STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG OKTOBER Gratulerer!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 13 96. ÅRGANG 05. - 19. OKTOBER 2010 26 Gratulerer!"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 26 NR ÅRGANG OKTOBER 2010 Gratulerer!

2 33 innhold SiT lagrer treningsdata ulovlig. Reportasje 22 Meninger Samfundets grunnfjell Leder 05 Siden sist Måtte ut med for feltarbeidet Foto: lars erlend leganger Fax: E-post: Adresse:Lucas-bygget, Singsakerbakken 2e Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. DAGLIG LEDER Bendik Laukeland Knapstad, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Silje Løvstad Thjømøe, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Kristin Nymo Malvik, tlf: ØKONOMIsjef Marthe Rosenvinge Ervik, tlf: NYHETSREDAKTØR Thomas Solberg, tlf: MASKINIST Magnus Kirø, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Karoline Marie Aursland, tlf: JOURNALISTER Atli Bjarnason, Eline Eidvin, Henrik Sigstad, Hilde Ørbo, Line Hammeren, Markus Tobiassen, Marthe Rosenvinge Ervik, Silje Løvstad Thjømøe, Eirin Stensønes, Erik Meling Sele, Hanne Grydeland, Lars Vingelsgård, Anders Havdal Tangenes, Borghild Bråtveit, Eline Berg, Hans Magnus Ellingsen, Helene Melseth Flaaen, Ida Aasgaard, Ingrid Anna Teigen, Karianne Ommundsen, Lars Fredrik Lund Godbolt, Martin T. Johannessen, Monica Michelsen, KULTURREDAKTØR Sveinung Wålengen, tlf: NETTREDAKTØR John Thomas Silseth Aarø, tlf: Dagsorden: Afghanistan-krigens ansikt Kronikk: Samfundets grunnfjell Hovedreportasje: Samfundet i 100 Festlige fakta - fra Samfundets historie 52 MARKEDSANSVARLIG Hanne Næss, tlf: Transit: Okkupert i 52 dager ANSVARLIG REDAKTØR Anne Skalleberg Gjerde, tlf: Forskningsfunn: Borer mot jordas indre Sidespor: Festtale for spilt melk 46 Tlf: Vil tilby kinesisk på NTNU FOTOREDAKTØR Eivind Sponga, tlf: Dårlig kvalitet på perspektivemner Portrettet: Truls Gjestland 42 REDAKSJON Uføreforsikring for en tjuekroning Elgesetergate 1, 7030 Trondheim SiT lagrer treningsdata ulovlig En ny vår for psykologifag 12 Og jeg er medlem. Nyhetskommentaren Ærede Storsal, mitt navn er Haakon. De frivillige henter stadig inn mer profesjonell hjelp. Reportasje: Konjakten Kulturkommentar: CV-ryttere SiT vurderer frivillighjelper Lychtes til slutt Roligere etter 20-årsgrensen Planlegger heis på Samfundet Kulturprofil: Tora Aasland Kulturtegn: Sex Pistols på Samfundet Anmeldelser Kulturkalenderen Oda Opdal Zachrisen, Siri Mette Fridén, Stine Rimmereid Rørvik, Thomas Lien, Tommy Lian Taraldsen og Trygve Norum Lunås. FOTOGRAFER Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum Andersen, Eirik Indergaard, Lars Erlend Leganger, Torje Næss, Jens Westbye, Johannes Selvaag, Therese Andreassen, Tormod Haugene og Wanda Nathalie Nordstrøm. ILLUSTRATØRER Jesper Kjerland Grieg, Kristine Hovemoen Solli, Anastasia Bakhilkina, Håvard Karlsen, Nina Eide Martinsen og Åshild Mikalsen Egelid. GRAFISKE MEDARBEIDERE Lisa Landvik (kultur), Bård Hugo Rynning (reportasje), Fredrik Dolve (nyhet) Henning Smistad, Hilde Aasbø Tharaldsen, og Line Skjærvik ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anders Ballari, Sigurd Buskov, Ida Flaathe og Katrine Baastad Karlsen DATA Håvar Aambø Fosstveit, Jan-Preben Mossin, Benjamin Bjørnseth, Marvin Bredal Lillehaug, Jørgen Bøe Svendsen og Magnus Westergaard KORREKTUR David Bach, Bjørn Grimsmo, Joakim Ziegler Gusland, Sara Myhren Kornberg, Stian Mathisen, Amanda Larimore, Hege Lind, Inger Sodeland og Jonathan Økland Torstensen. OMSLAGSILLUSTRASJON Kristin Nymo Malvik (Foto: Under Dusken og Fotogjengen) DESIGNMAL Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no TRYKK Trykkpartner Grytting DØDS, DØDS, DØDS,DØDS N Y H ET Kultur Hvordan gå rundt Skrik om du brinner Det er 100 år siden opprettelsen av Studentersamfundet i Trondhjem. Fredag 1. oktober gikk startsalutten for en Lorper suscillamet doloreros nostish.niam minneverdig jubileumsfeiring. K. H.iure voloreet at. Duip eu faccumsan Kronprins Haakon Magnus henis var doloren peratue feuis nulla av mange somfeugue kom diat mednulputetue lovprisninger fra alit prat luptat la faci talerstolen i Storsalen. Ogtatisi. det med rette. Lorting etum am, sectet, consequat. Studentersamfundet i Trondhjem er i en unikut dolent posisjonalismodo i Norge.commod Det er liten tvilutatuer om at illa det aute er dolore min endrem dovare doloborero Studentersamfundet som «tar på byensodolesry». sequis dolutpat, Samfundet er, ogquat. har alltid vært, noe ut over Duisi ero dolore cor susto od ut tioover do od doloen politisk og kulturell arena. Noe Cassa borei consed eniat. 1. For det er først og fremst Rossa Elgesetergate Duisi. Lor sit utatsamfundet nullam iriustis ate dolore frivillighetsfellesskapet som fyller 100 hendremulighetene duis aliquisldette elisit år.dolore Og detfaccumsan er disse enorme volenim aut praestrud et, sestudenter, euguerossom augiam, fellesskapet skaper for byens er ut viktigste luptatu årcing expå. estrud mod magna detvelaller ta vare adigna at. Ut veratiiliqui si et, conullam, Som det blirinim påpekt bådeet,kronikken og quismol ptatue dolor sit wis idelendre te modihovedsaken i kulturseksjonen denne utgaven digna faccum inciduntogpraestrud essed eronse det nettopp de mulighetene den friheten mincidunt iuscipispå eriure feugue som facipis et nim man får som frivillig Samfundet, er motizzrillantil eråsim iustio eugait vasjonen ta på seg od slike verv.ing exerci et vel dionsequisi eu trusselen, facilit wislerendre consendre Problemet, og når det tilsynela-tat amcommo olestis duis exeraese do odio er sustio tende er uendelige ekspansjonsmuligheter, og dolent tem am delit nonse feugait ea cor når stadigvelisi skjerpede krav til kvalitet og skyhøye alis nulputkommer ut nonsefra magna velit lam, målsettinger andre faccum enn de frivillige conse dolorper studentene selv. alisim dolobor rosto cortion exeros eu facipsumi ex eumsandre tatummot in volonår utviklingen andre byer dreier å reetpenger elenibhetter eliquat exproblemet, ex essequateriureetum kaste dette det grunnvel ulputem doluptat. bekymring. Når prosjekter når et nivå studensed kan eummatche, nostrud tisi.enlore tisim vel tene Lor selv ikke er det neglisjering nosting ex eriurem vel det illanaviniamet de frivilliges ansvar, frihet ognibh tillit.elit Å løse diate dolumsan utpatie tem am,med quat.å betale økte kravet om å bli profesjonell Duisi. Lor dolorper eugueriliqui ero profesjonelle til åad gjøre jobben se er ikke riktig kant elisit uteproblemet tis alisi. fra. Når man kaster penger å angripe Lortis essedfokuserer er se veritman wis dolortionsed tio erit på problemet, på én av gevinaugue nulpute facilis feu feum stene veddunt frivillig arbeid: Dennulla fellesfeu nytten. De nibh exerat alit el dolor am, quate autat toipis andre hovedpunktene, det sosiale og detetselvaccum velisblir el delit wis autpate maglorer summy utviklende, undergravd. nonsenim ero etum in vullut lobortie Forsvinnerveldisse aspektene, spøker det dolor for sustrud magniat sim volore dunt am num iex rekrutteringen til lor miljøet og kontinuiteten eum delenit velit alisi. arbeidet som gjøres. Å betale seg ut av problemet feum si et augait er i såduis måtenulla en svært litevolessequam, langsiktig tankegang - og nostrud et, veratincip ercillut aci tet la aliquisi. derfor en potensiell framtidig trussel Samfundet Lorem dignit utat nulla adip eliquat. Ut wis bør ta på alvor. ad magnis adskal eugait veraestin lut alit Situasjonen ikke iure svartmales, ogeti hvert veniam et ulputat eum fallwisse ikkemolorem i en periode derquis manexmottar velforipsusci eummy eum vulla feuiscisom uisit tjente hyllester for nibh den enorme innsatsen velislned, dolorogiusting endredette dit irit at Men alit wis nisi legges resultatene gir. trustat, er consect te ex eniam selen tydelig,tuercidunt det er bareverostrud å se til hovedstaden ea facilit wislder. ut ute magna facipit aut lutet oging studenthusene nummy numsan utatue tat, ullaorpero Økonomisk usikkerhet ogveliscilit økt press for å consequatet, consequis dolorevil dolortie dignibh framstå som mer profesjonelle, åpne dørene doloborprofesjonelle eriuscing etuerosto odiptilex forendrem kommersielle, aktører inn erostrud delegne eu feummodio consecte faciniatum studentenes hus. Det har Samfundet så zzriliq atisi blamet, velit,det quiscipis langt unngått, og det står respekt ea av.faci eum zzrilit lore modolore ero profesjonelt. cor aut luptat. Samfundet i dag erconsed ikke for Duis at augait praessectet praesequi Problemet er det stadig høyere ønsket om, ogtie dolorem vullam nullan velisi incing presset for,vullan å bli det, samtidig som deteum er uklart er si. man skal få det til. Én løsning kan være hvordan Lore etum in erråd ipsustio eu til faci en stilling slik SiT ser utcor til sustrud å komme bla consequi tat iril dio con ut nonen henisciduisl å opprette seinere denne måneden. hånd å estrud eu bør feugiat corem nullholde i påmin veien tas i praestisi mot medbla takk dersom uptat ut lum dolor ing eaåfeu ut iriure conulla Samfundet skal fortsette gåfacil rundt i 100 år til. drero *** enibh etuero consed modit ullandrerat. Lorperosto doleniam, Under Dusken er stolt qui av åtatfånulla værefacillum en del et adiam eum quamconullam dit am dolenit averos frivillighetsfellesskapet Samfundet. I 96 aliscipisis nit vi prat, min av euiså diat avlorem de 100 årene har hattcore gleden værevel med på, og dokumentere, utviklingen i og av Studentersamfundet. Historiene fra, og resultatene av, disse 100 årene med dugnadsarbeid er utallige, imponerende og rørende. Gratulerer! leder 2 Forståelse, ikke fordømmelse (Illustrasjon: Jesper Kjerland Grieg) Det må være rom for lite publikumsvennlige utsagn fra mennesker i en situasjon som vi her hjemme ikke kan begripe. Ida Aasgaaard Nyhetsjournalist kommentar Fredag 1. oktober ble det nye mannemagsinet Alfa lansert. Folk over hele landet satte kaffen i vrangstrupen da utdrag av magasinets intervju med soldater fra Telemarksbataljonen ble lekket ut i forkant av lanseringen. Reaksjonene er overdrevet. VG kunne avsløre uttalelser om at soldatene reiser til Afghanistan for «å være med i en skikkelig krig», samt at det å være i kamp «er bedre enn å knulle». Forsvarminister Grete Faremo og forsvarssjef Harald Sunde gikk hardt ut mot uttalelsene. I intervjuer med Faremo i etterkant av saken har ord som «holdningene» og «verdigrunnlaget» hos Forsvaret gått igjen. Tror hun virkelig at enhver soldat i Forsvaret konstant er bevisste sitt «verdigrunnlag» når de befinner seg i en ekstrem situasjon? I dette nummeret av Under Dusken kan vi lese et intervju med Christian Moldjord. Han mener at noen av holdningene soldatene gir uttrykk for ikke er en ukultur, men naturlige mekanismer som er utviklet i en ekstrem kontekst. Når enkelte utsagn så presenteres for oss her hjemme kan dette virke «sykt» for oss i vår trygge hverdag. Moldjord har et viktig poeng. Vi i Norge står fjernt fra soldatenes opplevelser i Afghanistan, men Moldjord ber oss om å vise forståelse. Han har rett i at ingen av oss her hjemme, enten det gjelder politikere, folk i pressen eller mannen i gata kan forestille oss den pressede situasjonen soldatene befinner seg i. Selv om det norske engasjementet i Afghanistan blir definert som en væpnet konflikt fremfor en krig, betyr ikke det at soldatene opplever sin hverdag der nede som noe annet enn en krigssituasjon. De norske soldatene dreper, og de risikerer hver dag selv å bli drept. Forsvarsministeren og forsvarssjefen må være forsiktige med å la soldatene de selv har sendt ut i en ekstrem situasjon føle seg sviktet. Uttalelsene fra en norsk sjef i Atghanistan, kompanisjef major Kristian Simonsen, har også vekket bekymring i forsvarsledelsen. Til Alfa sa han blant annet «Jeg har disponert styrkene mine med den hensikt å drepe (...) Jeg reflekterer ikke noe videre over det å ha tatt livet fra noen.» Det er vanskelig å vite om enkelte oppfordringer fra ledere er et ledd i utviklingen av en ukultur som det umiddelbart bør settes en stopper for, eller om de faktisk er en nødvendighet. Moldjord forklarer at dehumanisering er en nødvendig forsvarsmekanisme som slår inn for å finne mening med handlingene soldatene utfører i krigskonteksten. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å omtale Taliban som «et byttedyr», slik vi kunne se tidligere kompanisjef i Telemarksbataljonen Rune Wenneberg gjøre i en nylig utlekket Youtube-video, der han også kommer med kampropet «Til Valhall!». Vi må huske på at uttalelsene på videoen og til Alfa kommer fra enkeltpersoner i én bataljon. Utsagnene behøver ikke være noe hele bataljonen, eller alle norske soldater i Afghanistan, kjenner seg igjen i. Telemark bataljon er en gruppe med respekterte og dyktige soldater, som forhåpentligvis gjør det de har blitt opplært til. Det betyr imidlertid ikke at soldatene kan forvente at deres til tider kontroversielle uttalelser ikke vil skape reaksjoner her hjemme. Hvis soldatene reiser til Afghanstan utelukkende for å få lov til å drepe andre mennesker, har de ikke noe der å gjøre. I USA rulles det for øyeblikket opp en krigsforbrytersak der soldater blant annet er siktet for umotiverte drap av sivile afghanske menn og for å ha beholdt offerets kroppsdeler som suvenir. Slike episoder må vi aldri tillate. 3

3 NYHET u d fo r hendt: 75 år siden Studentersamfundets 25-årsdag: Nachspielet Det var unektelig en smule dristig å legge det «fine» nachspielet ned i Grunnhallen, men det kan godt sies at ideen viste sig å være god. (...) Løchstøer ønsket Samfundets støtter velkommen under grunnstenen, og utnevnte så Schieldrop til toastmaster. Denne fant det rett og rimelig at vi denne gangen var gått ned i dypet for å feste, at vi på denne måten i gigantisk målestokk stakk fingeren i jorden og luktet hvor vi var. Her, mellem Samfundets fundamenter, vilde han hylde Trondheim, byen hvor Samfundet i mere enn denne rent betongmessige forstand hadde slått rot. UiO er en pølsefabrikk Professor Bernt Hagtvet kaller Universitetet i Oslo en pølsefabrikk preget av plagiering og dårlig undervisning. Han vil heller ikke ha universiteter i hverken Agder eller Stavanger. Standarden er senket, det er altfor mange studenter som skal igjennom på kort tid. Universitetspolitikk i Norge er blitt distriktspolitikk, og de to minste bør legges ned, sier han til Dagens Næringsliv. Han kaller kvalitetsreformen for «gjennomstrømningsreformen», og hevder at høyere utdanning like gjerne kunne ligget under Samferdselsdepartementet. Hagtvet sier at universitetet ikke har råd til seminar- og kollokvieundervisning lenger, og han mener at ressursene til høyere utdanning spres for tynt og at det er altfor lett å plagiere oppgaver fra nettet. «Gud visste hva han gjorde da han lagde Norge» Næringsminister Trond Giske om norske mineralforekomster. Forekomster verdt nær 1500 milliarder kroner er allerede kjent. Posten med NTNU-frimerker Hver tredje må ha bachelor Frykter skyhøye strømpriser 350 Posten Norge AS hedrer jubilantene NTNU og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) med hvert sitt frimerke, melder Universitetsavisa. DKNVS får et merke med Selskabets store segl og gamle bygning på Kalvskinnet som motiv. NTNUs frimerke prydes av en ingeniørtegning av en båtpropell, Hovedbygget på Gløshaugen og Ugelstadkulene. I frimerkeversjonen har Hovedbygningen fått en annen fasade enn den som faktisk ble bygget, men frimerkekunstner Martin Mörck hevder dette skyldes et bevisst valg underveis i prosessen. Kaldere vær, kombinert med tomme vannmagasiner og problemer med å få importert strøm, kan gi høye strømpriser i vinter. Det er målt laveste september-temperatur i Trondheim på tre år. På Røros ble det den 27 september målt -7,3 grader, den laveste temperaturen målt i Trøndelag så langt denne høsten. Vannmagasinene ble kraftig nedtappet sist vinter på grunn av tørt og kaldt vær, og magasinfyllingen er ennå lav når vi nå går vinteren i møte. Dermed vil Norge vil bli avhengig av import fra Sverige, ifølge prognosene. Det er altfor lav vannstand. Vi har importert masse strøm i sommer for å være forberedt på vinteren, men prognosene når det gjelder magasinfylling er ikke gode, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til Nationen. Riis-Johansen ser mørkt på situasjonen og viser til at svenskene sliter med å få sin fulle kraftproduksjon opp i forkant av vinteren. Svenske atomkraftverk er gamle, og må holde stengt i flere perioder, noe som blir en utfordring også for det norske kraftmarkedet. Det ser dermed ut som om sist vinters historie gjentar seg. Da fikk strømkunder i Midt- og Nord-Norge oppleve effekten av en iskald vinter, da spotprisen plutselig spratt helt opp i 12 kroner per kilowattime. Årsaken var også da bortfall av svensk kjernekraft. I 2030 må over 30 prosent av landets befolkning ha en bachelorutdanning, mot dagens 23 prosent, ifølge en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Spesielt innen økonomi og administrasjon forutses en markant økning i behovet for arbeidskraft, men Roger Bjørnstad ved SSB avviser at det er snakk om en dramatisk økning. Dette har vært en sterk og stødig stigning innen denne sektoren de siste årene, og det ville være søkt å tro at den trenden ikke fortsetter, sier Bjørnstad. Det kan bli mer problematisk i helsesektoren, hvor behovet for utdannede sykepleiere vil øke kraftig rundt år 2020 på grunn av den påventede eldrebølgen. I 2030 kan Norge mangle sykepleiere....nye studieplasser er lovet til Trøndelag over neste års budsjett. HiST får 180 nye plasser, og dermed flest av studieinstitusjonene. Ting går for tregt i NSO Den nyopprettede interesseorganisasjonen Norsk Studentorganisasjon har siden den ble stiftet 1. juli manglet vedtatt politikk på en del områder, melder Universitas. Dette har ført til at organisasjonen ikke har kunnet uttale seg i flere av utdanningsdebattene som har gått i media i løpet av våren og sommeren. Under NSOs landsstyremøte sist helg ble det vedtatt at fem politiske plattformer skal være ferdig utviklet i løpet av høsten Ting går for tregt, sier landsstyremedlem Benedicte Grande Arntzen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag til Universitas. 25 år siden Gratulerer med de 75 Jubelfestmøtet åpna klokka i en festpynta Storsal. Noe glissent befolka til å begynne med, men det kom seg temmelig raskt. (...) Klokka var paneldebatten over og Storsalen var nesten fullsatt. Det var ingen som drakk gravøl for Samfundet denne lørdagen. (...) Etter en hissig debatt ble søknaden fra Finansstyret om fullmakt til pantelån på 6,1 prosent vedtatt. Finansstyret (FS) klarte fortsatt ikke å svare på spørsmålene Storsalen stilte. 10 år siden Dette koster NTNU-studenten En medisinstudent er seks ganger dyrere enn en ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT). Mens en medisinstudent koster kroner og en sivilingeniørstudent koster kroner, koster en SVT-student skarve kroner. Førsteamanuensis i sosialøkonomi og dekan ved SVT-fakultetet, Jan Morten Dyrstad, mener fordelingsmodellen er foreldet. NTNU må våge å ta debatten om hvor mye studenter ved de enkelte fakultetene skal koste. At den ikke er tatt, er ikke verdig et universitet med så store forskjeller mellom fagene, sier Dyrstad. 5

4 66 NY Eu Tr KuH lt kommentar SiT lagrer treningsdata ulovlig Marthe rosenvinge ervik Nyhetsjournalist SiT ser deg Nødvendige feriepenger På dugnad for NTNUI på Idrettsbygget på Gløshaugen oppdaget Hans Aleksander Østhagen at SiT registrerer og lagrer data om NTNUI-medlemmenes treiningsvaner i stort omfang. velferd pålagt av Datatilsynet å slette tre år med treningsdata om sine kunder. Tekst: FOTO: Kan misbrukes Lars Vingelsgård Eirik Indergård Østhagen er leder for NTNUI Orientering, og som mange andre aktive i NTNUI passet han resepsjonen på Idrettsbygget. Der så han til at de som trener ved bygget har gyldig medlemskap. Sammen med navn og medlemskort så han at alle data som registreres ved å dra kortet også lagres åpent for alle dugnadsvaktene på ubestemt tid. For dårlig Idet en person går inn på Idrettsbygget og drar medlemskortet skal dugnadsvakten se til at personen har gyldig medlemskap i NTNUI, og ha mulighet til å sjekke om det er riktig person som benytter kortet. Vakten skal ikke lese om alle besøkene til vedkommende og hvor og når personen vanligvis trener, sier Knut Inge Engelbreth i NTNUI-hovedstyret. Han mener det er for dårlig at Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ikke følger gjeldende regelverk om håndtering av personlige opplysninger. Vi har gjort SiT oppmerksom på problemet, og forventer at de tar tak i saken omgående. Det vil si at de sletter medlemmenes besøkshistorikk og at lovverket følges heretter. Det er viktig at alle NTNUI-medlemmer skal føle seg trygge på at deres personopplysninger håndteres sikkert, sier Engelbreth. Personopplysningene som ligger tilgjengelig er fødselsdato, navn og alle registrerte besøk den enkelte har hatt på idrettsbyggene til SiT langt tilbake i tid. Et lovbrudd Senioringeniør Frank Eriksen i Datatilsynet sier det er oppsiktsvekkende at så mye informasjon er lagret og fritt tilgjengelig hos SiT Idrett. Ifølge loven om personvern skal ingen kundeinformasjon lagres med mindre det er gode grunner til dette. SiT har ikke på plass de nødvendige betingelsene for å lagre informasjonen, og bryter plikten til å slette opplysningene. Dersom det var noen grunn til at opplysningene skulle lagres måtte det være med medlemmenes samtykke og en varighet på maksimalt ett år, sier Eriksen. Treningskjeden Sats var i 2009 involvert i en stor sak hvor de til slutt ble Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet mener databehandlingen til SiT er respektløs overfor for studentene. Det er ille at de ikke har reflektert over dette og begrenset tilgangen på treningsopplysningene, sier han. Skåra mener det i utgangspunktet ikke skulle vært lagret noe informasjon i det hele tatt. Det er åpenbart at de må sette begrensninger for lagring og spredning av informasjonen, selv om det ikke er det største misbrukspotensialet i dette tilfellet, sier Skåra. Han mener muligheter for misbruk likevel er til stede. Det kan for eksempel hende at en fyr søker opp ei jente han liker, og finner ut når og hvor hun vanligvis trener for å være sikker på å treffe på henne. Mange vil føle seg krenket over at tilfeldige personer har tilgang til å gjøre slikt, sier Skåra. Det er åpenbart at SiT må sette begrensninger for lagring og spredning av informasjonen Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet Fire år med trening Hans Aleksander Østhagen, som først varslet om lagringen til SiT, synes det er unødvendig å legge til rette for datasnoking, og mener det ikke finnes noen grunn til at SiT Idrett skal oppbevare så mye personlig informasjon. Det er veldig unødvendig at så mange opplysninger ligger lagret, men det er verre at de er så tilgjengelige som de er. For eksempel er alle mine besøk på idrettsbyggene helt tilbake til 2006 lagretilgjengelige, sier han. UD INGENTING Å LURE PÅ: Hans Aleksander Østhagen mener det er helt unødvendig at SiT lagrer og gjør treningsdata og personopplysninger tilgjengelig for alle gjennom registreringssystemet ved idrettsbyggene. fakta om: Datatilsynets oppgave er å overvåke overholdelse av personopplysningsloven. Tilsynet skal holde seg orientert om bruken av personregistre, gi råd om personvern og datasikring, kontrollere at lovgivningen blir fulgt og føre oversikt over eksisterende personregistre. Tilsynet kontrollerer hvert år 130 foretak innenfor forskjellige bransjer for håndtering av personopplysninger. Generelt kan personopplysninger lagres i ett år, men kun etter samtykke. Lagres personopplysninger uten god grunn og på en usikker måte kan tilsynet pålegge sletting.ud Ser ikke problematikken Idrettssjefen i SiT ser ikke problemet med å holde på treningsopplysningene til over medlemmer i NTNUI uten samtykke eller beskyttelse. Jeg ser ikke problematikken slik det er i dag. Informasjonen kunne vært anonymisert, men jeg har ikke reflektert videre over dette. Vi bruker så godt som ingenting av den informasjonen som lagres. Jeg tror i grunn ikke at brukerne tester ut programmet og finner frem til lister over medlemmers besøk på idrettsbyggene, sier idrettssjef Arne Brevik i SiT. Andre idrettssentre har ifølge Brevik samme løsning for adgangsregistrering. Dette er standard programvare fra leverandøren Nortrim, som leveres til andre medlemsregistre. Da vi kjøpte dette programmet forutsatte vi at produsenten forholder seg til gjeldende lover og regler, sier idrettssjefen. Han ser ikke problematikken som er forbundet med datalagringen. Lagringsfunksjonen som tar vare på medlemmenes besøk ligger innebygget i programmet, men dette er en versjon vi er i ferd med å fase ut. Vi vil ikke kunne gjøre noe før vi får en ny løsning i neste semester, sier Brevik. Han påpeker at det er begrensede opplysninger som lagres, og at det ikke ligger e-postadresser eller personnummer sammen med dataene. Når registreringssystemet skal byttes ut neste semester vil Brevik imidlertid forsikre seg om at alt er i orden. Vi vil sørge for at det nye systemet forholder seg til gjeldende lover og regler for håndtering av medlemsdataene, sier Brevik. UD Etter lesning om SiTs uforsiktige oppførsel får jeg umiddelbare assosiasjoner til George Orwells bok «1984». Jeg tenker på beskrivelsene av det totalitære regimet som overvåker alle sine innbyggere. På frykten og på usikkerheten som rammer, og på det at ingenting lenger er personlig og eget. Storebror ser deg, alltid og hele tida. Du er aldri alene. Individets frihet legger betingelsene for det vi i dag tenker på som det demokratiske samfunn, og i liberalistisk tankegang er individets rettigheter ukrenkelige. Du som individ skal beskyttes. Ingen har rett til å overvåke deg med mindre det foreligger en konkret og bevisgrunnlagt mistanke, og privatlivets rett skal vernes om for alt det er verdt. Det er på ingen måte greit å lagre personinformasjon om noen over lengre perioder. Hverken søkehistorikk på datamaskinen din, telefonlogger eller treningsoversikter. Det er rett og slett uholdbart. For ikke å snakke om de utilsiktede konsekvenser slik sensitiv informasjon kan få i gale hender. La meg bare få presisere: Det er prinsippet det handler om. SiT er bare uvitende og ser ikke problemet. Sensitiv informasjon skal ikke spres utover i det vide og det brede, men behandles konfidensielt. Her kommer det frem at SiT håndterer personopplysninger svært slepphendt, og at rutinene for å oppbevare denne på en sikker måte rett og slett er elendig. Jeg blir flau på SiTs vegne, ikke over lagringen av data, men over måten de håndterer slik informasjon på. Deling av personinformasjon via internettet er stadig mer utbredt. Vi ser det overalt: Facebook, Twitter, nettbank og e-post. Folk tenker skammelig lite over hvordan de behandler sin egen sensitive informasjon i møte med internettet. Overvåkningssamfunnet sniker seg nærmere, litt etter litt. Snart vet de hvor du er, hva du gjør, hva du skal ha til middag og hvem du har sex med. Når du sist var på fylla, når du sist gravde etter gull i nesa eller urinerte på offentlig sted. Din siste orgasme. Til enhver tid. Vi må sette foten ned mens vi fremdeles kan. Vi må verne om vårt privatliv. Jeg foretrekker at ingen vet mer om mine gjøren og laden enn det jeg vet selv, og ser helst at ingen fører oversikt over mine orgasmer. Eller treningsrutiner, for den saks skyld. Så med Datatilsynet i ryggen: Kan noen hjelpe Arne Brevik med å slette all denne informasjonen snarest? 7

5 88 NY Eu Tr KuH lt 20-kroners ulykkesforsikring Mange studenter tenker ikke over betydningen av å være forsikret i studiehverdagen. Nå ser VT på muligheten til å innlemme en forsikring i semesteravgiften. studentforsikrin g Tekst: Siri Mette Fridén Studenter stilles i en utsatt posisjon uten forsikring i hverdagen. Mange er kanskje ikke klar over hvor viktig det er å ha forsikring, eller de velger å bruke pengene på noe annet. Derfor ønsker vi i Velferdstinget (VT) å vurdere en studentforsikring som kan inkluderes i semesteravgiften, forteller leder Mari Helenedatter Aarbakke i Velferdstinget. Dersom forslaget blir vedtatt, vil alle studenter som betaler semesteravgift bli forsikret mot ulykker, for kun tjue kroner ekstra. Kan komme neste høst For dagens semesteravgift dekkes blant annet psykososial helsetjeneste, rådgivning og mestringskurs, samt helserefusjon. Ulykkesforsikringen vi ønsker å opprette, vil dekke to alternativ. En engangsutbetaling dersom du skulle bli utsatt for en alvorlig ulykke som gir deg varige mén. I tillegg en refusjon for store helsebehandlinger, sier Aarbakke. Saken er oppe til debatt i VT, men det vil ikke bli avklart før et møte den 3. november. Her oppfordres Trondheims studenter til å ytre sin mening. Dersom VT, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og Kunnskapsdepartementet er positive, vil forhåpentligvis studentforsikringen kunne være på plass til neste høst, sier Aarbakke. Kan gi dobbel utbetaling Enkelte studenter har allerede forsikring, og ser kanskje ikke nytten av enda et forsikringstilbud. Både Teknisknaturvitenskapelig forening (Tekna), Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (Nito) og Norsk Sykepleierforbund tilbyr forsikringsløsninger for sine medlemmer. Ved å betale 150 kroner i semesteret, kan naturvitenskap- og teknologistudenter bli medlem av Tekna og velge en gratis forsikring. Studentene kan velge mellom innboforsikring, PC-forsikring eller ulykkesforsikring, forteller faglig leder for marked og medlemskommunikasjon Jorun Følling i Tekna. Følling stiller seg positiv til forslaget fra Velferdstinget om en eventuell ulykkesforsikring inkludert i semesteravgiften. Man kan jo eventuelt velge en innboforsikring som medlem hos Tekna, og så ha en ulykkesforsikring inkludert i semesteravgiften, sier hun. Leder Aarbakke i Velferdstinget mener at det kun er en fordel å ha en ekstra forsikring, spesielt dersom den kun koster tjue kroner i semesteret. Du vil få muligheten til utbetaling fra begge forsikringene dersom ulykken skulle inntre, sier hun. UD IVRER ETTER REFORM: Leder Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt står i spissen for en omlegging fra fem- til seks-årig profesjonstudie. Dersom planene blir godkjent av fakultetet, skal studenter tas opp til det nye løpet allerede fra neste høst. fakta om: En ny vår for psykologifaget KANSKJE NESTE HØST: Dersom VT, SiT og Kunnskapsdepartementet er positive, vil forhåpentligvis studentforsikringen kunne være på plass til neste høst, sier VT-leder Mari Aarbakke. (Arkivfoto: Eivind Sponga) 3 PSY KOLOG I Tekst & foto: Linn Blumenthal Da profesjonsstudiet i psykologi ble startet opp på NTNU i 1995, valgte universitetet å benytte seg av Universitetet i Bergens «ett pluss fem års-modell». Dagens studenter må igjennom et ett-årig introduksjonsstudium og fullføre med toppkarakterer, før de kan søke opptak til selve profesjonsstudiet i psykologi. Etter 15 år er det nå klart for forandring, med leder Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt i spissen. på Gløs 1. Har du forsikring? 2. Er du medlem av Tekna? 3. Ville du betalt tjue kroner ekstra i semesteravgift for en ulykkesforsikring? Etter 15 år er det klart for den første store gjennomgangen av profesjonsstudiet i psykologi. Fem år skal bli til seks. På høy tid, mener leder ved Psykologisk institutt. Tim Bjerkelund (21), marin teknikk. 1) Ja, har forsikring via foreldre. 2) Ja, medlem av Tekna, og har innboforsikring. 3) Nei, jeg ser ikke poenget med det. Jeg syns det burde være opp til hver enkelt om de ønsker forsikring eller ikke. Camilla Espeda (21), nanoteknologi. 1) Ja, har forsikring via foreldre. 2) Nei. 3) Tjue kroner ekstra i semesteret er jo ikke så mye, og jeg kan godt betale det. Men dette er ikke en sak jeg akkurat ville kjempet for. Arne Lindefjeld (21), produktutvikling og produksjon. 1) Ja. 2) Jeg er medlem av Tekna og har ulykkesforsikring. 3) Ja, jeg er villig til å betale tjue kroner ekstra. Det er et godt forslag fra Velferdstinget. Seksårig løp Dagens modell med ett puggeår, etterfulgt av to nesten rent akademiske år, er ikke den beste måten å lage gode kliniske psykologer, sier Ottesen Kennair. Psykologisk institutt vedtok nylig å fjerne det obligatoriske introduksjonsstudiumet, til fordel for et nytt seksårig løp med mer praktisk rettede fag fra dag én. I dagens modell går det flere år før psykologistudentene møter de kliniske fagene, altså de praktisk medisinske fagene. En tidligere student beskrev profesjonsstudiet som en ørkenvandring, der han gikk de første årene med sand i øynene, forteller Ottesen Kennair. Han kjenner seg igjen i sammenligningen, og husker den samme frustrasjonen fra da han selv var student ved UiB. Dersom planene om seksårig profesjonstudium blir godkjent av fakultetet, skal studenter tas opp til det nye løpet allerede fra neste høst. Det første året vil være avgjørende for hvordan studentene tar sin rolle som psykolog Leif Edward Ottesen Kennair, leder ved Psykologisk institutt Uenige om opptak Da jeg ble valgt som instituttleder, var det med omlegging av profesjonsstudiet som nesten eneste kampsak. At jeg da ble valgt tar jeg som klar tale fra studentene om at de ønsker forandring, sier Ottesen Kennair. Etter å ha blir valgt, gjorde han en evaluering av studiet på alle kull om hva de mente om saken. Mange var positive, men som i alle evalueringer var det også en del som var negative. Den negative responsen har i hovedsak gått på endring i inntaksformen. Hvis det blir et seksårig løp, vil opptaket skje via Samordna opptak. Det betyr at mange må tilbake og forbedre karakterene sine fra videregående for å komme inn, forklarer instituttlederen. Psykologer fra dag én Diskusjonen om hvordan man skal utføre den beste seleksjonen er uavklart, men det er enighet fra både motstanderne og forkjemperne for den nye inntaksformen at det viktigste er hva man bruker det første året av studiet på. Det første året vil være avgjørende for hvordan studentene tar sin rolle som psykolog, mener Ottesen Kennair. Instituttlederen vil ha nye kurs det første året, blant annet kurs i grunnleggende relasjonsdannelse og et kurs i psykiske lidelser. Dette er viktige emner i klinisk psykologi, men er langt unna det førsteårsstudenter i psykologi møter i dag. Det handler om å bygge opp forståelse, utvikling og engasjement hos den enkelte studenten, sier Kennair. Følger etter Oslo Allerede i 2007 gjorde Universitetet i Oslo de endringene NTNU nå står ovenfor. Førsteamanuensis Tor Endestad ved UiO var ansvarlig for reformene som ble gjort i Oslo. Han har gode erfaringer. På UiO fungerer det seksårige løpet bra. Vi hadde stor tvil da vi gjennomførte reformen, men erfaringen har vært positiv, forteller Endestad. Han er enig med Ottesen Kennair i at det første året har mye å si for studentenes rolle som psykologer. Det gjelder å være tidlig ute med riktige fag. På den måten kan man tidlig forme studentene til gode psykologer, mener Endestad. Ved Universitetet i Bergen stemte nylig styret ved Det psykologiske fakultetet nei til et tilsvarende forslag om seksårig løp. Studentene i ryggen Instituttillitsvalgt Tea Brenjo for profesjonsstudiet stiller seg bak instituttstyrets ønske om å forandre studiet, og Ottesen Kennairs ønske om tidligere introduksjon til klinisk psykologi. Det er riktig som Ottesen Kennair sier at vi studenter ønsker oss mer kliniske fag. For oss er det hovedargumentet for hele omleggingen av studiet, forteller hun. Brenjo er klar på at det finnes både negative og positive sider med forandringen, men tror at et seksårig profesjonsstudie kan fungere dersom studentene blir hørt i prosessen. Det viktigste for meg er at studentene er fornøyde, sier hun. UD 9

6 10 10 NY Eu Tr KuH lt MIN STUDIETID frå eiga lomme til feltarbeidet Masterstudentar ved Institutt for geografi på NTNU rettar sterk kritikk mot Lånekassen etter at dei måtte betala feltarbeida sine frå eiga lomme. Odd Einar Dørum Norsk politiker og tidligere redaktør i Under Dusken. Har mellomfag i historie, sosionomutdannelse og realfagkompetanse som høgskolelærer. 1. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Jeg valgte å studere historie fordi jeg alltid har vært glad i faget, og jeg mener det er helt avgjørende å lære seg historie for å forstå hvordan vi er blitt slik vi er i dag. Sosionomutdannelsen tok jeg fordi jeg har jobbet mye med relasjoner med mennesker, og så at utdannelsen var svært relevant. Hva er ditt beste studieminne? Jeg møtte glimrende lærere som gjorde studiehverdagen lettere og bedre. Hva er ditt verste studieminne? En ting jeg husker veldig godt var da jeg møtte veggen og ble psykisk syk. Jeg var så aktiv i Unge Venstre og på Samfundet ved siden av studiene, at det ble for mye. Det var en tøff periode. Hvordan var du som student? Jeg var ikke en spesielt god student, men jeg kom meg gjennom, takket være gode forkunnskaper fra datidens gymnas og et godt hode som hjalp meg passere. Samtidig var jeg en aktiv aksjonist, og veldig engasjert. Har du noen råd til dagens studenter? Jeg synes det er litt farlig å komme med råd, siden jeg selv ikke er et godt rollebilde. Men hvis man får til kombinasjonen å studere samtidig som man deltar i miljøet på Samfundet, tror jeg det må være den beste situasjonen man kan havne i. Av Silje Løvstad Thjømøe STUDIEFINANSIERING Tekst: FOTO: Borghild Bråtveit Torje Næss Me er vaksne menneske, det er ikkje meininga at me skal leva på foreldra våre. Og utan feltarbeid er mykje av poenget med studiet vekke, seier masterstudent Nanna Dybsland. Ei veke før ho reiste til Addis Abeba i Etiopia på feltarbeid, kom avslaget på søknaden om sommarstøtte frå Lånekassen. Det same skjedde med dei to andre norske studentane som tek Master of Philosophy in Development Studies (MPhil) ved NTNU. Eg brukte opp alle sparepengane mine, i tillegg til å låna frå foreldra mine. Om lag kroner til saman, seier Margrethe Gaassand, som fekk same beskjed frå Lånekassen. Dybland måtte på grunn av den pressa økonomiske situasjonen droppa å bruka tolk og feltassistent. Dermed vart feltarbeidet mitt vanskelegare å gjennomføra, seier ho. Vanskeleg system Då me fekk det første avslaget, fekk me hjelp frå instituttet til å skriva eit brev kor instituttleiar argumenterte for kvifor det var heilt naudsynt for oss å utføra feltarbeidet om sommaren. Me trudde dette ville få Lånekassen til å snu, seier Gaassand. Ho drog til India, og fekk det andre avslaget då ho kom dit. Me jobba veldig hardt for å fylla ut søknadane, både om sommarstøtte og reisestøtte. Det er svært vanskeleg å finna informasjon om kva slags støtteordningar Lånekassen tilbyr for feltarbeid som må utførast på sommartid, og kva som krevst for å få rett på dei, legg ho til. Erfaringar frå tidlegare studentar og tilsette på instituttet tilsa at det ikkje skulle vera vanskeleg å få støtte. Dette viste seg altså å vera feil. Etter det andre avslaget klaga begge saka si inn til Lånekassen si klagenemnd. Det tok dei tre månader å behandla klagen. For nokre veker sidan fekk me det tredje, og endelege avslaget, seier Gaassand. Ulik behandling Gaassand og Dybsland stiller seg kritiske til Lånekassen si behandling av søknadane. Kvifor har studentar før oss fått støtte? Ifølgje Lånekassen vert kvar søknad behandla individuelt, men eg kan ikkje sjå kvifor mitt feltarbeid skil seg så vesentleg frå dei mange studentane ved same studium som har fått tildelt støtte før, seier Gaassand. Begge har vanskar med å forstå grunngjevinga dei har fått, som i hovudsak dreier seg om at avslaget har kome på bakgrunn av at «feltarbeidets art» ikkje er slik at det må utførast om sommaren. Kva kunne overtydd dei om at dette var tilfellet i vår sak, lurer Gaassand på. Dybsland er einig. Det burde finnast eit klart regelverk, som sørgjer for at alle vert behandla likt, slår ho fast. Forvirra insituttleiar Leiar Asbjørn Karlsen ved Institutt for geografi, reagerer på Lånekassen si avgjerd. Det forundrar oss at det over natta skjer ein endring i praksis, seier han. Karlsen opplyser om at instituttet har vore i kontakt med ein saksbehandlar i Lånekassen, som var forundra over at tidlegare års studentar har motteke stipend i tilsvarande situasjon. Instituttet vil no senda dei ei liste over tidlegare MPhil-studentar, med sikte på å få ei oppklaring i kva som kan ha skjedd. Karlsen meiner det er for tidleg å ha ei formeining om dette vil få konsekvensar for studieprogrammet, og i så fall kva slags. Me vil òg påpeika at det ikkje ligg nokon lovnader i vårt studieprogram om at støtte til feltarbeid vil verte gjeve, verken frå instituttet si side eller via stipend og støtteordningar frå Lånekassen, seier han. Skrapa kontoar Etter å ha fått den endelege avgjerda frå klagenemnda, har Dybsland og Gaassand no ikkje fleire klagemoglegheiter. Begge har skrapa kontoar, og lån til foreldra. Kanskje vil det verte endringar for seinare masterstudentar, men det er for seint for vår del. Me vil nærast åtvara andre norske studentar mot å byrja på internasjonale masterstudium med innlagt feltarbeid i eit anna land, med mindre dei har mange eigne pengar å bruka, seier Gaassand. UD Blakke studentar: Dei to masterstudentane fortviler etter at Lånekassen avslo søknadene deira om støtte til feltarbeid. Frå venstre: Nanna Dybsland og Margrethe Gaassand. Eg kan ikkje sjå kvifor mitt feltarbeid skil seg så vesentleg frå dei mange studentane ved same studium som har fått tildelt støtte før Margrethe Gaasland Stiller seg heilt uforståande til kritikken Heilt tydeleg regelverk, seier Lånekassen. Eg kan forsikra om at det verken har skjedd ei endring i regelverk eller praksis, seier Astrid Bugge Mjærum, informasjonsdirektør i Lånekassen. Ho meiner at regelverket til Lånekassen er heilt tydeleg, og at sommarstøtte er noko utanom det vanlege. For å få støtte utover fullt lån, til dømes til feltarbeid om sommaren, må ein ha dokumentasjon på at det er umogleg å utføra i det ordinære studieåret, legg ho til. Som døme nemner ho eit feltarbeid i biologi for å kartlegga ei plante som kun blomstrar om sommaren. Men studentane og instituttet hevdar at tidlegare studentar har fått denne støtta, på same grunnlag som dei sjølv har søkt? Då må det ha kome endringar i dokumentasjonen eller opplegget. Eg kan sjølvsagt ikkje avvisa at Lånekassen aldri gjer feil i enkelttilfelle, men det kan ikkje ha skjedd at så mange studentar feilaktig har fått støtte tidlegare, seier Bugge Mjærum. Ho avviser at det har vorte gjeve generell støtte til studentar som er av ei slik karakter som her vert skildra. Ho hevdar at enkeltstudentar som har innfridd krava, har fått støtte, og avviser òg påstandar frå dei ramma studentane om forskjellsbehandling. Det er ikkje slik at søknadar vert behandla ulikt frå person til person, eller avhengig av kva saksbehandlar det er snakk om, understrekar ho. UD dette er saken: Masterstudentar ved Institutt for geografi får ikkje dekka feltarbeid hjå Lånekassen trass i at ei rekke studentar før dei har fått stipend. Studentane det gjeld må difor betala feltarbeidet frå eiga lomme. Instituttet stillar seg uforstående til korleis dette er mogleg, og meiner det må ha skjedd ei endring i saksbehandlinga. Lånekassen avviser kritikken. Dei hevdar at regelverket er heilt tydeleg, og at det ikkje har skjedd nokre endringar. 11

7 12 12 NY Eu Tr KuH lt For dårlig faglig kvalitet FLERE VIL LÆRE: Vi har registrert økt etterspørsel etter kinesisk. Det er ikke så merkelig, når vi vet at Kina er et av de ledende landene i verdensøkonomien, sier leder Ingvald Sivertsen ved Institutt for moderne fremmedspråk. (Foto: flickr.com/roycheung) UTDATERT: Tredjeårs statsvitenskapsstudent Ruben Angell ved NTNU mener den faglige kvaliteten på perspektivemnene som tilbys ved NTNU er for dårlig og at valgmulighetene er for smale. Hensikten med perspektivemneordningen er breddeforståelse og innsikt i en annen studiekultur. Fagene oppfyller ikke disse kravene, hevder kritiske NTNU-studenter. persp ektivemner Tekst: FOTO: Siri Mette Fridén Tormod Haugene Perspektivemneordningen blir for meg litt sånn som da vi hadde utplasseringsuke på ungdomsskolen. Jobbing på lageret til Skeidar ga ikke så mye innsikt i videre utdanning, sier tredjeårs statsvitenskapsstudent Ruben Angell ved NTNU. Angell har tatt perspektivemnet «Medisin for ikke-medisinere». Han fulgte ikke forelesningene og leste ikke i pensumboka, men fikk likevel over 90 prosent riktige svar på eksamen. Dette fikk ham til å reagere kraftig på den faglige kvaliteten og hele ordningen med perspektivemnet. Få valgmuligheter Ifølge forskriftene til NTNU skal perspektivemnet bidra til refleksjon over metodebruk og innhold i eget fagfelt. Angell hevder dette overhodet ikke er det man får. Jeg lærte noe om kroppen og om blodets kretsløp, men det ga meg ingen forståelse av hvorfor metodebruken er som den er i statsvitenskap, sier han. Angell mener at valgmulighetene for perspektivemner blir for smale, og at det burde være mulig med mer fleksibilitet i godkjenningen. Jeg skulle for eksempel gjerne likt å få godkjent et religion-fag jeg tok i et tidligere semester som perspektivemne, sier studenten, og vektlegger at det burde være en bedre sammenheng mellom perspektivemne og eget fagfelt. Får støtte av Studenttinget Grunnen til at en SVT-student ikke kan velge religion-fag, er at disse i forskriftene til NTNU blir definert som «for nære» eget studium. Det er de ulike fakultetene ved NTNU som bestemmer innholdet i studieprogrammene, og velger hvilke emner studentene kan ta som perspektivemne. Det må per i dag være i en annen studiekultur, sier leder Amund Aarvelta i Studenttinget (STi) ved NTNU. Han tok selv perspektivemnet «Medisin for ikke-medisinere» i 2008, og mener at emnet ikke holdt god nok faglig kvalitet den gang. Jeg synes tanken og ideen bak perspektivemnet er veldig god. Dessverre er det slik at noen emner ikke holder høy nok kvalitet, sier Aarvelta, som kan fortelle at NTNU nå ser på ordningen. Endrer ordningen NTNU har vedtatt å gjennomføre endringer i perspektivemneordningen, som vil gjelde fra høsten Erfaringene med dagens ordning ble tatt opp som sak i Utdanningsutvalget Perspektivemneordningen blir for meg litt sånn som da vi hadde utplasseringsuke på ungdomsskolen. Ruben Angell i vår. Utvalget ønsket å gjøre endringer med ordningen for å øke kvaliteten basert på erfaringene og innføringen av kvalifikasjonsrammeverket, forteller avdelingsdirektør Anne Rossvoll ved Studieavdelingen på NTNU. Ved å se det i sammenheng med innføringen av kvalifikasjonsrammeverket, vil en tydeligere kunne se hvilket læringsutbytte perspektivemnet skal ha for studenten. Saken er vedtatt i NTNUs styre, og rektor vil nå fastsette nærmere bestemmelser etter forslag fra Utdanningsutvalget, sier hun. Kan miste språkfagene Men med kvalifikasjonsrammeverket, vil sivilingeniørene i følge fag- og forskningspolitisk nestleder Lars Kristian Holgersen i STi miste muligheten til å velge språk som perspektivemne. Dette er veldig synd, fordi språk er en nøkkelkompetanse i et internasjonalt arbeidsmarket. Ikke å tilby språk til sivilingeniørene er dårlig utdanningspolitikk både for NTNU og Norge, hevder han. Til motsetning vil antakeligvis faget teknologiledelse kunne kvalifiseres som perspektivemne. Å kalle teknologiledelse for et perspektivemne er feil, fordi faget bør være en naturlig og essensiell del av sivilingeniørutdannelsen. Hvis en tar bort teknologiledelse fra dette studiet, forsvinner en vital del av utdannelsen. Derfor er argumentasjonen for å bruke det som perspektivemne ulogisk, sier han. NTNU ønsker ikke å kommentere denne kritikken. UD Vil tilby kinesisk ved NTNU Får Institutt for moderne fremmedspråk det som de vil, kan NTNU tilby kurs i kinesisk fra høsten UTDANNIN G Tekst: Ida Aasgaard Vi har registrert økt etterspørsel etter kinesisk. Det er ikke så merkelig, når vi vet at Kina er et av de ledende landene i verdensøkonomien, sier leder Ingvald Sivertsen ved Institutt for moderne fremmedspråk. Han forteller at det per i dag ikke finnes emner i kinesisk ved NTNU. Kina er en raskt voksende økonomi, og nylig passerte landet Japan som verdens andre største økonomi etter USA. Kina har hatt en vekst i sitt bruttonasjonalprodukt på opp mot 10 prosent årlig i flere tiår. Kina er i ferd med å bli en viktig samarbeidspartner for Norge både når det gjelder forskning og utdanning, økonomi og teknologi. Derfor er det nå fremmet et ønske fra Institutt for moderne fremmedspråk om å få etablere emner i kinesisk ved NTNU, sier Sivertsen. Han forteller at Det humanistiske fakultetet nå vil be styret om å få opprettet emner i kinesisk. Dersom NTNU-styret godkjenner dette, vil vi kunne tilby kinesisk fra høsten Vi planlegger et kurs på 7,5 studiepoeng i språk, og dessuten et kurs på 7,5 studiepoeng i kinesisk kulturkunnskap, sier Sivertsen. Til sammenligning tilbyr i dag Universitetet i Oslo en bachelorgrad i kinesisk med kinastudier, mens Universitetet i Bergen tilbyr enkeltemner i kinesisk. Lite utviklet engelsk Det er positivt dersom NTNU tilbyr kinesisk. Å kjenne til språket deres er noe som vil være verdifullt i fremtiden, sier student Henrik Åsheim ved Institutt for materialteknologi. Åsheim kom nylig tilbake fra et seks måneders opphold i Kinas hovedstad Bejing, der han har drevet prosjektarbeid som en forsmak på sin masteroppgave. Han tok ingen kurs i kinesisk før sitt opphold i Kina, men sier at han i ettertid ser at et slikt kurs ville vært nyttig. Men strengt tatt syns jeg ikke det skulle være nødvendig å kjenne til kinesisk for å studere på et slikt nivå. Jeg ble litt overrasket over hvor lite utviklet engelsken deres var, med tanke på at jeg stort sett pratet med master- og PhD-studenter, sier han. Likevel understreker masterstudenten at det å bli kjent med kinesisk språk og kultur er viktig. Kineserne blir gjerne imponerte hvis en utlending snakker kinesisk. Det er store forskjeller mellom deres og vår kultur, og disse forskjellene er det helt klart en fordel å kjenne til. Til tross for enkelte kommunikasjonsvansker, sier Aasheim at han helt klart ville tatt turen igjen. Jeg vil anbefale andre å reise dit, sier han.ud Ønsker flere studenter til Kina Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ønsker et tettere samarbeid mellom Norge og Kina innen forskning og utdanning. Aasland besøkte i september Expo 2010 i Shanghai, og oppfordret der Kina til å tilby flere universitetskurs på andre språk enn kinesisk. Det vil være en fordel om det ikke er en forutsetning å kunne kinesisk for å studere i Kina. I Norge har vi positive erfaringer fra de siste ti årene med å internasjonalisere studier ved å tilby kurs på engelsk, sier ministeren i en pressemelding. Hun presiserer at hun skjønner at Kina må verne om og fremme sitt språk også innen høyere utdanning. Men jeg tror at Norge og Kina vil kunne få til mer samarbeid innen forskning og utdanning om vi kan sende flere studenter til Kina, sier hun. Store muligheter Det sier student Tor Svendsen ved Handelshøyskolen BI i Trondheim seg enig i: Det er enorme muligheter for norske bedrifter i Kina. Men uten forståelse for kultur og språk, og uten kontakter, er det vanskelig å gjøre noe med disse mulighetene, skriver han i en e-post fra Kina. Svendsen studerer internasjonal markedsføring, og tar nå sitt tredje år på Fudan Universitet i Shanghai. Jeg reiste til Kina først og fremst for å komme meg langt vekk fra alt det kjente og kjære i Norge. Kina har alltid fascinert meg, kulturen er helt annerledes enn den vestlige, og menneskene her har helt andre holdninger, skriver han. Tall fra Internasjonal seksjon ved NTNU viser at utveksling til Kina er en økende trend. Seksjonsleder Hilde Skeie opplyser blant annet at det i skoleåret 07/08 var to studenter fra NTNU på utveksling i Kina, mens tallet nå, i skoleåret 10/11 er oppe i syv. Riktig nok kan de reelle tallene være høyere. Studenter som har reist til Kina for å drive med prosjekter kan ha unnlatt å melde fra om dette til NTNU. UD 13

8 A ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER NYHET fors kn in gsfu nn under lupen Borer mot jordas indre Norge må bruke sitt teknologiforsprang i oljeindustrien til bore etter varme, mener Sintef-forsker. Noen brøkdeler av varmen fra jordas indre vil være nok til å forsyne hele jordkloden med energi. TEKST: Thomas Solberg illustrasjon: Kristine Hovemoen solli I fremtiden kan dette bli en av de virkelig store energikildene, sier seniorforsker Are Lund ved Sintef Materialer og kjemi. 99 prosent av jordkloden har en temperatur på over 1000 grader celsius. Varmen er restvarme fra jordas opprinnelse. Kun jordskorpa og et lag på undersiden er relativt kjølig. Hvis vi klarer å bore og hente opp så mye som noen brøkdeler av den jordvarmen som finnes, vil det være nok til å forsyne hele jordkloden med energi, sier Lund. Det Oslobaserte selskapet Rock Energy har satt seg som mål å bli et ledende selskap internasjonalt når det gjelder geotermisk varme. De planlegger nå et pilotanlegg som skal hente opp varme meter under jordskorpen. Herfra kan man hente opp vann som holder grader og kan brukes i fjernvarmeanlegg. Pilotanlegget bygges i samarbeid med NTNU som forsker på de termiske aspektene ved anlegget. Avgang onsdager fra Gløshaugen kl. 16 og Moholt studentby kl Ingen bivirkninger 20% studentrabatt! Fordelen med geotermisk energi er at det er en fornybar energikilde nesten helt uten bivirkninger. Man produserer varmt vann, men ikke noe mer, sier Sintef-forskeren. Dessuten er denne energikilden uavhengig av overflatetemperatur, eller fenomener som vær og vind. Geotermisk energi er vi allerede store på her i Norge. Vi bruker det i varmepumper i hus. Forskjellen er at man da bare borer cirka 170 meter ned i bakken, og at vannet har en temperatur på omtrent åtte grader. Såkalt lavgeotermisk energi, sier Lund. Jo dypere man borer, jo varmere blir det. Problemet i Norge er at vi ikke har vulkansk virksomhet, slik som i Island. I vulkanske områder slipper man å bore dypt. Vi må kunne bore mye dypere dersom vi skal benytte oss av denne energien, sier forskeren. Vil bore meter rett ned Forskernes mål er å nå helt ned til dyp på meter eller mer for å utnytte den dype geotermiske varmen. Her finner man såkalt superkritisk vann, som har en temperatur på minst 374 grader celsius og et trykk på minimum 220 bar (omtrent 217 ganger vanlig lufttrykk). Da tidobles energien man kan ta ut, og mengden geotermisk energi kan måle seg med den fra et atomkraftverk. Forskere ved både Universitetet i Bergen, Norges geologiske undersøkelser, NTNU og Sintef mener dette er mulig. I fjor ble derfor det faglige fellesskapet Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER) opprettet. Lund holder frem at Norge er i en særstilling for å kunne hente opp geotermisk varme Norge har revolusjonert boreteknologien i oljeindustrien. Denne teknologien kan også brukes mot geotermisk energi. Dette er en enorm mulighet for oljeindustrien til å utvikle seg videre, som jeg er sikker på at de vil gripe, sier han. Trenger hard valuta Men man må også kunne bore billig. Skal du produsere varme nytter det ikke dersom kostnadene ved å bore overstiger inntektene eller nytten man får av denne varmen, sier forskeren. Indonesia satser på å gjøre dette til en primærkilde, Australia har et digert prosjekt på gang, og på Island har man allerede begynt boringen etter superkritisk vann. I Norge er geotermisk energi foreløpig kun et supplement. Vi må derfor i første omgang samarbeide med oljeindustrien om boreteknologi. De har også et behov for å bore dypere etterhvert, sier Lund. Lund mener imidlertid at vi kan ha nødvendig materialkunnskap for å komme ned til 300 grader celsius innen ti år, om det satses. Det krever at vi videreutvikler teknologien som allerede finnes. Det krever mye penger fra sentralt hold, sier han. UD BLIR KLOKERE MED ALDEREN Professor i psykologi Jane Kroger ved Universitetet i Tromsø hevder at mennesker blir klokere med alderen i hvert fall noen av oss. Visdom er faktisk en av de kognitive evnene som påviselig øker når man eldes, forutsatt at man ikke lider av kognitive funksjonstap, og at man har et bredt spekter av livserfaring, sier professoren til forskning.no. Mens man har fokusert mye på negative konsekvenser av aldring og for eksempel sett på hvordan eldre kan fjerne seg fra samfunnet for øvrig, mener forskeren at det nå er på tide å se framover. NY JORDKLODE I KIKKERTEN Det er den første planeten man er sikker på har beboelige forhold etter våre menneskelige definisjoner, hevder astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard til Time.com. Onsdag 29. september avslørte en gruppe astronomer funnet av «Gliese 581 g», en planet som kan oppfylle premissene for liv. På grunn av avstanden til stjernen i planetsystemet ligger temperaturen på planeten på et nivå som vil gjøre at vann verken koker bort eller blir til steinhard is. I tillegg tilsier størrelsen på planeten at overflaten sannsynligvis er hard, ifølge Time.com. Planeten, som er tre ganger så stor som Jorda, ligger i et system som er omtrent 20,4 lysår unna jorden. Det betegner Ødegaard som «et steinkast unna i astronomisk forstand». Men vi får ingen prøver fra planeten med det første. Det er fullstendig umulig å nå planeten på grunn av avstanden, sier forskeren. HALVE SAMTALER FÅR BLODET TIL Å KOKE Når du overhører mobilsamtaler på bussen eller andre offentlige steder, kan det være irriterende og distraherende. Nå har forskere ved Cornell University i New York funnet ut hvorfor. Du blir ikke forstyrret av hva du hører, men av hva du ikke hører: Personen i den andre enden av telefonforbindelsen, melder forskning.no. Å høre halve samtalen er distraherende fordi vi blir usikre på hvordan samtalen kommer til å fortsette, sier forsker Lauren Emberson ved Cornell University i en pressemelding. Hjernen prøver frenetisk å gjette hva som sies, og denne gjetteleken gjør beslag på oppmerksomheten. 15

9 16 16 transit Ku lt u r / fokus på utdanning utenfor norge Okkupert i 52 dager Ett av Sør-Amerikas eldste universiteter ble nylig okkupert av egne studenter. En kamp om studentrettigheter eller skittent politisk spill? utdannin g Tekst: Henrik Sigstad 9 august: En mengde menn ikledd finlandshetter har barrikadert portene til Universidad de San Carlos (Usac) i Guatemala. Andre studenter prøver desperat å åpne sperringene igjen. Skudd flerrer gjennom lufta. To av inntrengerne ligger igjen såret. Vi er klare for å gi vårt blod for dette, erklærer okkupantene til pressen senere. Med støtte fra en høyesterettsdom mistet studentene ved universitetet mange av sine stemmerettigheter i vår. Studentene med finlandshettene, Estudiantes Por la Autonomía (EPA), frykter at dette er et første skritt mot å frata universitetet dets unike selvstendighet, og på sikt privatisere Guatemalas eneste offentlige, gratis universitet. Til tross for at bevegelsen hevder de teller 900, er studentmassen ved universitetet splittet. Andre hevder at det ligger dunkle politiske og økonomiske interesser bak fasaden av studentrettigheter. Unik autonomi La Usac er blant Amerikas aller eldste universiteter, grunnlagt i 1676, og et av Guatemalas beste. Blant annet gikk nåværende president Álvaro Colom og nobelprisvinner i litteratur Miguel Ángel Asturias der. Under revolusjonen i 1944 oppnådde universitetet en helt spesiell selvstendighet. Det ble grunnlovsbestemt at universitetet hvert år skulle ha rett på fem prosent av statsbudsjettet, uten at myndighetene skulle ha noen ting de skulle sagt om universitetets anliggender. Det er denne unike uavhengigheten som EPA nå frykter kan være i ferd med å forsvinne. Denne autonomien er den virkelige kjernen ved vårt universitet, og er noe som gir oss politisk innflytelse på nasjonalt nivå, forteller Usac-student Anaiza Mgaña. Blant annet er universitetet det eneste i Guatemala som kan framlegge forslag om nye lover. Hindrer maktmisbruk Frykten for å miste dette unike privilegiet førte altså til at studentbevegelsen EPA okkuperte sitt eget universitet. En okkupasjon som skapte stor debatt i Ve rden Rundt UKRAINSK FORSKERSENSUR Den ukrainske historikeren Ruslan Zabiliy jobbet med et forskningsprosjekt om Ukrainas frigjøringsbevegelse og opprørshær på 40- og 50-tallet. Ukrainas sikkerhetstjeneste mente Zabiliy bedrev ulovlig innhenting av statshemmeligheter, og arresterte forskeren tidligere denne måneden, ifølge Kyiv Post. Arrestasjonen har fått et hundretalls historikere fra hele verden til å se rødt. De krever nå at Zabiliy løslates, og uttrykker bekymring over den manglende informasjonsflyten i den ukrainske utdanningssektoren. «Uavhengig av om vi deler Ruslan Zabiliys synspunkter eller ikke, mener vi det er absolutt uakseptabelt for en sikkerhetstjeneste å trakassere en forsker», heter det i oppropet. Guatemala, og som skulle vare i nesten to måneder. Rettighetene som studentene ved la Usac fikk i 1944 er landets viktigste oppdemmer for politisk maktmisbruk, hevdet Alfonso Bauer Paiz i en tale til studentene i vår, etter at høyesterettsdommen hadde falt i studentenes disfavør. Paiz var finansminister under sosialist-regjeringen som ble styrtet under et CIA-ledet militærkupp i Dette utløste en 36 år lang borgerkrig med over døde, de aller fleste sivile mayaindianere. Takket være autonomien kunne Usac spille en viktig rolle i kampen mot militærdiktaturets undertrykkelse under borgerkrigen. Dere må forsvare denne rettigheten. Det er umulig å forstå hvordan høyesterett kan dømme at det er grunnlovsstridig for studentene å velge hvem som skal være sine professorer, sa Paiz. Splittet universitet Ikke alle studentene ved Usac støtter EPA. Patricia de León, som kunne høre skuddene og ambulansen den 9. august fra sin hybel to kvartaler unna, tror ikke at universitetes autonomi er i noen som helst fare etter høyesterettsdommen. Studentene får fortsatt velge to av de fem styrerepresentantene til universitetet. Ettersom den gamle praksisen viste seg å være grunnlovsstridig, må man rette seg etter det, sier hun. León hevder at universitetet er splittet, og at rundt halvparten er imot EPA. Okkupasjonen rammer tusenvis av studenter og mange får store problemer på grunn av det, sier hun. Medstudent Mgaña mener at de andre kravene til EPA, som innebar fjerning av adgangseksamenen og tillatelse til å ta Det er veldig trist og svertende for universitetet at det blir manipulert av landets skitne politiske spill, Anaiza Mgaña, student emner mer enn tre ganger uten å bli kastet ut, kun er egoistiske krav, framsatt for at okkupantene selv skal få glede av de lukrative godene ved universitetet lengst mulig. I tillegg hevder hun at politiske interesser i forkant av landets presidentvalg har vært med på å iscenesette okkupasjonen. Det er veldig trist og svertende for universitetet at det blir manipulert av landets skitne politiske spill, sier Mgaña. HELTER ELLER BANDITTER: Studenter ved Universidad de San Carlos i Guatemala okk autonomi. En autonomi som blant annet innebærer at universtitetet betingelsesløst har Løsning den 52. dagen Etter nesten to måneder med okkupasjon, forsøk på dialog, utallige avisoppslag og heftig offentlig debatt, hvor til og med visepresidenten tilbød seg å mekle konflikten, ble det endelig underskrevet en avtale mellom EPA og universitetsledelsen slik at undervisningen kunne starte opp igjen den 4. oktober. Avtalen inneholder fem punkter, blant annet opprettelsen av et utvalg som skal jobbe med å finne en løsning hvor studentenes medbestemmelse blir gjenopprettet. Formodentlig skal de gi studentene stemmeretten sin tilbake, sier León. De andre kravene til EPA ble imidlertid ikke innfridd. Utstrakt analfabetisme I Guatemala, landet med mest analfabetisme i Latin-Amerika, er utdanning et sjeldent privilegium. Kun to prosent begynner på universitetet og mindre enn halvparten av disse blir ferdige. De fleste i Guatemala er ekstremt fattige og bor i rurale strøk. De har ingen mulighet til engang å betale for å bo i byene. I tillegg er de private universitetene her veldig dyre, forteller psykologistudent Edna Devakí Reina Ochoa ved Universidad Rafael Landívar, et privat universitet. Selv jobber Ochoa fulltid som spansklærer på dagen og studerer om kveldene. Lønna på 700 kroner i måneden er bare såvidt nok til å betale for hybelen. Resten betaler moren. Hadde vi vært litt fattigere, kunne jeg ikke studert, sier Reina. Hvordan påvirker det lave utdannelesnivået landet? Veldig mye. Dette gjennomsyrer alt, og er i stor grad en bakenforliggende uperer sitt eget universitet. Fjerning av studentrettigheter skaper frykt for privatisering av universitetet og tap av en historisk viktig rett på fem prosent av statsbusjettet hvert år. (Foto: Lesther Martinez Castillo/Todopormiguate.com) årsak til alt fra dårlig familieplanlegging, barnearbeid og fattigdom til korrupsjon, kriminalitet og valg av udugelige presidenter, sier hun. Kraftig voldsøkning Til tross for at Guatemala er blant LatinAmerikas aller fattigste land, er det ifølge Ochoa et annet problem som er landets verste: volden. Blant 1900 guatemalaere vil én bli drept hvert eneste år, og drap er den vanligste dødsårsåken blant unge menn. Kriminelle ungdomsgjenger, maraer, herjer fritt. Det er maraene og narkotrafikantene som styrer landet nå. Det er helt forferdelig, de har makt overalt. Maraene krever inn skatter fra butikker og forretninger, og hvis de ikke betaler dreper de dem eller familien deres. Politiet er korrupte og lar alt skje, forteller Reina. Ifølge henne gjør myndighetene ingenting med problemet. Regjeringen til Álvaro Colom har vært en av de verste i Guatemalas historie. Volden og kriminaliteten har økt voldsomt, uten at noe er blitt gjort. Presidenten er veldig korrupt, og det sies han er narkotrafikant, sier hun. UD Fakta om guatemala Mexico Guatemala Honduras Salvador 40 % mayaindianere, 24 forskjellige språk. 56 % under nasjonal fattigdomsgrense. 53 drap per hvert år. (Norge: 0,6) Nummer 13 på lista over verdens land med mest ulikhet. (Kilder: Inacif, CIA world factbook) LATE TYSKE STUDENTER En nylig gjennomført undersøkelse viser at en gjennomsnittlig tysk student bruker 26 timer i uka på studiene, og at en fjerdedel av studentene bare bruker 20 timer i løpet av et semester, melder Spiegel. de. Undersøkelsen baserer seg på stikkprøver fra fire tyske universiteter. Studievanene til studenter fra seks ulike studieretninger på bachelornivå ble grundig gjennomgått. Utdanningsforsker Robert Schulmeister ved Universitetet i Hamburg har ledet forskningsprosjektet. Han er overrasket over resultatet, for gjennomsnittet på 26 timer i uka ble dratt betraktelig opp av en flittig minoritet. Resultatet tok oss på senga, sier en matt Schulmeister til Spiegel.de. Målet med undersøkelsen var nemlig egentlig å rette fokus mot det store presset bachelorstudenter jobber under, etter at det har vært stort fokus på «umenneskelige arbeidskrav til studenter» i Tyskland den siste tiden. ATOMFORSKER-MANGEL En generasjon av atomingeniører og -forskere vil snart gå av med pensjon, advarer Nobels fredsprisvinner og tidligere leder Mohamed El Baradei av the International Atomic Energy Agency (IAEA) til University World News. Han ønsker derfor økt satsing fra verdens atomkraftland. Det er få utdanningsprogrammer for atomforskere igjen i verden i dag, alt for få å til å utdanne atomspesialistene som trengs for å holde verdens nesten 500 atomreaktorer i gang, sier El Baradei. 17

10 18 18 da so / Kug lt u rden r fakta og meninger om et aktue lt tem a Krig vekker følelser, ikke verdier In t e r v j u m e d Christian Moldjord Førstelektor ved Luftkrigsskolen og doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU. Soldatenes uttalelser og holdninger må forstås som psykologiske forsvarsmekanismer, ikke en «ukultur», mener Christian Moldjord. afgh anistan Tekst: Eirin Holm Stensønes ILLUSTRASJON: Håvard Karlsen Den siste uken har pressen sjokkert oss med norske soldaters uttalelser fra Afghanistan. Hvordan kan vi forklare slike uttalelser? Her er det svært viktig å forstå konteksten disse soldatene er satt til å operere i. Soldater fra Telemarkbataljonen betjener en militæroperativ enhet hvor stridskamper er hverdagslige hendelser du blir beskutt selv, og skyter mot og dreper andre mennesker for å forsvare deg. Slike opplevelser er en ekstrem stressfaktor for et ungt menneske oppvokst i Norge. Du får et sterkt behov for å finne mening med handlingene dine. Å skyte på et annet menneske er jo i utgangspunktet meningsløst. Derfor utvikles flere psykologiske forsvarsmekanismer som kan virke «syke» hjemme i en norsk hverdag, men som er helt normale menneskelige reaksjoner i en krigskontekst. Gjennom å dehumanisere å gi fienden mindre menneskeverd skapes motiv som gir deg «rett til» å skyte for å drepe, ganske likt hvordan Taliban blir kalt «byttedyr». Det kan også oppleves euforisk og gi en lystfølelse og energi som, ja, kan oppleves bedre enn sex. Dette betyr ikke at man ikke også kan ha vegring mot å skyte og drepe. Det vil alltid være blandede følelser rundt dette, og individuelle forskjeller. Er det virkelig mulig å føle glede over å drepe? Det er sammenlignbart med hva som skjer på jakt. Å skyte et stort dyr vil gi de fleste en opplevelse av storhet og lykke over å ha tatt et bytte. Har du først lyktes, vil du gjerne ta en storokse til. Disse følelsene ligger nedarvet i menneskets gener og handler om overlevelse. De samme følelsene er enda sterkere når det handler om å drepe et annet menneske for å overleve. Noe tilsvarende har vi også erfart gjennom intervju med norske jagerflypiloter og samtaler med tidligere soldater fra Afghanistan. Det utvikles også en form for status over «å ha gjort det». Hvor vanlig er det å utvikle slike ekstreme subkulturer og identiteter? I nevnte ekstreme kontekster er dette helt naturlig. I tillegg utvikles en utrolig sterk gruppefølelse. Det blir oss mot dem «der ute». Hvis kameraten din blir drept eller skadet utløses krefter, vilje og hevntrang man sjelden har erfaring med andre steder i livet. Vi kan jo i langt mindre skala sammenligne med hva som skjer dersom lagkameraten din blir taklet stygt i en fotballkamp. Følelsene flommer over. Gruppetilhørigheten er med å skape en identitet hvor man opplever felles styrke, makt og gjengjeldelsestrang. I en gruppe blir enkeltindividet dristigere, sterkere og mer oppofrende. Bånd som knyttes mellom soldater i en slik kontekst er sannsynligvis sterkere enn relasjonen til en samlivspartner senere i livet. Hvordan vil slike soldater oppleve å returnere til Norge? Når soldater vender hjem til trening og en normal hverdag har de selvfølgelig med seg noe av denne identiteten, men den passer dårlig inn i en norsk fredskontekst og sjokkerer dermed mange. Fordi soldatenes opplevelser fortsatt er lagret i kroppen som sterke minner, starter en restitusjonsfase for å «ventilere» disse opplevelsene ut av kroppen igjen. Dette kan gi utslag i konstruerte krigsvideoer, eget språk og ulike typer subkulturer. Det betyr ikke at vi skal akseptere det, men vi må møte det med innsikt og forståelse. Jo større omfang det er på ekstreme opplevelser, jo vanskeligere kan det være å vende tilbake til en normal hverdag. Derfor må det jobbes aktivt med erfaringsdeling og arenaer for utløp av følelser og reaksjoner når soldatene kommer hjem. Dette er det for dårlig kvalitet på i Forsvaret ennå, men å få gjort mer med det betinger at Forsvarets ledelse og regjeringen ser og skjønner behovet. Hjemvendte soldater har også behov for bekreftelse og anerkjennelse fra det norske folk, slik krigshelter etter andre verdenskrig fikk. Å la soldatene høre at deres reaksjoner er feil, er uheldig. Det øker behovet for å bekrefte seg selv, og kan føre til utvikling av selvdestruktive holdninger slik vi har sett i amerikanske soldatmiljøer. Det er mulig vi ser gryende tendenser til dette også i Norge. Dette stiller sterke krav til lederne som skal forstå og håndtere dette de skal ikke bare være militært kyndige, de må faktisk være litt prest og psykolog i tillegg. Hva med norske politikere? Har de nok kunnskap til å uttale seg så kritisk som de har gjort i etterkant? Ingen norske konvensjonelle soldater har siden andre verdenskrig opplevd det omfanget av stridshandlinger vi nå ser i Afghanistan. Det er en ny erfaring for nasjonen som vi har lite kunnskap og forskning om. Verken menigmann eller politikere i Norge har rett til å bestemme hvilke følelser og holdninger som er riktige når vi sender våre unge menn i krig. Det Det vi ser hos norske soldater er normalt. Det er apparatet rundt, regjeringens mangel på motiv og forankringen av krigen i folket, som er for dårlig Christian Moldjord viktigste vi bør gjøre er å hylle dem for hva de ofrer for landet, samt å gi dem et godt nok oppfølgingsapparat når de kommer hjem. Hvis vi er uenige i at norske soldater skal være i Afghanistan, må vi angripe politikerne og ikke soldatene. Det vi ser hos norske soldater er normalt. Det er apparatet rundt, regjeringens mangel på klart motiv, og forankringen av krigen i folket som er for dårlig. Forsvaret uttalte nylig at de ønsker en endring i etikk- og verdigrunnlaget hos norske soldater. På den andre siden, dersom det er snakk om naturlige forsvarsmekanismer for å kunne klare å utøve krigshandlinger, er det ikke da urealistisk å forvente at soldater skal etterleve slike verdier? Dette er en kompleks problemstilling. Vi liker å tro i Norge, at om vi bare har etiske regler som soldatene skal rette seg etter, så har vi rett til å straffe dem når disse ikke følges. Slike holdninger avdekker mangel på forståelse for hva vi sender soldatene ut i. Etikken og verdigrunnlaget fungerer i en normal kontekst, til og med i krig, inntil et visst punkt. Men når soldatene står ansikt til ansikt med liv eller død, inntrer en tilstand hvor følelsene styrer, ikke etikk og moral. Det er redsel, raseri, hevntrang, forakt, sorg over tap, men også stolthet, hemningsløs glede og eufori som råder. Mennesket blir primitivt, og det er kun overlevelsesmekanismer som gjelder. Etikk og verdier bør likevel tjene som rammeverk for refleksjoner, læring og normalisering av krigens grusomheter. Men vi kan ikke straffe 20 år gamle soldater vi har sendt i strid fordi moralen sprakk da kollegaen ble sprengt i filler av en Taliban-bombe. Det er å angripe feil ende. Er det ikke da også en motsetning mellom det å respektere andre menneskers rett til liv og frihet, og de instinktene som blir vekket til live gjennom skarpe krigshandlinger? Krigshandlinger er i seg selv en motsetning for mennesket, men mennesket, som en av få arter på jorda, har tatt livet av hverandre til alle tider. I Norge har vi levd i fred i 60 år og tilsynelatende rukket å glemme alle de mekanismer som skjer i mennesker når krig inntreffer. Vi tror også at verden har utviklet seg til å være mindre barbarisk, selv i krig. Men hvor mange eksempler har vi ikke fra dagens kriger på at vi slett ikke har forandret oss særlig når disse mekanismene blir vekket i oss. Bare tenk på Srebrenica, Abu Graib, Rwanda, eller Armadillo. Kamphandlingers realitet kommer som et sjokk på de fleste soldater. Det vekkes følelser og instinkter som er sterkere enn du noen gang før har kjent. Dette setter selvfølgelig spor. Etter slike opplevelser kan vi ikke forlange at soldatene også skal opptre politisk korrekt. Det vi kan forlange er at det finnes ressurser og innsikt som ivaretar dem når de kommer hjem. UD 19

11 20 Meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Silje Løvstad Thjømøe på: Ingenting er så fastslått at man ikke kan si noe nytt om det. Fjodor Dostojevskij ( ) Frist: onsdag 13. oktober Hva er det med USA? tema Sondre Ulvund Solstad Psykologistudent, NTNU UENIGE: Når statssekretær og lege Robin Kåss er uenig med vår resept mer kunnskap om kvalitetsforbedring til helsestudenter tror vi det kommer av uenigheter om symptombildet, skriver initiativtakerne til For Bedring. (Arkivfoto: Wanda Nathalie Nordstrøm) Forbedring som rett medisin medisinstudiet Aleksander Nørgaard og Nicolas Elvemo Initativtakere til For Bedring Før man som lege foreskriver en medisin, må man ha et klart bilde av hva som er problemet. Dette er grunnleggende i medisinen, og gjenspeiles i annen problemløsning forhåpentligvis også i politikken. Når statssekretær og lege Robin Kåss er uenig med vår resept mer kunnskap om kvalitetsforbedring til helsestudenter tror vi det kommer av uenigheter om symptombildet. La oss ta legestudenter ved NTNU som eksempel: Når en av oss som sisteårs medisinstudent hevder medisinstudenter selv etter måneder med praksis har lært for lite om kvalitetsforbedring, tas det ikke ut av luften. Noen sjetteklassinger vi har pratet med sier de egentlig ikke har sett forbedringspotensial i helsevesenet. Andre føler seg så maktesløse overfor systemet at de ikke orker å forholde seg til begrepet forbedring. De gjenværende aner ikke hvordan de skal gå frem for å få til faktisk endring. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er annerledes utenfor Trondheim. Ut fra saken i UD #12, kan man få inntrykk av at kvalitetsforbedring er et fancy ord for avvikshåndtering. Begrepet omfatter imidlertid mye mer enn det. Kvalitetsforbedring handler om å ta tak i alle de små, usynlige og ubetydelige feilene, før de til sammen muliggjør en feil man må melde avvik på. Det handler om å ta inn over seg at det alltid er systemet det er noe galt med, dersom menneskene i systemet klarer å gjøre noe feil. Og det handler om å anerkjenne at de som er nærest systemproblemene helsepersonell fra alle de ulike fagretningene er best egnet til å sammen diagnostisere og behandle dem, dersom systemet legger til rette for det. I et helsevesen som tar kvalitetsforbedring på alvor, hylles den som oppdager at han klarte å gjøre en feil, og derfor rapporterer det slik at vi kan hindre at det skjer igjen. Vi hører om leger som sykemelder seg når det blir meldt avvik på dem. Istedenfor å oppleve at man sammen skal hindre at problemet skjer igjen, føler man skam og opplever at det viktigste er å plassere skyld på individnivå. Dette er ikke noe som kjennetegner et system som er «positivt med tanke på å skape en forbedringskultur», for å sitere statssekretærens beskrivelse av helsevesenet i UD #12. Vi ble svært glade for å lese at Kåss ønsker innspillene våre velkomne, og at han mener en eventuell oppfatning av ukultur må tas opp. Dette er en god start! Som «kunde» mener vi Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) må stille krav til hva slags helsestudenter universiteter og høyskoler produserer for dem. Vi i For Bedring kommer gjerne på visitt til HOD for å rapportere om symptomene vi har bitt oss merke i. Fra andre steder høyt oppe i det norske helsesystemet har vårt ønske om fokus på kvalitetsforbedring i utdanningen fått nær sagt overraskende positiv respons, formodentlig fordi også de er uenige med Kåss vurdering av tingenes tilstand. Vi har derfor vondt for å tro at det vil være vanskelig å bli enige om korrekt behandling, forutsatt at statssekretæren er så opptatt av kvalitetsforbedring som han hevder å være. I det som kan tyde på mangel på en opplyst offentlighet tror nå 18 prosent av amerikanerne at deres kristne president er en muslim. Senatet er tilnærmet paralysert ettersom republikanerne blokkerer bortimot alt av prinsipp, samtidig som de blir stadig mer populære blant velgerne. Oljeutslippet i Mexicogulfen bidrar til deres fordel, samtidig som de under forrige valgkamp summerte sin oljepolitikk med: «Drill, Baby, Drill!» Et islamsk senter for fred og forståelse i nærheten av Ground Zero, blir sagt å være en provokasjon på «hellig grunn» mens ingen kommenterer strippeklubbene og spritbutikkene. Obama er krystallklar på at religionsfriheten er grunnleggende den ene dagen, mens han er krystallklar på at han ikke har noe standpunkt den neste. Disse enkeltstående hendelsene trenger ikke nødvendigvis å bety så mye ettersom de er forbigående. Oljen flyter ikke lenger ut i Mexicogulfen, senatet klarer etter mye hestehandel å la viktige lovforslag passere, og det islamske senteret i nærheten av Ground Zero ser ut til å bli oppført, uten tvil til Al-Qaidas store sorg. Valget er det fortsatt en stund til, og sannsynligvis vil ikke Obamas flikk-flakking bli husket av svingvelgerne i november. Med en så lav grad av kollektiv hukommelse, og kanskje til dels også USAs kultur for å gi folk en ny sjanse, blir svært få holdt ansvarlige for destruktiv politikk. Det virker nesten utrolig at den samme nasjonen som nå lider under finanskrisens etterdønninger kan i det den ser på som mangelen på framgang i arbeidsmarkedet vende seg til republikanerne. Et parti som ikke bare stod for store deler av de dereguleringene av Wall Street som førte til krisen, men også har forsøkt å blokkere et hvert forsøk på å forhindre at den gjentar seg. De har motsatt seg alle nye finanslover, og tilbyr ikke de som nå sliter med arbeidsløshet noe annet en skattelettelser. Ifølge venstresiden for det meste i forsøk på å få Obama til å feile. På samme måte fører et polarisert nyhetsbilde fra The Huffington Post (venstre) til Fox News (høyre) til at ekstreme standpunkt dominerer. På kabel-tv er nyheter underholdning, noe som gir harde konflikter mellom ytterpunktene mye sendetid. Internetts fragmenterte nyhetsbilde bidrar ytterligere til at mange blir servert kun de sannhetene som allerede passer med sitt synspunkt. I et slikt miljø er det Obama har gått inn for å forene. Han har fått gjennom helsereformen, finansreform og energilover, om enn i utvannet form. Spørsmålet er om det er formålstjenlig å prøve å samle en så splittet nasjon i stedet for å gå til konfrontasjon mot sine motstandere i senatet. Kanskje føler ikke pragmatikeren Obama at han har noe valg. Dersom han skal få gjennom noe som helst trenger han hjelp av minst noen få republikanere. Eller kanskje han utnytter nasjonens korte hukommelse ved å vente med konfrontasjonen til de viktigste lovene har passert, for deretter å gå til angrep på republikanerne når valget virkelig nærmer seg. For i amerikansk politikk er november ennå langt unna. 11 måneders studiestøtte er et bomskudd studiestøtte Fredrik Birkedal Dombeck Student André Almås Christiansen og Lars-Erik Alstad Aas forsøkte i Under Dusken nummer 11 å argumentere for at å innføre en 11. måned med studiestøtte er et et positivt tiltak. De viser selv klart hvor stort spriket er mellom virkeligheten, og det botemiddelet de foreskriver. Som nevnt er argumentet at studenter har høye boligpriser og dermed jevnt over en trang økonomisk situasjon. At en tilleggsmåned med studiestøtte etter eksamensperioden er ferdig skal hjelpe stort på dette, tror jeg de fleste har vanskelig for å se. Den største utgiftsposten for studenter er den månedlige betalingen av husleie. Det burde da være ganske klart at tiltaket som best hjelper på dette er en økning i den jevne tildelingen (basisstøtten), ikke en 11. måned med studiestøtte på tampen. Som Christiansen og Alstad Aas selv poengterer har man eksamen i juni også. Det er derfor man får utbetalt studiestøtte 15. mai. Denne utbetalingen skal, i likhet med de andre utbetalingene, vare en måned: frem til 15. juni. Altså ut eksamensperioden. Det å øke studiestøtten med tusen kroner for hver av de åtte månedene foruten semesterstart er noe som gir mer midler til disposisjon. Denne jevne økningen har også mulighet til å være nettopp et bedre og mer fleksibelt virkemiddel enn elleve måneders studiestøtte. Dersom man jobber én måned i sommerferien får man både mer penger til disposisjon, arbeidserfaring og en god måneds ferie. Ved en økning i studiestøtten er det fortsatt opp til hver enkelt student å porsjonere ut sine egne penger. Men det er akkurat slik det børe være. Det er noe av ansvaret og frihetene ved å være student. Siden studentenes økonomiske situasjonen er trang gjennom hele året vil det naturligvis gi størst effekt og mest fleksibilitet å øke studiestøtten per måned. Derfor blir det å slite seg ut på en hundremeters sprint en feilsatsning når det tross alt er i det lange løp vi ønsker å lykkes. Det er dårlig politikk å forhaste seg med å få gjennom tiltaket bare for å få gjennom et tiltak når det tross alt finnes et langt bedre virkemiddel. På hundreårsdagen til NTNU arrangerte Studentenes 100-årsfeiring et storstilt raveparty i Dødens dal. På grunn av dårlig vær ble det satt opp et telt med plass til 600 stk, men Facebook-siden viste at over 2000 skulle komme. I ettertid viste det seg at kun et fåtall møtte opp, og at festen ble en skuffelse. Jeg ble matt når jeg leste om denne feiringen. Hva i all tenkte denne komiteen på når de setter opp et telt med begrenset kapasitet og RAVE? Og nach på RICKS? Er det mulig å bomme mer? Jeg vet ikke om de er klar over det, men det er et stort, rundt og rødt hus som ligger i Elgesetergate 1 med kapasitet til og sjenkebevilling. (...) Dere er selv ansvarlige for å lage et opplegg, og det er nok av eksempler på andre studentorganisasjoner i byen som får det til uten noe som helst støtte fra NTNU. Ny siving Interessant å være så fornøyd med et totalt mislykka arrangement, da mangler man gangsyn gitt! Det kan nesten virke som om det ble gått inn for å bruke så lite penger og ressurser på studentenes bursdagsfeiring som mulig, og la det heller bli et mislykket arrangement som straks gikk i glemmeboken for de fleste. Dette er smålig av universitetet som bruker tusenvis av kroner på internasjonale gjester og fyrverkeri som forsvinner i gråværsskyene uansett. Takk skal dere IKKE ha. AMO Hele NTNU 100 år-feiringen er et mislykket arr angement! Har aldri opplevd noe så traust og flaut. Det møtte opp 80 mennesker på ravefesten. Dette betyr at 2420 mennesker som sto som «attending» droppet å komme. Av disse 80 var 30 fra arrangementskommiteen. Det betyr i realiteten at 50 mennesker kom (...) FLAUT! Student som ler Jeg synes Studentenes 100 årsfeiring burde fått flere penger, slik at de faktisk kunne laget et bra opplegg. Hittil har vi opplevd at NTNU har hatt en del arrangementer, men at det ikke faller naturlig for den vanlige student å «droppe» innom. Det burde vært på sin plass at studentene fikk en skikkelig feiring, og ikke en ravefest. Hvem over 20 år går på det til vanlig, lissom? Stine Larsen 21

12 22 A meninger/ kronikk Samfundets grunnfjell Ligger egentlig Samfundets fremtid i den retningen det synes å være på vei, spør kronikkforfatterne SAMFUNDETJUBILEET Torgeir Bryge Ødegården UKE-sjef 09, TSS Torbjørn G. Krøvel UKE-sjef 97, KLST Studentersamfundet fyller hundre år, og det er all grunn til å feire. Dette er festen ingen skal ha dårlig samvittighet for å vende tilbake til, for høyskolen gjorde oss bare til studerende, mens Samfundet fortsatt gjør oss til studenter. Likevel er det essensielt å huske at forut for festlighetene ligger et nytt sekel og venter, og hva disse skal inneholde er en nødvendig diskusjon i jubileumsåret. Ligger egentlig Samfundets fremtid dit det synes å være på vei? Ikke langsiktig Trondheimsstudentenes storstue er unik i Norge. I studiebyen Oslo er situasjonen en ganske annen. Etter at driften av BIs studenthus ble overtatt av kommersielle aktører som følge av dårlig organisering, har Det norske studentersamfund/chateau Neuf blitt oppfordret til å gjøre det samme. Årsaken til røde tall i begges regnskap er etter sigende sammensatt, men manglende kontinuitet på ledersiden samt dårlig utnyttelse av utelivsarealene utpekes som kritiske svakheter. BI-studentene samarbeider nå med de profesjonelle om mange arrangementer, men er ikke lenger herrer i eget hus. Utfordringene ovenfor er ikke ukjente ved Samfundet i Trondheim, snarere tvert imot. Ustabil kunnskapsoverføring og ubrukte lokaler er like sterke trusler her som i hovedstaden. I motsetning til Chateau Neuf har Samfundet, takket være sitt eget festivalprosjekt UKA, inntil videre økonomisk ryggrad til å stå imot presset om privatisering uten krisehjelp utenfra. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at den daglige driften av Samfundet går kraftig i minus. Det går selvfølgelig an å hevde at den som tjener mye kan bruke mye, STORE OPPGAVER: Gjøglergleden og dugnadsånden er Samfundets grunnfjell. La studentene styre og Finansstyret kontrollere, mener kronikkforfatterene. (Foto: Lars Erlend Leganger) men spesielt langsiktig med tanke på regnværsdager som kan komme er det ikke. Ingen begrensninger Alle som har hatt frivillige verv ved Samfundet har lagt ned utallige timer i streben etter et bedre studentersamfunn. Spørsmålet er bare hva som er ledestjernen. Selv tenker vi at den dagen Samfundet blir et helkommersielt utested er tragedien over oss. I en tid da dannelse og utdannelse ikke nødvendigvis hører sammen, og høyere utdanning i stadig større grad blir presentert som et samfunnsøkonomisk instrument, er det viktigere enn noen gang med steder for friere utfoldelse. Den dagen det ikke lenger er skjevheter å rette opp på Samfundet er den klassiske studenten død, for dypere motivasjon til å gjøre omgivelsene til et bedre sted fikk de færreste av oss under ex. phil. Utfordringen blir å finne balansepunktet mellom studentenes egen styring og behovet for ytre kontroll. Vi mener det autonome og studentdrevne Samfundet er selve nøkkelen til suksess, for med ansvar følger erfaringsmessig indre motivasjon til å være sitt ansvar bevisst. Passivisering av studentene gir grobunn for likegyldighet, men studentene må samtidig gjøres i stand til å takle sine verv, og bør på sin side se mulighetene for lærdom i relevante innspill og støttefunksjoner. Riktignok har de en heroisk evne til å karre seg tilbake på land når de først har vært ute på dypet, men spørsmålet blir alltid til hvilken pris. Uansett hvor mye arbeid du legger ned på Samfundet er det øyensynlig umulig å stange i taket. Dette åpner for fantastiske prestasjoner, men mange må typisk ofre mye på veien, og neste generasjon frivillige må ofte lære alle triksene på nytt. Den gylne middelvei En fersk rapport om studentfrivilligheten i Trondheim anbefaler mer opplæring for å sikre studentenes kompetanse, men ble møtt med en viss skepsis. Med bakgrunn i dette er det paradoksalt nok prosjektet som nettopp skal sikre Samfundets uavhengige posisjon, nemlig UKA, som de siste ti årene har hatt størst utbytte av å knytte profesjonelle samarbeidspartnere tettere til seg. Læringskurven er fortsatt bratt og mulighetene store i UKA, men investeringen i råd og veiledning har vokst sammen med arrangementet. Samfundet blir drevet av ulike studentgrupperinger, mens «de voksne» i Finansstyret (FS) og administrasjonen representerer den ytre kontrollen. FS disponerer Samfundets økonomiske ressurser, og har en tendens til å hoppe fra deling av enkle visdomsord i sakers tidlige faser til revolusjonære inngrep mot slutten. Da er studentene allerede i villrede, og må gjerne pent se på at Samfundet kjøper seg ut av problemene. Siste eksempel er renoveringen av Lyche, der studentene i første omgang ble bedt om å utvikle nye konsepter for lokalet, en oppgave glade amatører har små forutsetninger for å klare alene. Nå er hele prosjektet satt ut til profesjonelle, hvilket forhåpentlig vil gi et bra produkt, men studentene har havnet helt på sidelinjen i prosessen, og lært lite annet enn at den gylne middelvei har vært vanskelig å finne. Store oppgaver venter Samfundet: driften av et svært hus som krever kontinuerlig vedlikehold, trolig et nybygg, kommende festivaler og hard konkurranse om oppmerksomheten. Hvis FS botemiddel på situasjonen er ytterliggere ansettelser i en allerede godt utvidet administrasjon, nærmer vi oss hovedstadens studenthusskjebner. Gjøglergleden og dugnadsånden er Samfundets grunnfjell. La studentene styre og FS kontrollere. Gratulerer med jubileet! SEND INN KRONIKKFORSLAG TIL ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER

13

14 25 Foto: Eivind sponga 36 Jubileumskonjakken Olivier Jadeau skal lære trondheimsstudentene en helt ny drikkekultur. 26 Der det ble liv! Mye har skjedd på Samfundet siden Traveren Truls 40 Samfundets hverdagshelter Alternativer fantes knapt. Det måtte bli Samfundet. Mens noen gjorde suksess gikk andre rett på trynet.

15 26 26 r e portasje Toneangivende, med ny klang Studentene har svinget opp under begerklang i 100 år. Men den politiske pendelen på Samfundet har sluttet å svinge. TEKST: Marthe Rosenvinge ervik og Silje Løvstad Thjømøe FOTO: lars ERLEND leganger OG wanda Nathalie Nordstrøm 27

16 28 r e portasje all makt i denne sal? Hverken studentmassen eller det øvrige samfunnet er det samme som for hundre år siden. Likevel har Husets medlemmer noe til felles. 1. oktober var nye så vel som gamle medlemmer samlet til festmøte i Storsalen. Æ rede Storsal, mitt navn er Haakon. Og jeg er medlem. H. K. H. Haakon Magnus åpningstale blir møtt av vill jubel og rungende applaus. Det er fredag 1. oktober, og Studentersamfundet i Trondhjem er fylt til randen av festkledde mennesker, deriblant statsråd Tora Aasland og NTNU-rektor Torbjørn Digernes. Og ikke minst «daljerte» gjengmedlemmer i alle aldre. Noen store helter fra en svunnen tid, andre aktive i dagens gjøren og laden. Det er på dagen 100 år siden Samfundet ble stiftet. Hadde dette vært for hundre år siden, hadde Storsalen ligget øde. For det var ingen Storsal. Det var en festsal på NTH. Det ville ikke vært stivpyntede jenter i kjole, fordi det var ingen jenter som studerte. Samfundets første formann Edgar B. Schieldrop holdt en tale kun for menn, der han sa «Vi går inn til dette samfundsliv under et uhyre ansvar, mine herrer. Vi har det ansvar som ligger på den som skal legge grunnmuren til en stor bygning». Lite visste han om hva som skulle komme, og hvilken enorm betydning dette Studentersamfundet skulle få for titusenvis av studenter. Og ikke minst, den politiske stemmen foreningen skulle få. STARTEN AV DET HELE. Under Dusken møter Samfundet-leder Mari Norman dagen før dagen. Hun kommer hastende mot oss i Daglighallen, og hele Huset står regelrett på hodet. Alt er så kaotisk. Overgangen fra dette virvaret til i morgen klokka halv fem. Da skal alt skal være helt strøkent, sier Mari med et skjevt smil. Hvordan føles det å være jubilant? Samfundet er rett og slett i mye større grad blitt en sosial framfor politisk møteplass. Mari Norman, Samfundet-leder Det er en fantastisk følelse, jeg er virkelig stolt på vegne av Samfundet. Ikke bare har det overlevd hundre år, men det er like sterkt og vitalt i dag. Samfundet har betydd så utrolig mye for så utrolig mange studenter, sier Mari. I Storsalen 20 timer senere står hun stolt på talerstolen. Hjertelig til lykke! roper hun begeistret. Mari er takknemlig for å kunne være en del av historien. En historie om uendelige timer lagt ned av frivillige, ulønnede studenter. Hvordan ble Samfundet mulig? Hvordan klarer vi å opprettholde det hele? Er det det å elske det samme som driver oss, eller er det lukta i veggene? spør Mari. I 1910 var det ikke snakk om lukt i veggene. I 1910 var det snakk om en elite. Og var man student var man velkommen i klubben. Klubben het Norges Tekniske Høiskoles Studentersamfund, og hadde man artium var man fullverdig medlem, uavhengig om man studerte eller ikke. Samfundets «hverdag» i 1910 var lørdagsmøtene. Studentene møttes til diskusjon, drakk ifølge professor Sem Sæland mellom en halv til trekvart seidel øl per mann og skulle lære seg å opptre i en høytidlig forsamling. Målsettingen med Studentersamfundet var at det skulle fremelske kameratskap og gi dannelse. Etablerte akademikere møtte også opp, slik at studentene skulle lære seg elitens spilleregler, forteller Samfundets jubileumsbokforfatter Dr. Art. Jan Thomas Kobberrød. FRA KONGEBLÅTT TIL ILDRØDT. Det tok ti år fra planleggingen begynte til NTH sto ferdig i 1910, og kunne ta imot sine i rundhallen: Hei, mitt navn er Haakon. Og jeg er medlem, sa Kronprinsen i Storsalen noen minutter etter at dette bildet ble tatt. Han mener at studentlivet i Trondheim er kjent for å være blant Norges beste, og at det er Samfundets fortjeneste. 103 første studenter. Det tok de 103 studentene bare 14 dager å opprette et Studentersamfund, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes. Folk ler og klapper. Det Storsalen derimot ikke vet, er at Digernes faktisk bommer litt. Sånn teknisk sett. For selv om foreningen startet i 1910, tok det ikke 14 dager å opprette Samfundet slik vi kjenner det. Foreningen holdt ved sin oppstart til i lokalet Cirkus i Prinsens gate. Huset i Elgesetergate 1 ble påbegynt i 1922, og sto ferdig først syv år senere. Det er i dette tidsrommet selve politiseringen av Samfundet begynte. Kristian Gleditch grunnla den kommunistiske klikken «Mot Dag» i De dominerte Samfundet, og kampen mellom dem og det borgerlige stod sterkt på lørdagsmøtene frem mot krigen. MÅ RØMME LANDET. Da krigen kom til Norge i 1940 endret det politiske engasjementet seg sterkt, også for studentene ved Det runde røde. Et valg måtte tas, og Samfundets formann Amund Hønningstad valgte feil. Han blir i dag omtalt som den mest kontroversielle formannen gjennom tidene. Tyske instanser krevde at Samfundet skulle underlegges nazistisk sensur, og dette skapte konflikt innad i styret. Hønningstad mente det var best å godta de tyske kravene, mens resten av styret nektet å ta i mot tyskernes forslag. Hønningstad måtte gå av, mens styret året etter må rømme landet. PENDELEN SOM SVINGER. Forskningsog høyere utdanningsminister Tora Aasland går mot talerstolen. Hun er selvsikker, og det lyser lang vei. Dette har hun gjort så utallig mange ganger før. Hun snakker om gutter som vil bli menn, 60-tallet og klassekamp. Og om å sette den politiske dagsorden. Konfliktnivået som hadde vært før krigen tok seg skikkelig opp igjen på 60-tallet. Men nå var studentene inspirert av blant annet kulturrevolusjonen i Kina, og ivrige marxistgrupper fikk flertall i Storsalen, sier Kobberrød. I denne perioden krangler man så busta fyker, og Samfundsmøtene går sjelden rolig for seg. Med selve revolusjonsåret 1968 som bakgrunn, debatteres blant annet medlemskap i EEC, romfart og okkupasjon av fengselet på Vollan heftig. På et lørdagsmøte i 1972 synger Knutsen og Ludvigsen om frigjøringen av Vietnam, og var et godt eksempel på hvordan resten av tiået var. Huset til studentene koker politisk. På 80-tallet dalte derimot interessen for politikk. En av de siste lederne valgt på politisk farge var Ingvild Valsø: Samfundetleder høsten De politiske frontene gikk litt i oppløsning på denne tiden. Jeg tror ikke studentene var interessert i å ha den tradisjonelle frontpolitikken på Samfundet lenger, sier Valsø. Våren 1985 stilte Trond Lygre til valg som representant for Venstrevind, men tok i løpet av perioden avstand fra partiet. Ingvild Valsø og hennes styre fulgte denne trenden. Jeg mener det ikke var noe politisk bak bruddet, men et resultat av utvikling i samfunnet generelt på denne tiden, sier Valsø. STUDENTEN ER DEVALUERT. Samfundet har endret seg betraktelig i løpet av de siste 25 årene. Fokuset på selve Huset har tatt over, samt de ulike foreningene som finnes. Samfundsmøtet har mindre betydning, og Samfundet har gått fra å være en forening til å defineres ut fra hva som skjer på Huset, sier Kobberrød. Jubileumsbokforfatteren forteller videre om hvordan studentenes rolle også er endret, og at dette har påvirkning på Det runde røde. Studentens rolle er på sett å vis blitt devaluert på grunn av den massive økningen i antall, og de har mistet sin eliteplass i samfunnet. Dette er helt klart det mest avgjørende i Samfundets historie. Samfundet er jo en refleksjon av studenten, sier Kobberrød. 29

17 30 30 r e portasje Politisk engasjement på Samfundet gjennom 100 år Ruller n ut: Rød løper er obligatorisk når Kronprinsen kommer på besøk. Herman Westrum Thorsen og Ruben Angell i Samfundet-styret tar ansvar. genuint: Samfundet er mitt liv, sier KSG-medlem Mari Gjengedal. bare en bølgedal? Tiårene på Samfundet har vært preget av variert politisk styrke. Interessen begynte for alvor å dale på 1980-tallet. (Grafikk: Lisa Landvik) slengkyss: Etter festmøtet ventet en privat omvisning på Huset, der Kronprinsen blant annet fikk oppleve en intimkonsert med jentekoret Candiss. Og flørting. Kunne ikke dy seg: Det ville nok vært konsertarrangement eller PR. Eller kanskje bookingansvarlig, sier Kronprinsen på spørmål om hvilken gjeng han ville vært med i. Duskens utsendte var mer enn nok fornøyd med svaret. pyntet til fest: Til stor applaus fra publikum sang Trondhjems Studentersangforening for full hals i Storsalen fredag kveld. ENSOM ULV. Studentene strømmer gradvis ut av salen; nå venter andre festligheter. Med Slottets sikkerhetstiltak i forbindelse med kronprinsbesøket er det knapt mulig å få plass til en eneste student til. En student som, nær sagt selvfølgelig, er på plass, er Eivind Rindal. Han er kanskje en av Samfundets mest politisk engasjerte medlemmer, og figurerer hyppig på talerstolen med sine nærmest faste politiske innlegg på Samfundsmøtene. Dette er et bygg som gir folk muligheten til å utfolde seg og bli et dannet menneske, sier han. I et meningsinnlegg til Under Dusken 14. oktober 2009 skriver Rindal følgende: «Samfundet og Storsalen har en fremtid. Jeg vil bidra til å løfte debatten, slik jeg gjør hver lørdag. Jeg håper at flere ønsker å hjelpe meg, for til syvende og sist er ikke Storsalen større enn medlemmene som sitter i den». EN SOSIAL MØTEPLASS. Høsten 1975 var det 2500 som stemte ved ledervalget i Storsalen. Til sammenlikning vant Mari Norman ledervalget i 2010 med 189 stemmer av totalt 343. Vi har hatt veldig god oppslutning rundt opptaket nå i høst, så det er tydelig at det er mange som ønsker å engasjere seg. Likevel er det et helt annet engasjement i dag enn det som var på 60- og 70-tallet. Samfundet er rett og slett i mye større grad blitt en sosial framfor en politisk møteplass, sier Mari Norman. I dag er nesten en tredjedel av de trondheimsstudentene på en eller annen måte engasjert i, eller i det minste medlem av, Studentersamfundet. Ved Samfundets oppstart var nesten alle studentene medlemmer. Nå er det snakk om så store antall at det er vanskelig å treffe alle. Jeg synes at devalueringen av studenten er noe positivt, fordi alle får mulighet til å ta utdannelse. Og det er jo positivt både for samfunnet og Samfundet, sier Mari og smiler. Samfundet har i dag rundt medlemmer, og mellom 1300 og 1400 av disse er såkalte gjengmedlemmer som arbeider frivillig på Huset. Norman forteller at Samfundet avviser mange søkere til disse gjengene hvert semester, fordi det ikke er plass. På 60-tallet var studentene inspirert av blant annet kulturrevolusjonen i Kina, og ivrige marxistgrupper fikk flertall i Storsalen. Jan Thomas Kobberrød, Samfundets jubileumsbokforfatter. Sånn sett er det enda mer eksklusivt å være engasjert i dag, sier Samfundet-lederen. KJÆRLIGHET. Samfundet er mitt liv, min store kjærlighet, det beste med Trondheim. Folkene er fantastiske og jeg har hatt så mange flotte stunder, sier Kafé- og serveringsmedlem Mari Gjengedal. Hun står i gallaantrekk i Storsalen, og har akkurat overvært fredagens festmøte. Kjærligheten til Huset er stadig like sterk. Hennes beskrivelse minner mye om Truls Gjestlands, formann i 1986 og medlem siden Jeg hadde ikke hatt noe liv uten Samfundet. Det har betydd alt, sier Gjestland. KANSKJE KOMMER KONGEN. Festmøtet er over. Etter en rundtur på Huset er det tid for Kronprinsens avskjed. Etter dagens inntrykk kunne han lett vært et gjengmedlem på Samfundet. Hvilken gjeng kunne han passet inn i, og hvilke konserter han ville ha likt? Unnskyld, har Kronprinsen tid til et lite spørsmål? Kronprinsen prøver visst å smile beroligende der han står, men det hjelper ikke det spor. Hva synes Kronprinsen om kvelden? Det er veldig hyggelig å være her, det er morsomt å være med og feire Studentersamfundet. Det er veldig viktig for studentene i Trondheim, Studentersamfundet trekker mange studenter, sier H. K. H. Haakon Magnus. Dersom Kronprinsen skulle velge en gjeng på Samfundet, hvilken ville han vært i da? Det ville nok vært konsertarrangement eller PR. Eller kanskje bookingansvarlig, sier han og smiler. SPINNER VIDERE. En 100 år lang historie har satt sine spor. Noen vil si at alt er endret, andre vil si at Studentersamfundet i dag handler om akkurat det samme som på Schieldrop sin tid: Å gjøre studerende til studenter. De politiske fanesakene Huset en gang var så kjent for har bleknet, men livet der inne surrer som aldri før. For noe spesielt må det være med Det runde røde, når selv «Krompen» vil være medlem.ud 31

18 32 32 rep o r t a s j e / PORTRETT portrett Stamgjesten Bør ikke Truls Gjestland komme seg unna snart? TEKST: Line Hammeren FOTO: therese andreassen I 1963 blir verdens første kvinne skutt opp i verdensrommet. Samme år blir den amerikanske presidenten John F. Kennedy skutt ned i Dallas. Martin Luther King jr. snakker om drømmene sine foran hundretusenvis av tilhørere på Lincoln Memorial og Coca-cola lanserer sitt første sukkerfrie produkt. Men langt fra begivenhetenes sentrum, i et rødt sirkusbygg i en midt-norsk by, gjaller det i en gammel revyvise er nemlig året da den ferske ingeniørstudenten Truls Gjestland består stjerneprøven og får bli medlem i Studentenes Interne Teater (SIT) på Samfundet. MEDLEM I EN MANNSALDER. Jeg har jo vært med på jævlig mye rart, da, humrer den gråhårede mannen som sitter ovenfor meg i et formiddagsstengt Edgar. Det er han som har låst oss inn. I lomma har han et stort nøkkelknippe som kan åpne dører til alle slags hemmelige rom. Han tenker. Øynene blir smale streker. Jeg har bedt ham om en oversikt over hva han har bedrevet på Huset, men forstår at det 67 år gamle kraniet skjuler et mylder som vanskelig kan gjengis på papir. Jeg var S a m f u nde t le de r, da, kommer det plutselig fra Truls, og det Jeg har vel aldri reflektert virker som han har truffet på en gullåre i over hvor gammel jeg er. minnebanken, for nå kommer dataene på løpende bånd. Han har vært Finansstyreformann, medlem i Rådet, journalist i Under Dusken, og en av grunnleggerne av Samfundets plateselskap. Men alle disse tingene var jeg bare innom, altså. Det er jo SIT som er gjengen min, sier han bestemt. Med et snev av barnlig stolthet. Nå er jeg mest aktiv i supperevyer og nedtegnelsen av SITs historie. Jeg nikker og noterer, men det er én ting jeg ikke helt forstår. Hvorfor er han fortsatt her? FLASKET OPP PÅ «SMØREKOPP» Før i tiden, på Herøya ved Porsgrunn, lå en av Norsk Hydros største fabrikker. Her løp lille Truls i beina på ingeniørpappaen sin mens den trønderske moren hans prøvde å oppdra ham. Jeg vokste jo nærmest opp på den derre fabrikken, så jeg har vel sjelden overveid å bli noe annet enn ingeniør, slår Truls fast. Og dermed var veien til Trondheim, NTH og ikke minst Samfundet spikra allerede før lille Truls ble skolemoden. På den tida var det sangbøker av Margrethe Munthe med blant annet «Nei, nei gutt, dette må bli slutt», men jeg kunne jo like mange sanger fra viseboka Smørekoppen for NTH. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg sang om, men jeg kunne dem lenge før jeg begynte på skolen. Truls ler. Og når han ler er det en boblende latter som starter langt nede i magen og som gjør det vanskelig ikke å le selv. ÆREDE FRØKNER. Hvordan var egentlig livet som student på 60-tallet? Mannen foran meg er en levende historiebok og kan snakke i evigheter om sitt forhold til Huset. Han er for øvrig ikke så veldig flink til å sette punktum, så ordene flagrer vilt og blir flettet sammen til digresjoner som atter fører inn på nye historier. Jeg følger med så godt jeg kan. Du vet, bare mellom fem og ti prosent av studentene ved NTH var jenter. Så hva gjorde vi da? Truls slår ut med armene, jeg nikker forventningsfullt, og han fortsetter. Praktisk talt alle studenter som gikk på NTH var medlem av Samfundet. Selv om bare medlemmer hadde adgang ble det stappfullt. På lørdag gikk alle på Samfundet, for det skjedde ikke noe annet. Det var ikke noen danserestauranter eller kafeer for studenter nede i byen. Truls vifter med armen mot døra, nedover i den retningen hvor byen ligger. Jeg venter fortsatt på svaret om hva de gjorde med jentemangelen, og er redd spørsmålet har gått tapt i 33

19 34 rep o r t a s j e / A portrett digresjonsjungelen, før det plutselig dukker opp igjen. Men jentene ved sykepleierskolen fikk permanent invitasjon til klubbaften. Da satt Klubbstyret og delte ut sånne flotte invitasjoner i A6-format der det sto «ærede frøken, vi tar oss den frihet» og så videre. Klubbstyret ble jo veldig omsvermet da, for uten en sånn en så kom du pinadø ikke inn altså. Han legger ekstra trykk på pinadø. Det får ham til å virke streng, men øynene er fortsatt vennlige, og latteren er sjelden langt unna. KYSSING I KULISSENE. Selv prøvde ikke Truls seg på sykepleierne. Han fant kjærligheten med en skuespillerfrøken i sin egen gjeng, under et teaterstykke han selv var inspisient for. Jeg husker at jeg stilte på øving en lørdag, og så fikk jeg kommentarer og rare blikk fra han «proffen» vi hadde. Da hadde nemlig Marthe satt en sånn svær kyssetrut bak her. Han peker på nakken og humrer. Og du vet, sånne studenter vasker seg ikke med klut hver morra. Du ser deg ikke selv i speilet når du er student. Så jeg visste ikke at jeg hadde den der, sier han og smiler lurt. SKANDALER PÅ LØPENDE BÅND. Den største skandalen Truls kan huske var en forestilling som ble framført da det nyforlovede kronprinsparet Harald og Sonja kom på besøk i Jeg er sikker på at det er den verste forestillingen SIT har laget. Det var noe uforståelige greier, og ingen skjønte noen ting. Det var jo kjedelig, vet du, og etter fem minutter begynte folk å pipe. Også skulle skuespillerne bevege seg ut i salen og gjøre ting blant publikum, men da hadde publikum blitt så aggressive at det brøt ut slåsskamper. Skuespillerne ble tatt kvelertak på og folk surra sånne mikrofonledninger rundt halsen på dem. Så det, ja, det ble en livlig affære, det der. Truls er på gli nå. Det skal godt gjøres å lure inn avbrytelser og spørsmål i den ivrige talestrømmen. Med detaljrik presisjon forteller han om 17. mai i 1968 der Odd Børretzen nesten fikk en sykkel i hodet under festtalen sin, på grunn av fulle Regi-folk. Jeg hadde en lang og hyggelig samtale med Odd Børretzen lørdagen for litt over to uker siden, og han sa han hadde dratt den historien der noen ganger. Andre som lagde skandale var arkitekstudentene, som kledde seg nakne og malte hverandre på scenen, mens en av de store suksessene var konserten med den samfunnskritiske sangeren Tom Lehrer, hvor Storsalen var så full at man Sånne studenter vasker seg ikke med klut hver morra. ikke kunne se veggene. Vi hadde ikke sånne derre brannrestriksjoner den gang. Vi hadde en sånn evakueringsinstruks oppe på FK, hvor de skulle gi beskjed hvis det skjedde noe. Og var det en stor dag, så stod det bare: «Gud hjelpe oss». Det var helt vilt. Så det er godt det har endret seg i dag, slår Truls fast. FORBASKA FORMELLE. Var dere gærnere før? Mannen må tenke seg om. Jeg tror det. Ikke sånn destruktivt gærne, men når noen fikk et innfall så gjorde man det. Jeg synes at studentene nå har blitt så forbaska formelle. De har sånne møter og så har de vedtak og så fører de protokoll. Og så snakker de om referat fra forrige møte og sånn. Stemmen hans går opp i fistel når han nevner ordene møte, vedtak og protokoll. Han snakker fortere nå, og høyere. De må jo ikke ta livet av spontaniteten! Vi bare gjorde ting, vi. Trengte ikke å vedta noe for det. Det er nesten så jeg tror han blir sint. Jeg hører at studenter sier: «Nei, jeg har ikke tid.» Truls gjør til stemmen sin når han sier dette. Hør nå her, sier jeg. Nå må du regne litt. Det er firogtjue timer i døgnet. Syv dager i uka. Og du sover omtrent femti av de timene, og så kan du begynne å regne ut hvor mange timer du har til disposisjon. Mannen tar en elegant kunstpause før han legger fram svaret med brask og bram. Du har så mange timer, atte! Den kraftige utbasuneringen etterlater seg en liten stillhet. Munnen til Truls forvandler seg snart til et smil. Har du noen gang vært på taket? Om jeg har vært på taket? Han gjentar spørsmålet med så overdreven innlevelse at jeg føler meg dum som spurte. Selvfølgelig har han vært på taket. Ja, erru spenna gæærn. Jeg har vært så mange ganger på det taket. Den boblende latteren fra langt nedi brystkassa brøyter seg fram på ny, før han igjen blir tankefull. Men jeg har vel aldri falt ned eller ødelagt meg på Samfundet. Og jeg har alltid kommet meg hjem, hvis jeg ikke hadde bestemt meg for å overnatte, legger han til. SA DU SLUTTE? En ting er liksom litt uoppklart. Truls har fortalt at han avsluttet ingeniørutdannelsen sin ved NTH for en evighet siden, og at han har hatt fast jobb i Sintef siden Samfundet er jo egentlig en organisasjon for studenter Jeg spør forsiktig. Hvorfor slutta du ikke i 1967? Nei, de fleste som slutter gjør jo det fordi de drar fra Trondheim. Og den perioden når du studerer er jo en veldig spesiell epoke i livet. Det er da man finner den man skal dele livet med og lærer seg selv å kjenne. Når alt dette foregår inne her han peker rundt i rommet så blir jo Samfundet en veldig stor del av det livet du hadde, sier han ettertenksomt. Føler du deg fortsatt ung? Jeg har vel aldri reflektert over hvor gammel jeg er, men på forrige samfundsmøte møtte jeg en som skulle hilse meg fra morfaren sin. Da begynte jeg å lure litt. De ellers så lystige øynene har fått et litt alvorlig drag. Jeg har jo hatt det skikkelig gøy, og det er derfor jeg ikke har gitt meg. Men som jeg sier: Den dagen folk begynner å si bak ryggen min at «nå må han se til å komme seg unna snart», da får jeg vel gi meg, da. Mannen kikker på meg med et skøyeraktig smil. Men jeg har ikke opplevd det ennå.ud fakta om: Truls Gjestland 67 år. Gift og har to barn. Medlem av Samfundet siden Hatt flere verv, blant annet som Samfundetleder i Har også bidratt til Supperevyene siden Medlem av De Sorte Faars Ridderskab. Jobber som støyforsker i Sintef. ANNONSERE I UNDER DUSKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER

20 36 r e portasje fakta om: Cognac Rett før druene er modne, høstes de inn og sendes til pressing. Væsken gjærer da til vin, før den er klar for destillering i det karakteristiske destillasjonsapparatet «alambic charentais». Vinen destilleres to ganger. Etter dette gjenstår kun det beste. Dette kalles eau-de-vie, og blandes for å lage konjakk. Seks måneders arbeid: Eksportmarkedsfører Olivier Jadeau (f.v) viser Kaja, Christopher og Magnus fra KSG rundt i konjakk-kjelleren. I Delamains bibliotek står destillater fra helt tilbake til Delamain er et familiedrevet konjakkhus stiftet i De har ikke egne vinmarker, men kjøper destillater fra andre. Druene kommer utelukkende fra Grande Champagne-området. I forbindelse med Samfundets 100 årsjubileum har Delamain lagd en konjakk etter forespørsel fra KSG. Konjakken ble avduket i Lyche 1. oktober, og er ventet å komme på Vinmonopolets bestillingsutvalg 1. november. Man selger da ikke hjernen sin? Olivier Jadeau, eksportmarkedsfører i Delamain mystikk: Inne i denne eiketønna ligger en spesialdesignet konjakk til Samfundets medlemmer.om tre uker fra dette bildet tas skal blandingen helles på flasker og forsegles. En natt sent i september ankommer den endelig Trondheim. Arbeidet med å dra prosjektet i land har til en viss grad blitt holdt hemmelig. Konjakten første gang: Det er første gang vi lager en slik konjakk, og vi er veldig stolte av den, sier Olivier Jadeau. Etter omvisning i konjakk-kjelleren er det klart for å teste resten av Delamains blender, men selvsagt kunne man også ta Husets egen etikett i nærmere øyesyn. Om en seks måneder lang søken etter å forene to liderskaper i en flaske. TEKST: Karoline Aursland FOTO: Eivind Sponga 1 3. mars: Våren har så vidt begynt å seire over vinterens kulde og mørke i Trondheim, og det er en sen kveld på Samfundet. Etter et lengre styremøte i Kafé- og serveringsgjengen (KSG) på Samfundet, setter kjøkkensjef Christopher Carivau og lagersjef Magnus Guntvedt Brevik seg i Daglighallen. Innerst i lokalet, i den røde sofaen, sitter en gammel kjenning fra gjengen deres. Det er Wenche Nilsen, som satte sin fot på Samfundet for første gang for over 30 år siden, og som nå jobber med eksterne arrangementer og kursing av gjengmedlemmer i Det runde røde. Jeg synes vi burde feire Samfundet med vår egen drikk. Nå har vi forsøkt med både øl og akevitt uten å lykkes. Men hva med en egen Husets konjakk til høstens 100-årsjubileum, spør plutselig Christopher. Wenche vil gjerne hjelpe. Etter 14 år i serveringsbransjen har hun stiftet bekjentskaper. Kanskje kan de være interesserte i å produsere den. 26. mai: Dager har blitt til uker. Lite ser ut til å skje. Men så, plutselig denne ettermiddagen, piper det i Magnus` telefon: «Vi har fått en avtale med konjakkprodusenten Delamain», lyder meldingen fra Wenche. Om nøyaktig 120 dager skal den sendes nordover på flasker med egen etikett flasker er antallet. Et lite opplag. Desto mer eksklusivt. Noen vil kjøpe for å drikke. Enda flere vil kjøpe flasken for å ha som et samleobjekt. En gjenstand som leveres fra én generasjon til en annen. RISIKOPROSJEKT. KGS-erne har ingen tid å miste. I tillegg til gamle gjengmedlemmer, involveres Lim og Fotogjengen. KSG`s jubileumskontakt Kaja Amundsen blir også med i forberedelsene. Og Daglighallen, som på denne tiden pusses opp, fungerer som kontor for de ukentlige møtene til KSG-erne. For når det satses høyt er planlegging viktig. Fallhøyden er stor. Anslagsvis vil Samfundet bruke kroner på dette prosjektet. Det er unødvendig å si at det vil være innmari synd hvis det mislyktes, sier Wenche. EN HISTORISK HENDELSE. På samme tid: 15 minutter øst for Cognac, langs den 381 kilometer lange og frodige elven la Charente ligger en liten by som heter Jarnac. Der sitter Delamains kjellermester Dominique Touteau bak en gammel trepult. På veggen til venstre, står rader av små glassflasker med ferdigdestillerte eau-de-vie. Livets vann, altså. Kjellermesteren henter fram ulike typer og blander dem. Å lage en blend til norske studenter som drikker lite konjakk har han aldri har gjort før. Men blenden blir omsider klar og legges på eiketønne. Her skal den lagres for å utvikle farge og sin egen karakteristikk. ET SLAGS VENDEPUNKT. 12. juni: Hjemme i Trondheim tar forberedelsene en ny vending. Det som lenge bare har vært en fjern drøm blir virkelighet. Studentene skal få besøke Delamain. Med Wenche i spissen begynner de å planlegge reisen til den franske konjakkregionen og stedet der Samfundets konjakktønne ligger lagret. Og jeg som først tenkte at det var mulig å ordne konjakken i Trondheim, sier Kaja og ler. 22 august: Sommerferien har kommet, og gått. Det er mandag, og i morgendisen klokken på Rygge flyplass slipper hjulene grepet om asfalten og vingene tar over. Konjakken venter. BERUSENDE FØLELSER. Mellom en rekke hvite murhus, vendt mot en liten og trang gate har den svarte soppen «Baudoinia compniacensis», som lever av konjakk, fordampet og lagt seg på bygningene der den lagres. De tre prosentene som forsvinner gjennom fordamping er ifølge historien «englenes andel», og gjør at det bor veldig lykkelige engler over Cognac-området. De må da være drita fulle, spøker Christopher. I motsetning til studentene i Det runde røde bråker ikke englene. Det er nemlig stille Jarnac, byen som har vært Delamains hjemsted siden august: De siste dagene er flere konjakkprodusenter besøkt i byen Cognac, hvor KSG-erne har tilegnet seg god kunnskap hvordan man lager «det brune gullet». Klokken er og de er klare for å møte sitt eget. Endelig stopper taxien i gaten la rue de Delamain. De fire nordmennene fikler med lommebøkene sine for å betale. Omsider takker sjåføren. De takker tilbake. Magnus åpner bildøren. Men dette må da være feil sted. Christopher er enig. Ja, sammenliknet med de kommersielle konjakkprodusentene i Cognac er det i alle fall veldig anonymt, sier han. Det kommer et stille nikk fra resten av reisefølget. Ifølge veibeskrivelsen Wenche har fått er det hus nummer «7». Plutselig henger skiltet på veggen. Her er det jo! Wenche åpner døren og leder an opp de smale trappene som fører opp til annen etasje. Sommerfuglene kiler i magen. Sannhetens øyeblikk nærmer seg. BONJOUR! En tilsynelatende ung mann dukker opp i det som likner en resepsjon fra forrige århundre. Med våkent blikk ønsker han velkommen. Det mørke, strie håret er godt stelt og den slanke kroppen er kledd i mørk dress. Håndtrykket er fast. Jeg vet ikke helt hva dere ventet dere. Men i dag er Delamain faktisk en av de få uavhengige og familiedrevne virksomhetene i Cognac-regionen, så det er jo ikke helt som hos de store produsentene i Cognac, forteller Olivier Jadeau. Han er én av åtte ansatte som jobber for Delamainhuset. Og det er han, eksportmarkedsføreren, som har mailkorrespondert med Wenche siden mars. Kom, nå skal dere få kjenne hvordan destillatene forandrer smak og karakteristikk med årene. I HALVT MØRKE. Rett over gaten for kontorbygget ligger et rom i halvt mørke. På de tykke bjelkene i taket har små dannelser med spindelvev samlet seg gjennom årene. Det er svalt der inne, hvor flere rader med gamle tønner ligger på rad, noen stablet oppå hverandre. En sterk lukt av eik fyller neseborene og legger seg nesten som et lag på kroppen. Olivier deler ut glass, tar av proppen øverst på en stor eiketønne og slår den i siden. Dette er en ung eau-de-vie fra Forsiktig senker han reagensrøret, som henger i en tynn snor, ned i tønna. Det fargeløse innholdet skjenkes i glassene. Studentene lukter én gang og heller vesken tilbake. Den lukten som sitter igjen nå, den er lettere å gjenkjenne hva er. Men som dere kanskje kjenner er lukten av alkohol her ganske sterk. Med en trehammer banker han proppen på plass, mens studentene rynker en smule på nesa. Olivier hadde rett. Dette er sterk sprit, for å si det sånn. Jubileumsansvarlige Kaja og de andre beveger seg stadig lengre inn i lokalet, og lukter på eldre 37

OVERSKRIFT. hisf.no. Søknadsfrist er 19. november. HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE POSTBOKS 133, 6851 SOGNDAL TLF 57 67 60 00 FAX 57 67 61 00

OVERSKRIFT. hisf.no. Søknadsfrist er 19. november. HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE POSTBOKS 133, 6851 SOGNDAL TLF 57 67 60 00 FAX 57 67 61 00 I moderne undervisningslokaler i Førde arbeider studenter og ansatte for å møte samfunnet sine behov for helsetjenester. Her kan du utdanne deg til sykepleier. Vi har nå nytt opptak til Blabla blabla bla.

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Tittel nivå 1 B5 70pkt

Tittel nivå 1 B5 70pkt Tittel nivå 1 B5 70pkt Delit eugue dunt ip ero commodo odolor sum zzrit iurem dit nullan essequamcor si ting enit, quamconum aut venit landreet diat aliquat. Ed tate conse eril dolore do core molessequam,

Detaljer

LANGE AKTIKKLER FRI. Barne- og familieansvarlig

LANGE AKTIKKLER FRI. Barne- og familieansvarlig FRI Barne- og familieansvarlig DRAMMEN LANGE AKTIKKLER ER MAMMA ELLER PAPPA I Med FENGSEL? overskrift og ingress. Oppslagg med utfallende fotografi på venstre side. Kan være begynnelse på en flersidig

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Tittel på publikasjonen over to linjer

Tittel på publikasjonen over to linjer Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: 71 25 80 00 E-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no Tittel på publikasjonen over to linjer Her kommer en undertittel/forfattere eller beskrivelse

Detaljer

PRESENTASJON NY VISUELL PROFIL

PRESENTASJON NY VISUELL PROFIL PRESENTASJON NY VISUELL PROFIL [ Preferanser ] Inspirasjon Kvalitet Trend Inspirasjon Kvalitet Trend Inspirasjon Kvalitet Trend Inspirasjon Kvalitet Trend [ Ny logo ] Godt å gå på, godt å ta på [ Navnet

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Innhold. Logoen... 2 Logoregler... 3 Slagord... 4 Farger... 5 Typografi... 6 Grafisk element (sirkelen)...7 Generelt om bildebruk...

Innhold. Logoen... 2 Logoregler... 3 Slagord... 4 Farger... 5 Typografi... 6 Grafisk element (sirkelen)...7 Generelt om bildebruk... Grafisk profilmanual Innhold Profilelementer Logoen... 2 Logoregler... 3 Slagord... 4 Farger... 5 Typografi... 6 Grafisk element (sirkelen)...7 Generelt om bildebruk... 8 Profilen i bruk Postale trykksaker...

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Pillarguri Badmintonklubb, 2670 Otta

Pillarguri Badmintonklubb, 2670 Otta Herresingle U11N 1. (P.1) 2793 Håkon Rørstad (Rissa) 2. (P.1) Oskar Kjørstad (Fron) 3. (P.2) Eivind Teigen (Pillarguri) 3. (P.2) Hans Hagen Svastuen (Pillarguri) 5. (P.3) Tobias Enkerud Lien (Pillarguri)

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

MØTEREFERAT VALGMØTE

MØTEREFERAT VALGMØTE MØTEREFERAT VALGMØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato: 03.02.11 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Rådssalen, Hovedbygget Kl. 17.15 23.25 Referent: Kopi til: Jone Rivrud Rygg 3 stk:

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Svelviks visuelle profil september 2015

Svelviks visuelle profil september 2015 Profilmanual Svelviks visuelle profil september 2015 En felles visuell profil for Svelvik, bidrar til å synliggjøre kommunen bedre. Den grafiske profilen skal oppleves samlende og skape gjenkjennelighet.

Detaljer

Foresight Norge Anbefalt logo med variasjoner Jørn Scholz 08/09 2008

Foresight Norge Anbefalt logo med variasjoner Jørn Scholz 08/09 2008 Foresight Norge Anbefalt logo med variasjoner Jørn Scholz 08/09 2008 Foresight Norge Symbol/ikon Jørn Scholz 08/09 2008 Foresight Norge Farger Jørn Scholz 08/09 2008 Hovedfarge, Lys grønn CMYK:50,0,100,0

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

- - Designguide 2006. Musikkens studieforbund og fylkesavdelinger. www.ghostwriter.no

- - Designguide 2006. Musikkens studieforbund og fylkesavdelinger. www.ghostwriter.no - - Designguide 2006 Musikkens studieforbund og fylkesavdelinger www.ghostwriter.no Logo - 2 - Fargepalett Hovedfarger: Støttefarger og bilde: Pantone 410 cmyk 0-18-21-56 rgb 114-105-101 Pantone 7409 cmyk

Detaljer

Vest-Telemark sitt nye andlet mot verda. Visuell profil

Vest-Telemark sitt nye andlet mot verda. Visuell profil Vest-Telemark sitt nye andlet mot verda Visuell profil - ei verd av mogeleghetar Dei seks Vest-Telemark kommunane ynskjer å stå fram som eit fellesskap. Målet er å styrke innbyggarane sin identitet og

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Referat fra møtet i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 04.-05. oktober 2012

Referat fra møtet i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 04.-05. oktober 2012 Kjetil Sundet, Birgitte Bøgh-Olsen, Anne Inger Helmen Borge, Jarle Eid, Ragna Valen, Inger Hilde Nordhus, Odin Hjemdal, Lars Kristian Fossum, Jørgen Edvin Westgren, Maren Falch Skaret, Catharina Wang,

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret! Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14. Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14. Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen Til: MØTEREFERAT Studenttingsmøte 07/14 Dato: 08.05.14 - Møtetid: 17.15 - Møtested: K 5 på Gløshaugen Kopi til: Referent: Tellekorps: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører Styret NTNU

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

K O B D N Å FILH O PR PROFILHÅNDBOK

K O B D N Å FILH O PR PROFILHÅNDBOK PROFILHÅNDBOK innhold 1.0 Innledning Side 3 2.0 PROFIL Side 4 2.1 Logo - NESO Side 4 2.2 Tillatte varianter av logo Side 5 2.3 Hovedfarger Side 6 2.4 Tilleggsfarger Side 7 2.5 Typografi Side 8 2.6 Jubileumsprofil

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Cathinka Thyness(FTR1) valg til møteleder og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.12.2011

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer