plassering av de ulike avfallsstasjonene grundig definert. AVFALL SOM RESSURS Eramet Norway jobber kontinuerlig med å håndtere avfall som en ressurs. Driftsorganisasjonene i de ulike prosessanleggene jobber både med resirkulering av materialer tilbake til produksjonsprosessen og avhending av avfall til eksterne aktører, som har resirkulering som sin kjernevirksomhet. Ved prosessanlegget i Sauda samles blant annet skrapjern og ren betong opp fra ulike aktiviteter i anlegget. Det er stort fokus på at avfall skal ivaretas på en forsvarlig måte. I store prosjekter etableres det egne avfallsplaner, der hver enkelt delprosjektleder er ansvarlig for å håndtere avfall innenfor sine ansvarsområder. AVFALLSHÅNDTERING God praksis gir oss flere fordeler: Vi møter forskriftskrav om å resirkulere minst 60 prosent av avfall generert. Vi reduserer belastning på ytre miljø (forurensing og eksponering mot naboer etc.). Vi ivaretar økonomiske forhold siden resirkulering kan gi inntekter, mens avhending av blandet avfall er kostbart. Vi sikrer god HMS-standard på byggeplassen; en ryddig byggeplass reduserer prosjektets HMS-risiko. 30 ERAMET NORWAY

31 OVN 12-PROSJEKTET Gjennomføring av ovn 12-prosjektet har hevet ovnens tekniske tilstand betydelig. Risikobildet knyttet til driften av ovnen er forbedret betraktelig gjennom installasjon av ny karbonfôring og system for detektering av vannlekkasjer.

32 MILJØ OG BÆREKRAFT FoU FOR EN RENERE FREMTID En lang rekke FoU-aktiviteter har bidratt til prosess- og miljøforbedringer, blant annet i forbindelse med forprosjektering. Her vil vi se nærmere på noen av områdene. Råvarer, spesielt malm, kan til dels oppgraderes før chargering i ovner. FoU har lagt grunnlaget for hvilke opsjoner som er aktuelle gjennom et samarbeid mellom prosessanleggene, FFFprosjektet ROMA og Eramet Research. ENS-prosessgass kan nyttes i denne sammenhengen, og det jobbes med en implementering av dette ute i anleggene. Etter flere tester og innsamling av data, gikk prosjektet over i en ny fase med pre-engineering gjennom et samarbeid med engineeringenheten i Erametkonsernet (Eramet Ingenierie) og mulige leverandører. Et annet viktig område for råvarer er karbonmaterialer som reduksjonsmiddel. Systematisk karakterisering av koks, utvidelse av grenser for bruk av alternative karbonmaterialer og oppstart av et prosjekt for å bruke mer biokarbon har vært hovedpunktene i FUME På miljøsiden ble det jobbet med tre hovedområder: kontroll av diffuse utslipp, gjenvinning av biprodukter og energigjenvinning. Kontroll av diffuse utslipp har vært kontinuerlig i fokus de siste årene. Et samarbeid mellom FFF-prosjektene, spesielt FUME-prosjektet for grunnleggende forskning blant annet på modellering og måleteknikk, utviklingsgruppen i Trondheim med anvendt modellering i forprosjekteringsfaser og testearbeid ute i anleggene, har vært spesielt vellykket. I første omgang har det ført til signifikante forbedringer når det gjelder overvåkning av utslipp med montering av utstyr som er kvalitetssikret gjennom forskningsprosjektene. I andre omgang har det medført en mer målrettet og effektiv utvikling av løsninger til å samle opp røyk og støv. Flere CFD-simuleringer (Computational Fluid Dynamics) har lagt grunnlaget for utvikling av løsninger for utstøping av metall, design av avsug for knusanlegg og venturianlegg for rensing av ovnsgasser. Det fokuseres på to biprodukter for å finne alternativer til dagens håndtering: slagg fra SiMn-produksjon og slam fra rensing av avgassen. Når det gjelder slagg fra SiMn produksjonen, har det vært knyttet flere kontakter mot potensielle brukere av slaggen, spesielt i betong, sement og asfalt. Utover dette har en del tester blitt kjørt for å karakterisere slaggens egenskaper. Det har blitt identifisert en løsning med minimal investering for å gjenvinne en andel av slam i eksisterende ovner. I tillegg har det blitt demonstrert en effektiv agglomereringsmetode for dette materialet. SCORE Gjennom FFF-prosjektet SCORE jobbes det på lengre sikt med å avvikle slamproduksjonen helt gjennom en nyskapende gasshåndtering. Innenfor energigjenvinning har fokus vært å fange termisk energi fra utstøpt slagg og metall. I samarbeid med Teknova og Eyde-nettverket er det foretatt forsøk, utført beregninger og målinger. Det er også tatt kontakt med potensielle leverandører. FORSKNINGS- OG UTVIKLINGS- AKTIVITETER FoU-aktiviteter gjennomføres på tvers av den tekniske organisasjon, delvis i et samarbeid mellom utviklingsgruppen i Trondheim og prosessanleggene i Norge. Flere FoU-prosjekter kjøres sammen med Eramet-konsernets forskningssenter (Eramet Research), forsknings- og utdanningsinstitusjoner (NTNU, SINTEF spesielt) og Ferrolegeringsindustrien forskningsforening (FFF). 32 ERAMET NORWAY

33 Eramet Norway mener at en robust industriregion kjennetegnes av Robuste lokalsamfunn gir økt konkurransekraft Et likeverdig og stabilt velferdstilbud Et konkurransedyktig, lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv Eramet Norway sikrer selskapets konkurransekraft ved å arbeide for utvikling av robuste lokalsamfunn rundt våre prosessanlegg. Konkurransekraften økes ved at... eierne får en forventet avkastning på investert kapital de ansatte har trygghet for seg og sine familier leverandørene har en krevende kunde kundene får sine produkter til rett tid og kvalitet miljøet får minimale belastninger Eramet Norway tar initiativ til omstilling i forhold til våre omgivelser Eramet Norway produserer nyttige produkter som verden trenger, på en miljømessig effektiv måte God tilgang på kompetanse Varierte arbeidsmarkeds-, bo- og servicetilbud Samarbeider om kunnskap Støtte til nærmiljøet Gjennom IndustriClusteret Grenland, Eyde-nettverket og EnergiRike engasjerer vi oss i møteplasser som har stor betydning for gjensidig kunnskapsbygging mellom myndigheter, politikere, kompetansemiljøer og vår industri om viktige, felles utfordringer. Eramet Norway støtter lag, organisasjoner, kulturaktiviteter og enkelttiltak på de ulike produksjonsstedene. Det er viktig at samfunnet rundt selskapets virksomheter gir varierte muligheter for kultur- og fritidsaktiviteter. BÆREKRAFTRAPPORT

34 MILJØ OG BÆREKRAFT Prosessindustri som trår varsomt Eramet Norways mål med alle prosjekter og forbedringer som utføres, er å redusere selskapets økologiske fotavtrykk. Eramet Norway drifter topp moderne prosessanlegg. Vårt mål med alle prosjekter og forbedringer som utføres, er å redusere selskapets økologiske fotavtrykk. Vi har moderne prosessanlegg som utmerker seg med stor fleksibilitet og høyt fokus på miljø og energi. Prosessanlegget i Kvinesdal bruker kun 20 prosent av den tildelte konsesjonen for utslipp til luft og sjø. Tallene er også gode for prosessanleggene i Sauda og Porsgrunn, som bruker henholdsvis 20,4 og 18 prosent av sine konsesjoner. Et sterkt fokus på energiforbruk og nyttiggjøring av spillvarme fra prosessen er en viktig del av hverdagen ved smelteovnene. Økt spillvannforbruk I Kvinesdal brukes gass fra ovnene til å produsere strøm i et eget varmekraftverk, samtidig som varmt vann nyttiggjøres til fiskeoppdrett og industri i lokalområdet. Porsgrunn leverer sin ovnsgass til Yara, og i Sauda økes utnyttelsen av gassen for interne formål år for år, parallelt med at det jobbes med konkrete initiativer for en betydelig forbedring av verkets energi- og klimaposisjon. Fortsatt jobbes det med å øke forbruket av spillvarme internt i Eramet Norways prosessanlegg. Eramet Norway legger til rette for bruk av spillvarme når gamle bygg rehabiliteres og nye bygg settes opp. På denne måten sikres det trinn for trinn at det interne forbruket av spillvann i virksomheten, øker. Reduksjon av diffuse utslipp Selv om prosessanleggene befinner seg godt under de tildelte konsesjonene, ønsker Eramet Norway en ytterligere forbedring. Et viktig satsningsområde er reduksjonen av diffuse utslipp i produksjonshallene og til atmosfæren. Her gjøres det i disse dager en stor investering i Kvinesdal, som ønsker å redusere utslippene og samtidig forbedre forholdene i produksjonshallen. Sauda og Porsgrunn har tilsvarende anlegg på plass. Det er i Kvinesdal parallelt med dette arbeidet innført røykeforbud i hele bedriften for å sette fokus på de ansattes totalhelse. Strengere deponiforskrifter I disse dager jobbes det intenst med en forbedring av Eramet Norways landdeponier for røykslam. Et nytt deponi er under oppføring i Kvinesdal, mens Sauda jobber med en søknad om et nytt deponi. Gamle deponier vil bli stengt i henhold til de nye og strengere kravene i deponiforskriftene, og bygging av nye deponier vil også inkludere en ny metode for vannrensing. Denne metoden er fortsatt under utvikling. Alle prosjekter og forbedringstiltak ved de norske prosessaanleggene munner ut i Eramet Norways ønske om å redusere industriens økologiske fotavtrykk. KREATIV GJENVINNING Eramets prosessanlegg i Norge har siden starten vært seg sitt samfunnsansvar bevisst. Men det er ikke bare i form av boliger og velferdstilbud Eramet Norway har tilbakeført reelle verdier til lokalsamfunnene. Energiøkonomiseringen har også gitt seg utslag i en rekke kreative løsninger. For eksempel i Sauda brukes spillvarme fra prosessanlegget til å varme opp idrettsanlegget og holde golfbanen og gågata snøfri hele året, mens i Kvinesdal utnyttes spillvarmeressursene godt til å varme opp fiskeoppdrettsanlegget og en rekke eksterne lager- og verkstedhaller. 34 ERAMET NORWAY