Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Politisk dragkamp i Nepal Politisk lammelse i hovedstaden, men landsbygda lever Utfordrende valg i Etiopia Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?

2 Ingen utvikling uten politisk vilje Den siste tiden har jeg hentet inspirasjon fra John Senatum, erkebiskop i York, som nylig uttalte: «En av ironiene ved finanskrisa er at den får utrydding av fattigdom til å se lett ut. Det vil koste 30 milliarder kroner å redde seks millioner barn fra døden. Verdens ledere fant fram 140 ganger dette beløpet for å redde banksystemet på en uke. Hvordan kan de hevde at lignende tiltak for verdens fattige ikke er mulig?» Hovedgrunnen er åpenbart mangel på politisk vilje og mot. Den politiske kampen for å sikre en felles velferdsstat, sosial utvikling og lik fordeling av rikdommen dominerer ikke agendaene til de nasjonale politiske lederne i fattige land. Det globale politiske fokus bærer heller ikke preg av å ville gjøre noe med det faktum at 50 prosent av jordens befolkning eier 3 prosent av rikdommen, de 25 prosent fattigste eier under 1 prosent, mens en av ti eier hele 71 prosent. En pågående klima-, sult-, og realøkonomisk krise har ført oss inn i begynnelsen på slutten for den nyliberalistiske ideologien. Det vi trenger nå er en retur til grunnleggende demokratiske fellesskapsverdier som er rotfesta i nasjonal og global politikk. Uten en reell politisk endring kommer vi ikke til å klare å møte verdens største utfordring: kampen mot sult og underernæring. Gjennom opprettelsen av en ny politikk- og informasjonsavdeling har vi bestemt oss for å styrke innsatsen ytterligere for å påvirke politikk og støtte partnerne våre i deres politiske påvirkningsarbeid. Til høsten vil vi publisere en rapport som dokumenterer hvilken type landbruk som best kan fø verden, kjøle planeten og ta vare på miljøet. Men vi kommer ikke langt i denne livsviktige kampen uten politisk vilje. Knut Harald Ulland Daglig leder Utviklingsfondet har fått nye nettsider Vi er stolte av våre nettsider som nå har fått ny drakt, og håper at du syns de er fine du også. Målet med fornyelsen av nettsidene våre er at du som bruker dem enda lettere skal finne det du leter etter og få tilgang på viktig informasjon om Nord- Sør spørsmål, Utviklingsfondet, prosjektene våre og hvordan du kan støtte oss. Derfor er dine innspill både velkomne og nødvendige. Har du kommentarer til oss noe du liker eller ikke liker, hvis du ikke finner fram, noe du gjerne vil lese mer om, hva som helst send gjerne en epost til: siv.helen@utviklingsfondet.no På forsiden: Tusenvis av demonstranter samlet seg i Kathmandu, Nepal, for å demonstrere mot politisk uansvarlighet og trusler mot fred og demokrati. Landet var da inne nasjonalstreikens sjette dag og det var kun 21 dager igjen til grunnlovforsamlingens mandat skulle gå ut. Les mer om Nepal på side 4 og 5. Foto: Siv Helén Strømland Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-Nytt trykkes på Cyclus Print 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Redaksjonen for dette U-Nytt: Siv Helén Strømland og Sigurd Jorde. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: post@utviklingsfondet.no, internett: 2

3 Smånytt Skogmillioner til Utviklingsfondet Bøndene betaler for andres feilinvesteringer Spire har nylig gjort et feltarbeid i Mosambik og Tanzania for å lære om hvordan store landovertakelser av utenlandske selskaper påvirker lokalbefolkningen. «Landgrab» vil være Spires hovedtema for høsten. Av Hans Theting og Brita Brekke, Spire På grunn av økte matpriser og etterspørsel etter biodrivstoff har investeringer i jordbruksland økt dramatisk de siste årene. Kapitalsterke investorer har på nytt fått øynene opp for et av utviklingslandenes komparative fortrinn; store landressurser. I møte med landsbyer som har gitt fra seg landet sitt, bondeorganisasjoner og andre aktører fra sivilt samfunn og myndighetspersoner fikk Spire tegnet et bilde av en voksende trend, der bønder blir stilt overfor store utfordringer for å sikre sine landrettigheter