Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen

Transkript

1 Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen NIBR 17. januar 2013

2 Om studien Aktør-perspektiv: Hvordan organisasjoner/institusjoner Øker kunnskap om hiv/aids blant innvandrere Gir informasjon om tjenestetilbud Gir praktisk og psykososial støtte til hiv-positive Koordinerer, samarbeider, etablerer nettverk Sikrer testing og behandling

3 Vi har intervjuet: Helsesystemet: OUS- infeksjonsmedisinsk avdeling (poliklinikk Ullevål), Tromsø Sosialmedisinske senter, Avdeling for migrasjonshelse, Oslo kommune, Olafiaklinikken, Helsesenter for papirløse, Bærum kommune migrasjonshelse Andre enheter: Aksept, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Smittevernoverlegen Oslo kommune, Refstad transittmottak, Bærum asylmottak

4 Vi har intervjuet: Sivil samfunnsorganisasjoner/interesseorganisasjoner HIV Norge, Primærmedisinsk verksted, Eritreisk kvinneforening, International Charismatic Church, Somalisk kvinneforening, Pasientrådet, PION, Prosenteret, Helseutvalget for homofile, LLH Nøkkelinformanter utenom disse -Olav André Manum -Kim Fangen

5 Hvor mange og hvilke grupper? Smittet før ankomst Norge

6 Funn, vurderinger og konklusjoner

7 Overordnet / på tvers Ingen quick-fix: manglende åpenhet, stigma Mye erfaring, men fragmentert innsats Geografi betyr mye Det generelle helsesystemet avgjørende Bygge tillit trenger tid

8 Asylsøkere / familieinnvandrere Nesten alle asylsøkere blir testet Vanskeligere å fange opp familieinnvandrere Helsetjenesten for asylsøkere fungerer ulikt Informasjon om hiv på introduksjonskurs, men også seksualitet, homofili, etc. Tolke- og språkutfordringer

9 Den medisinske oppfølgingen Godt ivaretatt av de infeksjonsmedisinske avdelingene Utfordringer knyttet til helhetlig (psykososial) oppfølging

10 Migrasjonshelse Manglende kunnskap om hiv og migrasjonshelse i det generelle helsesystemet Hiv som del av migrasjonshelse mange interessante erfaringer, men: Hiv kan lett drukne blant andre utfordringer Ingen (få?) fastleger spesialisert på hiv blant innvandrere En del bruker spesialisthelsetjenesten for generelle helsespørsmål

11 Forebygging / informasjon Heterogen gruppe, vanskelig å målrette Trenger mange kanaler og arenaer (også for stigmareduksjon) Seksualundervisning i skolen, utfordring i klasser med flertall innvandrere Hvordan nå innvandrere MSM, i dag ingen målrettede tiltak

12 Psykososial støtte Betydningen av Aksept Svært viktig med individuell oppfølging over tid Tillit til helsesystemet, vanskelig å initiere innvandrer-selvhjelpsgrupper

13 HIV-organisasjonene Stor interesse for temaet, ønsker å gjøre mer, men i praksis nedprioritert (unntak Aksept) Få synlige innvandrere med i arbeidet Få organisasjoner på feltet som jobber spesifikt FOR innvandrere (PMV) Sporadisk og usystematisk kontakt mellom aktører på feltet

14 Innvandrerorganisasjonene Viktig for å redusere stigma, diskriminering, spre informasjon Svake, mangler kontinuitet i arbeidet Vanskelig med tilsyn og kontroll med midlene og å vurdere effekt av tiltakene

15 Spesielt utsatte grupper MSM Sexarbeidere Papirløse migranter Hiv-positive afrikanske innvandrerkvinner

16 Våre anbefalinger

17 Opprette et ressurs- og kompetansesenter (fagmiljø) for innvandring og hiv Bygge på eksisterende strukturer Aksept? Gir veiledning til innvandrerorganisasjonene Kompetanseheving på hiv blant innvandrere i helsesystemet Fastleger øke testfrekvens, senke barriérer I lege- og sykepleieutdanningen (følge Tromsø) Som del av migrasjonshelse Økt fokus på familiegjenforente

18 Systematisk erfaringsutveksling og utvikling av nettverk Øke ressurser til noen sentrale oppgaver Mer kunnskap om innvandrere og MSM Mer informasjon om hiv, men også om seksualitet, på asylmottak, introduksjonskurs, skole, i innvandreres møter med helsevesenet

19 Kommentar til NIBR-rapporten Mer må til: om hiv-rettet arbeid overfor innvandrere Vårt fokus: Aksepts brukere «Smittet før Ankomst» Av Girmay Assemahegn Sosialkonsulent på Aksept

20 Gruppen «Smittet før Ankomst» Aksept Denne gruppen er den neste største gruppe av hiv-positive som bruker Aksept jevnlig. Den består i hovedsak av personer som kommer til Norge som asylsøkere eller familieinnvandrere. I 2012 i Norge ble det diagnostisert 97 nye hiv-tilfeller i gruppen, mot 109 tilfeller i 2011 i landet. /folkehelseinstituttet/ I sammenheng med 3 mestringskurs som Aksept har gjennomført i for nyankommende har senteret kontaktet 64 nye brukere i perioden. Ca. 48 deltok i 3 mestingskursene og 16 benyttet andre tjenester i perioden fra senteret. 24 stykker av disse kom i perioden (11% av antall hivpositve i gruppen som ankom i 2011 og 2012) Resten 42 ankom i g 2010 Våre 64 nye brukere representerer ca. 15% av gruppen smittet før ankomst som har kommet til landet de siste 4 år.

21 Aksept har bare nådd ca. 15% av antall «smittet før ankomst» gruppen God oppfølging av de hiv-smittede i denne gruppen er fortsatt ikke nådd. Utvidet samarbeid mellom aktører er viktig: for å nå frem og sikre forsvarlige helsetjenester til gruppen for å vurdere behovene i gruppen (Nettverksbygging synes ikke å være et behov for flere. Mange frykter de skal risikere anonymitet ved å kontaktet et nettverk)

22 Barrierer for tilgang til medisinsk behandling og helhetlige behandlingstilbud, eksempler Fastlegetimer var ikke tilrettelagt for mange som deltok på mestringskurset. Det var noen som hadde ikke D- nummer heller. Fylkeskommunen skal etter lov om tannhelsetjenesten sørge for at gratis tannhelsehjelp er tilgjengelig for hiv positive men mange av våre brukere var ikke informert om tannhelserettigheter. 6 stykker som oppholdte seg midlertidig på Aksepts døgntilbud ble behandlet av 2 tannleger i Oslo som aksepterer hiv positive i gruppen uten UDI/Helfo prosess De fleste sier at de ikke kunne benytte gratis tannlegetjenesten i regionene.

23 Sårbare asylsøkere med oppfølgingsbehov; Hiv-positive med endelig avslag Opplever langvarige perioder med atskillelse, tap og usikkerhet. Tilværelsen som asylsøker med endelig avslag kan i seg selv utgjøre en helserisiko Boforhold og tilbud for øvrig for gruppa bør tilrettlegges. Permisjon og støtte når de besøker Aksept. Mangel på advokatbistand ( Særlige hiv-positve kvinner med barn) Mangel av tilretteleggelsen av Returprogrammet til gruppa / Overgang gratis medisiner/ Kurs osv. IOM, UDI, Aksept og andre aktører kan samarbeide.

24 Brukere med opphold på asyl/ humanitært grunnlag som fortsatt oppholder seg i mottakene. Mange har gjennomgått traumer og tap før de kommer til Norge. Mange lider tap (hjem og eiendom), i tillegg diagnosen som er et psykiske tap (opplevelse av redusert egenverdi og skyldfølelse stigma og selvstigma ) Uten bosetting kan de ikke begynne på introduksjonsprogrammet eller søke familiegjenforening. IMDI tilbyr gruppebosetting (hiv-positive kan bo felles). Vi har brukere som har dannet nettverk og viste vilje til å bosette seg felles. Det krever bedre samarbeid med Aksept og IMDI i regionene for å hjelpe gruppen.

25 Kommunikasjon og gruppen «Smittet før Ankomst» - store utfordringer De som kan engelsk, og de som er ressurssterke og lærer språket relativt fort, får bedre oppfølging hos tjenesteyterne. Kommunikasjon er viktig for å sikre pasientens rett til informasjon, samtykke til helsehjelp, informere om deres rettigheter, og gjennomføre «Post-test» rådgivning. Aksept gir gratis tolketjeneste til hiv-positve av hivpositive til sykehus, Infeksjonsmedisinsk avdelinger, asylmottakene og andre instanser. Koordinering av ressursgruppa av hiv-positive (kvalifiserte tolker) fra nettverket som kan bidra med symbolsk honorar må vurderes.