Arbeidsplan for Østfold Bondelag 08-09

Transkript

1 Arbeidsplan for Østfold Bondelag Struktur på våre plandokumenter: Prinsipprogram for 4 år => vedtatt av årsmøtet NB 2005 Virksomhetsplan for ett arbeidsår => vedtas av styret NB Arbeidsplan for ett arbeidsår => vedtatt av årsmøte ØB Næringspolitikk 1.a WTO-forhandlingene De gjenstående forhandlingene om de konkrete forpliktelsene vil være avgjørende for norsk landbruk. WTO-arbeidet vil dermed også i kommende arbeidsår kreve betydelige ressurser. Mål for 2008 Å skape politisk og opinionsmessig forståelse og engasjement for: en forhandlingsløsning som inneholder et tilstrekkelig nasjonalt handlingsrom i landbrukspolitikken, og sikrer et tilstrekkelig og effektivt tollvern. at lønnsomheten i de ulike landbruksproduksjonene må sikres gjennom pris og interne støtteordninger. 1.b EU-saken Målet for Østfold Bondelags EU-arbeid er at Norge fortsatt ikke skal bli medlem av EU. Meningsmålingene og opinionen må utvikle seg slik at ikke er grunnlag for å sende en ny medlemskapssøknad 1.c Jordbruksforhandlingene 2008 Jordbruksforhandlingene er svært avgjørende for utviklingen i Østfoldjordbrukets rammebetingelser og grunnlaget for bondens inntekt. For å legge et så godt grunnlag som mulig for jordbruksforhandlingene, er vi avhengig av et bredt organisasjonsmessig engasjement. Å skape politisk og opinionsmessig forståelse og engasjement for: å oppnå en jordbruksavtale som gir jordbruket en inntektsutvikling kronemessig på linje med andre grupper og som reduserer gapet i forhold til andre styrke finansieringsordningene gjennom et eget investeringsprogram å styrke velferdsordninger i landbruket 1

2 1.d Regionalisering av landbrukspolitiske virkemidler Det er klare trender til å regionalisere de landbrukspolitiske virkemidlene. Arbeidsplan for Østfold Bondelag opprettholde den nasjonale styringen av landbrukspolitikken å sikre inngrep og innflytelse i utforming av virkemidler på fylkes- og kommunenivå å arbeide for at miljøvirkemidlene (kommunalt, regionalt og nasjonalt) og øvrige virkemidler blir brukt på best mulig måte for bonden og derigjennom vårt kulturlandskap og miljø arbeide for at kompetansen i lokal forvaltning beholdes og styrkes 1.e Skatter og avgifter - rammevilkår Bondelaget har klart å etablere skatt som den tredje inntektspilaren i landbruket. økte avskrivningssatser for driftsbygninger i landbruket sikre inntektsvirkningen av jordbruksfradraget innføre ordning med etableringskonto få fjernet formuesskatten på næringsformue få etablert alternative måter å lette finansiering av investeringer i næringsvirksomhet 1.f Landbruksbasert næringsutvikling Det er viktig å bidra til at flere av våre medlemmer kan drive lønnsom næringsutvikling med utgangspunkt i gårdens samlede ressurser. Mange av våre medlemmer utvikler seg innen tradisjonell landbruksdrift, mens andre utvikler nye næringer på gården som et supplement til/eller i erstatning for den tradisjonelle landbruksdriften. Rammevilkår være ei vaktbikkje overfor det offentlige for å påpeke og endre unødvendig byråkrati som rammer bønder sikre tilfredsstillende økonomiske rammevilkår for landbruksbasert næringsutvikling gjennom jordbruksforhandlingene og via Statsbudsjettet være pådriver i det regionale arbeidet med utvikling av næringsutviklingsstrategier 2

