MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til Servicekontoret på telefon

Transkript

1 SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf Fax MØTEINNKALLING Utval: Råd for likestilling av funksjonshemma Møtestad: Kapellet, Sandetun Omsorgssenter Dato: Tid: 14:30 Kl vert det orienteringsmøte om helse- og omsorgssektoren for pårørande til brukarar av Sandetun Omsorgssenter, Rådet for likestilling av funksjonshemma og Eldrerådet. Møtet vert halde på Øya. Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3.ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til Servicekontoret på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Servicekontoret kallar inn vararepresentantar. B-saker er unnateke offentleg innsyn og skal ikkje verte omtala i media. Møtet er ope for publikum, med unntak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta i orginal og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på servicekontoret fram til møtedagen Larsnes, 18. april 2017 Anne Marte Gjerde Leiar

2

3 SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaksnr PS 4/17 RS 4/17 Skriv og meldingar Fritidshusområde Kalsnesstranda Gnr 60 Bnr 2 - Varsel om igangsetting av planarbeid 2016/1217 RS 5/17 Miljøstasjon Myklebustmyrane Gnr 18, Bnr /455 RS 6/17 PS 5/17 Særutskrift Sak F-31/16: Høyring om lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester Høyringsuttale: "En meir effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling" Eventuelt 2016/ /394

4

5 PS 4/17 Skriv og meldingar

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18 Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\055 Miljøstasjon Myklebustmyrane\B-Tegninger\Miljøstasjon Myklebustmyrane.rvt A B C D S2, RHSS 160x160x S2, RHSS 160x160x S2, RHSS 160x160x S2, RHSS 160x160x10 V2, Avstivande kryss S3, RHSS 160x160x10 GPG t=150mm OK PUBLIKUMSPORT 57x50 M S4, RHSS 160x160x10 V1, Avstivande kryss S5, RHSS 160x160x10 GPG t=150mm OK S1, RHSS 160x160x10 S1, RHSS 160x160x10 S1, RHSS 160x160x10 V3,Avstivande kryss S1, RHSS 160x160x10 PORT M/VINDUSBAND 58x50 M, B3 - HUP160x160x10 OVER PORT KLORIDKLASSE: NS-EN 206-1, pkt (NS-EN , NA ) Dekker: CL 0,4 Vegger: CL 0,4 Utførelse etter NS-EN 13670: 2009+NA:2010 Utførelsesklasse: 2 NS-EN 13670, tabell NA.3 Herdeklasse: 3 NS-EN 13670, tabell 4, NA.8.5 Toleranseklasse: 1 NS-EN 13670, pkt. 10 NOMINELL OVERDEKNING FOR ARMERING: NS-EN pkt KONSTRUKTIV ARMERING NS-EN NA.10.6 Δ c ±10mm Dekker UK/OK: 75 / 50 mm Vegger YK/IK: 50 / 35 mm BETONGKONSTRUKSJONER STÅLKONSTRUKSJONER GENERELT FOR PLASSTØPTE BETONGKONSTRUKSJONER ETTER DENNE TEGNING STÅLKONSTRUKSJONER ETTER DENNE TEGNING Stålkvalitet S355 OMFARINGSLENGDE FOR ARMERING - DERSOM ANNET IKKE ER ANGITT = 50ø Prosjektert etter NS-EN :2004+NA:2008 Toleranse iht NS-EN Utførelse EXC2 Kontrollklasse utførelse Normal ARMERING: Nett: B500NA NS 3576 Generelt: B500NC BETONGKVALITET: Dekker: B30 (B35 utomhus) NS-EN , NA Vegger: B30 Korrosivitetsklasse/holdbarheitsintervall: Stål inne, innkledd - C1 - L Stål inne, utan innkleding - C1 - H Stål ute, innkledd - C2 - M Stål ute, utan innkleding - C3 - H Sveis: Sveis med A-mål <4mm skal ikkje brukast Dmaks: 22mm Boltar: Om ikke anna er angitt skal skruekvalitet 8.8 brukast MONTERINGSJERN NS-EN NA.10.6 Δ c ±5mm Dekker UK/OK: 70 / 45 mm Vegger YK/IK: 45 / 30 mm BESTANDIGHETSKLASSE/ EKSP.KLASSE: NS-EN 206-1, tabell NA.9 Dekker UK + OK: M60/XC3 + M60/XC3 INNE MF45/XF3 +XF3 MF45 UTE Vegger YK + IK: M60/XC2 + M60/XC3 Rev. Rev. gjelder Dato Sign SSR Myklebustmyrane PLAN 1 MILJØSTASJON Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: SL SL S.L = kontraksjonsfuge med stålforsterkning ANBUDSTEGNING 5960 Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no 1:100 A ULSTEINVIK GPG t=150mm OK PORT M/VINDUSBAND 58x50 M, B3 - HUP160x160x10 OVER PORT E RHSS 160x160x10 3 F Tverrsnitt 2040 S2, RHSS 160x160x10 S1, RHSS 160x160x10 S1, RHSS 160x160x GPG t=150mm OK PORT M/VINDUSBAND 58x50 M, B3 - HUP160x160x10 OVER PORT 1 S2, RHSS 160x160x10 G S2, RHSS 160x160x S3, RHSS 160x160x10 S4, RHSS 160x160x10 S5, RHSS 160x160x10 S1, RHSS 160x160x10 S1, RHSS 160x160x10 H V1, Avstivande kryss Ståltrapp m/repos og rekkverk PUBLIKUMSPORT 57x50 M

