Rene og rike hav inn i evigheten

Transkript

1

2 Rene og rike hav inn i evigheten Vi jobber hver eneste dag for at havet skal være rent og rikt inn i evigheten. Grunnlaget for å gjøre dette er regelmessige tokt med egne fartøy så vel som innleide og data fra fiskere som er på havet daglig. Basert på dette datagrunnlaget utarbeider vi bestandsestimater og anbefaler kvoter i samarbeid med andre nasjoner. Regelmessig datainnsamling til havs gir også grunnlag til å se på klimaendringer i havet og dermed forandringene i økosystemene. Evighetsperspektivet gjelder ikke bare for de 58 fiskebestandene vi overvåker og gir råd på, det gjelder også akvakulturforvaltningen. Oppdrett må forvaltes slik at det er miljømessig riktig, rent og rikt. Vi skal ha den samme økosystembaserte forskningen og forvaltningen på akvakultur som vi har på fiskeri. I 2016 startet vi en gjennomgang av bestandsforvaltningen vår og et arbeid for å sikre oss at gulvet er støtt. Kvalitetssikringsprosjektet Redus skal både redusere usikkerheten i bestandsrådene vi gir, samtidig som vi skal bedre dialogen med fiskerne. Et annet prosjekt (Pelfoss) ser på strukturen i toktvirksomheten. Målet er å samle inn mest mulig data på en riktigst mulig måte. Prosjektene fortsetter også dette året. Den første av to viktige prioriteringer fremover er å øke kunnskapen om biomassen som lever på 200 til 2000 meters dyp, de såkalte mesopelagiske artene. Dette er vår største biologiske ressurs, og den er uutnyttet. Vi vet at den er viktig for karbonsyklusen og for helsetilstanden i havet. Samtidig som vi ivaretar og forvalter denne bestanden også ut fra et evighetsperspektiv, skal vi se på muligheter for å utnytte den til alt fra mel og olje til mat for mennesker. Dette er et vinn-vinn-tilfelle der vi kan høste av bestandene og utvikle nye fangstmetoder, samtidig som vi ivaretar nullvisjonen når det gjelder utkast av marint råstoff. Den andre prioriteringen er å få bedre struktur på og tilgang til innsamlet data, slik at de kan brukes mer og av flere. På sikt skal vi få bedre tungregningskapasitet. Vi skal også bli mer sømløse og profesjonelle i presenteringen slik at man kan få oversikt over data og resultater raskt. Med mer og bedre data forventer vi økt innsikt i fiske adferd så vel som fiskevelferd. Dette er viktige tema både i fiskeri og oppdrett. Daglig jobber Havforskningsinstituttet metodemessig for å sikre sikre helsen til hav og kystområder nå og i fremtiden. Foto: Alina Rey 2

3 Foto: Paul S. Amundsen Vi skal ha den samme økosystembaserte forskningen og forvaltningen på akvakultur som vi har på fiskeri. Havforskningsdirektør og professor Sissel Rogne 3

4 Fornyer en av verdens beste forskningsflåter Foto: Kjersti Turøy Det krever stor innsats å overvåke marine ressurser i Norges store havområder. Her spiller forsknings fartøyene som instituttets rederiavdeling driver, en sentral rolle. Dette er fartøy som gjerne har ulike eierkonstellasjoner og flere universiteter og institutter som brukere. Hvert eneste år tilbringer fartøyene flere tusen døgn til havs. De siste ti årene har flåten blitt utnyttet svært effektivt. Nå er vi inne i en periode med fornyelse. Nye Dr. Fridtjof Nansen er levert og sendt i utviklingstjeneste på den sørlige halvkule. Den gamle Nansen er bygget om, har fått navnet Kristine Bonnevie og har erstattet et mindre fartøy i våre hjemlige farvann. Nå venter vi på at store, isgående Kronprins Haakon skal bli ferdig, og at det skal bygges et 35 meter stort kystfartøy. Samtidig er eksisterende båter utbedret og modernisert. Alle fartøyene er gode, velfungerende forskningsplattformer utstyrt med det mest moderne akustiske utstyret for å overvåke havet og livet i det. Fiskeriminister Per Sandberg og havforskningsdirektør Sissel Rogne foran propellen til Kronprins Haakon under et besøk på verftet i Italia. Foto: Magne Olsen Foto: Karl Robert Røttingen Gamle Nansen, nå med navnet Kristine Bonnevie. Isgående Kronprins Haakon under bygging. 4

5 Foto: Espen Bierud Nye Dr. Fridtjof Nansen 5

6 Foto: CRISP Tar bilder av forskningsfangsten På vei bakover i trålen må denne torsken gjennom fotoboksen Deep Vision som blinker i bakgrunnen. Fra bildene kan forskerne måle lengde, telle og bestemme art. I første omgang kan forskerne slippe å ta livet av fisken, i neste omgang kan dette brukes til å velge bort uønsket fisk i kommersielt fiske. Deep Vision, som er utviklet av firmaet Scantrol Deep Vision i samarbeid med HI, vant innovasjonsprisen under Nor-Fishing En prøvetakingskanon som skyter et lite nett ut i ringnota for å ta prøver av fangsten mens det ennå er akseptabelt å slippe fisk, har vunnet WWFs International Smart Gear Competition. Dette er eksempler på nyvinninger innen fangstteknologi som instituttet har deltatt i utviklingen av. I tillegg har vi samarbeidet i mange tiår med Kongsberg Maritime Simrad om utvikling av avanserte ekkolodd og sonarer til vitenskapelig arbeid. 6

7 Foto: Bjørnar Isaksen Foto: Jan Tore Øvredal Foto: Deep Vision Slik ser bildene fra Deep Vision ut. Minitrålen pakkes i et plastrør som igjen puttes inn i løpet på en omarbeidet linekaster. Med 10 bar trykk i ladekammeret (bakre del av linekasteren), skytes rør med trål ca. 30 meter ut i nota. Linekasteren er klargjort for utskyting av rør med prøvetakingstrål, her sekunder før avfyring. Foto: Bjørnar Isaksen Deep Vision i aksjon sett utenfra. Pilotforsøk med prøvetakingstrål for not i tank. Mini trålen spennes ut ved hjelp av kiter montert på over- og sidetelner, og ved hjelp av blytau montert på grunntelna. Minitrålen oppnådde en høyde og bredde på ca. 1,5 x 1,5 meter. 7

8 Visste du at: Klebrige hyseegg gir ny kunnskap om oljeforurensning I motsetning til torskeegg som er ganske glatte, fester olje seg lettere på hyseegg, som er mer klebrige. Dermed kan selv lave konsentrasjoner av olje føre til svekket hjerte og deformert hode hos hysa. Foto: Elin Sørhus Hyselarve som har vært eksponert for olje. Foto: Elin Sørhus Et normalt hyseembryo som ikke har vært utsatt for olje. Havforskningsinstituttet er verdensledende på ny metodologi. Grunnforskning med avanserte metoder bidrar til økt kvalitet på instituttets forskning og rådgivning. 8

9 Kan slå knockout på laksens formering Genredigering er en ny teknologi som kan brukes til å endre arvematerialet og slå ut spesifikke gener. Dermed får vi et kraftfullt verktøy til grunnleggende fysiologiforståelse. Gjennom teknisk svært krevende arbeid er det vist at denne metoden for eksempel kan brukes til å stoppe laksens kjønnsutvikling, noe som resulterer i steril fisk. Foto: Rolf Brudvik Edvardsen Fisk som er genmodifisert blir gul fordi den får fjernet et pigmenteringsgen. Her sammenlignet med en vanlig fisk. Datamaskiner kan identifisere arter i havet Datamaskiner kan nå langt på vei automatisk identifisere fisk og dyre plankton i havet basert på et bibliotek av akustiske «fingeravtrykk». Godt samarbeid mellom biologisk og tekno logisk kompetanse sparer tid brukt til manuell tolkning av data fra ekkolodd og sonarer. 9

10 Ser lyst på ressurser i mørket Pseudoscopelus altipinnis Lysprikkfisk, laksesild og perlemorfisk. Merkelige, små fisker som dette lever sammen med blekksprut, krepsdyr og maneter dypt nede i havet (fra 200 til 2000 meter) og kalles mesopelagiske arter. Flere av dem har vi sett så lite til at de ikke har fått norske navn. Denne ressursen som globalt kan være hundre ganger større enn all villfisk som fanges kan brukes til menneskemat, fiskefôr, drivstoff og til og med medisiner. HI utvikler nå en metode for å overvåke og kartlegge mesopelagiske arter og teknologi for effektiv fangst og prosessering. Målet er at vi skal kunne høste og forvalte denne ressursen bærekraftig. Stor perlemorfisk (Argyropelecus olfersii). Undersiden av en stor perlemorfisk (Argyropelecus olfersii). 10

11 Alle foto: Jan de Lange Huggormfisk 11

12 Vet hvor lusa hopper i fjorden Når lakselusa er ferdig med egg- og larvestadiene og skal finne seg en vert, venter den til en mørk skygge passerer over seg. Lusa hopper til og satser på at skyggen er en laks eller ørret som den kan feste seg på. Frem til dette skjer, driver lakselusa med strømmen. Forskerne våre kan nå si hvilke områder som kan bli utsatt for lusesmitte fra de forskjellige oppdrettsanleggene ved hjelp av avanserte modellberegninger for havstrømmene langs Norskekysten. Disse modellberegningene ligger også til grunn for tilrådningen om kystoppdelingen som ble til 13 ulike produksjonsområder med et trafikklyssystem som regulerer veksten i områdene. Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene for oppdrettsnæringen. Vi legger ned betydelig innsats i miljøovervåkning og utgir årlig en risikorapport for norsk fiskeoppdrett. 20' Mye lus Figur: Anne Dagrun Sandvik 61 o N S o g f n e j o r d e n ' 20' a n g e r f j d o r e n d 60 o N Modellert lusespredning en dag i slutten av mai r a H Røde prikker er oppdrettsanlegg ' 4 o E 30' 5 o E 30' 6 o E 30' 7 o E 0 Lite lus 12

13 Foto: Kjartan Mæstad Lakselusfakta: Lakselus er et lite krepsdyr med flere livsstadier. Først er lusa frittlevende og føres av gårde med strømmene. Når den når copepoditt-stadiet hopper den på laks og infiserer den. I starten sitter lusa fast et sted på laksen. Når den nærmer seg voksen alder kan lakselusa bevege seg rundt på laksens hudoverflate. Voksne hunner produserer par med eggstrenger med rundt 300 egg hver tiende dag. En lakselus kan produsere til egg i løpet av livet, som kan vare godt over ett år. 13

14 Publikasjoner: Årlig har vi i overkant av én vitenskapelig publikasjon per forsker (og vi har drøyt 200 forskere). Fartøy: Hver dag har vi fem fartøy ute på havet i instituttets tjeneste, egne fartøy så vel som innleide. Prosjekter/samarbeid: Havforskningsinstituttet er en prosjektorganisasjon. Når underprosjektene inkluderes, er det nesten like mange prosjekter som ansatte (rundt 700). Geografisk spredning: Til sammen 715 årsverk. Vi har 477 ansatte ved hoved kontoret i Bergen (fordelt på fire bygg), 54 i Tromsø (inkludert 2 på felt stasjon i Holmfjord i Finnmark), 33 ved forsknings stasjonen i Matre, 46 ved forskningsstasjonen i Austevoll og 43 ved forskningsstasjonen i Flødevigen. I tillegg kommer 119 sjøfolk. Om Havforskningsinstituttet Internasjonalt samarbeid: Forvaltning og forskning på de aller fleste fiskebestandene skjer i sam arbeid med andre nasjoner. Vi har del tatt i ICES (Det internasjonale råd for havforskning) siden opprettelsen i I 2018 runder det bilaterale samarbeidet med Russland 60 år. Finansiering: Av inntekter på rundt 1125 millioner kroner kommer vel 800 millioner i bevilgning hovedsakelig fra Nærings- og fiskeridepartementet og knappe 300 millioner fra Forskningsrådet, EU og andre som finansierer forskningsvirksomhet. 20 millioner kroner kommer fra andre kilder. Bestandsråd: 2017: Gir råd om høsting av 58 fiskebestander, fra berggylt og bergnebb til øyepål og ål. Fusjon: Fra 1. januar 2018 fusjonerer Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Havforskningsinstituttet. Havforskningsdirektør Sissel Rogne skal lede den nye organisasjonen. 14

15 15 Foto: Jon S. Rønning

16 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Nordnesgaten 50 Postboks 1870 Nordnes NO-5817 Bergen Tlf: Følg oss på facebook.com/ havforskningsinstituttet/ youtube.com/ havforskningen instagram.com/ havforskningen twitter.com/ havforskningen 16