Høringsuttalelse Bergen kommunes kunstplan Kunstbyen Bergen

Transkript

1 BEK C. Sundsgt Bergen Org. nr MVA Bergen kommune Byrådsavdeling for finans, kultur og næring Seksjon for kunst og kultur E-post: Bergen 9/ Høringsuttalelse Bergen kommunes kunstplan Kunstbyen Bergen Generelt om planen Bergen kommune har hatt en langsiktig og målrettet satsing på kunst og kultur siden midten av tallet. Satsingen er merkbar. Kulturby 2000 har hatt avgjørende betydning for etableringen av BEK, og det er viktig og positivt at KB2000 ikke ble et skippertak av begrenset varighet, men at satsingen på kunst og kultur videreføres med langsiktige ambisiøse målsettinger. Kulturplanen har en vel utviklet forståese for kunstfeltets betydning i seg selv, og denne tenkningen ligger gjennomgående til grunn for prioriteringer og satsinger til fordel for politikk tuftet på instrumentell nytteveri. Dette vitner om at Kulturbyen Bergen har en moden forståelse av kunstfeltet, noe både administrasjon og politisk ledelse i Bergen kommune skal ha honnør for. Vi kjenner vi oss godt igjen i mange av konklusjonene fra evalueringen av forrige kulturplan og den generelle situasjonsbeskrivelsen i Denne høringsuttalelsen fokuserer i første rekke på tiltak for det elektroniske kunstfeltet, men et mer generelt punkt i planen fortjener en innledende kommentar, nemlig arbeidet mot kunstnere med minoritetsbakgrunn. Etter vår mening er det behov for mer proaktive tiltak for integrering enn skissert i planen. Det må selvfølgelig være et mål at innvandrende kunstnere har like vilkår og blir vurdert og behandlet på lik linje med andre kunstnere. Å komme dit er en utfordring og prosess både for dem, for oss som er aktører i kulturlivet og for kommunen. En viktig forutsetning for å arbeide som profesjonell kunstner er etablering av formelle og uformelle nettverk med andre kunstnere, organisasjoner og kulturbyråkratiet. Da Kulturrådets aspirantordning ble evaluert for noen år siden, ble den holdt frem som særlig viktig for kunstnere med utdanning fra utlandet. De hadde ikke fått etablert nettverk i samme grad i løpet av utdanningen som kunstnere med utdanning fra høyskoler i Norge, og hadde større vansker med å etablere seg som kunstnere i Norge etter endt utdanning. Det er ikke tilstrekkelig at innvandrende kunstnere klarer å orientere seg i forhold til de ulike offentlige tilskuddsordningene. De må også komme i kontakt med kulturlivet, og vi må komme i kontakt med dem. Det er derfor behov for å tilrettelegge møteplasser hvor nettverking, kontakt og samarbeid kan etableres.

2 2 Planens forslag til satsing på elektronisk kunst 2.1 Hva er elektronisk kunst? I planen drøftes det hvordan elektronisk kunst skal forstås (s. 31): Det er en pågående diskusjon i kunstmiljøene om dette feltet kan defineres som et eget kunstnerisk fagfelt, eller om elektroniske virkemidler primært er tverrfaglige arbeidsverktøy. En meningsfylt forståelse av elektronisk kunst og dertil egnet politikk må håndtere to samtidige perspektiver: 1. Utforsking og bruk av ny teknologi vil være en integrert del av praksis innenfor alle kunstfeltene. Elektronisk kunst må forholde seg til de samme kunstdiskursene som preger bredere deler av kunstfeltene, og må utsettes for samme krav til kunstnerisk relevans, kvalitet og nyskaping. BEK ønsker å motvirke segregering av det elektroniske kunstfeltet. 