Nettverksbygging og informasjon på mottak - NIM.

Transkript

1 1 Rapportering på midler tildelt av Extrastiftelsen til pilotprosjekt: Bygging av nettverk for hivpositive innvandrere, tittelen ble underveis i prosessen endret til: Nettverksbygging og informasjon på mottak - NIM. Nye Pluss hvipositives landsforening, søkte gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Extrastiftelsen om støttet til dette prosjektet for Vi fikk senere utvidet prosjektperioden til å gjelde ut Bakgrunn for prosjektet Nye Pluss ble stiftet i juni 2012, målet var å styrke stemmen til alle som lever med hiv i Norge. Ett av fokus områdene til organisasjonen har vært å bidra til at asylsøker og migranter som lever med hiv skulle inkluderes og aktiviseres, gjennom at de selv fikk mulighet til å bidra i dette arbeidet. Vi mente også at dette initiativet ville være et viktig bidrag til det forebyggende arbeidet. Vi vet at på grunn av manglende kunnskap, fordommer og liten åpenhet rundt hiv og fokus på seksuellhelse, ble mange migranter/asylsøkere også hivsmittet etter ankomst til Norge. Vi visste at vi kunne bidra her, personer som lever med hiv, PLH - har på mange måter vært en ubenyttet ressurs i forebyggingsarbeidet. Vi ønsket å formidle våre erfaringer, vår brukerkunnskap, gi oppdatert informasjon om hiv, gi råd om brukertilpasset kondomdistribusjon, og ikke minst, bidra til en større åpenhet rundt seksualitet og seksualpraksis, samt stimulere til økt testing. Kort og godt inspirere til bedre ivaretakelse av egen seksuell helse. Nye Pluss har fokusert mye av sitt arbeid på å besøke de største sykehusene i landet, og deres infeksjonsmedisinske avdelinger, ulike hivrelaterte organisasjoner som bymisjonene i Bergen, Trondheim, Haugesund og Stavanger, i tillegg til Sosialmedisinsksenter i Tromsø. Vi har vært pådrivere for å igangsette læring- og mestringskurs, stimulere til likepersonsarbeide og sosiale treff. Men til nå hadde vi ikke bedrevet oppsøkende virksomhet på mottakene, der hvor behovet kanskje er størst. En av de større satsningen Nye Pluss har vært med på er, å arrangere årlige brukerkonferanser: Den første var i 2013 i samarbeid med Sørlandet Sykehus Kristiansand, 2014 i samarbeid med Norland Universitetssykehus Tromsø, 2015 i samarbeid med Oslo Universitetssykehus og sist i 2016 i samarbeid med St. Olav Hospital Trondheim. På disse konferansen har vi alltid hatt et tydelig fokus på migranter/asylsøkere som lever med hiv og det forbyggende arbeidet i denne gruppen.

2 2 Målsetting Målsettingene for dette nettverksprosjektet blant PLH med innvandrerbakgrunn, har vært: Øke kunnskapen om hiv og andre seksuelle overførbare sykdommer. Redusere nysmitte ved økt kondombruk, bedre kondomdistribusjon og testaktivitet på asylmottak og blant innvandrere. Styrke ivaretakelsen av egen seksuell helse gjennom informasjon og god og trygg dialog med helsepersonell. Bevisstgjøring av den enkelte PLH om medisinenes betydning, sikre god medikamentell behandling. Bevisstgjøre mottaksledelsen og de ansatte slik at alle blir testet og får riktig og trygg informasjon. Styrke og trygge de som lever med hiv og de som eventuelt tester positivt. Legge et grunnlag for et nettverk blant som lever med hiv, slik at de fritt og trygt kan kommunisere seg imellom, og at de kan få den beste medisinske oppfølgingen uavhengig av uavhengig av om man er innvilget opphold eller ikke. Prosjektgjennomføring/Metode Gjennomføringen av pilotprosjektet har, som nevnt, pågått i 2015 og Dette har vært et pilotprosjekt hvor fokuset har vært på å utvikle en metode, finne en god struktur, undersøke hvordan vi best kunne formidle informasjon. Prøve ut ulike måter å komme i kontakt, skape en god og likeverdig dialog med mottaksledelsen, ansatte og beboere. I tillegg har vi ønsket å aktiviser målgruppen, bidra til at de som levde med hiv fikk en god helhetlig oppfølging og bidra til at færre ble smittet. Målet med dette initiativet har ikke vært å nå så mange som mulig, men å lage et brukerrettet og fornuftig program, slik at vi på best mulig måte kunne nå beboerne på mottakene. I det store og hele mener vi at vi har fått bekreftet vår tilnærming har vært riktig, også når det gjelder fremgangsmåte og konsept. Nye Pluss ble opptatt som medlem av FFO ifm deres Kongress og Representantskapsmøte i november På våren 2014 ble det, etter noen innledende møter og samtaler om prosjektet, arbeidsprosess og ansvarsfordeling, sendt søknad fra Nye Pluss via FFO til Extrastiftelsen fikk vi beskjed at søknaden var innvilget og at vi hadde fått tildelt kr til prosjektet. Vi hadde første møte på FFO etter tildelingen med rådgiver FFO Øivind Skotland og prosjekt gruppen fra Nye Pluss, som bestod av dagligleder Kim Fangen, styremedlem Tom Ovlien og to frivillige Hagos Ghirmay Ghebrekidan fra Eritrea og Fidelia Igga fra Sør-Sudan. Begge de frivillige informantene var bosatt i Tromsø, så det falt naturlig å legge prosjektet til Troms fylke. I Tromsø hadde Nye Pluss også et tett og nært samarbeid med infeksjonsmedisinsk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge og Sosialmedisinsk senter i Tromsø. Vi hadde også god kontakt med en rekke migranter og asylsøker som levde med hiv i regionen. Vi hadde vårt første møte på Tromsø mottakssenter (Hero Norge AS) Prosjektansvarlig og daglig leder i Nye Pluss, kontaktet mottaksleder, informerte om prosjektet og ba om et møte. På disse møtene var det i tillegg til ledelsen på mottakssenteret, også mange av de ansatte representert. Fra Nye Pluss stilte de frivillige informantene sammen med prosjektleder (dagligleder). Vi presenterte oss, informerte om pilotprosjektet, og om hvordan vi hadde tenkt å arrangere møtene. Tromsø mottakssenter fortalte om hvordan senteret fungerte og hva de mente var den mest hensiktsmessige måten å formidle vårt budskap på. Vi diskuterte om vi skulle ha rene manns- og