19 Gavlvegg H G F E D C B A R3, RHSS 100x100x8 R1, RHSS 100x100x8 R2, RHSS 100x100x8 R1, RHSS 100x100x8 R2, RHSS 100x100x8 R1, RHSS 100x100x8 R3, RHSS 100x100x8 Gesims Plan 02 L2, VINKEL 150x150x T3, OPPSVEIST T-PROFIL T4, OPPSVEIST T-PROFIL T5, OPPSVEIST T-PROFIL L1, VINKEL 150x150x10 6 Gesims Plan 02 RHSS 160x160x RHSS 160x160x10 V1 80x80x6 RHSS 100x100x8 RHSS 100x100x8 RHSS 100x100x8 Plan Lengdesnitt 1 : 75 Plan Terreng Fundament DØR, 21X10M 3 Gavlvegg 1 : 100 Terreng Fundament Gesims Stålplatetak med tekking Gesims T2, OPPSVEISA T-PROFIL L=800mm Plan S2 HUP160x160x10 Plan Terreng Fundament RHSS 80x80x6 1 RHSS 80x80x6 RHSS 80x80x6 RHSS 80x80x6 RHSS 50x50x5 R1 HUP100x100x Tverrsnitt 1 : 50 Fyllt opp med masser RHSS 50x50x5 RHSS 50x50x5 RHSS 50x50x5 min RHSS 50x50x5 RHSS 50x50x5 RHSS 80x80x6 RHSS 80x80x6 RHSS 80x80x6 FAGVERK -spennvidde lysåpning 16780mm -h=1250mm -over-/undergurt; HUP160x160x8 -skråstag; HUP50x50x5 / HUP80x80x6 RHSS 80x80x T1, OPPSVEISA T-PROFIL L=360mm Plan S1 - HUP160x160x10 L=7520 Plan Terreng Fundament Rev. Rev. gjelder Dato Sign. SSR Myklebustmyrane HOVEDSNITT MILJØSTASJON Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: SL SL ANBUDSTEGNING S.L 1:100 Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no A ULSTEINVIK Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\055 Miljøstasjon Myklebustmyrane\B-Tegninger\Miljøstasjon Myklebustmyrane.rvt

20 H G F E D C B A Plan Fasade nord 1 : 100 Plan Terreng Fundament A B C D E F G H Gesims Plan Plan Terreng Fasade sør 1 : 100 Fundament Fasade aust Gesims Plan Plan Terreng Fundament : : Fasade vest Gesims Plan Plan Terreng Fundament Rev. Rev. gjelder Dato Sign. SSR Myklebustmyrane FASADER MILJØSTASJON Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: SL SL ANBUDSTEGNING S.L 1:100 Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no A ULSTEINVIK Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\055 Miljøstasjon Myklebustmyrane\B-Tegninger\Miljøstasjon Myklebustmyrane.rvt

21 1 3D Sør-aust 3 3D stål hall MERKNADER: 3D-FASADER VISER BYGGET SIN GEMOETRI. MERK AT FASADEPLATER OG FARGEVALG IKKJE ER VIST PÅ DETTE STADIET. Rev. Rev. gjelder Dato Sign. ANBUDSTEGNING 2 3D Nord-vest SSR Myklebustmyrane Rådgivende ingeniører bygg 3D-FASADER OG RÅBYGG MILJØSTASJON Dato: Kontrollert: SL Konstr: SL Tegn: S.L Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no Mål: A ULSTEINVIK Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\055 Miljøstasjon Myklebustmyrane\B-Tegninger\Miljøstasjon Myklebustmyrane.rvt 300

22 A B V04 16x12M D01 10x12M V02 10x12M V03 14x12M Section 5 V03 14x12M Plan 01 1 : 25 WC HOVEDTAVLE T.N GARDEROBE T.N Kjøl/Frys Oppvaskmaskin DUSJ Tekjøkken YTTERVEGG: -6mm FASADEPLATE -36mm LEKT/LUFTING -9mm GU-PLATE -200mm ISOLASJON/STENDERVERK (48x148+48x48) -0,2mm DAMPSPERRE -12mm FERDIGMALT VEGGPLATE Rev. Rev. gjelder Dato Sign. SSR Myklebustmyrane PLANTEGNING VAKTBUD Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: S.L S.L ANBUDSTEGNING S.L 1:50 Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no A ULSTEINVIK Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\055 Miljøstasjon Myklebustmyrane\B-Tegninger\Vektbud Myklebustmyrane.rvt

23 601 SNITT B 1 Tekkemateriale over gesims 2 Gesimsbeslag TRP plate ,20mm plast 300mm Sandwich Gesims Takplan mm fasadeplate (Steni) RAL mm utlektingt mm GUplate 48x mm isolasjon 0,20 plast 1 SNITT A 1 : 50 Plan Fundament x48 innforing 50mm isolasjon 12mm Ferdigmalt veggplate Plan A 7576 SNITT A B Gesims Takplan 3 Detalj Vegg 1 : Rev. Rev. gjelder Dato Sign. ANBUDSTEGNING 2 SNITT B 1 : 50 Plan Fundament SSR Myklebustmyrane SNITT VAKTBUD Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: SL S.L S.L Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no 1:50 A ULSTEINVIK

24 A Sør B Gesims B Nord : 50 1 : 50 A Gesims Takplan Takplan Plan Fundament Plan Fundament Gesims Gesims 3 Vest 1 : 50 3D FIGUR Takplan Plan Fundament Øst 1 : 50 Kontrollert: Takplan Plan Fundament Rev. Rev. gjelder Dato Sign. SSR Myklebustmyrane FASADER VAKTBUD Dato: Konstr: Tegn: Mål: SL S.L ANBUDSTEGNING S.L 1:50 Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no A ULSTEINVIK Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\055 Miljøstasjon Myklebustmyrane\B-Tegninger\Vektbud Myklebustmyrane.rvt

25 GRØFT Div containerar GRØFT GRØFT GRØFT Kt. 99.0m Kt. 99.0m Kt. 99.0m 8000 Vektbud Kt 98,8 Kt 98,8 Kt 98,8 Fall 1:75 Kt 99,0m Fall 1:75 Kt 99,0m Fall 1:75 Fall 1:75 Bilvekt Avskjeringsgrøft Kt 98,8 Kt 98,8 Kt 98,9 Kt 98,8 Kt 99,0m Kt 98,9 Fall 1:75 Kt 98,8 Kt. 99.0m Kt 98,9 Fall 1:75 Kt 98,8 Kt. 99.0m Avskjeringsgrøft Kt 99,0m Fall 1:75 Fall 1:75 Fall 1:75 Kt 99,0m El retur Farlig avfall Kt 98,9 Fall 1:75 Kt 98,9 Fall 1: Kt 99,0 Kt 98,8 Kt 98,8 Kt 1000mm Kt 98,9 Kt 98,87 Fall 1:50 Fall 1:50 Kt. 99.0m Ensidig Fall 1:90 Avskjeringsgrøft Kt 98,85 Ensidig Fall 1:90 Kt. 99.0m Sluk overvann fra fjellside Eget utløp til elv Kt 98 Kt. 99.0m Avskjeringsgrøft Kt. 99.0m Kt 98,6 Rev. Rev. gjelder Dato Sign. ANBUDSTEGNING SSR Myklebustmyrane TOMT TIL MILJØSTASJON OPPARBEIDING UTEOMRÅDE Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: S.L S.L S.L 1:200 A1 Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf ULSTEINVIK

26

27

28

29

30

31

32 SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf Fax SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Bård Dalen Arkivsaknr: 2016/ /2017 Arkiv: H12 Utvalsaksnr Utval Møtedato 31/17 Formannskapet Saka gjeld: HØYRING OM LOKAL FORSKRIFT OM RETT TIL SJUKEHEIMSPLASS ELLER TILSVARANDE BUSTAD MED HEILDØGNSTENESTER Tilråding: Sande formannskap viser til at kommunane har plikt til innan å utarbeide forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, inkludert kriterier for tildeling og venteliste. Sande formannskap vedtek at ein i høyringa skal nytte framlegg til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppe nedsett av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Framlegg til forskrift skal kunngjerast offentleg, i tillegg til at Helse- og oppvekstutvalet, Eldrerådet og Råd for likestilling for funksjonshemma skal ha forskrifta til uttale. Høyringsfristen vert satt til den Handsaming i Formannskapet : Samr. som tilrådinga. VEDTAK: Sande formannskap viser til at kommunane har plikt til innan å utarbeide forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, inkludert kriterier for tildeling og venteliste. Sande formannskap vedtek at ein i høyringa skal nytte framlegg til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppe nedsett av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd.