2. Arbeid med ny teknologi er kompetansekrevende i forhold til både teknologi og kunst, ofte i forhold til flere kunstfelt pga. kunstnerisk tverrfaglig karakter. Evnen til å arbeide tverrfaglig er i seg selv en kompetanse. Kompetansen som det elektroniske kunstfeltet representerer må vedlikeholdes og videreutvikles kontinuerlig, og man må forvente at denne kompetansen vil bli stadig mer etterspurt fremover. Mye elektronisk kunst er implisitt kritisk til sine egne medier, og inneholder elementer av medie- og teknologikritikk. Dette kan være verdifulle innpill til mer generell samfunnsdebatt og refleksjon omkring hvilke samfunnsimplikasjosjoner den teknologiske utviklingen har. Elektronisk kunst har ofte sterke innslag av tverrfaglighet og internasjonal nettverking og utveksling. Dersom det er ønskelig å oppmuntre tverrfaglighet og internasjonal utveksling kan det være hensiktsmessig å benytte det elektroniske kunstfeltet som samarbeidspartner for å nå disse målene. I planen signaliseres at elektronisk kunst skal være et særlig fokusområde de kommende fem årene. Dette er BEK svært glad for, og vi vil gjøre vårt ytterste for at denne satsingen blir så utbytterik som mulig. Erfaringsmessig vet vi at feltet utvikler seg fort. Det kan være klokt å gjøre opp status midtveis i planperioden for å vurdere hvilke satsinger og tiltak som da bør prioriteres. Vi tror ikke at arbeid med kunst og ny teknologi er et fagfelt som i løpet av de neste årene vil være "løst en gang for alle". Vi regner med fortsatt rivende utvikling og mange nye og spennende utfordringer, men det kan være riktig å ta en vurdering av hvor veien videre skal gå og hvilke tiltak som da er påkrevd. 2.2 Hvilke faglige utfordringer står det elektroniske kunstfeltet og BEK overfor? Arbeid med elektronisk kunst er kompetansekrevende. Opplæring, muligheter for systematisk arbeid og utforsking over tid, tilgang til ressurser og etablering av fagmiljø er derfor viktige faktorer for at feltet skal blomstre Opplæring Arbeid med elektronisk kunst er en del av tilbudet ved Kunsthøgskolen i Bergen. BEK har likevel bruk for å drive workshops mm. i egen regi. Den teknologiske utviklingen går fort, og det er kontinuerlig behov for etterutdanning. I tillegg er BEKs virksomhet mer spesialisert med høyere grad av fordypning, og utdanningstilbudet ved KHIB må derfor suppleres av undervisningstiltak ved BEK, med studenter og profesjonelle kunstnere som målgruppe, for at kunstnere skal kunne delta i og ha nytte av den faglige virksomheten ved BEK. Det er en stor utfordring for BEK å finansiere slike tiltak. I skrivende stund har BEK et driftsbudsjett som er tilstrekkelig til stabil drift på et minimumsnivå, men det er lite rom for egeninitiert og egenfinansiert faglig virksomhet. Eksterne støtteordninger er for en stor del øremerket prosjekter som leder frem til konkrete kunstneriske resultat eller formidling. Workshops er derfor vanskelig å finansiere, og dette legger begrensninger på BEKs virskomhet.

3 Opplæringstilbudet på høyere nivå for elektronisk musikk og lydkunst er svært utilfredsstillende i Bergen. Griegakademiet har per i dag ikke studietilbud i arbeid med elektronisk musikk. Ved NTNU og Universitetet i Oslo er det undervisningstilbud i musikkteknologi, og Norges Musikkhøyskole har nylig fått nybygg med kraftig oppgradering av fasiliteter for arbeid med elektronisk musikk. KUNO, et nettverk for kunsthøgskoleutdanninger i Norden, etablerer høsten 2007 et nytt studietilbud i lydkunst på masternivå i samarbeid mellom kunstakademiene i København, Malmö, Oslo og Trondheim. Kunstakademiet i Oslo har allerede etablert samarbeid med NoTAM om undervisningstilbud på batchelor-nivå. Undervisningstilbudet i Bergen er dermed vesentlig dårligere enn i Trondheim og Oslo. Dette opplever vi fra BEK sin side som uheldig med tanke på den rike underskogen vi har i byen av unge og lovende musikere som jobber med eksperimentelle elektroniske musikkuttrykk. De har ikke noe tilbud til relevant utdanning på høyere nivå i Bergen, og sammenlignet med andre musikere har de begrensede muligheter for en formalisert utdanning, profesjonalisering som musikere og dermed muligheter for å fortsette å arbeide med musikk gjennom hele yrkeskarrieren. BEK har i flere år vært i dialog med Griegakademiet og til tider Kunsthøgskolen i Bergen om etablering av opplæringstilbud i elektronisk musikk. Etablering av slikt tilbud står og faller på at Griegakademiet aktivt arbeider for å realisere planene. ettersom Griegakademiet må stå for finansiering og formell godkjenning og oppfølging av studietilbudet. Desverre mangler det nødvendige initiativet fra Griegakademiet for å komme videre, og da er BEKs muligheter som pådriver begrenset. Det er et stort udekket behov i musikkmiljøet i Bergen som Griegakademiet så langt forsømmer, og institusjonen bør utfordres på dette området. Fra BEKs side hadde det vært ønskelig om Bergen kommune og andre relevante organisasjoner som f.eks. BRAK kunne engasjere seg aktivt sammen med BEK overfor Griegakademiet for å oppmuntre til etablering av nye studietilbud Kunstnerisk forskning og utvikling BEK er i ferd med å definere strategi for de kommende årene der store deler av virskomheten vil bli sett i samlet lys som kunstnerisk forskning og utvikling. I stedet for å se virksomheten som oppstykket i en mengde prosjekter av kortere eller lengre varighet, ønsker vi å arbeide med overordnede problemstillinger over tid, slik at teknisk og kunstnerisk utvikling, formidling, opplæring, dokumentasjon og refleksjon inngår i et hele. Dette skal lede til mer konsekvent og dyptpløyende faglig virksomhet, og videre utvikling og spissing. En viktig forutsetning er at det bygges opp et fagmiljø rundt BEK hvor kunstnere får rom for systematisk faglig fordypning, utvikling og produksjon over tid. Arbeisvilkårene for kunstnere er av avgjørende betydning, og vi hilser satsingen på arbeidsstipend og recidencies velkommen, og er særlig glad for at det spesifikt skisseres recidency-ordning knyttet til BEK. Vi vil også oppmuntre Bergen kommune til å vurdere hvordan arbeidsstipend struktureres, og om ordningen kan oppmuntre forankring mot fagmiljøer. Vi skulle gjerne sett at kunstnere med arbeidsstipend var knyttet mot virksomheten ved BEK ved f.eks. å ha atelier på BEK eller i umiddelbar nærhet, slik at de på daglig basis kunne inngå i det faglige miljøet rundt BEK. Tradisjonelt er recidency-ordninger øremerket kunstnere. BEK har jevnlig behov for å kunne knytte til seg programmerere og utviklere, ressurspersoner som skaper verktøy for kunstnere men som ikke selv er kunstnere. I forhold til arbeid med fri programvare vil det være en svært rimelig og effektiv måte å koble nye kompetanser mot miljøet og få til utvikling som kan tjene våre prosjekter og interesser. I forhold til vår virksomhet ser vi også at gjesteopphold over kortere perioder kan være nyttig, f.eks. for å innlosjere kunstnere eller utviklere knyttet til konkrete prosjekt av begrenset varighet, workshopledere o.l. For BEK er det derfor ønskelig å etablere en recidency-ordning som vi selv administrerer. Kunstnerisk forskning og utvikling ved BEK innebærer ikke bare utvikling av kunstneriske arbeider, men også utvikling av programvare og andre verktøy til bruk i fremtidige kunstneriske prosjekter. Denne type utvikling har vi per i dag ikke mulighet for å finansiere eksternt. I forhold til Piksel, festival for kunstneriske bruk av fri programvare, er det en av hovedutfordringene fremover. BEK har lyktes i å knytte til seg mange av de ledende utviklerne i verden av fri programvare for multimedia, men mulighetene for å utnytte denne ressursen i forhold til øvrig virksomhet begrenses av manglende muligheter for BEK til selv å jobbe med utvikling av fri programvare på mer regelmessig basis.