3 3 kvinnegrupper, fra hvilke regioner og land, dette kunne være fordel og fra hvilke det spilte mindre rolle. Vi diskuterte bruk av tolk, eller om de frivillige informantene skulle benytte sine egne språkkunnskaper. Vi var tydelige på at dette var et pilotprosjekt og at vi ønsket en åpen og ærlig dialog rundt hvordan dette fungerte. At vi ønsket å lære, og at vi ville tilpasse oss, og eventuelt endre vårt planlagte program hvis det skulle vise seg å ikke fungere. Det var en meget konstruktiv og inspirerende dialog mellom mottakssenteret og oss. Vi fikk mange spørsmål rundt hiv og tematikken, det ble klart for oss at behovet for å lære mer om dette temaet også var stor hos de ansatte. Dette var noe som vi skulle få bekreftet på alle de møtene vi senere hadde med andre mottakssentre. Alle de øvrige møtene med mottaksledelse og ansatte ble gjennomført på samme måte. Første møte med beboerne ble holdt dagen etter fredag , møte ble gjennomført av Hagos Ghirmay Ghebrekidan og Fidelia Igga. (1) og (2). Videre i 2015 hadde vi planleggingsmøter med ledelse og ansatte ved Heimly mottakssenter (Hero Norge AS), Bodø mottakssenter (Hero Norge AS) og Tverlandet mottak (Nord-Norsk Mottakssenter AS). På alle disse stedene ble det også gjennomført beboermøter av til sammen tre frivillige informanter fra Nye Pluss, i tillegg fikk vi her også hjelp fra Maryan Said fra Somalia. Opplevelsen fra alle disse planleggings- og informasjonsmøtene med mottaksledelsen og ansatte, samt selve informasjonsmøtene med beboerne var alle meget positive. Det betyr allikevel ikke at det ikke var ulike utfordringer på de forskjellige stedene, men det gav oss mye verdifull kunnskap som vi har tatt med oss videre. Vi lærte tidlig i prosessen at det var viktig at disse møtene ble gjort obligatoriske. At vi inviterte til møter om seksuell helse og ikke til møter om hiv. Vi merket også at innenfor enkelte kulturer var det viktig at kvinnene fikk være alene, uten mennene. Vi så etter hvert i prosessen at vi hadde behov for mer tid til å få gjennomført prosjektet og fikk innvilget vår søknad om også å benytte 2016 til å gjennomføre prosjektet. På brukerkonferansen HIV15, som ble gjennomført i samarbeid med Oslo Universitetssykehus, informerte vi om prosjektet, arrangerte en parallell sesjon om temaet, og sendte videre en oppfordring til Helse- og sosialminister Bent Høie om å holde fokuset oppe på denne gruppen. Anbefalingene fra HIV15 (3) sier bl.a.: HIV-INNVANDRERE en gruppe som er vanskelig å nå og tilrettelagte helsetjenester er nødvendig. Mer informasjon på asylmottakene, formidlet på ulike språk og i en riktig kulturell kontekst. Heving av kunnskapsnivået blant ansatte på mottakene er nødvendig. 1. Nye Pluss arbeider med et pilotprosjekt: «Nettverksbygging og informasjon på mottak, relevante miljøer/organisasjoner. 2. Flere lærings - og mestringstilbud rettet mot denne gruppen må etableres, i samarbeid med helseforetakene. 3. Styrke samarbeidet mellom ulike aktører ved hjelp av egen hiv koordinator ved både for asylsøkere og ansatte». Prosjektet har gode resultater og bør videre utvikles og utvides.

