Utval: Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato:

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 14:00 Opplæring innanfor område som er sentrale for fellesrådets medlemmer: Folkehelse for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne v/folkehelsekoordinator Kristine Dale Kulturtiltak og budsjett til rådigheit v/kulturkonsulent Annika Brandal Vi ber om at fråfall vert melde snarast råd til politisk sekretariat på e-post eller tlf / Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan kallast inn. Varamedlemmer som får saksdokumenta til orientering, får ei særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, bortsett frå når det eventuelt skal behandlast saker som er unnatekne offentleg innsyn. Saksdokumenta er publiserte under «Politikk og val» på Dei kan lesast i servicetorget på rådhuset. 1

2 2

3 SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaknr PS 17/9 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 17/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 17/11 MELDINGSSAKER PS 17/12 HØYRINGSUTTALE OM HJELPEMIDDELFORMIDLING 2017/583 PS 17/13 HØYRING OM LOKAL FORSKRIFT OM RETT TIL SJUKEHEIMSPLASS ELLER TILSVARANDE BUSTAD MED HEILDØGNSTENESTER 2017/904 PS 17/14 HELSEPLATTFORM-FULLMAKT OG SAMARBEIDSAVTALE 2017/854 PS 17/15 ÅRSMELDING FELLESRÅDET FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 2017/818 Eventuelt Ulsteinvik, Ottar Kaldhol leiar Kari Marie Øvrebøe møtesekretær 3

4 4

5 PS 17/9 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 17/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 17/11 MELDINGSSAKER 5

6 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Lise Kaldhol Arkivsak: 2017/583 Løpenr.: 5608/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/12 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Levekårsutvalet Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre HØYRINGSUTTALE OM HJELPEMIDDELFORMIDLING Saka gjeld: Høyringsuttale om «En meir effektiv og framtidsrettet hjelpemiddelformidling». Tilråding frå rådmannen: Høringsuttaling på Ekspertutvalets rapport «En mer effektiv og framtidsrettet hjelpemiddelformidling», med høyringsfrist 21.mai. Forslaget om å overføre viktige oppgåver, rettigheiter, finansiering og fagleg formidling frå staten til kommunane må avvisast. Ulstein kommune meiner retten til hjelpemiddel framleis skal ligge i folketrygda med eit statleg finansieringsansvar og eit nasjonalt formidlingssystem for fagleg rådgjeving og utlån av hjelpemiddel. Dette vil sikre menneske med nedsett funksjonsevne tilgang til naudsynte hjelpemiddel på alle livsområder slik at grunnleggande menneskerettigheiter vert ivaretatt. Retten til hjelpemiddel skal ikkje vere avhengig av geografisk busetnad og kommuneøkonomi. Staten bør forbetre hjelpemiddelformidlinga ved å styrke kommunenes ergoterapitilbod og rehabilitering, utvikle betre IKT-løysingar og gjere forenklingar. At innbyggjarane, gjennom folketrygda, er sikra hjelpemiddel som kompensera for funksjonsnedsetjing vil ha betyding for eit levande lokaldemokrati der alle kan delta. 6

7 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Regjeringa har sendt høring på rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling» med høyringsfrist 21.mai. Rapporten er utarbeida av eit ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling frå regjeringa. Utvalet endringar som vil påverke menneske med nedsett funksjonsevne og få store konsekvensar for kommunane. I korte trekk går desse endringane ut på å redusere rolla til folketrygda og hjelpemiddelsentralane ved å overføre ansvar frå staten til kommunane for viktige hjelpemiddelgrupper og auke bruken av tilskot. Handikapforbundet, FFO og Ergoterapeutene har bedt kommunane om å kome med høyringsuttale, sjå vedlegg. Vurderingar og konklusjon: Ergoterapeutane i Ulstein kommune er særs bekymra for konsekvensane dersom folketrygda sitt ansvar for hjelpemiddel i dagleglivet og bustad overførast til kommunale budsjett. Dette vil ramme menneske med nedsett funksjonsevne hardt, samstundes som kommunane vil få fleire oppgåver, utan sikkerheit for at finansieringa er forsvarleg ivareteken. Vi er opptatt av at dei sterke sidene i dagens hjelpemiddelformidling ver vidareført, for å sikre likestilling og moglegheita til å leve sjølvstendig. Folketrygda si rolle er avgjerande for rettigheiter og finansiering, og kommunar og hjelpemiddelsentralar samarbeider om fagleg rådgjeving. Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Ikkje kartlagt, men kan potensielt påverke kvardagen til enkeltmenneske. Økonomiske konsekvensar: Usikre Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjente Lenke til meir informasjon: En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling for økt deltakelse og mestring Vedlegg: 1 Høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen 2 Sak kommunale råd 3 Epost Verner Larsen rådmann Marit Botnen kommununalsjef helse og omsorg Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 7

8 8

9 Sak til kommunale råd fra Norges Handikapforbund, FFO og Ergoterapeutene. 15. mars Oppfordring om å levere høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen Regjeringen har sendt på høring rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Norges Handikapforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er svært bekymret for konsekvensene dersom folketrygdens ansvar for hjelpemidler i dagliglivet og bolig overføres til kommunale budsjetter. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, samtidig som kommunene vil få flere oppgaver, uten sikkerhet for at finansieringen er forsvarlig ivaretatt. Vi er opptatt av at de sterke sidene i dagens modell blir videreført, for å sikre likestilling og muligheten til å leve selvstendig. Folketrygdens rolle er avgjørende for rettigheter og finansiering, og kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om faglig rådgivning. Landets kommuner står på regjeringens høringsliste. Vår erfaring er imidlertid at mange kommuner ikke er gjort ordentlig kjent med forslagene, og ikke i tilstrekkelig grad har oversikt over konsekvensene. Vi vil derfor anbefale alle landets kommunale råd for funksjonshemmede om å oppfordre sine kommuner til å sende inn høringsuttalelse. Vi har utformet et eksempel som dere gjerne kan benytte dere av: Forslag til innstilling i kommunalt råd: Kommunalt råd for funksjonshemmede ber kommunen, ved kommunestyre eller formannskap, om å avgi høringsuttalelse på Ekspertutvalgets rapport «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», med høringsfrist 21. mai. Forslaget om å overføre viktige oppgaver, rettigheter, finansiering og faglig formidling fra staten til kommunene må avvises. Rådet ber derfor om at følgende uttalelse blir vedtatt som høringssvar: «Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må være ikke være avhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta.» Høringssvar kan sendes inn via denne lenken: 1 9

10 Bakgrunn I februar ble det presentert en rapport om fremtidens hjelpemiddelformidling «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Utvalget foreslår flere positive endringer som vil styrke kvaliteten og gi nødvendige forenklinger. Likevel foreslår utvalget endringer som vil ramme funksjonshemmede hardt og få store konsekvenser for kommunene. I korte trekk går disse ut på å redusere folketrygdens og hjelpemiddelsentralenes rolle ved å overføre statens ansvar for viktige hjelpemiddelgrupper til kommunene og øke bruken av tilskudd. En viktig bakgrunn for forslagene er å unngå at staten får økte utgifter når andelen eldre i befolkningen øker. Hvis ansvaret blir overført til kommunene vil finansieringen av hjelpemidlene bli budsjettstyrt. I dag er det den enkeltes behov som avgjør løsningen og folketrygden dekker hjelpemidlene. Ekspertutvalget bygger på Stortingsmelding 14 - Kommunereformen, som foreslo å overføre basishjelpemidler til kommunene. Denne bygger på Holteutvalgets utredning 2010:5, som bl.a. foreslo å overføre ansvaret for basishjelpemidler og hjelpemidler i bolig til kommunene. Holteutvalgets forslag fikk ingen støtte i høringsrunden. Betydningen av hjelpemidler Tekniske hjelpemidler er helt nødvendige for å sikre funksjonshemmede en grunnleggende trygghet og frihet til å greie seg selv. Hjelpemidler gjør det mulig å utføre vanlige aktiviteter som å komme seg inn og ut av egen bolig, dusje, spise, kommunisere og komme seg dit en skal. Ofte er det slik at en kombinasjon av enkle og avanserte hjelpemidler utgjør en nødvendig helhet for brukerne. Hjelpemidler kompenserer for funksjonsnedsettelsen og gjør det mulig å delta i samfunnet, noe som er en grunnleggende menneskerettighet. Målet for hjelpemiddelpoltikken er at funksjonshemmede skal leve selvstendig og delta i samfunnet. Det norske formidlingssystemet sikrer funksjonshemmede tilgang til både hjelpemidler og spesialkompetanse, uavhengig av hvor hjelpemidlene skal brukes; hjemme, i utdanning, arbeid og fritid. I følge Verdens Helseorganisasjon har Norge en god modell for hjelpemiddelformidling, fordi vi har en helhetlig organisering, med høy ekspertise og ivaretar behovet gjennom hele livsløpet. 1 Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, som sikrer et likeverdig tilbud uansett alder, bosted og økonomi. Kommunene og hjelpemiddelsentralene har et tett samarbeid om formidling av løsninger. Ekspertutvalget vil flytte ansvaret for enkle og avanserte hjelpemidler Utvalget går inn for å videreføre at retten til hjelpemidler skal ligge i folketrygden og at vi skal bevare dagens grunnmodell. Til tross for dette foreslår utvalget omfattende endringer, ved å anbefale at ansvaret for fastmonterte hjelpemidler i bolig overføres til Husbanken/ kommunene. 2 Dette er dyre og avanserte hjelpemidler. Utvalget ønsker også å endre dagens utlånsordning og øke bruken av tilskudd og egenbetaling. Utvalget har tatt stilling til et 1 Handikapnytt 05/15 2 Husbanken har aldri hatt ansvaret for hjelpemidler, men for å gi tilskudd til bygningsmessige endringer. Utvalgets forslag vil derfor innebære at hjelpemidlene overføres til kommunal rammefinansiering. 2 10