33 Framlegg til forskrift skal kunngjerast offentleg, i tillegg til at Helse- og oppvekstutvalet, Eldrerådet og Råd for likestilling for funksjonshemma skal ha forskrifta til uttale. Høyringsfristen vert satt til den Rett utskrift SANDE SERVICEKONTOR, 6084 Larsnes, 5. april 2017 Tove Cathrine Kvamme Politisk sekretær Særutskrift: Utvalssak nr: Side: 2 av 6

34 Vedlegg: Framlegg til forskrift om kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester Helse og omsorgsdep. Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Lovendringar pas 2-1e og hol 3-2a Helse og omsorgsdep. Prop.99L ( ) Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd Møtereferat sak 31/2016 Ålesund kommune Mandat for arbeidsgruppe Saksopplysningar: Sommaren 2016 vedtok Stortinget lovendringar i Pasient- og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande budstad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Grunnlaget for lovendringa finn ein i Prop. 99 L ( ). Delar av lovendringane tok til å gjelde for det som inneheld ei stadfesting av gjeldande lov om retten til sjukeheimsplass. Vedtak om kriterier for tildeling av slike kommunale tilbod og rett til å stå på venteliste er nytt og skal ha rettsverknad frå Kommunane må innan denne dato gjere vedtak i lokal forskrift om kriterier for retten til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad eller å kome på venteliste til slikt tilbod. Regjeringa planlegg å innføre nasjonale kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, etter at ein har hausta erfaring med kommunale kriterie for tildeling av slikt tilbod, og når ein har evaluert forsøk med statleg finansiering av omsorgstenestene. Tidsplan og arbeidet med framlegg til lokal forskrift Utarbeiding av kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsplass i sjukeheim m.v. er ei pliktig oppfølging for kommunane som fyl av endringane i Helse- og omsorgstenestelova som tok til å gjelde Kommunestyret har frist til med å gjere vedtak med eigne kriterier og det er framlegg til desse som no skal ut på høyring. Nedanfor er tabell som syner tidsplan. Tiltak Organ Frist Utarbeiding av felles framlegg til forskrift for Arbeidsgruppe nedsett av kommunane på Sunnmøre Samarbeidutvalet for SR Vedtak om å sende framlegg til forskrift ut på Formannskapet høyring Utsending til høyringsinstansar Rådmannen Handsaming i Råd og utval Eldrerådet Handsaming i Råd og utval Helse- og oppvekst Handsaming i Råd og utval Råd for likestilling og f.h Frist for merknad til høyringsframlegget Høyringsinnstansane Handsaming av tilråding til ny forskrift Formannskapet Vedtak ny forskrift Kommunestyret Framdrifta er lagt etter gjeldande møteplan. Andre vil få høve til å uttale seg etter at framlegget til forskrift vert offentleg kunngjort. Forskrifta som no skal ut på høyring er eit framlegg som er utarbeidd felles for kommunane på Sunnmøre, etter initiativ frå Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Utvalssak nr: Side: 3 av 6

35 Rådmannen i Sande har hausten 2016 delegert til helse og omsorgssektoren å starte arbeidet med framlegg til forskrift. Saka vart drøfta i Sjustjerna Helse og omsorg, som sette ned arbeidsgruppe som kunne lage til felles framlegg for alle sju kommunane på søre Sunnmøre. I møte i Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd sak 31/2016, var tilsvarande sak drøfta med tanke på samordning for å unngå at alle kommunane skulle bruke store ressursar på dette arbeidet kvar for seg. Ved å peike ut nøkkelpersonell frå nokre kommunar kunne ein få til eit effektivt og kvalitativt godt arbeid som alle kommunane kunne gjere seg nytte av i si saksutgreiing. Ålesund kommune fekk i oppdrag å lage mandat til arbeidsgruppa og stille jurist til rådvelde for arbeidsgruppa. Arbeidet i sjustjerna vart difor avslutta til fordel for arbeidsgruppa under Sunnmøre Regionråd. Denne arbeidsgruppa har vore samansett av: Lindi Hjelkrem (Sula), Bjørn Magne Nordal (Giske), Birte Vegsund (Ålesund) og Oddvar Marøy (Ørsta). Jurist Line Tomassen medverka på slutten med viktige korrigeringar og rydding i oppsettet til endeleg framlegg. Arbeidsgruppa har hatt 4 møter i tillegg til flittig korrespondanse på mail mellom møta. Framlegg vart levert sekretariatet i Sunnmøre regionråd for vidare utsending til kommunane. Grunnlag for framlegg til lokal forskrift. Plikt til å utarbeide lokal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad og føring av ventelister, er heimla i helse- og omsorgstenestelova 3-2 a. Retten til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, er heimla i pasient- og brukarrettslova 2-1 e. I arbeidsgruppa sitt mandat er det peika på sentrale dokument for arbeidet. Prop 99 L gir ei grundig utgreiing om bakgrunn for lovendringa og ulike konsekvensar endringane vil gi. I tillegg har helsedirektoratet sin publikasjon «Forsøk med statleg finansiering av omsorgstenester Kriterier for tildeling av omsorgstenester», vorte brukt for dei delane som gjeld tildeling av langtidsplass i sjukeheim. Ved utarbeiding av forskrifter plikter ein å sikre medverknad frå dei partar som bestemmingane rettar seg mot. Høyringsframlegget har vore utarbeidd av fagadministrative leiarar og sakshandsamarar frå ulike kommunar på Sunnmøre. Kommunane som er representert i arbeidsgruppa kjem frå kommunar som har valt å løyse sine utfordringar med heildøgnstilbod på svært ulike måtar. Dette vurderer ein som ein styrke for det arbeidet som er gjort. For å ikkje unngå mistydingar og syte for eit ryddig regelverk, har arbeidsgruppa så langt som råd, unnateke å ta med bestemmingar om tilhøve som allereie er regulert i anna lov eller forskrift. Det har vore eit mål at forslaget skal innehalde dei områda lovendringa krev bestemmingar om og eller å vere kortfatta og ha eit enkelt språk. Nokre sentrale tilhøve som lovendringane og lokal forskrift skal regulere : Retten til tenester i forskrifta gjeld berre for langtidsopphald. Tildeling gjeld for opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Med omgrepet «tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester» legg ein til grunn bustadar som har fast tilknytt helse- og omsorgsfagleg personell på døgnbasis der det er lagt til rette for å kunne gi tenester som svarer til det pasientar kan få i sjukeheim. Det er nytt at kommunen frå skal bruke kommunale kriterier for dei faglege vurderingane som forvaltninga i kommunen skal nytte, når ein skal gjere vedtak om langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad med heildøgnsteneste. Utvalssak nr: Side: 4 av 6

