SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gro Anita Bårdseth Arkivsak: 2014/638 Løpenr.: 4689/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Levekårsutvalet

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gro Anita Bårdseth Arkivsak: 2014/638 Løpenr.: 4689/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Levekårsutvalet Formannskapet Saka gjeld: REGIONAL DELPLAN FOR KULTURMINNE AV REGIONAL OG NASJONAL VERDI. ANDRE GONGS HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN TILRÅDING TIL VEDTAK: Levekårsutvalet rår formannskapet til å gje slik fråsegn: Ørsta formannskap viser til høyringsdokument Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. Kommunen meiner planen vil vere eit godt verkemiddel for å sikre god ivaretaking og forvalting av dei regionale og nasjonale kulturminna i fylket, og også i Ørsta kommune. Kommunen vil på tilsvarande måte fylgje opp med eigen kulturminneplan for kulturminne og -miljø av lokal verdi, Kommunedelplan for kulturminne er ei prioritert planoppgåve i Kommunal planstrategi Ørsta formannskap vil understreke at fylkeskommunen ikkje kan legge til grunn at kommunane har spisskompetanse innan heile kulturminnefeltet. Kommunane vil såleis i stor grad vere avhengig av at fylkeskommunen også prioriterer sin rådgjevande funksjon over for kommunane, også med omsyn til forvalting av kulturminna av lokal verdi. Til lista over regionale og nasjonale kulturminne og -miljø har Ørsta formannskap fylgjande framlegg til suppleringar: - Ferdselvegar og bruer i Norangsdalen. Norangsdalen er bindeleddet mellom indre Sunnmøre og Nordfjord, og frå gamal tid har det vore allfarveg gjennom dalen. Dagens veg vart utbygd i tida Vegen har i dag status som fylkesveg 655. Ein eldre køyre- og rideveg, frå 1846, er det framleis spor etter mange stader. Utbetring av vegen i 1890-åra fann stad saman med auke i turisttilstrøyminga. Berre få år etter at vegen stod ferdig, kom steinraset Storesvora og la delar av nyevegen under vatn. Det er denne vegen som i dag ligg på botnen av Lygnstøylvatnet. Langs vegstrekninga er det fleire bruer som er bygde på slutten av 1800-talet; Nebbedølbrua, steinhellebruer ved Haugen og Litlevatnet, Geilskredbrua, Lysholbrua og Skylstadbrua. I tillegg kjem Svidebrua bygd i 1830-åra. Ferdselvegar og bruer i Norangsdalen er viktige samferdselsminne, og er eit prioritert område i Nasjonal

2 registrering av verdifulle kulturlandskap. Ferdselsvegar og bruer i Norangsdalen bør vurderast å kome med på lista over kulturminne og miljø av regional verdi. - Stavset internatskule er oppført med regional verdi. Gjennom ny bakgrunnsinformasjon som Hjørundfjord kulturvernlag har lagt fram, stiller vi spørsmål ved om ikkje skulen bør ha nasjonal verdi.

3 Saksvedlegg: Invitasjon til andre gongs høyring. Brev frå Møre og Romsdal fylkeskommune, dagsett Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. Høyringsdokument Liste over kulturminne og kulturmiljø (kommunevis). Lista er todelt med ei oversikt over kulturminne og kulturmiljø som har formelt vern (ikkje uttømande) og ei oversikt over kulturminne og kulturmiljø som er foreslått verna (vedlegg 1 til planen). Fråsegn. Regional delplan for kulturminne av nasjonal og regional verdi. Saksprotokoll i Ørsta formannskap Melding om merknad i protokollen frå møte i Råd for likestilling av funksjonshemma , sak 18/14: Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi Fylkeskommunen sine kommentarar til Ørsta kommune si fråsegn. Utdrag frå fylkeskommunen si saksutgreiing Uprenta saksvedlegg: I tillegg til hovudheftet har planen tre vedlegg: 1) Om kulturminna i planen og grunnlag for utval m/liste over kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi på Excel-ark, 2) Juridiske verkemiddel i kulturminnevernet, 3) Sentrale omgrep og definisjonar. Alle plandokumenta er tilgjengelege her. ( Saksopplysningar: Ørsta kommune har fått til andre gongs høyring og offentleg ettersyn Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. Avsendar er Møre og Romsdal fylkeskommune ved fylkesordførar. Planen er prioritert i Regional planstrategi , T-7/12. Høyringsfrist er 15. april Med bakgrunn i kommunen sin politiske møteplan har ein fått utsett frist til 22. april Planhistorikk Ørsta kommune fekk planen til første gongs høyring og offentleg ettersyn våren Planframlegget var referatsak i Råd for likestilling av funksjonshemma ( ), Samfunnsutvalet ( ) og Levekårsutvalet ( ). Formannskapet handsama saka 18. mars 2014, sak 23/14. Etter handsaminga i formannskapet sendte Ørsta kommune slik fråsegn til fylkeskommunen: Ørsta formannskap viser til høyringsdokument Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. Kommunen meiner planen vil vere eit godt verkemiddel for å sikre god ivaretaking og forvalting av dei regionale og nasjonale kulturminna i fylket, og også i Ørsta kommune. Kommunen vil på tilsvarande måte fylgje opp med eigen kulturminneplan for kulturminne og -miljø av lokal verdi, Kommunedelplan for kulturminne er alt ei prioritert planoppgåve i Kommunal planstrategi

4 Ørsta formannskap vil understreke at fylkeskommunen ikkje kan legge til grunn at kommunane har spisskompetanse innan heile kulturminnefeltet. Kommunane vil såleis i stor grad vere avhengig av at fylkeskommunen også prioriterer sin rådgjevande funksjon over for kommunane, også med omsyn til forvalting av kulturminna av lokal verdi. Ørsta formannskap har elles slike konkrete merknader til plandokumentet: - Fagerlia og Kyrkjevoren i Ørsta sentrum, og Kvernhus i Skorgeura, er alle verna gjennom reguleringsplan - Hotell Union Øye er oppført med regional verdi. Ørsta formannskap stiller spørsmål ved om Hotell Union Øye bør vere eit kulturminne av nasjonal verdi, jamfør saksutgreiinga - Patchellhytta er ført opp under Ørsta kommune, men denne ligg i Stranda kommune - Plandokumentet kan med fordel få eit samandrag for å gjere plandokumentet lettare tilgjengeleg Råd for Likestilling av funksjonshemma sendte eiga fråsegn til fylkeskommunen, med desse hovudmomenta: - I Handlingsplanen framover bør mål og strategiar vere langt tydelegare for at historiske stadar og bygningar skal bli brukt av folk flest - Det er også viktig å få fram funksjonshemma sine levekår og historie - I referansegruppe, prosjektgruppe, styringsgruppe må personar som har kompetanse på universell utforming bli inkludert - Ny Handlingsplan for universell utforming , som er retta mot eksisterande bygningar, må leggast til grunn som ein del av planarbeidet Ved handsaming av planforslaget 16. juni 2014 gjorde fylkestinget vedtak om at planforslaget måtte omarbeidast og