og egen matsikkerhet. Utsikter til kapital forlokker Ideen om at utenlandske investeringer i jordbrukssektoren medfører økonomisk vekst i rurale områder, er tiltrekkende for en rekke utviklingsland. Desverre finnes en rekke eksempler på at håpet om en investering fører til at lokalbefolkningens rettigheter blir skjøvet til side for å få en avtale i land. Avtaler som gir investorer rettigheter til store landområder som er eneste inntektskilden for landsbyen blir ofte gjort på svært kort tid, uten at miljøkonsekvenser blir analysert og uten at bøndene blir bevisstgjort sine landrettigheter eller informert om prosjektet. Bøndene tar risikoen Det er blitt argumentert for at lønnet arbeid er et alternativ til sjølberging, som vil øke matsikkerheten til småbønder. Bøndene vil, som lønnsarbeidere, ikke lenger være like avhengige av for eksempel regn og klima, og mange bønder ser positivt på utsikten til stabil inntekt fremfor usikkerheten ved å være helt avhengig av egen avling. Investeringene blir presentert som en utviklingsmulighet av lokale myndighetspersoner som ofte samarbeider med investor for å frigi industrielt jordbruksland til eksport. I virkeligheten er disse prosjektene høyrisiko investeringer som er avhengige av faktorer langt utenfor bøndenes sfære. Flere investeringsprosjekter har gått konkurs, og de som står igjen og har tatt den største risikoen uten noen form for forsikring eller juridiske rettigheter er de kontraktløse bøndene. Uten inntekt, sikkerhet i egen jord eller mulighet til å benytte seg av naturressurser i nærområdet, er de mer sårbare nå enn før investeringene. Landgrab høyt på agendaen i 2010 Spire sparker i gang årets kampanje med tema «landgrab» 2. september på Blå i Oslo. Lansering av kampanjefilm og rapport fra feltstudien. Følg med på Utviklingsfondet har fått innvilget 2.5 millioner fra Skogmilliardene (Norwegian Climate and Forest Initiative) for 1 år, og inviteres til å levere søknad om flere midler på sikt. Utviklingsfondets skogmillioner skal brukes i Guatemala, Honduras, Nicaragua og Costa Rica i et regionalt prosjektet som satser på å involvere småbønder i lokale og nasjonale REDD prosesser (FNs program for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland). Helt konkret går prosjektet ut på å etablere lokale systemer for reduksjon av avskogning og degradering av skog, økt og mer variert produksjon, jordbruk- og miljøutdanning i lokale grunnskoler og utvikling av lokale kompensasjonssystemer som er tilpasset småbønders behov og kontrolleres av bøndene selv. Dette er en bra mulighet til å påvirke REDD prosesser i Mellom Amerika, sier programkoordinator Elin Ranum: Utviklingsfondet er en av få, om ikke den eneste, norske aktøren som jobber med temaet i Mellom Amerika, og kan nå bidra til at småbønder og lokalsamfunn får delta i REDD-prosesser og jobbe for at man i disse tilpasser seg småbønders behov i større grad. Hun forklarer videre at det er særlig viktig å styrke bøndenes posisjon med tanke på å få til tilfredsstillende kompensasjonssystemer. Vi er glade for at Utviklingsfondet ekspanderer og styrker det regionale prosjektet i Mellom-Amerika. Med dette prosjektet begynner Utviklingsfondet å jobbe på Atlanterhavskysten i Nicaragua. Ny leder for politikk og informasjon Adrew P. Kroglund er ansatt i stillingen som leder for politikk- og informasjonsavdelingen. Andrew kommer nå fra jobben som rådgiver i WWFs utenlandsavdeling. Andrew har jobbet i Utviklingsfondet i flere år tidligere. Han har tidligere vært daglig leder både for Miljøagentene og Regnskogsfondet. I Utviklingsfondet jobbet Andrew i flere stillinger fra 1988 til 1998, både med prosjektarbeid og informasjon. Andrew tiltrer sin nye stilling som leder for Utviklingsfondets avdeling for politikk og informasjon i august. Utviklingsfondet ser fram til samarbeidet og ønsker ham velkommen tilbake. Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Nepal: Med museskritt Det er over to år siden Nepal gikk til valgurnene og stemte fram Maoistpartiet og en ny grunnlovgivende forsamling. Men Nepals vei mot varig fred og demokrati er ikke over enda. Av Siv Helén Strømland, i Nepal Det første store steget mot Nepals demokratiske utvikling ble tatt i Landet fikk en ny grunnlov basert på demokrati og parlamentarisme. Men det har gått i bratt utforbakke, og i 1996 starter maoistene sin såkalte folkekrig (People s War). Landsbygdene ble holdt i jerngrep og skvist mellom regjeringshær, sikkerhetsstyrker og maoistenes egen hær (People s Liberation Army). I 2005 avsatte Kong Gyanendra regjeringen og tar kontroll over landet. Alle tv-stasjoner og aviser forbys og det gjennomføres massearrestasjoner av politikere, menneskerettighetsaktivister og journalister. Maoistene og opposisjonen svarte med å danne en felles front mot kongen, som tilslutt slutt trekker seg tilbake. En historisk avtale ble underskrevet av alle de syv største partiene og av Maoistpartiet 21. november 2006, som markerte slutten på konflikten. Det «Nye Nepals» fødsel er dermed i gang en fødsel som blir lang og smertefull. I mai måned 2010 er status som følger: Det har vært et historisk valg til ny grunnlovgivende forsamling, Maoistpartiet har fått regjeringsmakt og gitt fra seg regjeringsmakt, partier har oppstått, gått under og fusjonert, maoistenes hær sitter fremdeles i FN-overvåkede leire, strømforsyningen er fremdeles knapp og streik og opprør preger igjen gatebildet. 28. mai markerte slutten for den grunnlovgivende forsamlingens mandat, men det foreligger ennå ingen grunnlov til signering. Maoistene har farget gatene røde og krevd statsministerens umiddelbare avgang, journalister, menneskerettighetsaktivister og folk som er lei av det politiske spillet har kledd seg i hvitt og krevd at politikerne slutter å tøyse og begynner å løse problemer isteden. I tolvte time, ved midnatt 28. mai, kommer partiene fram til en ny midlertidig løsning og forlenger grunnlovforsamlingens mandat. I det Nye Nepal må enda et år gå før folket får sin grunnlov. Noen viktige årstall i Nepal 1990: Ny demokratisk grunnlov vedtatt, basert på parlamentarisme. 1996: Maoistpartiet starter sin «Folkekrig» 2005: Kongen avsetter regjeringa 2006: Kongen gir opp. De syv største partiene og Maoistpartiet underskriver en avtale om demokrati 2008: Valg til grunnlovgivende forsamling. Maoistpartiet er den store vinneren Nisha Poudel ønsker å bidra i lokalsa Solidaritet og handlekraft p Under et stort tre i Dangdistriktet, er ca femti mennesker, mest kvinner og barn, samlet i skyggen. Her ligger en nystartet tallerkenfabrikk. Fabrikken er en del av at større prosjekt om deltakende forvaltning av biologisk mangfold i landbruket (CBM) som Utviklingsfondet støtter gjennom Li-Bird. I CBM prosjektene spiller bøndene selv rollen som det biologiske mangfoldets høye beskyttere. De registrerer og dyrker fram ulike varianter av planter, driver frøbank og distribuerer frø. Men hva i alle dager har en tallerkenfabrikk med dette å gjøre? Tallerkenene som produseres på fabrikken er laget av løv fra det fredede Sal-treet. Løvet sankes på bakken, tørkes og presses i en form til tallerkener. Penger til å kjøpe utstyret de trenger, har landsbybeboerne fått blant annet gjennom CBM-prosjektet. Bondegruppas talskvinne, Nisha Poudel, sitter midt i mengden. Hun forteller at området er veldig tørt, at mange er uten utdanning og at mange er fattige. Vi ville etablere tallerkenfabrikken for at spesielt kvinner skulle få mulighet til å jobbe og tjene penger, forklarer Nisha. Fabrikken, som bare har vært operativ i to måneder, har allerede knyttet til seg mange arbeidløse kvinner som nå samler salløv i skogen mot betaling. Det er ca 15 kvinner som samler løv jevnlig og flere som leverer innimellom. På fabrikken er det 15 ansatte som bytter på å presse og kutte tallerkener, forteller hun videre. Nisha forteller at de betaler løvsankerne 30 nepalske rupi (nesten 3 kroner) når de har samlet råmateriale til 100 store tallerkener og 15 rupi for 100 små tallerkener. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men det gjør en stor forskjell, sier Nisha, og peker på en av kvinnene i mengden. Gangha Thapa tjener for første gang egne penger. Ganghas mann dro til India for tre år siden, hun har ikke hørt fra ham siden. Hun pleide å arbeide for mat til seg selv og de fire barna, men usikkerheten var stor og det var ikke hver dag familien fikk spise seg mett. Gangha forteller at hun kort tid etter at hun begynte å jobbe for fabrikken ba om et lån på 500 rupi (ca 45 kroner). På fabrikken sa de at de først ville se hvor mye hun hadde samlet 4

5 mot demokrati mfunnet, derfor jobber hun frivillig seks timer hver dag. å grasrota og det viste seg at hun hadde plukket råmateriale for 1500 rupi, tre ganger mer enn det hun ba om i lån. Jeg har fått ro, sier Gangha Thapa. Selv om tallerkenfabrikken er i sin aller spedeste startfase har i alle fall hun planer om å gjøre sitt for at tallerkenproduksjonen skal vedvare i landsbyen: Hvis alle andre slutter å samle blader skal jeg sørge for å sanke det som trengs for å holde fabrikken i gang selv! Nisha forteller at etterspørselen etter salproduktet er økende, og fabrikken har distribusjonsavtale med en større fabrikk. Etterhvert vil det bli satt i gang flere tiltak for å gi folk inntektsmuligheter, men Nisha understreker at det er gruppen i felleskap som skal bestemme. Medlemmene kommer med forslag og ideer og diskuterer seg fram til konsensus så langt uten problemer. Valg av gruppens leder følger det samme mønsteret. Men Nisha gjør en ting klinkende klart: Hvis noen er veldig ivrige etter selv å bli ledere, så passer de absolutt ikke til det, sier hun og høster latter fra forsamlingen. 1. maifeiring i Kathmandu. Hundretusener maoistsympatisører fra fjern og nær strømmer mer og mindre frivillig til hovedstaden (over). Etter seks dager med streik og demonstrasjoner uten løsning i sikte tar folket til gatene for å kreve at politikerne, fra begge sider, tar ansvar (under). Halveisdemokrati er ikke godt nok Noen kritikere vil ofte ha det til at fattige folk på grasrota ikke skjønner politikk, ikke har noen følelse for demokrati og ikke har rom i hjernen til å tenke på noe annet enn mat. Kanak Mani Dixit, forlegger, journalist og aktivist, uttrykker bekymring over det han mener er en tendens fra internasjonale samfunn til å være villige til å kompromisse demokratiske prinsipper på vegne av Nepal til fordel for en kjapp fredsprosess. Internasjonale aktører anerkjenner ikke demokratibevegelsen fra 1990 som en folkebevegelse, hevder han. Derfor virker det som om de mener demokratiske prinsipper ikke er så viktig for det nepalske folk. I Vesten er det få som tenker at man må velge mellom fred og demokrati, men når det gjelder Nepal virker det som om internasjonale aktører forfekte nettopp et slikt syn. Maoistpartiet er ikke blitt fullt og helt et Det nepalske folk har et sterkt ønske om demokrati,, Kanak Dixit politisk parti og vil heller aldri bli det hvis ikke intellektuelle, aktivister og internasjonale aktører utfordrer dem på demokratiske prinsipper og respekt for menneskerettigheter, sier Kanak. Sammen med flere andre står han bak en appell til grunnlovforsamlingen om åtte demokratiske verdier som må anerkjennes i grunnloven. Innspill om grunnleggende demokratiske verdier til en grunnlov kan kanskje virke overflødig, men i Nepal er det helt nødvendig, forklarer Kanak. Han er redd det politiske spillet og personkonflikter kan gjøre at fundamentale demokratiske prinsipper blir satt på sidelinja i prosessen: Det nepalske folk har et sterkt ønske om demokrati basert på grunnleggende menneskerettigheter. Internasjonale aktører og andre forståsegpåere må anerkjenne dette. 5

6 Utfordrende valg i Etiopia Gjenvalget av regjeringen i Etiopia er en tragedie for demokratiet i landet. Etiopia opplever en rivende utvikling innen infrastruktur og økonomi. Hvilken påstand beskriver best Etiopia i dag? Av Sigurd Jorde Utviklingen i Etiopia byr på en rekke utfordringer for nasjonale og internasjonale aktører, blant disse Utviklingsfondet som har eget kontor i Addis Abeba. I hvor stor grad skal man forholde seg til den politiske utviklingen rundt valget? Skal man heller konsentrere seg om økonomi og utvikling på bakken? Full kontroll Nasjonalvalget i Etiopia har vært skuffende, sier Jon Erik Nygaard, som leder Utviklingsfondets kontor i Etiopia. Man kan mene hva man vil om regjeringen, men er det noen som kan nevne et eksempel på et fritt, demokratisk valg hvor regjeringskoalisjonen får tilnærmet alle stemmene, spør Nygaard etter at stemmene er telt opp og regjeringskoalisjonen har vunnet en knusende seier. I forkant av nasjonalvalget i Etiopia 23. mai arrangerte Utviklingsfondet på et åpent seminar om demokrati og økonomisk utvikling i landet. Ingen som kjenner utviklingen i landet har tvilt på at den sittende regjering vil beholde makta etter valget. Spørsmålet er hvorvidt 6 Dette er ikke feighet, men realpolitikk,, John Erik Nygaard, Utviklingsfondet støtten skyldes en reell utvikling av økonomien i landet eller stålkontroll over velgerne. Innlederne på seminaret blant andre forskerne Kjetil Tronvoll og Camilla Bjerkli ga klart uttrykk for at en rekke nye lover, direkte og indirekte trusler mot velgerne ga myndighetene full kontroll over resultatet. Vekst og utvikling? En sterk økonomisk i Etiopia var satt som premiss for diskusjonen om valg og utvikling. Det skjer mye spennende på den kommersielle fronten, forteller Nygaard fra Etiopia. Han peker på forbedring av veier og infrastruktur, nye sukkerplantasjer og vannkraftutbygging. Premisset ble derimot avvist av blant andre Mulualem Zerihun under seminaret i Oslo: Regimet driver systematisk feilinformasjon om utviklingen, hevdet Mulualem Zerihun, som representerte en av de etiopiske politiske organisasjonene i Norge. Han fikk støtte fra flere i panelet som savnet uavhengige kilder og tall som kunne bekrefte myndighetenes påstand om sterk økonomisk framgang. Hvorfor så stille? Hvis utviklingen i Etiopia er så negativ som opposisjonen og observatører hevder, hvorfor er ikke internasjonale aktører mer høylytte i sin kritikk? Det er riktig at internasjonale organisasjoner her i Etiopia er stille. Det ville ikke være spesielt modig å kritisere utviklingen, men hvilken hensikt ville det tjene, spør Nygaard? For det første ville mesteparten av en eventuell kritikk basere seg på annenhånds utsagn, som internasjonale opplever vi ikke mye undertrykking. For det andre, like det eller ikke, ville kritikk være forbudt etter etiopisk lov. Det ville bli oppfattet som advocacy, og som sådan forbudt. Organisasjonen ville ikke lenger få arbeide i landet, noe som ikke ville være spesielt bra for de millioner av sultne og fattige som bor her, mener Nygaard videre. Dette er ikke feighet, men realpolitikk. At man kunne være tøffere fra utlandet, er en helt annen sak. Antall valgobservatører under valget var begrenset, men EU fikk delta med 170 observatører. Etter valget oppsummerte de at valget hadde foregått fredelig, men at valget ikke kunne kalles rettferdig. Human Rights Watch har fulgt valgkampen i flere måneder, og utga en svært kritisk rapport over myndighetens undertrykkelse av den demokratiske prosessen allerede to måneder før valget. Man kan mene hva man vil om regjeringen, men er det noen som kan nevne et eksempel på et fritt, demokratisk valg hvor regjeringskoalisjonen får tilnærmet alle stemmene?,, John Erik Nygaard, Utviklingsfondet

7 EMIS: Sterkere sammen for miljøet Miljøbevegelser i Sør (EMIS) gjør det mulig for organisasjoner å samarbeide om informasjon og politikk for å endre folks holdninger til miljø. Ifølge Nkwazi fra RUFA Malawi er dette helt nødvendig for klimatilpasningsarbeidet framover. Av Anette Wilhelmsen, i Tanzania Gjennom Utviklingsfondet og Miljøbevegelser i Sør (EMIS) fikk 20 partnere muligheten til å delta på konferanse om lokalt basert klimatilpasning. Mer enn 180 deltakere fra 35 land som representerte organisasjoner, myndigheter og forskningsinstitusjoner møttes i Tanzania i februar for å dele erfaringer og diskutere løsninger. Klimaendringene er reelle Klimasynsere diskuterer om det vi opplever nå er klimavariasjoner, eller faktiske menneskeskapte klimaendringer En av deltakerne på konferansen, Jando Nkwhazi, leder av RUFA, mener bestemt at det vi opplever nå definitivt er klimaendringer. I år merket vi det særlig godt fordi blomstringen på trærne var mye kortere enn vanlig. Det betyr veldig få frø til veksthusene siden trærne blomstret før vi rakk å samle frø, forteller Nkwhazi Tidligere samlet de mye frø til veksthus, men dette er nå vanskeligere. Men de har strategier for å møte disse utfordringene. De sørger blant annet for å samle frø som allerede har begynt å spire og setter dem i potter. Koble prosjekt og politikk EMIS gir støtte til miljøbevegelser i Sør til å jobbe med politikk og holdningsendring rundt miljø. Ifølge Nkwhazi er det denne koblinga mellom prosjekt og politikk helt essensiell for å lykkes med å bevare miljøet. Det er viktig å få folk til å forstå at det de gjør påvirker klimaet og at dette igjen vil påvirke dem selv. RUFA har blant annet et treplanteprosjekt. Vi vil at folk skal forstå at dersom man kutter trær er man med på å skape klimaendringer, men at dersom man planter trær kan man bidra til å formilde klimaendringene. At folk har blitt mer bevisst på dette har En elev fra Matunkha barneskole i Bolero distriktet i Rumphi (nord i Malawi) forteller om hvordan de har plantet mangotrær i skolegården og viktigheten av trær for næring av jord og mennesker. ført til at det til nå i år har blitt plantet trær, mot i hele fjor. Men får alle disse menneskene egentlig noe utbytte av å møtes på konferanse? Ifølge Nkwhazi er utbyttet stort og viktig: Jeg har fått mye ny kunnskap og jeg vil oversette alt materialet jeg har fått slik at de andre på kontoret også kan lære, sier han Det er nyttig å se at andre opplever det samme, samtidig som det også er viktig å tenke på at folk opplever klimaendringene svært ulikt og at man må utvikle sine egne strategier for hvordan man skal møte dem. Environmental Movements In the South (EMIS) Paraplyorganisasjon etablert i 2007 med syv norske medlemsorganisasjoner (Utviklingsfondet, Regnskogfondet, WWF, Naturvernforbundet, Bellona, Miljøagentene og FIVAS). EMIS støtter mer enn 20 miljøorganisasjoner og bevegelser i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oceania gjennom de norske medlemsorganisasjonene. Vil bidra til bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon ved å styrke miljøbevegelsens posisjon i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oceania. Rural Foundation for Afforestation (RUFA) Organisasjon i Malawi etablert i 1995 som fokuserer på å redusere avskoging. RUFA trener opp frivillige i felt og driver informasjonsarbeid for å skape bevissthet om sammenhengen mellom skog, miljø og klima. Utviklingsfondet har jobbet med RUFA siden 2005, siden 2008 har organisasjonen vært en del av det integrerte Rumphi Food Security Project. 7

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Utviklingsfondet i sommer! I sommer er Utviklingsfondet rundt omkring på forskjellige arrangementer og festivaler. Formålet er å gjøre Utviklingsfondet bedre kjent blant flere, sette fokus på viktige tema vi arbeider med og skaffe inntekter til våre miljøvennlige prosjekter. I skrivende stund er Barnas Miljøfestival i Frognerparken rett rundt hjørnet. Der håper vi mange vil spise deilige økologiske pannekaker med god samvittighet, samtidig som de støtter en god sak. Vi er til stede både med pannekaker og tre av «våre» rickshawer som vil sørge for transport fram og tilbake fra Frognerparken og trikk/t-bane. Vi har allerede vært på Verdens Fairtradedag, hvor det var utrolig mange som luktet seg fram til vår pannekakestand. Det ble lange køer, og pannekakene ble revet unna. Det ble tomt før tiden var omme. Vi gleder oss til kommende festivaler. Er du på Facebook? Bli Utviklingsfondets Klimavenn og hold deg oppdatert. Snart vil også årets viktige sommerkampanje sendes ut. Det blir spennende lesning der Sunniva Aas-Hansen deler inntrykkene hun fikk på sin aller første prosjektreise. Slik kan du støtte Utviklingsfondets arbeid Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.