HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Fillan den:

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - Møterom Kl 17:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Orienteringer Referatsaker Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 1

2 2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 7/17 Godkjenning av protokoll fra møtet den PS 8/17 Søknad om serverings- og skjenkebevilling PS 9/17 Formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede - Høringsuttalelse PS 10/17 Forskrift om rett til opphold i bolig tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, herunder sykehjem i Hitra kommune i Sør Trøndelag. 3

4 Saker til behandling PS 7/17 Godkjenning av protokoll fra møtet den

5 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: U63 Saksmappe: 2017/686-3 Saksbehandler: Wiviann Selvåg Dato: Søknad om serverings- og skjenkebevilling Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /17 Kommunestyret /17 Vedlegg: Innstilling: 1. I medhold av Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. fra 1-1 til og med 1-15 gir Hitra kommunestyre alminnelig skjenkebevilling til; Bedriftens navn: Landstrykeren AS, 7250 Melandsjø Bevilling: Innendørs: alle rettigheter. Uteområde: alle rettigheter. Styrer: Camilla Skjærbusdal Stedfortreder: Torbjørg Hjertø Hammer 2. Bevillingene gjelder for perioden Bevillingsperioden følger normalt kommunestyreperioden. Alle med bevilling skal søke om ny bevillingsperiode innen , jfr Skjenkingen skal foregå innenfor bestemmelsene i loven, lovens forskrifter og fastsatte bestemmelser i lokalt vedtatt forskrift, herunder fastsatt skjenketid i forskriftens pkt Det er en forutsetning for serveringsbevilling at serveringsstedet har serveringsbevilling etter Serveringsloven med styrer som fyller kravene i Serveringsloven om bestått etablererprøve og uklanderlig vandel. 5. Det er en forutsetning for skjenkebevilling at serveringsstedet har skjenkebevilling etter Alkoholloven med styrer og stedfortreder som fyller kravene i Alkoholloven om bestått kunnskapsprøve og uklanderlig vandel. 6. Det forutsettes at serveringsstedet har universell utforming og er tilrettelagt for rullestolbrukere. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Wiviann Selvåg Seksjonsleder Kommunikasjonsenheten Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 5

6 Bakgrunn for saken Landstrykeren AS søker ny serverings- og skjenkebevilling etter eierskifte. Bevillingsperioden etter Akoholloven kan gis for 4 år av gangen, med opphør senest 30. juni etter nytt kommunestyre tiltrer, jfr Saksopplysninger Søker om serverings- og skjenkebevilling for perioden : Bedriftens navn: Landstrykeren AS, 7250 Melandsjø Bevilling: Innendørs: alle rettigheter. Uteområde: alle rettigheter. Styrer: Camilla Skjærbusdal Stedfortreder: Torbjørg Hjertø Hammer I tråd med bestemmelsene i Alkoholloven er søknaden sendt til Lensmann og NAV for uttalelse. Søkeren er blitt bedt om å fremlegge skatteattest og kart over uteområdet for skjenkebevilling før ny serverings- og skjenkebevilling trer i kraft. Styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøve i alkoholloven skjenkebevilling. Vurdering Landstrykeren AS har ikke mulighet til å benytte seg av overgangsregelen som gir mulighet til å drive i 3 måneder på forrige drivers serverings- og skjenkebevilling. De har derfor ikke skjenkebevilling på stedet frem til politisk vedtak. Landstrykeren AS har søkt om alle rettigheter både inne og ute med følgende åpningstider: Inne: kl Ute: kl Omsøkt skjenketid er over bevillingstidspunkt for lokal forskrift. Bevilling kan gis i henhold til bestemmelse i lokal forskrift pkt. 5: Skjenkestedets lokaliteter inne og ute med alminnelig bevilling: Alkoholholdig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol: Hverdager: kl Fredag/lørdag: kl Søn-, hellig-, og høytidsdager kl Alkoholholdig drikk med volumprosent alkohol mellom 22 og 60: Hverdager: kl Fredag/lørdag: kl Søn-, hellig-, og høytidsdager kl I jule-, påske- og pinseuka gis skjenkebevilling til kl for alle typer alkoholholdig drikke. I de tilfeller der følgende dager ikke kommer på fre-/lørdag kan det skjenkes til kl 02.00: Nyttårsaften, 1. nyttårsdag, kvelden før Kristi Himmelfartsdag, kvelden før 1. og 17. mai. All skjenking må avsluttes en ½ time før serveringsstedet stenger. Det er en forutsetting at skatteattest og kart fremvises for kommunen før bevilling trer i kraft, og at det ikke er noen innsigelser fra Lensmann og NAV. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 6 Side 2 av 2