4 På denne bakgrunn er den signaliserte nye ordningen med åpne prosjektmidler velkommen. Den vil kunne være svært relevant i forhold til å adressere en del sentrale behov i forhold til kompetansebygging og utvikling som faller utenfor nåværende støtteordninger. Derimot er vi usikker på om det er satt av tilstrekkelig med midler til ordningen, og vi skulle gjerne hatt rom for sliik virksomhet innenfor våre ordinære rammer. For å styrke fagmiljøet ved BEK har vi også stort behov for en økning i staben. BEK har i skrivende stund en stab på 2.5 årsverk. Mer enn halve arbeidstiden er rettet mot administrative funksjoner, nettverksdrifting mm., Det er en kontinuerlig utfordring for å få ryddet plass for faglig virksomhet og egen forskning og utvikling. Dersom BEK skal fungere som senter for kunstnerisk forskning og utvikling må vi få etablert tilstrekkelig bredde og tyngde i staben til at den kan fungere som fundament for en virksomhet der andre kunstnere også blir involvert. I et tiårsperspektiv er det ønskelig å øke fagstaben og den faglige virksomheten med fem årsverk, knyttet til prosjektledelse, kunsterisk utvikling, programmering og annen utvikling, opplæringsvirksomhet, dokumentasjon, refleksjon og teori Koblinger mot akademia og næringsliv I et langsiktig perspektiv er det et mål å kunne finansiere deler av virksomheten vha. forskningsmidler. Det forutsetter at det etableres aksept for kunstnerisk forskning og utvikling som systematisk kunnskapserverving på lik linje med vitenskapsbasert forskning og utvikling. Det forutsetter også at vi makter å løfte vår egen virksomhet til et faglig nivå med samme grad av omfang, systematikk, gjennomførthet og teoretisk kontekstualisering som for vitenskapsbasert forskning og utvikling. Dette er en metodisk utfordring som bl.a. innebærer konkretisering og utdyping av kunstnerisk forskning og utvikling som begrep. Det er også en utfordring til grad av systematikk og konsekvens i vårt eget arbeid. I oppbyggingen av slik virksomhet er det også en utfordring å skape tid og økonomisk rom for denne type vinkling på arbeidet vårt. Nærmere bånd til akademiske miljøer er en strategisk forutsetning for satsing på kunstnerisk forskning og utvikling. BEKs virksomhet er sterkt preget av tverrfaglighet, og det er svært mange fagfelt som det kan være relevant å arbeide mot fordi de berører tekniske, estetiske, samfunnsmessige og filosofiske aspekter ved elektronisk kunst. BEK er sannsynligvis ikke et opplagt sponsorobjekt, ettersom virksomheten først og fremst er rettet mot kunstnere heller enn publikum. Eventuelt samarbeid med næringsliv må relateres til utvikling og forskning av relevanse for begge parter. Men ut fra en vurdering av hvilke kontakter som er allerede er etablerte, hvilke prosjekter vi er involverte i og hvordan videre utviklingspotensiale er, er det gitt at satsingen fremover mer vil rettes mot akademia enn næringsliv Formidling BEK har ikke egne arenaer for formidling, og er avhengig av nært samarbeid med formidlingsinstitusjoner i og utenfor Bergen for å få presentert arbeider utviklet ved BEK for publikum. Vi har jevnlige samarbeid med ulike formidlingsinstitusjoner for samtidsuttrykk, og for BEK er det viktig at de har tilfredsstillende rammevilkår, at det oppmuntres til samarbeid mellom kulturorganisasjoner i Bergen, og at både internasjonale og lokale arbeider og kunstnere kan nå et publikum. På billedkunstfeltet er det få arenaer for lokale kunstnere. Både for nyutdannede og etablerte kunstnere er det få utstillingsmuligheter. Utviklingen ved Bergen kunsthall de senere årene med profil på høyt internasjonalt nivå er imponerende, men synliggjør samtidig mer og mer at det parallelt er et vakum i forhold til andre visningssteder som i større grad kan fungere som arenaer for kunstnere med mer lokal forankring. Denne problemstillingen burde kanskje vært løftet opp på et mer generelt nivå i