Folkefinansiering rammevilkår og muligheter

Transkript

1 Folkefinansiering rammevilkår og muligheter 4. januar 2017 Are Jansrud, analysesjef Finans Norge

2 «Dette er gatesanger-varianten av finansiering.» Kilde: Innovasjon Norge

3 Verdien av finansiell innovasjon «Financial innovations helps provide valuable credit and risk diversification services to firms and households, which in turn enhances capital allocation efficiency and economic growth. On the downside it significantly increases the banks profit volatility, their fragility and their losses during a banking crisis. On net, however, financial innovation allows countries to grow faster by helping them exploit exogenously given growth opportunities.» T. Beck, T. Chen, C. Lin & F. M. Song: «Financial innovation: The bright and dark sides», Journal of Banking and Finance 72 (2016), 28-51

4 Kjært barn har mange navn!

5 Folkefinansiering en uoffisiell definisjon «Finansiell folkefinansiering er å føre sammen investorer som forventer seg et økonomisk vederlag og prosjekteiere som søker finansiering for sine prosjekter via en elektronisk plattform.»

6 Ulike former for folkefinansiering Finansiell folkefinansiering: Egenkapitalbaserte Lånebaserte Fakturahandel Aktive plattformer Passive plattformer Ikke-finansiell folkefinansiering: Belønningsbaserte Donasjonsbaserte

7 Folkefinansiering er ikke noe nytt Forhåndsbetaling av bøker (før de ble påbegynt): Alexander Pope set out to translate Greek poetry into English in 1713 and asked for subscribers to pledge two gold guineas to support his work in exchange for a shout-out in the acknowledgements of an early edition of the book. (Kilde: ) England i 1730-årene (USA & UK i andre verdenskrig): Krigsobligasjoner og 1800-tallet: Irish loan funds : Mozart finansierte konsertoppsetninger Frihetsgudinnen i New York ble delvis folkefinansiert

8 Folkefinansiering er ikke noe nytt Irish loan funds Dean Jonathan Swift who, recognizing that many poor individuals have projects with a high return on capital and are creditworthy despite their lack of physical collateral, created a small loan fund Det nye i fenomenet i vår tid er bruken av digital teknologi for å etablere distribusjonsplattformer for crowdfunding. Kilde: Complementarity, Competition and Institutional Development: The Irish Loan Funds through Three Centuries, Aidan Hollis (University of Calgary) og Arthur Sweetman (University of Victoria), mars 1997

9 . men teknologien er ny Folkefinansiering på internett fra den spede begynnelse 1997: rockegruppen Marillion finansierte en konsertturne i USA : Mark Tapio Kines finansierte filmen Foreign Correspondents 2002: "Free Blender -kampanjen for finansiering av software Tidlige versjoner av slike plattformer: ArtistShare (2003) IndieGoGo (2008) Kickstarter (2009) Microventures (2010)

10 Begrenset omfang Rask vekst Estimat 2015 Finland 30,2 mill Euro 57,1 mill Euro 84,4 mill Euro - vekst 89% 48% Europa 735 mill Euro 1,2 mrd Euro 3 mrd Euro 6 mrd Euro - vekst 63% 477% 100% USA 1,6 mrd USD 3,8 mrd USD 9,5 mrd USD 17 mrd USD - vekst 125% 150% 80% Globalt 2,7 mrd USD 6,1 mrd USD 16,2 mrd USD 34,4 mrd USD - vekst 126% 166% 112% Norskbaserte plattformer (2015): aksjebasert 1,2 mill kr / lånebasert 8,5 mill kr Kilder: DN, finsk lovutredning

11 Folkefinansiering lokalt fenomen 510 ulike crowdfunding-plattformer var operative innenfor EU i 2014: 502 var lokalisert i EU-landene 8 i Australia, Canada, Kina, New Zealand og USA Kilde: Commission Staff Working Document: «Crowdfunding in the EU Capital Markets Union»

12 Eksempel: Belønningsbasert

13 Eksempler: Europa og Norden

14 Et par norske eksempler

15 Trussel og mulighet for bankene Alternativ kilde til og distribusjonskanal for både kreditt og investeringer TRUSSEL

16 Både en trussel og en mulighet for bankene «Det er en ny løsning som det er verdt å ta en titt på. Men det erstatter ikke noe, jeg ser det heller som et supplement til det eksisterende som løser noe for kundene, og ivaretar rollen sparebankene allerede har som støttespillere i lokalsamfunnet.» Kilde: Christoffer Hærnes Kilde: Finansforbundet

17 Trussel og mulighet for bankene Muligheter: «Megler» / «mellommann» «Tillitsmann» «Investeringsprodukt» Risiko- og engasjementsdeling Relasjonsbygging Samfunnsansvarsrollen Profilering Men mulighetene er ikke uten risiko. Omdømme Ansvarsforhold Compliance.

18 Banker samarbeider med plattformene many banks are choosing to work alongside CFPs... Santander refers to Funding Circle those SME customers who do not meet the requirements for its loans,. the lending platform promotes Santander s banking services. Union Bank and CFP Lending Club the bank would obtain loans through Lending Club s platform.. Western Independent Bankers to allow the banks customers to access consumer loans through Prosper s platform. Kilde:

19 Volksbanken Raiffeisenbanken

20 Fidor Bank Crowdfinance

21 Nordea Finland

22 Behovet for regulering Crowdfunding - et tilskudd til (tidlig fase-) finansiering av næringslivet Usikkerhet om regelverksstatus kan skape usikkerhet blant entreprenørene, og dermed hemme innovasjon og utvikling på området. Folkefinansiering innebærer også noen særlig risikoer og det kan derfor være behov for å styrke investor- og forbrukerbeskyttelsen. EU mener at det for tiden ikke er noen sterke grunner til å etablere en felles EU-lovgivning på området.

23 Risikoaspektene ved folkefinansiering (1) Tradisjonelle risikoer: tap av investert beløp kredittrisiko konkursrisiko prosjektrisiko med videre

24 Risikoaspektene ved folkefinansiering (2) plattformen blir insolvent svekket omdømme for plattformen svekket omdømme for finansmarkedet plattformen slutter å fungere teknisk manglende exit-muligheter for investor beskyttelse av investors aktiva interessekonflikter sikkerheten relatert til klientdata mangelfull eller misvisende informasjon informasjonsassymetri uerfarne investorer bedragerier anti hvitvask cyberrisiko

25 Vår forståelse av internasjonal regelverksstatus Flere land har etablert nasjonal lovgivning: Finland, Storbritannia, Italia, Frankrike, Tyskland, Spania, Østerrike og Portugal Har til hensikt å etablere slikt lovverk: Belgia, Nederland og Litauen Pågår arbeid med å vurdere behovet for slikt regelverk: Sverige, Danmark, Estland og Latvia Utenfor EU er det lovgivningsprosesser på gang: USA, Canada, Japan, Sør-Korea og Australia.

26 Rettstilstanden på området Aksjebasert folkefinansiering: verdipapirforetakskonsesjon Lånebasert folkefinansiering: låneformidling kredittinstitusjon verdipapirforetak Betalingsforetak Investorene Krav om konsesjon etter finansforetaksloven «i enkeltstående tilfeller», jf. finansforetaksloven 2-1 annet ledd tredje ledd bokstav f

27 Finans Norges initiativ

28 Bakgrunn for Finans Norges initiativ Teknologiutvikling og «gråmarkeder» Regelverket må fange opp utviklingen Velfungerende markeder Investor- og forbrukerbeskyttelse Fremme innovasjon Finansiell stabilitet og like konkurransevilkår Lik risiko må reguleres likt

29