7 Saksprotokoll i Eldres råd/brukerråd Behandling: Tilrådning: Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta. Enstemmig.. 7

8 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 033 Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Eldres Råd/Brukerråd /17 Helse- og omsorgskomiteen /17 Kommunestyret /17 Vedlegg: 1 Brev ordførere og rådmenn Innstilling: Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgivning og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. At innbyggere, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Assisterende rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 8

9 Bakgrunn for saken I februar ble det presentert en rapport om fremtidens hjelpemiddelformidling «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling». Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Utvalget foreslår flere positive endringer som vil styrke kvaliteten og gi nødvendige forenklinger. Likevel foreslår utvalget endringer som vil ramme funksjonshemmede hardt og få store konsekvenser for kommunene. I korte trekk går disse ut på å redusere folketrygdens og hjelpemiddelsentralenes rolle ved å overføre statens ansvar for viktige hjelpemiddelgrupper til kommunene og øke bruken av tilskudd. En viktig bakgrunn for forslagene er å unngå at staten får økte utgifter når andelen eldre i befolkningen øker. Hvis ansvaret blir overført til kommunene vil finansieringen av hjelpemidlene bli budsjettstyrt. I dag er det den enkeltes behov som avgjør løsningen og folketrygden dekker hjelpemidlene. Ekspertutvalget bygger på Stortingsmelding 14 - Kommunereformen, som foreslo å overføre basishjelpemidler til kommunene. Denne bygger på Holteutvalgets utredning 2010:5, som bl.a. foreslo å overføre ansvaret for basishjelpemidler og hjelpemidler i bolig til kommunene. Holteutvalgets forslag fikk ingen støtte i høringsrunden. Betydningen av hjelpemidler Tekniske hjelpemidler er helt nødvendige for å sikre funksjonshemmede en grunnleggende trygghet og frihet til å greie seg selv. Hjelpemidler gjør det mulig å utføre vanlige aktiviteter som å komme seg inn og ut av egen bolig, dusje, spise, kommunisere og komme seg dit en skal. Ofte er det slik at en kombinasjon av enkle og avanserte hjelpemidler utgjør en nødvendig helhet for brukerne. Hjelpemidler kompenserer for funksjonsnedsettelsen og gjør det mulig å delta i samfunnet, noe som er en grunnleggende menneskerettighet. Målet for hjelpemiddelpoltikken er at funksjonshemmede skal leve selvstendig og delta i samfunnet. Det norske formidlingssystemet sikrer funksjonshemmede tilgang til både hjelpemidler og spesialkompetanse, uavhengig av hvor hjelpemidlene skal brukes; hjemme, i utdanning, arbeid og fritid. I følge Verdens Helseorganisasjon har Norge en god modell for hjelpemiddelformidling, fordi vi har en helhetlig organisering, med høy ekspertise og ivaretar behovet gjennom hele livsløpet. Retten til hjelpemidler er forankret i folketrygdloven, som sikrer et likeverdig tilbud uansett alder, bosted og økonomi. Kommunene og hjelpemiddelsentralene har et tett samarbeid om formidling av løsninger. Ekspertutvalget vil flytte ansvaret for enkle og avanserte hjelpemidler Utvalget går inn for å videreføre at retten til hjelpemidler skal ligge i folketrygden og at vi skal bevare dagens grunnmodell. Til tross for dette foreslår utvalget omfattende endringer, ved å anbefale at ansvaret for fastmonterte hjelpemidler i bolig overføres til Husbanken/ kommunene. Dette er dyre og avanserte hjelpemidler. Utvalget ønsker også å endre dagens utlånsordning og øke bruken av tilskudd og egenbetaling. Utvalget har tatt stilling til et forslag om at kommunene skal finansiere enkle hjelpemidler for å utføre hverdagsaktiviteter. Forslagene innebærer i praksis at svært mange hjelpemidler til bevegelseshemmede går ut av folketrygden, slik at både formidlingen og finansieringen blir overført til kommunene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 9 Side 2 av 2