4 4 Når vi skulle fortsett dette arbeidet inn i 2016, tok vi med oss alle de erfaringene vi hadde høstet og kunnskap vi hadde opparbeidet gjennom det foregående året, og vi bestemte oss for å fortsette arbeidet i sammen ånd om enn på en litt annen måte. Det innbar først og fremst at vi så at vi hadde behov for støtte av andre organisasjoner, både menneskelig og kunnskapsmessig. Derfor tok vi kontakte med Aksept senter for deg som er berørt av hiv (Kirkens bymisjon) i mars 2016 og spurte om vi kunne få arrangere en workshop med ulike aktører i feltet og frivillige (både med og uten erfaring) for å se hvordan vi på best mulig måte kunne forvalte dette initiativet videre. Det resulterte i at vi arrangerte, i samarbeid med Aksept, en workshop i mai. Foruten Aksept og Nye Pluss, deltok: aksept og mestring (bymisjonen i Trondheim), å leve med hiv (bymisjonen i Bergen og Primærmedisinsksenter (PMS) (bymisjonen i Oslo). Her informerte vi om hva vi hadde gjort til og hvordan, hva som hadde fungert bra og hva vi var mindre fornøyd med, hva vi syntes var enkelt og hva vi opplevde som mer krevende. Vi diskuterte dette i plenum og kom på slutten av dagen frem til en enighet om hvordan vi burde gå videre med dette arbeidet. (4) Dette ble foreslått: Utviklet et studiehefte for frivillige informanter som ville bidra i dette arbeidet (5) Utviklet en mal og gjennomførte et opplæringskurs frivillige informanter over to dager (6) 11. og 12. Oktober arrangerte vi et to-dagers kurs for frivillige informanter på Aksept. Her hadde vi systematisert og valgt ut de temaene vi mente var viktigst for å gjennomføre et godt og strukturert beboer møte. I forkant av workshopen hadde vi hatt møter med ledelsen på Trondheim mottakssenter (Hero Norge AS), de hadde sagt seg villig til at vi arrangerte to beboermøter over to dager der i desember Vi hadde også bestemt at vi skulle opprette en nettside som informerte om prosjektet og at vi skulle forsøke å filme deler av møte slik at dette konseptet kunne bli kjent og benyttet av flere. 13. og 14. Desember arrangerte vi de siste møtene på Trondheim mottakssenter (7) dette var i nært samarbeid med bymisjonen i Trondheim. Her fikk vi prøvd ut det vi hadde arbeidet med gjennom året og som var basert på våre erfaringer fra I tillegg til dette arbeidet har Hagos Ghirmay Ghebrekidan, holdt i gang et samtale tilbud som mange har benyttet seg av over hele landet. I 2016, har 26 PLH - 13 er bosatt i Oslo, 5 er bosatt i Kristiansand. 3 er bosatt i Bergen, 2 er bosatt i Setermoen, 1 er bosatt i Kristiansund, 1 er bosatt i Trondheim, 1 er bosatt i Stavanger. De aller fleste av disse har ikke vært åpen om status og har benyttet seg av Hagos Ghirmay som samtalepartner og informant. (8) Resultater og resultatvurdering Vi som har vært involvert i prosjektet er ikke i tvil om at dette er en riktig og viktig måte å arbeide på, men det har vært ressurskrevende. For en liten organisasjon med kun én ansatt i 75% stilling og med ulike prosjekter gående parallelt har det vært krevende å gjennomføre. Utfra omstendighetene mener vi at vi kan vise til gode resultater. Vi har hatt en riktig tilnærming og klart å nå frem til målgruppen. Vi har opplevd en meget positiv respons rundt et tema som mange opplever som komplisert og utfordrende. Vi har også hatt meget gode og konstruktive møter med de ulike mottakslederne og ansatte. Vi har lært mye og utviklet prosjektet underveis og mener at vi har skapt noe som vil komme til å leve videre.

5 5 På de stedene vi har besøkt har vi oppdatert kunnskapen rundt hiv, både når det gjelder mottaksledelsen, de ansatte og blant de beboerne vi har møtt. Vi har hatt konstrukt dialog rundt ulike seksuell helse tiltak, bedret distribusjonen av kondomer, informert om hurtigtest hiv, medisinens positive effekt både for hver enkelt, men også i et forebyggingsperspektiv. Oppsummering/konklusjon/videre planer Noen det viktigste for oss i Nye Pluss var å få vist nytteverdien av å engasjere og aktivisere brukerne selv, som da i dette tilfelle var migranter og asylsøkere med kunnskap og egen erfaring om hiv. Vi mener at vi på den måten fikk informert om et sensitivt tema på en riktig måte og i en rett kulturell kontekst. Responsen vi fikk fra mottakene var både inspirerende og tankevekkende i den forstand at de mange steder var åpne på at dette var et tema de kunne for lite om. Det var en viktig erfaring at vi måtte gå via et overordnet seksuell helse tema for å gjøre det enklere å snakke om hiv spesifikt. Det absolutte flertallet av beboerne var positive til å teste seg, de ønsket å ta hurtigtesten (1/3 av de fremmøtte gjorde det i Trondheim), mange stilte seg også undrende til at det ikke ble gjort obligatorisk på lik linje med tuberkulose testen. Det er viktig at helsesøster ved mottakene har god informasjon om hiv, og at de kan tilby (hurtig)testing. De må ha utviklet et godt tilbud til de som allerede kjenner til en positiv status eller de som blir kjent med den etter ankomst. Lokalt legekontor må ha oppdatert kunnskap om hiv og en god dialog med nærmeste sykehus med en infeksjonsmedisinsk avdeling må etableres. Nye Pluss er meget glad for det nære samarbeidet som har utviklet seg med bymisjonene i Oslo (Aksept), Bergen (Leve med hiv) og Trondheim (Aksept og Mestring), vi er glad for deres bidrag i dette arbeidet gjennom 2016, og ikke minst at de ønsker å fortsette dette initiativet videre. Nye Pluss ønsker også å arbeide videre med dette, men da gjennom ulike informasjonsfilmer, som det har blitt gjort gjennom FOFA Helsefilm Det er vanskelig å nå alle til enhver tid, og denne informasjonen er så viktig at den må gjøres tilgjengelig for alle når de har behov for den. Vi ønsker at dette også skal gjøres av dem selv på ulike språk og i rett kulturelle kontekst. Vi mener at dette ikke bare vil være et viktig tilskudd i det hiv-forebyggende arbeidet, men også styrke den seksuelle helsen generelt, i tillegg vil det være et ledd i å gjøre brukere av helsetjenester mer aktive og ansvarlige i forhold til egen helse og oppfølging. Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet Direkte: 400 (et ca antall som har vært til stede på møtene i Tromsø, Finnsnes, Bodø, Trondheim) Gjennom telefon: 26 PLH (hvor av 13 er bosatt i Oslo, 5 er bosatt i Kristiansand. 3 er bosatt i Bergen, 2 er bosatt i Setermoen, 1 er bosatt i Kristiansund, 1 er bosatt i Trondheim, 1 er bosatt i Stavanger). Indirekte: Det blir selvfølgelig å si med sikkerhet, men hvis vi inkludere konferansedeltakere på HIV14 og HIV15, i tillegg til alle de vi har møtt utenom mottakene, på sykehusene og i organisasjonene er nok antallet betydelig høyre. Når nettstedet er oppe vil vi forhåpentligvis kunne nå de aller fleste.