11 forslag om at kommunene skal finansiere enkle hjelpemidler for å utføre hverdagsaktiviteter. Forslagene innebærer i praksis at svært mange hjelpemidler til bevegelseshemmede går ut av folketrygden, slik at både formidlingen og finansieringen blir overført til kommunene. Utvalget er delt i flere spørsmål. Brukernes representant anbefaler at: Ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler forblir i folketrygden og IKTløsninger bedres for å korte ned tidsbruken. Et flertall på fire i utvalget, inkludert brukernes representant, går inn for dette, mens et mindretall på tre, inkludert utvalgets leder, støtter forslaget om å overføre ansvaret til kommunene. Fastmonterte hjelpemidler i bolig forblir i folketrygden, fordi ordningen har vist seg effektiv for å bli boende i egen bolig. Dette gjelder løfteplattform, trappeheis, personløfter, hev/senk kjøkken, utstyr på bad og toalett mm. Brukernes representant og forsker/ergoterapeut anbefaler dette. Flertallet, derimot, anbefaler at ansvaret overføres til kommunene og forutsetter at det tilføres tilstrekkelig med midler. Man ikke øker bruken av tilskudd på hjelpemiddelområdet, fordi dette er prinsipielt uønsket og kan true vesentlige sider av hjelpemiddelformidlingens formål, og fordi slike ordninger vil få svært negativ effekt for de mest sårbare hjelpemiddelbrukerne. Brukersiden mener at en nasjonal utlånsordning best sikrer løsninger og faglighet. Da Stortinget behandlet kommunemeldingen våren 2015 ble det gitt føringer for utredningen: «Hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt». 3 Vi mener derfor at brukersidens argumenter bør veie tungt når man skal ta stilling til forslagene. Konsekvenser for kommunene Dersom ansvaret for enkle, høyfrekvente hjelpemidler samt fastmonterte hjelpemidler i bolig blir flyttet til kommunene, er konsekvensen at nye oppgaver legges på kommunene uten sikkerhet for at det følger med penger, kapasitet og kompetanse. Kommunene får ansvaret for både å finansiere hjelpemidlene og for den faglige formidlingen av riktige løsninger, vedtak, innkjøp, lagerhold og reparasjoner. Hjelpemiddelsentralene driver i dag en omfattende kursvirksomhet for kommunene og har ansvaret for alle anskaffelser og all kvalitetssikring. Kommunenes store nytte av hjelpemiddelsentralene er godt dokumentert av landets kommuner har ikke ergoterapeut, og kapasiteten er lav i mange som har. Konsekvenser for hjelpemiddelbrukerne De foreslåtte endringene av dagens modell vil få alvorlige konsekvenser for funksjonshemmede. Hverdagen vil bli vanskeligere, dyrere og mer uforutsigbar. Hvis kommunen blir ansvarlig for finansieringen, blir de økonomiske rammene forskjellige fra kommune til kommune. Det samme gjelder tilgangen på fagkompetanse og skjønn. Dermed vil tilbudet variere, avhengig av hvor i landet du bor. Rettssikkerheten vil bli svekket. 3 Innst. 333 S, fra Kommunal- og forvaltningskomiteen 4 Organisasjonsanalyse av hjelpemiddelområdet, PricewaterhouseCoopers,

12 Mange funksjonshemmede bruker et stort spekter av hjelpemidler for å utføre daglige aktiviteter. Utvalgets forslag betyr at funksjonshemmede i framtiden må forholde seg til to systemer et statlig og et kommunalt både når det gjelder finansiering, rettigheter, faglig rådgivning, søknad og reparasjoner, avhengig av hvilken type hjelpemiddel det dreier seg om. Dette vil bli svært tungvint for innbyggere som har behov for hjelpemidler. Hvis funksjonshemmede ikke får nødvendige hjelpemidler til å tilpasse boligen, bruke toalett, bad og kjøkken eller komme seg ut, kan man ikke leve et selvstendig liv og bidra i samfunnet. Innbyggere blir passivisert og isolert. Dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg er dette dårlig samfunnsøkonomi. En bedre løsning er å følge føringer og anbefalinger som et samlet utvalg står bak: la brukernes behov være det sentrale elementet for en god hjelpemiddelpolitikk: Brukernes rettigheter må sikres, slik at de opplever et helhetlig, effektivt og kompetent system, og får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem. forenkle formidlingssystemet og sikre effektivitet Styrke samhandling og effektivisering i hjelpemiddelformidlingen. Tilrettelegge for hjelpemidler som fremmer mulighetene for utdanning og arbeid. Forbedre IKT-løsningene for å korte ned tidsbruken. Øke kompetansen og kapasiteten i 1. linjen. Flere ergoterapeuter og fysioterapeuter. Statlig rekrutteringstilskudd for å bidra til flere ergoterapeuter i kommunene. Forbedre bestillingsordningen for enkle og høyfrekvente hjelpemidler. Styrke brukerpassordningen for erfarne brukere. Forenkle rutinene og saksbehandlingsprosessene ved hjelpemiddelsentralene. Bedre informasjonen om rettigheter og muligheter. Trappe opp forskning og utvikling. Etablere et forskningsprogram på området. Dagens modell er forankret i tre grunnleggende prinsipper. Vi mener at disse må stå fast: Individuell rettighet i folketrygden. Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, og folketrygden finansierer hjelpemidlene i hjem, utdanning, arbeid og fritid. Det betyr at behovet avgjør løsningen; ikke kommunebudsjettet. Nasjonal utlånsordning. Hjelpemidlene formidles via en nasjonal utlånsordning, og ikke som tilskudd med egenandel. Utlån sikrer at den enkelte får nødvendige hjelpemidler, uavhengig av egen lommebok og adresse. Formidlingsfaglig forsvarlig. Hjelpemiddelsentralene har helhetlig og solid kompetanse. Kompetente fagmiljøer er en sikkerhet for at tilbudet dekker det faktiske behovet og at utprøving, faglig rådgivning og opplæring blir ivaretatt. Kommuner og hjelpemiddelsentraler samarbeider om løsninger. Som vi viser i det vi skriver, er vi svært bekymret for konsekvensene dersom kommunene skal overta folketrygdens ansvar på hjelpemiddelområdet. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, og kommunene vil få nye oppgaver uten sikkerhet for finansieringen. Handikapforbundet, FFO og Ergoterapeutene 4 12

13 Hei, Denne saka vil eg gjerne ha til politisk handsaming med full runde innom fellesråd og levekårsutval før kommunestyret. Sidan kommunestyret er etter fristen må vi be om litt forlenga frist evt. å ettersende vedtaket. Venleg helsing Knut Erik Engh Ordførar Ulstein kommune Fra: Nelly Torvik Sendt: 21. mars :24 Til: Nelly Torvik Emne: Høringsuttalelse om hjelpemiddelformidlingen, viktig! Til ordførere i kommuner av Møre og Romsdal, I februar i år ble det presentert en rapport om fremtidens hjelpemiddelformidling «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Utvalget foreslår flere positive endringer som vil styrke kvaliteten og gi nødvendige forenklinger. Likevel foreslår utvalget endringer som vil ramme funksjonshemmede hardt og få store konsekvenser for kommunene. Dette må tas på alvor, så ber dere om å se på vedlagte brev «Til ordførere og rådmenn, høringsrunde formidling av hjelpemidler», samt vedlegget «Sak kommunale råd». Ønsker deg en fin dag videre, Med vennlig hilsen Nelly Torvik Regionkontorleder Nord Vest Norges Handikapforbund Telefon

14 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Lise Kaldhol Arkivsak: 2017/904 Løpenr.: 4447/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/13 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Levekårsutvalet Ulstein formannskap HØYRING OM LOKAL FORSKRIFT OM RETT TIL SJUKEHEIMSPLASS ELLER TILSVARANDE BUSTAD MED HEILDØGNSTENESTER Saka gjeld: Ei lovendring gjer at kommunane må utarbeide ei lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester. Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd satt ned ei arbeidsgruppe som har utarbeida eit forslag til lokal forskrift. Forslaget skal no ut på høyring. Frist for endeleg vedtak om lokal forskrift er Tilråding frå rådmannen: Ulstein formannskap viser til plikt for kommunen til innan å utarbeide forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, inkludert kriterier for tildeling og venteliste. Ulstein formannskap vedtek at ein i høyringa skal nytte framlegg til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppe nedsett av Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Framlegg til forskrift skal kunngjerast offentleg. Høyringsfristen vert satt til den

15 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Sommaren 2016 vedtok Stortinget lovendringar i Pasient- og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande budstad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Grunnlaget for lovendringa finn ein i Prop. 99 L ( ). Delar av lovendringane tok til å gjelde for det som inneheld ei stadfesting av gjeldande lov om retten til sjukeheimsplass. Vedtak om kriterier for tildeling av slike kommunale tilbod og rett til å stå på venteliste er nytt og skal ha rettsverknad frå Kommunane må innan denne dato gjere vedtak i lokal forskrift om kriterier for retten til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad eller å kome på venteliste til slikt tilbod. Regjeringa planlegg å innføre nasjonale kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, etter at ein har hausta erfaring med kommunale kriterie for tildeling av slikt tilbod, og når ein har evaluert forsøk med statleg finansiering av omsorgstenestene. Tidsplan og arbeidet med framlegg til lokal forskrift Utarbeiding av kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsplass i sjukeheim m.v. er ei pliktig oppfølging for kommunane som fyl av endringane i Helse- og omsorgstenestelova som tok til å gjelde Kommunestyret har frist til med å gjere vedtak med eigne kriterier og det er framlegg til desse som no skal ut på høyring. Nedanfor er tabell som syner tidsplan. Tiltak Organ Frist Utarbeiding av felles framlegg til forskrift for Arbeidsgruppe nedsett av kommunane på Sunnmøre Samarbeidutvalet for SR Handsaming i råd/utval Fellesrådet Handsaming i råd/utval Levekårsutvalet Vedtak om å sende framlegg til forskrift ut på Formannskapet høyring Utsending til høyringsinstansar Rådmannen Frist for merknad til høyringsframlegget Høringsinnstansane Vedtak ny forskrift Kommunestyret Forskrifta som no skal ut på høyring er eit framlegg som er utarbeidd felles for kommunane på Sunnmøre, etter initiativ frå Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Saka vart drøfta i Sjustjerna Helse og omsorg, som sette ned arbeidsgruppe som kunne lage til felles framlegg for alle sju kommunane på søre Sunnmøre. I møte i Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd sak 31/2016, var tilsvarande sak drøfta med tanke på samordning for å unngå at alle kommunane skulle bruke store ressursar på dette arbeidet kvar for seg. Ved å peike ut nøkkelpersonell frå nokre kommunar kunne ein få til eit effektivt og kvalitativt godt arbeid som alle kommunane kunne gjere seg nytte av i si saksutgreiing. Ålesund kommune fekk i oppdrag å lage mandat til arbeidsgruppa og stille jurist til rådvelde for arbeidsgruppa. Arbeidet i sjustjerna vart difor avslutta til fordel for arbeidsgruppa under Sunnmøre Regionråd. Denne arbeidsgruppa har vore samansett av: Lindi Hjelkrem (Sula), Bjørn Magne 15

16 SAKSFRAMLEGG Nordal (Giske), Birte Vegsund (Ålesund) og Oddvar Marøy (Ørsta). Jurist Line Tomassen medverka på slutten med viktige korrigeringar og rydding i oppsettet til endeleg framlegg. Arbeidsgrupppa har hatt 4 møter i tillegg til flittig korrespondanse på mail mellom møta. Framlegg vart levert sekretariatet i Sunnmøre regionråd for vidare utsending til kommunane. Grunnlag for framlegg til lokal forskrift. Plikt til å utarbeide lokal forskrift med kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad og føring av ventelister, er heimla i helse- og omsorgstenestelova 3-2 a. Retten til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester, er heimla i pasient- og brukarrettslova 2-1 e. I arbeidsgruppa sitt mandat er det peika på sentrale dokument for arbeidet. Prop 99 L gir ei grundig utgreiing om bakgrunn for lovendringa og ulike konsekvensar endringane vil gi. I tillegg har helsedirektoratet sin publikasjon «Forsøk med statleg finansiering av omsorgstenester Kriterier for tildeling av omsorgstenester», vorte brukt for dei delane som gjeld tildeling av langtidsplass i sjukeheim. Ved utarbeiding av forskrifter plikter ein å sikre medverknad frå dei partar som bestemmingane rettar seg mot. Høyringsframlegget har vore utarbeidd av fagadministrative leiarar og sakshandsamarar frå ulike kommunar på Sunnmøre. Kommunane som er representert i arbeidsgruppa kjem frå kommunar som har valt å løyse sine utfordringar med heildøgnstilbod på svært ulike måtar. Dette vurderer ein som ein styrke for det arbeidet som er gjort. For å ikkje unngå mistydingar og syte for eit ryddig regelverk, har arbeidsgruppa så langt som råd, unnlatt å ta med bestemmingar om tilhøve som allereie er regulert i anna lov eller forskrift. Det har vore eit mål at forslaget skal innehalde dei områda lovendringa krev bestemmingar om, vere kortfatta og ha eit enkelt språk. Nokre sentrale tilhøve som lovendringane og lokal forskrift skal regulere : Retten til tenester i forskrifta gjeld kun for langtidsopphald. Tildeling gjeld for opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. Med omgrepet «tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester» legg ein til grunn bustadar som har fast tilknytt helse- og omsorgsfagleg personell på døgnbasis der det er lagt til rette for å kunne gi tenester som svarer til det pasientar kan få i sjukeheim. Det er nytt at kommunen frå skal bruke kommunale kriterier for dei faglege vurderingane som forvaltninga i kommunen skal nytte, når ein skal gjere vedtak om langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad med heildøgnsteneste. Det vert og nytt at ein pliktar å føre venteliste over dei pasientane som fyller kriteria for langtidsopphald i sjukeheim eller heildøgnsbemanna bustad, men som må vente på å få slikt tilbod. Kommunen har eit godt hjelpemiddel til slik oversikt i fagprogrammet Gerica. Endringane i lov og forskrift skal både sikre ein tydelegare rett for pasient eller brukar, samstundes som forvaltninga i kommunen innanfor sitt faglege skjøn, pliktar å ta omsyn til dei kriteria kommunen vedtek for tildeling av slike langtidplassar. Ein rett til langtidsplass i sjukeheim eller tilsvarande bustad, ligg føre når det etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre naudsynte og forsvarlege helse- 16

17 SAKSFRAMLEGG og omsorgstenester. Dersom pasient eller brukar med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad, har ho/han rett til vedtak om dette. Kommunen skal føre venteliste over dei som får slikt vedtak. Ei vurdering av kva tid ein tilstand er slik at sjukeheim er det einaste forsvarlege hjelpetiltaket, kan opplevast forskjellig. Pasient eller brukar, eller nære pårørande, vil ofte ha ei anna oppfatning enn fagpersonellet som skal gjere sine helse- og omsorgsfaglege vurderingar. I enkelte saker er ulike instansar i helsevesenet også usamde i sine vurderingar. Kriteriane som er nytta i framlegg til forskrift, har lagt vekt på dei kritiske spørsmåla som er vesentleg å få avklara når ein skal vurdere retten til langtidsopphald. Det er og teke med kva vurderingar som vert viktige for å kunne realisere målsettingane om å legge til rette for at pasientar eller brukarar, skal kunne bu lengst mogleg i eigen heim. Som del av dette pliktar helse og omsorgstenesta å legge til rette for og prøve ut dei hjelpetiltak og hjelpemiddel som er tilgjengelege. Samspel med nære pårørande, kognitiv svikt og demens, er situasjonar som i mange saker set kommunen på prøve og som er krevande for dei involverte. Ofte er det knytt mange såre følelsar til dei endringane som utspelar seg i desse livssituasjonane. Ved utprøving av ulike tiltak pliktar kommunen også å ha eit vakent auge på tryggleiken til pasienten og vurdere konsekvensane eit avslag eller utsetting av opphald i sjukeheim kan gi. Klageinstans og klagefrist Tilbod om sjukeheimsplass og helse- og omsorgstenester i eigen heim, er tenester som er heimla i både Pasient og brukarrettslova og Helse- og omsorgstenestelova. Klageinstansen for desse tenestene er Fylkesmannen og klagefristen er 4 veker. Tildeling av kommunal bustad er ikkje ei lovpålagt teneste. Klageinstans på vedtak om kommunal bustad, er klageutvalet i den einskilde kommune. Reglane om klage er då regulert i Forvaltningslova og klagefristen er 3 veker. I framlegget til forskrift her, vurderer arbeidsgruppa at ein ikkje bør skilje mellom den delen av eit vedtak som gjeld helse- og omsorgstenester i heimen og vedtak som gjeld tildeling av sjølve bustaden, då dette må sjåast i samanheng fordi det er del av eit samla tenestetilbod. Arbeidsgruppa har ikkje fått avklara om ein må ha ei slik deling, men meiner ei deling er lite hensiktsmessig og kan skape unødig forvirring. Arbeidsgruppa tilrår difor at Fylkesmannen er klageinstans for alle delar som forskrifta handlar om, og at tildeling av bustad her er å sjå på som ein integrert del av eit omsorgstilbod, jmf Pasient- og brukarrettslova 2-1e (Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bustad særskilt tilrettelagt for heldøgnstenester) og 7-2 (Klage). Vurderingar og konklusjon: Kommunane plikter innan å vedta forskrift med kriterer for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim og bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester og føring av ventelister til slike tenester. Før vedtak skal framlegg til forskrift ut på offentleg høyring. Rådmannen tilrår at forslag til forskrift som er utarbeidd av arbeidsgruppa nedsett av 17

18 SAKSFRAMLEGG Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd, vert lagt til grunn i høyringa. I tillegg til offentleg kunngjering skal framlegg til forskrift sendast brukarutvala i kommunen og andre aktuelle brukarorganisasjonar. Merknader til høyringsframlegget sendast Ulstein kommune innan Saka vert å legge fram for kommunestyret for endeleg godkjenning Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Ingen Økonomiske konsekvensar: Auke i administrativt arbeid, usikkert om det vil føre til meir kostnader. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Lenke til meir informasjon: Prop. 99 L ( ) Pasient- og brukarrettslova Helse og omsorgstenestelova Vedlegg: 1 Forslag til lokal forskrift om rett til sjukeheimsplass eller tilsvarande bustad med heildøgnstenester 2 Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd-møtereferat sak 31/ Mandat for arbeidsgruppa Verner Larsen rådmann Inger Lise Kaldhol kommuneoverlege Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 18

19 Framlegg til forskrift - FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HEILDØGNSTENESTER M.M. Heimel: Fastsett av (kommunenamn) kommune i kommunestyre (dato, månad, år), med heimel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a andre ledd. 1 Føremål Forskrifta skal vise kva kriterie (kommunenamn) kommune legg til grunn for vedtak om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og kva som skal ligge til grunn for å sette søkjar på venteliste for tildeling av slikt tilbod. Forskrifta skal sikre medverknad og at pasient/brukar er informert om tildelingsprosessen og til åpenheit kring denne. 2 Verkeområde (Kommunenamn) kommune disponerer til ei kvar tid eit visst tal definerte langtidsplassar i sjukeheim og tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester. Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustader særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester eller rett til å stå på venteliste til eit slikt tilbod, er regulert i pasient- og brukerrettslova 2-1 e. 3 Definisjonar - «Sjukeheim» er helseinstitusjon slik dette er definert i Helse- og omsorgstenstelova 3-2 første ledd - Med «langtidsopphald» meinast opphald i sjukeheim på ubestemt tid. - «Tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester», er bustad som har knytt til seg helse- og omsorgspersonell som fast er tilgjengeleg for pasienten/brukaren heile døgnet. - «Venteliste» er ei oversikt over pasientar/brukarar som etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, og det samstundes er vurdert at vedkomande med forsvarleg hjelp kan bu heime i påvente av langtidsopphald. 4 Rett til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester a) Pasient/brukar har rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, dersom dette etter ei helse- og omsorgsfagleg vurdering er det einaste tilbodet som kan sikre pasienten/brukaren naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. b) Dersom pasient/brukar ut frå ei helse- og omsorgsfagleg vurdering vil vere best tent med eit langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad tilrettelagt for heildøgnstenester, men som med forsvarleg hjelp og tilpassing kan bu i eigen heim, får avslag på søknaden og settast 1 19

20 på venteliste for slikt tilbod. I ventetida skal kommunen gjere vedtak om og gje forsvarlege helse- og omsorgstenester. Når fleire pasientar/brukarar står på venteliste samstundes, skal kommunen til ei kvar tid vurdere kven som har det største behovet for å få tildelt langtidsplass eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester. Ved førespurnad har pasient/brukar rett til å få informasjon om kommunen si vurdering av kor lenge det er sannsynleg at ein må stå på venteliste før tildeling av aktuelt bu- og omsorgstilbod. 5 Kriterie for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester Langtidsopphald i sjukeheim eller tenester i ein tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester, skal vurderast ut frå ei helse- og omsorgsfagleg heilskapsvurdering. I det faglege skjønet skal kommunen m.a vurdere hjelpebehov, meistringsnivå og tryggleik. I vurderingane for tildeling av tenesta skal desse tilhøva leggjast vekt på: - kva type helse- og omsorgsteneste det er behov for og kor omfattande og varig behovet vil vere - om pasienten eller brukaren har høve eller evne til å tilkalle hjelp ved behov - om ein med hjelpemiddel eller ulike tilretteleggingar kan gjere tilpassingar som fremjar eigenmeistring i eigen heim. - om alternativ til langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester er prøvd ut og vurdert å ikkje vere tenleg eller forsvarleg. - om pasienten/brukaren er samtykkekompetent og har kognitive evner som ikkje medfører alvorleg risiko for liv og helse - kva konsekvensar eit avslag på heildøgnstilbod i sjukeheim eller bustad kan gje. - ved vurdering av hjelpebehov skal LEON-prinsippet ( lavaste effektive omsorgsnivå) og omsorgstrappa aktivt verte nytta for å tilby rett omsorgsnivå. 6 Sakshandsaming Vedtak etter forskrifta her, skal handsamast etter 2-7 i pasient og brukarrettslova, samt forvaltningslova sine reglar om enkeltvedtak med klagerett. Vedtak kan anten a) gi avslag på plass b) tildele plass c) gi avslag på plass og sette på venteliste For vedtak etter pkt c), skal det i vedtaket gjerast klart kva tilbod pasient/brukar vil få i ventetida som vert vurdert å stette lova sine krav til forsvarlege tenester. 7 Klage Det er klagerett på vedtak etter denne forskrifta. Klageinstans er Fylkesmannen. Klage sendast til den instans som har fatta vedtaket seinast innan 4 veker etter at ein er gjort kjend med vedtaket, jmf. Pasient og brukarrettslova Kap. 7 Klage. Dersom klaga berre gjeld den delen av vedtaket som omhandlar tildeling av bustad og ikkje tenestetilbodet i denne, er kommunen klageinstans. Klagefristen etter forvaltningslova er då 3 veker. 2 20

21 8 Iverksetting og revidering av forskrifta Forskrifta tek til å gjelde den 1. juli