planen, med mer generelle målsettinger om bedring. Det er også et generelt problem at mange visningssteder har få ressurser å tilby kunstnere som stiller ut bortsett fra lokale og vakthold. Konkret er det uheldig at USF må se seg nødt til å kreve leie fra kunstnere som stiller ut på Visningsrommet USF. Vi er heller ikke sikre på om f.eks. Hordaland kunstsenter og Galleri 3,14 er tilstrekkelig ivaretatt i planen. Det er positivt at Lydgalleriet er tatt inn i kulturplanen. Lydgalleriet er stiftet av flere personer med nær tilknytning til BEK, og kan bli en spesielt viktig samarbeidspartner for oss. Lydkunst er naturlig som satsingsfelt for BEK fremover. Likevel må det sies at Lydgalleriet fremdeles er i en tidlig fase av etablering. Sett opp mot skisserte støtteordninger for andre visningssteder hadde det ikke vært unaturlig

5 om Lydgalleriet i første runde kom inn under 3-årig tilskuddsordning, med muligheter for videreføring dersom virksomheten utvikler seg slik vi håper Dokumentasjon, refleksjon og bevaring Mye elektronisk kunst er temporær og flyktig, og dokumentasjon og bevaring er derfor svært viktig. Teknologisk utvikling gjør i tillegg bevaring av arbeider og dokumentasjon til en særlig utfordring for dette feltet. Til nå har ingen instans tatt overordnet ansvar for dokumentasjon av elektronisk kunst. Ved BEK har dokumentasjon av virksomheten være (for) lavt prioritert, og dette arbeidet må styrkes. Norsk kulturråd har lagt frem en utredning om bevaring av videokunst som nå er til høring: "Å bevare det flyktige. En utredning om et nasjonalt arkiv for videokunst". Planen foreslår å opprette en egen organisasjon for bevaring av videokunst lokalisert i Oslo. Etter BEKs mening er dette en utilstrekkelig løsning. Videokunst er bare et av mange kunstuttrykk som forsømmes i forhold til bevaring. Sammen med USF vil vi derfor undersøke mulighetene for å etablere et dokumentasjonssenter for kunst med bredere mandat hvor bl.a. arkiv for videokunst kan inngå, sammen med dokumentasjon av temporære arbeider, performance, tidsbaserte uttrykk, mm. BEK og USF vil samarbeide om høringsuttalelse i forhold til Norsk kulturråds utredning med sikte på å skissere en bedre og mer generell modell lokalisert i Bergen. Et slikt dokumentasjonssenter vil samtidig kunne bli en betydelig ressurs for kunstnerisk og vitenskaplig forskning både i forhold til elektronisk kunst og andre kunstfelt. Refleksjon og faglig diskurs står ikke sterkt nok innenfor det elektroniske kunstfeltet i Norge. Flere av samtidskunstfeltene i Bergen, deriblandt elektronisk kunst, har en utfordring i forhold til å styrke refleksjon og kritikk, og dermed synliggjøre virksomheten, øke det kritiske bevissthetsnivået og i større grad sette agenda i nasjonal kunstdiskurs. BEK ønsker å starte et arbeid for å styrke en mer formalisert faglig refleksjon rundt vårt felt. Føste fase vil være å utvikle modeller for hvordan dette kan gjøres, men vi ser et behov både for dokumentasjon og refleksjon over kunsterniske prosesser, kritkk og mer vitenskapsbaserte publikasjoner knyttet til utvikling, f.eks. som artikler presentert på vitenskaplige konferanser o.l. Signalene om økt satsing på formidling, kritikk, kommentar og teoriutvikling er følgelig svært viktige for den videre utviklingen av kunstmiljøet i Bergen, men vi er ikke sikre på at det er satt av tilstrekkelig midler. Det er store behov innenfor mange fagfelt, og dersom en bredere diskursiv offentlighet skal etableres må tiltaket ha bredde både i forhold til fagfelt, format publikasjoner og skribenter. Det må også skapes muligheter for refleksjon og diskurs fra et praktiker-perspektiv. Som ledd i kunstnerisk forskning og utvikling er det svært viktig å få etablert denne type refleksjon og diskurs fra innsiden av det kunstneriske virket, som komplementær til mer distansert kritisk og teoretisk refleksjonen omkring prosjekter sett utenfra En