36 Det vert og nytt at ein pliktar å føre venteliste over dei pasientane som fyller kriteria for langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad, men som må vente på å få slikt tilbod. Kommunen har eit godt hjelpemiddel til slik oversikt i fagprogrammet Gerica. Endringane i lov og forskrift skal både sikre ein tydelegare rett for pasient eller brukar, samstundes som forvaltninga i kommunen innanfor sitt faglege skjøn, pliktar å ta omsyn til dei kriteria kommunen vedtek for tildeling av slike langtidplassar. Ein rett til langtidsplass i sjukeheim eller tilsvarande bustad, ligg føre når det etter ei helseog omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. Dersom pasient eller brukar med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad, har ho/han rett til vedtak om dette. Kommunen skal føre venteliste over dei som får slikt vedtak. Ei vurdering av kva tid ein tilstand er slik at sjukeheim er det einaste forsvarlege hjelpetiltaket, kan opplevast forskjellig. Pasient eller brukar, eller nære pårørande, vil ofte ha ei anna oppfatning enn fagpersonellet som skal gjere sine helse- og omsorgsfaglege vurderingar. I enkelte saker er ulike instansar i helsevesenet også usamde i sine vurderingar. Kriterier som er nytta i framlegg til forskrift, har lagt vekt på dei kritiske spørsmåla som er vesentleg å få avklara når ein skal vurdere retten til langtidsopphald. Det er og teke med kva vurderingar som vert viktige for å kunne realisere målsettingane om å legge til rette for at pasientar eller brukarar, skal kunne bu lengst mogleg i eigen heim. Som del av dette pliktar helse og omsorgstenesta å legge til rette for og prøve ut dei hjelpetiltak og hjelpemiddel som er tilgjengelege. Samspel med nære pårørande, kognitiv svikt og demens, er situasjonar som i mange saker set kommunen på prøve og som er krevjande for dei involverte. Ofte er det knytt mange såre følelsar til dei endringane som utspelar seg i desse livssituasjonane. Ved utprøving av ulike tiltak pliktar kommunen også å ha eit vakent auge på tryggleiken til pasienten og vurdere konsekvensane eit avslag eller utsetting av opphald i sjukeheim kan gi. Klageinstans og klagefrist Tilbod om sjukeheimsplass og helse- og omsorgstenester i eigen heim, er tenester som er heimla i både Pasient og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova. Klageinstansen for desse tenestene er Fylkesmannen og klagefristen er 4 veker. Tildeling av kommunal bustad er ikkje ei lovpålagt teneste. Klageinstans på vedtak om kommunal bustad, er klageutvalet i den einskilde kommune. Reglane om klage er då regulert i Forvaltningslova og klagefristen er 3 veker. I framlegget til forskrift her, vurderer arbeidsgruppa at ein ikkje bør skilje mellom den delen av eit vedtak som gjeld helse- og omsorgstenester i heimen og vedtak som gjeld tildeling av sjølve bustaden, då dette må sjåast i samanheng fordi det er del av eit samla tenestetilbod. Arbeidsgruppa har ikkje fått avklara om ein må ha ei slik deling, men meiner ei deling er lite hensiktsmessig og kan skape unødig forvirring. Arbeidsgruppa tilrår difor at Fylkesmannen er klageinstans for alle delar som forskrifta handlar om, og at tildeling av bustad her er å sjå på som ein integrert del av eit omsorgstilbod, jmf Pasient- og brukarrettslova 2-1e (Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bustad særskilt tilrettelagt for heldøgnstenester) og 7-2 (Klage). Utvalssak nr: Side: 5 av 6

37 Vurdering og konklusjon: Kommunane plikter innan å vedta forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim og bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester og føring av ventelister til slike tenester. Før vedtak skal framlegg til forskrift ut på offentleg høyring. Rådmannen tilrår at forslag til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppa nedsett av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd, vert lagt til grunn i høyringa. Merknader til høyringsframlegget sendast Sande kommune innan Saka vert å legge fram for formannskap og kommunestyre for endeleg godkjenning innan Miljøkonsekvensar: Ingen Økonomiske konsekvensar: Ingen direkte Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Larsnes, Asle J. Giske Rådmann Bård Dalen Helse- og omsorgsjef Utvalssak nr: Side: 6 av 6

38

39

40

41 SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf Fax SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Tove Cathrine Kvamme Arkivsaknr: 2017/ /2017 Arkiv: F12 Utvalsaksnr Utval Møtedato 5/17 Råd for likestilling av funksjonshemma Formannskapet Saka gjeld: HØYRINGSUTTALE: "EN MEIR EFFEKTIV OG FREMTIDSRETTET HJELPEMIDDELFORMIDLING" Tilråding: Sande kommune meinar retten til hjelpemiddel fortsatt skal ligge i folketrygda med eit statleg finansieringsansvar og eit nasjonalt formidlingssystem for fagleg rådgjeving og utlån av hjelpemiddel. Dette vil sikre funksjonshemma sin tilgang til nødvendige hjelpemiddel på alle livsområder slik at grunnleggande menneskerettigheter vert ivareteke. Retten til hjelpemiddel må være ikkje-avhengig av geografisk bustad og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelordninga ved å styrke kommunane sine ergoterapitilbod og rehabilitering, utvikle betre IKT-løysingar og gjere forenklingar. At innbyggjarane, gjennom folketrygda, er sikra hjelpemiddel som kompenserar for funksjonsnedsetting vil ha betydning for eit levande lokaldemokrati der alle kan delta. Særutskrift: Regjeringen

42 Vedlegg: Oppmoding frå Norges Handikapforbund, FFO og Ergoterapeutene, dat. 15. mars 2017 Samandrag av saka: Regjeringa har sendt på høyring rapporten «En meir effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Norges Handikapforbund, nrsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon oppmodar Råd for likestilling av funksjonshemma om å sørge for at kommunane gjev høyringsuttale til rapporten. Høyringsuttalen tek utgangspunkt i oppmodinga frå NHF, FFO og Ergoterapeutane. Larsnes, Asle J. Giske rådmann Oddbjørn Indregård konstituert stabssjef Utvalssak nr: Side: 2 av 2

43 Sak til kommunale råd fra Norges Handikapforbund, FFO og Ergoterapeutene. 15. mars Oppfordring om å levere høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen Regjeringen har sendt på høring rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Norges Handikapforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er svært bekymret for konsekvensene dersom folketrygdens ansvar for hjelpemidler i dagliglivet og bolig overføres til kommunale budsjetter. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, samtidig som kommunene vil få flere oppgaver, uten sikkerhet for at finansieringen er forsvarlig ivaretatt. Vi er opptatt av at de sterke sidene i dagens modell blir videreført, for å sikre likestilling og muligheten til å leve selvstendig. Folketrygdens rolle er avgjørende for rettigheter og finansiering, og kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om faglig rådgivning. Landets kommuner står på regjeringens høringsliste. Vår erfaring er imidlertid at mange kommuner ikke er gjort ordentlig kjent med forslagene, og ikke i tilstrekkelig grad har oversikt over konsekvensene. Vi vil derfor anbefale alle landets kommunale råd for funksjonshemmede om å oppfordre sine kommuner til å sende inn høringsuttalelse. Vi har utformet et eksempel som dere gjerne kan benytte dere av: Forslag til innstilling i kommunalt råd: Kommunalt råd for funksjonshemmede ber kommunen, ved kommunestyre eller formannskap, om å avgi høringsuttalelse på Ekspertutvalgets rapport «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», med høringsfrist 21. mai. Forslaget om å overføre viktige oppgaver, rettigheter, finansiering og faglig formidling fra staten til kommunene må avvises. Rådet ber derfor om at følgende uttalelse blir vedtatt som høringssvar: «Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må være ikke være avhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta.» Høringssvar kan sendes inn via denne lenken: 1

44 Bakgrunn I februar ble det presentert en rapport om fremtidens hjelpemiddelformidling «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Utvalget foreslår flere positive endringer som vil styrke kvaliteten og gi nødvendige forenklinger. Likevel foreslår utvalget endringer som vil ramme funksjonshemmede hardt og få store konsekvenser for kommunene. I korte trekk går disse ut på å redusere folketrygdens og hjelpemiddelsentralenes rolle ved å overføre statens ansvar for viktige hjelpemiddelgrupper til kommunene og øke bruken av tilskudd. En viktig bakgrunn for forslagene er å unngå at staten får økte utgifter når andelen eldre i befolkningen øker. Hvis ansvaret blir overført til kommunene vil finansieringen av hjelpemidlene bli budsjettstyrt. I dag er det den enkeltes behov som avgjør løsningen og folketrygden dekker hjelpemidlene. Ekspertutvalget bygger på Stortingsmelding 14 - Kommunereformen, som foreslo å overføre basishjelpemidler til kommunene. Denne bygger på Holteutvalgets utredning 2010:5, som bl.a. foreslo å overføre ansvaret for basishjelpemidler og hjelpemidler i bolig til kommunene. Holteutvalgets forslag fikk ingen støtte i høringsrunden. Betydningen av hjelpemidler Tekniske hjelpemidler er helt nødvendige for å sikre funksjonshemmede en grunnleggende trygghet og frihet til å greie seg selv. Hjelpemidler gjør det mulig å utføre vanlige aktiviteter som å komme seg inn og ut av egen bolig, dusje, spise, kommunisere og komme seg dit en skal. Ofte er det slik at en kombinasjon av enkle og avanserte hjelpemidler utgjør en nødvendig helhet for brukerne. Hjelpemidler kompenserer for funksjonsnedsettelsen og gjør det mulig å delta i samfunnet, noe som er en grunnleggende menneskerettighet. Målet for hjelpemiddelpoltikken er at funksjonshemmede skal leve selvstendig og delta i samfunnet. Det norske formidlingssystemet sikrer funksjonshemmede tilgang til både hjelpemidler og spesialkompetanse, uavhengig av hvor hjelpemidlene skal brukes; hjemme, i utdanning, arbeid og fritid. I følge Verdens Helseorganisasjon har Norge en god modell for hjelpemiddelformidling, fordi vi har en helhetlig organisering, med høy ekspertise og ivaretar behovet gjennom hele livsløpet. 1 Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, som sikrer et likeverdig tilbud uansett alder, bosted og økonomi. Kommunene og hjelpemiddelsentralene har et tett samarbeid om formidling av løsninger. Ekspertutvalget vil flytte ansvaret for enkle og avanserte hjelpemidler Utvalget går inn for å videreføre at retten til hjelpemidler skal ligge i folketrygden og at vi skal bevare dagens grunnmodell. Til tross for dette foreslår utvalget omfattende endringer, ved å anbefale at ansvaret for fastmonterte hjelpemidler i bolig overføres til Husbanken/ kommunene. 2 Dette er dyre og avanserte hjelpemidler. Utvalget ønsker også å endre dagens utlånsordning og øke bruken av tilskudd og egenbetaling. Utvalget har tatt stilling til et 1 Handikapnytt 05/15 2 Husbanken har aldri hatt ansvaret for hjelpemidler, men for å gi tilskudd til bygningsmessige endringer. Utvalgets forslag vil derfor innebære at hjelpemidlene overføres til kommunal rammefinansiering. 2