22 Møtereferat Møte: Samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Møte nr Møtedato: 18. november 2016 Møtetid: Stad: Møterom Ørnetua i Kunnskapsparken-bygget ved NTNU Ålesund Til stades: Frå samhandlingsgruppa: Lene Bjørlo Overå, Giske kommune Bjørg Brynhildsvoll, Haram kommune Kari Johanne Skarmyr, Sande kommune Ann Kristin Røyset, Sandøy kommune Per Løkkeborg, Skodje kommune Else Midtbust, Stordal kommune Siw Vangen, Stranda kommune Kjetil Fylling, Sula kommune Eli Otterlei, Sykkylven kommune Jorunn Anne Tomasgard, Volda kommune Janette Osland Steinvik, Ørskog kommune Knut Åmås, Ørsta kommune Håvard Overå, Ålesund kommune Liv Stette, Ålesund kommune Solveig Aarø, Ålesund kommune Andre: Tone Kirkhorn, prosjektleiar ALV-Møre og Romsdal Britt Valderhaug Tyrholm, samhandlingssjef i HMR HF Frode Rønsberg, nasjonal koordinator Menn i helse Forfall: Berit Aasen, Hareid kommune Renathe Rossi Kaldhol, Herøy kommune Helge Svensvik, Norddal kommune Marit Botnen, Ulstein kommune Inger Lise Kaldhol, Ulstein kommune og Hareid kommune Arnhild Nordaune, Vanylven kommune Arne Gotteberg, Volda kommune og Ørsta kommune Kjartan Lied, Stranda kommune Møteleiar: Liv Stette Referent: Vegard Sperre Austnes Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , Faks: , E-post: post@sunnmoreregionrad.no, Nettadresse: 22

23 Sak 29/2016: Godkjenning av møteinnkallinga. Godkjenning av referat frå forrige møte Saker til eventuelt. Ved møteleiar Liv Stette Referatet frå forrige møte vart godkjent. Sak 30/2016: «ALV-Møre og Romsdal Kva vil kommunane?». Ved prosjektleiar Tone Kirkhorn og styreleiar Håvard Overå i ALV-Møre og Romsdal Prosjektleiar Kirkhorn sin presentasjon følgjer vedlagt. ALV-Møre og Romsdal informerte partnarskapskommunane om korleis ALV utviklar seg og kva ein arbeider med no. Samskaping mellom samfunnsaktørar er vesentleg. ALV Møre og Romsdal vil byggje og spreie kunnskap om velferdsteknologi og tenesteinnovasjon. Det er nyleg engasjert ingeniør i 50% stilling i prosjektet. Vidare la ALV-Møre og Romsdal opp til drøfting om korleis ein kan få til eit godt samarbeid rundt utvikling av velferdsteknologi i kommunane: Kva ønskjer kommunane at ALV-Møre og Romsdal skal arbeide med vidare slik at ALV vert nyttig for den enkelte kommune? Det kom innspel om at ALV-Møre og Romsdal utviklingsmessig må syte for få tilgang på mest mogleg (t.d. simulering) gjennom NTNU-systemet og samstundes konsentrere seg om det som er ugjort. Vidare kom det innspel om at kommunane kan ha noko å hente på standardisering og hospitering. Gjennomføringskraft ute i tenestene kan vere ei utfordring. Det vert viktig å ha fokus på opplæring av tilsette og etterspørre resultat. Det vart stilt spørsmål om i kva grad kommunane nyttar ALV-Møre og Romsdal. Forankring av prosjektet er viktig. Sak 31/2016 Korleis tenkjer kommunane å handtere utarbeiding av kommunale forskrifter (jf. lov av 17. juni 2016 nr. 45) om rett til sjukeheimsplass, kriterier og ventelister? Kan dette vere eit samarbeidsområde for samhandlingsgruppa? Innleiing ved Liv Stette Stette orienterte om at kommunane har frist til 1. juli 2017 til å utarbeide kommunale forskrifter om rett til sjukeheimsplass, kriterier og ventelister. Samhandlingsgruppa sin konklusjon var at ein vil samarbeide om å utarbeide slike forskrifter. Sula kommune (truleg ved Lindi Hjelkrem), Ørsta kommune (truleg ved Oddvar Marøy), Giske kommune (truleg ved Bjørn Magne Nordahl) og Ålesund kommune (truleg ved ein frå tildelingskontoret) utgjer ei arbeidsgruppe. Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , Faks: , E-post: post@sunnmoreregionrad.no, Nettadresse: 23

24 Ålesund kommune vil i tillegg skaffe ein jurist som kan støtte arbeidet med råd om form og saksgang. Liv Stette fekk fullmakt til å lage eit mandat for arbeidsgruppa. Sak 32/2016: Organisering og finansiering av eit liknande interkommunalt samarbeid på nordre Sunnmøre som Sjustjerna er på søre Sunnmøre. Innleiing ved Ann Kristin Røyset Røyset sin presentasjon følgjer vedlagt. Røyset tok opp om nordre Sunnmøre skal kopiere samarbeidet i Sjustjerna, eller om ein skal tenke annleis til dømes ved å bruke sosiale medier og streaming i samband med kompetansehevingstiltak. Frå samhandlingsgruppa vart det kommentert at ein treng nokre fysiske møtearenar der praksiskonsulentane og andre representantar frå helseføretaket kan delta saman med kommunane. Røyset kom også med forslag om å kople seg på simulatormiljøet ved NTNU Ålesund, og samarbeide med det nye utviklingssenteret for sjukeheim og heimeteneste i fylket. Samhandlingsgruppa støtta dette. Andre moment som var framme i diskusjonen i samhandlinsgruppa var at ein må tenkje nytt om korleis ein nyttar dei møtearenaene som alt finst i dag og at ein ikkje veit korleis kommunekartet vil sjå ut i framtida. Spørsmålet i høvet til organisering vert kva som er framtidsretta. Samhandlingsgruppa drøfta å finansiere ein koordinator-ressurs, men konkluderte ikkje på dette. Konklusjonen i møtet var at det skal veljast representantar til ei arbeidsgruppe som skal arbeide vidare med korleis eit interkommunalt samarbeid på nordre Sunnmøre skal organiserast og finansierast. Sak 33/2016: Menn i helse på Sunnmøre frå Ved Frode Rønsberg, nasjonal koordinator Menn i helse Rønsberg sin presentasjon følgjer vedlagt. Lokal koordinator for prosjektet vert Olav Vågen (epost olav.vagen@nav.no, mobil ) i NAV Giske. Rønsberg innleia til dialog om kor mange praksis- og læreplasser som er mogleg å få til i kommunane. Behovet er 30 praksisplassar med oppstart april 2017 og 20 læreplasser med oppstart august Det er ønskjeleg å ha fleire helserekruttar ved same sjukeheim. Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , Faks: , E-post: post@sunnmoreregionrad.no, Nettadresse: 24

25 Rønsberg bad om at alle kommunane vert med og stiller med plassar. Ein må sjå an kva kommunar dei utvalde helserekruttane kjem ifrå før ein kan konkludere med kva kommunar som endeleg får tilbod om å ta imot helserekruttar. Rønsberg ba også om deltakarar frå kommunane til styringsgruppe for prosjektet. Til styringsgruppa valte samhandlingsgruppa kommunalsjef i Giske kommune Lene Bjørlo Overå, kommunalsjef i Sykkylven kommune Eli Otterlei og pleie- og omsorgssjef i Volda kommune Jorunn Anne Tomasgard. Overå vart valt til leiar for styringsgruppa. (Etter ønskje frå Rønsberg legg eg inn kontaktinformasjon til styringsgruppa i møtereferatet: Lene Bjørlo Overå: epost lbov@giske.kommune.no, tlf Eli Otterlei: epost eli.otterlei@sykkylven.kommune.no, tlf , mob Jorunn Anne Tomasgard: jorunn.tomasgard@volda.kommune.no, tlf , mob Sak 34/2016: Oppsummering av gruppearbeidet frå dialogmøtet. Innhaldet i vidare samhandling. Ved samhandlingssjef i HMR Britt Valderhaug Tyrholm Tyrholm sin presentasjon følgjer vedlagt. Dialogmøtet vart ifølgje Tyrholm sett på som ein nyttig og nødvendig arena for informasjonsutveksling. Samstundes er det behov for å utvikle møtet til å verte endå meir konkret med omsyn til drøfting rundt felles prinsipielle spørsmål, felles avtaleverk og korleis sikre den ønskja framdrifta i samhandlingsarbeidet. Tyrholm viste til at utfordringsbiletet handlar om - Felles forståing og oppslutning om felles mål - Samhandlingsstrukturen må understøtte realisering av samhandlingsavtalane - Utvikling innan IKT - kvalitet i informasjonsutveksling - Involvering av fastlegane - Samarbeid om rekruttering og kompetanse i helsetenesta Samhandlingsstrategien med 17 innsatsområder har som målsetting å skape heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune. Visjonen for samhandlinga er Samhandling for å skape pasienten sitt helsevesen i Møre og Romsdal. I det vidare samhandlingsarbeidet peika Tyrholm på Helse Midt - Norge Strategi 2030, arbeidet med utviklingsplan og involvering av kommunane (dette er nytt), samt reforhandling av samhandlingsavtalen i Frå samhandlingsgruppa vart det kommentert at det i høve til nokre delavtalar til samhandlingsavtalen (t.d. rus og psykiske helse) bør gjerast eit nytt grunnlagsarbeid. Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , Faks: , E-post: post@sunnmoreregionrad.no, Nettadresse: 25