6 6 Vedlegg: 1) Rapport første møte Tromsø mottak 2) Studiehefte informant 3) Rapport tlf samtaler / Hagos Ghirmay Ghebrekidan Rapport fra møte med asylsøkere ved Tromsø mottak, fredag 17 april. Det ble arrangert en gruppe for kvinner og en for menn. Tilstede var 23 menn på den første gruppa, dessuten en sykepleier, en sosialkonsulent og en student. 13 kvinner deltok på den andre gruppa. Alder: ca år. Nasjonaliteter: Uganda 7, Eritrea 12, Tchad 1, Nigeria 2 og en fra Kongo. Det var 13 kvinner, et barn og en sosialkonsulent på gruppe 2. Barnet var ca. 7 år. Alder: ca 20 til over 50 år. Nasjonaliteter: Eritrea 4, Russland 1, Afghanistan 1, Syria 1, Pakistan 1, Moldova 1, Kirgisistan 1, Iran 1 og Jemen Noen fra en mannegruppen spurte om man kan fortsatt bli smitte av hiv dersom man er omskåret? Mange spørsmål rundt bruk av kondom. Noen lurte på om det er mulig å få ta hiv test på mottak istedenfor å gå andre steder? Sykepleieren skulle bring det videre for å finne løsning til dette. Det var også spørsmål om mulighet for hurtig behandling (PEP) av en som har blitt voldtatt av en person som mistenkes for å ha hiv eller er kjent som hivpositiv? En fra Uganda tok dette opp. Jeg svarte at vi visste ikke om det samme tilbudet finnes i Norge. Dette må undersøkes. Det kom også spørsmål om smittefare mellom hivpositiv og hivnegativ i et forhold. Kvinnegruppa var opptatt av hvorfor og hvordan det var mulig at pappaen til barna mine ikke ble smittet? Og det samme spørsmålet gjald barna mine også. Hvorfor ble de ikke smittet? Jeg forklarte at det er fordi jeg på medisinsk behandling og derfor ikke har tilstrekkelig virus i blodet til å smitte noen. Samme svar om barna mine, men med flere tilleggsdetaljer. I kvinne-gruppen var det språkvansker, tolk er derfor nødvendig i framtiden. Noen var uenig i at UDI utsender av hivpositive til land som Afghanistan og Pakistan. De mente at hivpositive i disse land kan fort bli drept fordi de har ligget med mange og at de derfor fikk hiv. Særlig kvinner er utsatt for dette synet i disse landene. Sosialkonsulenten spurte om den refundert tannlegebehandling etter Statens satser gjelder for hivpositive med og uten opphold? Vi var ikke sikre på dette, men må undersøke dette. Vi hadde med oss filmen fra Aksept; «Å leve er å elske». Kvinnegruppa fikk sett denne filmen, men gruppa med menn hadde ikke tid til å se filmen. Hagos og jeg er enig om at

7 7 vi trenger mer tid enn de 90 minuttene. Jeg tror at vi trenger to og en halv time, fordi vi bare holdt på uten pause, og det er ikke bra. Mvh Fidelia Igga og Hagos Ghrimay INFORMASJONSPERM FOR INFORMATØRER 2.

