FHF-prosjekter på fiskehelse og sykdomsforebygging i settefiskfasen

Transkript

1 FHF-prosjekter på fiskehelse og sykdomsforebygging i settefiskfasen Sven Martin Jørgensen Fagsjef fiskehelse sven.m.jorgensen@fhf.no

2 Legge grunnlaget for prestasjon og overlevelse i sjøfasen!

3 Handlingsplan 2017: Tapsreduksjon & Robust fisk Fiskevelferd ØKE OVERLEVELSE SIKRE HELSE & VELFERD Infeksjonssykdommer Marine fettsyrer & Fôr - fôrressurser Kunnskap om biologiske og miljømessige faktorer i settefiskfasen av betydning for tilvekst og overlevelse i sjø

4 Teknologisk utvikling - på biologiens premisser

5 FISHWELL-prosjektet: Fiskevelferd i RAS/settefisk Last ned rapporter på

6 SMOLTIFISERING & SMOLTKVALITET

7 CtrlAQUA-BENCHMARK (901293) Hva betyr fremtidens produksjonsstrategier for ytelse, helse og velferd i sjøfasen? Produksjon av stor smolt i sterk utvikling Ubesvarte spm vedr optimalt lysregime, salinitet, utsettstørrelse m.m. Mål: Sammenligne ulike produksjonsprotokoller for stor settefisk med hensyn på fiskens ytelse, helse og velferd, for å identifisere den/de beste protokollen(e) for stor settefisk i RAS til 250 og 600 gr, som del av en full produksjonssyklus frem til kommersiell slaktestørrelse PL: Trine Ytrestøyl

8 HYPERSMOLT (901417) Måling av spektralkarakteristikk for kvalitetssikring av smoltstatus Utvikle bedre og mer objektive målemetoder for hvorvidt biomassen i et settefiskanlegg er smoltifisert eller ikke. Bruk av optiske målemetoder med tanke på fremtidig realisering av måleapparatur for online, sanntidsmåling av smoltifiseringsstatus som ikke krever prøveuttak av fisk fra anlegget. Oppstart 1. august PL: Eirik Svendsen & Zsolt Volent

9 Resultatmål Hovedmål: Identifisere spektralkarakteristikken som er unik for smoltifisert laks, gjennom objektiv måling av optiske overflate-egenskaper til fisk i settefiskanlegg. Prosjektet skal: Utvikle utstyr og målemetodikk for innsamling av spektralkarakteristikken til laks underveis i vekstfasen på settefiskanlegg. Sammenlikne måleresultatene med eksisterende målemetodikk for bestemmelse av smoltifisering. Bestemme grenseverdi for smoltifisering med bakgrunn i målte spektralkarakteristikker og resultater fra konvensjonell testing på samme fisk. Anbefale løsninger for videre produktutviklingsløp.

10 Illustrasjon: Dr Zsolt Volent, SINTEF Ocean Hyperspektrale avbildere - optiske sensorer som måler lys fra nm Spektralkarakteristikk: refleksjonsegenskaper som funksjon av bølgelengde Pilotstudier: Ulik spektralsignatur mellom parr og smolt Tidligere anvendt for måling av filetkvalitet (FHF ) og lusetelling & klassifisering (FHF )

11 Salt-stimulert og aldrende smolt; kompromitterer vi smoltkvalitet og postsmoltens velferd i dagens lakseoppdrett? (901432) Hypoteser: Salt-stimulert smolt uten lysstyring utvikler fullgod sjøvannstoleranse, mens andre viktige smoltkarakterer ikke er utviklet, med følger for vekst og prestasjon etter overføring til sjø. Stor smolt som har gått på kontinuerlig lys vil gjennomgå en eller flere pseudosmoltifiseringer som vil påvirke vekst og prestasjon i sjø. Prosjektet er under etablering UiT Norges Artiske Universitet, Norge Centre of Marine Sciences, Faro, Portugal Universitetet i Algarve Faro, Portugal Skretting ARC, Stavanger, Norge PL: Prof. Even Jørgensen

12 Resultatmål Hovedmål: Forbedre praksis for smoltproduksjon for å forbedre helse, velferd, robusthet og vekst hos post-smolt etter overføring til sjø i norsk lakseoppdrett. Delmål: Studere hvordan produksjonspraksis (salt- vs. lysstimulering og alder (0+ og 1+)) påvirker smoltifiseringen og yteevne og robusthet i sjøfasen. Utvikling av gjelle-assay for å verifisere fullført smoltifisering og forutsi optimal yteevne etter sjøutsetting. Dekke kunnskapshull om preparatoriske og aktiverende prosesser i mage-tarm systemet gjennom smoltifiseringen, og hvordan disse påvirker mage-tarm systemets evne til å prosessere vann, ioner og fôr. Sammenligne appetittregulerende faktorer i mage/tarm hjerne aksen gjennom smoltifiseringen i salt- og lysstimulert smolt for å se om forskjeller i disse kan knyttes til appetitt i tidlig sjøfase.

