Somaliland. Fremdeles matkrise? Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Somaliland. Fremdeles matkrise? Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen."

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Fremdeles matkrise? Krisen er borte i mediene, men i India er det på langt nær nok mat til alle. Somaliland Bistand i en stat som ikke finnes? Utviklingsfondet tar utfordringen.

2 Norge som et eksempel til etterfølgelse Det har vært politisk enighet om et høyt ambisjonsnivå for norsk bistandspolitikk i mange år: I årets statsbudsjett nådde Norge endelig målet om å bevilge et beløp tilsvarende en prosent av brutto nasjonal inntekt (BNI) til internasjonal bistand. Gjennom denne en-prosentsatsingen har Norge bidratt til å bekjempe den globale fattigdommen vår tids største utfordring. Nå utfordres denne innsatsen fra to kanter: Forventet BNI har sunket, noe som gjør det mulig for den sittende regjering å redusere støtten til bistand, selv om de fortsatt opprettholder en-prosentgrensen. Samtidig finnes det politikere med regjeringsambisjoner som har varslet langt kraftigere kutt i bistandsbudsjettet, politikere som mangler visjoner for hvordan Norge skal møte vår tids største utfordringer. Det finnes en oppfatning om at bistandsorganisasjonene skaper et katastrofebilde for å tjene penger. Vi deler ikke dette synet. For første gang legger mer en en milliard mennesker seg sultne hver kveld. 99 prosent av de som drepes av ekstremvær, bor i fattige land. Dette er ikke våre tall, men kommer fra FN og forskere. Sett i den store sammenhengen blir det nærmest latterlig å løse små hjemlige problemer med kutt i våre bidrag til internasjonal bistand. Selv om Norges utviklingshjelp blir liten i den nevnte store sammenhengen, er den både riktig og viktig. En ny rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) viser at bistand, spesielt fra Skandinavia, fungerer effektivt når det gjelder å redusere fattigdom. Vi trenger politikere som makter å bygge videre på de mange gode resultatene som er oppnådd i bistandsarbeidet. Vi trenger politikere som makter å løfte fram Norge som et forbilde på global fattigdomsbekjempelse. Et forbilde på hvordan et rikt land kan redusere klimautslipp fra rike befolkninger på eget territorium. Som Norges eneste miljø- og utviklingsorganisasjon håper vi at dette valget gir oss politikere som forsterker en- prosentslinjen (eller mer) samtidig som norske klimautslipp minimaliseres. På den måten kan Norge være et eksempel for andre land både på miljø- og utviklingspolitikken i åra fremover. Det viktigste Norge kan bidra med er å være et positivt eksempel for andre rike land. Etiopia Det går alltid et esel Den sterkeste arbeidshesten i Etiopia heter esel. Eselet er ustanselig på farten over alt, bærende og trekkende på alt etioperene må ha frakta: grus, korn, haugstore halmlass, tønner, vanndunker, 12 lystige jenter, tre tonn ammunisjon. Eselet tar jobben, og går så opp i den at det tripper langt foran han som tror han er eselkjører, og ligger et kvartal etter. Det har vært sterk vekst i deler av etiopisk landbruk de siste årene. Hver gang noe går godt her i landet, møter en eller annen toppfigur opp og deler ut medaljer. I vinter delte statsminister Meles (alle etiopere er på fornavn) ut medaljer til en stor forsamling bønder som hadde gjort seg til millionærer. Alle hadde de begynt med to tomme hender og et esel, men eselet får ingen medaljer, i beste fall et rapp bak. Foto: Anette Wilhelmsen Svein Sæter, forfatter, har vært på tur i Etiopia PS: Visste du at Utviklingsfondet «selger esler»? Ikke for å skape millionærer, men rett og slett for å gjøre hverdagen lettere for fattige. Se På forsiden: De internasjonale matprisene har gått kraftig ned etter toppen i 2008, men antall mennesker som sulter har fortsatt å øke. Her fra et kornlager i India under storflommen i Sør-Asia i Foto: Jacob Silberberg/Panos Pictures Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-Nytt trykkes på Cyclus Print 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Redaksjonen for dette U-Nytt: Hilde Faugli og Sigurd Jorde. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: internett: 2