liten korrigering Planutkastet inneholder en faktisk feil som kan være greit å få rettet opp. BEK er ikke Norges første kompetansesenter for elektronisk kunst med statlig medfinansiering (s. 32). Både Atelier Nord og NoTAM (Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk), begge lokalisert i Oslo, var etablert og mottok statsstøtte før BEK som sentre for henholdsvis elektronisk billedkunst og elektronisk musikk. Planutkastet foreslår følgende målsetting for BEKs virksomhet: Mål: Bergen senter for elektronisk kunst, BEK, skal være Nordens fremste regionale kompetansesenter for elektronisk kunst med vekt på internasjonalt samarbeid. Denne målsettingen kan kanskje nyanseres noe. BEK inngår i Produksjonsnettverk for elektronisk kunst sammen med Atelier Nord (Oslo), NoTAM - Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (Oslo), TEKS - Trondheim elektronisk kunstsenter og i/o-lab (Stavanger). Vi har et gjennomgående godt samarbeid mellom de fem organisasjonene, og BEK ser dette nettverket mer som en ressurs enn som konkurrenter. Generelt er samarbeid en viktig del av BEKs filosofi. Nettverket muliggjør at hver enkelt organisasjon kan spisse virksomheten mot utvalgte fagområder. Samlet resulterer dette i at mange felt er godt ivaretatt med høy grad av kompetanse. For BEK sin del fokuserer vi på systematisk kunstnerisk forskning og utvikling, og med særlig vekt på kunstuttrykk relatert til sanntid-teknologi (real-time technology), tverrfaglige uttrykk, lydkunst og fri programvare.

6 På disse områdene har BEK etablert seg som en ledende internasjonal aktør, vi har ambisjoner om at virksomheten skal være på høyeste nivå internasjonalt, og internasjonale samarbeid skal være en viktig del av virksomheten. Vi vil derfor foreslå at målsettingen spisses til f.eks: Mål: Bergen senter for elektronisk kunst, BEK, skal drive kunstnerisk forskning og utvikling. Innenfor kjerneområdene skal BEK være et kompetansesenter med nyskapende virksomhet på høyt internasjonalt nivå, og med vekt på internasjonalt samarbeid. 3 Økonomiske rammer for satsing på elektronisk kunst 3.1 Kompensasjon for inflasjon Planen signaliserer en omlegging av budsjettpraksis fra kommunens side slik at beløp indeksreguleres. Viktigheten av dette kan ikke understrekes sterkt nok. 3.2 Økonomiske behov Det altoverveiende behovet for BEK fremover er økte driftsmidler som gir rom for faglig virksomhet og utvidet fagstab, slik at det blir mulig å gjennomføre en faglig satsing på kunstnerisk forskning og utvikling. Driftstilskuddet til BEK er skissert økt over kommende tiårsperiode fra i 2007 til i Opptrappingen skjer i all hovedsak i perioden fra Selv om det er positivt at det signaliseres økning, er den for liten, skjer for sent, og står ikke i forhold til signalene om elektronisk kunst som særlig satsingsfelt. BEK har stabil virksomhet, men driftsbudsjettet er på et absolutt minimumsnivå. Vi prøver å finne plass innenfor driftsbudsjettet for egenfinansiert faglig virskohmet, men i 2007 er posten for frie interne prosjektmidler kun på kr I forhold til behov, forventninger, potensiale og ambisjoner er dette alt for lite.. I statsbudsjettet for 2007 innføres som nytt prinsipp at organisasjoner med faste statlige tilskudd normalt ikke skal kunne søke prosjektstøtte fra Norsk kulturråd, men må skape rom for faglig virksomhet innenfor egne budsjetter. Norsk kulturråd har for 2007 nyansert prinsippet slik at små kulturorganisasjoner som BEK fremdeles skal kunne motta prosjekttilskudd. Dersom departementet foreslår videre innstramminger av denne praksisen, vil det kunne få katastrofale faglige konsekvenser for BEK. Vi står da uten muligheter for å initiere eller videreføre større prosjekter. For eksempel vil internasjonale samarbeidsprosjekter med tilskudd fra EU bli uoppnåelige pga. manglende evne til egenfinansiering. BEK har viktige behov for faglig virksomhet som faller utenfor rammene