Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00-15:55

Transkript

1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00-15:55 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Geir Morten Waage Leder AP Linda Veronica Eide Medlem AP Gerd Helene Jakobsen Medlem AP Lars Yngve Frøysa Medlem AP Tone Pedersen Medlem AP Nils Notler Medlem AP Jimmy Alexander Losvik Medlem AP Turid Presteng Høgseth Medlem AP Are Nakling Medlem AP Jan Erik Arnøy Gruppeleder AP Mona Helen Wangberg Medlem AP Simonsen Åse Jorunn With Kildal Medlem AP Knut Bjørgen Medlem AP Hilde Birgitte Rønningsen Gruppeleder SV Maria Saltirova Rausandaksel Medlem SV Marit Elisabeth Tennfjord Medlem SV Egil Brauten Gruppeleder R Anne Sofie Urke Gruppeleder KRF Mari Præsteng Medlem H Espen Haaland Gruppeleder H Christine Schybaj Antonsen Medlem H Ida Søfting Berg Medlem H Morten Hagh Medlem H Hans Myrnes Gruppeleder FRP Johan Petter Røssvoll Medlem SP Karl Hans Rønning Gruppeleder SP Eldbjørg Fagerjord Medlem SP Sissner Olsen Medlem FRP Mats Hansen Gruppeleder V Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Jarl Stian Johansson Medlem H Helge Karstensen Medlem AP

2 Runar Ragnarsson Brataas Medlem AP Rolf Solvang Medlem AP Camilla Søreng Juvik Medlem AP Lisa Jannike Hansen Medlem AP Gaute Ove Larsen Medlem H Chatrin Michalsen Hagen Medlem SP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Lene Madsen Stien Lisa Jannike Hansen AP Einar Eide Runar Ragnarsson Brataas AP Roger Edvardsen Rolf Solvang AP Are Bjørgen Camilla Søreng Juvik AP Svenn Tovås Jarl Stian Johansson H Trond Harry Hansen (fra kl. Gaute Ove Larsen H 11.20) John Olav Langfjell Helge Karstensen FRP Stig Bjarne Haugen Chatrin Michalsen Hagen SP Christina Michalsen (kl / fra og med sak 47/17) Nils Notler AP Fra administrasjonen møtte: Navn Robert Pettersen Hege Nygård Lilian Nærem Hilde Rokkan Hilde Rokkan Per Svartvatn Anniken Nordland Hilde Sofie Hanssen Kåre Nordnes Stilling Rådmann Økonomi- og HR-sjef Skolesjef Kultursjef Kultursjef Kemner Sekretær Miljøvernsjef Helse- og sosialsjef Møteformalia Merknad til innkalling: Godkjent. Merknader til saksliste: Godkjent. Protokollgodkjennere: Espen Haaland (H), Hilde B. Rønningsen (SV) og Jan Erik Arnøy (AP). Permisjoner: Trond Harry Hansen var innvilget permisjon fram til kl. 11:20. Nils Notler ble innvilget permisjon fra kl. 14:00 og deltok under behandlingen av sak 38/17, 39/17, 40/17, 42/17, 43/17, 44/17, 45/17 og 46/17. Orienteringer/informasjon: Stein Hovin informerte om Natteravnene

3 Spørsmål til administrasjon/ordfører: Christine S. Antonsen (H): Flytter Ytteren b inn i ei barneskole tilpasset disse elevene, eller ei ungdomsskole til høsten? Hvis det er ei ungdomsskole, hvorfor ikke vente med å flytte inn til ombygging er gjort? Skolebygget på Ytteren bygges ferdig som bestilt og står ferdig ca 8.juli. I reguleringsplanen er området regulert til ungdomsskole med uteområde på kvm. Tomta er 9200 kvm, der selve bygget er 2500kvm. Da er 6700 kvm er uteområde kvm er en bakgård med kun få meter mellom bygg og vei (uten gjerde)hvor mange barneskoleelever er det da plass til på uteområdet på den nye skolen og må det søkes om dispensasjon når Ytteren b flytter inn? Hva vil ombyggingen av skolen fra u skole til b skole koste? Skolesjef Lilian Nærem svarer: 1. Flytter Ytteren b inn i ei barneskole tilpasset disse elevene, eller ei ungdomsskole til høsten? Hvis det er ei ungdomsskole, hvorfor ikke vente med å flytte inn til ombygging er gjort? Svar: Som det fremgikk av rapporten fra Spinn Arkitekter er Ytteren først og fremst en skole og det er ingenting i veien for å bruke bygget slik det blir ferdigstilt 6. juli til barneskole, selv om intensjonen var at det var ungdomsskoleelever som skulle ha flyttet inn i bygget. Inventar og møbler tilpasset barneskoleelever er bestilt/i bestilling og med det mener vi bygget er klar for barneskoledrift. 2. Skolebygget på Ytteren bygges ferdig som bestilt og står ferdig ca 8.juli. I reguleringsplanen er området regulert til ungdomsskole med uteområde på kvm. Tomta er 9200 kvm, der selve bygget er 2500kvm. Da er 6700 kvm er uteområde kvm er en bakgård med kun få meter mellom bygg og vei (uten gjerde). Hvor mange barneskoleelever er det da plass til på uteområdet på den nye skolen og må det søkes om dispensasjon når Ytteren b flytter inn? Svar: I Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole mv. 9 står det om utforming og innredning: «Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas.virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig.» Skolenes utearealer må være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Disse hensynene bør ivaretas allerede ved gjennomgang av reguleringsplan og valg av beliggenhet for skolen. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen. Alle elever må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 m2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca m2. Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca

4 Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca m2 med tillegg på 25 m2 for hver elev over 300. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Avhengig av skolestørrelse og tilgjengelig areal, legges det til grunn at det tilgjengelige utearealet uansett må gi elevene mulighet for følgende funksjoner: Rom for utøvelse av allsidig og variert fysisk aktivitet. Rom for ulike typer sosial/trivselsfremmende aktiviteter. Rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring. Skoledagen bør organiseres slik at elevene sikres god tilgang til apparater og aktivitetsområder. Dette kan eksempelvis gjøres ved å regulere tilgangen mellom trinn og klasser, eller ved at uteområdet disponeres i ulike tidsrom. Anbefalingen gjelder alle skoletyper, men det anses som viktigst at kravene etterleves i de laveste skoletrinnene. Dette fordi de ikke i samme grad som elever ved ungdomsskole og videregående opplæring kan benytte andre anlegg i nærheten av skolen. «Lekeområdene ved skolen kan fungere fint også for barneskole men savner da muligheter for rollelek for eksempel et lekeområde med sand og lekehus. Dersom det skal tilrettelegges for sandlek er kanskje aktuelt å plassere dette slik vist med blå sirkler på planen under. En plassering litt unna inngangene er kanskje praktisk med tanke på at sanda trampa av før barna går inn i skolebygget. Dersom nabotomta i sør med hytteeiendom blir tilgjengelig på lang sikt kan dette området utvides med tanke på sandlek/rollelek og klatrelek. Ballek forutsettes at skjer på stadion like ved, noe som gir en mindre oversiktlig situasjon for tilsyn friminutt. Dette kan være et argument for å beholde området med rød sirkel som ei enkel balløkke. Da må det vurderes om det skal opp et flettverksgjerde eller ballnett langs skoletomtas grense i sør og sørvest slik at man unngår at barna må hente baller i boliggata.» Siri Alette Aurstad, Landskapsarkitekt MNLA, Norconsult AS

5 Selv om skolegården ideelt sett hadde vært noe større er det store tilleggsarealer i nærheten som kan brukes og som er lett tilgjengelige også for barneskoleelevene. Spørsmålet om størrelsen på uteområdet har for så vidt vært et spørsmål helt fra starten av, da Ytteren ble planlagt som ungdomsskole, og «problemet» med antall kvadratmeter ville vært større med ungdomsskoledrift, da antall elever her er en del høyere. 3. Hva vil ombyggingen av skolen fra u skole til b skole koste? Svar: Det er satt av en ramme på 2 mill. kroner som er innenfor prosjektets totalramme og som vi mener vil dekke eventuelle behov som måtte komme. Eldbjørg Fagermo (SP): Hvilke strategi har Rana når det gjelder bygdeutvikling i kommunen? Rana kommune leverer gode tjenester til alle kommunens innbyggere, og har flere strategier knyttet til bygdeutvikling i kommunen. Strategisk næringsplan inneholder forslag til strategiske grep som berører distriktsnæringene, men oppfølging av disse er så langt ikke løftet fram i forslag til handlingsdel og enerettsavtalen mellom Rana kommune og RU. Kommunestyret har muligheten til å vurdere dette ved neste rullering av handlingsdelen. Ordfører Geir Waage svarer: Pågående rullering av kommuneplanens samfunnsdel gir også en anledning til å evaluere mål og utviklingsstrategier. De viktigste strategiske planene som eksplisitt har ett bygdeutviklingsperspektiv er: 1. Landbruksplan 2. Kommuneplanens samfunnsdel 3. Strategisk næringsplan 1. Landbruksplan Noen satsningsområder i Landbruksplanen F) Bygdeutvikling gjennom økt lokal verdiskapning og sysselsetting ved nisjeproduksjoner og videreforedling. Salg gjennom Norsk gårdsmat og "Ranabua" Videre arbeid med Norsk gårdsmat. Kvalitetsproduksjon med lokale ressurser. Salg av lokale produkter kan være drahjelp i det videre arbeidet med bygdeutvikling/ bygdeturisme. Vurdere behovet og eventuelt arbeide for etablering av et felles utsalgssted for produktene (torghall/ "Ranabua"). G) Rekruttering og faglig oppdatering Fortsatt arbeid for å sikre rekrutteringen til landbruket. 4. BOSETTING