3 Smånytt Nytt om Utviklingsfondet: En liten smak av Norge At gårdsarbeid ikke alltid dufter like godt, er en av tingene Chiza Nyirongo og Rolando Herrera har kjent på kroppen under sine måneder i Norge. Chiza og Rolando er på utveksling til Utviklingsfondet gjennom programmet Exchange for Sustainable Development. Chiza, som kommer fra Utviklingsfondets partner RUFA i Malawi, jobber med Utviklingsfondets klimateam, mens Rolando, fra Nicaragua, jobber med biologisk mangfold. I sommer tilbrakte fredskorpserne to måneder med hardt kroppsarbeid på to gårder i Norge. Det har vært interessant å se hvor godt organisert kooperativene i Norge er, forteller Chiza. Bøndene er også veldig organisert på den måten at de alltid vet hva de skal gjøre dagen etter. I Malawi skjer ting litt mindre planlagt. Også det økologiske jordbruket på gårdene ble de imponert over. Det ble enda mer tydelig for meg hvor viktig det er å arbeide økologisk. Etter den grønne revolusjonen ble kjemiske produkter normen i Nicaragua, og nå er mye jord ødelagt. Vi må ta vare på jorda og miljøet. Men det er vanskelig å få et marked for økologiske produkter i Nicaragua, folk er ikke så bevisste på det, forteller Rolando. Like glad for alle oppgavene var de imidlertid ikke. Vi måtte gjøre rent i fjøset det stinket! Store forskjeller Oppholdet på gårdene viste tydelig forskjellene mellom et liv som bonde i Norge og et liv som småbonde i Sør. Her har hver bonde tre traktorer, hjemme deler 100 personer på en traktor. Man har ikke mange ressurser, kun enkle verktøy, sine hender og sin svette, forteller Rolando. Også ellers i hverdagen er det mange ting som er annerledes ved å arbeide i Norge. Jeg liker horisontaliteten i samfunnet du kan snakke med sjefen din og føle at han er en venn. Det kan man ikke i Nicaragua, sier Rolando. Chiza er enig, i Malawi må man alltid si Sir, og ikke fornavn på sjefen sin. Jeg liker også ordenen. Her er det orden på alt; transport, arbeid, alt, slik er det ikke hjemme, fortsetter Rolando. De ordnete forholdene skaper imidlertid også noen utfordringer for folk som er mer vant til å improvisere mer i hverdagen. Man må omtrent avtale et møte, hvis man skal besøke folk. Man kan ikke bare stikke innom, slik vi ville gjort hjemme. Det er litt vanskeligere å bli kjent med folk her, forteller Chiza. Men når man først blir kjent, da er nordmenn både hyggelige og åpne, legger Rolando til. Solidaritet og forståelse Hovedmålet for programmet Exchange for Sustainable Development er styrket matsikkerhet. Basert på utveksling av arbeidstakere mellom partnere i Sør og Nord, er målene økt kulturell og profesjonell kunnskap hos både deltakere og partnere, styrking av organisasjonsstruktur og å skape gjensidig forståelse og solidaritet mellom bønder i Nord og Sør. Chiza og Rolando er enige om at tiden i Norge lærer dem å se livet sitt og jobben sin fra et annet perspektiv. Vi ser at det vi gjør er viktig. Samtidig får vi sett Utviklingsfondet innenfra og lærer mye av det. Det vil nok være godt for samarbeidet i framtiden. Utviklingsfondet veid og målt I juni var en organisasjonsgjennomgang av Utviklingsfondet ferdig. Et team satt sammen av to Norad-ansatte og en ekstern konsulent har gått gjennom organisasjonen og kommet med konklusjoner og anbefalinger. Evalueringen konkluderer med at Utviklingsfondets aktiviteter er høyst relevante, når det gjelder å bedre levekår på landsbygda i fattige land. Samtidig får Utviklingsfondets honnør for å være en pådriver for samarbeid mellom miljø- og solidaritetsorganisasjoner i Norge og til dels internasjonalt. Rapporten anerkjenner også at Utviklingsfondet har hatt en enorm vekst som kilde til informasjon for pressen, spesielt når det gjelder handel med mat, fattigdom og sult. Gjennomgangsteamet var på en kort felttur til Nepal og berømmer programmene der, blant annet for fokus på biologisk mangfold, kvinners rettigheter og landsbyutvikling. Teamet konkluderer videre med at Utviklingsfondet bør satse på å sikre mer inntekter fra private, ettersom man opplever problemer med å møte Norads krav om egne midler. I tillegg anbefaler de at systemer for planlegging, rapportering og risikovurderinger bør styrkes. Rapporten bød på få overraskelser, men bekrefter Utviklingsfondets rolle som en solid og kompetent organisasjon. Som alltid er det forbedringspotensiale, men heller ikke her var det noen overraskelser, sier Knut Harald Ulland, daglig leder i Utviklingsfondet. På nett i Humla I løpet av et par måneder har Utviklingsfondet sørget for å installere satellittbasert internettkommunikasjon med Humla, et av våre mest avsideliggende prosjektområder i Nepal. Vi har kjøpt lisens, antenne og alt om skal til. Nå mangler bare et par ingeniører til å koble til sakene. Planen er å finasiere tiltaket ved å åpne en internettkafé på vårt kontor i Humla. Aktuell bok: Med solidaritetsblikk på Honduras Etter kuppet i juni har vi kunnet lese mer om Honduras i nyhetene enn til vanlig. Kanskje har du lyst til å vite enda mer om Honduras? Den eneste boken på norsk som gir innblikk i samfunnslivet i Honduras, kan kjøpes på våre nettsider. Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Med arbeid og lønn øverst på Ungene jeg tror er 5-6 år, viser seg å være Spedbarnsdødeligheten er også høy, og deler av året er det knapt med mat. Sulten er absolutt tilstede i Fattepur i Gujarat, vest i India. Av: Aksel Nærstad, India (teskt & foto) De aller fleste i landsbyen lever under den offisielle fattigdomsgrensa. Vi har så lite jord at vi ikke kan klare oss på den, og det er ikke noe mer jord å fordele her, forteller kvinnene jeg møter i Fattepur. Det bor 638 mennesker i landsbyen. Hvor mange av dem som telles med blant de 240 millioner mennesker som sulter i India, klarer jeg ikke finne ut av. Uansett er det helt sikkert at det er falsk propaganda, når det sies at den «grønne revolusjonen» i India fjernet sulten. De sultnes ønskeliste Det viktigste for oss er å få arbeid og lønn, sier en kvinne. Vi sitter på gulvet utenfor inngangen til skolen i Fattepur. Mennene sitter på siden. De tar også ordet, men kvinnene dominerer diskusjonen. Blikkene deres viser styrke og pågangsmot. Vi må ha arbeid for å klare oss. Det får vi bare av og til, men gjerne bare 50 rupi om dagen (ca kr 6,50). Og ofte får vi ikke lønn før lenge etter at vi har jobbet. Vi får betaling først når avlingene er høstet. Den indiske regjeringens garanti om 100 dagers jobb har hjulpet, men til nå har det bare vært 100 dagers jobb per familie, og det er ikke nok. Vi må jo spise hele året, sukker kvinnene. Utviklingsfondet er nå med på å utvikle et politisk rammeverk for hva som må til for å utrydde sult og alvorlig feilernæring (se egen boks). Jeg besøkte flere landsbyer i India for å høre hva de fattige sjøl mener må til for at de skal komme seg ut av sulten og fattigdommen. Selv om det er forskjell på hvor mye jord som er tilgjengelig forskjellige steder i India, hører jeg det samme i de andre landsbyene jeg besøker. Også representanter fra den store bondeorganisasjonen Bhartiya Kisan Union, medlem av Via Campesina, understreker at det må TIER IKKE: Kvinner i Indias landsbyer tar til orde for arbeid som det viktigste for å få slutt på sult og fattigdom. Indias myndigheter har er omdiskutert. skapes arbeidsplasser på landsbygda utenom selve landbruksproduksjonen. De mener det er viktig å bygge opp småindustri som baserer seg på landbruksproduksjonen. Fanget i gjeld Vi kommer aldri ut av gjelda. Vi er nødt til å låne for å kjøpe frø og gjødsel, og må betale fem til åtte prosent rente hver måned (tilsvarer prosent i året). Når vi selger avlingene, rekker det nesten ikke til mer enn å betale lånet. Og når vi har bryllup, sliter vi med lån i mange år, sa den eldre kvinnen som flere ganger hadde forsøkt å komme til orde under samtalen i Fattepur. Regjeringens låneprogram for bønder, med lavere renter, gjelder bare for bønder som har mye mer jord enn familiene i Fattepur. Uten at det gjøres noe med gjeldsfella de fleste fattige sitter i, vil sulten og fattigdommen bestå i India. Det knytter seg nå store forventninger til utvidelsen av regjeringens program for garantert arbeid. Fram til nylig var hver familie garantert 100 dagers arbeid i året og 80 rupi per dag, men nå er garantien utvidet til 100 dagers arbeid til 100 rupi dagen for alle voksne. Det kan bety en sterk reduksjon av sulten og fattigdommen i India. Programmet har imidlertid problemer med korrupsjon og byråkrati, så det gjenstår å se hva resultatene blir. Ny matlov Det er nå mye debatt og harde dragkamper i India om innholdet i en ny matlov som er på Hva må til for å utrydde sult og alvorlig feilernæring? Ulike FN-toppmøter har gang på gang de siste 35 årene vedtatt å utrydde sulten, halvere antallet eller halvere andelen av verdens befolkning som sulter. Men sulten øker nå raskt i stedet for å bli redusert. FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, nedsatte i april 2008 the High-Level Task Force on the Global Food Security Crises med representater fra FN-organisasjoner, Verdensbanken, IMF og WTO. Denne høynivågruppa la i juli 2008 fram et rammeverk for matsikkerhet. 4 Dette rammeverket ble utarbeidet så å si uten konsultasjoner med sivilt samfunn. Vurderingen til de fleste sivilt samfunnsorganisasjonene er at rammeverket inneholder mye bra, men også politikk og anbefalinger som vil øke sulten, fattigdommen og miljøproblemene om de blir fulgt. Samtidig mangler rammeverket politikk og tiltak som svært mange organisasjoner fremmer. De to globale nettverkene av uavhengige organisasjoner som arbeider med mat og landbruk, har derfor bestemt seg for å lage et eget rammeverk for hva som trengs for å bekjempe sult og alvorlig feilernæring. Det er basert på retten til mat som en grunnleggende menneskerett, matsuverenitet og politikk og tiltak som organisasjoner over hele verden fremmer i sitt daglige arbeid. Utviklingsfondet er sterkt involvert i dette arbeidet. Mer informasjon finnes på Tips: Utviklingsfondets rapport «En verden uten sult» kan lastet ned fra våre hjemmesider:

5 ønskelista MED VEST: Spiremedlemmer med redningsvest blir å se ute i offentligheten før klimaforhandlingene. Foto: Spire Klimaendringer: shit happens? Av: Guri Storaas, Spire Utviklingsfondets ungdom Sett at noen hiver søpla si ut av vinduet slik at du, som tilfeldig forbipasserende, får den i hodet. Hvordan ville du reagert dersom denne søppeltømmeren sa shit happens og lukket vinduet igjen? satt igang flere tiltak for å få bukt med sulten i landet, men mye trappene. Kritikere mener at lovutkastet er for snevert fokusert på å forsyne folk med korn og ris til en lav pris, og ikke behandler spørsmål som feilernæring, hvor og hvordan maten skal produseres, rett til inntekt eller jordrettigheter. Et av de aller viktigste spørsmålene er også om subsidier på mat og andre støtteordninger skal være universelle ordninger som alle innbyggere i India kan nyte godt av, eller om de skal målrettes mot de aller fattigste. Kritikerne av målrettede tiltak er klare, og de har mye fakta å vise til: Tiltak som bare skal omfatte de fattigste, ekskluderer mange av dem som trenger det mest, det skaper et stort og dyrt byråkrati og mye korrupsjon. Spire vil i årets kampanje, «Shit happens?», rette fokus mot oljenasjonen Norges ansvar for klimaendringer i Sør. Spire mener at Norge, sammen med andre rike land, må innse at hyppigere og kraftigere flommer i Bangladesh, lengre tørkeperioder i Malawi og mer ekstremvær i Honduras ikke er isolerte tilfeldigheter. Det går ikke an å si «shit happens». Noen har ansvar for utfordringene de mest sårbare har på grunn av klimaendringer, og Norge må ta sin del av dette ansvaret. Det er ikke lenger nok å bare kutte klimagassutslipp. Vi er nødt til å betale skadeerstatning, slik at det blir lettere for alle å leve med de klimaendringene vi ikke klarer å unngå. Spire har rukket å arrangere seminar om temaet, fremmet saken under klimaforhandlinger i Tyskland, laget brosjyrer og hatt møter med politikere. Men det er nå moroa starter for alvor! Snart vil mennesker få se den rykende ferske kampanjefilmen, Spiremedlemmer vil dukke opp på de mest uventede steder i redningsvest, og hvem vet; kanskje også Stortinget vil få oppleve hvordan det er når andre ikke rydder opp etter seg? Vil du skrive under på Spires krav? Gå inn på for å kreve at Norge årlig bevilger minst tre milliarder kroner til klimatilpasning i Sør. Vil du delta i kampanjen? Ta kontakt med 105 millioner flere vil sulte i år De internasjonale matprisene har gått kraftig ned etter toppen i 2008, men antall mennesker som sulter har fortsatt å øke. 1,02 milliarder mennesker sulter i følge det siste offisielle tallet fra FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO. I tillegg lider over en milliard mennesker av alvorlig feilernæring. FAO anslår at antallet som sulter vil øke med 105 millioner mennesker i 2009! Hver dag dør mennesker av sult eller sultrelaterte årsaker. Løser framtidig matkrise med oppkjøp av land De høye internasjonale matprisene i 2007 og 2008 og en frykt for kommende matkriser har ført til en ny og problematisk utvikling: oppkjøp av store landområder i fattige land. I en lang rekke fattige land i Afrika, Asia og Latin-Amerika har internasjonale selskaper eller utenlandske regjeringer begynt å sikre seg tilgang til matjord for matproduksjon. Store landområder enten kjøpes eller leies for mange tiår, maten som skal dyrkes er ment for salg i «hjemlandet». Kritikerne har kalt denne utviklingen for «landgrabbing», hvor rike og mellomrike land grabber til seg matjord. Andre har pekt på behovet for investeringer og produksjonsøkning i jordbruket. Utviklingsfondet arrangerte seminar om landgrabbing i juni, og du finner bakgrunnsinformasjon og kilder på landgrab 5

6 STORE MULIGHETER: Regionen Somaliland, nordvest i Somalia, har på egen hånd etablert et demokrati med fred og fungerende statsstruktrer, men mottar lite hjelp utenfra ettersom landet ikke er anerkjent.husdyrhold med blant annet kameler er en viktig levevei. Foto: Charles Roffey/flickr.com Somaliland Utviklingsfondet starter prosjekter I skyggen av utviklingen i resten av Somalia, har den nordvestlige delen Somaliland etablert seg som en relativt fredelig og demokratisk stat på oversiden av Afrikas horn. Utviklingsfondet ser på muligheten av en satsing i nettopp Somaliland. Du finner ikke Somaliland på noen kart over Afrika. Den nordlige delen av det vi kjenner som Somalia etablerte seg selv som uavhengig stat allerede i Mens den sørlige delen fortsatt er preget av borgerkrig og uroligheter, har Somaliland vært fredelig siden løsrivelsen og demokratisk siden Utviklingsfondet har sitt største landprogram i nabolandet Etiopia. En viktig del av støtten til prosjekter i Etiopia går til pastoralistsamfunn husdyrnomader og lokalsamfunn i tørre områder. Forholdene og utfordringene er de samme over grensa til Somaliland, og Utviklingsfondet har derfor valgt å inngå samarbeid med fire organisasjoner inne i Somaliland. Prosjektoppstart Ettersom Somaliland ikke er en anerkjent stat, mottar de folkevalgte myndighetene liten hjelp og støtte utenfra. Behovet for hjelp er likevel stort, kanskje særlig for å skape en utvikling som støtter opp om det unge, men lovende demokratiet. Prosjektarbeid i Somaliland er interessant, fordi mulighetene er så store. Behovene er enorme, og vi kan få til mye med enkle tiltak, 6 Av: Sigurd Jorde sier leder i Utviklingsfondets utenlandsavdeling, Christoffer Klyve, som besøkte området i juni. Husdyrhold med kameler, kveg, sau og geiter er en viktig levevei for mange somaliere. Nomadedrift med husdyr er imidlertid en svært utsatt levevei, særlig når klimaet blir verre. Utviklingsfondet ønsker å styrke husdyrøkonomien og samtidig skaffe alternative inntekter og leveveier. Ett av tiltakene er å sette brakklagte jordbruksarealer tilbake i produksjon, et annet skal bedre tilgangen til vann for jordbruk og husdyr. Ikke anerkjent Internasjonal anerkjennelse er viktig for Somaliland, men så langt har ingen land vært villige til å gi dette. Afrikas grenser ble skapt av kolonimaktene, og siden frigjøringen har alle afrikanske stater vært forsiktige med å anerkjenne separatistbevegelser. Så godt som alle grenser på kontinentet er kunstige, med hundrevis av potensielle grensekonflikter eller løsrivelser, hvis «kartet rakner». Somaliland har likevel to viktige fortrinn. Området var en egen koloni under Storbritannia, mens Somalia var en italiensk koloni. Eritrea var i en liknende situasjon og oppnådde frihet på begynnelsen av 1990-tallet. Mer interessant er det at Somaliland på egen hånd har etablert et demokrati med fred og fungerende statsstrukturer i sterk kontrast til situasjonen i resten av Somalia. Folket i Somaliland er stolte av å framstille landet som et demokrati. Vi bør nok legge til at dette er et ungt demokrati, for ikke alt går på skinner fram mot nasjonalvalget 27. september, sier Christoffer Klyve. Valget er likevel viktig å følge med på, fordi det er Somalilands sterkeste kort både for uavhengighet og for en velstandsutvikling. Somalilenderne både hjemme og i resten av verden følger med god grunn spent med på det kommende valget. 24. september arrangerer vi åpent møte om valget i Somaliland på Miljøhuset i Oslo. Følg med på våre nettsider for mer informasjon.

7 DEMONSTRASJONER: Både i Honduras og andre steder i verden har det de siste månedene vært demonstrasjoner både for og imot kuppmakerne. Her fra en demonstrasjon i Washington DC. Foto: Carlos in DC / picasaweb.google.com Demokrati på utrygg grunn Vi er redd for at folket skal miste troen på de politiske partiene og ikke se verdien av å stemme, forteller vår samarbeidsorganisasjon FOPRIDEH i Honduras etter kuppet før sommeren. Av: Hilde Faugli I skrivende stund er det ti uker siden Honduras president Manuel Zelaya ble styrtet i et kupp og sendt ut av landet. Selv om forhandlinger har pågått i flere uker, har man ikke lykkes i å finne en løsning. Så å si et samlet verdenssamfunn har fordømt kuppet, men så langt har kuppregjeringen vist liten vilje til å gi etter for Arias forslag og kravet om å gjeninnsette Zelaya, forteller koordinator for Utviklingsfondets programmer i Mellom-Amerika, Elin Cecilie Ranum. Ranum var på prosjektreise i Honduras da kuppet skjedde, og valgte å reise ut av landet på grunn av den ustabile situasjonen. Unntakstilstand Utviklingsfondets partnere forteller at kuppregjeringen har slått hardt ned på folk som har vist støtte til Zelaya. Folk som har vist motstand mot kuppet er blitt slått, forfulgt og satt i fengsel. Noen har også forsvunnet, forteller en representant fra organisasjonen FIPAH, Fundación para la Investigación Participativa con Agricultores de Honduras. De vi har snakket med ønsker ikke at vi bruker deres fulle navn. 15 representanter for menneskerettighetsgrupper i mange land var på besøk i landet i juli. De konkluderte med at det foregår «alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene i Honduras etter statskuppet». Sivile rettigheter og folks frihet er begrenset ved portforbud og innskrenkninger av retten til Zelaya begynte å utfordre den tradisjonelle maktbalansen og status quo i Honduras. å organisere seg. Ranum forteller at mediene sensureres og manipuleres til fordel for kuppmakerne. Flere små, lokale og uavhengige radiostasjoner ble tatt av lufta like etter kuppet, og internasjonale TV-kanaler ble slått av, forteller Ranum. Selv om ikke mange er direkte berørt, preges landet og samfunnet av usikkerheten den politiske krisen har medført. Demokrati? Kuppet viser at det kan stilles spørsmål ved hvor sterkt og velfungerende demokratiet i Honduras har vært, sier Ranum. Hun synes det er tydelig at hæren fortsatt er en viktig politisk maktfaktor i Honduras. Zelaya begynte å utfordre den tradisjonelle maktbalansen og status quo i Honduras, ved å fremme sosiale reformer og gi økt rom for folkelige bevegelser. Det er nok en viktig underliggende årsak til kuppet. FIPAH deler Ranums syn: Vi har hatt et falskt og svakt demokrati som har vært styrt av de makthavende gruppene, påpeker en av representantene fra organisasjonen. Representanter fra paraply-organisasjonen FOPRIDEH, Federación de Organizaciones para el Desarrollo de Honduras, frykter at folket nå får mindre tiltro til de politiske partiene de blir ikke sett på som et reelt alternativ til den sosiale konflikten landet er i. Samtidig er det en fare for at folket blir demotivert og ikke deltar i valget som er planlagt for november. Begge partnerne fremhever dessuten at folket er svært delt, noe som skaper uro og konfrontasjoner. Det er demonstrasjoner både for og imot kuppet. Prosjektene går videre Ingen av aktivitetene Utviklingsfondet støtter har så langt blitt synlig påvirket av den ustabile situasjonen. Partnerorganisasjoner forteller imidlertid at enkelte møter er vanskelig å gjennomføre på grunn av blokader og demonstrasjoner som hindrer framkommeligheten. Det er tidlig å si hva slags konsekvenser kuppet vil få, men man ser noen tegn på hva som kan komme til å skje. Eksport og import går tregere flere land har stengt grensene. Dette gjør basisprodukter dyrere og arbeidsløsheten høyere, forteller representanten fra FOPPRIDEH. At bistanden fra flere land er blitt stoppet, vil også få virkninger for de fattige. Andre partnere, som bondeorganisasjonen Via Campesina, har spilt en viktig rolle i den nasjonale fronten mot kuppet. De har blant annet hatt innbrudd i sitt kontor og noen av medlemmene er blitt truet. Ranum understreker at motstanden man ser mot kuppet ikke må forveksles med ukritisk støtte til den avsatte presidenten. Mange som har deltatt i bevegelsene mot kuppet har ikke vært støttespillere for Zelaya. De krever at han gjeninnsettes for å forsvare rettstaten og i et krav om at den konstitusjonelle orden respekteres og gjenopprettes. 7

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Matpakke for to Alle i Norge har et forhold til matpakken. Den er med i barnehagen, på skolen, på jobben, på stranden, på fjellet. Vi slipper å være sultne, når matpakken er med. Utviklingsfondets symbolske matpakke er delt i to, for å vise at det nytter om man deler litt av det man har. Tusen takk til dere som gjør det mulig gjennom støtten dere gir. Mens vi forbereder oss på høsten, kanskje du vil dele matpakken din med en som ikke har nok å spise. Du kan kjøpe «Utviklingsfondets matpakke» på eller du kan betale inn 100 kroner til Utviklingsfondets konto og merke innbetalingen med «Matpakke». Du vil få tilsendt et bevis på at du har delt din matpakke. Slik kan du støtte Utviklingsfondets arbeid Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp?

Utfordrende valg i Etiopia. Politisk dragkamp i Nepal. Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling eller demokratiske overtramp? u-nytt nr. 2 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Politisk dragkamp i Nepal Politisk lammelse i hovedstaden, men landsbygda lever Utfordrende valg i Etiopia Hva beskriver Etiopia best: Økonomisk utvikling

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Evalueringsavdelingen Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo Ruseløkkveien 26, Oslo, Norge Tel: +47 23 98 00 00 Faks: +47 23 98 00 99

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Eiendomsregistrering i Etiopia

Eiendomsregistrering i Etiopia Foto: Thomas Dubois Eiendomsregistrering i Etiopia Høgskolelektor Helge Nysæter Etiopia Keiserrike inntil1974 Aldri kolonisert (bare okkupert under 2. verdenskrig) Kommunistisk diktatur 1974-1991 Føderal

Detaljer

Prinsesser på søppeldynga

Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Denne boka er laget for at barn i skoleklasser og barnehagegrupper skal få en felles opplevelse av tekst og bilder, og for at de skal få et innblikk

Detaljer

Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat

Matkrisa. Klima. Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon. Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat u-nytt nr. 4 2009 Et magasin fra Utviklingsfondet Klima Hvorfor klimatoppmøtet i København er mer enn bare prat Matkrisa Sivilsamfunnet ber FAO støtte en bærekraftig matproduksjon leder: Til Utviklingsfondets

Detaljer

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og V NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Tori N. Tveit Sekretariat for næringsutviklingi sør 1 Fra Bistand til Business Næringsliv skaper utvikling: NHOs sekretariat for næringsutvikling i sør Verden og

Detaljer

Styrken i små lån. God jul og godt nytt år! Vi ønsker deg

Styrken i små lån. God jul og godt nytt år! Vi ønsker deg U-NYTT 4 2006 Styrken i små lån Vi er stolte over å gratulere Muhammad Yunus og Grameen Bank med årets fredspris. Millionerav fattige i Bangladesh har kommet ut av fattigdom som følge av små lån. Grameen

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt

Medaljens bakside. Imponert og engasjert. Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt u-nytt nr. 4 2010 Et magasin fra Utviklingsfondet Imponert og engasjert Utviklingsfondets ansatte deler inntrykk fra prosjekter og felt Medaljens bakside Brasils jordbruksmirakel har en problematisk bakside

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Utviklingsfondets årsmelding 2009

Utviklingsfondets årsmelding 2009 Utviklingsfondets årsmelding 2009 SIDE 1 Forsiden: Møllekooperativ: Fasika Berhe leder et kvinnekooperativ i Werileke, i Tigray, nord i Etiopia. Kvinnegruppa mottok 15.000 kroner i støtte fra Utviklingsfondet

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

KLIMASPILLET. TID Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid. KLIMASPILLET Mål: Lære sammenheng mellom klima og handel, og hvem som blir rammet av klimaendringer. Utstyr: Se liste lenger nede Tid: 45-90 min Antall deltakere: 20 60 deltakere Innledning Kloden vår

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015 Årsmøte 2015 Fiskerifaglig Forum Betydningen av norsk kompetanse på fiskeri og akvakultur globalt og i et utviklingsperspektiv Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale?