45 forslag om at kommunene skal finansiere enkle hjelpemidler for å utføre hverdagsaktiviteter. Forslagene innebærer i praksis at svært mange hjelpemidler til bevegelseshemmede går ut av folketrygden, slik at både formidlingen og finansieringen blir overført til kommunene. Utvalget er delt i flere spørsmål. Brukernes representant anbefaler at: Ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler forblir i folketrygden og IKTløsninger bedres for å korte ned tidsbruken. Et flertall på fire i utvalget, inkludert brukernes representant, går inn for dette, mens et mindretall på tre, inkludert utvalgets leder, støtter forslaget om å overføre ansvaret til kommunene. Fastmonterte hjelpemidler i bolig forblir i folketrygden, fordi ordningen har vist seg effektiv for å bli boende i egen bolig. Dette gjelder løfteplattform, trappeheis, personløfter, hev/senk kjøkken, utstyr på bad og toalett mm. Brukernes representant og forsker/ergoterapeut anbefaler dette. Flertallet, derimot, anbefaler at ansvaret overføres til kommunene og forutsetter at det tilføres tilstrekkelig med midler. Man ikke øker bruken av tilskudd på hjelpemiddelområdet, fordi dette er prinsipielt uønsket og kan true vesentlige sider av hjelpemiddelformidlingens formål, og fordi slike ordninger vil få svært negativ effekt for de mest sårbare hjelpemiddelbrukerne. Brukersiden mener at en nasjonal utlånsordning best sikrer løsninger og faglighet. Da Stortinget behandlet kommunemeldingen våren 2015 ble det gitt føringer for utredningen: «Hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt». 3 Vi mener derfor at brukersidens argumenter bør veie tungt når man skal ta stilling til forslagene. Konsekvenser for kommunene Dersom ansvaret for enkle, høyfrekvente hjelpemidler samt fastmonterte hjelpemidler i bolig blir flyttet til kommunene, er konsekvensen at nye oppgaver legges på kommunene uten sikkerhet for at det følger med penger, kapasitet og kompetanse. Kommunene får ansvaret for både å finansiere hjelpemidlene og for den faglige formidlingen av riktige løsninger, vedtak, innkjøp, lagerhold og reparasjoner. Hjelpemiddelsentralene driver i dag en omfattende kursvirksomhet for kommunene og har ansvaret for alle anskaffelser og all kvalitetssikring. Kommunenes store nytte av hjelpemiddelsentralene er godt dokumentert av landets kommuner har ikke ergoterapeut, og kapasiteten er lav i mange som har. Konsekvenser for hjelpemiddelbrukerne De foreslåtte endringene av dagens modell vil få alvorlige konsekvenser for funksjonshemmede. Hverdagen vil bli vanskeligere, dyrere og mer uforutsigbar. Hvis kommunen blir ansvarlig for finansieringen, blir de økonomiske rammene forskjellige fra kommune til kommune. Det samme gjelder tilgangen på fagkompetanse og skjønn. Dermed vil tilbudet variere, avhengig av hvor i landet du bor. Rettssikkerheten vil bli svekket. 3 Innst. 333 S, fra Kommunal- og forvaltningskomiteen 4 Organisasjonsanalyse av hjelpemiddelområdet, PricewaterhouseCoopers,

46 Mange funksjonshemmede bruker et stort spekter av hjelpemidler for å utføre daglige aktiviteter. Utvalgets forslag betyr at funksjonshemmede i framtiden må forholde seg til to systemer et statlig og et kommunalt både når det gjelder finansiering, rettigheter, faglig rådgivning, søknad og reparasjoner, avhengig av hvilken type hjelpemiddel det dreier seg om. Dette vil bli svært tungvint for innbyggere som har behov for hjelpemidler. Hvis funksjonshemmede ikke får nødvendige hjelpemidler til å tilpasse boligen, bruke toalett, bad og kjøkken eller komme seg ut, kan man ikke leve et selvstendig liv og bidra i samfunnet. Innbyggere blir passivisert og isolert. Dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg er dette dårlig samfunnsøkonomi. En bedre løsning er å følge føringer og anbefalinger som et samlet utvalg står bak: la brukernes behov være det sentrale elementet for en god hjelpemiddelpolitikk: Brukernes rettigheter må sikres, slik at de opplever et helhetlig, effektivt og kompetent system, og får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem. forenkle formidlingssystemet og sikre effektivitet Styrke samhandling og effektivisering i hjelpemiddelformidlingen. Tilrettelegge for hjelpemidler som fremmer mulighetene for utdanning og arbeid. Forbedre IKT-løsningene for å korte ned tidsbruken. Øke kompetansen og kapasiteten i 1. linjen. Flere ergoterapeuter og fysioterapeuter. Statlig rekrutteringstilskudd for å bidra til flere ergoterapeuter i kommunene. Forbedre bestillingsordningen for enkle og høyfrekvente hjelpemidler. Styrke brukerpassordningen for erfarne brukere. Forenkle rutinene og saksbehandlingsprosessene ved hjelpemiddelsentralene. Bedre informasjonen om rettigheter og muligheter. Trappe opp forskning og utvikling. Etablere et forskningsprogram på området. Dagens modell er forankret i tre grunnleggende prinsipper. Vi mener at disse må stå fast: Individuell rettighet i folketrygden. Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, og folketrygden finansierer hjelpemidlene i hjem, utdanning, arbeid og fritid. Det betyr at behovet avgjør løsningen; ikke kommunebudsjettet. Nasjonal utlånsordning. Hjelpemidlene formidles via en nasjonal utlånsordning, og ikke som tilskudd med egenandel. Utlån sikrer at den enkelte får nødvendige hjelpemidler, uavhengig av egen lommebok og adresse. Formidlingsfaglig forsvarlig. Hjelpemiddelsentralene har helhetlig og solid kompetanse. Kompetente fagmiljøer er en sikkerhet for at tilbudet dekker det faktiske behovet og at utprøving, faglig rådgivning og opplæring blir ivaretatt. Kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om løsninger. Som vi viser i det vi skriver, er vi svært bekymret for konsekvensene dersom kommunene skal overta folketrygdens ansvar på hjelpemiddelområdet. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, og kommunene vil få nye oppgaver uten sikkerhet for finansieringen. Handikapforbundet, FFO og Ergoterapeutene 4