SIV A beretter 2013 SIVA

Transkript

1 SIVA beretter 2013 SIVA beretter 2013

2 Utgiver: SIVA SF Ansvarlig utgiver: Harald Kjelstad Redaksjon: Silje Aspholm Hole Ragnhild Hjelmeland Tone Sofie Aglen Bidragsytere: Tone Egeland Mariann Krogstad Trygve Stuevold Foto: Åge Hojem Andre fotografer: Eivind Stuevold Farsund Aluminium Casting AS Man Diesel & Turbo Marineholmen Forskningspark AS Morten Krogvold Proneo AS Thomas Nilsen/BarentsObserver Grafisk design: TRB kommunikasjon Trykk: Fagtrykk AS innhold Trond Giske, nærings- og handelsminister s 4 SIVAs styre s 5 Dette er SIVA s 6 SIVA-nettverket s12 Verdal: Stasjonsbyen som ble industrielt lokomotiv s14 Bygger Bergens kreative bydel s18 Store hendelser s 22 Finnmark: De industrielle mulighetenes fylke s 26 LISTA: Der Porsche og Jaguar blir til s 30 Næringshage: Nettverk for næringsutvikling s 32 Murmansk: From Russia with love s 35 Industrieventyret i Finnfjord s 38 Enkel lunsj med SIVAs ansikt s 42 Tall og fakta s 46 Utdrag fra regnskap s 55 SIVAs eierskap s 57 Tall & fakta side 46 Det går godt i norsk økonomi side 4 En gjør ikke noe alene side Eiendo 24 Forskn 18 FoU-in...næringsvirksomhet 21 Industr i hele 15 landet. Kvinno 6 Mat- o side 51 12Næring 11 Såkorn Kvinner 9 Utviklin skaper IT-eventyr side 22 3

3 Foto: M. Krogvold Trond Giske, nærings- og handelsminister Styret SIVA SF Det går godt i norsk økonomi. Flere bedrifter etableres og færre avvikles. Det er samlet sett økt aktivitet og optimisme, som avspeiles i stigende sysselsetting og økte investeringer i næringslivet. Norsk næringsliv utvikler seg imidlertid langs flere linjer. Etterspørselen etter varer og tjenester er høy i oljerelaterte virksomheter, mens det er større utfordringer i deler av fastlandsindustrien. Jeg er opptatt av at vi skal ha en sterk fastlandsindustri for å opprettholde et robust og variert næringsliv. Det ligger et stort potensial i å videreutvikle fastlandsindustrien i Norge, og utnytte de mulighetene Norge har gjennom vår unike tilgang på naturressurser og kompetanse. SIVA og resten av virkemiddelapparatet legger til rette for at vi i større grad kan utnytte potensialet for verdiskaping og nyskaping i hele landet, videreutvikle vår kompetanse og skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Store industriprosjekter blir ikke til av seg selv. Det krever stor innsats i tilrettelegging, utvikling, testing av teknologi, kobling mot FoU-miljøer og mobilisering av industrielle partnere i inn- og utland. Ofte tar utviklings- og tilretteleggingsarbeidet flere år og kan være svært kapitalkrevende. Gevinstene av et vellykket prosjekt er imidlertid mange, med ringvirkninger langt utover industriprosjektets lokalisering. I stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA, Meld. St. 22 ( ) Verktøy for vekst, forsterket regjeringen SIVAs mandat til å gå inn i større industrielle eiendomsprosjekter, og la til rette for at selskapet skal kunne ta en større rolle i omfattende utviklingsprosjekter. Regjeringen har i 2013 styrket SIVAs investeringskapasitet med 250 millioner kroner for å gjøre selskapet enda bedre rustet til å bidra i utviklingen av flere store industrielle prosjekter av lokal, regional og nasjonal betydning. I 2013 er det 45 år siden SIVA ble etablert. I den tiden har selskapet hatt to administrerende direktører. Til sommeren takker vi av Harald Kjelstad, etter 25 intense år i SIVAs tjeneste. Harald Kjelstad har nedlagt en formidabel innsats for å fremme nyskaping og vekst i alle deler av landet. I løpet av de 25 årene har SIVA utviklet et landsdekkende nettverk av kompetente innovasjonsmiljøer som skaper nye arbeidsplasser og vekstbedrifter. SIVA har mobilisert over lokale og regionale medeiere. Privat næringsliv, FoUmiljøer, offentlige aktører og finansmiljøer har gått sammen for å bidra til nyskaping og verdiskaping i sin region. For 25 år siden hadde vi ikke en eneste forskningspark, kunnskapspark, inkubator eller næringshage i Norge. I dag kan vi vanskelig forestille oss hvordan landet hadde vært uten de 22 forsknings- og kunnskapsparkene, 50 inkubatorene, 50 næringshagene og 50 industriparkene som SIVA har bidratt til å etablere. Årlig utvikles det rundt 200 nye, framtidsrettede bedrifter i disse miljøene. Harald Kjelstad har satt et markant preg på kulturen i SIVA. Han har vært med på å skape en organisasjon som er resultatorientert, fleksibel og ubyråkratisk. I SIVA-kulturen legges det vekt på å tenke industrielt, se muligheter, våge å ta risiko og arbeide sammen med lokale og regionale partnere. SIVA er ikke en organisasjon der medarbeiderne sitter bak en skranke og vurderer mottatte søknader. I stedet drives det et aktivt, utadrettet arbeid. SIVA inngår også i langsiktig og forpliktende eierskap sammen med samarbeidspartnerne. Norge trenger et virkemiddel som SIVA. Tilrettelegging for næringsutvikling krever høyt tempo, korte beslutningsveier og en evne til å se potensialer og sammenhenger. Selv om Harald Kjelstad snart trer av, er SIVA-kulturen sterk og levende det handler hele tiden om å fremme næringsutvikling og utløse muligheter i hele landet. 4 5

4 SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. SIVAs formålsparagraf Marineholmen i Bergen vokser frem som en av de mest moderne bydelene i Norge 6 7

5 dette er SIVA SIVA legger til rette for nyskaping og vekst i industri- og innovasjonsmiljøer i hele landet. SIVA bygger sterke nærings- og kunnskapsmiljøer og skaper morgendagens bedrifter. SIVAs formål er å få til næringsutvikling og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA er et statsforetak eid av Nærings- og handelsdepartementet (NHD). SIVA møter næringslivets behov på en løsningsorientert, handlekraftig og fleksibel måte. Hvert prosjekt tar utgangspunkt i næringslivets behov, og SIVAs innsats består av: Kommersielt fokus: SIVA har forretningsmessig tilnærming i alle prosjekter, samtidig som prosjektene skal dekke viktige behov i samfunnet. Legitimering: SIVAs forretningsmessige tilnærming til prosjektene mobiliserer privat innsats og medeierskap. SIVAs langsiktige eierskap, industrielle tilnærming og aktive deltakelse i næringsutviklingen gir lokal forankring og samspill mellom private og offentlige eiere. Katalysator: SIVA er en nasjonal aktør som har et meget stort nettverk innen offentlig sektor, næringsliv, finansmiljøer og FoU-miljøer. SIVA arbeider sammen med medeiere i eiendoms- og innovasjonsselska per. SIVA bringer aktører sammen for å løfte prosjekter som enkeltaktører ikke kan realisere alene. Vi utvikler formelle og uformelle nettverk som bidrar til sterke innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. Tilrettelegger for store investeringer SIVA er etterspurt når flernasjonale selskaper vurderer investeringer i Norge. Det er svært krevende å få flernasjonale selskaper til å legge sin virksomhet til Norge, men SIVA har gjennom årene lykkes med dette flere ganger. Et svært viktig virkemiddel er at vi gjennom eiendomsselskapet SIVA Eiendom Holding AS (SEH) tilbyr optimal lokalisering og komplett tilrettelegging av fysisk infrastruktur. SIVAs rolle er å være kompetent diskusjonspartner, markedsfører av norske fortrinn, myndighetskontakt og nettverksbygger til FoU-miljøer, industripartnere og leverandører. SIVAs fortrinn er å være en nasjonal, statlig aktør med kunnskap om teknologi, industri og internasjonale konkurranseforhold. SIVA har bred forhandlingskompetanse og hurtig beslutnings- og gjennomføringsevne. Eiendom tilrettelegger for næringsliv SIVA investerer i og utvikler eiendom tilpasset nærings- livets behov. Gjennom investeringer reduserer SIVA risikoen ved nyetableringer, både for tradisjonell industri og moderne kunnskapsbedrifter. SIVAs investeringer utløser og mobiliserer privat kapital og kompetanse. SIVA har et spesielt ansvar for næringer og områder med svakere tilgang på privat kapital. Tilgangen på risikokapital er langt mindre i distriktene enn i sentrale områder. En konsekvens av dette er redusert attraktivitet og færre bedriftsetableringer. SIVA kompenserer for dette. Tar risikoen En viktig del av SIVAs virksomhet er å utvikle næringsliv i bransjer som er nye og umodne. Disse oppfattes gjerne som for risikofylte til at banker og investorer investerer i dem. På 1990-tallet investerte SIVA i produksjonsanlegg for oppdrettsnæringen, som da var under utvikling. Tilsvarende investeringer ble på 2000-tallet gjort innenfor bioteknologi og fornybar energi. Nå er etterspørselen etter SIVAs risiko- og kompetanseavlastende investeringer spesielt stor innen fornybar energi, miljøteknologi, bioteknologi, mineral- og materialteknologi, piloteringsanlegg for testproduksjon, grønne datasentra og ombygging av eksisterende industriproduksjon til mer miljøvennlig industri. SIVA arbeider også med næringsutvikling i bransjer og bedrifter som har behov for omstilling. Dette krever ofte omfattende investeringer i ny infrastruktur eller ombygging av fysiske anlegg. Verdal Industripark og Herøya Industripark er eksempler på godt samspill mellom SIVA, næringsliv og lokale myndigheter. (Les artikkel på s.14.) Alle eiendommer og eiendomsselskaper i SIVA er samlet i det heleide datterselskapet SEH. SEH gir ikke tilskudd, men driver kommersiell eiendomsvirksomhet med krav til avkastning, fastsatt av NHD. SEH følger aktivt opp investeringene både gjennom egen forvaltning av eiendommene eller gjennom styrearbeid i deleide selskaper. SIVA skiller seg fra andre private og offentlige eiendomsselskap ved at formålet er å bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet, samtidig som selskapet er kommersielt og har avkastningskrav. Ved salg av eiendommer benyttes fristilt kapital til reinvestering og tilrettelegging for ny virksomhet. 8 9

6 Ulike typer eiendomsprosjekter Industriparker/industrianlegg: Områder som er spesielt tilrettelagt for industriklynger med etablerte og nystartede bedrifter. Samlokalisering legger til rette for rasjonell utnyttelse av felles infrastruktur og for utvikling av synlige og sterke næringsklynger. SIVA tilrettelegger for næringsutvikling ved å eie hele eller deler av den fysiske infrastrukturen, samt utvikle denne i takt med bedriftenes behov. Bedrifter: SIVA utvikler, bygger og eier fysisk infrastruktur for bedrifter som er leietakere på kommersielle vilkår. Bedriftene får økt investeringskapasitet og avlastning på risiko og ledelse. Mange steder har enkeltbedrifter svært stor betydning for den lokale og regionale utviklingen. SIVA har spesialutviklet kompetanse på å utvikle og ferdigstille bygg som er tilpasset ulike typer produksjon i ulike bransjer. Infrastruktur for innovasjonsmiljøer: SIVA har de siste tiårene investert betydelig i å utvikle fysisk infrastruktur av forsknings- og kunnskapsparker som fremmer innovasjon og næringsutvikling. SIVA bygger alene eller sammen med private aktører byggene hvor innovasjonsmiljøer, bedrifter og FoU-miljøer holder til. SIVA har spesialkompetanse på å designe innovasjonsbygg som fremmer samhandling mellom næringslivet, gründere, FoU-miljøer og offentlig virksomhet. Innovasjon tilrettelegger for nytt næringsliv SIVAs innovasjonsaktiviteter fremmer nyskaping og vekst i nye og etablerte bedrifter. SIVA arbeider gjennom et nettverk av verdiskapingsmiljøer fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. De bidrar til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet. SIVA forvalter ikke støttemidler for enkeltbedrifter, men utvikler infrastruktur for næringsutvikling. Det viktigste virkemiddelet er inkubatorer som utvikler nye bedrifter og kommersialiserer forskningsresultater. Innovasjonsselskapene er pådrivere for næringsutvikling i sine miljøer. SIVA driver nettverksbygging innen og mellom de ulike innovasjonsmiljøene, slik at erfaringer og kompetanse overføres over hele landet. SIVA har gjennom sitt medlemskap og samarbeid med International Association of Science Parks (IASP) tilgang til et globalt nettverk av innovasjonsparker og inkubatorer. Eierskap SIVA er deleier i 104 innovasjonsselskaper over hele landet. Dette omfatter forsknings- og kunnskapsparker, industri-inkubatorer, næringshager, regionale utviklingsselskaper og såkorn/investeringsselskaper. Eierskapet fordeler seg på 24 forsknings- og kunnskapsparker, 17 industri-inkubatorer, 47 næringshageselskaper, 9 såkorn- og ventureselskaper og 10 regionale utviklingsselskaper. SIVA er aktiv eier som følger opp selskapene og den strategiske utviklingen av selskapene gjennom styrearbeid og rådgivning. Programmer Innovasjonsvirksomheten omfatter ansvar for ulike programmer. Programmene finansierer selskapenes arbeid med innovasjon, nettverksutvikling og nyskaping. SIVA følger opp programaktiviteten gjennom tilføring av kompetanse, nettverksbygging mellom miljøene, rådgivning, programutvikling, samt rapportering av aktiviteter og resultater til departementene. SIVA har følgende programmer: Næringshageprogrammet: Næringshagene samlokaliserer mindre bedrifter for å fremme vekstkraft, samarbeid og faglig utvikling. Målet er økt regional verdiskaping gjennom videreutvikling og vekst i nye og eksisterende bedrifter i distriktene. Næringshagene får tilskudd til ledelse, nyskapingsaktiviteter, arbeid med å bidra til å etablere nye bedrifter og vekst i etablerte bedrifter. I 2013 er programmidlene på 43 millioner kroner fordelt på 45 næringshager. Finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Inkubasjonsprogrammet: Gjennom inkubasjon bringes flere ideer fra FoU-miljøer og industribedrifter til å bli nye bedrifter. Inkubatorene får finansiering for å tilby gründere et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester slik at gründere kan utvikle lovende forretningsideer. FoU-rettede inkubatorer er avdeling eller aktivitet i forsknings- og kunnskapsparker som utvikler bedrifter fra forskningsmiljøer og regionale nyskapingsmiljøer. Industrirettede inkubatorer er knyttet opp mot en eller flere industribedrifter som ønsker utvikling av nye bedrifter. Industri-inkubatorene bidrar også til å utvikle innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsutvikling i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. I 2013 er det totalt 38 selskap som har inkubatorvirksomhet gjennom SIVAs programmer. Programmidlene for inkubasjon er 55,9 millioner kroner i Dette finansieres av KRD, NHD, og Landbruks- og matdepartementet (LMD). I tillegg er 14 miljø med i andre spesifikke inkubatorsatsinger. NHD bevilget 25 millioner kroner til de maritime industri-inkubatorene for en periode på fem år fra 2010, og 15 millioner kroner til en fireårsperiode fra og med 2012 til to treforedlingsinkubatorer og en inkubator på Herøya. Kvinnovasjon: Midlene finansierer innovasjonsmiljøer som har spesielle aktiviteter som fremmer kvinnelig entreprenørskap. Satsingen foregår i samspill med Innovasjon Norge (IN), fylkeskommunene og andre aktører. I 2013 er programmidlene 6 millioner kroner fordelt på 15 prosjekter. Finansieres av KRD. Kvinnovasjonsprogrammet involverer mange miljø, og blant innovasjonsselskapene som SIVA har eierskap i, er 56 miljø involvert i programmet. Dette fører flere steder til økt samarbeid mellom miljøene, i tillegg til effekten for flere kvinnelige gründere. Norwegian Centres of Expertise: Status som NCE gis til klynger med de beste forutsetningene for videre vekst, og som har klare ambisjoner om et langsiktig og forpliktende samarbeid om innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser. Programmet er i samarbeid med IN og Norges forskningsråd (NFR). SIVA har ansvar for inkubatorvirksomheten til NCEene. Finansieres av NHD. Arena: Arenaprogrammet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Formålet er å stimulere til økt innovasjon basert på samarbeid mellom bedrifter, FoU og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Arenaprogrammet er et nasjonalt program eid av IN, SIVA og NFR. Tall og fakta om SIVA Etablert i Statsforetak eid av Nærings- og handelsdepartementet. Hovedkontor i Trondheim. 40 årsverk. SIVA-konsernet har 18 heleide datterselskaper og eierandeler i ytterligere 131 innovasjons- og eiendomsselskaper. Konsernets bokførte balanse er 3 milliarder kroner, hvorav 85 prosent er knyttet til eiendomsinvesteringer samlet i SIVA Eiendom Holding AS. Samlet balanse i tilknyttede selskaper er i størrelsesorden 8 milliarder kroner. Til sammen er det medeiere i selskaper der SIVAkonsernet har investeringer. Ved utgangen av 2012 stod SIVA Eiendom Holding AS for utvikling, utbygging og investeringer i tomter og bygg for industri- og innovasjonsparker på 51 steder med ca. 750 leietakerbedrifter. Av totalt utbygd areal på ca m² utgjør industribygg 65 prosent og forsknings- og kunnskapsparker 35 prosent. Selskapet eier aksjer i 40 eiendomsselskap, hvorav 18 eies mer enn 50 prosent. Eiendomsvirksomheten utgjør 85 prosent av SIVAs balanse. SIVAs egenkapital innskutt av staten er 926,5 millioner kroner, inkludert 362,0 millioner kroner som er øremerket investeringer i IT Fornebu. Innskuddskapitalen ble i 2012 redusert med 40,8 millioner kroner. Konsernets omsetning er i 2012 på 439,7 millioner kroner, hvorav 129 millioner kroner er er for innovasjonsaktiviteten. Driftsresultatet er -159 millioner kroner og resultat før betjening av statskasselån er -17 millioner kroner. SIVAs investeringer i IT Fornebu Properties AS (ITFP), tidligere IT Fornebu Holding AS, ligger også i det heleide datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. SIVA Eiendom Holding AS eier 32,6 prosent av aksjene i ITFP

7 SIVA nettverket Bedriftene vi skal leve av etter oljen må skapes nå! SIVA har i samarbeid med næringsliv, universiteter og høyskoler, fylker og kommuner etablert et landsdekkende innovasjonsnettverk. Nettverket består av forsknings- og kunnskapsparker, industri-inkubatorer og næringshager. Her utvikles fremtidens næringsliv og nye arbeidsplasser. 56 Eiendomsselskap 25 Forsknings- og kunnskapsparker 18 FoU-inkubatorer 17 Industri-inkubatorer 15 Kvinnovasjonsmiljøer 6 Mat- og naturinkubatorer 50 Næringshager 9 Såkorn-/ventureselskap 10 Utviklingsselskap

8 VERDAL Stasjonsbyen som ble Pål Hofstad er en av arkitektene bak SIVAs industri-inkubatorkonsept. industrielt lokomotiv Verdal Industripark har opplevd en rivende utvikling siden etableringa i Alle vil til Verdal Mer enn ansatte har sitt daglige arbeid i de 140 bedriftene som utgjør Verdal Industripark. Den årlige omsetningen har passert seks milliarder kroner, noe som kvalifiserer til pallplass når Norges største industriparker skal rangeres. I dag vil «alle» til Verdal. Hvem skulle trodd det for 50 år siden? I 1960 var Verdal dominert av kornåkre, ensidig næringsliv og stor arbeidsledighet. Nær halvparten av de yrkesaktive levde av det jorda og skogen kunne gi. Mange reiste til Sverige for å få jobb. I dag er Verdal Industripark noe ganske annet. Verdal er fortsatt en av regionens største kornprodusenter, men der stopper likheten. I dag kommer svenskene til Verdal for å jobbe sammen med kompetente arbeidstakere fra hele verden. Industrivekstanlegg ble vendepunktet Nye arbeidsplasser ble ansett som livsnødvendig for Verdalssamfunnet og regjeringen toet ikke sine hender. I 1960 ble 10 millioner kroner lagt på bordet til bygging av kai og havn. Industriareal ble stilt til rådighet, men lite skjedde. Fart på sakene ble det først i Da vedtok regjeringa å bygge landets første industrivekstanlegg, som også ble opprinnelsen til SIVA Selskapet for Industrivekstanlegg. SIVAs oppdrag var å utvikle industrianlegg i utpekte områder i distrikts- Norge. Selskapet skulle skaffe tomter, sørge for grunnlagsinvesteringer og reise industribygg for salg og utleie til bedrifter. Filosofien var at anleggene skulle være så store at det kunne oppnås synergieffekter ved at flere bedrifter var lokalisert sammen. Lite visste man den gang om suksessen Verdal skulle bli. K. Ellingsens Mekaniske Verksted var det første firmaet som etablerte seg i SIVA-bygget på Ørin. I 1970 ble de kjøpt opp av konsernet som skulle forme Verdal, nemlig Aker-gruppen. Aker Verdal vokste raskt og ble etter hvert en hjørnesteinsbedrift av stor betydning både for Verdal og nærliggende områder. Aker ble på kort tid den største boreriggprodusenten i Europa. Hjørnestein i gode og onde dager Det er ingen liten omveltning Verdal gikk gjennom. På tyve år økte innbyggertallet med 42 prosent, en vekst ingen kommuner i regionen kan vise maken til. Infrastruktur ble bygd opp og mindre bedrifter etablerte seg i nærheten. Men det har ikke bare vært oppturer for Aker Verdal. Svingende markeder har ført med seg permitteringer, nedbemanning og omstillingsprosesser. Den største omstillingsprosessen kom i Krisen i offshoremarkedet resulterte i at nesten 400 ansatte ble sagt opp. Som i 1968 ble SIVA en viktig brikke i snuoperasjonen som skulle komme. Nye tider nye tanker Verdal var i krise, men man stod igjen med mer enn to tomme hender. Aker Verdal hadde store tomme arealer som måtte snus til et fortrinn. Med bakgrunn fra ledelsen i Aker Verdal og som daglig leder i IndPro (industriparkens utviklingsselskap), kjenner Pål Hofstad Verdal Industripark bedre enn de fleste: Pål Hofstad er en av arkitektene bak SIVAs industri-inkubatorkonsept. - Når problemene tårnet seg opp for Aker var det naturlig å se om SIVA hadde noen instrument. Sammen rigget vi eiendomsmassen og organiserte all eiendom i SIVA Verdal Eiendom, forteller han. Aker skulle fortsatt eie det de trengte og brukte av lokaler og eiendom, men med resten skulle SIVA Verdal Eiendom legge til rette for utvikling av øvrig næringsliv i Verdal. Samtidig så man at nye tider trengte nye virkemidler. Tilgang på arealer var ikke nok. Tanken om å utnytte kompetansen industrien satt på, modnet. Dette førte 1 4 S i v a b e r e t t esr i v2 a 0 1b 2 e r Ie nt dt eu r s t2r 0i 1e 3n s b e t y d n i n g 1 5

9 Svein Ivar Larsen er daglig leder av industri-inkubatoren Proneo i Verdal Industripark. Her skapes morgendagens bedrifter fra eksisterende industrimiljø. Heller ikke den politiske ledelsen i Nord-Trøndelag fylkeskommune kan rose verdalmiljøets betydning nok: Verdal Industripark er et kraftsenter og vår absolutt største konsentrasjon av bedrifter. Her skapes verdier som har avgjørende betydning for utviklingen av Nord- Trøndelag, selvsagt i kroner og øre, men ikke minst i kunnskap og kompetanse, sier fylkesrådsleder Ingvild Kjerkol. At Proneo har betydd mye for Verdal er ikke Pål Hofstad i tvil om: Proneo er i dag i elitedivisjonen i innovasjonsnorge, og er et veldig vellykket eksempel på hva vi kan få til sammen med industrien selv. De er veldrevet og varierte, samtidig som de har klart å bygge opp et stort utviklingsmiljø. Men suksessen hviler også på et tungt engasjement fra industrimiljøet selv, påpeker Hofstad. SIVA har spilt rollen sin som kobler og tilrettelegger, og sørget for at industrien fikk gode vekstmuligheter. Leverandørvirksomhet til oljeindustrien har vært et viktig bein etter de store oljefunnene på sokkelen rundt Johan Sverdrup. På 2000-tallet la SIVA til rette for etableringer innen vindkraftindustrien. Men industriell utvikling krever våkenhet. Man må hele tiden følge med på hva som kommer rundt neste sving. Verdalsbedriftene har mange samarbeidsprosjekter med forskningsmiljøene rundt NTNU og Sintef. I 2012 utviklet SIVA og Sintef en samarbeidsavtale. Skal man sammen motvirke industridød, så må den beste kompetansen virke sammen. Bare slik kan man finne den neste store industrielle muligheten for Verdal Industripark. til opprettelsen av IndPro AS, som skulle tilrettelegge for utvikling og vekst i Verdal Industripark. Sammen med SIVA var Pål Hofstad arkitekten bak det som etter hvert ble industri-inkubatorkonseptet: Tanken var at en stor industribedrift kunne ta den samme rollen som et universitet eller høyskole tar i et urbant samfunn. Forskjellen er at universitetet ble byttet ut med et industrilokomotiv, som Aker Kværner, i et industrielt miljø, forteller Hofstad. Fra IndPro til Proneo Dette var slett ikke vanlig tankegods i et industrimiljø. Men tankene møtte gehør, og SIVA fikk bevilgning på statsbudsjettet til å prøve ut konseptet i tre miljøer. - Vi ble overrasket over hvor godt det slo an. Åpningsarrangementet i Verdal i 2004 ble en stor begivenhet. Mange møtte opp og vi fikk stor oppmerksomhet fra politikere, samarbeidspartnere og industrien selv. Industri-inkubatorkonseptet traff åpenbart noen strenger i tiden, forteller Hofstad. I 2007 ble Proneo AS stiftet som en videreføring av IndPro og utviklingsselskapet Innherred Vekst. De fikk som mandat å være en regional innovasjons- og utviklingsaktør. Gjennom rådgivning og inkubatorvirksomhet skulle de bidra til vekst og sysselsetting. Med Proneo ble SIVA etablert med sine to bein på Verdal: Eiendom og innovasjon fikk virkelig spille sammen. Suksessen Verdal At Verdal er blitt en suksess er det liten tvil om. Aker, som igjen ble til Kværner er fortsatt lokomotivet, men flere andre store virksomheter setter sitt preg på området. TINEs nye smørfabrikk, Norfrakalk, Spenncon betongelementfabrikk og Trones Bruk er noen av de sentrale bedriftene i industriparken. En viktig symbolhandling ble å rive gjerdene rundt Aker. Ikke bare var det et signal til næringslivet om at industriområdet var et smart sted å drive med næring. Man signaliserte også at hjørnesteinsbedriften ikke lenger var «seg sjøl nok». Sameksistensen med lokalsamfunnet var viktig for fortsettelsen. Den ene bedriften tiltrekker seg andre som en magnet. Det kan sammenlignes med den etableringen som skjer innenfor et stort varehus, forteller Stig Krokstad, leder av SIVA Verdal Eiendom. Bedriftene kjøper tjenester av hverandre. Det er derfor en god miks mellom produksjonsbedrifter, bygg og anlegg og ulike service- og handelsbedrifter. Koblersken på Verdal NTNU Samfunnsforskning har analysert effekten av SIVAs virksomhet på Verdal. En av konklusjonene er nært samspill mellom SIVAs eiendom- og innovasjonsvirksomhet. Suksessen innen innovasjonsaktiviteter er avgjørende for tilgangen på solide leietakere. Samtidig er tilrettelegging av eiendom viktig for innovasjonsmiljøene. De trenger bedrifter rundt seg som kan skape den nødvendige dynamikken. NTNUs informanter har særlig pekt på tre dimensjoner som har hatt stor betydning for at Verdal Industripark er blitt en suksess. SIVAs eierskap i eiendom og bygg er det mest synlige effekten for næringsliv og industri på Verdal. Dette er utgangspunktet for at SIVA har tilgang på kapital og kompetanse i nye utviklingsprosjekter. SIVAs katalysatorrolle tillegges også stor betydning. Proneo er selve kobleren av bedrifter og folk. Tilrettelegging for uformelle og formelle møter har stor verdi som fører til samarbeid om nye produkter, inngang til nye markeder og deling av ressurser. I tillegg har SIVA også en viktig legitimerende effekt. At SIVA har en legitimeringseffekt kan Pål Hofstad slutte seg til: Å bli med i SIVA-familien er et kvalitetsstempel. De gjør det lettere å få med andre partnere og markedsføre sitt initiativ. SIVA gir legitimitet, mener han. Neste stopp for Verdal Verdal kunne blitt et søvnig stopp på jernbanen mellom Levanger og Steinkjer. At man har lyktes skyldes at kloke hoder har utviklet de industrielle mulighetene. Proneo AS ble etablert som industri-inkubator i er en kommersiell næringsaktør med hovedfokus på nyskaping og utvikling. har hovedkontor i Verdal Industripark og avdelingskontor i Stjørdal. har 17 ansatte. SIVA eier 16,23 prosent av aksjene. Øvrige eiere er SNU Stjørdal, NTE, Kværner Verdal, Verdal kommune og Levanger kommune. SIVA Verdal Eiendom AS ble etablert som eiendomsselskap i har som formål å utvikle eiendomsmassen for å tilrettelegge for vekst og utvikling i næringslivet i Verdal. eier og leier ut tre industrihaller på tilsammen m 2, kontorbygg (VIPsenteret) på m 2 og en industributikk på 300 m 2. I tillegg eier selskapet m 2 tomt som leies ut på langsiktige festeavtaler. SIVA eier 54 prosent av aksjene, mens Kværner Verdal AS eier 46 prosent. 1 6 S i v a b e r e t t esr i v2 a 0 1b 2 e r Ie nt dt eu r s t2r 0i 1e 3n s b e t y d n i n g S i v a b e r e t t esr i v2 a 0 1b 2 e r Ie nt dt eu r s t2r 0i 1e 3n s b e t y d n i n g 17

10 B ygger Bergens kreative bydel Noen kaller dem knowledge city, andre kaller dem konfettibyer. Dette er de nye, fremtidsrettede byene som baseres på kunnskap, nettverk og møteplasser. Marineholmen i Bergen vokser frem som en av de mest moderne bydelene i Norge. Byer er viktige katalysatorer for nasjoners og regioners posisjon i kunnskapsøkonomien. I takt med at kunnskap er avgjørende, stilles det nye krav til byenes utforming, innretning og rolle. Byene må ha evnen til å tiltrekke ny kunnskap og utnytte eksisterende kunnskap på nye og kreative måter. Dette handler om å kople FoU og næringsliv, utvikle klynger og få mennesker og bedrifter til å samhandle både formelt og uformelt. Vi kaller det fra forskning til faktura, sier Bjart Nygaard, administrerende direktør i GC Rieber Eiendom AS, der han ser ut over Marineholmen Forskningspark. Her har vi blandet forskning og næring, her er inkubator som utvikler nye bedrifter, vi har investorer, etablerte bedrifter, forskningsinstitutter og et vrimlende studentliv med BI. Marineholmen og Solheimsviken hadde sin forrige storhetstid da verftsindustrien gikk for fullt. Den gang var det ansatte. I dag har sitt arbeid i Marineholmen Forskningspark, og om få år vil det være over Marineholmen Forskningspark er et felles løft mellom GC Rieber, Universitetet i Bergen, forsikrings- og finansinstitusjoner og SIVA, sier Paul-Christian Rieber, administrerende direktør for konsernet GC Rieber AS. Konfettibyen I Solheimsviken reiser Bergen og Omegn Boligbyggelag eiendomsutviklere en lang rekke med 1 8 S i v a S ibv ea rbe et rt e tr t2e 0r I3 n d 3 1 9

11 Marineholmen Forskningspark ligger like ved campus til Universitetet i Bergen, to høyskoler og Haukeland Universitetssykehus. Marineholmen var marinebase fra 1818 til etter andre verdenskrig. Deretter holdt Mjellem & Karlsen frem til konkursen i I Solheimsviken holdt Bergen Mekaniske Verksted til fra 1855 til Marineholmen er kontinuerlig utbygd som forsknings- og næringspark siden leiligheter. Snart kommer det bro over fjorden slik at det blir kort vei fra hjem til jobb, studier og resten av byen. Jo, det er en riktig konfettiby Nygaard har foran seg. GC Rieber Eiendom AS er største eier med 61 prosent av aksjene. SIVA eier 21 prosent, dernest har Tryg Vesta Forsikring AS 6 prosent, Nordea Liv AS 5 prosent, DnB NOR ASA 4 prosent, L. Meltzers Høyskolefond 1 prosent, Stiftelsen UNIFOB 1 prosent. Arkitekter og designere verden over bruker konfettibyen som forbilde i planleggingen av neste generasjon byer. Her er ingen rene bolig-, nærings- eller forretningskvartaler. De ulike byfunksjonene er klynget sammen. Nøkkelord er samlokalisering og kopling av byens funksjoner på tvers for å styrke det fysiske møtet mellom byens innbyggere og brukere. Den tradisjonelle storbyen er et produkt av industrisamfunnet der byens funksjoner ble splittet og atskilt. Nå trenger vi ikke dele byen inn i rene bolig- og industriområder på grunn av forurensende industri. Tvert imot, det er voksende behov for å samle mest mulig for å unngå unødvendig trafikk og logistikk som tar tid og forurenser. Her er mange bedrifter innen marinbiologi, bioteknologi, klima og miljø, IKT og petroleum. Handelshøyskolen BI, Havbruksinstituttet, Institutt for biologi, informatikk, molekylærbiologisk institutt, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og IRIS (International Research Institute of Stavanger) holder til på Marineholmen. I alt er det vel 80 bedrifter på Marineholmen. Nyskapingsparken er med i SIVAs inkubasjonsprogram og Kvinnovasjon. Marin klynge Møtesteder som forsknings- og kunnskapsparker er blant annet inspirert av de greske bystatenes agora. Det var byens sentrale møteplass for handel, informasjonsutveksling, politikk og samtaler. I kunnskapsbyene trenger ikke agoraen være en åpen plass. Biblioteker, kulturinstitusjoner og forskningsparker er vår tids agora. Deres plassering er helt sentral for byens evne til å generere vekst og ny kunnskap. En stor del av arbeidet vårt som utvikler av Marineholmen er å skape møteplasser. Vi må være "hands on", kjenne leietakerne og omgivelsene. Vi må sørge for å ha de rette virksomhetene for å bygge et miljø, forteller Nygaard. Samarbeidet med SIVA er viktig for oss. SIVAs rolle er å kunne heve blikket, se det utenfra og bringe inn kunnskap knyttet til kapitalen i det å utvikle en forskningspark, legger Rieber til. Historien er nærværende på Marineholmen. Her ble Norges første biologiske stasjon opprettet i 1892 og den unge Fridtjof Nansen ledet forskningsvirksomheten som ble utgangspunktet for det marine fagmiljøet. Nygaard og Rieber bygger videre på historien nå som neste utviklingstrinn av Marineholmen er på tegnebordet. Vi satser enda sterkere på å utvikle den marine klyngen fremover. Vi har store fortrinn innen marin næring med solide forskningsmiljøer, havbruk og sjømat som er i stor vekst, forteller de. Skaper nye bedrifter I VilVite-senteret midt på Marineholmen er det myldrende aktivitet med barn som besøker senteret for å lære mer om hjernen. I etasjen over, i Nyskapingsparken, bruker de hjernekraften til å skape nye bedrifter. Inkubatoren er et samarbeid mellom Høyskolen i Bergen, Universitetet i Bergen via Bergen Teknologioverføring (BTO) og NHH. SIVA, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune finansierer inkubatoren. I inkubatoren får gründerne profesjonell hjelp til å utvikle forretningsmodellen og bedriften. I tillegg får de nettverk, kontorplass i tre år og masse faglig og sosialt påfyll både fra inkubatorlederne, Connect, Sarsia Seed og BTO, som er samlokalisert her. Lederen for inkubatoren, Hilde Indresøvde, har hatt en hektisk dag med intervjuer av håpefulle gründere som ønsker plass i inkubatoren. Det er 13 søkere til fire ledige plasser. Gründerne som tas inn har FoU-bakgrunn, det er stor tilgang på idéer her på Marineholmen. I alt har vi utviklet 50 bedrifter siden 2007, forteller hun. Det er fantastisk å være på Marineholmen for "alle" er her. Det at vi stadig møtes formelt og uformelt gjør det lettere å henvise gründerne, diskutere bedrifter og få brukt all kompetansen som vi har rundt oss, sier Indresøvde. Nyskapingsparken har bistått flere suksessfulle gründere med å utvikle bedriftene sine. Den mest kjente er antakelig Silje Vallestad, som har nådd langt med Bipper og ble årets kvinnelige gründer i Silje Rabben, gründeren bak Kaliber, var nominert til årets gründerkvinne Rabben har utviklet MOSE et håndholdt verktøy for effektiv oppsamling av oljeog kjemikaliesøl i strandsonen. 2 0 S i v a b e r e t t esr i v2 a 0 1b 2 e r Ie nt dt eu r s t2r 0i 1e 3n s b e t y d n i n g S i v a b e r e t t esr i v2 a 0 1b 2 e r Ie nt dt eu r s t2r 0i 1e 3n s b e t y d n i n g 2 1

12 Store hendelser:k vinner skaper nye De er unge, de er kvinner. De er alle gründere som gjør suksess med sine digitale nyvinninger. De bruker sine erfaringer som mor, pårørende og helsearbeider til å utvikle teknologi som kommer samfunnet til gode. Flere kvinner med bakgrunn fra SIVAs inkubatorer har markert seg nasjonalt og internasjonalt det siste året. IT-eventyr Ann-Kristin Johansen er gründeren bak Dynamisk Helse AS Nylig fikk hun sykepleierforbundets smartpris for Drops, en digital læreplattform for ufaglærte ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Hun har også lansert en livreddende iphone-app. Applikasjonen ble lansert i USA i 2012 og mottok skryt fra internasjonale nettsteder. Ann-Kristin kom tidlig i kontakt med inkubatoren Leiv Eiriksson Nyskaping i Trondheim og Kvinnovasjon Trondheimsfjorden rundt. Hun forteller at det har vært avgjørende for å lykkes: Å bli inkubatorbedrift og komme med i Kvinnovasjon har vært en gavepakke. Menneskene jeg har truffet her er kodeknekkere, de kjenner systemet og vet hvordan man utvikler en idé til levedyktig bedrift. Dette kunne ikke jeg noe om da jeg startet det er ikke så mye gründerskap i sykepleie, forteller Ann-Kristin Johansen. Silje Vallestad er gründer av Bipper Communication AS Vallerstad har utviklet trygghets-appene bsafe og MobileKids. Forretningsideen var å bidra til tryggere mobilbruk blant barn og unge. I 2012 vant hun en prestisjetung teknologipris i USA. Tidligere vinnere er Apple, Kindle og Foursquare. Prisutdelingen heter Mobility Awards og juryen er sammensatt av 61 analytikere og fagjournalister. Silje Vallestad startet karrieren som inkubatorbedrift hos Nyskapingsparken i Bergen. Hun har vunnet mange gründerpriser, og ble i 2011 kåret til årets kvinnelige gründer. I dag teller bedriften 20 ansatte. Silje Vallestad er eksemplet på hvor langt man kan komme hvis man tror på ideen sin. Anette Skeie Jakobsen startet bedriften SmartCare AS i 2011 Hennes utgangspunkt var egen erfaring som sykepleier og pårørende. SmartCare leverer mobil trygghetsalarm for kronisk syke. Teknologien er unik: Systemene varsler dine pårørende om at du trenger hjelp, når du ikke er i stand til å varsle selv. Idéen viste seg å være god. Bare det siste året har SmartCares tjeneste DiabetesGuard vunnet tre prestisjefulle nasjonale priser, e-helseprisen, Rosing prisen og Smartprisen. I 2013 ble Anette Skeie Jacobsen nominert til årets kvinnelige gründer. SmartCare er inkubatorbedrift i Innoventus AS i Kristiansand, og deltaker i Kvinnovasjon Sørlandet. I år lanseres produktene i USA. Vi venter spent på fortsettelsen. Ann-Kristin Johansen i Dynamisk Helse AS

13 Store hendelser: Ny giv til treforedlingsindustrien Mange viktige begivenheter Som følge av krisen i treforedlingsindustrien bevilget NHD 10 millioner kroner til etablering av to industri-inkubatorer tilknyttet treforedlingsmiljøer. Målet er å stimulere til økt FoU og nyskapingsvirksomhet i treforedlingsindustrien. Norske Skog Skogn og Viken Skog på Follum var de to miljøene hvor inkubatorkonseptet ville ha størst effekt. SIVA har stor tro på at inkubatorkonseptet vil kunne føre til revitalisering og knoppskyting rundt disse svært viktige miljøene, forteller senior prosjektleder Per Anders Folladal i SIVA. Inkubatorsatsingen ble godt mottatt i miljøene. Viken Skog har kjøpt Follum og har høye industrielle ambisjoner for området. Dette inkluderer foredling av 3-5 millioner kubikk tømmer, 3-5 store industrianlegg og investeringer på ca 20 milliarder kroner. Med muligheter for mange små knoppskytinger passer inkubatorkonseptet godt inn. Dette er positivt og vi er fornøyd med at SIVA vil satse på oss. En industri-inkubator vil legge til rette for teknologiutvikling av fremtidens produkter basert på skogen som råstoff, sier administrerende direktør i Omstilling på Herøya Herøya Industripark i Porsgrunn har et betydelig behov for omstilling etter at Norsk Hydro la ned magnesiumproduksjonen. 370 ansatte mistet arbeidsplassen og minst like mange ble berørt da REC la ned sin solcelleproduksjon på Herøya i Behovet for ny virksomhet og vitalisering har vært stort. Derfor har SIVA gått inn som eier for å få etablert industri-inkubator på Herøya. I tillegg vil SIVA støtte driften av industri-inkubatoren med en million kroner årlig i fire år. Private og offentlige aktører i Telemark er viktige samarbeidspartnere. Vi tror at industri-inkubator er et fornuftig verktøy for å skape vekst og utvikling på Herøya i dag, sier Viken Skog-konsernet, Ragnhild Borchgrevink. Også Skogn og Fiborgtangen Vekst får en vitamininnsprøytning. Vi er svært tilfreds med at Norske Skog Skogn får styrket sin satsing på industriutvikling, sier administrerende direktør i Norske Skog Skogn, Amund Saxrud. : Hva er en industri-inkubator? En industri-inkubator etableres i samarbeid med en eller flere større industribedrifter for å stimulere til økt vekst og knoppskyting. Inkubatoren skal sørge for at nye bedrifter og forretningsideer får vokse seg levedyktige, og at miljøet vitaliseres. Dette har vist seg å være et svært vellykket grep for omstilling. Lokalsamfunnet får en bredere næringsstruktur, og virksomhetene får et profesjonelt redskap for utvikling av nye bedrifter og forretningsområder. SIVA eier og etablerer inkubatorer sammen med en rekke norske industribedrifter. Eksempler på dette er Aker Kværner, Aker Seafoods, Statoil, Hydro, Elkem og Moelven. Oddrun Englund, direktør for innovasjon i SIVA. En bredt sammensatt prosjektgruppe har utviklet forretningsplan for det nystartede inkubatorselskapet. Nyheten ble svært godt mottatt i miljøer som er opptatt av næringsutvikling. Det er stor interesse for industriinkubator hos industri- og næringsaktører i regionen, i virkemiddelapparatet og hos politisk ledelse både i Telemark fylkeskommune og nasjonalt. - Investeringer i ny teknologi kombinert med evne og vilje til omstilling vil bli enda viktigere for å hevde seg i den internasjonale konkurransen i fremtiden, sier nærings- og handelsminister Trond Giske. Forskningsparken i Vestfold Innovation Park ble offisielt åpnet av nærings- og handelsminister Trond Giske i september SIVA og Horten Industripark er de største eierne. Vestfold Innovation Park på m² inkluderer inkubatortjenester og topp moderne laboratorier, og fungerer som en møteplass mellom industrielle og akademiske miljøer. Blant miljøene som er sentrale i Forskningsparken er det maritime miljøet og mikro- og nanoteknologimiljøet, samt NCE. Barents BioCentre Lab ble offisielt åpnet som en del av Forskningsparken i Tromsø i september Her får gründere, bedrifter og forskere tilgang på bioteknologiske laboratorier med avansert utstyr. Barents BioCentre Lab er et unikt konsept som skal fremme bioteknologi som næring i Norge. Trond Giske åpnet det siste byggetrinnet i Forskningsparken i Oslo i september Bygget er på m² og kan gi rom til 400 nye arbeidsplasser. Forskningsparken i Oslo har vært en bidragsyter til innovative teknologibedrifter i 25 år og er et glimrende eksempel på koblingen mellom næringsliv, utdanning og forskning. Næringshagen i Orkdalsregionen ble åpnet september Næringshagen er tatt opp i SIVAs nasjonale næringshageprogram. Næringshagen i Orkdalsregionen har en sentral rolle i å være en regional aktør for kommunene Meldal, Skaun, Snillfjord og Hemne. Nordhordland Næringshage åpnet offisielt august Næringshagen skal gi ny giv til næringslivet, og sette fart på reiseliv- og opplevelsesnæringene i Nordhordaland. Næringshagen ligger i Austrheim kommune og betjener de åtte kommunene i regionen Nordhordaland. Sunnmøre Kulturnæringshage AS ble offisielt åpnet april Selskapet har kontorer i Volda og skal betjene søre Sunnmøre. Næringshagen skal legge til rette for utvikling og vekst innen kulturbaserte næringer, med hovedfokus på film og animasjon. Sunnmøre Kulturnæringshage har tett samarbeid med Høgskolen i Volda, som er langt fremme på dette feltet. inavis, CroNoMars innovasjonssenter for marine og maritime næringer, ble åpnet september inavis er et unikt prosjekt som skal skape nytt næringsliv og nye muligheter i Kroatia, både lokalt og for norske forretningsforbindelser. CroNoMar ble etablert av SIVA i 2009, og skaper et marked for norsk teknologi og næringsfaglig ekspertise i Kroatia. SIVA og Sintef undertegnet samarbeidsavtale SIVA undertegnet i oktober en samarbeidsavtale med Sintef, Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Unni Steinsmo, adm. direktør i Sintef og Harald Kjelstad, adm. direktør i SIVA, mener det vil styrke industrien i Norge at de to institusjonene løfter sammen. Partnerne har som ambisjon at industri- og næringspolitiske spørsmål skal få større innflytelse på norsk politikkutforming. Bjørnar Skjevik ble kåret til årets samfunnsentreprenør Prisen ble delt ut på SIVA-nett av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Skjevik ble hyllet for sin innsats for industri, samfunnsutvikling og ungdom som faller utenfor arbeidslivet

14 Finnmark De industrielle mulighete- fylke Den som tror at pessimisme og armod rår i nord kunne ikke tatt mer feil. Å komme til Finnmark og Kirkeneskonferansen er som å komme til et vekkelsesmøte. Det er kanskje ikke så rart? Befolkningsøkning, lav arbeidsledighet, kulturelt mangfold kombinert med mange industrielle vekstmuligheter gir optimismen god grobunn. Finnmark er landets mest ressursrike region, og de rike naturressursene er bærebjelken for både nordområdesatsing og hele nasjonens verdiskaping. Alt som en voksende verden etterspør har vi mer enn nok av; olje, fisk, energi og mineraler. Vår store utfordring er hvordan vi kan ta del i verdiskapinga. Det forteller Terje Meyer, daglig leder i Kirkenes Næringshage. Kirkenes Næringshage er en stor næringshage som også er næringsforening for mer enn 90 bedrifter. I tillegg har de spesifikke internasjonale oppgaver, særlig rettet mot Russland. Fra kald krig til varmt samarbeid For tjue år siden var Finnmark og Kirkenes i begivenhetenes sentrum. Da vedtok Thorvald Stoltenberg og de andre utenriksministrene i Barentsregionen Kirkeneserklæringen. Hovedhensikten var å sikre stabilitet i regionen og fremme samarbeid mellom folk og land. En lang periode med stengte grenser, isolasjon og mistenksomhet var historie. I dag er en ny virkelighet skapt i nord. Når du kommer til Kirkenes ønskes du velkommen på flere språk. Det foregår daglig en stor flyt av mennesker, kompetanse og kultur over landegrensene. Til og med på samvirkelaget er alt skiltet på russisk. Norge og Russland har blitt medspillere i nord. Nyskaping satt i system Det er i nord det skjer. Finnmarks styrke er mangfold og ressursrikdom, sier en fornøyd fylkesordfører, Runar Sjåstad. Men at Finnmark skal nyte godt av ressursrikdommen har ikke vært en selvfølge. Selv ikke Finnmarks fremste ambassadører kan underslå at det byr på noen utfordringer når knappe mennesker bor på et areal tilsvarende hele Danmark. Dette gjør innovasjonsarbeidet spesielt krevende, forteller Ulf Hustad, regionansvarlig i SIVA. I Finnmark jobber SIVA gjennom et godt utbygd innovasjonsnettverk. Fem næringshager og to inkubatorer sørger for at det finnes enkel tilgang på kompetanse og nettverk i hele fylket. Næringshagene bruker hverandres kompetanse på tvers, og er viktige brikker i Finnmarks næringsstrategi. De bidrar til næringsmessig innovasjon, entreprenørskap og regional utvikling i hver en krok. Finnmark har i tillegg til sine strukturelle utfordringer en svak innovasjonstradisjon. Klyngeeffekt må realiseres på andre måter enn der man finner store industriklynger, sier Hustad Strategier for vekstmuligheter og verdiskaping i Finnmark er viktig for Norges internasjonale posisjon i nordområdene. Han sier at det er avgjørende viktig at fylket klarer å tiltrekke seg kompetanse, investorer og skaper flere etableringer. Man har alle muligheter til å sikre at Finnmark skal bli langt mer enn en råvareeksportør. Europas energiregion Forventningene knyttet til økt tilgang til naturressurser er store. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har beregnet at Finnmark har omtrent 70 prosent av Norges vindkraftpotensial på land. Det antas at ca 30 prosent av de uoppdagede olje- og gassforekomstene i Norge finnes i Barentshavet. Det omstridte området mellom Norge og Russland er da ikke medregnet. Mange aktører fra flere land har fått øynene opp for regionen. Helt sentralt i dette er Barentshavets rolle som en ny energileverandør for Europa. Olje og gassforekomstene har ført med seg betydelig vekst og optimisme. Snøhvitfeltet er i drift og andre fase er under planlegging. Goliatfeltet er vedtatt utbygd og operatøren ENI Norge er i oppstartsfasen. Også her er driftsorganisasjonen lagt til Hammerfest. Tvillingfeltene Skrugard og Havis ble funnet i 2011, 100 kilometer nord for Snøhvit. Ringvirkninger og bruk av lokale leverandører er et krav fra norske myndigheter. Det sorte gullet Nå skal Statoil bruke 10 milliarder kroner på å føre oljen fra Skrugard til land i Honningsvåg. Totalregningen på å bygge ut Skrugard er beregnet til 80 milliarder kroner. Oljen skal føres 280 kilometer i rør og oppbevares i store fjellhaller. Ifølge Statoil kan det bli snakk om 30-talls arbeidsplasser på terminalen. Leverandørnettverket Petroartic anslo samtidig at de totale ringvirkningene vil bli ca tre milliarder kroner for næringslivet i regionen. Nordkapp kommune har slitt med fraflytting i 40 år. 40 prosent av befolkningen har forsvunnet. Det som nå skjer er fantastisk, sier ordfører Kristina Hansen i Nordkapp kommune. I dag har kommunen to store Se mot nord Oftere Det er langt dette landet Det meste er nord Rolf Jakobsen bein å stå på fiskeri og turisme. Nå håper Nordkapp Næringshage at dette er en vekst de kan være med å forsterke. De er opptatt av at petroleumsutvinningen må skape lokale ringvirkninger. Erfaringene fra Hammerfest og Snøhvitfeltet er i så måte gode. Inkubatorene styrker lokale leverandører I Hammerfest har industri-inkubatoren Pro Barents vært en viktig aktør for lokal industriutvikling. Pro Barents er utviklet for å bistå leverandørindustrien i Nord-Norge og Nordvest-Russland med utvikling av industri, base- og verkstedstjenester for olje- og gassvirksomhet. Vi støtter nye etableringer i Nord-Norge, og hjelper til å etablere samarbeid med lokale leverandørbedrifter, forteller Kjartan Mikalsen i Pro Barents. Deres målsetning er ofte å involvere lokale leverandører større leverandørindustri. Eierne våre er sterkt lokalt forankret selv om de er nasjonale aktører. Det er ofte fra dem vi får idétilfanget vårt, sier Mikalsen. Foruten SIVA er Statoil, Bergen Group, Hammerfest Energi og Polarbase på eiersiden. Pro Barents går inn i bedrifter enten som eiere eller

15 Pro Barents AS Etablert i Hammerfest i Regional industri-inkubator for leverandørindustri rettet mot olje- og gassbransjen i Barentsregionen. SIVA eier 16,01 prosent. Origo Nord AS Etablert i Alta i Bidrar til nyskaping og industriell vekst i den nordnorske regionen. SIVA eier indirekte 21 prosent gjennom Norinnova AS. Hammerfest Næringshage AS Etablert i Hammerfest i Et kompetansemiljø for nærings- og industriutvikling med hovedprofil innen energi og petroleum. SIVA eier 30,67 prosent. Hermetikken Næringshage AS Etablert i Vadsø i 2001 som Norges første næringshage for kunst og kulturnæring. SIVA eier 32,59 prosent. Kirkenes Næringshage AS Etablert i Kirkenes i 2001 Kirkenes Næringshage med over 80 medlemsbedrifter som representerer kunnskapsintensive bedrifter. SIVA eier 16,67 prosent. Linken Næringshage AS Etablert i Båtsfjord i 2006 SIVA eier 15,22 prosent. prosjektledere. De tilbyr kapital både i form av kompetanse og finanskapital. Pro Barents ble sammen med Origo Nord AS i Alta tatt opp i SIVAs nye nasjonale inkubasjonssatsing fra Inkubatorene sikres i tillegg til kompetanse og nettverk en årlig bevilgning på 1,2 millioner kroner hver i 10 år. Dette er fra SIVA sin side en betydelig satsing på nyskaping og næringsutvikling i Finnmark. Alt som glitrer er gull En annen næring det er knyttet store forventninger til er mineralnæringen. Flere gruveselskap har begynt å interessere seg for fylkets mineralforekomster. Gruver er gjenåpnet og malmtogene mellom Bjørnevatn og Kirkenes er igjen i drift etter år med stillstand. Det har ikke vært slik bestandig. I mange tiår har gruvedrift vært ansett som gammeldags og lite interessant av private så vel som av statlige eiere. AS Sydvaranger har siden 1906 utvunnet de betydelige jernmalmressursene i regionen. De var hjørnesteinsbedrift i Kirkenes og Norges største gruveselskap. Staten, som var hovedeier, la imidlertid ned gruvedrifta på 90-tallet. I 2008 gjenåpnet Sydvaranger Gruver med det australske Northern Iron Ltd som eier. På eiersiden er også Tschudi Shipping Company. Terje Meyer i Kirkenes Næringshage har store forhåpninger på regionens vegne: Kirkenes er allerede et industrielt senter i regionen, og vi tror denne funksjonen kan styrkes. Vi har sterke industritradisjoner her. Når gruvedrifta ble nedlagt fant bedriftene andre markeder, blant annet i Russland. Kompetansen er utviklet, og ytterligere styrket etter at gruva åpnet igjen. Kompetansen brukes til å orientere seg mot andre markeder, både mineralindustrien i regionen og den voksende olje- og gassnæringen. Mange deler Meyers optimisme. Det er kartlagt svært mye mineralressurser i Barentsregionen, mange av disse er sjeldne bergarter. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har fått tildelt midler og driver nå en omfattende kartlegging av mineralressursene i Nord- Norge. Regjeringen la i mars 2013 fram en nyen ny mineralstrategi. Kunnskap er makt Finnmarks største utfordring er likevel å bli en aktiv del av verdiskapinga. Terje Meyer og næringsmiljøet i Kirkenes drømmer om å realisere Barents Kunnskapspark. Kompetanse er nøkkelfaktor nr 1 for at vi skal få vår del av de ressursene som skapes i regionen. Skal vi lykkes med dette, trenger vi et tungt kunnskaps- og forskningsmiljø, sier Meyer. Han ønsker at Kirkenes i framtida skal være både et næringsmessig, sosialt og kunnskapsmessig senter i Barentsregionen. Drømmen er at Barents Kunnskapspark skal være navet i et bredt samarbeid om innovasjon, forskning og næringsutvikling i Øst- Finnmark. Harstad - Kunnskapsparken Nord AS Kunnskap om nordområdene står sentralt i regjeringas nordområdepolitikk. En av de viktigste bidragsyterne til kunnskap i og om nord er Norut, et nasjonalt forskningskonsern der SIVA er med på eiersiden. De har ståsted i Nord-Norge og har et særlig fokus på nordområdene. En viktig del av innsatsen retter seg mot å redusere miljøutslipp og sikre god forvaltning av naturressursene i regionen. Tromsø - Norinnova AS - Norut Hammersfest - HammerfestNæringshage AS - Pro Barents AS Narvik - Forskningsparken i Narvik AS - Norut Honningsvåg - Nordkapp Næringshage AS Alta - Origo Nord AS - Norut Båtsfjord - Linken Næringshage AS Vadsø - Hermetikken Næringshage AS Kirkenes - Kirkenes Næringshage AS En ny æra? Det er nå tjue år siden Barentssamarbeidet ble vedtatt og snart blir Kirkenes vertskap på ny. I juni 2013 blir det et nytt statsministermøte, og en ny Kirkeneserklæring skal underskrives. For utviklingen i nord vil fortsette. Med sine rike naturressurser og godt utbygde innovasjonsnettverk står Finnmark godt rustet til å være de industrielle mulighetenes fylke

16 Lista Der Porsche og Jaguar blir til Enten du er så heldig å kjøre rundt i en Porsche eller må pante flasker i en Tomra-automat, er det store sjanser for at du kommer i kontakt med deler produsert på Lista. Farsund Aluminium Casting (FAC) forsyner både Rolls-Royce, Jaguar, Volvo, BMW, Mini, Porsche, Mercedes, Ferrari og Range Rover med deler. Dette er ingen selvfølge. Takket være framsynte industrieiere og et våkent virkemiddelapparat er det i mer enn femten år blitt produsert bildeler på fabrikken på Lista. Et av målene regjeringen satte på vegne av SIVA i Stortingsmelding 22 «Verktøy for vekst», var å gjøre det attraktivt for internasjonale firma å etablere seg i Norge. Dette har SIVA arbeidet med gjennom hele sin 45-årige historie. Et av de vellykkete eksemplene på dette er nettopp bildelfabrikken i Farsund, en historie som startet på 90-tallet. Da ønsket det multinasjonale selskapet A-CMI å etablere deler av sin bilproduksjon i Nord-Europa. Teknologien var amerikansk, men de ønsket å legge produksjonen nærmere det europeiske kundemarkedet. Nærheten til råstoffleverandør og kompetent arbeidskraft var også viktig. Det ble vurdert lokalisering i 13 land, der Norge og Farsund var et av alternativene. Farsund hadde nærheten til Farsund Aluminium, som var eid av Elkem og Alcoa. SIVA bidro til at Farsund til slutt trakk det lengste strået. SIVA ble med sin industri- og eiendomskompetanse valgt som norsk partner, og samarbeidet med Elkem om å få selskapet til å etablere seg i Farsund. Mens Elkem tilbød nærheten til råvarer, stilte SIVA med hensiktsmessige lokaler, riktig kompetanse og verdifullt nettverk. Brukte SIVA-nettverket En delegasjon på åtte amerikanere kom til SIVA på Pirsenteret. De ble imponert over det de fikk presentert. Det erindrer Per Kr. Andersen, tidligere eiendomsdirektør i SIVA. Så hadde vi også et svært godt prosjektteam, forteller han. Råstoffet aluminium ble hentet fra fabrikken Alcoa Lista, som ligger vegg i vegg. Smelteverket er basert på teknologi som sikrer lite miljøutslipp og gode produksjonsresultater. Metallet kommer i flytende form inn i fabrikken, noe som gjør at de slipper store utgifter ved å smelte det om. Direkteoverføringen sikrer også at aluminiumet har tilnærmet null urenheter, noe som gir en kvalitetsgevinst. Dette gir solide deler til kravstore kunder som Jaguar, Mercedes, BMW og Rolls-Royce. SIVA hadde avtaler med Sintef om prosessutstyr og teknologitilførsel, og et nettverk som sikret at byggeprosjektet ble effektivt gjennomført: Vi fikk bygget fabrikken i ekspressfart, en investering som beløp seg til 125 millioner kroner i Det var tidlig bestemt at den flytende aluminiumen skulle kjøres inn i støpemaskinene 17. juni 1997, nesten koste hva det koste ville. Vi klarte å holde datoen selv om prosjektet var ambisiøst og møtte betydelige hindringer, forteller Per Kr. Andersen. FAC ble etablert som et norsk industriselskap i 1996, og de produserte solide og lette aluminiumdeler til bilindustrien. De hadde avtale med Volvo om å støpe deler til den nyeste modellen, og delene ble sendt med trailer til Gøteborg. Volvo ble til Ford, og Ford ble etter hvert erstattet av Porsche som kunde. Kompetanse avgjørende Ingenting varer evig, i alle fall ikke i næringslivet. I 2008 var FAC truet av nedleggelse. Teknologien var imidlertid god og med SIVA som medspiller la FAC ut på en eventyrreise. Porsche-konsernet kom inn på eiersiden. I 2011 ble bedriften tildelt prisen for årets ingeniørbragd av Teknisk Ukeblad. Tilslutt ble FAC kjøpt opp av bilgiganten Benteler Automative. Maskinene kunne vi kjøpt overalt, vi kjøpte FAC på grunn av personene og kunnskapen som er her, sa konserndirektør Thomas Wünsche i Benteler etter oppkjøpet. Benteler har mer enn 200 ansatte og omsetter for 400 millioner kroner årlig. Ambisjonene for videre vekst er skyhøye. Det vil i overskuelig framtid være bilproduksjon på Farsund. Men historien viser at det skal kontinuerlig innsats til for at Norge skal være et attraktivt sted å etablere seg og beholde de store industrielle satsingene

17 Næringshagene i Norge nettverk for næringsutvikling Næringshagene er blitt oaser i byer og bygder i hele landet. Stedet der ideer modnes, erfaringer deles og talenter dyrkes. En av disse er Odal Næringshage. Næringshagen ligger vegg i vegg med jernbanestasjonen på Skarnes, bare en time unna Oslo. Likevel er det lite som minner om storby. "En skal tidlig krøkes som god entreprenør skal bli" Tove Gulbrandsen, daglig leder i Odal Næringshage. Vi er en bynær bygd. Vi har alle bygdas ulemper, men ingen av de distriktspolitiske virkemidlene. Og selv om vi er nær byen, så drar vi ikke nytte av den veksten som byene har. Det forteller Tove Gulbrandsen, daglig leder i Odal Næringshage og mangeårig leder for foreningen Næringshagene i Norge. I Odal Næringshage er lite overlatt til tilfeldighetene. Eplet, næringshagenes symbol, går igjen i alt fra gulvdekoren til kaffekoppene. Likevel er det aktiviteten, og ikke pynten, som gjør næringshagen så attraktiv. Her står både gründertapas, klynger og kvinnovasjon på menyen. De promoterer det lokale næringslivet, leder viktige prosjekter og bygger et positivt omdømme for regionen. De gir nye bedrifter råd om hvordan tjene penger, skriver søknader, utvikler forretningskonsepter og kobler bedriftene mot relevante aktører. Ikke minst bistår de bedriftene med salg og markedsføring. Man skal lete lenge etter et mer vitalt miljø enn prakthagen i Odalen. En skal tidlig krøkes.. Å være en lenke mellom skole og næringsliv er viktig for Odal Næringshage. De leder blant annet et interregprosjekt hvor skoleklasser prosjekterer bruer og løser morgendagens energibehov. Er det noe hjertet mitt banker for, så er det å bygge entreprenørskapskultur hos barn og unge. Det skal bli like naturlig å starte bedrift som å bli ansatt, forteller Tove Gulbrandsen. Snart arrangerer næringshagen tidenes første gründercamp i regionen. I Glåmdalen skal man tidlig krøkes som god entreprenør skal bli. Og det kan komme godt med. Regionen er tradisjonelt næringsfattig, preget av forgubbing. Glåmdalsregionen kommer nederst i Nærings-NM og under finanskrisen forsvant 750 industriarbeidsplasser. Om det er nød som lærer naken kvinne å spinne vites ikke. Men det mangler ikke mennesker med gode ideer. Og det er til Odal Næringshage kommunen sender gründerspirene. I fjor kom det opp 42 ideer bare i Odalen, og 30 av gründerne er i gang med å starte egen bedrift. Skal man høste, så må man så. Hverdagen i næringshagen er mangfoldig, forteller Gulbrandsen. Vi gjør alt fra å oppmuntre og heie på bedriftene, til å klappe dem på ryggen og trøste når de mislykkes. Ikke sjelden må vi også gi et spark bak. Med bedriften i fokus I en annen del av Østlandets utkant finner vi Buskerud Næringshage. Heller ikke Sigdal er noen vekstregion. Som mange andre utkanter opplever de svak befolkningsnedgang og relativt lavt utdannelsesnivå. Ruth-Kirsti Framstad er kjerringa mot strømmen. Etter 26 år i finansbransjen førte kjærligheten henne til Sigdal og ny jobb i Buskerud Næringshage. Den tunge næringslivsbakgrunnen hennes kommer godt med. I Buskerud Næringshage jobber de tett mot bedriftene og deres spesifikke utfordringer. Mye av det vi arbeider med er rettet mot den enkelte bedrifts behov. Vi bistår med omstrukturering, konseptendring og forretningsplaner, forteller Ruth-Kirsti Framstad. Det nye næringshageprogrammet vektlegger sterkere at næringshagen skal arbeide med og utvikle bedrifter. Et viktig mål for næringshagene er at alt skal være liv laga. Også næringshagen må tjene sine egne penger, det må være vilje i markedet til å betale for tjenestene. Slik er det også med bedriftene i næringshagen. Vårt tilbud dreier seg ikke om subsidiering, vi skal ikke holde kunstig liv i bedrifter, sier er hun. Så viser også erfaringene at bedrifter i næringshager klarer seg godt og har en solid vekst. Næringshagen i Buskerud fyller ti år i De er etterhvert blitt en viktig kompetansearena i regionen. Her arrangeres Buskerud Næringshage fyller 10 år i

18 SIVA 20 år i NordVest-Russland "Alt vi gjør må være liv laga." Ruth-Kirsti Framstad, daglig leder i Buskerud Næringshage. mange kurs og frokostmøter, og det er så å si alltid fullt hus. I næringshagen har de eksempelvis kompetanse på grafisk design og digital kommunikasjon, som er veldig etterspurt. Buskerud Næringshage spiller også en viktig rolle for kommunene i regionen. Næringshagen har utviklingstjeneste for Sigdal kommune. I tillegg driver de etablererveiledning for tre kommuner. Og de har mange gründerspirer på døra - alt fra de som vil lufte ideen sin til de som vil ha hjelp til å etablere egen bedrift. Drømmen om det gode liv Både Framstad og Gulbrandsen opplever at mange av nyetablererne er tilflyttere til kommunen. Stadig flere søker det gode liv på bygda, og når drømmejobben ikke finnes, så må de skape den selv. De som gjør dette er ofte unge og kvinner med høyere utdannelse. En av disse er Siril Stegane. Som ung og nyutdannet ønsket hun å flytte heim til Sigdal, men kreative yrker vokser ikke på trær. I alle fall ikke i Sigdal. Hun kom til næringshagen med to tomme hender, skaperlyst og en laptop. Der fikk hun tilbud om fri etableringshjelp og en arbeidsplass. Bedriften «Communicated by Siril» ble etablert, og nå hjelper hun næringsliv og privatpersoner med sosiale medier, reklame og prosess- og prosjektledelse. Personer som Siril Stegane er gull verdt for kommunen, mener Ruth-Kirsti Framstad. En ting er verdiskaping målt i kroner og øre, men langt viktigere er den gullgruven som unge, engasjerte mennesker med stå på-lyst er for små samfunn. Det betyr mye for bolyst og lokal verdiskaping, mener hun. Evalueringer viser at næringshagene utvikler gode miljøer for å utvikle ideer og bedrifter, og at disse er særlig attraktive for unge kvinner, for utdannede og for tilflyttere. Derfor har også næringshagene blitt en viktig brikke i regjeringas distrikts- og næringspolitikk. Dette ble framhevet i regjeringas nye distriktsmelding: Næringshagane spelar ei viktig rolle for å få fram nye, framtidsretta verksemder i distrikta. Eg har tru på at samlokalising av små bedrifter i eit tverrfagleg miljø kan stimulere kreativitet og pågangsmot. Det sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Næringshagene er et knutepunkt mellom bedrifter og forskings- og kompetansemiljøer, som kan oppleves som langt unna for små distriktsbedrifter. Evalueringar har synt at dette er utviklande for dei etablerte bedriftene, men vi har også sett mange eksempel på at det ut av slike miljø veks nye idear og nye bedrifter, sier Navarsete. Et profesjonelt nettverk SIVA driver det nasjonale næringshageprogrammet, og har satset mye på kompetanseheving og profesjonalisering av miljøene. Tove Gulbrandsen har vært leder for foreningen Næringshagene i Norge i 10 år, og opplever at næringshagene på disse årene er blitt et mye tyngre nettverk. Fagkompetansen er høyere og vi bruker nettverkene mer strategisk. Vi bruker hverandre til faglige spørsmål, erfaringsutveksling og «best practice». Næringshagene er også blitt mer internasjonalt retta, da mange har en global markedssituasjon, forteller Gulbrandsen før hun haster videre. Først er det møte med banken og et nasjonalt selskap som vurderer å etablere seg i Odalen. Så er det lunsjmøte med ordføreren som står for tur. I næringshagen er det aldri noe som heter at jobben er gjort. De første næringshagene ble startet opp av SIVA i Næringshager samlokaliserer mindre bedrifter for å fremme vekstkraft, samarbeid og faglig utvikling. En næringshage organiseres som et aksjeselskap, med både private og offentlige eiere. Det er alltid over 50 prosent privat eierskap i aksjeselskapet. Næringshageprogrammet blir finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Hovedtyngden av aktiviteten foregår innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. SIVA gir en nasjonal basisfinansiering til næringshager som deltar i næringshageprogrammet. Fra 2012 er 44 miljø tatt opp i det nasjonale næringshageprogrammet. From Russia with For tjue år siden ble Barentssamarbeidet vedtatt, og kald krig erstattet av fred og samarbeid med naboen i øst. Like lenge har SIVA bistått norske og russiske bedrifter med å etablere seg over grensene. Næringssamarbeidet mellom Norge og Russland er fredsarbeid i praksis. Porten mot vest Å komme over grensa fra Kirkenes til Murmansk er ikke bare å komme til et helt annet land, det er som å komme til en annen tid. Selv om avstanden fra norskegrensa er kort, så minner industrien og arkitekturen lite om det moderne Norge. Det Russland vi ser nå har likevel forandret seg mye siden SIVA startet sine aktiviteter i 1992: Vi er blitt kjent med en nabo som vi ennå ikke kjenner godt nok, forteller Geir Reiersen, administrerende direktør i SIVA International Management (SIVA IM). Olje, fiskeri og den isfrie havna er Murmansks viktigste fortrinn. Bare framtida vil vise om Murmansk blir Russlands svar på Stavanger. love I alle disse årene har SIVA gjennom datterselskapet SIVA IM lagt til rette for at norske bedrifter lettere skal kunne etablere seg i Russland. Potensialet for norske etableringer har hele tiden blitt sett på som stort, men hindringene er blitt ansett som vel så store, forteller Reiersen. Så er også de kulturelle forskjellene større enn de ti milene skulle tilsi. Mer enn mennesker bor i Murmansk, regionhovedstaden og den største byen nord for polarsirkelen. I norsk sammenheng ville Murmansk vært landets nest største by. Flere mennesker bor i små høyhusområder i Murmansk enn i hele

19 Finnmark fylke. Det er likevel ikke størrelsen, men den isfrie havnen og den frie adgangen til Atlanterhavet, som gjør Murmansk viktig i Russland. Russisk helteby Byen bærer preg av sin militære betydning. Det første man ser i Murmansks horisont er Alyosha, en 30 meter høy statue av den ukjente soldat. Statuen er et minnesmerke over de som falt i 2. verdenskrig, da store deler av byen ble ødelagt. Murmansk fikk senere ærestittelen «Helteby» for sin krigsinnsats. * Etablert i 1992 med navnet Østhandelssenteret * SIVA International Management AS (SIVA IM) er operatør på vegne av SIVA SF i Nordvest-Russland. SIVA IM har norske og russiske ansatte med lokale kunnskaper. * Har siden 1997 hatt fysiske eiendomsinvesteringer i SIVA Næringspark Murmansk AS * SIVA og Innovasjon Norge har i fellesskap investert i Technopark Nor, en større eiendom med bygningsmasse like ved Murmansk flyplass. * SIVA utvikler innovasjonssenter, inkubatordrift og konkrete aktiviteter slik at dette fremmer norsk næringslivs muligheter til å posisjonere seg i regionen. Helteby til tross, Murmansk ble hardt rammet av krisen etter Sovjetunionens oppløsning. Siden 1989 har byen mistet en tredjedel av sin befolkning. Det spiret en ny optimisme da man så konturene av en framtid basert på olje og gass. Murmanskregionen ble igjen en av de viktigste industrielle sentrene i Russland, ikke minst pga gruvedrift og fiskerihavn. I 1988 fant de Shtokman, verdens største påviste gassfelt til havs. Mye har handlet om hva som vil skje med Shtokman-utbyggingen. Bare framtiden vil vise om Murmansk blir Russlands svar på norske Stavanger. Den russiske økonomien har utviklet seg hurtig de siste årene. Markedet er stort og forretningsmulighetene mange. At landet er en effektivitetsdrevet økonomi, sammenlignet med den innovasjonsdrevne norske økonomien, åpner for store muligheter. Men Russland er fortsatt i rivende utvikling og risikoen er høy på grunn av uforutsigbarhet og flyktighet. Innovasjon Norges Nordvestfond er en viktig medspiller for SIVA og norsk næringsliv i nord. De investerer sammen med norsk næringsliv i Russland. Erik Welle-Watne er direktør for Innovasjon Norges fondsforvaltning: Særlig innenfor marin og maritim sektor, energi- og miljø har norsk næringsliv et fortrinn, sier han. Men optimalisering av mulighetene, og minimering av risikoen, skjer gjennom grundig planlegging, forståelse for russisk kultur og kunnskap om russisk forretningsdrift, forteller Welle-Watne. Polarstjernen viser vei For å minske hindringene har SIVA etablert innovasjonssenteret Polar Star i Murmansk. Innovasjonssenteret tilbyr moderne lokaler til mer enn femti norske selskaper som jobber i Russland, eller til russiske selskap som samarbeider med norske selskap. Seksti norske virksomheter har hatt senteret som første skritt inn på det russiske markedet. En av disse er ingeniørfirmaet Reinertsen AS, som leverer tjenester til en rekke store selskaper innen olje og gass. Reinertsen ble etablert som russisk selskap i 2005, og har i dag egen ingeniøravdeling i Murmansk. Når de etablerte seg satt de i SIVAs innovasjonssenter. Det samme gjorde Storvik Consult AS, som også har vokst ut av innovasjonssenteret og inn i egne lokaler, slik målet ofte er. Polar Star tilbyr også inkubatortjenester og norsk etableringssenter. Der inkubatoren hjelper bedrifter med å utvikle ideen sin, så hjelper etableringssenteret med å få selskapet etablert i Russland. Dette handler om alt fra basale ting som å registrere seg og åpne bankkonto, til markedsføring og juridisk service. Det kan komme godt med. Der Norge er regnet som et av de enkleste landene å etablere seg i, så kommer Russland langt ned på lista. Dette kan både Reiersen og Welle-Watne fortelle mye om: En viktig del av arbeidet er relasjonsbygging til russiske kontakter. Mange av problemene norsk næringsliv har møtt i Russland, skyldes liten kunnskap om og respekt for kulturforskjeller. I de ulike nettverkene bidrar vi til å dele våre erfaringer og nettverk fra tjue års virke med etablering, drift og salg av virksomheter, forteller de. Sammen med Innovasjon Norge eier SIVA industriområdet Technopark Nor like ved Murmansk lufthavn. De tilbyr produksjonslokaler og lager til leie for bedrifter. For øyeblikket klargjøres det for at Rupack AS, en norsk produsent av fiskeemballasje, skal etablere seg. Dette er en produksjon som må etableres nær markedet. Fisk er for øvrig et satsingsområde i det norskrussiske næringssamarbeidet. Den russiske fiskeindustrien er en av de største i verden, og Murmanskregionen står alene for prosent av Russlands totale produksjon. Fiskeoppdrett er en voksende næring i Nordvest-Russland. Guvernør i Murmansk fylke, Marina Kovtun, trekker fram oppdrettsnæring som en av næringene der samarbeidet med norsk næringsliv er viktig. Innenfor utvikling av russisk fiskeoppdrett vil norsk erfaring og kompetanse være viktig, forteller hun. Flere mennesker bor i små høyhusområder i Murmansk enn i hele Finnmark fylke. De neste tjue år? Barentssamarbeidet representerte en helt ny måte å tenke utenrikspolitikk på, der folk-til-folk-samarbeid skulle være det sentrale. SIVA har bidratt til mer levedyktig næringsvirksomhet og større forretningsmessig forståelse over grensene. Dette bygger ned barrierer og skaper stabilitet i regionen. I juni 2013 møtes statsministrene igjen i Kirkenes for å peke ut kursen videre de kommende tiårene i Barentsregionen. For Geir Reiersen og Erik Welle-Watne er anbefalingen klar: Vi håper flere norske bedrifter vil få opp øynene for mulighetene i det russiske markedet, og ikke bare fokusere på problemene. Der terskelen for å etablere seg er høy er også utbyttemulighetene høye om man lykkes. SIVA og Innovasjon Norge er gjerne følgesvenner inn i et krevende terreng

20 Finnfjord IE ndustri ventyret i Finnfjord Etter 50 år med industriproduksjon går Finnfjord framtida i møte med hårete mål: Finnfjord skal bli verdens mest energieffektive smelteverk. Vi har villet vise at en nordnorsk industribedrift meget vel kan gå i bresjen. Et topp moderne energigjenvinningsanlegg kan både gi miljøgevinst og sørge for mer effektiv industriproduksjon, sier administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll ved Finnfjord AS. Verdens første CO 2 -frie smelteverk Finnfjord er i dag en av Europas største og mest miljøvennlige produsenter av ferrosilisium. Hele 15 prosent av EUs behov dekkes fra smelteverket i Bardu. Om ikke produktnavnene er en del av vår dagligtale, så er produktene i alle fall i vår daglige bruk. Ferrosilisium er en forutsetning for produksjon av stål og stålprodukter. Finnfjord Smelteverk leverer også silika, som er et verdifullt stoff i moderne betongteknologi. Finnfjord Smelteverk er en viktig del av norsk smelteverkshistorie. Grunnlaget for driften var byggingen av Innset-kraftverkene i Bardu kommune. I 1962 startet driften ved smelteverket opp da med to ovner. I 1983 ble Fesil Nords aktiviteter overtatt av Finnfjord AS. I dag omsetter bedriften for rundt 800 millioner kroner og har 125 ansatte. Spiren til de ambisiøse miljømålene kom allerede i 2007: Industriproduksjonen er kraftkrevende, og det har også vært knyttet mye forurensningsproblematikk til