8 Velkommen som informatør 8 Denne permen er ment som et redskap for deg som ønsker eller vurderer å jobbe med seksuell helse (hiv) på mottak. Det vil alltid være forskjeller i hvilken kunnskap man sitter med som utgangspunkt når vi skal snakke om seksuell helse så kanskje vil du oppleve at mye i permen er ny kunnskap eller at dette er kunnskap du allerede har. Bruk den til det du kjenner er ditt behov. Skriv gjerne ned spørsmål eller tanker til neste gang vi møtes så er DU med på å videreutvikle dette prosjektet. Det er viktig å huske på at dette bare er første skritt i ditt engasjement og vi alle starter et sted og lærer mens vi går veien. Det aller viktigste er jo at du tenker at ditt engasjement vil bidra til at flere får fakta og erfaringssbasert kunnskap om hiv. Det er alt for mange myter eller feilinformasjon som eksisterer om hiv. Du har i denne prosessen valgt å lære mer og kanskje formidle mer. Det er med på å senke terskelen for å ta en hiv test eller å kunne snakke mer åpent om hiv. Vårt felles mål er - at flere tester seg - at de som tester positivt kommer i tidlig behandling - at mennesker som lever med hiv også opplever at flere mennesker har mer og bedre kunnskap om diagnosen slik at vi sammen kan bidra til en normalisering av hiv - nettverksbygging og kvalitetssikret hivkunnskap på mottakene.

9 9 Seksualitet Gjennom vår erfaring er temaet hiv ikke et tema som fenger eller som folk flest tenker handler om seg selv. Mange opplever at helse og seksuell helse er lettere å snakke om, enn å starte med hiv tematikken. Som hiv informatør har DU en forståelse av hva som er kulturelt akseptert eller ikke akseptert å snakke om. I dag er hiv en global utfordring, men i Norge har man tilgang til god medisin og gode helsetjenester. Samtidig er det et tema som berører det som mange av oss vil tenke er innenfor vårt privatliv både som etnisk norske og som migranter. Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert seksualiteten som en integrert del av hvert menneskes personlighet, som et aspekt ved det å være menneske, et aspekt som ikke kan skilles fra andre aspekter ved livet. I tråd med dette synet er seksualiteten noe langt mer enn samleie mellom mann og kvinne. Den omfatter et bredt spekter av følelsesmessige relasjoner mellom mennesker, og påvirker tanker, følelser, handlinger og mellommenneskelig respons og derigjennom vår psykiske og fysiske helse. Seksualitet og kultur Menneskers syn på seksualitet henger ofte sammen med kultur. Det kan være stor forskjell mellom ulike kulturer om hvor vanlig det er at seksualitet blir tatt opp som tema. For eksempel i Brasil vil det være merkelig om legen ikke spurte deg om din seksualitet ved rutinekontroller mens i Afganistan vil dette spørsmålet være en direkte trussel mot familiens ære. For noen vil det være helt naturlig å få denne informasjonen og for andre vil dette oppleves veldig vanskelig. Vi skal ha mot til å ta opp temaet men også vise respekt og bruke ord som ikke lukker samtalen. Det vil være viktig at man selv er komfortabel med å snakke om dette og at en har nok kunnskap om temaet til at det kan gi trygghet. Som informant vil du delta i et nettverk der også du vil kunne spørre om det du lurer på. Vi skal ikke snakke om vår egen seksualitet men seksualitet, seksuelt overførbare sykdommer og beskyttelse som fenomen. Mottakerne skal ikke føle press for å dele sin egen seksualhistorie i disse møtene, men det vil være lurt å gjøre oss tilgjengelig for spørsmål en til en etter selve gruppetimene.

10 10 Hva er soi? Sykdommer som overføres ved seksuell kontakt kalles seksuelt overførbare infeksjoner (soi). Smitten skjer ved kontakt mellom hud og slimhinner i munn, kjønnsorgan eller tarm. Noen seksuelt overførbare infeksjoner kan smitte via blod. Smitter via slimhinner Det må være kontakt mellom en frisk og en smittet slimhinne for at smitte skal overføres. Minst en av partene må ha hatt sex med en annen for å kunne overføre en sykdom. Er man smittet av en seksuelt overførbar infeksjon, er det lettere bli smittet av andre seksuelt overførbare infeksjoner. Grunnen til dette er at infiserte slimhinner er lettere mottakelig for virus og bakterier. Smitter ikke fra toalettsetet Seksuelt overførbare infeksjoner oppstår ikke av seg selv, og de smitter ikke fra toalettsetet eller badebasseng. Ingen er født med klamydia, gonoré eller mycoplasma, men man kan være født med hiv, hepatitt og syfilis. Kunnskap beskytter deg og andre Det er ganske lett å beskytte seg mot sykdommene. Kunnskap gjør det lettere å beskytte seg selv og andre. Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner. Bruk derfor alltid kondom når du har sex med en ny partner, eller med en partner som ikke nylig har testet seg. Husk også at seksuelt overførbare infeksjoner kan smitte via sexleketøy. Bruker to personer for eksempel en dildo sammen, må kondomet byttes ut mellom hver gang personene bytter på å bruke dildoen.

11 11 Hva er hiv? Hiv er et virus som medfører svekkelse av immunforsvaret slik at kroppen er mer mottakelig for infeksjoner og sykdom. Aids er diagnosen som brukes ved langtkommet hivinfeksjon med komplikasjoner. Uten behandling med hivmedisiner vil du på et tidspunkt utvikle aids. Ingen kur, men medisinene gjør kroppen frisk og gjør at du ikke smitter viruset videre. Hvordan smitter hiv? Gjennom ubeskyttet samleie (oral, anal og vaginal) med en hivpositiv person som ikke er på vellykket behandling. Fra mor til barn, gjennom fødsel og amming, hvis mor ikke er på vellykket behandling Deling av brukerutstyr (som nåler) Blodoverføring (ikke i Norge) Hvordan smitter ikke hiv? Kroppsvæsker som (svette, tårer, spytt, urin) inneholder ubetydelig mengde virus og medfører i praksis ingen smitterisiko. Hiv smitter ikke ved vanlig sosial omgang eller deling av dusj, toalett, bestikk etc med en hivpositiv person. Det er ikke mulig å bli hivsmittet gjennom vanlig kroppskontakt, gode klemmer og nærhet. Det er fullt mulig å ha sex med en hivpositiv person på vellykket behandling uten at man blir hivpositiv selv. Ikke målbart virus= ikke smittsom Statistikk i Norge Ved utgangen av 2015 er det i Norge 5843 mennesker som lever med hiv og man anslår mennesker som er ukjent med sin diagnose. Ca 45 barn i Norge lever med hiv registrert 221 nydiagnoserte mennesker Statistikk i verden 36.9 millioner lever med hiv I verden 2 millioner ble nydiagnoserte i 2014

12 12 MEDISINER Vellykket behandling Det finnes foreløpig ingen helbredende behandling mot hiv som kan utrydde viruset og gjenopprette et helt normalt immunforsvar. Behandling retter seg mot virusets evne til å reprodusere seg i kroppen, og dermed mot dets evne til å fremkalle sykdom. Behandlingen består vanligvis av kombinasjoner av minst tre ulike virushemmende medikamenter. Behandlingen er livslang. Man snakker ofte om at en person som lever med hiv er på vellykket behandling det vil si at man ikke kan finne virus i blodet og kan da ikke smitte hivviruset videre. PREP PrEP fungerer ved å hindre hiv-viruset fra å infisere kroppen dersom man blir utsatt for smitte. Medisinen skrives ut for PrEP heter Truvada, og må tas med én pille om dagen, hver dag. PrEP er ikke en vaksine. Medisinen må være i blodbanen for å kunne forhindre smitte, og må derfor tas i forkant. Bivirkninger kan være løs mage, hodepine og nedsatt apetitt. PrEP beskytter kun mot hivviruset og kun når det tas riktig. For å unngå andre seksuelt overførbare infeksjoner må man fortsatt bruke kondom. PEP PEP er forkortelse for posteksponeringsprofylakse. Om man har vært utsatt for en risikosituasjon kan PEP gis som medisiner som kan hindre at hivviruset ikke får kommet inn i cellene og reprodusert seg. PEP skal tas snarest mulig og inntil 48 timer etter at man har vært utsatt for hivsmitte. PEP tar man i 28 dager. Hurtigtest Hiv hurtigtest er en test som tester om kroppen har begynt å produsere antistoffer mot hivviruset i kroppen. Det tar en stund for antistoffene å bygge seg opp etter smitte. Det anbefales derfor at det har gått minst 4 uker etter antatt smittetidspunkt før hurtigtest for HIV utføres. Testene som benyttes oftest har en sensitivitet på 95 % når det testes 4-6 uker etter antatt smitte. Hurtigtesten gir prøvesvar i løpet av 60 sekunder. Testen utføres ved et stikk i fingeren. To gode grunner for å teste seg:

13 13 - Er du ikke hiv-positiv slipper du å bekymre deg og kan i stede tenke over hvordan du kan unngå å utsette deg for risiko i framtiden - Er du hiv-positiv kan du få oppfølging og effektiv behandling i tide. Du kan dessuten unngå å smitte andre Rettigheter hvis man tester positiv Man har krav på informasjon og tilpasset smittevernveiledning når man får vite om status. Legen skal gi opplysninger om hvor stor smitterisikoen for hiv er, hvordan viruset smitter og informere om lover og bestemmelser som er relevante for pasienten. Rettigheter og plikter Behandling og oppfølging Hivpositive har rett til gratis nødvendig behandling for din hivinfeksjon eller annen smittevernhjelp. Man skal ikke betale egenandrel når man er i kontakt med helsevesenet.. Med behandling menes legebesøk, prøver og medisiner. Denne retten gjelder alle som oppholder seg i Norge, også turister og personer uten lovlig opphold i Norge Personer med hivinfeksjon har rett til godtgjørelse fra folketrygden for infeksjonsforebyggende tannbehandling etter statens satser. Infeksjonsforebyggende tannbehandler handler vil si tannbehandling som ikke er kosmetisk. Det er tannlegen som avgjør om man har krav på å få dekket utgiftene. Personer har rett til fri psykologhjelp for å bearbeide sin hivdiagnose. Det er nødvendig med henvisning fra lege, men stønad gis for inntil tre samtaler uten henvisning. Tolk Personer som ikke behandler norsk har krav at det benyttes tolk når han/hun er til kontroll eller annen behandling for hiv. Tolken har taushetsplikt! Dekke reiseutgifter