26 Sak 35/2016: Uttale frå KS Møre og Romsdal om ØHD-plikta for psykisk helse og rus fra januar Ved Liv Stette KS ber i uttalen om at ØHD-plikta vert utsett. Kommunane opplever at økonomiske og personalmessige ressursar til driftstiltak er problematisk. Ein må tilnærme seg dette ved revisjon av samhandlingsavtalen med helseføretaket i Besøksadresse: Ålesund kunnskapspark, Larsgårdsvegen 2, 6009 Ålesund Postadresse: Postboks 1521, 6025 Ålesund Tlf: , Faks: , E-post: post@sunnmoreregionrad.no, Nettadresse: 26

27 Versjon 1.0 Godkjent av rådmannen: Mandat for arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester Oppdrag: Det opprettes ei arbeidsgruppe som får i oppdrag å lage utkast til kommunal forskrift i samsvar med endringene i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2. Ny 3-2 a andre ledd i HOL innebærer en plikt for den enkelte kommunene til å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester.ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. Pålegget til kommunene om å lage slik forskrift er formidlet i brev av , gjengitt her: sykehjem-eller-tilsvarende-bolig-sarskilt-tilrettelagt-for-heldogns-tjenester--- kriterier-og-ventelister/id / Veiledning om forskriftsarbeid er gjengitt her ( s ): lovteknikkboka.pdf Kommunene på Sunnmøre er foreløpig av den oppfatning at det er gunstig å komme frem til like kriterier for inntak i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Arbeidsgruppa bes ta utgangspunkt i kriterier utarbeidet i forbindelse med forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester, supplert med det som vurderes som nødvendig for å kunne avklare pasientens rettigheter. Kriteriene finnes i rapport IS-2391 fra Helsedirektoratet, kap.5, gjengitt her: %20Kriterier%20for%20tildeling%20av%20omsorgstjenester.pdf Utgangspunktet for arbeidet med forskriften er kommunenes plikter etter Helse-og omsorgstjenesteloven. Se forarbeidet til lovendringene her: Prop. 99 L ( ) med tilhørende lenke til Prop 99 L. Arbeidsgruppa må videre sikre at forskiften er i samsvar med anbefalt veileder for tildeling av tjenestene: Arbeidsgruppa bør også tidlig i arbeidet orientere seg om kriterier /forskrifter i andre kommuner. Mål og frister: Utkastet leveres sekretariatet i Sunnmøre regionråd senest innen for utsending til alle kommunene. 27

28 Rapporteringslinjer : Medlemmer: Til sekretariatet i Sunnmøre regionråd for videresending til det enkelte kommunestyre som vedtar saken. Utkast til forskrifter behandles to ganger politisk av kommunestyret. Først i forbindese med utlegging til offentlig høring, deretter for vedtak etter høring. Forskriften skal være gjeldende fra , og den må være kunngjort i Norsk Lovtidend før ikrafttredelse. Fra Sula kommune : Lindi Hjelkrem Fra Ørsta kommune: Oddvar Marøy Fra Giske kommune: Bjørn Magne Norddal Fra Ålesund kommune: Birte Vegsund Arbeidsgruppa konstituerer seg selv og velger leder og sekretær/pennefører. Sula kommune kaller inn til første møte. Arbeidsgruppa vil kunne rådføre seg med kommuneadvokat Olav Aarø, Ålesund kommune, etter nærmere avtale. Aarø vil særlig kunne være behjelpelig når det gjelder struktur og språk i forskriften, og det kan være nyttig å invitere ham til et tidlig møte etter oppstartmøtet. 28

29 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Lise Kaldhol Arkivsak: 2017/854 Løpenr.: 5531/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/14 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Levekårsutvalet Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre HELSEPLATTFORM-FULLMAKT OG SAMARBEIDSAVTALE Saka gjeld: «Helseplattformen» skal skaffe og innføre ny, felles løysing for pasientjournal (EPJ) og pasientadministrativt system ( PAS) i Midt- Norge. Alle kommunane i Midt-Norge er alt i dag deltakarar i programmet gjennom signerte samarbeidsavtaler, men desse må fornyast på grunn av endringar i avtalen mellom Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. Arbeidet knytt til signering av avtalen vert nytta til å informere, involvere og førebu administrativ og politisk leiing i kommunane om eventuelle framtidige investeringar i ny felles elektronisk pasientjournalløysning. Tilråding frå rådmannen: Ulstein kommune signerer vedlagte fullmakt og samarbeidsavtale med Helse Midt-Norge RHF om å førebu og gjennomføre kjøp av nytt pasientadministrativt system (PAS) og elektronisk pasientjournal (EPJ). 29

30 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: «Helseplattformen» skal skaffe og innføre ny, felles løysing for pasientjournal (EPJ) og pasientadministrativt system ( PAS) i Midt- Norge. Løysinga er tenkt å kunne nyttast av både sjukehus, avtalespesialistar, fastlegar og kommunar. Journalen skal sette pasienten i sentrum på alle nivå i helsetenesta. «Helseplattformen» er regional pilot for den nasjonale målsettinga "Én innbygger - én journal". Arbeidet i Midt-Norge kan vere eit mulig startpunkt for ei felles nasjonal løysning for kommunal helse- og omsorgsteneste. Helse Midt-Norge og Trondheim kommune samarbeider med øvrige kommunar i regionen om innspel til løysinga. Programmet har tilsette frå dei fleste områda i helsesektoren og legg stor vekt på samhandling mellom de ulike områda og nivåa. Arbeidet har til no bestått i å utarbeide felles kravspesifikasjon til den nye løysninga. Her har nesten 400 helse- og IKTmedarbeidarar frå ulike fagområde i Midt-Norge teke del. Kommunane på Søre Sunnmøre er via SSIKT representert i to arbeidsgrupper i dette prosjektet : - Guttorm Rimstad sit i gruppa «IKT-faglig referansegruppe» - Evelyn Haram Larsen sit i gruppa «Samarbeidsrådet for opsjonskommuner» Kommunane er soleis sikra god informasjon og påverknad på prosessen med val av løysing. Alle kommunane i Midt-Norge er alt i dag deltakarar i programmet gjennom signerte samarbeidsavtaler (datert ) eller underskrivne fullmakter med Helse Midt-Norge (februar-august 2016). Dette gir kommunane en rett til å tilslutta seg den nye felles pasientjournalløysninga utan å måtte gå ut i en offentlig anskaffelse, men ingen plikt (ein kan avstå å utløyse opsjonen og halde fram med dagens løysningar). Hausten 2016 vart det reforhandla ein ny samarbeidsavtale mellom Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune. Denne knyter partane i eit tettare og meir forpliktande samarbeid. Imidlertid er konsekvensen av dette at noverande samarbeidsavtale, datert , som 28 kommunar i Midt-Norge har signert, ikkje lengre er gyldig og må erstattast med en ny. Den nye avtalen, Fullmakt og samarbeidsavtale, er framleis ein intensjonsavtale som gir kommunane en muligheit, men ingen plikt, til å slutte seg den nye felles pasientjournalløysninga utan å måtte gå ut i offentlig anskaffelse. Vedlegg «Tiltredelseserklæring XX kommune», må signerast av rådmann og sendast i retur til Helseplattformen innan 1 juni Fullmakt og samarbeidsavtalen, vart handsama i «Samarbeidsrådet for opsjonskommunar Helseplattformen» Rådet la vekt på at det er viktig at alle kommunane i Midt-Norge signerer avtalen. Rådet rår til at arbeidet knytt til signering av avtalen vert nytta til å informere, involvere og førebu administrativ og politisk leiing i kommunane, i høve til tidleg kunnskap om eventuelle framtidige investeringar i ny felles elektronisk pasientjournalløysning. Her er utklipp frå møtereferatet der ein del spørsmål frå opsjons kommunane vart svara på: «Spørsmål/svar: Hvilke kommunale tjenesteområder/systemer er det som egentlig blir berørt av Helseplattformen? 30

31 SAKSFRAMLEGG o Denne anskaffelsen omfatter i hovedsak hele kommunehelsetjenesten, inkl. helsesøster-/skolehelsetjeneste. Systemene som ikke berøres er bl. annet: tannhelsetjeneste, sosialtjeneste og barnevern/pp-tjeneste. Innebærer det noen risiko for kommunen å signere den nye Avtalen, finansielt eller på annen måte? o Det påløper ingen risiko, kommunen kan velge å avstå fra å utløse opsjonen. Hva vil det koste for den enkelte kommune å utløse opsjonen? o På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å anslå kostnadsbildet for den enkelte kommune. Dette vil kreve en rekke avklaringer basert på tilbud fra valgt leverandør, samt avklaring av kostnadsfordeling mellom helseforetak, Trondheim kommune, andre kommuner og andre aktører osv. Kostnaden for den enkelte kommune vil imidlertid være kjent i forkant av at kommunen tar beslutning om å utløse opsjonen. Hva vil tilslutning til Helseplattformen bety for dagens drift og forvaltning av kommunale løsninger som blir berørt i den enkelte kommune/iks? o Det pågår et utredningsarbeid som vil belyse dette forholdet. Det kan imidlertid allerede på nåværende tidspunkt signaliseres at det som utgangspunkt legges opp til at dette skal skje fra ett sted. Også dette vil være avklart for den enkelte kommune i forkant av beslutning om å utløse opsjon for egen kommune. Betyr en underskrevet avtale at den enkelte kommune plikter å stille ansatte med relevant kompetanse til disposisjon i Helseplattformen ved behov? o Avtalen gir partene en rett til å tilby/bli tilbudt å stille ressurser til rådighet i arbeidet med anskaffelsen/innføringen av Helseplattformen, men ingen plikt. Midt-Norge er også utpekt til å være regional arena for utprøving av det nasjonale målbildet «Én innbygger én journal» der Helseplattformen er startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunene. Betyr dette at a) kommunene kan forvente statlig finansiering/bidrag i innføringen av helseplattformen, og b) har kommunene i Midt-Norge et alternativ til å delta i Helseplattformen? o A) Det er så langt ikke kommet noen lovnader om økonomisk kompensasjon/bidrag til dette arbeidet. Helseplattformen gjennomføres og finansieres av dagens aktører i helseregion Midt-Norge. Det er imidlertid dialog med departementene om dette forholdet. Mer informasjon vil komme senere og i god tid før den enkelte kommune kan utøve opsjon. o B) Signalene fra helse- og omsorgsdepartementet er at den nasjonale anskaffelsen som er i gang på en felles løsning for kommunehelsetjenesten i Norge omfatter alle kommunene utenfor Midt-Norge. Med andre ord ser det ut til at Helseplattformen er det nasjonale initiativet for kommunene i Midt-Norge, noe annet alternativ finnes ikke. Hvordan kan de øvrige kommunene i Midt-Norge være sikre på at deres behov blir godt nok ivaretatt gjennom dette programmet og ende opp i en journalløsning som også er hensiktsmessig for små- og mellomstore kommuner? o 3 av 12 kommunale heltidsansatte i Helseplattformen kommer fra små og mellomstore kommuner (Stjørdal, Fræna og Åfjord). Det har under utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget blitt gjennomført over 100 workshops vinteren/våren 31

32 SAKSFRAMLEGG 2016, med over 90 deltakere fra 20 kommuner i Midt-Norge som har gitt sine tilbakemeldinger og innspill til dagens og morgendagens oppgaver og utfordringer som må søkes løst/forbedret gjennom ny felles løsning. Konkurransegrunnlaget er også gjennomgått av nasjonale representanter v/direktoratet for e-helse som har kommet med mange nyttige tilbakemeldinger. Trondheim kommune er svært opptatt av at Helseplattformen blir en løsning som øvrige kommuner i Midt-Norge kan nyttiggjøre seg, og vil aktivt bruke «Samarbeidsrådet for opsjonskommuner» i det videre arbeidet. I Avtalen, under pkt. 5.2 Programkostnader er det beskrevet at Helse Midt-Norge RHF dekker utgifter for inntil 10 mill. NOK, betyr dette at andre kommuner kan stille med ressurser kostnadsfritt? o Ved behov for ytterligere ressurser i programmet vil det komme bestillinger/ønsker fra programorganisasjonen. Det vil i forbindelse med slike bestillinger angis hvorvidt ønskede ressurser frikjøpes eller om den enkelte kommune må finansiere disse selv.» Vurderingar og konklusjon: «Samarbeidsrådet for opsjonskommunar Helseplattformen» tilrår at alle kommunane i Midt-Norge signerer avtalen. Avtalen er ikkje bindande, men gjer at ein kan velje å ta i bruk det nye pasientjournal og pasientadministrativt systemet utan å gå ut i eiga anbodsrunde. Vi tilrår at Ulstein kommune følger denne oppfordringa og signerar avtalen. Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Ingen kjente. Økonomiske konsekvensar: Ingen per i dag. Om ein vel å utløyse opsjonen vil det kome økonomiske konsekvensar. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjente. Lenke til meir informasjon: Vedlegg: 1 Ny fullmakt og samarbeidsavtale ang. Helseplattformen i Midt-Norge 2 Tiltredelseserklæring Ulstein kommune 3 Generell informasjon om helseplattform 32

33 SAKSFRAMLEGG Verner Larsen rådmann Inger Lise Kaldhol kommuneoverlege Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 Vedlegg 1 Tiltredelseserklæring Ulstein kommune tiltrer med dette Avtalen med hensikt å ta i bruk den nye PAS/EPJ-løsningen som anskaffes for Helseregion Midt-Norge, og ønsker med dette som formål å inngå i det samarbeidet som er etablert for å sikre at alle samarbeidspartneres interesser i anskaffelsen blir ivaretatt, og at Partene sammen og hver for seg kan benytte seg av inngåtte avtaler i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. Denne Tiltredelsessavtale er utferdiget i 2 - to - signerte eksemplarer, hvorav hver av Partene beholder 1 - ett eksemplar. / (sted/dato) [Kommune] 40

41 Én journal for hele helsetjenesten 41 Sist oppdatert 20.februar 2017

42 Om Helseplattformen o o o o o o «Helseplattformen» er programmet som skal anskaffe og innføre ny, elektronisk pasientjournal for helsetjenesten i hele Midt-Norge For første gang lages en felles løsning for alle ledd, som følger pasienten hos fastlege, på sykehus, hos private spesialister og i kommunal helse og omsorg. Programmets eiere er Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune. Alle kommuner i Midt-Norge er med gjennom opsjonsavtaler. Med Helseplattformen er Midt-Norge pilot-region for utprøving av det nasjonale målbildet «Én innbygger én journal», etter oppdrag fra helseministeren. Helseplattformen er en stor offentlig anskaffelse med kostnadsramme på over to milliarder kroner. Fem internasjonale leverandørselskap konkurrerer nå om oppdraget. 42 2

43 Kundene i anskaffelsen Helseplattformen Helse Midt- Norge RHF Trondheim kommune Øvrige kommuner i Midt-Norge Fastleger og avtalespesialister Helse Midt-Norge og Trondheim kommune eier programmet Opsjoner Kommunene bærer ingen risiko ved anskaffelsen, men velger om de vil utløse opsjonen og ta i bruk løsningen Mulighet for kjøp (private aktører) Fastleger og spesialister vil få tilbud om å kjøpe løsningen 43 3

44 Helseplattformen representerer hele Midt-Norge o Med hele spesialisthelsetjenesten og samtlige kommuner som deltakere i programmet, dekker Helseplattformen hele den midt-norske befolkning på omkring innbyggere o Over personer arbeider i helsetjenesten i regionen og får nytt arbeidsverktøy gjennom Helseplattformen o Kommunene har en sterk representasjon i programorganisasjonen og tilhørende styringslinje o Samarbeidsråd for opsjonskommuner består av 2 rådmenn og 1 helsefaglig representant fra hvert fylke 44 4

45 Organisasjons- og styringsmodell Helse Midt-Norge RHF Trondheim kommune Ekstern kvalitetssikrer Programstyret Programdirektør Programdirektør kommune Faglige referansegrupper Programleder Programleder kommune Programkontor Prosjekter i programmet Anskaffelsesprosjektet Innføringsprosjektet Realiseringsprosjektet 45

46 Slik er arbeidet organisert 46

47 Prosess for kravspesifikasjonen o Kravspesifikasjonen bygger på: «Én innbygger - én journal»; Virksomhetskapabiliteter (Modell som deler inn helsetjenester i ulike funksjonsområder; ikke knyttet til fagområder) Eksisterende kravspesifikasjoner for gjennomførte anskaffelser Erfaringsbesøk Prosjektmedarbeidere fra kommuner og helseforetak sin kjennskap til praksisfeltet 101 workshops med 330 ansatte fra kommune, helseforetak og fastleger HL7 standarden; internasjonal standard for pasientjournaler (EHR-System Functional Model, Release 2) 47 Konkurransegrunnlag med kravspesifikasjon ble oversendt prekvalifiserte leverandører i februar. Dokumentene er tilgjengelige på Helseplattformens nettside

48 Tidslinje for anskaffelsen og det nasjonale prosjektet Helseplattformens anskaffelse i Midt-Norge Kravspesifikasjon Hvilke behov har helsetjenesten? Prekvalifikasjon Dialogfase: Hvilke løsninger kan markedet tilby? Nedvalg fra fem leverandører Tilbuds-/ evaluerings - fase Innføringsprosjekt Tilpasning - implementering Endelig versjon konkurransegrunnlag ferdigstilles Kontraktsinngåelse etter vedtak i styre RHF og Trondheim bystyre 1.innføring: St.Olav og Trondheim ca. 4. kvartal innføring: 2022 Parallelt pågår samarbeid på nasjonalt nivå om utvalgte tema Det nasjonale prosjektet «Én journal» skal gjenbruke arbeidet fra Midt-Norge og videreutvikle krav til nasjonal løsning 48

49 Hva Helseplattformen skal gi oss (vedtatte effektmål) 1. Høyere behandlingskvalitet og færre pasientskader 2. Tilgang til kontinuerlig oppdatert klinisk kunnskap basert på beste praksis (beslutningsstøtte) 3. Innbyggerne i Midt-Norge får enkel tilgang til egen journal og større mulighet til å påvirke eget behandlingsforløp 4. Bedre samhandling i og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten 5. Bedre data- og informasjonsgrunnlag for forskning og innovasjon 6. Økt effektivitet og bedre ressursbruk 7. Bedre styringsinformasjon som grunnlag for kvalitets- og forbedringsarbeid i daglig drift 8. Redusert tidsbruk på dokumentasjon og leting etter helseopplysninger 9. Tilfredsstille nasjonale krav og standarder 10. Mulighet til å bo lengre i egen bolig 11. Helhetlig vurdering av pasientens behov og funksjonsevne skal redusere den enkeltes behov for offentlig tjenesteyting 49

50 Pasienten i sentrum o Journalen følger pasientens reise i helsetjenesten o Flere standardiserte pasientforløp med tydeliggjøring av oppgaver og ansvar o Individuell plan tilgjengelig for alle instanser o Enklere innsyn og medvirkning for pasienter og pårørende Programmet beskriver en rekke pasienthistorier (brukerscenarier). Leverandørene må vise hvordan deres løsning håndterer de ulike behovene i forløpet. 50

51 Brukerscenarier beskriver utfordringer på tvers o Et brukerscenario beskriver noen situasjoner eller forløp hvor en pasient møter helsetjenesten o Scenariene gir eksempler på ønsket IKT- funksjonalitet o Viser behovet for helhetstenkning o Ber om beskrivelse av hvilken støtte helsepersonell kan få i arbeidet o Ber om innspill fra leverandører på organisering og effektivisering av dagens helsetjeneste; hva kan de tilby for å løse forløpet? o En pasient som opereres er innom mange instanser i sitt forløp, og dette kan være eksempel på ett scenario: 51

52 Bedre arbeidsverktøy, økt pasientsikkerhet o Bedre samhandling og tverrfaglighet o Tilgjengelig oversikt over tjenestetilbudene på tvers av nivå o Data registreres én gang og innhentes automatisk ved neste behov o Beslutningsstøtte underbygger behandlingsvalg o Informasjonsdeling fremfor meldingsutveksling o Legemiddelliste vises i sanntid for alle parter o Strukturerte data forenkler uttrekk til rapport, statistikk og forskning 52

53 Helhetlig pleie og omsorg o Gjennomsnittsalderen øker i de fleste kommuner i Midt- Norge o Offentlig tjenesteyting skal fordeles på stadig flere. Helsepersonell må få mulighet til å jobbe smartere og ha rask tilgang til pålitelig informasjon o En ny journalløsning må bidra til at innbyggerne kan bo lengre i eget hjem o Tjenestene må ta hensyn sammensatte sykdomsbilder og bidra til en helhetlig funksjonsvurdering av pasienten 53

54 Fremtidsrettet teknologi, robust for endring o Høy grad av standardisering Integrasjoner Kodeverk, terminologier, masterdata Datautstyr, drift og forvaltning o Strukturere og lagre klinisk informasjon gjennomgående Realisere ambisjonsnivå om aktiv beslutningsstøtte Bedre data- og informasjonsgrunnlag for forskning og innovasjon Bedre styringsinformasjon som grunnlag for kvalitets- og forbedringsarbeid i daglig drift o Teknisk «plattform» for å kunne ta i bruk ny teknologi i fremtiden Må kunne ta i bruk fremtidig teknologi Krav til samhandling med Helseplattformen og dens informasjonsgrunnlag 54

55 Her kan du lese mer om Helseplattformen: Programmets egen nettside: Helse Midt-Norges strategi 2030: Direktoratet for e-helse: Én innbygger én journal: 55

56 56

57 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kari Marie Øvrebøe Arkivsak: 2017/818 Løpenr.: 5725/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/15 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne ÅRSMELDING FELLESRÅDET FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Saka gjeld: Fellesrådet tek hand om interessene for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Ulstein kommune. Her legg dei ved årsmeldinga som viser aktiviteten i Tilråding frå leiaren i Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne: Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne si årsmelding for 2016 vert godkjend slik den ligg føre. 57

58 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Fellesrådet tek hand om interessene for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Ulstein kommune. Aktiviteten som rådet har gjennomført i 2016 er beskriven i vedlagte årsmelding, datert Vurderingar og konklusjon: Ein viser til vedlagde årsmelding for 2016 datert Årsmeldinga skal vedtakast i fellesrådet og vidare som meldingssak til kommunestyret. Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Vedlegg: 1 Årsmelding Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Ottar Kaldhol leiar i fellesrådet Kari Marie Øvrebøe utvalgssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 58

59 Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 2017/ /2017 KMØ ÅRSMELDING FELLESRÅDET FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE I 2016 har rådet hatt desse medlemmane, som er valde for perioden NAMN FUNKSJON REPRESENTERER Ottar Kaldhol Representant, leiar Kommunestyret Eli Skaatun Representant, nestleiar Organisasjonane Janlaug Dimmen Representant Organisasjonane Roar Bjørn Øvrebøe Representant Organisasjonane Karin Ertesvåg Representant Ulstein Pensjonistlag Anne Karin Dalehamn Representant Ulstein Pensjonistlag Inger Marie Kleiven Representant Ulstein/Hatlø Pensjonistlag Synnøve Breivik Vararepresentant Ulstein Pensjonistlag Asbjørn Selbervik Vararepresentant Ulstein Pensjonistlag Otto Rinde Vararepresentant Ulstein/Hatlø Pensjonistlag Ingebjørg Worren Vararepresentant Organisasjonane Sigurd Bjørn Ertesvåg Vararepresentant Organisasjonane Anna Skeide Vararepresentant Organisasjonane Mariette Gjerde Vararepresentant Kommunestyret Morten Feiring Vararepresentant Kommunestyret Rådet har hatt fem møter i 2016: Rådet har gjort fylgjande vedtak i 2016: PS 16/4 Val av representantar i styret for Frivilligsentralen for perioden Roar Bjørn Øvrebøe: styrerepresentant - Anne Karin Dalehamn: personleg vararepresentant i styret PS 16/12 Fellesrådets årsmelding 2015 Rådet har gitt uttalar til fylgjande planar og rapportar: PS 16/5 Kommuneplan for trafikktrygging PS 16/13 Kommunereforma etter innbyggarhøyringa våren 2016 PS 16/14 Bustadsosial handlingsplan PS 16/18 Kommuneplanens samfunnsdel