av nåværende støtteordninger. Dette gjelder bl.a. utvikling og kompetansebygging. Strategisk satsing på kunstnerisk forskning og utvikling vil kreve en systematisk gjennomføring som er vanskelig å få til innenfor rammene av eksterne prosjektmidler. Det er en kjent sak at de kunstprosjekter som regel er underfinansierte. Vi må derfor kunne gå inn med ekstra ressurser i forhold til prosjekter for å sikre dokumentasjon, refleksjon, publisering og diskurs. Ekstra ressurser er også påkrevd slik at utvikling for prosjekter kan gjøres med sikte på mer generell fremtidig anvendelse. Videre må vi kunne gjennomføre kompetansehevende tiltak, også når det innebærer opplæring og utforsking som ikke umiddelbart munner ut i konkrete kunstarbeider. Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK) ble etablert med midler til prøvedrift fra Norsk kulturråd, 2 millioner årlig over fire år. I den perioden kunne PNEK yte bidrag til denne type virksomhet. Da PNEK ble sikret videreført med statstilskudd ble de økonomiske rammene redusert med 75% til Det er ikke lengre rom for denne type bidrag til virksomheten fra PNEK. Fagmljøet ved BEK må styrkes. Dersom vi skal lykkes i å etablere kunstnerisk forskning og utvikling, trenger vi et større miljø med bredere aktivitet og kompetanse. Dette innebærer:

7 Utviding av staben. BEK må drive egen kunstnerisk froskning og utvikling. Det må være rom for slikt arbeid for ansatte, og dene virksomheten må styrkes. Vi trenger stabsressurser i forhold til prosjektledelse, kunsterisk utvikling, programmering og annen utvikling, opplæringsvirksomhet, dokumentasjon, refleksjon og teori. Det vil også være behov for administrative støttefunskjoner i forhold til dette. Gjestekunstnerordning knyttet til BEK. Slik ordning må åpne både for kunstnere og andre ressursgruppe, så som utviklere, kuratorer, teoretikere og produsenter. Kunstnere med gode arbeidsvilkår i form av arbeidsstipend og prosjektstøtte knyttet til BEK over lengre tid gjennom samlokalisering og faglig integrering. BEK ønsker å flytte til nye lokaler i nytt byggetrinn ved USF. Ønsket om flytting er motivert ut fra mulighetene for mer sentral plassering i forhold til våre målgrupper, synergieffekter med øvrige kulturvirksomheter ved USF, og muligheter for mer hensiktsmessige lokaler. Dette kan skje allerede i Vi regner med at flytting vil føre til økte leiekostnader, og det vil også være behov for investeringer i inventar og utstyr og tilpassing av rom knyttet til flyttingen. Kulturplanen lanserer flere nye tiltak som delvis dekker disse behovene, så som åpne prosjektmidler, arbeidsstipend og gjestekunstnerordning. Dette er positivt, og BEK vil bruke de nye ordningene aktivt. Men rammevilkårene for nye tiltak er begrensede, og mange av dem er fellestiltak rettet mot mange kunstmiljøer, ikke bare BEK, og ordningene administreres eksternt. De vil derfor ikke kunne gi BEK ønsket handlefrihet og forutsigbarhet i forhold til systematisk kontinuerlig satsing og oppbygging over tid, og de er utilstrekkelige som tilsvar til departementerts forventninger om faglig virksomhet innenfor rammer av ordinært driftsbudsjett. BEK har derfor behov for ytterligere opptrapping av driftsmidlene utover hva planutkastet ligger opp til, og vi har behov for at opptrappingen skjer tidligere. Med dagens rammer videreført nesten uendret frem til 2011 er vi redd for at virksomheten vil stagnere. Bedring av rammevilkåerene vil avhenge av økninger i tilskudd fra kommune så vel som stat og fylke. Vi vil derfor be om at opptrapping av tilskudd fra Bergen kommune forseres, og økes til Parallelt med dette må det arbeides for sammenlignbare statstilskudd som for søskenorganisasjonene i Oslo. Atelier Nord og NoTAM har samlet i statstilskudd, BEK har mindre enn en tredjedel: Sett ut fra faglig virksomhet er denne forskjellen vanskelig å begrunne. Vennlig hilsen Trond Lossius daglig leder (sign.)