sendast på ny høyring. Føremål og hovudinnhald i planen Hovudføremål med planen er å utvikle strategiar for forvalting, formidling og bruk av kulturarven i Møre og Romsdal som flest mogleg er samde om. Fylkeskommunen, kommunane, regionalt næringsliv, private eigarar, skular, museum og frivillige organisasjonar treng oversikt til sitt samarbeid og sine prioriteringar. Planen vil bli lagt til grunn for fylkeskommunen sine innspel til kommunal planlegging og elles for prioritering av vernetiltak, restaureringsarbeid, formidling og tilskotsforvalting. Vedteken plan er ikkje juridisk bindande og gir ikkje kulturminne og kulturmiljø nokon formell vernestatus. Innleiingsvis går planen kort gjennom kulturhistoria til Møre og Romsdal, og skildrar deretter sentrale utfordringar for kulturminnevernet i fylket og gjer greie for juridiske og økonomiske verkemiddel i kulturminnevernet og den faglege rådgjevingsfunksjonen fylkeskonservatoren har. Eit viktig mål med planen er å kome fram til kva ein har av verneverdige kulturminne som kan vektast til å vere av regional eller nasjonal verdi. Planen gjer greie for metodikk i arbeidet med verdisetting. Kulturminne av regional og nasjonal verdi definerer planen på denne måten:

5 Kulturminne av regional verdi Kulturminne av regional verdi er kulturminne som dokumenterer regionen si historie med viktige utviklingstrekk. Dei kulturminna som er med i opplistinga til planen utgjer eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø som avspeglar regionen si historie. Kulturminna og kulturmiljøa har verdi utover den kommunen dei ligg i. Her må vi ha med fleire kulturminne og kulturmiljø enn dei som har status som nasjonal verdi. Fokus er på kulturminne frå etter 1650 som ikkje har nasjonal verdi. Kulturminne av høg regional verdi treng ikkje samtidig ha nasjonal verdi. Kulturminne av nasjonal verdi Kulturminne av nasjonal verdi skal vere eit utval som prøver å vise breidda i landet si historie. Dei eldste kulturminna våre (frå før 1650) har nasjonal verdi i kraft av sin alder. Frå denne delen av historia har vi mellom anna avgrensa skriftlege kjelder til dokumentasjon av historia. Kulturminna frå denne perioden er derfor særleg viktige som første hands kjelder. Ein del kulturminne har allereie fått nasjonal verdi ved fredningsvedtak eller i landsverneplanar. Alle kulturminne av nasjonal verdi har også regional verdi. Men dei kulturminna i Møre og Romsdal som får status som nasjonal verdi, vil ikkje fullt ut kunne gje eit godt bilete av fylket si historie. Her er det viktig å løfte fram dei kulturminna og kulturmiljøa som i dag ikkje har formelt vern med status nasjonal verdi, men som vi meiner har ein plass i den divisjonen ut frå vår vurdering etter vernekriterier og i høve Riksantikvarens som fredningsstrategi fram mot 2020 og opplysingar om kva artar det er lite av på fredningslista i dag. Utanom postvegen frå 1870-åra har vi foreslått 38 ulike kulturminne og kulturmiljø i fylket. Kulturminne og kulturmiljø av regional verdi i Ørsta kommune kjem fram av lista, vedlegg objekt er foreslått med regional verdi. Tilsvarande for nasjonal verdi er 18. Merk at her er det berre utvalde kulturminne som er med. Automatisk freda kulturminne (eldre enn 1650) har alle nasjonal verdi, men av praktiske årsaker er eit utval med på lista. Kulturminne som ikkje har formelt vern men som fylkeskonservator meinar bør ha status som nasjonal verdi er 38 for heile fylket. Av desse er eit framlegg frå Ørsta kommune; Ivar Aasen-tunet med samling av tre generasjonar med museumsbygg (omtala på side i planframlegget). Den eldste av desse bygningane er alt regulert til bevaring. Dei objekta som per i dag ikkje har formelt vern etter kulturminnelova, men i planforslaget er vekta til nasjonal verdi, må spelast inn til Riksantikvaren som forslag til supplering av fredingslista. Etter ei vurdering hos Riksantikvaren, må dei objekta som eventuelt ikkje blir freda vurderast for vern etter Plan- og bygningslova. Siste bolk av planen skildrar hovudmål og resultatmål for kulturminnevernarbeidet generelt og kulturminne og -miljø av regional og nasjonal verdi, og korleis planen skal gjennomførast (handlingsprogram). Kommunane er ikkje pålagt oppgåver etter Kulturminnelova ut over meldeplikta når det gjeld event. tiltak på bygningar frå før Men i høve til Plan- og bygningslova har kommunane mynde til å sjå til at det blir teke kulturminnevernomsyn i kommuneplanar, reguleringsplanar og i handsaming av byggesaker. I praksis kan kommunane ta på seg ein del oppgåver innan kulturminnevernet, som utarbeiding av sektorplanar for kulturminne, skjøtseloppgåver, ansvar i samband med gjennomføring av registreringar, formidlingsopplegg mm. Kommunane i Møre og Romsdal blir oppmoda til å innarbeide

6 kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi i sine kommuneplanar og detaljplanar og gje dei ein vernestatus. Omsynssone etter Plan- og bygningslova er aktuelt verkemiddel. Kulturminne og kulturmiljø av regional verdi må også takast omsyn til i utarbeiding av lokale tiltaksstrategiar som grunnlag for fordeling av SMIL-midlar. Vurdering og konklusjon: Regional delplan for kulturminne og av nasjonal og regional verdi er etter rådmannen sitt syn ein tydeleg plan og som gir ei god oversikt over roller og verkemiddel i kulturminnevernarbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Utfordringsbiletet som er skildra opplever vi som dekkjande også ut i frå ein kommunal ståstad, likeeins hovudmål og resultatmål. Til lista over regionale og nasjonale kulturminne og -miljø har vi fylgjande framlegg til suppleringar: - Ferdselvegar og bruer i Norangsdalen. Norangsdalen er bindeleddet mellom indre Sunnmøre og Nordfjord, og frå gamal tid har det vore allfarveg gjennom dalen. Dagens veg vart utbygd i tida Vegen har i dag status som fylkesveg 655. Ein eldre køyre- og rideveg, frå 1846, er det framleis spor etter mange stader. Utbetring av vegen i 1890-åra fann stad saman med auke i turisttilstrøyminga. Berre få år etter at vegen stod ferdig, kom steinraset Storesvora og la delar av nyevegen under vatn. Det er denne vegen som i dag ligg på botnen av Lygnstøylvatnet. Langs vegstrekninga er det fleire bruer som er bygde på slutten av 1800-talet; Nebbedølbrua, steinhellebruer ved Haugen og Litlevatnet, Geilskredbrua, Lysholbrua og Skylstadbrua. I tillegg kjem Svidebrua bygd i 1830-åra. Ferdselvegar og bruer i Norangsdalen er viktige samferdselsminne, og er eit prioritert område i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Ferdselsvegar og bruer i Norangsdalen bør vurderast å kome med på lista over kulturminne og miljø av regional verdi. - Stavset internatskule er oppført med regional verdi. Gjennom ny bakgrunnsinformasjon som Hjørundfjord kulturvernlag har lagt fram, stiller vi spørsmål ved om ikkje skulen bør ha nasjonal verdi. Igjen vil vi understreke at rolla fylkeskonservator har som rettleiar for kulturminnearbeid i kommunane er svært viktig då slik kompetanse ofte er mangelvare lokalt. Planen kan etter vårt syn gjerne konkretisere fylkeskonservator si rolle som rådgjevande overfor kommunane (forventingsavklaring). Dette vil også vere i samsvar med fylkeskommunen si generelle rolle i høve kommunane. Kommunane vil i stor grad vere avhengig av at fylkeskommunen også prioriterer sin rådgjevande funksjon over for kommunane framover, også med omsyn til forvalting av kulturminna av lokal verdi. Kommunen vil fylgje opp med eigen kulturminneplan for kulturminne og -miljø av lokal verdi, Kommunedelplan for kulturminne er alt ei prioritert planoppgåve i Kommunal planstrategi Arbeidet skal etter planen starte opp i Ørsta, Arnstein Nupen Plan- og utviklingsstaben Gunnar Wangen Leiar plan- og miljøavdelinga