14 14 Hivpositive som reiseutgifter i forbindelse med besøk til lege eller sykehus for behandling eller kontroll av hiv har krav på å få dekket disse utgiftene uten å betale egenandel. Man skal da velge billigste reisemåte. Rett til generell helsehjelp Pasientrettighetsloven sikrer alle som bor eller oppholder seg i Norge nødvendig helsehjelp og lik tilgang på helsetjenester av god kvalitet. Loven omhandler ulike rettigheter som man har som pasient bl.a Fritt kunne velge offentlig sykehus i sin helseregion, retten til pasientmedvirkning, retten til pasientansvarlig lege og til en individuell plan og retten til innsyn i egen journal. Plikter Plikt til å oppsøke lege og teste seg hvis man har grunn til å anta at man er smittet med en allmennfarlig sykdom Plikt til å opplyse om hvor man tror smitten kan ha kommet fra og hvem man eventuelt har overført smitten til Plikt til å motta personlig smittevernveiledning Oppholdstillatelse Hivstatus har verken positiv eller negativ innvirkning på om man får oppholdstillatelse i Norge eller ikke. Men hvis man får avslag og er kjent positiv skal det tas en vurdering om det er nødvendig helsehjelp i hjemlandet. Straff Hvis man vet at man er hivpositiv og bevist velger bort behandling/medisin og ikke bruker beskyttelse ved samleie vil dette kunne føre til straff hvis man smitter en annen person.

15 15 Taushetsplikt Formell/juridisk taushetsplikt Personell i helse- og omsorgstjenesten er pålagt en omfattende taushetsplikt. Behandlere vil ofte komme i et nært forhold til sårbare mennesker. Taushetsplikten setter klare begrensninger for håndtering av de opplysningene man blir kjent med gjennom pasientkontakt 18. Hovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt. Behandlerne skal derfor hindre at andre får adgang eller kjennskap til pasientopplysninger. Det er også forbud mot urettmessig å tilegne seg taushetsbelagte opplysninger. Pasientene har en rett til vern mot spredning av taushetsbelagte opplysninger. Unntak fra taushetsplikten gjelder når det er nødvendig å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, jf. helsepersonelloven 31. Moralsk taushetsplikt Vi snakker også om en moralsk taushetsplikt. Det kan bety eksempelvis når du ligger på sykehus eller er med i et nettverk kan en få opplysninger om andre mennesker. Det å ikke formilde disse opplysningene kaller vi "å ha moralsk taushetsplikt". Som informatør vil dette være denne moralske taushetsplikten være viktig.

16 16 Asylmottak Et frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge, det vil si til utenlandske personer som selv ber om beskyttelse som flyktninger. For de som har fått oppholdstillatelse og skal bosette seg i en kommune, begynner integreringen til det norske samfunnet mens de oppholder seg i asylmottaket. Ellers er det aktivitetstilbud til alle beboere. Noen asylsøkere finner seg andre bosteder på egen hånd, men majoriteten bor i mottak. Ankomstsenter Ny ordning i Samordnet registrering av asylsøkere. Prosessen på ankomstsenter: Registrering hos politiet Registrering i UDIs asylmottakssystem Etter noen dager flyttes asylsøkerne videre. Transittmottak Mottak der asylsøkere bor til de har gjennomført asylintervjuet sitt. Egne transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Ordinære mottak Asylsøkere flyttes til ordinære mottak etter asylintervju hos UDI. Asylsøkere bor i ordinære mottak mens søknaden deres blir behandlet. Enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år får tilbud om å bo i egne mottak eller avdelinger som er tilpasset behovene deres. 3. Rapport: Nettverksbygging og informasjon via telefonen for innvandrere som lever med hiv Bakgrunn I 2013 ble det startet et telefonnettverk i Tromsø, ved Sosialmedisinsk senter (SMS) - Tromsø kommune, for innvandrere som lever med hiv, dette nettverket spredt seg raskt over hele landet. Jeg fikk ideen til dette prosjektet da jeg først kom til Norge i 2011, jeg var en av mange som søkte beskyttelse i Norge. Mens jeg bodde på mottaket, hadde jeg god tid til å observere, se hvordan spørsmål rundt seksuelle helse, hiv og kondomdistribusjon ble ivaretatt. Etter at jeg flyttet ut fra mottaket tok jeg kontakt med Nye Pluss hvipositives landsforening.

17 17 I Tromsø har jeg flere ganger forsøkt å danne nettverk for innvandrere som lever med hiv med, men det har ikke vært enkelt å få til. Det var kun to personer som våget å møte opp, frykten for å bli stigmatisert er veldig stor. Årsakene til dette skyldes flere faktorer, vi ser at selv om innvandrere i Norge som opplever en høy levestandard; de får medisiner, oppfølging på sykehusene, hos fastlege, de har bolig og mat, - men allikevel har mange store problemer med å leve med hiv. Mange lever med en stor grad av frykt for at deres diagnose skal bli kjent, det fører til at de isoler seg, blir ensomme og deprimerte. De kommer ikke videre med sine liv og våger ikke å forsøke å få seg en kjæreste eller livsledsager. De mister troen på en fremtid. 75% av de jeg har vært i kontakt med sier at de opplever dette. Jeg vet at det er ekstra vanskelig for asylsøkere som bor på mottak. Mange venter på et endelig svar i mange år, dette fører til både frustrasjon og stress. Mange tror at det vil ha negativ effekt på deres søknad om opphold hvis deres positive hivstatus blir kjent. De tør ikke å snakke med noen og er avhengig at vi kommer i kontakt med dem eller på andre måter klarer å nå frem til dem slik at de kan komme i kontakt med andre i samme situasjon. Gjennomføring og Innhold En viktig grunn til at dette prosjektet har vært vellykket skyldes at jeg også ble engasjert i et pilotprosjekt som startet i 2015 av Nye Pluss hivpositives landsforening, som het Nettverksbygging og Informasjon på Mottak. Her var tanken at personer med innvandrere bakgrunn skulle ha møter på mottakene med beboerne og informere om seksuell helse med et særskilt fokus på hiv. Dette fungerte veldig bra og vi fikk gode tilbakemeldinger fra både ansatte og beboere. Mange asylsøkere både hivpositive og hivnegative har kontaktet oss etter undervisning og har bidratt til utvikling av nettverk. Jeg var med på planleggingsmøter og gjennomføring av kurs ved disse mottakene: Tromsø mottak senter (Hero Norge AS) Bodø mottak senter (Hero Norge AS) Tverlandet mottak (Nord Norsk mottakssenter AS) Finnsnes mottak (Hero Norge AS) Harstad mottak (vi har snakket med Harstad mottak leder og ansatte for planlegging av informasjonsmøte med beboere). Gjennom 2016 benyttet flere og flere seg av samtaletilbudet som jeg driftet. Jeg har vært i dialog med 26 hivpositive over hele landet: 13 bosatt i Oslo, 5 er bosatt i Kristiansand, 3 er bosatt i Bergen, 2 er bosatt i Setermoen, 1 er bosatt i Kristiansund, 1 er bosatt i Trondheim, 1 er bosatt i Stavanger. De aller fleste av disse har ikke vært åpen om egen status og kun benyttet seg av meg som samtalepartner og informant. Jeg fikk, som sagt, meget gode tilbakemeldinger fra de som bodde på mottak og de jeg snakket med på telefonen. Det har vært meget tilfredsstillende arbeid, som jeg har satt stor pris på. Spennende å møte mange ulike kulturer, språk og ikke minst personligheter. Vi har primært informert om hvordan de best kan ivareta sin egen seksuelle helse på best mulig måte, men vi har hatt et hovedfokus på hiv, snakket de ulike medisinene og hvordan man skal ta disse. Vi har også snakket om rettighetene og pliktene de har i Norge. Hvordan hiv smitter og hvordan det ikke smitter. Konklusjon og Anbefalinger De som benytter seg av dette nettverket, føler seg styrket etter at de har snakket med noen som har sammen diagnose. Dette tilbudet er nå godt etablert i de større byene, og i dag er det mange asylsøkere som kjenner til dette nettverket.

18 18 Jeg håper at dette arbeidet vil fortsette både arbeidet på mottakene, men også telefon tilbudet. Jeg håper Nye Pluss kan fortsette med dette, gjerne i samarbeid med HivNorge, Aksept, Leve med hiv i Bergen, Aksept og Mestring i Trondheim, bymisjonen i Haugesund og Stavanger, UDI, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Jeg mener dette er et viktig tilbud til asylsøkere i Norge, slik at færrest mulig blir smittet etter ankomst til Norge, og de som lever med hiv får gode liv. Her er noen punkter som summere opp hva som har skjedd så langt: 1. Tilbudet blir benyttet av migranter over hele landet. 2. Personer som lever med hiv har nå fått mulighet til å skape et nettverk hvor de kan dele erfaringer med hverandre. 3. Mange har benyttet seg av dette tilbudet, mange har blitt venner, noen har til og med fått seg kjæreste som i enkelte tilfelle har ført både til giftemål og barn. 4. Det har helt klart fått flere ut av isolasjonen og gitt dem en mulighet til å snakke sammen med andre om hvordan det er å leve med hiv. Dette har gitt mange en bedre livskvalitet, bidratt til mindre selvstigmatisering, gjennom mer åpenhet og en normalisering av hiv. Jeg har med gledet arbeidet som frivillig med dette i 3 år, jeg har møtt mange hyggelige mennesker som har hatt nytte og glede av dette tilbudet. Her er noen punkter jeg mener er viktig å ivareta for fremtiden. Vi bør nøye vurdere hvilke behov beboerne har, slik at vi kan tilpasse tilbudene for fremtiden. Telefon basert nettverksbygging har vist seg å fungerer er veldig godt, derfor er dette noe vi bør videreutvikle, for eksempel kan det være lurt å ha utvikle en egen app på sosial media, som kan benyttes til å komme i kontakt med andre som lever med hiv. Vi må gi undervise mer om seksuell helse på mottakene. Vi bør i tillegg tilby læring- og mestringskurs til hivpositive på alle de størresykehusene. Det bør dannes et nettverk mellom norske og innvandrere som lever med hiv. Det er et viktig ledd i å bekjempe frykten for åpenhet og selvstigmatiseringen. En av utfordringene for asylsøkere som ønsker å ringe oss er at de mangler penger og/eller at de ikke har tilgang til internett, slik at de ikke kan benytte viber/skype for gratis samtale. Dette hadde vært fint hvis vi kunne få ordnet det slik at de kunne ringe oss gratis. Prosjektleder Hagos Ghirmay Ghebrekidan Nettverkstelefonnummer: januar 2017