6 4.1 Kommunale retningslinjer om bo- og driveplikt Loven om bo- og driveplikt må behandles på en hensiktsmessig måte slik at det ivaretar landbrukets interesse, samtidig som det tar hensyn til å opprettholde et livskraftig bygdesamfunn. Bruk av eiendommer til fritidsaktiviteter må også ses som et positivt bidrag til å bevare bosettingen, og gi mulighet til sambruk og nye satsingsområder. 2. Kommuneplanens samfunnsdel Kap. 8. Strategier for samfunnsutvikling Mål: Rana kommune ønsker å være en samfunnsaktiv kommune med fokus på helhetlig samfunnsutvikling Strategiske grep: Gjennomføre utviklingsoppgaver - innenfor næringsutvikling, lokalt miljøarbeid og trivselsskapende tiltak i nærmiljøet - som samarbeidsprosjekter med innbyggere, bedrifter og frivillige organisasjoner, basert på dialog og partnerskap som metode. Kap. 9. Strategier for miljø- og kulturminnevern og bærekraftig utvikling Sikre en bærekraftig utnyttelse av våre naturressurser som tar hensyn til våre etterkommere Strategien gjennomføres ved å: Bidra til et bærekraftig landbruk som kan utnytte naturressursene Kap. 11. Strategier for næringsutvikling 5. Bidra til utvikling av næringer basert på lokale landbruks- og utmarksressurser Strategien gjennomføres ved å: Revidere landbruksplanen i en planprosess som gjennomføres i en tett dialog med næringa hvor hovedfokus settes på nisjeprodukter, lokale tiltaksstrategier og utmarksbasert næringsutvikling. 3. Sikre arealer til samfunnsutvikling Samfunnsutvikling krever ofte bruk av arealer, men dette er ikke alltid ensbetydende med å ta i bruk nye arealer. Det er imidlertid viktig at kommunen til enhver tid har tilgjengelige arealer til nye etableringer. Strategien gjennomføres ved å: Videreutvikle bosetting og næringsutvikling i distriktene, særlig i områder i tilknytning til eksisterende bygdesentra og der slik aktivitet kan styrke grunnlaget for de tradisjonelle primærnæringene. 3. Strategisk næringsplan Infrastruktur og logistikknutepunkt er definert som eget satsingsområde Følgende strategiske grep er relevante i forhold til spørsmålet Samlet plan for reiseliv, opplevelse og kulturnæringene i Mo i Rana og regionen.

7 Arealgrunnlaget mht reindrift- og landbruksformål må kartlegges, slik at det kan lages en samlet plan som viser mulige fremtidige arealer.

8 Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr PS 38/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Kontrollrapport skatteoppkreverfunksjonen 2017/784 Årsregnskap, årsberetning - Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat Klage på vedtak om snøskuterløyper i Rana kommune er tatt til følge Innlemming av Statens Innkrevingssentral (SI) i Skatteetaten (SKE). Innlemmelse av Statens Innkrevingssentral under Skatteetaten 2014/ / / /930 Interpellasjoner Interpellasjon : Dyrepåkjørsler på Nordlandsbanen 2016/68 Politiske saker PS 39/17 Vegutfordringer - legging av slitedekker /1421 PS 40/17 Sjøfronten etappe 2 - Finansiering 2017/1425 PS 42/17 Nytt seremoni- og kjølerom nedre Gruben kirkegård 2016/2292 PS 43/17 Midlertidig helsepark i Selfors gamle sykehjem 2017/1408 PS 44/17 PS 45/17 Revisjon av konsesjonsvilkårene for Langvatnreguleringen og Bjerka-Plura reguleringen. Høring av revisjonsdokumenter. Krav om lovlighetskontroll - oversendelse til fylkesmannen 2014/ /1345 PS 46/17 Tilstandsrapport for grunnskolen i Rana /1295 PS 47/17 Uttalelse til Utdanningsdirektoratet vedr. søknad etablering av privatskole på Alteren 2017/937 PS 48/17 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner /1094 PS 49/17 Strategi for digitalisering i Rana kommune /740

9 PS 38/17 Referatsaker Saksprotokoll - Kommunestyret sak 38/17 Kontrollrapprt skatteoppkreverfunksjonen Årsregnskap, årsberetning - Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat Klage på vedtak om snøskuterløyper i Rana kommune er tatt til følge Innlemming av Statens Innkrevingssentral (SI) i Skatteetaten (SKE). Innlemmelse av Statens Innkrevingssentral under Skatteetaten Referatsakene ble tatt til orientering. Interpellasjoner Interpellasjon : Dyrepåkjørsler på Nordlandsbanen Marit Tennfjord (SV): Problematikken dyrepåkjørsler på Nordlandsbanen Ordfører Geir Waage svarer: Fallvilt før og etter prosjektperioden. Jernbanestrekningen Tverrånes - Illhøllia Jernbanestrekning Tverrånes - Steinbekken 17 2 Steinbekken Skugghei Skugghei Skonseng st Skonseng st. Illhøllia Sum drepte elg på strekningene Hva forteller tallene i statistikken? Prosjektet «Reduksjon av elgpåkjørsler på strekningen Tverrånes-Illhøllia i Rana kommune» fikk midler fra Miljødirektoratet Nordland Fylkeskommune første år Det var ment å være ett femårig tiltaksprosjekt. Tiltakene var først synlig vinteren 2012/3013. Det har stort sett vært gjort innsats langs jernbanen i prosjektet. Problemene med elgpåkjørsler er meget store langs Nordlandsbanen. Dette gjelder hele strekningen fra Mo i Rana til Saltfjellet. Rana er faktisk verst i hele landet når det gjelder elgdød på jernbanen. På strekningen Tverrånes (der E6 går under jernbanen og over Ranaelva til Selfors) til Steinbekken, var antall elg drept, veldig høyt. Det ble ihjelkjørt 17 elg på 4 km. Denne strekningen ble grundig ryddet for vegetasjon allerede sommeren Vegetasjonen ble ryddet i en bredde på opptil 60 meter. Ideen med dette var å fjerne mat og ly for elgen, samt gi god

10 oversikt for lokførere. Lokfører på agendatoget har muligheten til å stoppe for elg på denne strekningen. De andre togsettene (malmtog, godstog og dag/natt-tog) har naturlig nok vansker med å bremse og stoppe togsettet. Resultatet av denne ryddingen var svært bra. Nedgang fra 17 til 2 drepte elg. På strekningen Steinbekken Skugghei var nedgangen i antall drepte elg liten. (fra 26 til 24) Det samme gjelder strekningen Skugghei Skonseng st. (fra 17 til 16) På tross av betydelig innsats i prosjektperioden, både med rydding og sprøyting var reduksjonen av elgpåkjørsler skuffende liten. Årsaken er sannsynligvis flere trekkveier for elg. Uten gjerder mot jernbanesporet vil påkjørslene sannsynligvis fortsette med uforminsket kraft i dette området. Det er mulig å få til et prosjekt med ledegjerder og viltoverganger over tunelltak både på jernbanen og E6 i dette området. På strekningen Skonseng st. Illhøllia, var nedgangen fra 20 til 14. Her går jernbanesporet veldig nært Ranaelva. Det går trekkveier på tvers av sporet og Ranaelva. I lange perioder er elva åpen og hindrer elgen i å passere. Dyra blir da gående i et farlig område. Det er en direkte sammenheng mellom antall drepte elg og snødybden. I Rana kommune ble det som eksempel i snøvinteren 2010, påkjørt og drept 93 elg av toget. I 2014 som var en snøfattig vinter, ble det drept kun 10 elg. Rana kommune mener det at det er svært viktig med foring og har derfor valgt å satse på to store foringsprosjekt. For å holde elgen langt unna jernbane og E6 er det både før og i prosjektperioden foret i Langvassgrena og Plurdalen. Det antas at det vinteren 2016 oppholdt seg ca. 70 elg på foringsplassen i Plurdalen. Det gikk med 120 rundballer i vintersesongen. Totalt sett (i prosjektperioden) er reduksjonen av elgpåkjørsler på strekningen på 30 %. Målet for prosjektet var en reduksjon på 50 %. Målet ble ikke nådd, men resultatet er allikevel akseptabelt. Svar fra Bane Nord: Kommentarer knyttet til forslag om egen pilotvogn for å hindre dyrepåkjørsler ved Nordlandsbanen Det vises til interpellasjonen til kommunestyrets møte 16.mai hvor problematikken med dyrepåkjørsler ved Nordlandsbanen er tema. En ranværing har engasjert seg i problematikken og har en idè om å lage en konstruksjon, en vogn, som skal gå foran toget og varsle togfører direkte dersom det er dyr langs eller på jernbanelinjen. Landbruksveileder skog og viltforvaltning i Rana Kommune har bedt Bane NOR v/nordlandsbanen om en uttalelse angående skinnegående vogn. Alt skinnegående materiell som skal benyttes på det statlige jernbanenettet skal ha tillatelse til å tas i bruk. For nærmere veiledning om krav og framgangsmåte vises det til Statens jernbanetilsyn (SJT). For at SJT skal kunne gjøre en vurdering, må søkeren presentere endringen, styringen av anskaffelsen og relevante risikoer. Togframføringsforskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet. Forskriften stiller direkte krav til bl.a. trafikkstyring og fører. Forskriften fastsetter bestemmelser som signaler, trafikkstyring, klargjøring av tog, kjøring av tog, skifting og om arbeid i spor. Nordlandsbanen fra Eiterstrøm og nordover har strekninger som ikke er fjernstyrt. Det betyr en driftsform der trafikkstyring skjer ved at togekspeditørene på to stasjoner utveksler togmeldinger, for å sikre at det kun er ett tog på blokkstrekningen om gangen. Å slippe en vogn foran toget kommer i konflikt med bestemmelsene i forskriften. Togframføringsforskriften tillater derfor ikke forslag som er beskrevet i interpellasjonen til kommunestyremøtet 16.mai. Materiell som skal trafikkere jernbanenettet må også etterleve krav i Kjøretøyforskriften. Forskriften fastsetter minimumskrav til tekniske nasjonale spesifikasjoner for kjøretøy. Dette for å oppnå sikker og hensiktsmessig ibruktaking, oppgradering, fornyelse, drift og vedlikehold av

11 kjøretøy. Jernbanevirksomheten skal sikre at kjøretøyene til enhver tid er i en slik stand at det legges til rette for sikker drift av jernbanesystemet. Kjøretøy skal ha en teknisk og driftsmessig tilstand som gjør at virksomheten er innenfor akseptabel risiko. Av trafikkmessige hensyn er det ikke tillatt å kjøre tog uten fører på jernbanenettet. Det må også tas i betraktning at vi har et tøft klima langs Nordlandsbanen, spesielt på vinterstid og til tider mye snø. Linjen har vinterberedskap og egen værvakt som følger med forholdene til enhver tid. Imidlertid er det utenkelig å slippe en liten vogn foran tog på vinteren, med fare for fastkjøring. Dette kan også medføre store konsekvenser for vårt personale. Forslaget er kreativt og prøver å finne ut av en problematikk som er det er vanskelig å finne en god løsning på. Imidlertid må nødvendige tillatelser gis for å oppnå sikker drift av kjøretøy, risikobildet må være akseptabelt, og gjeldende lovkrav må etterleves. SJT er riktig instans å kontakte hvis vedkommende ønsker å gå videre i sin prosess. Forslag fra Johann Petter Røssvoll (SP): Kommunestyret ber rådmannen å fremme en sak til politisk behandling om tiltak for å forhindre viltpåkjørsler langs Nordlandsbanen gjennom Rana. Forslag til tiltak fremmet av Rana elgjegerforening vurderes i denne sammenheng. Forslaget fra Johan Petter Røssvoll ble enstemmig vedtatt (37-0).

12 PS 39/17 Vegutfordringer - legging av slitedekker 2017 Saksprotokoll - Kommunestyret sak 39/17 Det bevilges 20 mill. kroner til legging av slitedekker på kommunens kommunale veier i Inndekning for bevilgningen er: - Disponering av overskudd teknisk avdeling ,6 mill. kroner - Disposisjonsfond 16, 4 mill. kroner Sum: 20 mill. kroner Det forutsettes at bevilgningen på 20 mill. brukes på en slik måte at verdien varer lengst mulig. Rådmannen bes legge fram en sak med en helhetlig plan for å fjerne vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier, inkludert en gjennomgang av hensiktsmessig plassering av gangfelt. Det forutsettes at ved ferdigstillelse av veivedlikehold, er gangfelt malt opp etter gjeldende regelverk og i forhold til skilting. Jimmy Losvik la frem tilleggsforslag fra AP: Det forutsettes at ved ferdigstillelse av veivedlikehold, er gangfelt malt opp etter gjeldende regelverk og i forhold til skilting. Tillegg til setning Rådmannen bes legge fram en sak med en helhetlig plan for å fjerne vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier, inkludert en gjennomgang av hensiktsmessig plassering av gangfelt. Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt (37-0). Tilleggsforslagene fremmet av Jimmy Losvik (AP) ble enstemmig vedtatt (37-0). Innstilling fra formannskapet til kommunestyret sak 37/17 Det bevilges 20 mill. kroner til legging av slitedekker på kommunens kommunale veier i Inndekning for bevilgningen er: - Disponering av overskudd teknisk avdeling ,6 mill. kroner - Disposisjonsfond 16, 4 mill. kroner Sum: 20 mill. kroner Det forutsettes at bevilgningen på 20 mill. brukes på en slik måte at verdien varer lengst mulig. Rådmannen bes legge fram en sak med en helhetlig plan for å fjerne vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier

13 Jan Erik Arnøy (AP) la frem fellesforslag for AP, SV, H, KrF, FrP: Det bevilges 20 mill. kroner til legging av slitedekker på kommunens kommunale veier i Inndekning for bevilgningen er: - Disponering av overskudd teknisk avdeling ,6 mill. kroner - Disposisjonsfond 16, 4 mill. kroner Sum: 20 mill. kroner Hans Myrnes (FrP) la frem to tilleggsforslag: Det forutsettes at bevilgningen på 20 mill. brukes på en slik måte at verdien varer lengst mulig. Rådmannen bes legge fram en sak med en helhetlig plan for å fjerne vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier. Rådmannens innstilling ble satt opp mot fellesforslaget fremmet av Jan Erik Arnøy (AP). Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt (13-0). Det ble så votert over tilleggsforslagene fra Hans Myrnes (FrP). Tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt (13-0). Rådmannens innstilling Det bevilges 10 mill. kroner til legging av slitedekker på kommunale veger i Inndekning for bevilgningen er: Disponering av overskudd Teknisk avdeling 2016: 3,6 mill. kroner Disposisjonsfond: 6,4 mill. kroner SUM: 10 mill. kroner PS 40/17 Sjøfronten etappe 2 - Finansiering Saksprotokoll - Kommunestyret sak 40/17 Sjøfronten etappe 2 Finansiering Kostnaden for Sjøfronten etappe 2 finansieres slik Total kostnad Sjøfronten del. 2 (i 1000-kr) Finansiering: Refundert merverdiavgift Bruk av tomtefond Sum finansiering

14 Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt (37-0). Innstilling fra formannskapet til kommunestyret sak 38/17 Sjøfronten etappe 2 Finansiering Kostnaden for Sjøfronten etappe 2 finansieres slik Total kostnad Sjøfronten del. 2 (i 1000-kr) Finansiering: Refundert merverdiavgift Bruk av tomtefond Sum finansiering Ved en inkurie var det en feil i innstillingen i saksfremlegget. Innstillingen skulle være: Sjøfronten etappe 2 Finansiering Kostnaden for Sjøfronten etappe 2 finansieres slik Total kostnad Sjøfronten del. 2 (i 1000-kr) Finansiering: Refundert merverdiavgift Bruk av tomtefond Sum finansiering Det ble votert over rådmannens innstilling (med rettelse). Innstillingen ble enstemmig vedtatt (13-0). Rådmannens innstilling Sjøfronten etappe 2 Finansiering Kostnaden for Sjøfronten etappe 2 finansieres slik Total kostnad Sjøfronten del. 2 (i 1000-kr) Finansiering: Refundert merverdiavgift Bruk av tomtefond Sum finansiering

15 PS 42/17 Nytt seremoni- og kjølerom nedre Gruben kirkegård Saksprotokoll - Kommunestyret sak 42/17 Prosjekt for etablering av nytt kjøle- og visningsrom med livssynsnøytralt seremonirom innarbeides i budsjett for 2018 og økonomiplan for perioden Espen Haaland (H) la frem forslaget som Jarl Stian Johansson (H) fremmet i formannskapet: Prosjektet for etablering av nytt kjølerom og visningsrom med livssynsnøytralt sermonirom iverksettes i 2017 med de tiltenkte 11 mill og ferdigstilles, innen rammen på 29,2 mill, i Innstillingen fra formannskapet ble satt opp mot forslaget fremmet av Espen Haaland (H). Innstillingen fra formannskapet ble vedtatt med 21 (AP, AV, R) mot 16 (H, SP, FrP, V, KrF) stemmer. Innstilling fra formannskapet til kommunestyret sak 40/17 Prosjekt for etablering av nytt kjøle- og visningsrom med livssynsnøytralt seremonirom innarbeides i budsjett for 2018 og økonomiplan for perioden Jarl Stian Johansson (H) la frem forslag : Prosjektet for etablering av nytt kjølerom og visningsrom med livssynsnøytralt sermonirom iverksettes i 2017 med de tiltenkte 11 mill og ferdigstilles, innen rammen på 29,2 mill, i Innstillingen fra rådmannen ble satt opp mot forslaget fremmet av Jarl Stian Johansson (H). Rådmannens innstilling ble vedtatt med 8 (AP, SV, SP) mot 5 (H, KrF, FrP) stemmer. Rådmannens innstilling Prosjekt for etablering av nytt kjøle- og visningsrom med livssynsnøytralt seremonirom innarbeides i budsjett for 2018 og økonomiplan for perioden Rådmannen i Rana den 2. mai 2017 Robert Pettersen

16 PS 43/17 Midlertidig helsepark i Selfors gamle sykehjem Saksprotokoll - Kommunestyret sak 43/17 Kommunestyret tar utredningen til etterretning og det etableres ikke midlertidig helsepark i Selfors gamle sykehjem. Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt (37-0). Innstilling fra formannskapet til kommunestyret sak 41/17 Kommunestyret tar utredningen til etterretning og det etableres ikke midlertidig helsepark i Selfors gamle sykehjem. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (13-0). Rådmannens innstilling Kommunestyret tar utredningen til etterretning og det etableres ikke midlertidig helsepark i Selfors gamle sykehjem. PS 44/17 Revisjon av konsesjonsvilkårene for Langvatnreguleringen og Bjerka-Plura reguleringen. Høring av revisjonsdokumenter. Saksprotokoll - Kommunestyret sak 44/17 1. Vedlagte to høringsdokument for henholdsvis Langvatnreguleringen og Bjerka- Plurareguleringen datert april 2017, sammen med de prioriteringer av krav som fremkommer av denne saken, - fastsettes som høringsinnspill fra Rana kommune i forbindelse med Statkraft sine revisjonsdokumenter for disse to reguleringene.

17 2. Kommunestyret Kommunestyret ønsker å presisere en prioritering av kravet om at konsesjonær skal pålegges å ha vedlikeholdsplikt over anleggsveier ut over eget behov. (sommer som vinter) Spesielt gjelder det veistrekningene som betjener fast bosetning som opp til Jordbru ved Kallvatnet og opp til Anleggshammeren. 3. Videre ønsker kommunestyret at det bygges en terskel ved utløpet av Lille Kallvatn, i en høyde som gjør at man kan holde en jevn vannstand og forhindre utvasking inn over elven i Kvitsteindalen, slik at det flate myrområdet står under vann også ved LRV. Dette vil også være en fordel for levekårene for fisk. Tap av vann vil være en engangsforeteelse. 4. Fangdam i Ranelva overfor Reinforsen dam fjernes. (Tiltak for å hindre isoppstuving) Følgende flyttes fra gul til rød sone: Sikring av elvebredder med forbygning Røssvoll Skonseng Krav til minstevassføring som sikrer nødvendig kvalitet på prosessvatn ved inntak Huberget. Jan Erik Arnøy (AP) la frem fellesforslag for AP, SV, KrF, R, H, SP, FrP, V: Endring av punkt 2: Kommunestyret ønsker å presisere en prioritering av kravet om at konsesjonær skal pålegges å ha vedlikeholdsplikt over anleggsveier ut over eget behov (sommer som vinter). Spesielt gjelder det veistrekningene som betjener fast bosetning som opp til Jordbru ved Kallvatnet og opp til Anleggshammeren. Johann Petter Røssvoll (SP) la inn endringsforslag: Punkt 4: Fangdam i Ranelva overfor Reinforsen dam fjernes. (Tiltak for å hindre isoppstuving) Det ble votert punktvis : Punkt 1 fra formannskapets innstilling: Enstemmig vedtatt (37-0). Punkt 2 fra formannskapets innstilling ble satt opp mot fellesforslaget fremmet av Jan Erik Arnøy: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt (37-0). Punkt 3 fra formannskapets innstilling: Enstemmig vedtatt (37-0). Punkt 4 fra formannskapets innstilling: Enstemmig vedtatt (37-0). Det ble votert over endringsforslaget fra Johann Petter Røssvoll (SP). Enstemmig vedtatt. Innstilling fra formannskapet til kommunestyret sak 42/17 1) Vedlagte to høringsdokument for henholdsvis Langvatnreguleringen og Bjerka- Plurareguleringen datert april 2017, sammen med de prioriteringer av krav som fremkommer av denne saken, - fastsettes som høringsinnspill fra Rana kommune i forbindelse med Statkraft sine revisjonsdokumenter for disse to reguleringene.

18 2) Kommunestyret ønsker å presisere en spesiell høy prioritering av kravet om at konsesjonær skal pålegges å ha vedlikeholdsplikt over anleggsveier ut over eget behov. (sommer som vinter) Spesielt gjelder det veistrekningene som betjener fast bosetning som opp til Jordbru ved Kallvatnet og opp til Anleggshammeren. 3) Videre ønsker kommunestyret at det bygges en terskel ved utløpet av Lille Kallvatn, i en høyde som gjør at man kan holde en jevn vannstand og forhindre utvasking inn over elven i Kvitsteindalen, slik at det flate myrområdet står under vann også ved LRV. Dette vil også være en fordel for levekårene for fisk. Tap av vann vil være en engangsforeteelse. 4) Fangdam i Ranelva overfor Reinforsen dam fjernes. (Tiltak for isoppstuving) Følgende flyttes fra gul til rød sone: Sikring av elvebredder med forbygning Røssvoll Skonseng Krav til minstevassføring som sikrer nødvendig kvalitet på prosessvatn ved inntak Huberget. Innstillingen fra utvalg for miljø, plan og ressurs ble enstemmig vedtatt (13-0). Rådmannens innstilling Vedlagte to høringsdokument for henholdsvis Langvatnreguleringen og Bjerka- Plurareguleringen datert april 2017, sammen med de prioriteringer av krav som fremkommer av denne saken, - fastsettes som høringsinnspill fra Rana kommune i forbindelse med Statkraft sine revisjonsdokumenter for disse to reguleringene. PS 45/17 Krav om lovlighetskontroll - oversendelse til fylkesmannen Saksprotokoll - Kommunestyret sak 45/17 1. Kommunestyret opprettholder vedtak i sak 25/17 truffet 28. mars Under henvisning til kommuneloven 59 nr. 2, oversendes krav om lovlighetskontroll til Fylkesmannen for klagebehandling Protokolltilførsler:

19 Rana kommune anmoder at fylkesmannen gir flertallsvedtaket fra 28. mars sak 25/2017 i Rana kommunestyre oppsettende virkning i.h.t. kommunelovens paragraf 59 pkt. 3. Dette på bakgrunn av at gjennomføringen av vedtaket fra 28.mars medfører betydelige økonomiske kostnader. Krav om lovlighetskontroll er ikke tilstrekkelig utredet i kommunestyresak 45/17. De spesifikke punktene i anken er ikke belyst i saksdokumentene. Dette er i seg selv en saksbehandlingsfeil. Johan Petter Røssvoll (SP) la frem forslag: Rana kommune velger forslag 8, som betyr følgende for skolestrukturen: - Det blir barneskoler på Hauknes, Lyngheim, Gruben, Skonseng Selfors, Ytteren, Båsmo og Alteren. - Barneskolen Dalsgrenda legges ned fra skoleåret 2018/ Det blir ungdomsskoler på Gruben, Mo og Ytteren - Det blir 1-10 skoler på Storforshei og i Utskarpen - Det utarbeides en framdriftsplan for renovering av de ulike skolebyggene for behandling sommeren Moheia kjøpes av Rana kommune for å erstatte ekstern utleie og dermed spare driftskostnader. Plan for renovering inntil 37,2 millioner for tilpasning til dette formålet legges fram for sommeren Ressursfordelingsmodellen må tilpasses denne skolestrukturen, og sikre økt tidlig innsats. Protokolltilførsel: Rana kommune anmoder at fylkesmannen gir flertallsvedtaket fra 28. mars sak 25/2017 i Rana kommunestyre oppsettende virkning i.h.t. kommunelovens paragraf 59 pkt. 3. Dette på bakgrunn av at gjennomføringen av vedtaket fra 28.mars medfører betydelige økonomiske kostnader. Protokolltilførsel: Krav om lovlighetskontroll er ikke tilstrekkelig utredet i kommunestyresak 45/17. De spesifikke punktene i anken er ikke belyst i saksdokumentene. Dette er i seg selv en saksbehandlingsfeil. Innstillingen fra formannskapet ble satt opp mot forslaget fremmet av Johan Petter Røssvoll (SP). Innstillingen fra formannskapet ble vedtatt mot 7 (SP, V, R og KrF) stemmer. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret opprettholder vedtak i sak 25/17 truffet 28. mars Under henvisning til kommuneloven 59 nr. 2, oversendes krav om lovlighetskontroll til Fylkesmannen for klagebehandling

20 PS 46/17 Tilstandsrapport for grunnskolen i Rana Saksprotokoll - Kommunestyret sak 46/17 Tilstandsrapport for grunnskolen i Rana for 2017 tas til orientering. Før tilstandsrapporten 2018 inviteres oppvekst- og kulturutvalget til en workshop sammen med Rana kommune. Målet for workshop er å gi oppvekst og kulturutvalget bedre eierskap til rapporten. Agenda for workshop sendes som sak til utvalget slik at gjennomføring vurderes i forhold til denne. Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt (37-0). Innstilling fra formannskapet til kommunestyret sak 43/17 Tilstandsrapport for grunnskolen i Rana for 2017 tas til orientering. Før tilstandsrapporten 2018 inviteres oppvekst- og kulturutvalget til en workshop sammen med Rana kommune. Målet for workshop er å gi oppvekst og kulturutvalget bedre eierskap til rapporten. Agenda for workshop sendes som sak til utvalget slik at gjennomføring vurderes i forhold til denne. Innstillingen fra utvalg for oppvekst og kultur ble enstemmig vedtatt (13-0). Rådmannens innstilling Tilstandsrapport for grunnskolen i Rana for 2017 tas til orientering. PS 47/17 Uttalelse til Utdanningsdirektoratet vedr. søknad etablering av privatskole på Alteren Saksprotokoll - Kommunestyret sak 47/17 På bakgrunn av de konsekvenser som fremkommer i saksfremstillingen anbefaler ikke Rana kommune at det etableres montessoriskole på Alteren.

21 Rana kommune vil prioritere den offentlige fellesskolen. Det vil ikke bli lagt til rette for etablering av flere privatskoler eler utvidelse av eksisterende privatskoler. Kommunale bygg skal ikke selges eller leies ut til nye private skoler. Karl Hans Rønning (SP) reiste mindretallsforslaget fra formannskapet vegne av SP, R, V, KrF og FrP: Rana kommune har ingen innvendinger mot etablering av Montessoriskole på Alteren. Kommunen stiller seg positiv til at Alteren montessoriskole får langtidsleie, eventuelt kjøpe skolebygget når den offentlige skolen nedlegges. Det ble votert over innstillingen fra formannskapet mot mindretallsforslaget fremmet av Karl Hans Rønning (SP). Innstillingen fra formannskapet ble vedtatt med 20 (AP, SV) mot 17 (H, SP, FrP, V, R og KrF) stemmer. Innstilling fra formannskapet til kommunestyret sak 44/17 På bakgrunn av de konsekvenser som fremkommer i saksfremstillingen anbefaler ikke Rana kommune at det etableres montessoriskole på Alteren. Rana kommune vil prioritere den offentlige fellesskolen. Det vil ikke bli lagt til rette for etablering av flere privatskoler eler utvidelse av eksisterende privatskoler. Kommunale bygg skal ikke selges eller leies ut til nye private skoler. Nils Notler (AP) la frem tilleggsforslag på vegne av AP og SV: Rana kommune vil prioritere den offentlige fellesskolen. Det vil ikke bli lagt til rette for etablering av flere privatskoler eler utvidelse av eksisterende privatskoler. Kommunale bygg skal ikke selges eller leies ut til nye private skoler. Karl Hans Rønning (SP) reiste mindretallsforslaget fra møtet i utvalg for oppvekst og kultur på vegne av SP, og FrP: Rana kommune har ingen innvendinger mot etablering av Montessoriskole på Alteren. Kommunen stiller seg positiv til at Alteren montessoriskole får langtidsleie, eventuelt kjøpe skolebygget når den offentlige skolen nedlegges. Det ble votert over innstillingen fra utvalg for oppvekst og kultur mot mindretallsforslaget fremmet av Karl Hans Rønning (SP). Innstillingen fra oppvekst og kultur ble vedtatt med ble vedtatt med 9 stemmer (AP, SV, H) mot 4 stemmer (H v/ida Berg, SP, FrP, KrF). Tilleggsforslaget fremmet av Nils Notler (AP) ble vedtatt med 7 (AP, SV) mot 6 (H, FrP, SP, Krf) stemmer.

22 Rådmannens innstilling til vedtak: På bakgrunn av de konsekvenser som fremkommer i saksfremstillingen anbefaler ikke Rana kommune at det etableres montessoriskole på Alteren. PS 48/17 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Saksprotokoll - Kommunestyret sak 48/17 Kommunestyret vedtar Handlingsplan mot vold i nære relasjoner rettet mot barn og unge Kommunestyret peker på klare mangler ved planen. Rådmannen bes om å komme tilbake med en helhetlig handlingsplan mot vold i nære relasjoner i løpet av høsten Følgende utsatte grupper bes tas med: Eldre, funksjonshemmede, partnervold, flyktninger m.m Gerd Jakobsen la frem forslag for AP: 1) Kommunestyret vedtar «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner rettet mot barn og unge ) Kommunestyret peker på klare mangler ved planen. Rådmannen bes om å komme tilbake med en helhetlig handlingsplan mot vold i nære relasjoner i løpet av høsten Følgende utsatte grupper bes tas med: Eldre, funksjonshemmede, partnervold, flyktninger m.m. Innstillingen fra utvalg i helse og omsorg ble satt opp mot forslaget fremmet av Gerd Jakobsen (AP). Forslaget fremmet av Gerd Jakobsen (AP) ble enstemmig vedtatt (37-0). Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 10/17 Kommunestyret vedtar Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Pkt. 2 Utvalget peker på mangler ved planen. Rådmannen bes om å komme tilbake med en mer helhetlig handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Særlig med tanke på utsatte grupper som: Eldre Funksjonshemmede Partnervold Flyktninger Utvalget peker på Steinkjer kommunes handlingsplan som ett godt eksempel.

23 Lars Frøysa (AP) fremmet flg. forslag til nytt pkt. 2: Utvalget peker på mangler ved planen. Rådmannen bes om å komme tilbake med en mer helhetlig handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Særlig med tanke på utsatte grupper som: Eldre Funksjonshemmede Partnervold Flyktninger Utvalget peker på Steinkjer kommunes handlingsplan som ett godt eksempel. Det ble votert over rådmannens forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt med 10-0 stemmer. Deretter ble det votert over forslaget fra Lars Frøysa (AP) som ble enstemmig vedtatt med 10-0 stemmer. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar Handlingsplan mot vold i nære relasjoner PS 49/17 Strategi for digitalisering i Rana kommune Saksprotokoll - Kommunestyret sak 49/17 Det framlagte forslaget til Digitaliseringsstrategi for Rana Kommune vedtas. Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt (37-0). Innstilling fra formannskapet til kommunestyret sak 46/17 Det framlagte forslaget til Digitaliseringsstrategi for Rana Kommune vedtas.

24 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (13-0). Rådmannens innstilling Det framlagte forslaget til Digitaliseringsstrategi for Rana Kommune vedtas.