Malawis maissuksess. Klimatoppmøtet i Poznan. Turisme som utviklingsvei. Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? u-nytt nr. 4 2008 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimatoppmøtet i Poznan Vil verdens ledere klare å ta nye skritt for å sikre en god klimaavtale? Malawis maissuksess Turisme som utviklingsvei Kunstgjødsel

Detaljer

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Norsk risikokapital til de fattigste Regjeringen vil øke næringsinvesteringer i Afrika, regjeringen skal også få ned antall mottagerland.

Norsk risikokapital til de fattigste Regjeringen vil øke næringsinvesteringer i Afrika, regjeringen skal også få ned antall mottagerland. Norsk risikokapital til de fattigste - Aftenposten Side 1 av 3 Anlegg Biyinzika Enterprise Limited er et kyllingforanlegg i Uganda bygget med norske midler gjennom Voxtra-fondet. Det kan stå som eksempel

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Slik selger vi annonser.

Slik selger vi annonser. Slik selger vi annonser. Medlemshåndboken kan bli en ny gullgruve for klubben. Voksne Y s Men har et stort kontaktnett av folk i firma som er glad for å kunne bidra. Forsikring, banker og andre bruker

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

ABCD Prosjektforvaltning i Vennskap Nord/Sør

ABCD Prosjektforvaltning i Vennskap Nord/Sør ABCD Prosjektforvaltning i Vennskap Nord/Sør Hensikten med dette heftet er å hjelpe skolene og gruppene i vennskapsnettverket til å finne gode samarbeidstema og hvordan bygge opp prosjektet for at det

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Gjør sulten til historie!

Gjør sulten til historie! u-nytt nr. 3 2011 Et magasin fra Gjør sulten til historie! Se de nye tallene: Sultkartet 2011 Leder Et sviktende matsystem... og veien ut av uføret Det globale matsystemet er under sterkt press som en

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Høyt diplomatisk spill i Etiopia. Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika

Høyt diplomatisk spill i Etiopia. Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika u-nytt nr. 3 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Tøffe tak for ungdom i Mellom-Amerika Situasjonen for ungdom i Guatemala, Nicaragua og Honduras på dagsorden med Opera sjon Dagsverk 2007. Høyt diplomatisk

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Hjelp oss å støtte våre venner i Namibia! KUPs VENNSKAPSBYPROSJEKT I WALVIS BAY

Hjelp oss å støtte våre venner i Namibia! KUPs VENNSKAPSBYPROSJEKT I WALVIS BAY Hjelp oss å støtte våre venner i Namibia! KUPs VENNSKAPSBYPROSJEKT I WALVIS BAY Namibia trenger vår støtte! Da tidligere president i Finland, Martti Artisaari, nylig ble tildelt Nobels fredspris, sa han

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas DEN USYNLIGE GUTTEN Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas Roller Mamma Pappa Eila Magnhild Muffe Mods Eldar Ambassadøren Konsul Knutzen Konsul Knauzen Forteller

Detaljer

På flukt fra bombene. Nå er det Cow Parade! Fred i Nepal?

På flukt fra bombene. Nå er det Cow Parade! Fred i Nepal? På flukt fra bombene Nå er det Cow Parade! Fred i Nepal? U-NYTT 3 2006 Hva er best bistand? Vi som arbeider med bistand og utvikling må leve med en kontinuerlig debatt og diskusjon omkring vårt arbeid.

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

NFU Vi er her for deg

NFU Vi er her for deg NFU Vi er her for deg Innhold NFU Norsk Forbund for Utviklingshemmede Epost: post@nfunorge.org Tlf: 22 39 60 50 www.nfunorge.org Vi er her for deg s. 4 For familien med små barn s. 7 For familien med barn

Detaljer

Turisme som utviklingsvei. Stigende matpriser. Ti forslag til hvordan man skal unngå internasjonal matkrise på lang sikt.

Turisme som utviklingsvei. Stigende matpriser. Ti forslag til hvordan man skal unngå internasjonal matkrise på lang sikt. u-nytt nr. 2 2008 Et magasin fra Utviklingsfondet Stigende matpriser Ti forslag til hvordan man skal unngå internasjonal matkrise på lang sikt. Turisme som utviklingsvei Unge, kvinnelige turistguider bærer

Detaljer

Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering. Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering. Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor Et undervisningsopplegg om Avisartikler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til privatliv

Detaljer

Kjære venner og støttespillere!

Kjære venner og støttespillere! Stiftelsen Internasjonal Døvemisjon - (DMI-Norge) April 2006 Denne gang har vi valgt å sende dere en spesialutgave av Nevilles engelske nyhetsbrev for mars sammen med en norsk oversettelse. Håper dere

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer