SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gro Anita Bårdseth Arkivsak: 2014/1310 Løpenr.: 4139/2016. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gro Anita Bårdseth Arkivsak: 2014/1310 Løpenr.: 4139/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: FASTSETTING AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNE OG -MILJØ TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta formannskap, som planutval, viser til planprogram for Kommunedelplan for kulturminne og -miljø og til innkomne merknader. Planutvalet fastset med dette planprogrammet, jf. pbl 11-13, slik det ligg føre sist revidert Utskrift til : Plan- og miljøavdelinga for vidare ekspedering

2 Saksvedlegg: Planprogram datert Uprenta saksvedlegg: Merknader ved offentleg ettersyn. Saksopplysningar: Vedlagt ligg forslag til planprogram for Kommunedelplan for kulturminne- og miljø. Føremålet med planen er å gje ei oversikt over kulturminne og kulturmiljø i kommunen, og identifisere kulturminne av lokal verdi som er viktige å ta vare på for framtida og korleis ein best kan gjere dette. Planen i seg sjølv vil ikkje gje grunnlag for vern av kulturminne, men kan peike på behov for dette. Kommunedelplan for kulturminne- og miljø er prioritert i den kommunale planstrategien, Ørsta formannskap gjorde følgjande vedtak om varsling av planarbeid og offentleg ettersyn av planprogram: Ørsta formannskap, som planutval, syner til den kommunale planstrategien og varslar oppstart av arbeid med Kommunedelplan for kulturminne- og miljø og høyring av planprogram datert , jf. pbl og Frist for å kome med innspel til planarbeidet er sett til 6 veker etter kunngjeringsdato. Synnøve Rekkedal Hill vert valt som formannskapet sin representant i referansegruppa. I samband med varsel om oppstart og offentleg ettersyn av planprogrammet har kommunen motteke fylgjande merknader: 1. Kystverket Fiskeridirektoratet Den norske kyrkja - Møre Bispedømeråd Råd for likestilling av funksjonshemma Bergens Sjøfartsmuseum Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeskommunen i Møre og Romsdal Samfunnsutvalet Levekårsutvalet Kystverket Ingen merknader. 2. Fiskeridirektoratet Planprosessen, opplegg for medverknad og behov for på kva måte ein vil skaffe seg naudsynt kunnskap er greitt skildra. I høve til pkt. 3 Aktuelle problemstillingar og pkt. 4 Kunnskap og utgreiingsbehov, vil Fiskeridirektoratet spele inn eit generelt behov for å kartlegge og registrere freda kulturminne i sjø.

3 Planarbeidet legg ikkje opp til større registreringar/kartleggingar, men baserer seg på allereie kjent kunnskap. Sjå også merknad frå Bergens Sjøfartsmuseum. 3. Den norske kyrkja Møre Bispedømeråd Tek planarbeidet til vitande. Legg til grunn av kommunen har dialog med Ørsta kyrkjelege fellesråd/kyrkjeverjen om tema i kommunedelplanen som er knytt til kyrkja sine forvaltingsområde. 4. Råd for likestilling av funksjonshemma Råd for likestilling av funksjonshemma ber om at universell utforming blir lagt til grunn for kommunedelplanen for kulturminne og miljø, og at løysingane/strategi for universell utforming blir skissert i reguleringsplanen/byggetiltaket. Omsyn til universell utforming vil ein ta inn i planen der det er hensiktsmessig og der det ligg naturleg til rette for dette. 5. Bergens Sjøfartsmuseum Vårt ansvarsområde, etter føresegn til Lov av 9.jun i 1978 nr. 50 om kulturminne, gjeld marine kulturminne og omfattar derfor sjø- og strandområda, samt vann og vassdrag. Bergens Sjø fartsmuseum er etter føresegna til Kulturminneloven marinarkeologisk uttalemuseum i forbindelse med alle tiltak som vil kunne røyre sjøbotnen. Museet er vidare rette myndigheit til å krevje undersøkingar ved tiltak, planer og utreiingar som kan røyre kulturminne under vann, og skal derfor underrettast ved oppstart av alle regulerings- og byggeplanar, samt andre tiltak som omfattar sjøareal. Vi minner om at under søkingsplikta i Kulturminnelovens 9 også gjelder for sjøbotnen og i vassdrag. Døme på tiltak i sjø er mudring/graving, utfylling/dumping, legging av vassleidningar, bygging av kaier, brygger, flytebrygger med meir. Særskild for kultur minne i vatn og sjø er Kulturminnelovens 14 som inneber at skip- og skipslast eldre enn 100 år er statleg eige dom. Vi kan nemne vraket D/S Radbod (Askeladden id: ) som er verna under 14 i Kulturminnelova. Vraket er også opptegna i sjøkart. Me har også gjennomført ein marinarkeologisk registrering på planarbeidet Rv. 41 L eire Bjørke som avdekka eit naust som kan ha stor lokal verneverdi. Vi legg ved rapport frå arbeidet den gongen til orientering. Det aktuelle naustet ligg ved Litle-Elva gbnr. 132/ 2: «Vi vil trekke frem naustet N 4, som hadde flere særtrekk. Begge langsidene besto av eldre båtbord, på høyre s ide (sett forfra) av båtbord fra en sk snidbotnet båt. Snidbotninger var sunnmørsbygde fartøyer, der vi i dette tilfelle kan antyde at alderen på båtborda sannsynligvis er mer enn 100 år, på grunnlag av for men på roene som hører til båtbordene. Merknad er tatt til vitande og vert fylgt opp i planarbeidet. 6. Fylkesmannen i Møre og Romsdal

4 Det er positivt at Ørsta kommune lagar ein kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø. [..] Det vart i 1994/-95 gjort ei kartlegging av nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap i Møre og Romsdal. Vi minner om at det er tilskottsordningar både innan Regionalt miljøprogram i landbruket, for nasjonalt viktige kulturlandskap og for trua naturtypar etter naturmangfaldslova. For siste ordninga kan det bli gjeve tilskott til å skjøtte slåttemark, naturbeitemark, kystlynghei m.v. Fylkesmannen koordinerer nokre av tilskottsordningane. Når det til dømes gjeld naturtypen kystlynghei, har Fylkesmannen og fylkeskommunen eit samarbeid med Statens naturoppsyn om skjøtsel. Dette gjeld særleg kystnære verneområde med kystlynghei og mange gravminne. Vi vil også minne om ordninga Spesielle míljøtiltak í jordbruk (SMIL) der eitt av føremåla er â ivareta natur- og kulturminneverdiar i kulturlandskapa til jordbruket. Merknad er tatt til vitande. Tilskotsordningar vert fylgt opp via miljørådgjevar og landbrukskontor. 7. Fylkeskommunen i Møre og Romsdal Planprogrammet har ei klar og god oppbygging, med uttømmande oversikt over formål, rammer og virkemiddel. Vi vil imidlertid oppmode om at følgjande punkt vert vurdert føydd til under kapittelet om problemstillingar: - Bevaring av store bygningar som er viktige innslag i kulturlandskapet, men som på grunn av nye driftsmåtar har gått ut av bruk. Som til dømes driftsbygningar i landbruket. Ny bruk, men som ivaretek bygningane sitt særpreg. - Ein viktig berebjelke i det ikkje museale kulturminnevernet er bevaring gjennom bruk, men bruk på bygningane sin premissar som verneverdige kulturminne. - Legge grunnlag for god nok tilgang på vernefagleg riktig byggemateriale til bruk i antikvarisk bygningsvern. - Tilgang på kvalifiserte restaureringshandverkarar. Planprogrammet er supplert på desse punkta. 8. Samfunnsutvalet Når ein først går i gang med dette arbeidet, bør det vere eit mål at planen vert så enkel og tilgjengeleg som mogleg for ålmenta å lese. Det bør vere i kommunens intensjon at denne planen ikkje berre blir ei registrering, men også ei mogleg kjelde for innbyggjarane å kunne lære meir om den kommunen dei bur i. Karmøy kommune laga i 2009 kulturminneplan for kommunen, der dei hadde som mål å få han utgitt i bokform. Denne planen er tydeleg ikkje berre ei liste over kulturminne, men skrive som ei forteljande bok. Denne planen vart trykt som bok, og den vart ein svært populær julegåve som gjorde at kommunen gjekk i overskot på heile registreringa. Samfunnsutvalet ser vidare i planprogrammet at det ikkje er forventa mykje feltarbeid. Eit stikkord for at ein plan skal verte nytta breiare enn først tiltenkt er bilete. Å skaffe bilete kan ein gjere nettopp gjennom det samarbeidet som vert skissert i planprogrammet, der ein vil samarbeide med lokalhistoriske foreiningar og lag.

5 Ein har målsetting om å lage ein lettlest plan og med mykje bilde og illustrasjonar. Det er lagt opp til at planen skal trykkast i hefteformat med tiltalande utsjånad. Budsjettet har eigen post for formgjeving og trykking. Publikasjonen kan også gjerast tilgjengeleg på nett. Ein håper planen vert eit relevant og tiltalande dokument om kulturminne og kulturhistoria i Ørsta, med appell til m.a. skuleverket, turismenæringa, politikarar og innbyggarar. Om planen skal givast ut som bok vil det krevje anna finansiering enn den ein har i dag. Dette må ein så fall kome attende til. 9. Levekårsutvalet Ingen merkander. Vurdering og konklusjon: Planprogrammet er justert etter dei merknadene som har kome fram gjennom offentleg ettersyn. Rådmannen rår til at planprogrammet vert fastsett jf. pbl , slik det ligg føre sist revidert Ørsta, Wenche Solheim rådmann Eldar Øye stabsleiar plan- og utvikling Likestillingsmessige sider ved saka: Nei Konsekvensar for folkehelsa: Nei Miljøkonsekvensar: Nei Økonomiske konsekvensar: Kjem fram av planprogram Beredskapsmessige konsekvensar:nei Konsekvensar for barn og unge:nei