10 Utvalget er delt i flere spørsmål. Brukernes representant anbefaler at: Ansvaret for enkle og høyfrekvente hjelpemidler forblir i folketrygden og IKTløsninger bedres for å korte ned tidsbruken. Et flertall på fire i utvalget, inkludert brukernes representant, går inn for dette, mens et mindretall på tre, inkludert utvalgets leder, støtter forslaget om å overføre ansvaret til kommunene. Fastmonterte hjelpemidler i bolig forblir i folketrygden, fordi ordningen har vist seg effektiv for å bli boende i egen bolig. Dette gjelder løfteplattform, trappeheis, personløfter, hev/senk kjøkken, utstyr på bad og toalett mm. Brukernes representant og forsker/ergoterapeut anbefaler dette. Flertallet, derimot, anbefaler at ansvaret overføres til kommunene og forutsetter at det tilføres tilstrekkelig med midler. Man ikke øker bruken av tilskudd på hjelpemiddelområdet, fordi dette er prinsipielt uønsket og kan true vesentlige sider av hjelpemiddelformidlingens formål, og fordi slike ordninger vil få svært negativ effekt for de mest sårbare hjelpemiddelbrukerne. Brukersiden mener at en nasjonal utlånsordning best sikrer løsninger og faglighet. Da Stortinget behandlet kommunemeldingen våren 2015 ble det gitt føringer for utredningen: «Hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt». Vi mener derfor at brukersidens argumenter bør veie tungt når man skal ta stilling til forslagene. Konsekvenser for kommunene Dersom ansvaret for enkle, høyfrekvente hjelpemidler samt fastmonterte hjelpemidler i bolig blir flyttet til kommunene, er konsekvensen at nye oppgaver legges på kommunene uten sikkerhet for at det følger med penger, kapasitet og kompetanse. Kommunene får ansvaret for både å finansiere hjelpemidlene og for den faglige formidlingen av riktige løsninger, vedtak, innkjøp, lagerhold og reparasjoner. Hjelpemiddelsentralene driver i dag en omfattende kursvirksomhet for kommunene og har ansvaret for alle anskaffelser og all kvalitetssikring. Kommunenes store nytte av hjelpemiddelsentralene er godt dokumentert. 110 av landets kommuner har ikke ergoterapeut, og kapasiteten er lav i mange som har. Konsekvenser for hjelpemiddelbrukerne De foreslåtte endringene av dagens modell vil få alvorlige konsekvenser for funksjonshemmede. Hverdagen vil bli vanskeligere, dyrere og mer uforutsigbar. Hvis kommunen blir ansvarlig for finansieringen, blir de økonomiske rammene forskjellige fra kommune til kommune. Det samme gjelder tilgangen på fagkompetanse og skjønn. Dermed vil tilbudet variere, avhengig av hvor i landet du bor. Rettssikkerheten vil bli svekket. Mange funksjonshemmede bruker et stort spekter av hjelpemidler for å utføre daglige aktiviteter. Utvalgets forslag betyr at funksjonshemmede i framtiden må forholde seg til to systemer et statlig og et kommunalt både når det gjelder finansiering, rettigheter, faglig rådgivning, søknad og reparasjoner, avhengig av hvilken type hjelpemiddel det dreier seg om. Dette vil bli svært tungvint for innbyggere som har behov for hjelpemidler. Hvis funksjonshemmede ikke får nødvendige hjelpemidler til å tilpasse boligen, bruke toalett, bad og kjøkken eller komme seg ut, kan man ikke leve et selvstendig liv og bidra i samfunnet. Innbyggere blir passivisert og isolert. Dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg er dette dårlig samfunnsøkonomi. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 10 Side 3 av 3

11 En bedre løsning er å følge føringer og anbefalinger som et samlet utvalg står bak: la brukernes behov være det sentrale elementet for en god hjelpemiddelpolitikk: Brukernes rettigheter må sikres, slik at de opplever et helhetlig, effektivt og kompetent system, og får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem. forenkle formidlingssystemet og sikre effektivitet Styrke samhandling og effektivisering i hjelpemiddelformidlingen. Tilrettelegge for hjelpemidler som fremmer mulighetene for utdanning og arbeid. Forbedre IKT-løsningene for å korte ned tidsbruken. Øke kompetansen og kapasiteten i 1. linjen. Flere ergoterapeuter og fysioterapeuter. Statlig rekrutteringstilskudd for å bidra til flere ergoterapeuter i kommunene. Forbedre bestillingsordningen for enkle og høyfrekvente hjelpemidler. Styrke brukerpassordningen for erfarne brukere. Forenkle rutinene og saksbehandlingsprosessene ved hjelpemiddelsentralene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 11 Side 4 av 4

12 Til ordførere og rådmenn Trondheim, Høringsrunde formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede Regjeringen har sendt på høring en rapport om framtidens hjelpemiddelformidling; «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling.» Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg, som har gått gjennom hjelpemiddelpolitikken på bestilling fra regjeringen. Høringsfristen er 21. mai. Landets kommuner står på regjeringens høringsliste. Sammen med FFO og Ergoterapeutene har vi sendt brev til kommunale råd for funksjonshemmede og oppfordret til at kommunen avgir høringsuttalelse, se vedlegg. Handikapforbundet, FFO og Ergoterapeutene er svært bekymret for hvilke konsekvenser det kan få dersom statens ansvar for hjelpemidler i dagliglivet og bolig flyttes til kommunene. Dette vil ramme funksjonshemmede hardt, samtidig som kommunene vil få flere oppgaver, uten sikkerhet for at finansieringen er forsvarlig ivaretatt. Vi er opptatt av at de sterke sidene i dagens modell blir videreført, for å sikre likestilling og muligheten til å leve selvstendig. Vi mener at folketrygdens rolle er avgjørende for å sikre rettigheter og finansiering, samtidig som det er nødvendig å videreføre samarbeidet mellom kommuner og hjelpemiddelsentraler om faglig rådgivning. Vi håper at kommunen vil sende høringssvar og involvere kommunens råd for funksjonshemmede i utformingen. Kommunene må gjerne bruke vedlagte innspill fra organisasjonene. Vedlegg: Sak til kommunale råd fra Norges Handikapforbund, FFO og Ergoterapeutene 12

13 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2017/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Forskrift om rett til opphold i bolig tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, herunder sykehjem i Hitra kommune i Sør Trøndelag. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /17 Vedlegg: 1 Forskrift om rett til opphold i bolig tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, herunder sykehjem i Hitra kommune i Sør Trøndelag. 2 Høringsnotat. Innstilling: Helse- og omsorgskomiteen legger forslag til lokal forskrift om rett til opphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, herunder sykehjem i Hitra kommune, ut på høring. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Assisterende rådmann Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 13

14 Bakgrunn for saken Rådmannen har utarbeidet forslag til forskrift om rett til opphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, herunder sykehjem, i Hitra kommune. Nærmere om bakgrunn for dette, se nedenfor. HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om rett til opphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester herunder sykehjem i Hitra kommune, Sør- Trøndelag. Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og i helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, kriterier og ventelister, som trer i kraft Lovendringen er vedtatt for å bedre rettsstillingen til pasienter og brukere når det gjelder retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester. Lovendringen gjør det klart at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre nødvendige og faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen er etter lovendringen forpliktet til å fastsette i forskrift kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester. Hensikten med slike kriterier er å bidra til bedre forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Forskriften skal regulere at søkere til langtidsopphold har rett til vedtak om å stå på venteliste dersom pasient eller bruker tilfredsstiller kommunens kriterier for langtidsopphold, men som med forsvarlig hjelp kan bo i eksisterende bolig i påvente av ledig plass. Kommunens forskrift skal også inneholde bestemmelser om hvordan kommunen sikrer forsvarlig oppfølging av de som står på venteliste. Kommunen har ansvar for å sørge for kommunale helse- og omsorgstjenester. Etter lovendringen må kommunen tydeliggjøre overfor innbyggerne hvilke tjenester pasienter og brukere kan forvente i egen kommune. Retten til vedtak skal gi trygghet for at den enkeltes behov er sett og at tilbud om sykehjemsplass, eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, er der når behovet oppstår. Hitra kommunes vurderinger Hitra kommune innvilger langtidsopphold både som sykehjemsplass og plass i bofellesskap tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester. Langtidsopphold i sykehjem tildeles pasienter og brukere med uttalt kognitiv svikt som følge av demenssykdom, psykisk sykdom eller organisk ervervet hjerneskade. Sykehjemsplass inngår som helsetjenester i institusjon. Langtidsopphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, tildeles pasienter eller brukere som har et varig, omfattende, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Bofellesskapene inngår som helsetjenester i hjemmet. Hitra kommune følger nasjonale føringer, gjeldende retningslinjer og benytter nasjonale kartleggingsverktøy i behovsvurderinger knyttet til heldøgns omsorgstjenester. Vurderingsgrunnlaget baseres på innhenting av helseopplysninger fra fastlege, epikriser fra Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 14 Side 2 av 2

15 spesialisthelsetjenesten, hjemmebesøk med observasjon og informasjonsutveksling med aktuelle tjenesteutøvere. Forhold som vurderes er individets evne til egenomsorg, mentale tilstand, nettverk og dets omsorgsevne, boforhold, endring i helsetilstand og kognitiv funksjon. På bakgrunn av vurderingen av hjelpebehov tildeles de ulike tjenestene. For å bli vurdert med behov for langtidsplass i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, skal hjelpebehovet være omfattende, vanskelig å tidfeste og at andre tjenester i omsorgstrappen ikke kan dekke behovet for nødvendig og forsvarlig helse- og omsorgstjenester. Det innebærer at pasienter og brukere med et middels til stort bistandsbehov vil kunne få tjenester i hjemmet så lenge dette vurderes som faglig forsvarlig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 15 Side 3 av 3

16 HITRA KOMMUNE Forskrift [dato] for tildeling av bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester herunder langtidsopphold i sykehjem i Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Hjemmel: Vedtatt av Hitra kommunestyre [dato] med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-2a andre ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2-1 e. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1 Formål Forskriftens formål er å sikre at pasienter eller brukere får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskriften skal bidra til å klargjøre kriterier for tildeling av langtidsopphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester herunder sykehjem. 2 Virkeområde Forskriften gjelder personer som bor eller oppholder seg i Hitra kommune, med behov for langtidsopphold i særskilt bolig tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester herunder sykehjem, der dette er det eneste tilbudet som kan gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. 3 Definisjoner I forskriften her menes med: Bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester: Boliger i helse- og velferdssenter tilpasset for å kunne yte helse- og omsorgstjenester tilsvarende som på sykehjem, der tjenestemottaker får heldøgns helse- og omsorgstjenester. Tilsyn skal tilbys hele døgnet og personell skal ha base i umiddelbar nærhet av boligene. Boligene skal ha ordninger for legetilsyn, enten ved fastlege eller tilsynslege. Responstiden skal være kort og ivareta beboerens behov for trygghet. Tjenestene skal som utgangspunkt ytes umiddelbart. Langtidsopphold: 16

17 Opphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester tilpasset personer med somatisk sykdom, fysisk funksjonssvikt, angst eller utrygghet. Opphold i sykehjem i skjermet enhet tilpasset personer med kognitiv svikt der pasienten eller brukeren ikke lenger har innsikt i egen funksjonsevne, og hvor dette kan medføre vesentlig helseskade. Kan gjelde ved demens eller demenslignende tilstander, psykisk sykdom eller organisk ervervet hjerneskade. Ventelister langtidsopphold særlig tilrettelagt bolig eller sykehjem: Kommunens oversikt over pasienter eller brukere som etter søknad har fått vedtak om opphold i særskilt tilrettelagt bolig for heldøgns omsorgstjenester herunder sykehjem, men som med forsvarlig hjelp kan bo i hjemme i påvente av langtidsopphold. Ventelisten er ikke et køsystem, og plass på ventelisten gir ikke fortrinnsrett til ledig plass, jf. 9 Kapittel 2 Saksbehandlingsregler 4 Kriterier for tildeling Langtidsopphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester herunder sykehjem, tildeles pasient eller bruker etter søknad der det foreligger dokumenterte helsefaglige vurderinger og - der det forventes at vedkommende er varig ute av stand til å ta vare på seg selv - der vedkommende ikke mestrer dagliglivets gjøremål grunnet alvorlig sykdom og /eller fysisk/mentalt funksjonstap - der vedkommende ikke på et faglig forsvarlig nivå får dekket sine daglige behov for helsetjenester, pleie, omsorg og trygghet i eksisterende bolig - der andre relevante hjelpetiltak er vurdert eller prøvd ut Pasient eller bruker, eller dens representant, må ha et uttrykt ønske om å motta heldøgns omsorgstjenester. Langtidsopphold skal fortrinnsvis være et tilbud til eldre. For yngre personer skal det søkes å etablere et alternativt tilbud i eget hjem, eksempelvis omsorgsbolig, bofellesskap eller lignende. 5 Momenter som vektlegges i vurderingen Momenter som kommunen skal legge vekt på i vurderingen av behov for heldøgns omsorgstjenester er om pasient eller bruker - bor alene og har omfattende behov for helsehjelp - ikke er i stand til å varsle om behov for hjelp eller bruke trygghetsalarm - ikke kan motta nødvendig helsehjelp på en forsvarlig måte på grunn av boligens utforming eller beliggenhet og funksjonalitet - har behov for avansert medisinskteknisk utstyr som krever umiddelbar nærhet til helsepersonell med spesiell kompetanse, som for eksempel respirator - er til fare for seg selv eller andre, for eksempel ved at vedkommende forlater boligen uten å kunne orientere seg - er uten samtykkekompetanse og motsetter seg nødvendig helsehjelp 17

18 - har en alvorlig grad av kognitiv svikt med behov for kontinuerlig oppfølgning, skjerming og omsorg gjennom hele døgnet - Personer i livets sluttfase med behov for tilsyn og omsorg gjennom hele døgnet Omfanget av pårørendes omsorgsarbeid skal også vektlegges. Noen av punktene trenger ikke være kritiske i seg selv, men i kombinasjon kan de utløse omfattende behov for hjelp eller fare for uforsvarlighet i hjemmet. 6 Søknadsbehandling Når pasient eller bruker søker om bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester herunder sykehjem, skal kommunen vurdere om vedkommende har rett til slikt opphold etter kriteriene i 4. Kommunen skal kartlegge helsetilstand og funksjonsnivå bl.a. gjennomen vurdering slik det framgår av 5. I kartleggingen skal det innhentes medisinske opplysninger og opplysninger om funksjonsnivå fra fastlege og andre relevante instanser. I funksjonskartleggingen benyttes skåringsverktøyet IPLOS. Brukermedvirkning skal stå sentralt i utformingen av tjenestetilbudet. Pasient eller brukers evne til å mestre egen hverdag skal også vektlegges. 7 Skjønnsmessig helhetsvurdering Ved søknad om heldøgns omsorgstjenester skal det alltid foretas en tverrfaglig og skjønnsmessig helhetsvurdering av pasient eller brukers helsetilstand og funksjonsnivå. Søknad og gjennomført kartlegging drøftes i kommunens inntaksteam før forvaltning fatter vedtak. 8 Vedtak Kommunen kan fatte vedtak om avslag på søknad om langtidsopphold når det er forsvarlig at pasient eller bruker med omfattende behov for heldøgns omsorgstjenester bor hjemme i egen bolig i påvente av langtidsopphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester herunder sykehjem. Vedtaket skal opplyse om vedkommende fyller kriterier for langtidsopphold og kommer på kommunens venteliste for langtidsopphold, jf. 9. Pasienter og brukere har rett til å klage over vedtak om avslag jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 andre ledd og Venteliste og kompenserende tiltak Pasienter og brukere som har fått vedtak om at de kvalifiserer for langtidsopphold, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av plass, skal føres på kommunens venteliste for langtidsopphold. Ved enhver tildeling av langtidsopphold, skal kommunen vurdere individuelle behov til nye søkere opp mot alle som står på kommunens venteliste for langtidsopphold. Den pasient eller bruker med størst hjelpebehov ut fra kriteriene i 4 skal prioriteres ved tildeling. Kommunens venteliste for langtidsopphold gir ingen fortrinnsrett til plass, og senere plasserte pasienter og brukere vil kunne få plass først dersom deres behov vurderes som større. 18

19 Pasienter og brukere skal ivaretas med kompenserende tiltak i ventetiden. Kommunen skal fortløpende vurdere om de kompenserende tiltakene er forsvarlige. Dersom personen ikke kan ivaretas forsvarlig med kompenserende tiltak i ventetiden, skal opphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester herunder sykehjem, tildeles umiddelbart. Forvaltning i helse og omsorg har ansvar for å holde oversikt over personer som venter, og å vurdere situasjonen jevnlig. 9 Klage Reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7 gjelder tilsvarende for klager etter denne forskriften. Kapittel 3 Særlige bestemmelser 10 Avgjørelsesmyndighet Avgjørelsesmyndighet etter denne forskrift tilligger administrasjonen. Forvaltning i Helse og omsorg har delegert myndighet til å fatte vedtak i tråd med denne forskriften i det daglige. 11 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra (dato) 19

20 HITRA KOMMUNE HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om rett til opphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester herunder sykehjem i Hitra kommune, Sør- Trøndelag. Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og i helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, kriterier og ventelister, som trer i kraft Lovendringen er vedtatt for å bedre rettsstillingen til pasienter og brukere når det gjelder retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester. Lovendringen gjør det klart at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre nødvendige og faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen er etter lovendringen forpliktet til å fastsette i forskrift kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester. Hensikten med slike kriterier er å bidra til bedre forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Forskriften skal regulere at søkere til langtidsopphold har rett til vedtak om å stå på venteliste dersom pasient eller bruker tilfredsstiller kommunens kriterier for langtidsopphold, men som med forsvarlig hjelp kan bo i eksisterende bolig i påvente av ledig plass. Kommunens forskrift skal også inneholde bestemmelser om hvordan kommunen sikrer forsvarlig oppfølging av de som står på venteliste. Kommunen har ansvar for å sørge for kommunale helse- og omsorgstjenester. Etter lovendringen må kommunen tydeliggjøre overfor innbyggerne hvilke tjenester pasienter og brukere kan forvente i egen kommune. Retten til vedtak skal gi trygghet for at den enkeltes behov er sett og at tilbud om sykehjemsplass, eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, er der når behovet oppstår. 20

21 Hitra kommunes vurderinger Hitra kommune innvilger langtidsopphold både som sykehjemsplass og plass i bofellesskap tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester. Langtidsopphold i sykehjem tildeles pasienter og brukere med uttalt kognitiv svikt som følge av demenssykdom, psykisk sykdom eller organisk ervervet hjerneskade. Sykehjemsplass inngår som helsetjenester i institusjon. Langtidsopphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, tildeles pasienter eller brukere som har et varig, omfattende, døgnkontinuerlig pleie- og omsorgsbehov som ikke kan oppfylles tilstrekkelig i eget hjem eller annen tilpasset bolig. Bofellesskapene inngår som helsetjenester i hjemmet. Hitra kommune følger nasjonale føringer, gjeldende retningslinjer og benytter nasjonale kartleggingsverktøy i behovsvurderinger knyttet til heldøgns omsorgstjenester. Vurderingsgrunnlaget baseres på innhenting av helseopplysninger fra fastlege, epikriser fra spesialisthelsetjenesten, hjemmebesøk med observasjon og informasjonsutveksling med aktuelle tjenesteutøvere. Forhold som vurderes er individets evne til egenomsorg, mentale tilstand, nettverk og dets omsorgsevne, boforhold, endring i helsetilstand og kognitiv funksjon. På bakgrunn av vurderingen av hjelpebehov tildeles de ulike tjenestene. For å bli vurdert med behov for langtidsplass i sykehjem eller bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester, skal hjelpebehovet være omfattende, vanskelig å tidfeste og at andre tjenester i omsorgstrappen ikke kan dekke behovet for nødvendig og forsvarlig helse- og omsorgstjenester. Det innebærer at pasienter og brukere med et middels til stort bistandsbehov vil kunne få tjenester i hjemmet så lenge dette vurderes som faglig forsvarlig. Høring Hitra kommune skal påse at forskriften er så godt opplyst som mulig før vedtak, jf. Forvaltningsloven 37. Innhenting av synspunkt og høringssvar fra ulike parter inngår i dette. Høringsfrist Frist for høringssvar er Høringssvar sendes til Høringsinstanser Dette er en åpen høring som alle kan svare på, både organisasjoner og privatpersoner. Oversikt over høringsinstanser ligger som vedlegg. Dersom det er noen som mangler på mottakerlista, ber vi om at høringsnotatet videresendes, eller ta kontakt med Hitra kommune. Høringsnotatet er tilgjengelig for alle på kommunens hjemmeside. Videre prosess Rådmannen har ansvar for at høringssvar vurderes og at forslaget til forskrift eventuelt revideres på bakgrunn av det som framkommer i høringen. Egen sak fremmes til politisk behandling og vedtas i kommunestyret i Hitra Forskriften trer i kraft