3 Kompetanse Arbeidsplan for Østfold Bondelag Mål for 2008 gjennom tilbud knyttet til prosjektene Bygdekompasset, Proteinprosjektet og Matmobilisering og prosjektene som driftes under Utmarksavdelingen tilby medlemmene bistand til og opplæring i næringsutvikling. bidra i arbeidet med å skape gode nettverk og samarbeidsarena Østfold Bondelag skal ha henvisningskompetanse og tett kontakt og dialog med øvrig veiledningsapparat bl.a for å sikre gode avtaleverk for ulike former for næringsutvikling. Det være seg innen bygdeturisme, småskala matproduksjon, bioenergi, Inn på tunet eller næring i utmark 1.g Eiendomsrett og ressursforvaltning Norsk forvaltningstradisjon er basert på en kombinasjon av rettigheter og ansvar. Gjennom delegering til lokal forvaltning, har Norge gått lenger her enn de fleste andre land. Årvåkenhet fra organisasjonenes side er derfor helt nødvendig. Arbeide for å sikre retten til en næringsmessig sett, bærekraftig utnyttelse av naturressurser (vern- og brukprinsippet). Arbeide for å få satt Stortingets vedtak om å tillate næringsmessig bruk av verneområder i verk, når bruken holdes innefor målsetningene med vernet. Forhindre at friluftslivspolitikken uthuler retten til næringsmessig utnyttelse. Ivareta grunneierinteressene overfor det offentlige ved gjennomføring av veiprosjekter, kommunikasjonsnett, vann/kloakkledninger etc. 1.h Rovviltforvaltningen Bli kjent med ny regional rovviltnemnd og sørge for at de ikke går lenger enn innenfor de rammer og prinsipper Stortinget har bestemt. Jobbe spesielt for at formuleringer i Soria Moria erklæringen om telling av grenseulv blir fulgt opp. Følge opp Stortingets videre behandling av erstatningsproblematikken, slik at det blir en mer rettferdig og forutsigbar erstatning for tap, basert på viltlovens intensjon om full erstatning for tap og følgeskader. 1.i Jordvern Til tross for vedtatte nasjonale miljømål blant annet når det gjelder jordvern, blir over dekar dyrket jord omdisponert til annen bruk hvert år. Dette betyr at Norge har et alt for svakt vern av jordressursene. 3

4 Å skape politisk forståelse og engasjement for: at det utarbeides et nytt og ambisiøst politisk mål for kraftig reduksjon i omdisponeringen av dyrka mark. at et tidsperspektiv på minst 40 år, helst mye mer må inn i kommunale og regionale planer på dette området det er viktig å beholde kompetanse og ressurser på regionalt og kommunalt nivå til å sikre at de arealpolitiske vedtak samsvarer med nasjonalt vedtatte arealmål. at det framskaffes en nasjonal oversikt over hvilke konsekvenser dagens arealforvaltning har for verdiene som skal ivaretas, videre må det på plass bedre verktøy for rapportering av nedbygging. å evaluere den kommunaliseringen av landbruksforvaltningen som skjedde i 2004 deriblant konsekvensene for jordvernet. at det innføres rikspolitiske retningslinjer for vern av dyrket mark. 1.j Regional og kommunal planlegging Med stadig økt delegering av beslutningsfullmakt, må lokallag og fylkeslag i Bondelaget i større grad engasjere seg i beslutningsprosesser på forskjellige saksområder. Dette krever økt kompetanse på lokallagsnivå, utvikling og tilrettelegging av organisatoriske og faglige modeller og bedre samarbeid mellom ulike ledd i organisasjonen. Bidra til økt deltakelse i lokale beslutningsprosesser i forvaltningssaker. Bistå lokallag i prosessen i rullering av kommuneplanen, landbruksplanen og andre høringssaker. Styrke kompetansen på de relevante fagområder og utvikle opplæringstilbud 1.k Trygg mat Trygg mat er en avgjørende forutsetning for tilliten til norsk mat. De mest sentrale temaene innenfor trygg mat er GMO, zoonoser (sjukdommer som overføres fra dyr til mennesker), plantevernmidler, hormon- og antibiotikabruk og tungmetaller. Målet for 2008 er: Norge skal fortsatt være på topp i Europa på trygg mat unngå bruk av GMO i norsk landbruk redusert bruk av plantevernmidler i tråd med handlingsplan for plantevernmidler samt unngå overskridelser av grenseverdier for restmengder av plantevernmidler 1.l Kvalitetsarbeid og HMS Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er næringas felles ansvar. Full oppslutning er et sentralt mål. HMS Helse, miljø og sikkerhet er fortsatt en stor utfordring, ulykkesstatistikk i landbruket må bedres. 4

5 Prioritere Praktisk HMS kurs Bedre forankring av og større oppslutning om KSL Sikre Landbrukets HMS-tjeneste gjennom styrket medlemstilslutning og mer effektiv organisasjonsmodell Redusere antall branner og skader gjennom forebyggende arbeid 1.m Kompetanse i landbruket Det er et mål at alle bønder skal ha kompetanse om forvaltning av gårdens ressurser og drift. Aktive bønder trenger tilbud om kontinuerlig kompetanseheving for å kunne videreutvikle sin bedrift og møte nye krav fra det offentlige, forbrukerne og samfunnet ellers. Utdanningstilbudet må være med på å sikre rekrutteringa til næringa, samtidig som det må holde faglig og pedagogisk høy standard. Det offentlige må fortsatt ha et hovedansvar for utdanningstilbudet, mens næringa må sikres innflytelse på utformingen av tilbudet. Et kompetansekrav i norsk landbruk må utredes videre, med det mål at krav om kompetansekrav i landbruket innføres. Tydeliggjøre dokumentasjon av kompetanse som del av gårdens kvalitetssystem. Delta aktivt i det kontinuerlig arbeidet med de faglige årsplanene for naturbruksskolene i Østfold. Være pådriver for å få utviklet konkurransekraftige fagskoletilbud innen landbruk, entreprenørskap og landbruksbasert næringsutvikling, utover videregående skoles nivå. Bruke BSF for å gjøre faglig gode og fleksible voksenopplæringstilbud tilpasset bøndenes behov tilgjengelig for den enkelte i nærmiljøet. 2. Kommunikasjon omdømme Målet med kommunikasjonsarbeidet er å ta vare på og forsterke et ønsket omdømme for norsk landbruk ved aktivt og bredt å formidle et tydelig og positivt bilde av hva landbruket betyr. 2.a Visjons- og verdiplattformen Vi får Norge til å gro Visjons- og verdiplattformen skal ligge til grunn for all kommunikasjon fra Bondelaget. Skape Vi får Østfold til å gro - nyheter gjennom egne utspill og aktiviteter. 5

6 2.b Media Forbedre den aktive medieinnsatsen, være med på å sette dagsorden blant annet gjennom alltid å ha aktuelle saker på 6

7 2.c Politisk påvirkning og alliansebygging Vi jobber for gode kontakter blant politikere lokalt, i fylket og sentralt på Stortinget. Gjennom målrettet nettverksbygging med andre organisasjoner og miljøer, kan Bondelaget bidra til å spre kunnskap om landbruket og skaffe viktige støttespillere i konkrete saker Bondelaget skal ha god kontakt med Østfoldbenken og deres rådgivere, nye komitémedlemmer og eventuelt ny ledelse i de sentrale departementene. Politikere lokalt og i fylkene skal ha informasjon om landbrukets utfordringer og landbrukets betydning i Østfold bla. gjennom deltakelse i viktige strategiske nettverk Gjennomføre konkrete tiltak sammen med viktige allianser, som for eksempel reiselivet, miljø- og solidaritetsorganisasjoner, andre samvirke- /næringsorganisasjoner, sentrale aktører innenfor matsektoren og forbrukerorganisasjoner. 2.d Holdningsskapende arbeid Påvirke holdninger og spre kunnskap om landbruket til ulike målgrupper, spesielt barn og unge. Den grønne skolen: 10.kl.spillet, besøk på skoler og barnehager Åpen Gård: o minst 3 arrangement i Østfold. o Prosjektansvar Hamnehagan, Momarkedet 2.e Nettkommunikasjon Videreutvikle nettsiden nettbonden.no som Østfoldlandbrukets viktigste informasjonskanal mot bønder, beslutningstakere og presse. Forbedre rutiner og informasjonsflyten for å øke aktualiteten 3. Organisasjon Medlemskap i Bondelaget må være attraktivt for begge kjønn. I kraft av felles opptreden og størrelse kan Bondelaget oppnå store individuelle medlemsfordeler gjennom avtaler og forhandlinger. 3.a Informasjon til medlemmer og tillitsvalgte Informasjon til tillitsvalgte foregår i flere kanaler, NB-informasjon, brev, telefonkontakt og pr e- post, både fra sentralt hold og fra fylkesnivå. Holde alle medlemmer godt orientert om Østfold Bondelag sin politikk, aktiviteter, resultater og medlemstilbud 7

8 3.b Medlemsverving - tillitsvalgte Medlemsverving er et kontinuerlig arbeid. Telefonverving var vellykket i I tillegg skal det satses spesielt på nye brukere og tettere oppfølging av ubetalte medlemskap. Det er et mål at flest mulig av de aktive utøverne i Østfoldlandbruket er medlem i Østfold Bondelag. Øke andelen kvinnelige tillitsvalgte Gjennomføre telefonvering 3.c Opplæring av tillitsvalgte Tilby kurstilbud til lokale tillitsvalgte for å øke kompetansen i forhold til drift av lokallag, møteledelse og eget verv 3.d Medlemstilbud Medlemsfordelen i Gjensidige Forsikring er sikret gjennom avtaler som gjelder til utgangen av Mål for 2007: Flest mulig blir Trygt bondelagsmedlem Flere aktive i gruppeliv Skadeforebyggende aktiviteter med vekt på brann og ulykker Reforhandling av avtalen som regulerer samarbeidet i Østfold 8