13 SYKDOMSFOREBYGGING

14 Laksepox: Smittesporing i fisk og miljøprøver, sanering av anlegg og mulig vertikal overføring (901270) Laksepox - økende sykdomsproblem ( emerging disease ) på Atlantisk laks Salmon Gill Pox Virus - koppevirus assosiert med store tap spesielt i settefiskfasen Alvorlige dødelighetsepisoder omfatter både liten yngel og fisk i smoltifiseringsfasen Viruset er også funnet i forbindelse med sammensatte gjellesykdommer med flere andre agens, inkludert amøbegjellesykdom (AGD) i sjø PL: Brit Tørud

15 Resultatmål Hovedmål: Etablere nødvendig kunnskap for å kunne bekjempe laksepox i produksjonssyklus fram til og med postsmolt fase i sjø. Delmål: Etablere nye metoder for sporing av smitte og kunne skille virus fra ulike steder og tider vha genetiske markører. Etablere prosedyrer for mest effektiv deteksjon av virus-smitte i settefiskanlegg. Epidemiologisk kartlegging av smitteveier til, og smittedynamikk innad i settefiskanlegg og overføring til sjøfase ved en longitudinell observasjonsstudie. Undersøke effekt på virusforekomst av brakklegging og desinfeksjonstiltak i anlegg med påvist smitte. Undersøke om infisert stamfisk har potensiale til å overføre virus til neste generasjon.

16 Yersiniose i resirkuleringsanlegg for laks: Smittesporing, biofilmegenskaper og sanering (901119) Yersiniose, forårsaket av bakterien Yersinia ruckeri, gir utbrudd hos laks i både ferskvann og sjøvann. Smitte er antatt å inntreffe i ferskvannsfasen. Økende smoltproduksjon i RAS-anlegg representerer en risiko, hvor gjentatte yersiniose-utbrudd er et tiltagende problem. Vaksinering ser ut til å ha begrenset effekt. Bakterien overlever trolig i produksjonsmiljøene i RASanlegg gjennom dannelse av biofilm. Opprinnelig smittekilde er ikke kjent, mangel på epidemiologiske verktøy for sporing av stammer. PL: Duncan Colquhoun

17 Resultatmål Hovedmål: Å etablere kunnskap om Yersinia ruckeri relatert til problematikk i RAS-anlegg. Delmål: Utvikle serotypespesifikk qpcr (kvantitativ måleteknikk) for påvisning av Y. ruckeri-serovariant O1 og O2, og bruke denne til å undersøke forekomst i RAS-produksjonsmiljøer. Utvikle et typingsystem for bakterien (MLVA: multi-locus variable number of tandem repeat analysis), og bruke dette til å undersøke epidemiologisk utbredelse. Utføre forsøk med bakterien i biofilm for å undersøke overlevelsesevne og effekt av sanering.

18 Slide fra Snorre Gulla m.fl., Frisk Fisk 2017

19 Epidemiologisk studie av CMS: Spredning, risikofaktorer og sykdomsforløp i norsk lakseoppdrett (901118) Vertikal overføring?: Fulgte to kohorter stamfisk smolt Stamfisk: Hjerte: % prevalens Rogn/melke: 40-75% MEN: lave nivåer (Ct < 35 vurdert neg v/ kommersielle tester) Settefisk: Egg, yngel, parr: 1-23% (lave nivåer, Ct ~35) Smolt: 0% Desinfeksjon rogn: 17-40% reduksjon i prevalens Konklusjon: vertikal overføring kan ikke utelukkes.. Føre-var prinsippet PL: Britt Bang Jensen

20 ROBUST FISK

21 Ernæringens betydning på barrierevev hos laks (901265) Laksens mukosale vev er inngangsport for infeksjoner Kunnskapsbehov, særlig på skinnhelse og sårproblematikk Kunnskapssammenstilling 2015 Takle m.fl: FHF

22 Resultatmål Hovedmål: Studere om nivåene av omega-3-fettsyrene DHA og EPA i samspill med endret nivå av sink i fôr påvirker funksjon og robusthet av skinn, tarm og gjeller hos laks ved postsmolt-produksjon. Delmål: Undersøke status for norsk smolt: Analysere prøver av skinn, tarm og gjeller, og helkropp fra ulike kommersielle oppdrettsanlegg for å beskrive status på mineral- og fettsyresammensetning av vevene. Undersøke hvordan endringer i fôrsammensetning påvirker: Skinnhelse: a. Vevsmorfologi, lipidklassesammensetning av membranlipider og mineralnivå. b. Skinnstyrke, skjelltap, inkludert betydning av bindevevsendringer. c. Sårheling. d. Betennelsesrisiko. Tarmhelse: e. Vevsmorfologi, akkumulering av fettdråper og lipidklassesammensetning av membranlipider. f. Barrierefunksjonen i tarm (lekkasje/permeabilitet) og betennelsesrisiko. g. Sammensetning av microbiota i avføring (faeces), eventuelt lekkasje av LPS til blodbanen. h. Analysere for nivå av anti-inflammatoriske bioaktive komponenter fra EPA og DHA Gjellehelse: i. Vevsmorfologi, inkludert akkumulering av fettdråper og lipidklassesammensetning av membranlipider. j. Gjellefunksjon. PL: Gerd Marit Berge

23 Optimal ernæring for laks i ferskvann for å øke fiskens robusthet, overlevelse og vekst etter overføring til sjø (901431) Ett av syv innvilgete prosjekter ifm FHFs utlysning Tapsreduksjon og fiskehelse Biologiske, ernærings- og miljømessige faktorer i settefiskfasen av betydning for robusthet, vekst og overlevelse i sjøfasen Prosjektet er under etablering PL: Ninni Sissener

24 Resultatmål Hovedmål: Finne ut hvordan spesifikke komponenter i ferskvannsfôret påvirker robusthet, overlevelse og vekst hos Atlantisk laks etter overføring til sjøvann. Delmål: Studere effekter av ulike ferskvannsfôr på: Vaksineringstidspunkt og responser mot vaksine. Osmoregulering og stressrespons etter overføring til sjøvann ved ulike temperaturer. Vekstregulering, metabolisme og redoxregulering etter sjøvannsoverføring. Finne ut om tidlig programmering gjennom DNA metylering kan forklare disse forskjellene. Katarakt og beindeformiteter i sjøvann ved ulike temperaturer Vekst, overlevelse og robusthet i laks overført til sjøvann i åpne merder. Inflammasjon, immunrespons, sykdomsforløp og regenerering av vev etter SAV-smitte i sjøvann. Evne til å takle infeksjoner og stress ved bruk av cellemodeller

25 MonMic - Program for overvåkning av mikrobiota i lukkede oppdrettsanlegg (901392) Lite kunnskap om normalsituasjon og variasjon i mikrobielle samfunn i RAS-anlegg Sammensetning og antall bakteriegrupper har trolig stor betydning for fiskehelse Overvåkning av mikrobiota kontroll på miljø, drift, fiskehelse og prestasjon Ett av flere FHF-prosjekter på feltet PL: Kari Attramadal

26 Resultatmål Hovedmål: Gi oppdrettere økt kontroll over mikrobiell vannkvalitet, mulighet for å forutsi sykdomsutbrudd på et tidlig stadium slik at forebyggende tiltak kan iverksettes, og for å vurdere anleggsdesign og driftsform for et best mulig mikrobielt miljø for fisken. Bidra til optimalisert produksjon, operasjonell kontroll og økt biosikkerhet. Delmål: Utarbeide en systematisk og detaljert baseline (utgangs- eller referansenivå)- profil for mikrobiotaen og variasjonen i og mellom flere anlegg over et lengre tidsrom under normal produksjon og drift. Etablere standard driftsprosedyrer for prøvetaking, transport og opparbeiding av prøver, standardisering av databehandling og framstilling, evaluering og rapportering av resultater. Sammenstille mikrobesamfunnet og utviklingen av patogene mikrober med anleggenes egne vannkvalitetsmålinger og dokumentasjon av hendelser, drift og fiskehelse i samme tidsrom på en systematisk måte. Utvikle en metode for absolutt kvantifisering av de mest alvorlige patogene mikrobene og eventuelle indikatormikrober som kan brukes i et overvåkingsprogram i anleggene.

27 DISCOVERY CONSISTS NOT IN SEEKING NEW LANDS, BUT IN SEEING WITH NEW EYES Marcel Proust E-post: