Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?"

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Politisk dragkamp i Nepal Politisk lammelse i hovedstaden, men landsbygda lever Utfordrende valg i Etiopia Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?

2 Ingen utvikling uten politisk vilje Den siste tiden har jeg hentet inspirasjon fra John Senatum, erkebiskop i York, som nylig uttalte: «En av ironiene ved finanskrisa er at den får utrydding av fattigdom til å se lett ut. Det vil koste 30 milliarder kroner å redde seks millioner barn fra døden. Verdens ledere fant fram 140 ganger dette beløpet for å redde banksystemet på en uke. Hvordan kan de hevde at lignende tiltak for verdens fattige ikke er mulig?» Hovedgrunnen er åpenbart mangel på politisk vilje og mot. Den politiske kampen for å sikre en felles velferdsstat, sosial utvikling og lik fordeling av rikdommen dominerer ikke agendaene til de nasjonale politiske lederne i fattige land. Det globale politiske fokus bærer heller ikke preg av å ville gjøre noe med det faktum at 50 prosent av jordens befolkning eier 3 prosent av rikdommen, de 25 prosent fattigste eier under 1 prosent, mens en av ti eier hele 71 prosent. En pågående klima-, sult-, og realøkonomisk krise har ført oss inn i begynnelsen på slutten for den nyliberalistiske ideologien. Det vi trenger nå er en retur til grunnleggende demokratiske fellesskapsverdier som er rotfesta i nasjonal og global politikk. Uten en reell politisk endring kommer vi ikke til å klare å møte verdens største utfordring: kampen mot sult og underernæring. Gjennom opprettelsen av en ny politikk- og informasjonsavdeling har vi bestemt oss for å styrke innsatsen ytterligere for å påvirke politikk og støtte partnerne våre i deres politiske påvirkningsarbeid. Til høsten vil vi publisere en rapport som dokumenterer hvilken type landbruk som best kan fø verden, kjøle planeten og ta vare på miljøet. Men vi kommer ikke langt i denne livsviktige kampen uten politisk vilje. Knut Harald Ulland Daglig leder Utviklingsfondet har fått nye nettsider Vi er stolte av våre nettsider som nå har fått ny drakt, og håper at du syns de er fine du også. Målet med fornyelsen av nettsidene våre er at du som bruker dem enda lettere skal finne det du leter etter og få tilgang på viktig informasjon om Nord- Sør spørsmål, Utviklingsfondet, prosjektene våre og hvordan du kan støtte oss. Derfor er dine innspill både velkomne og nødvendige. Har du kommentarer til oss noe du liker eller ikke liker, hvis du ikke finner fram, noe du gjerne vil lese mer om, hva som helst send gjerne en epost til: På forsiden: Tusenvis av demonstranter samlet seg i Kathmandu, Nepal, for å demonstrere mot politisk uansvarlighet og trusler mot fred og demokrati. Landet var da inne nasjonalstreikens sjette dag og det var kun 21 dager igjen til grunnlovforsamlingens mandat skulle gå ut. Les mer om Nepal på side 4 og 5. Foto: Siv Helén Strømland Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-Nytt trykkes på Cyclus Print 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Redaksjonen for dette U-Nytt: Siv Helén Strømland og Sigurd Jorde. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: internett: 2

3 Smånytt Skogmillioner til Utviklingsfondet Bøndene betaler for andres feilinvesteringer Spire har nylig gjort et feltarbeid i Mosambik og Tanzania for å lære om hvordan store landovertakelser av utenlandske selskaper påvirker lokalbefolkningen. «Landgrab» vil være Spires hovedtema for høsten. Av Hans Theting og Brita Brekke, Spire På grunn av økte matpriser og etterspørsel etter biodrivstoff har investeringer i jordbruksland økt dramatisk de siste årene. Kapitalsterke investorer har på nytt fått øynene opp for et av utviklingslandenes komparative fortrinn; store landressurser. I møte med landsbyer som har gitt fra seg landet sitt, bondeorganisasjoner og andre aktører fra sivilt samfunn og myndighetspersoner fikk Spire tegnet et bilde av en voksende trend, der bønder blir stilt overfor store utfordringer for å sikre sine landrettigheter og egen matsikkerhet. Utsikter til kapital forlokker Ideen om at utenlandske investeringer i jordbrukssektoren medfører økonomisk vekst i rurale områder, er tiltrekkende for en rekke utviklingsland. Desverre finnes en rekke eksempler på at håpet om en investering fører til at lokalbefolkningens rettigheter blir skjøvet til side for å få en avtale i land. Avtaler som gir investorer rettigheter til store landområder som er eneste inntektskilden for landsbyen blir ofte gjort på svært kort tid, uten at miljøkonsekvenser blir analysert og uten at bøndene blir bevisstgjort sine landrettigheter eller informert om prosjektet. Bøndene tar risikoen Det er blitt argumentert for at lønnet arbeid er et alternativ til sjølberging, som vil øke matsikkerheten til småbønder. Bøndene vil, som lønnsarbeidere, ikke lenger være like avhengige av for eksempel regn og klima, og mange bønder ser positivt på utsikten til stabil inntekt fremfor usikkerheten ved å være helt avhengig av egen avling. Investeringene blir presentert som en utviklingsmulighet av lokale myndighetspersoner som ofte samarbeider med investor for å frigi industrielt jordbruksland til eksport. I virkeligheten er disse prosjektene høyrisiko investeringer som er avhengige av faktorer langt utenfor bøndenes sfære. Flere investeringsprosjekter har gått konkurs, og de som står igjen og har tatt den største risikoen uten noen form for forsikring eller juridiske rettigheter er de kontraktløse bøndene. Uten inntekt, sikkerhet i egen jord eller mulighet til å benytte seg av naturressurser i nærområdet, er de mer sårbare nå enn før investeringene. Landgrab høyt på agendaen i 2010 Spire sparker i gang årets kampanje med tema «landgrab» 2. september på Blå i Oslo. Lansering av kampanjefilm og rapport fra feltstudien. Følg med på Utviklingsfondet har fått innvilget 2.5 millioner fra Skogmilliardene (Norwegian Climate and Forest Initiative) for 1 år, og inviteres til å levere søknad om flere midler på sikt. Utviklingsfondets skogmillioner skal brukes i Guatemala, Honduras, Nicaragua og Costa Rica i et regionalt prosjektet som satser på å involvere småbønder i lokale og nasjonale REDD prosesser (FNs program for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland). Helt konkret går prosjektet ut på å etablere lokale systemer for reduksjon av avskogning og degradering av skog, økt og mer variert produksjon, jordbruk- og miljøutdanning i lokale grunnskoler og utvikling av lokale kompensasjonssystemer som er tilpasset småbønders behov og kontrolleres av bøndene selv. Dette er en bra mulighet til å påvirke REDD prosesser i Mellom Amerika, sier programkoordinator Elin Ranum: Utviklingsfondet er en av få, om ikke den eneste, norske aktøren som jobber med temaet i Mellom Amerika, og kan nå bidra til at småbønder og lokalsamfunn får delta i REDD-prosesser og jobbe for at man i disse tilpasser seg småbønders behov i større grad. Hun forklarer videre at det er særlig viktig å styrke bøndenes posisjon med tanke på å få til tilfredsstillende kompensasjonssystemer. Vi er glade for at Utviklingsfondet ekspanderer og styrker det regionale prosjektet i Mellom-Amerika. Med dette prosjektet begynner Utviklingsfondet å jobbe på Atlanterhavskysten i Nicaragua. Ny leder for politikk og informasjon Adrew P. Kroglund er ansatt i stillingen som leder for politikk- og informasjonsavdelingen. Andrew kommer nå fra jobben som rådgiver i WWFs utenlandsavdeling. Andrew har jobbet i Utviklingsfondet i flere år tidligere. Han har tidligere vært daglig leder både for Miljøagentene og Regnskogsfondet. I Utviklingsfondet jobbet Andrew i flere stillinger fra 1988 til 1998, både med prosjektarbeid og informasjon. Andrew tiltrer sin nye stilling som leder for Utviklingsfondets avdeling for politikk og informasjon i august. Utviklingsfondet ser fram til samarbeidet og ønsker ham velkommen tilbake. Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Nepal: Med museskritt Det er over to år siden Nepal gikk til valgurnene og stemte fram Maoistpartiet og en ny grunnlovgivende forsamling. Men Nepals vei mot varig fred og demokrati er ikke over enda. Av Siv Helén Strømland, i Nepal Det første store steget mot Nepals demokratiske utvikling ble tatt i Landet fikk en ny grunnlov basert på demokrati og parlamentarisme. Men det har gått i bratt utforbakke, og i 1996 starter maoistene sin såkalte folkekrig (People s War). Landsbygdene ble holdt i jerngrep og skvist mellom regjeringshær, sikkerhetsstyrker og maoistenes egen hær (People s Liberation Army). I 2005 avsatte Kong Gyanendra regjeringen og tar kontroll over landet. Alle tv-stasjoner og aviser forbys og det gjennomføres massearrestasjoner av politikere, menneskerettighetsaktivister og journalister. Maoistene og opposisjonen svarte med å danne en felles front mot kongen, som tilslutt slutt trekker seg tilbake. En historisk avtale ble underskrevet av alle de syv største partiene og av Maoistpartiet 21. november 2006, som markerte slutten på konflikten. Det «Nye Nepals» fødsel er dermed i gang en fødsel som blir lang og smertefull. I mai måned 2010 er status som følger: Det har vært et historisk valg til ny grunnlovgivende forsamling, Maoistpartiet har fått regjeringsmakt og gitt fra seg regjeringsmakt, partier har oppstått, gått under og fusjonert, maoistenes hær sitter fremdeles i FN-overvåkede leire, strømforsyningen er fremdeles knapp og streik og opprør preger igjen gatebildet. 28. mai markerte slutten for den grunnlovgivende forsamlingens mandat, men det foreligger ennå ingen grunnlov til signering. Maoistene har farget gatene røde og krevd statsministerens umiddelbare avgang, journalister, menneskerettighetsaktivister og folk som er lei av det politiske spillet har kledd seg i hvitt og krevd at politikerne slutter å tøyse og begynner å løse problemer isteden. I tolvte time, ved midnatt 28. mai, kommer partiene fram til en ny midlertidig løsning og forlenger grunnlovforsamlingens mandat. I det Nye Nepal må enda et år gå før folket får sin grunnlov. Noen viktige årstall i Nepal 1990: Ny demokratisk grunnlov vedtatt, basert på parlamentarisme. 1996: Maoistpartiet starter sin «Folkekrig» 2005: Kongen avsetter regjeringa 2006: Kongen gir opp. De syv største partiene og Maoistpartiet underskriver en avtale om demokrati 2008: Valg til grunnlovgivende forsamling. Maoistpartiet er den store vinneren Nisha Poudel ønsker å bidra i lokalsa Solidaritet og handlekraft p Under et stort tre i Dangdistriktet, er ca femti mennesker, mest kvinner og barn, samlet i skyggen. Her ligger en nystartet tallerkenfabrikk. Fabrikken er en del av at større prosjekt om deltakende forvaltning av biologisk mangfold i landbruket (CBM) som Utviklingsfondet støtter gjennom Li-Bird. I CBM prosjektene spiller bøndene selv rollen som det biologiske mangfoldets høye beskyttere. De registrerer og dyrker fram ulike varianter av planter, driver frøbank og distribuerer frø. Men hva i alle dager har en tallerkenfabrikk med dette å gjøre? Tallerkenene som produseres på fabrikken er laget av løv fra det fredede Sal-treet. Løvet sankes på bakken, tørkes og presses i en form til tallerkener. Penger til å kjøpe utstyret de trenger, har landsbybeboerne fått blant annet gjennom CBM-prosjektet. Bondegruppas talskvinne, Nisha Poudel, sitter midt i mengden. Hun forteller at området er veldig tørt, at mange er uten utdanning og at mange er fattige. Vi ville etablere tallerkenfabrikken for at spesielt kvinner skulle få mulighet til å jobbe og tjene penger, forklarer Nisha. Fabrikken, som bare har vært operativ i to måneder, har allerede knyttet til seg mange arbeidløse kvinner som nå samler salløv i skogen mot betaling. Det er ca 15 kvinner som samler løv jevnlig og flere som leverer innimellom. På fabrikken er det 15 ansatte som bytter på å presse og kutte tallerkener, forteller hun videre. Nisha forteller at de betaler løvsankerne 30 nepalske rupi (nesten 3 kroner) når de har samlet råmateriale til 100 store tallerkener og 15 rupi for 100 små tallerkener. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men det gjør en stor forskjell, sier Nisha, og peker på en av kvinnene i mengden. Gangha Thapa tjener for første gang egne penger. Ganghas mann dro til India for tre år siden, hun har ikke hørt fra ham siden. Hun pleide å arbeide for mat til seg selv og de fire barna, men usikkerheten var stor og det var ikke hver dag familien fikk spise seg mett. Gangha forteller at hun kort tid etter at hun begynte å jobbe for fabrikken ba om et lån på 500 rupi (ca 45 kroner). På fabrikken sa de at de først ville se hvor mye hun hadde samlet 4

5 mot demokrati mfunnet, derfor jobber hun frivillig seks timer hver dag. å grasrota og det viste seg at hun hadde plukket råmateriale for 1500 rupi, tre ganger mer enn det hun ba om i lån. Jeg har fått ro, sier Gangha Thapa. Selv om tallerkenfabrikken er i sin aller spedeste startfase har i alle fall hun planer om å gjøre sitt for at tallerkenproduksjonen skal vedvare i landsbyen: Hvis alle andre slutter å samle blader skal jeg sørge for å sanke det som trengs for å holde fabrikken i gang selv! Nisha forteller at etterspørselen etter salproduktet er økende, og fabrikken har distribusjonsavtale med en større fabrikk. Etterhvert vil det bli satt i gang flere tiltak for å gi folk inntektsmuligheter, men Nisha understreker at det er gruppen i felleskap som skal bestemme. Medlemmene kommer med forslag og ideer og diskuterer seg fram til konsensus så langt uten problemer. Valg av gruppens leder følger det samme mønsteret. Men Nisha gjør en ting klinkende klart: Hvis noen er veldig ivrige etter selv å bli ledere, så passer de absolutt ikke til det, sier hun og høster latter fra forsamlingen. 1. maifeiring i Kathmandu. Hundretusener maoistsympatisører fra fjern og nær strømmer mer og mindre frivillig til hovedstaden (over). Etter seks dager med streik og demonstrasjoner uten løsning i sikte tar folket til gatene for å kreve at politikerne, fra begge sider, tar ansvar (under). Halveisdemokrati er ikke godt nok Noen kritikere vil ofte ha det til at fattige folk på grasrota ikke skjønner politikk, ikke har noen følelse for demokrati og ikke har rom i hjernen til å tenke på noe annet enn mat. Kanak Mani Dixit, forlegger, journalist og aktivist, uttrykker bekymring over det han mener er en tendens fra internasjonale samfunn til å være villige til å kompromisse demokratiske prinsipper på vegne av Nepal til fordel for en kjapp fredsprosess. Internasjonale aktører anerkjenner ikke demokratibevegelsen fra 1990 som en folkebevegelse, hevder han. Derfor virker det som om de mener demokratiske prinsipper ikke er så viktig for det nepalske folk. I Vesten er det få som tenker at man må velge mellom fred og demokrati, men når det gjelder Nepal virker det som om internasjonale aktører forfekte nettopp et slikt syn. Maoistpartiet er ikke blitt fullt og helt et Det nepalske folk har et sterkt ønske om demokrati,, Kanak Dixit politisk parti og vil heller aldri bli det hvis ikke intellektuelle, aktivister og internasjonale aktører utfordrer dem på demokratiske prinsipper og respekt for menneskerettigheter, sier Kanak. Sammen med flere andre står han bak en appell til grunnlovforsamlingen om åtte demokratiske verdier som må anerkjennes i grunnloven. Innspill om grunnleggende demokratiske verdier til en grunnlov kan kanskje virke overflødig, men i Nepal er det helt nødvendig, forklarer Kanak. Han er redd det politiske spillet og personkonflikter kan gjøre at fundamentale demokratiske prinsipper blir satt på sidelinja i prosessen: Det nepalske folk har et sterkt ønske om demokrati basert på grunnleggende menneskerettigheter. Internasjonale aktører og andre forståsegpåere må anerkjenne dette. 5

6 Utfordrende valg i Etiopia Gjenvalget av regjeringen i Etiopia er en tragedie for demokratiet i landet. Etiopia opplever en rivende utvikling innen infrastruktur og økonomi. Hvilken påstand beskriver best Etiopia i dag? Av Sigurd Jorde Utviklingen i Etiopia byr på en rekke utfordringer for nasjonale og internasjonale aktører, blant disse Utviklingsfondet som har eget kontor i Addis Abeba. I hvor stor grad skal man forholde seg til den politiske utviklingen rundt valget? Skal man heller konsentrere seg om økonomi og utvikling på bakken? Full kontroll Nasjonalvalget i Etiopia har vært skuffende, sier Jon Erik Nygaard, som leder Utviklingsfondets kontor i Etiopia. Man kan mene hva man vil om regjeringen, men er det noen som kan nevne et eksempel på et fritt, demokratisk valg hvor regjeringskoalisjonen får tilnærmet alle stemmene, spør Nygaard etter at stemmene er telt opp og regjeringskoalisjonen har vunnet en knusende seier. I forkant av nasjonalvalget i Etiopia 23. mai arrangerte Utviklingsfondet på et åpent seminar om demokrati og økonomisk utvikling i landet. Ingen som kjenner utviklingen i landet har tvilt på at den sittende regjering vil beholde makta etter valget. Spørsmålet er hvorvidt 6 Dette er ikke feighet, men realpolitikk,, John Erik Nygaard, Utviklingsfondet støtten skyldes en reell utvikling av økonomien i landet eller stålkontroll over velgerne. Innlederne på seminaret blant andre forskerne Kjetil Tronvoll og Camilla Bjerkli ga klart uttrykk for at en rekke nye lover, direkte og indirekte trusler mot velgerne ga myndighetene full kontroll over resultatet. Vekst og utvikling? En sterk økonomisk i Etiopia var satt som premiss for diskusjonen om valg og utvikling. Det skjer mye spennende på den kommersielle fronten, forteller Nygaard fra Etiopia. Han peker på forbedring av veier og infrastruktur, nye sukkerplantasjer og vannkraftutbygging. Premisset ble derimot avvist av blant andre Mulualem Zerihun under seminaret i Oslo: Regimet driver systematisk feilinformasjon om utviklingen, hevdet Mulualem Zerihun, som representerte en av de etiopiske politiske organisasjonene i Norge. Han fikk støtte fra flere i panelet som savnet uavhengige kilder og tall som kunne bekrefte myndighetenes påstand om sterk økonomisk framgang. Hvorfor så stille? Hvis utviklingen i Etiopia er så negativ som opposisjonen og observatører hevder, hvorfor er ikke internasjonale aktører mer høylytte i sin kritikk? Det er riktig at internasjonale organisasjoner her i Etiopia er stille. Det ville ikke være spesielt modig å kritisere utviklingen, men hvilken hensikt ville det tjene, spør Nygaard? For det første ville mesteparten av en eventuell kritikk basere seg på annenhånds utsagn, som internasjonale opplever vi ikke mye undertrykking. For det andre, like det eller ikke, ville kritikk være forbudt etter etiopisk lov. Det ville bli oppfattet som advocacy, og som sådan forbudt. Organisasjonen ville ikke lenger få arbeide i landet, noe som ikke ville være spesielt bra for de millioner av sultne og fattige som bor her, mener Nygaard videre. Dette er ikke feighet, men realpolitikk. At man kunne være tøffere fra utlandet, er en helt annen sak. Antall valgobservatører under valget var begrenset, men EU fikk delta med 170 observatører. Etter valget oppsummerte de at valget hadde foregått fredelig, men at valget ikke kunne kalles rettferdig. Human Rights Watch har fulgt valgkampen i flere måneder, og utga en svært kritisk rapport over myndighetens undertrykkelse av den demokratiske prosessen allerede to måneder før valget. Man kan mene hva man vil om regjeringen, men er det noen som kan nevne et eksempel på et fritt, demokratisk valg hvor regjeringskoalisjonen får tilnærmet alle stemmene?,, John Erik Nygaard, Utviklingsfondet

7 EMIS: Sterkere sammen for miljøet Miljøbevegelser i Sør (EMIS) gjør det mulig for organisasjoner å samarbeide om informasjon og politikk for å endre folks holdninger til miljø. Ifølge Nkwazi fra RUFA Malawi er dette helt nødvendig for klimatilpasningsarbeidet framover. Av Anette Wilhelmsen, i Tanzania Gjennom Utviklingsfondet og Miljøbevegelser i Sør (EMIS) fikk 20 partnere muligheten til å delta på konferanse om lokalt basert klimatilpasning. Mer enn 180 deltakere fra 35 land som representerte organisasjoner, myndigheter og forskningsinstitusjoner møttes i Tanzania i februar for å dele erfaringer og diskutere løsninger. Klimaendringene er reelle Klimasynsere diskuterer om det vi opplever nå er klimavariasjoner, eller faktiske menneskeskapte klimaendringer En av deltakerne på konferansen, Jando Nkwhazi, leder av RUFA, mener bestemt at det vi opplever nå definitivt er klimaendringer. I år merket vi det særlig godt fordi blomstringen på trærne var mye kortere enn vanlig. Det betyr veldig få frø til veksthusene siden trærne blomstret før vi rakk å samle frø, forteller Nkwhazi Tidligere samlet de mye frø til veksthus, men dette er nå vanskeligere. Men de har strategier for å møte disse utfordringene. De sørger blant annet for å samle frø som allerede har begynt å spire og setter dem i potter. Koble prosjekt og politikk EMIS gir støtte til miljøbevegelser i Sør til å jobbe med politikk og holdningsendring rundt miljø. Ifølge Nkwhazi er det denne koblinga mellom prosjekt og politikk helt essensiell for å lykkes med å bevare miljøet. Det er viktig å få folk til å forstå at det de gjør påvirker klimaet og at dette igjen vil påvirke dem selv. RUFA har blant annet et treplanteprosjekt. Vi vil at folk skal forstå at dersom man kutter trær er man med på å skape klimaendringer, men at dersom man planter trær kan man bidra til å formilde klimaendringene. At folk har blitt mer bevisst på dette har En elev fra Matunkha barneskole i Bolero distriktet i Rumphi (nord i Malawi) forteller om hvordan de har plantet mangotrær i skolegården og viktigheten av trær for næring av jord og mennesker. ført til at det til nå i år har blitt plantet trær, mot i hele fjor. Men får alle disse menneskene egentlig noe utbytte av å møtes på konferanse? Ifølge Nkwhazi er utbyttet stort og viktig: Jeg har fått mye ny kunnskap og jeg vil oversette alt materialet jeg har fått slik at de andre på kontoret også kan lære, sier han Det er nyttig å se at andre opplever det samme, samtidig som det også er viktig å tenke på at folk opplever klimaendringene svært ulikt og at man må utvikle sine egne strategier for hvordan man skal møte dem. Environmental Movements In the South (EMIS) Paraplyorganisasjon etablert i 2007 med syv norske medlemsorganisasjoner (Utviklingsfondet, Regnskogfondet, WWF, Naturvernforbundet, Bellona, Miljøagentene og FIVAS). EMIS støtter mer enn 20 miljøorganisasjoner og bevegelser i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oceania gjennom de norske medlemsorganisasjonene. Vil bidra til bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon ved å styrke miljøbevegelsens posisjon i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oceania. Rural Foundation for Afforestation (RUFA) Organisasjon i Malawi etablert i 1995 som fokuserer på å redusere avskoging. RUFA trener opp frivillige i felt og driver informasjonsarbeid for å skape bevissthet om sammenhengen mellom skog, miljø og klima. Utviklingsfondet har jobbet med RUFA siden 2005, siden 2008 har organisasjonen vært en del av det integrerte Rumphi Food Security Project. 7

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Utviklingsfondet i sommer! I sommer er Utviklingsfondet rundt omkring på forskjellige arrangementer og festivaler. Formålet er å gjøre Utviklingsfondet bedre kjent blant flere, sette fokus på viktige tema vi arbeider med og skaffe inntekter til våre miljøvennlige prosjekter. I skrivende stund er Barnas Miljøfestival i Frognerparken rett rundt hjørnet. Der håper vi mange vil spise deilige økologiske pannekaker med god samvittighet, samtidig som de støtter en god sak. Vi er til stede både med pannekaker og tre av «våre» rickshawer som vil sørge for transport fram og tilbake fra Frognerparken og trikk/t-bane. Vi har allerede vært på Verdens Fairtradedag, hvor det var utrolig mange som luktet seg fram til vår pannekakestand. Det ble lange køer, og pannekakene ble revet unna. Det ble tomt før tiden var omme. Vi gleder oss til kommende festivaler. Er du på Facebook? Bli Utviklingsfondets Klimavenn og hold deg oppdatert. Snart vil også årets viktige sommerkampanje sendes ut. Det blir spennende lesning der Sunniva Aas-Hansen deler inntrykkene hun fikk på sin aller første prosjektreise. Slik kan du støtte Utviklingsfondets arbeid Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Somaliland. Fremdeles matkrise? Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen.

Somaliland. Fremdeles matkrise? Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen. u-nytt nr. 3 2009 Et magasin fra Utviklingsfondet Fremdeles matkrise? Krisen er borte i mediene, men i India er det på langt nær nok mat til alle. Somaliland Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

THANK YOU FOR THE RAIN

THANK YOU FOR THE RAIN Studiemateriale til THANK YOU FOR THE RAIN Norge/Storbritannia 2017. 1 t 30 min. Regi: Julia Dahr, Kisilu Musya Bergen internasjonale filmfestival 2017 Bergens Tidende støtter BIFFs arbeid med dokumentarfilm

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt u-nytt nr. 4 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Imponert og engasjert Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt Medaljens bakside Brasils jordbruksmirakel har en problematisk bakside

Detaljer

Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn.

Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn. sv.no SV har levert SV har levert! Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn. Skal vi stanse klimaendringene før det er for sent, må vi ta de riktige

Detaljer

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 En fest i farger! For de fleste. Men for 90 000 nordmenn ser festen slik ut: Alle trenger hjelp når synet svikter 2 Alle trenger

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Nyhetsbrev våren 2015

Nyhetsbrev våren 2015 Helt nord i Etiopia ligger Tigray-regionen hvor Samre er ett av 35 distrikter. I 31 av Tigrays distriktenr er det kartlagt at man ikke klarer å produsere nok mat til innbyggerne. I Tigray bor det cirka

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNNER Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet. Svarslipp Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.no Bank: 3000.15.10300 Org.nr: 960 474 708 Komme ditt rike

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett?

maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett? maktkamp hva blir neste trekk på verdens sjakkbrett? Hvis verden var et sjakkbrett...hvilken rolle ville du spilt? Du er invitert til en fascinerende, relevant og avslørende foredrags-serie, bygget på

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø Åpning av konferansen om Klimatilpasning i Nordland Bodø, 7. april 2016 Kjære alle sammen! Presenter deg. Jeg er glad for å være her i dag, og

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September)

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September) GLOBAL WEEK OF ACTION (12-18. September) Bakgrunn Den 19. september holdes et historisk viktig FN-møte. I forkant av FNs generalforsamling vil det være et høynivåmøte om flyktninger hvor verdens statsledere

Detaljer

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø

Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Globalisert arealbruk med jordran som resultat eller utviklingsmulighet for fattige land? - Eiendomsretter, fattigdom og miljø Stein Holden Handelshøgskolen på UMB Hjemmeside: www.steinholden.com Kampen

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06

Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06 Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06 Speidertinget nærmer seg med stormskritt. Helgen 3.-5. november skal ny speidersjef og nytt speiderstyre velges, nye lover skal vedtas eller forkastes,

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer