Inneklima # «Bransjen trenger en krise» i bladet:

Transkript

1 Inneklima # i bladet: > Merværdi gennem samarbejde > Øker produktiviteten med godt inneklima? > Lyckad driftoptimering > Tverrfaglig rådgiving «Bransjen trenger en krise For et bedre miljø. :: ::

2 Tema: Inneklima & produktivitet 3 Innhold # utvikling 3 Tema Har inneklimaet noe å si for produktiviteten? Arbeidsmiljøet? Tallrike undersøkelser er gjennomført opp gjennom årene, og rapporter fra inn- og utland foreligger i kilovis. Vi har spurt fremtredende eksperter med ulik fagbakgrunn hva oppfatningen er i Samarbejdspartner Claus Kloster i 3D Contractor tror på merværdi gennem samarbejde. Når det gælder ventilation er det altid Ventilations gruppen, der får den første forespørgsel. 16 Kalkbrænderihavns-projektet i Københavns Nordhavn er Ventilationsgruppens hidtil største totalentreprise. 26 innspill Vårt moderne samfunn er helt avhengig av kulde- og varmepumpeteknologi for å kunne fungere og utvikle seg, hevder bransjeforeningen VKE Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi. 11 Aktuelt I høst samlet GK de mest toneangivende produsenter og leverandørbedrifter innen ventilasjon, kulde og byggautomasjon til en samling i Oslo, for å presentere selskapet som ett firma i tre land. Utgiver: GK Konsern AS Pb. 70 Bryn, 0611 Oslo Tlf.: Ansvarlig redaktør: Anne Dahl Øiset Anne.Dahl-Oiseth@gk.no redaktør: Camilla P. Ben-Tov 14 Halden fengsel blir Norges mest moderne. GK Norge har fått oppdraget med å installere automatiseringsløsninger på over 100 ulike klimatekniske systemer- fordelt på åtte ulike bygg. 18 PROFILEN Innovasjonsprofessor Sjur Dagestad uttalte tidligere i høst at bransjen kan trenge en krise for å få fart i nyskapingen og komme seg videre. Den kan være underveis. Men mest av alt handler suksess om å seile på blått hav. 24 kommunikasjon Når tekniske installasjoner i nybygg ikke fungerer, er det ofte fordi de ulike løsningene ikke fungerer sammen. Tverrfaglig rådgivning kan løse utfordringene. Design: Marianne Hope, Cox Prosjektleder: Sissel Fornes, Cox Fotoredaktør: Jan Lillehamre, Cox Trykk: BK Grafiske Opplag: GK Sverige AB har driftoptimerat 20 stationer på Svensk Bilprovning. 12 BRANSJE NYHETER Agenturet på det tyske vannbehandlingssystemet AIR-SEP forvaltes eksklusivt av GK i Norge og Danmark. 17 Fraspark Ikke lenger skolens hodepine Med nytt ventilasjonsanlegg på Brannfjell ungdomsskole i Oslo, er det mindre hodepine og høyere trivsel blant elever og lærere. Det er også færre disiplinærsaker og lite sykefravær.

3 Tema: inneklima og produktivitet 5 Vi må starte med behovene og de kvalitative ønskene til de som skal bruke bygningene. Deretter må vi regne oss tilbake til de mest hensiktsmessige, tekniske systemene, sier professor Sten O. Hanssen. Det nye ventilasjonsanlegget på taket sørger for nesten ti ganger mer luftgjennomstrømming enn før. Til venstre vises installasjonen som filtrerer inngående luft, til høyre vises proporsjonene på luftrørene, som fyller nesten hele rommet. Fakta siden, holdt det etter hvert ikke mål. På midten av 90-tallet ble det innført en ny forskrift for miljørettet helsevern for skoler og barnehager. - Bydelsoverlegen saumfarte byggene, og først kom Brannfjell skole faktisk best ut av undersøkelsene om luftkvalitet. Deretter rehabiliterte andre skoler, og til slutt lå Brannfjell på jumboplass, sier assisterende rektor Knut Larsen. I 2001 ble Undervisningsbygg opprettet, og tok over som eier av skolen. Nå begynte planleggingen mot rehabilitering. To år etter kom arbeidstilsynet på besøk og ga pålegg om oppgradering av personaltoalett og ventilasjon. Det ble målt for høye CO2-verdier flere ganger, opp til nesten dobbelt av anbefalt grense. Heller ikke luftvekslingen var god nok, sier Persson. Endelig skulle oppgraderingen starte i 2004, men politiske beslutninger på høyere nivå stoppet arbeidet. Det førte til sinte foreldre og dagbøter fra Arbeidstilsynet. Det skulle bli 2007 før prosessen var i mål. Det nye ventilasjonsanlegfølger bygget fra vogge til grav Det tenkes for lite på drift når det prosjekteres og bygges, sier professor Vojislav Novakovic. Det vil SINTEF og NTNU gjøre noe med. Alle vil ha godt inneklima og alle vil bruke energi effektivt. Problemet er at det er lang vei fra gode hensikter til praksis, sier Novakovic som har sitt daglige virke ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU i Trondheim. Slutten av byggeprosjektene er en sårbar fase. Entreprenørene gjør seg raskt ferdige for å starte på nye prosjekter. Det kan bety at den siste finishen ikke blir god nok, sier professoren. Når i tillegg viktig dokumentasjon om driften er mangelfull, folk skiftes ut og opplæring av nye nedprioriteres, er han redd for at kunnskapen forvitrer. Gjennom Program for kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger (PFK) ønsker derfor NTNU og SINTEF å skape sammenheng mellom liv og lære. Målet for programmet er tredelt: Det skal bidra til at kontinuerlig funksjonskontroll blir en naturlig del i hele levetiden til en bygning; i planlegging, byggeprosess, ledelsen av drift og vedlikehold samt den endelige avhendingen. Det skal også bidra til forbedring av inneklima i tillegg til en reduksjon av energibruk på prosent. Økt kompetanse innenfor bransjen, utdanningsinstitusjoner og hos studenter er også en viktig målsetning for programmet hvor blant annet GK Norge er involvert i brukergruppen. Programmet er støttet av Norges Forskningsråd i Mer info: Inneklima og produktivitet :: Et produktivitetstap på 6-8 prosent er ikke uvanlig med dårlig inneklima. :: Bare 1 prosent økning av prestasjonsevne kan mot svare den årlige kostnaden for å ventilere et kontorbygg. :: Produktivitetsforbedringer like under 10 prosent kan motsvare de totale installasjons- og driftskostnadene for et kontorbygg. :: Tilbakebetalingstiden for investeringer i forbedret inneklima er ofte kortere enn 2 år. :: Minsker andelen personer som er misfornøyd med luftkvaliteten med 10 prosent, kan produktiviteten øke med rundt 1 prosent. :: Optimal temperatur for kontorarbeid er grader. :: Et forsøk i Danmark viste at testpersonene jobbet med 6,5 høyere produktivitet når det ikke var teppe på gulvet. Et svensk forsøk har siden vist det samme. Anbefalt litteratur: Rehva Guidebook no: 6, Indoor Climate and Productivity in Offices Kan bestilles på eu/?page=bookstore Kilder: «Inomhusmiljø og produktivitet i kontorsbygnader av prof. Olli Seppänen ved Tekniska Högskolan i Helsingfors, «The effects on indoor air quality on performance and productivity av prof. David Wyon og «What is IAQ? av prof. Ole Fanger, begge ved Technical University of Denmark. Vi hører nesten ikke snakk om hodepine lenger, sier 10.-klassing og elevrådsleder Cecilie Andrea Løvseth Arnesen. - Før klaget mange på at de ble trøtte og slitne, og på vinteren var det verre enn ellers, utfyller undervisningsinspektør Robert Persson. Han har 23 års fartstid på skolen og kjenner historikken godt. Etter oppgraderingen av inneklima i 2007, hvor ventilasjonsanlegget var et vesentlig tiltak, har altså ting forandret seg. Hvert år kjører vi elevunder søkelser på alle trinn. I mai 2008 registrerte vi markante forbedringer på trivselen knyttet til det fysiske inneklimaet. Vi konstaterer også at lærerne på Brannfjell skole er de minst syke i skolesone A, som består av 33 skoler, fortsetter Persson. Han tilføyer at elevene har blitt roligere. Vi har knapt hatt én saftig disiplinærsak siden i fjor sommer, og det er ganske uvanlig, sier han. Ut over dette har de ikke tallfestet bedringene, men han synes det er inter essant at studier viser at produktiviteten øker når misnøyen rundt inneklima synker. Dette er Brannfjell ungdomsskole Bygd i elever fordelt på 16 klasser Drøyt 40 årsverk, hvorav 35 er pedagoger Inneklimaet på skolen :: Før rehabiliteringen ble CO2-verdier flere ganger målt til ppm. Anbefalt øvre grense er 1000 ppm. Med nytt ventilasjonsanlegg er dette under grenseverdien. :: Etter rehabiliteringen tilføres 1200 m3/t behandlet friskluft til for eksempel klasserom på 60 m2. Til sammenlikning var det gamle ven tilasjonsanlegget dimensjonert for å levere ca 400 m3/t til et klasserom på samme størrelse. Vi må ikke spare oss til fant! Godt inneklima gir økt produktivitet, viser utallige undersøkelser. En økning på knappe 1 prosent dekker de årlige ventilasjonskostnadene i et kontorbygg. Likevel har for mange fokus på kostnadskutt, mener professor Sten O. Hanssen ved Institutt for energi- og prosessteknikk og det klimatekniske Laboratorium ved NTNU og SINTEF i Trondheim. Produktivitet knyttes gjerne til organisasjon og ledelse, psykososialt miljø eller egenskaper hos hver enkelt av oss. Minst like viktig er inneklimaet, og det har faktisk vært kjent siden tidlig på 70-tallet, påpeker Hanssen. Dessuten er det ganske enkelt å gjøre noe med. Hanssen viser til et forsøk på NTNU for nærmere 20 år siden hvor 17 forskere konstant klaget over inneklimaet i kontorbygningen. - Det ble foretatt utgangsmålinger rundt termiske forhold som varme, i tillegg til ventilasjonsgrad. Deretter ble det montert termostater på radiatorene slik at folk kunne regulere temperaturen selv. Bare dette enkle tiltaket førte til en forbedring i produktiviteten på 1,3 prosent, eller en mulig gevinst på kroner i året. Selve invester ingen var den gang på beskjedne kroner og ville blitt tilbakebetalt på en drøy måned, forklarer han. Med utvendige persienner i tillegg viste målingene en mulig bedring på 1,8 prosent eller kroner. Investeringen på rundt kroner, ville kunne tilbake betales på et halvt år, sier han. Tallenes tale På VVS-dagene i slutten av oktober påpekte professoren at kalkylene ved bygningsinvesteringer er mangelfulle. I dag fokuseres det på investerings- og driftskostnader, men regne stykket bør utvides til en livssykluskalkyle som også omfatter produktivitets beregninger og sykefravær. Når dette tas med i betraktningen er det fleste forbedringstiltak kostnadseffektive. Likevel blir ofte energisparing tema. Det er å begynne i feil ende, hevder Hanssen og illustrerer: - Lønn- og personalkostnader i kontorbygg utgjør i dag den største kostnadspotten. Sammenlignet med for eksempel energikostnadene er forholdet 1 til 100, kanskje også 200. Det er altså mennesker som er den kostnadsdrivende faktoren. Er det da ikke bedre å gjøre investeringer i godt inneklima slik at produktiviteten ikke svekkes men derimot øker? Kostnadskutt rammer lett ventilasjon, kjøling og oppvarming hvor myndighetene stort sett bare har satt minimumskrav for å sikre folkehelsa. Men disse minimums kravene handler ikke om medarbeidernes ytelse og produktivitet, advarer han. Fra best til jumbo Selv om ventilasjonsanlegget på Brannfjell var hypermoderne da det ble installert for 36 år

4 Tema: inneklima og produktivitet 7 Hovedsystemet for ventilasjon står på taket. Her inspiseres rørsystemene av elevrådsleder Cecilie Andrea Løvseth Arnesen, undervisningsinspektør Robert Persson, assisterende rektor Knut Larsen, Per Olav Rustad fra Undervisningsbygg og vaktmester Øyvind Andersen. Mer enn hver fjerde arbeidstaker er misfornøyd med inneklimaet - Et produktivitetstap på seks til åtte prosent er ikke uvanlig med dårlig inneklima, sier overlege i Arbeidstilsynet, Jan Vilhelm Bakke. Økt sykefravær er en annen konsekvens. Vi vet at en del av korttidsfraværet øker med dårlig inneklima. Luftveisinfeksjoner og hodepine er eksempler på det, og det får selvfølgelig konsekvenser for produktiviteten. Men produktivitetstapet av nedsatt ytelse hos friske arbeidstakere, er større, sier Bakke og minner norske arbeidsgivere på at et produktivitetstap på seks til åtte prosent utgjør om lag ti ganger mer enn kostnadsforskjellen mellom et optimalt og et middelmådig inneklima. I sin ferske doktorgradsavhandling fra 2008 ser han på inneklima i universitetsbygninger. I 2002 evaluerte en bredt sammensatt forskergruppe effekten ventilasjon har på helse, velvære og produktivitet i for eksempel skoler og kontorer. Basert på tilgjengelige data var det enighet om at ventilasjon har sterk sammenheng med velvære og helse, men at det også er en sammenheng mellom produktivitet og god ventilasjon, sier Bakke. Han viser også til trøtthet og konsentrasjonsvansker ved for høye temperaturer, i tillegg til flere feil og nedsatt hastighet i arbeidet. I 2000 var 34 prosent av norske arbeidstakere misfornøyd med inneklimaet, ifølge Statistisk Sentralbyrå. I 2006 var tallet sunket til 28 prosent. Vi har fortsatt alt for liten oversikt over inneklimaet i Norge, og det er en skandale at det ikke gjøres mer, sier Bakke og peker på framtiden. Det er stadig mer astma og allergi blant barn, og det betyr langt flere allergikere i arbeidslivet framover. Er ikke inneklimaet godt nok, kan problemene deres forverres. «Det nye ventilasjonsanlegget sørger for nesten ti ganger mer luftgjennomstrømming enn før... Per Olav Rustad, Undervisningsbygg get sørger for nesten ti ganger mer luftgjennomstrømming enn før, sier Per Olav Rustad fra Under visningsbygg. Totalt ble prislappen på rundt 40 millioner kroner, men det inkluderer mer enn luft og varme. Store deler av skolen ble pusset opp. Det ble montert sol avskjerming og lokalene ble lysere. Dessuten ble varmereguleringen mer effektiv og inneklimaet bedre med vann bårent varmeanlegg. Nytt SD-anlegg sikrer optimal drift av både ventilasjon og varme, understreker han. Assisterende rektor får siste ord. Han roser innsatsen blant ansatte og foreldre for å bedre inneklimaet. Man kan få til mye hvis man har en god sak og står på, det er dette et eksempel på, konkluderer han. Umulig å avvise Sten O. Hanssen har mange rapporter fra både inn- og utland å lene seg på når han forkynner budskapet. Gjennom årene er mange undersøkelser gjennomført, både i eksisterende kontorlokaler og i testmiljøer. Resultatene er oppsiktsvekkende, men utfordringen ligger i at de aldri kan bli helt eksakte fordi det er så mange forhold som spiller en rolle når det gjelder produktivitet. Derfor hevder kritiske røster at det ikke er vitenskapelig bevist at et godt inneklima bedrer produktiviteten. Hanssen er svært uenig. Jeg mener at dette er sannsynliggjort mer enn godt nok. Rekken av indisier er så sterk at det er umulig å se bort fra at det må være en sammenheng. Naturlig nok er usikkerheten stor når det gjelder å anslå de eksakte tallene, men når utgangspunktet er 200 til 1, blir resultatene uansett svært interessante, påpeker han. Hvor dyrt er det egentlig å satse på inne klima? Hanssen er glassklar: Hvis du skal til Nordpolen om vinteren, er det selvfølgelig dyrt å kjøpe pels. Men det er enda dyrere å kjøpe en billig og tynn nylonfrakk fordi du kommer til å fryse i hjel. Dette er selvsagt en svært banal spissformulering, men poenget er at vi må investere etter det behovet vi har og ikke spare oss til fant, konkluderer professoren som anbefaler Rehva Guidebook No: 6, «Indoor Climate and Productivity in Offices. Boken koster 40 Euro. Det er en overkommelig pris for den som virkelig ønsker å sette seg inn i problemstillingen. Økonomi styrer bransjen Den som bygger for salg eller utleie, legger ikke vekt på at brukerne av bygget skal tjene penger, sier Divisjonsdirektør i Norconsult, Leif Øie. Nå etterlyser han modeller som knytter verdikjeden tettere sammen. I dag kan en klassisk prosess enkelt beskrives slik: Byggherren tegner en avtale med en entreprenør. Når bygget er oppført to år etter, får byggherren nøkkelen i hånda og entreprenøren forlater åstedet. Dermed ses bygg og drift adskilt, og det skaper ikke optimal lønnsomhet for noen. De som bygger, skal som regel ikke bruke byggene selv. Dermed tenker alle på egne budsjetter, og ett resultat er at det ofte blir mindre rom for å tenke inneklima, sier Leif Øie. Han leder Divisjon miljø, vann og sikkerhet i rådgivningsbedriften Norconsult. For lite kunnskap Han påpeker at kunnskapen og bevisstheten om hva et godt inneklima har å si for ansattes helse og produktivitet, er lavest hos de som har størst innflytelse, nemlig arkitektene og byggherren, eller sluttbrukerne i leieforhold. Derfor er det krevende å overbevise kundene om at det er riktig å gjøre investeringer i forkant. Ofte er disse investeringene marginale i det store regne stykket. Det er både vanskeligere og dyrere å reparere på dårlige løsninger i ettertid, sier han og oppfordrer bransjen til å drive mer aktiv folke opplysning slik at særlig sluttbrukerne blir oppmerksomme på viktigheten av et godt og sunt inneklima, og stiller krav deretter. Bonus øker investeringer Øie mener at det ikke er høy nok bevissthet i bransjen om hvordan disse mekanismene virker. En modell hvor deler av betalingen knyttes til hvordan bygget fungerer over tid, kan bøte på noe, mener han og bruker energi som eks empel, siden det er lett målbart. Totalentreprenøren kan få en fast sum for å oppføre bygget og en bonus for energibesparelse i de neste ti årene. For hver kilowattime bygget bruker, som ligger under normtallet til kontorbyg ning er, gis en bonus. Er denne bonusen stor nok, vil vi sannsynligvis se en større investerings vilje i starten. Dermed bindes verdikjeden tettere sammen og vi hindrer suboptimalisering i deler av kjeden, påpeker Øie som ikke utelukker at finansaktører må trekkes med i noen tilfeller. Dette er nok ukjent mark for en del entreprenører, men ikke ukjent i utlandet, sier han. Tekst: Torunn Dillan Pedersen Foto: Jan Lillehamre «Den som bygger for salg eller utleie, legger ikke vekt på at brukerne av bygget skal tjene penger... Foto: Jens Eldøy, Sandvika Divisjonsdirektør i Norconsult, Leif Øie

5 Samarbejdspartner: 3D Contractor 9 Entreprenør Claus Kloster og direktør Jørgen Larsen har i deres 13 år lange samarbejde altid kunnet tale sig til rette på fredelig facon og oplever begge en tryghed i samar bejdet, som smitter af helt ud på byggepladserne. Du bliver rig af kontakter - ikke af kontrakter Ventilationsgruppen har i dag en ledende position i sin branche. En af forklaringerne er virksomhedens evne til at udvikle og vedligeholde relationerne til kunderne. Og her fortæller en af disse, direktør Claus Kloster, 3D Contractor, i en samtale med direktør Jørgen Larsen om det gode samarbejde, som nu kører på 13. år Hos Ventilationsgruppen A/S er et ord et ord og en aftale er en aftale. Op gaverne bliver løst med kunden i fokus og afleveret til tiden. Opstår der problemer undervejs, taler man sig til rette med kunden og er ikke bange for at indrømme sine fejl. Sådan ser det solide og afprøvede koncept for samarbejde og projektudvikling ud hos Ventilationsgruppen. Og den attitude, der ligger bag, har kendetegnet virksomhedens værdigrundlag siden dens start for 17 år siden og er en af de væsentligste årsager til den succes, som år for år kan læses i regnskaberne i form af en støt og stærkt stigende omsætning. Sagen er, at stort set alle de kunder, virksomheden har haft vender tilbage - igen og igen, samtidig med at rygtet om den solide udførelse af opgaverne breder sig og trækker mange nye til. En af de mest trofaste kunder er direktør Claus Kloster, der sidste år etablerede sit eget entreprenørfirma, 3D Contractor. Han har brugt Ventilationsgruppen i 12 år og arbejdet sammen med Jørgen Larsen om så mange ventilations projekter, at han ikke har tal på dem. Blandt dis se er zoologisk museum, flere idrætshaller, et gymnasium og helt aktuelt et kontorhotel. «Når man hver gang får det, man forventer - og får det til tiden, til den rigtige pris, så er der jo al mulig grund til at komme igen, siger direktør Claus Kloster. Tryghed vigtigt 3D Contractor løser oftest opgaver i totalentreprise, hvor man i den fysiske opførelsesproces af byggeriet benytter sig af underentreprenører. Når det gælder ventilation er det altid Ventilationsgruppen, der får den første forespørgsel - og ofte også den eneste. For selvom Claus Kloster ikke er meget for at indrømme det i Jørgen Larsens nærvær, henter han faktisk aldrig flere priser på denne underentreprise. For som han siger: «Jeg ved, at Ventilationsgruppen altid kommer med den rigtige løsning og altid er klar med en god alternativ løsning, hvis jeg siger, at den første er for dyr. Hos dem ved jeg nøjagtig, hvad jeg køber og betaler for, og for mig som bygherre betyder det ufattelig meget at være tryg ved de tilbud, jeg får. Der er ikke økonomi i byggebranchen til at have huller i projekterne. Så kan ingen af os tjene penge. Et afgørende element i projektudviklingen er den «ping-pong og kreativitet, der skal til, for at få tingene til at lykkes. Og her anser Claus Kloster Ventilationsgruppen for at være langt mere handlings- og resultatorienteret end så mange andre firmaer. «De har stor forståelse for, at samarbejde er vigtigt. Derfor kan man her få det faglige og dynamiske modspil, der kræves for at få projekterne til at hænge sammen, siger han. Ånden er vigtig En anden vigtig forudsætning for et langvarigt samarbejde er, ifølge både Claus Kloster og Jørgen Larsen, at den ånd, der præger samarbejdet mellem dem personligt, videreføres i organisationen og ude på byggepladserne. «Kan folk dér ikke arbejde sammen, går det

6 Samarbejdspartner: 3D Contractor Aktuelt: Leverandørsamling 11 Frontet ett selskap ofte i hårknude, og man begynder for eksempel at sende regninger til hinanden - så kan det gå rigtigt galt, siger Jørgen Larsen. Så vidt er det imidlertid aldrig kommet for de to. De har altid kunnet tale sig til rette på fredelig facon, ligesom de hver især oplever en tryghed i samarbejdet, der gør, at de hurtigt erkender egne fejl og er parate til at lave tingene om, hvis det er det, der skal til. «Det giver et flow på pladserne, som er en væsentlig forudsætning for, at alle kan komme til at tjene penge, som Jørgen Larsen siger. «Alle laver fejl. Det gør vi også. Men selv erkendelse er første skridt på vejen til forbedring. Hvis man hele tiden forsøger at dække over egne fejl, finde på dårlige undskyldninger og efterlade problemerne på modpartens bord, bruger man alt for meget krudt på sagerne. Man skal hellere få identificeret fejlene, løse problemerne og komme videre. Og Claus Kloster nikker: «Mit gamle firma brugte udtrykket: Merværdi gennem samarbejde. Og det er en god tankegang. For stræber man hele tiden efter det, lykkes man også i den sidste ende. Nej til regelryttere En anden god vej til succes i byggebranchen er faste partnerskaber sådan som Claus Kloster og Jørgen Larsen faktisk også opfatter deres mangeårige samarbejde. «Jeg lægger vægt på at arbejde sammen med mennesker, jeg har kendt i mange år. Det giver en vis tryghed for mig. Også nede i banken, som Claus Kloster siger. På samme måde har Jørgen Larsen det. Han foretrækker også løsningsorienterede fornuftige partnere, der ikke hænger sig i ligegyldige bagateller - som nogle i branchen kan have tendens til: «For hvis man alene fokuserer på prisen, gør «...kan man her få det faglige og dynamiske modspil, der kræves for at få projekterne til at hænge sammen man det også ude på pladsen, og det bliver kun til ævl og kævl. Men hos os har vi heldigvis det privilegium, at vi selv kan styre og prioritere vores indsats i markedet, siger han. For Jørgen Larsen er det ligeledes vigtigt at arbejde sammen med nogen, der har en professionel organisation. «Det skal ikke være administratortyperne. Altså dem, der skal have papir på selv den mindste ting, blot for at kunne markere et «flueben. Jeg har altid sagt til vore samarbejdspartnere og gør det stadig, selvom firmaet er blevet stort at de ikke skal lave et stykke papir for min skyld. Jeg siger: «Kan du se mig i øjnene og sige: Jørgen Larsen, du laver dette stykke arbejde til denne pris, så er det godt nok til mig. Så ved jeg, at vi trygt kan projektere tingene færdige inden for den aftalte budgetramme og få en entydig kontrakt, hvor ydelsen er velbeskrevet. Det handler om tillid, tillid og tillid, siger han. «Har man ikke den, kan man lige så godt glemme det hele. Du bliver rig af kontakter ikke af kontrakter. Claus Kloster Og et rigtig godt bevis herpå er det faktum, at omsætningen i Ventilationsgruppen er steget til det tredobbelte alene i de sidste tre år, og at virksomheden med sine 160 ansatte i dag rangerer som Danmarks næststørste firma i sin branche. En succes, som de seneste to år er blevet kronet med udnævnelsen til gazelle-virksomhed (læs herom andetsteds i bladet). At det er lykkedes at skabe så solid en vækst, har flere forklaringer. En er selvfølgelig de senere års gunstige konjunkturer i samfundsøkonomien, men derudover handler det i høj grad om at udvikle gode kontakter og faste kunder, som i samarbejdet med Claus Kloster. «Og så er der også den årsag, der handler om, at vi generelt prøver at bevare jordforbindelsen. Det vil sige, at vi holder, hvad vi lover og afleverer vores opgaver til tiden. Det er vigtigt for os - fordi det er forudsætningen for at lykkes, siger Jørgen Larsen - og giver hermed opskriften videre. C Af Berit Andersen Fotograf Heidi Lundsgaard Under høstens nordiske leverandørkonferanse var GKs hovedagenda å presentere selskapet som ett firma i tre land samt å lansere den nye innkjøpstrategien. I august samlet GK de mest toneangivende produsenter og leverandørbedrifter innen ventilasjon, kulde og byggautomasjon til en samling i Oslo. Formålet var å få de viktigste leverandørene til å oppfatte at GK Norge, GK Sverige og Ventilationsgruppen i Danmark ikke er fjerne slektninger, men ett nordisk selskap av betydelig format. Peder Midtstøl, innkjøpsansvarlig konsern, forteller at innkjøpspraksisen til nå har vært preget av manglende samkjøring, og store lokale, regionale og landsmessige forskjeller i valg av hovedleverandør. GK har i løpet av de siste par årene kjøpt varer og tjenester fra over 9000 leverandører. Både eksternt og internt har det vært et ønske om å samordne innkjøp, og vi vil i fremtiden prioritere leverandører som tilbyr nordiske avtaler og priser ut fra vårt totale volum, forklarer Midtstøl. GK har registrerte leverandører, og Bulding smart i startgropa Som foredragsholder på leverandørkonferansen ga sjefingeniør Frode Mohus fra Statsbygg en introduksjon i BIM-teknologien, en måte å digitalisere informasjon som gir nye måter å samhandle på innen byggenæringen. Prinsippet er at alle involverte parter kommuniserer all byggingsrelatert informasjon inn mot en felles bygningsinformasjonsmodell. Dette krever at alle bruker en felles åpen filstandard. Dermed blir alle endringer koordinert, og alle involverte fagpersoner kan hente ut den informasjonen de trenger. BIM er altså ny og smartere måte å bygge på, derav begrepet buildingsmart. Systemet forutsetter at alle enheter bygninger, bygningsdeler, installasjoner og utstyr opprettes som objekter, som tildeles egenska- det tallet skal ned. På samlingen skisserte Peder Midstøl en ny innkjøpsstrategi, som er unik i bransjen. Gjennom tre ulike avtalekategorier vil GK kort fortalt kjøpe mer fra færre, via sentrale avtaler. I fremtiden blir altså en GK-leverandør leverandører i tre land, poengterer han. I den prosessen som nå legges opp, blir det vinn-vinn for både leverandører og GK. For begge parter vil tid brukt til forhandlinger være spart og løpet for leveranser og samarbeidsform avklart. En annen viktig gevinst ved den nye strategien er toveis kompetanseoverføring. GK s vekstplaner forutsetter et nært samarbeid med våre leverandører. Dette er tuftet på stort volum, tillit, de beste prisene, den beste kompetansen og riktig fokus. Et av målene for oss er at våre prosjektledere kan slippe å bruke særlig krefter på innkjøp og heller konsentrere seg om å være ingeniører, utdyper Peder Midstøl. per og har relasjoner til andre objekter. Mohus presenterte blant annet den såkalte model checking-funksjonen: Med denne kan man avdekke hva som er galt, som for eksempel kollisjoner mellom arkitektur og elektro, forklarte han. Leverandørprisen 2008 Prisene deles ut etter en spørreundersøkelse blant alle GKs prosjektledere i Norge, Sverige og Danmark. De totalt 29 spørsmålene omfattet blant annet kontaktnivå, oppfølgingsgrad, leveringsdyktighet, følelse av prioritet, innovasjon og kunnskapsoverføring. Og vinnerne og mottakerne av den høythengende GK-fjøla er: 1 Best på kompetanseoverføring: Kaare A. Rustad as/camfil Farr ab 2 Best på innasjon/kreativitet: Trox Auranor as 3 Beste svenske leverandør: Lindab ab 4 Beste danske leverandør: Systemair as 5 Beste norske leverandør: Trox Auranor as BIM gjør det også mulig å berike modellen med produktspesifikke egenskaper. Denne funksjonen gjør det også mulig å sjekke de tilbudte produktene mot prosjekterte krav, påpekte han.

7 aktuelt Utveckling: Energiförbrukning 13 GK skolan startar i Sverige Under våren 2009 startar GK Skolan i Sverige. Vi vill ta tillvara på våra anställdas kompetens och ge medarbetarna en karriärmöjlighet inom företaget, säger Eva Ekelund, HR-chef på GK Sverige AB. Kurserna kommer att rikta sig till alla anställda inom företaget, men med det största utbudet för tekniker. Det blir vecklingsmöjligheter. Vi ser den som en utbildningar i intern såväl som extern viktig del av personalutvecklingen och regi. är övertygade om att denna GK-skola Utbildningen ger många positiva ut- kan ge vinster både för den enskilde medarbetaren och för företaget, säger Eva Ekelund. Den interna utbildningen finns redan i Norge sedan ett par år tillbaka under namnet GK Skolan och har där blivit mycket uppskattad. Som arbetsgivare i dag är det helt nödvändigt att satsa på sin personal för att behålla och utveckla de som finns i organisationen, men även för att attrahera nya medarbetare och stärka vårt varumärke, säger Eva Ekelund. Ventilationsgruppen som gazelle Med en tredobling af omsætningen siden GK s overtagelse af Ventilationsgruppen i 2005 kunne det næsten ikke gå anderledes, end at virksomheden igen i år blev udnævnt som en af Danmarks hurtigst voksende virksomheder en såkaldt gazelle. Kriteriet for at opnå status som gazelle-virksomhed er, at man i løbet af de seneste fire regnskabsår har haft positiv vækst i omsætningen og samtidig mere end fordoblet den. Det er dagbladet Børsen i samarbejde med D&B og Greens Analyseinstitut, som hvert år regner ud, hvilke virksomheder, der kan tildeles denne ære. For Ventilationsgruppens vedkommende er det andet år i træk, den kåres som gazelle og dermed som en af de danske virksomheder, der fører an i væksten og er bedst til at skabe job. I runde tal er gruppens omsætning steget fra 100 millioner kroner i 2005 til i dag 300 millioner. Og virksomheden har nu 160 ansatte. gazelle 2008 Lyckad drift optimering på svensk bilprovning Att anpassa temperatur, drifttider och ventilation efter stationen är några av de viktigaste åtgärderna för att spara energi. Den slutsatsen drar GK Sverige AB efter att ha driftoptimerat 20 stationer på Svensk Bilprovning. Det krävs inga stora insatser. Att stänga av venti lationen när anläggningen inte används, och likaså sänka temperaturen när ingen befinner sig i lokalen sparar en hel del energi och därmed pengar. Att även reglera stödsystemen för, värme och ventilation, synkront beroende på belastningen i lokalen är viktigt för att få ner energikostnaderna. Men det slutar inte där. När Magnus Jönsson från GK Sverige AB besökte de 20 stationerna hade han fler uppgifter än så. Stödsystemens samtliga funktioner och brister noterades. Sedan gav vi konkreta åtgärdsförslag till kunden, förklarar Magnus Jönsson, GK Sverige AB. Tio av anläggningarna valdes ut eftersom flera av dem haft en onormalt hög förbrukning av energi i förhållande till storlek. Övriga tio fastigheter valdes sedan ut i återstående distrikt över hela landet. Tillsammans med platschefen eller miljösamordnaren har Magnus Jönsson gått igenom de delar som påverkar energiförbrukningen. Några av de konkreta åtgärderna som GK har gjort är att justera inställningar med hänsyn till avvikelserna i systemen och sett till att personalen, oftast platschefen eller miljösamordnaren, har fått kunskap om de nya förutsättningarna. Vi har utbildat dem och gett goda råd om driften. Sedan får de en sammanställning med fakta, avvikelser och vilka åtgärder som be hövs, och får ansvar för att all service genom förs, förklarar Magnus Jönsson. Om åtgärderna kräver större investeringar tas det upp till diskussion på företagsnivå. GK har också bidragit till en manual som tagits fram av Bilprovningen i avsikt att ge information om fastighetssystemen på stationerna. Så vad är då vinningen av en driftoptimering? Påfrestningen på miljön blir givetvis mindre. En lägre energiförbrukning gör att man inte behöver forcera samhället med till exempel uppvärmning med oljeförbrukande enheter. Dessutom finns det goda ekonomiska argument. Rent ekonomiskt sparar man cirka 15 procent på sina energikostnader utan en alltför stor insats, säger Jaime Cascalheira från GK Sverige AB. Genomgången visade stor obalans mellan tilluft och frånluft, berättar Owe Molitor, tf biträdande platschef i Högdalen. Varje gång en dörr eller port öppnas sugs kall luft in i lokalen och det leder till stor energiförbrukning och en dragig och kall arbetsmiljö. En av utmaningarna för GK var att se till respektive anläggnings förutsättningar. Byggnaderna är uppförda under 60-, 70- och 80-tal med ett tekniskt utförande som är tidstypiskt för installationsåren. Vissa funktioner som var avsedda att spara energi har blivit rena konstruktionsfel när man inte «tänkt funktionen fullt ut vid ombyggnader, exempelvis har lokaler fått 75 procent vid värmebehov på grund av brister i återluftssystemets styrning. Men oftast är det små detaljer som gör att det går åt mer energi än nödvändigt. Exempel på mindre brister som åtgärdats är slitna kilremstransmissioner i ventilationsaggregaten, trasiga ställdon i värmesystemen och :: Arbetet med driftoptimeringen började i september Målet var att få ner energiförbrukningen med minst 10 procent. :: Stationerna är Malmö-Valdemarsro, Älmhult, Olofström, Västervik, Göteborg- Tagene, Jönköping, Halmstad, Luleå, Gällivare, Umeå, Strömsund, Östersund, Falun, Malung, Filipstad, Hallsberg, Eskilstuna, Södertälje, Stockholm - Högdalen och Stockholm - Vinsta. Magnus Jönsson, GK Sverige AB. felaktiga reglersekvenser. Förbättringsåtgärder som ger energieffektivisering på längre sikt är att installera ett värmestopp som automatiskt stänger av cirkulationspumparna och därmed värmen vid varmt väder eller att stänga av cirkulationsluftaggregaten för uppvärmning av hallarna om det inte behövs någon värme. En av de viktigaste åtgärderna är att kontinuerligt utföra service och underhåll på de tekniska installationerna. Genom ett serviceavtal med GK säkras driften och energikostnaderna hålls under kontroll. Text Lina Skandevall Foto Håkan Lindberg, Bilprovningen fakta

8 Utvikling: Halden fengsel 15 Kontroll bak muren Statsbygg går nye veier ved Halden fengsel. De gir det totale installasjonsoppdraget for tele- og automatiseringsarbeidet til én aktør. Prosjektleder Rolf Medhus i GK Norge AS kaller oppdraget for unikt og banebrytende. Han er heller ikke i tvil om at det vil komme flere slike oppdrag der det vil stilles tilsvarende krav til en byggautomasjonsentreprenør. For større prosjekter er dette fremtiden når det gjelder byggautomasjon. Grunnen er at det er enklere å ha en entreprenør til å samordne de enkelte underleveransene under et hovedom råde i slike omfattende og kompliserte prosjekter, for vårt tilfelle Tele og Automatisering, sier Medhus, og legger til: I dette prosjektet er det ingen hovedentreprenør, men ni sidestilte entreprenører med ansvar for hvert sitt hovedområde. Alle disse benytter en rekke underleverandører, så det er nok å holde orden på. Først i Norge Dette oppdraget innholder oppgaver som automatikkentreprenører normalt ikke får. I tillegg er det, ifølge Medhus, sjelden det settes i gang så store byggeprosjekter i Norge. Her skal vi foreta automatiseringsløsninger på over 100 ulike klimatekniske systemer fordelt på åtte ulike bygg. Hele kontrakten har en verdi på nesten 40 millioner kroner, så da forstår de fleste at dette er en stor jobb innen bygningsautomasjon, forteller han. GK skal ifølge Medhus gjennomføre automatiseringsarbeidet for strømforsyning, den integrerte kommunikasjonsdelen med basisinstallasjoner for telefoni og personsøking samt ventilasjon og varme. For de klimatekniske systemene og de term iske energimålerne bruker vi Lon som bussystem. For elektromålere kjører vi Modbus som datagrensesnitt, forklarer han. GK Norge AS leverer et web basert SD-anlegg type Niagara Tridium som gir brukeren full kontroll over de klimatekniske og energitekniske installasjoner samt styring av lys bak muren. Felles koordinering Teknisk prosjektleder Mats Lindblad er overbevist om at de kravene som stilles en byggherre i dag krever en felles koordinering innenfor en rekke fagområder. For hans del er det mest spennende, men også det mest utfordrende, å få de ulike kabalene til å gå opp underveis. Vi snakker tross alt om hovednervesystem et i et prosjekt med flere frittliggende bygg med helt ulike funksjonskrav. Vi må også løse spesifikke krav til sikkerhet som er annerledes enn i ordinære næringsbygg. Her er det mange restriksjoner vi må forholde oss til, særlig når det gjelder det rømningstekniske, forklarer Lindblad. Thorvald Hestnes er teknisk koordinator på byggeplassen. Han forteller at de også leverer automatikk, undersentraler og SD-anlegg til prosjektet: På disse områdene jobber vi tett sammen med Honeywell som er vår sterke og solide partner innenfor denne type løsninger. Ifølge Hestnes vil Halden Fengsel få et energioppfølgingssystem som består av 220 energimålere. Disse samler all energidata som leses og presenteres i SD-anlegget. For lys og varmestyring i bygg og celler bruker vi et avansert bussystem. Til integrasjonen mot SD-anlegget har vi sydd sammen mer enn 3500 EIB-komponenter til et avansert bussystem som løser disse oppgavene, forklarer han, og legger til: GK forestår også alt elektroarbeide med kabling i tekniske rom for mer enn 100 klimatekniske systemer. Buskabling er også med i denne kontrakten. Systemintegrator Prosjektleder Rolf Medhus forteller at GK start et opp arbeidet ved Halden Fengsel i april Fra venstre: Teknisk prosjektleder Mats Lindblad, Prosjektleder Rolf Medhus, Tekniske koordinator Thorvald Hestnes, Lærling Frid Klungrehaug. 110 tekniske system er fordelt over 20 styretavler. EIB/KNX for lys og varmestyring leveres det 390 stk mindre styrebokser og at det ferdigstilles i løpet av september Da går de i gang med et halvt års prøvedrift før de innsatte kan ta fengselet i bruk. Vi har til nå levert halvparten av styretavlene og er godt i gang med de andre oppgavene. Men det er først nå vi har topp aktivitetsnivå. Og dette trykket skal vi holde fram til februar neste år, sier Medhus. GK har som entreprenør for Tele og Automatisering en meget viktig rolle som systemintegrator med grensesnittavklaringer mot en rekke andre kontrakter. Ifølge Medhus får de gjennom dette et unikt og godt innblikk i andre entrepriser og kan gjennom dette legge til rette for en optimal integrasjon mot SD-anlegget samarbeid Underentreprenører Halden Fengsel Bravida Norge AS for kabling i tekniske rom samt for bus kabling. Bravida Norge AS for tele og data installasjonene. Stork AS for EIB lys og varmestyring. Elmoko AS for styretavler. Stork AS for bussystem. Niagara Tridium med lokale TCP/IP- nettverkskontrollere. Et system som ikke har be grensninger i antall brukere. Statsbygg er bare interessert i løsninger med integrasjoner som gir driftspersonellet et godt og oversiktlig SD-anlegg og som løser de daglige oppgavene. Måten vi har utført dette arbeidet på har gitt oss stor respekt innad i Statsbygg, forteller Medhus. Alle tekniske hovedføringer ligger i samme korridor kvm byggeflate, totalt kostnad på ca kr 1,6 milliarder, plass til 251 innsatte og ca 350 ansatte. Sikkerhet i fokus Halden Fengsel skal ha plass til 251 fanger hvorav 24 i åpen avdeling utenfor fengsels muren. Fengselet skal kunne ta i mot fanger av begge kjønn. Medhus forteller at de bygg tekniske løsninger som er valgt skal ta hensyn til sikkerheten for både ansatte, innsatte og besøkende. Dette krever spesialløsninger på de fleste områdene. Her snakker vi om spesialdører, spesielle typer beslag og låsesystemer. Alle cellene har egne prefabrikkerte badekabiner. Disse er konstruert slik at de bare kan brukes til bestemte tider, noe som krever spesielle automasjonsløsninger, sier han. Alle tekniske løsninger, som vannforsyning, strøm, datakabler, varme og ventilasjon, er lagt i en egen korridor, ifølge prosjekt leder Rolf Medhus i GK Norge AS. Tekst: Espen Johan Nordlie Foto: Jan Lillehamre

9 Udvikling: Kalkbrænderihavn 17 «Det eneste usædvanlige ved denne opgave er altså, at den er stor. Erik Hartung fraspark Konserndirektør: Jon Valen-Sendestad Hjørnegrunden facade. Forslag til kontorind retning. Luftfoto med Hjørnegrunden i forgrunden. Ventialtionsgruppen har medvirket ved opførelse af flere af de øvrige bygninger med samme projektgruppe. en af Ventilationsgruppens største total entrepriser Nu er ingeniører og andre tekniske specialister ikke dem, der praler. Men Kalkbrænderihavnsprojektet (Hjørnegrunden) i Københavns Nordhavn er alligevel så stort, at de hos Ventilationsgruppen har svært ved at skjule deres glæde og stolthed over at være med på dette projekt. For det er en af de absolut største totalentrepriser, firmaet nogensinde har været involveret i. Et kvadratmeter stort kontorhus i seks etager, som skal have installeret ventilationsanlæg i hele huset. Og ikke nok med det. Ventilationsgruppen står også for hele den samlede el-installation, etableringen af de fire elevatorer og for installationen af automatiske adgangs-, indbruds- og brandalarmer samt naturligt og mekanisk brandventilationsanlæg. Monteringen af det hele sker i etaper, så lejerne kan flytte ind efterhånden. Første etape blev sat i gang i maj og skal afleveres 1. december. Det omfatter en fjerdedel af hele kontorhuset, hvor de første lejere, it-service virksomheden Devoteam, derefter flytter ind. Næste etape skal være færdig 1. februar og den sidste i april. Her skal blandt andet advokatfirmaet Kromann Reumert bo, som samtidig er naboer til det nye kontorhus. Kromann Reumert får de tre øverste etager, som de forbinder med deres egen bygning via en gangbro i tredje sals højde og en tunnel i kælderen. Intet usædvanligt Den samlede entreprisesum er for Ventilationsgruppens vedkommende på 44 millioner kroner. «Det er nok den største, jeg har været med til. Men alt er gået glat. At det er så stort betyder sådan set ikke andet, end at arbejdet tager længere tid. Der er intet usædvanligt i denne opgave. Og hele byggesagen er kørt perfekt, fortæller Erik Hartung, der er Ventilationsgruppens projektchef på Kalkbrænderihavnsprojektet og har base i København. Hans kolleger på opgaven er i København overmontør Joe Jensen, og på virksomhedens hovedkontor i Odense ingeniør Niels Land. Det eneste usædvanlige ved denne opgave er altså, at den er stor. Hvad ventilationsanlægget angår, er det, ifølge Erik Hartung, en traditionel installation med behovsstyret ventilation. Der er tale om et 450 kilowatt stort anlæg med fuld køling af i alt kubikmeter luft. Det er forbundet med 250 kølebafler, som sidder i lofterne rundt omkring i lokalerne i den store kontorbygning. Hele systemet er lavet med individuel styring i hvert kontor, så den enkelte medarbejder kan få præcis den temperatur, som han eller hun ønsker. Hertil kommer, at der i alle mødelokalerne er monteret en VAV-regulering, som betyder, at luften skiftes op til ni gange i timen alt efter behov. På den måde kan der sidde mange mennesker i rummet i lang tid og have den samme rumtemperatur hele tiden. Udover naturlig brandventilation er der installeret mekanisk brandventilation med en kapacitet på kubikmeter pr. time. For parkeringskælderen under kontorbygningen er installeret et ventilationsanlæg for et luftskifte på fem gange pr. time, svarende til kubikmeter. Anlægget styres af CO2- og CH4-følere. Bygherre på Kalkbrænderihavns-projektet er Sjælsø Gruppen AS, ejeren er PFA, og arkitekterne er Dissing + Weitling. Bygningen er opført i en kombination af glas, natursten og stål og ligger med udsigt over havnen og Øresund kvadratmeter er udlejet til Devoteam Consulting og kvadratmeter til Kromann Reumert. Tekst: Berit Andersen Illustrasjoner: Sjælsø Gruppen AS Forbindelsesgang fra Kromann Reumerts domicil til nye lokaler i Hjørnegrunden 3., 4. og 5. sal. NYE TIDER - GAMLE ERFar inger GJELDER IKKE! Bygge- og eiendomsbransjene går nye og vanskelige tider i møte. Internasjonal finanskrise, med svekket økonomi og lav eller ingen vekst i kjølvannet, setter bransjen på en stor prøve. Videre er nye direktiver og forskrifter for energibruk innført og merke- og kontrollordninger på trappene. Kan vi da lese i historiebøkene hvordan dette går? Svaret på det er nei! Nye utfordringer og rammebetingelser krever nye svar og løsninger. Krisene på 90-tallet og i begynnelsen av hundreåret hadde andre kjennetegn enn den finanskrisen vi opplever nå. Mye er bedre nå, men vi kjenner ennå ikke til om vi lander mykt eller hardt. Myndighetene verden rundt støtter opp om bank- og kredittinstitusjoner og bidrar dermed til å holde hjulene i gang. Videre planlegger myndighetene i økende grad investeringer i offentlige bygg og penger til rehabilitering. Hjulene vil snurre, om enn saktere. Vi har derfor tro på en mykere landing nå, prognosene for nybygg og rehabiliteringer i 2009 gir samlet volumer på linje med volumet i Vi skal helt tilbake til slutten av 80-tallet før vi finner større volumer. Vi skal derfor ikke la gamle erfaringer bringe svartsynet inn over vår organisasjon. GK skal greie seg godt gjennom krisetidene, men vi må ta felles løft både på kostnads- og salgssiden for å ri av stormen. For det vil merkes at volumene, særlig på nybygg, faller. Som nevnt innledningsvis har vi også andre rammebetingelser med nye forskrifter og krav fra myndighetene det er bra. GK er en kompetanseorganisasjon som vil stå sterkt når nye krav stilles. Vi skal ta utfordringene med å tilfredsstille våre kunder på servicesiden med effektive og presise energi- og vedlikeholdstiltak og vi skal gjennom prosjektering i samarbeide med våre entreprisekunder sørge for leveranser av de mest optimale energi- og inneklimaanlegg. GK skal være den valgte leverandør, også i kriseog endringstider. Fordi vi er best og ikke bygger våre løsninger på gamle erfaringer!

10 venter på stormen Vignett: Profilen: Xxxxxxxxxxxxxx Sjur Dagestad 19 Bransjen er omtrent like nyskapende som i Frimurerlosjen, mener innovasjonsprofessor Sjur Dagestad. Han synes det er på tide med en skikkelig krise. Vinden kommer i kast nede på Operataket, det brygger opp til uvær, og turistene flykter fra Oslos nye storattraksjon. Sjur Dagestad derimot, er ikke redd for en skvett vann og litt turbulens. Han har spasert over veien fra hotellet der han holdt foredrag om Blue Ocean Strategy på GKs store leverandørkonferanse. Han har akkurat sagt til forsamlingen at bransjen er preget av at man kopierer hverandre, også hverandres mangler. Han har samtykket i konsern direktør Jon Valen-Sendstads oppsummer ing av at nyskaping i bransjen de siste 30 år er begrenset til å omfatte høldekke og tårnkran. Han tar regi fra en hastig arbeidende fotograf som vil ha professoren festet på minnekortet før kameraet drukner i regn. Så viser han

11 Profilen: Sjur Dagestad 21 Fakta Professor Sjur Dagestad Har jobbet 20 år med innovasjon i Norge. Maskiningeniør fra NTNU, der han i dag er professor i innovasjon. Er også tilknyttet Gjøvik Høgskole. Doktorgrad i turbulensmodellering. Tidligere innovasjonssjef i Tomra Systems ASA, Forsknings- og Utviklingsdirektør i Auragruppen og utviklingssjef i HTS. I dag daglig leder i Innoco, kaller seg gjerne paradigmemegler. Har drevet sølvgruvevirksomhet på Kongsberg. Som ansatt i TechnoConsult (nå NorConsult) vant han sammen med Tom Ødemark og Magne Bjørkhaug Reodorprisen for et tenningssystem for fakler på oljeplattformer, som er solgt for 200 mill dollar. Samlet tidligere på veterankjøretøy, i dag på gamle filmfremvisere. Lager skulpturer av tre og lekebiler, de to siste er solgt til Led Zeppelins manager. Skulle egentlig bli geolog. Gjorde som tenåring et kjempefunn i en kraftverkstunnel, utstillingen finnes på Geologisk Museum. Har en flyvinge som bord på kontoret. helt plutselig fingeren? Det skal gå to uker før han forklarer hvorfor. Hva med å gjøre intervjuet mandag morgen klokken 08, på Gardermoen? Da har vi en drøy time før flyet mitt til Trondheim letter? Sjur Dagestad svarer mobilen fra en annen flyplass, et annet sted i Norge, og blar seg gjennom avtaleboken mens han snakker. Som professor ved to utdanningssteder, Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim og Høgskolen i Gjøvik, og etterspurt foredragsholder i både privat og offentlig sektor, er en time på flyplassen et løsningsorientert forslag. Avtalen blir imidlertid et ettermiddagsmøte i kontorene til Innoco, bedriften han startet opp for fem år siden for å hjelpe etablerte bedrifter med nyskaping, og som i dag teller fire ansatte. Gründeren selv holder i snitt 100 foredrag i året, og det er altså på en innklemt kontordag, at han forklarer hvor den fingeren kom fra. Jeg slenger ofte litt med leppa, og har hatt suksess med det. Av og til må en røske til litt. Filosofen Arne Næss gjør det, med glimt i øyet. Har man det, kan man godt være litt provoserende. Hva er det du vil si til bransjen da? At den er sementert? Det er lite turbulens, omrokering og ny konkurranse. Spillereglene ble gitt for lenge siden og innovasjonen uteblir. Er det friskt blod som skal til? Nei, menneskene er flotte. Men bransjen trenger en krise for å kunne starte på nytt. Omtrent som den krisen han selv opplevde og som førte til at han startet opp Innoco og ble en omreisende foredragsholder. For en dag han satt i bilen på vei hjem fra jobben som Innovasjonssjef i Tomra, mistet han synet. Han var utslitt. Sykmeldingen ble en vekker. Ikke faen, tenkte jeg. Jeg ville ikke sitte på sidelinjen i livet mitt, forklarer han. Dermed ble det i stedet egen bedrift og professorat ved to utdanningsinstitusjoner. Kort sagt, han synes han har drømmejobben i dag. Heldigvis mistet jeg synet, ja. Tilbake til leverandørkonferansen og Blue Ocean Strategy, en filosofi som ble lansert for noen år siden av INSEAD-professorene W. Chan Kim og Renée Mauborgne, i forbindelse med at de utga boken med samme navn. Ifølge forfatterne finnes det to farvann en bedrift kan være i. Mest vanlig er rødt hav, som er det tradisjonelle markedet. Når man seiler på rødt hav, så krangler man med konkurrentene, kopierer hverandre, kjemper om de samme kundene med omtrent like midler, forklarer Sjur Dagestad. Havet er farget av blod. Ikke nok med det, i rødt farvann kopierer man også hverandres feil og mangler. Og slik får bransjen, for eksempel ventilasjonsbransjen, en selvforsterkende effekt og blir sittende fast i rødt hav. I denne filosofien gjelder det å seile i blått hav. Blått hav, det er når bedriften har manøvrert seg i posisjon til å kunne konsentrere seg om egne ting, uten en krigsstrategi for å banke livet ut av konkurrentene. Fokuset ligger på egne kunder og egen nyskaping, sier Dagestad, som presenterte en rekke virksomheter som har inntatt farvann der markedskonkurransen ikke ødelegger for innovasjonen, som altså har funnet en forretningsmodell som gir albuerom og penger i kassa. Ta for eksempel den australske vinprodusenten Yellow Tail. De bestemte at suksesskriteriene for en ny vin ikke måtte defineres av tradisjo «Blått hav, det er når bedriften har manøvrert seg i posisjon til å kunne konsentrere seg om egne ting, uten en krigsstrategi for å banke livet ut av konkurrentene... nelle bransjekrav: Med andre ord hoppet de bukk over slike kjensgjerninger som at høy pris på en vinflaske ofte betyr høy prestisje, over lagringskvalitet og stort utvalg. Jålete faguttrykk ble forkastet hvem bryr seg vel om vinsmakerne mener vinen har et hint av solbær og kamel sadel? Yellow Tail skulle være rimelig, lett å drikke og lett å velge. Fest og moro. Med dette konseptet klarte de i 2001 å selge kasser Yellow Tail vin. I 2008 solgte de 8 millioner kasser. Blått hav, understreker Dagestad. Eller Ryan Air. De ville begynne flygninger til og fra Norge. Men å betale for å lande på Oslo Lufthavn Gardermoen. Helt uaktuelt. Selskapet gikk derfor på jakt etter en flyplass som ville betale Ryan Air for å lande der. Og dessuten dele inntektene fra taxfree og transporttjenester. De fikk napp hos vesle Torp Flyplass, halvannen times kjøring sør for Oslo. Blått hav, repeterer Dagestad. Et ferskt eksempel er iphone, der produsenten Apple har knyttet seg opp mot én operatør i Norge og tar seg betalt for deler av trafikken. En helt ny forretningsmodell, mens resten av bransjen satt fast i rødt hav! Vinflasker, fly, mobiler... I Sjur Dagestads presentasjon kommer eksemplene i et bankende kjør, og bildene flimrer raskt over lerretet. Men hva gjør den barmfagre blondinen her, i fanget på en gammel gubbe? Det er noe kjent? Til slutt Anna Nicole Smith-modellen: Kjøp sminke og finn en rik mann... Det er ikke fritt for at det blir en del latter når professor Dagestad inntar podiet. Men så er da mannen også tidligere Grovis-Mester, en tittel han tilkjempet seg i studietiden etter å ha servert 38 grovkornede vitser på rad. Da måtte den argeste konkurrenten melde pass, bekrefter han. Privat har han også vært toastmaster i ikke mindre enn 15 bryllup, væpnet til tennene med kjøreplan og vel forberedte innlegg, alltid med et humoristisk tilsnitt. Det føles naturlig å skape skøy, forteller han, for det har alltid vært sånn, at han er førstemann uti vannet og snøplogen i kameratflokken. Alt dette munner jo ut i foredragsholderen Sjur Dagestad, sier Sjur Dagestad. Men jeg er ingen stand up-komiker. Jeg vil at kundene mine skal oppleve at foredragene har nytteverdi, at de får mer kunnskap om innovasjon og tro på seg selv, sier foredragsholderen som forklarer at han noterer nøyaktige spesifikasjoner på hva kunden har sagt at de ønsker og forsøker å levere akkurat det. En gang ønsket oppdragsgiveren at han

12 Profilen: Sjur Dagestad aktuelt 23 Eksklusivt agentur på AIR-SEP skulle avslutte dagsseminaret, og målet var at 100 mann skulle le i én time. Jeg oppfylte bestillingen, konstaterer han. En mulig nytteverdi av forretningsmodeller kan for øvrig sammenfattes i Guy Kawasakis spørsmål, som Sjur Dagestad liker å sitere: Hvem har dine penger i sin lomme? Og hvordan får du dem over i din lomme? Dette handler om å være bevisst på hvordan tjener vi penger og å se på hva vi kan endre slik at vi tjener mer, utdyper han. Stikkordet er forretningsmodell, altså det systemet som pumper penger inn i virksomheten. Men å tukle med et selskaps forretningsmodell er ingen spøk. For inneklimabransjens del, vil det ifølge professoren være som å be om prostitusjon. Enkelt er det heller ikke. Det er lett å si, men det er ingen tryllestav å svinge, sier Dagestad, som mener det er nødvendig å snu opp-ned på den faste tenkningen. Den vanlige innfallsvinkelen til en utfordring, for eksempel å komme seg over i blått hav, er nemlig 90 grader. Men hva om man åpnet opp for en 270 graders innfallsvinkel i stedet? Hardt arbeid er det, uansett. Det nytter ikke å sette seg i lotusstilling og vente på at geniale ideer skal materialisere seg, presiserer han. Apropos ideer, Sjur Dagestad er oppriktig lei av at folk roter sammen begrepene, for eksempel idé og behov. Ifølge professoren hadde ikke den Nike-ansatte mannen som med stor suksess spesialdesignet joggesko for indianernes brede føtter, en god idé. Han visste om et behov, og gjorde verdiskaping ut av det. Det var ikke en fantastisk idé, det var et definert behov. Kan vi ikke snart få slutt på dette idémakeriet, stønner han. Nøkkelen til verdiskaping ligger nettopp i finne kundens behov. For hva skal man med en ny «...å tukle med et selskaps forretningsmodell er ingen spøk... skapning som ingen har bruk for eller ønsker? Jeg minner om at innovasjonsdødeligheten, for mange, er på rundt 70 prosent. Å finne kundens behov er krevende og ofte undervurdert, poengterer Dagestad som benytter anledningen til å poengtere skillet mellom oppfinnere og innovatører. Ta Lenonardo da Vinci. Han var hovedsaklig en oppfinner, ikke en innovatør. Oppfinnere har gjerne funnet opp noe smart, som ikke er salgbart, konstaterer han. Psykologien i dette er enkel. Man må lytte først, deretter finne opp noe markedet kan ha bruk for. Dessuten må folk slutte å presentere løsninger, når man egentlig snakker om et behov.? Altså, hvis ventilasjonssystemet støyer, så ropes det etter en lyddemper. Men det er en løsning. Behovet er stille ventilasjon og det kan løses på flere måter. Hvordan blir man god på innovasjon? Man må kanskje begynne med å tenke annerledes enn i går. Tekst: Sissel Fornes Foto: Jan Lillehamre Agenturet på det tyske vannbehandlingssystemet AIR-SEP forvaltes eksklusivt av GK i Norge og Danmark etter oppkjøp av bedriften Rørleggermester Espen Henriksen as, som er heleid datterselskap i gruppen. Systemet bøter på de vanligste problemene i vannbårne varme- og kjøleanlegg, som korrosjon, ustabilt trykk, luft og gasser i anlegget som lager støy og som nedsetter funksjonen. Luftbobler, surt vann og forslamming fører til dårlig virkningsgrad i radiatorer, varmevekslere og kjeler. Samtidig er luftbobler under trykk i systemet vanskelig å fjerne. Disse sirkulerer i stor fart og sliter på rørveggen. Dette betyr stor slitasje og fører igjen til utskiftning av komponenter. Resultatet er høye driftsutgifter, understreker rørleggermester Espen Henriksen. AIR-SEP utnytter gasser og mineralers løselighet i vann under trykk. I AIR-SEP skjer det en trykksenkning av en delmengde av vann-luft blandingen. Dette skjer i en egen beholder utenfor selve systemet, dermed oppnås en nærmest total avluftning. Gjennom fjerning av alle skadelige gasser i systemet opprettholdes et rent og miljøvennlig anlegg. Med Air-sep oppnår du god sirkulasjon, optimal virkningsgrad på alle komponenter, energibesparelse og reduserte driftskostnader, sier Henriksen. Han forklarer at prinsippet Gjennom fjerning av alle skadelige gasser i systemet beholdes et rent og miljøvennlig anlegg. Man oppnår god sirkulasjon, optimal virkningsgrad på alle komponenter, energibesparelse og reduserte driftskostnader. kan illustreres med en flaske mineralvann: Når korken er på og trykket er høyt, er gassene løst i væsken og ingen kan se den. Når vi tar av korken, synker trykket og gassen strømmer til overflaten (ref. Boyles lov). Rørleggermesteren sier den største gevinsten ligger i at man med Air-sep får et anlegg Ventilationsgruppen får GK foran sit navn Når nytårsklokkerne ringer året 2009 ind, skifter GK koncernens danske datter navn fra Ventilationsgruppen til GK Ventilationsgruppen A/S. Navneskiftet er led i en overordnet markedsføringsstrategi, hvor familiesamhørigheden gøres mere tydelig overalt i GK s nordiske fællesskab og giver den skandinaviske koncern en mere ensartet profil. Fordelen ved navneskiftet er en højere grad af fælles identitet blandt både kunder og ansatte. Og at kunne optræde som et fuldgyldigt selskab i GKkoncernen gør, at stordriftsfordele bliver til gavn for eksempel for kunder med adresser på tværs af grænserne, og at disse kan sikre sig samme velkendte GK-kvalitet, uanset de bor i Danmark, Sverige eller Norge. som holder seg stabilt uten daglig tilsyn, uten surkling og støy fra rørene. AIR-SEP fungerer som «vaktmester for anlegget. Den passer automatisk på trykk og påfyllingsfunksjon, sier Henriksen som installerte det første anlegget i I dag har selskapet rundt 100 anlegg i drift. Tidligere i år skiftede moderselskabet i Norge navn fra Gunnar Karlsen Holding AS til GK KON- SERN AS. Samtidig sidestillede man de nationale hovedselskaber i Norge, Sverige og Danmark som selvstændige juridiske enheder i koncernen.

13 Kommunikasjon: Helhetstenkning aktuelt 25 Riktige løsninger med tverrfaglig rådgivning Når tekniske installasjoner i nybygg ikke fungerer, er det ofte fordi de ulike løsningene ikke fungerer sammen. Med stadig mer avansert teknologi er dette en økende utfordring som kan avhjelpes med maksimal kommunikasjon mellom forskjellige fag og teknikk. Det er liten trøst i at alle installasjoner hver for seg er av ypperste kvalitet, ned til den minste komponent, dersom den ønskede funksjonen ikke er tilfredsstillende - eller enda verre - uteblir. Årsaken er i en del tilfeller at kunden kjøper den enkelte komponent rimeligst mulig med leveranser fra mange leverandører og aktører. Styreleder Øyvind Mork i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og adm. dir. i Asplan Viak sier problemet forekommer ganske ofte. Dermed blir de ulike teknologiske løsninger, planlagt av forskjellige mennesker og bygget av forskjellige mennesker. Ikke sjelden er resultatet løsninger som ikke fungerer sammen, sier Mork. Han påpeker at det med stadig ny og avansert teknologi er en økende utfordring å få alle de tekniske installasjonene til å «snakke sammen. RIFs styreleder mener det særlig innen automatisering er mye å gå på. Dette går inn på alle områder, med styring Teknisk direktør Bjørn S. Johansen i GK Norge mener helhetstankegangen bør videreføres i byggefasen. Vi har lang erfaring i å installere, vedlikeholde og drifte tekniske installasjoner, men ser ofte at vi ikke får spilt inn vår kompetanse og forslag til praktiske løsninger. Til det er av alle anlegg slik at de fungerer som forutsatt i praksis. Både utstyr og anlegg styres nå stort sett digitalt. Tidligere hadde en vaktmester en bryter å håndtere, i dag skal man inn på en pc, finne et systembilde, velge rett verktøy og ju stere på en viss måte. Det er altså veldig mye mer å kunne for å fininnstille et system. Vi har selvfølgelig langt flere funksjoner og muligheter i byggene, men systemene er altså vanskeligere å drifte. Langsiktig tenkning viktig Mangelen på helhetstenkning er en klassisk problemstilling i byggenæringen. En del av utfordringen kan tilskrives at det ikke er de samme menneskene som bygger som skal drifte, mener Øyvind Mork i RIF. Hvordan kan man oppdra kundene til å tenke helhet? Vi bør ha som mål å tenke mer levetidskostnader på bygninger enn bare byggekostnader. Begynner man å regne på byggekostnader, Tankegangen må videreføres i byggefasen prosjekteringen kommet for langt og tiden blitt for knapp når vi får oppdraget med å bygge, beklager han og understreker at det er unødvendig å gjøre de samme feilene om igjen. Rådgivende entreprenør er et uttrykk vi bruker som betyr at vi tror at bruk av den erfaring vi har fra installasjon og drift av tekniske anlegg, kan bidra til å lage bedre løsninger. Johansen presiserer at tverrfaglighet går på mer enn fag. Skal vi klare å redusere byggekostnadene i Norge, må vi bli bedre på hele prosessen. Altså også selve avskriving, driftskostnader og ikke minst funksjon, så vil vi får frem bedre løsninger. Det er mer lønnsomt på sikt å tenke helhet - og viktig å bygge for fremtiden, fastslår han. Mork konstaterer at tverrfaglig rådgivning er tilstede i de store kompliserte oppdragene fra starten av, men har merket seg at tiden til rådgiving har blitt knappere. Det er ikke klokt, men et utslag av kortsiktig økonomisk tenkning, sier Øyvind Mork. Uheldig tidspress Han får støtte fra Niels Erik Ytterbø, seksjonsleder for Næringsbygg VVS i Norconsult. Det er ofte for kort planleggingstid i prosjektene, avhengig av hvilken entrepriseform som er valgt. I en høykonjunkturfase som den vi nå har vært gjennom, er tempoet høyt og byggingeniørene vil gjerne ha svar relatert til de tekniske installasjonene før vi omtrent har start et detaljprosjekteringen. Da øker sjansene for feil og konflikter mel oppføringen av bygget og installasjonene, sier han og understreker at erfaring fra selve byggeprosessen også må bygges inn i løsningene. Styreleder Øyvind Mork i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Niels Erik Ytterbø, seksjons leder for Næringsbygg VVS i Norconsult. lom prosessene. Vi tvinges til å gå rett på det som er enklest og mangler tid til å gjøre alternative vurderinger, forklarer Ytterbø. En annen fallgruve er mangel på kunnskap og erfaring i prosjekteringsledelsesrollen i et tverrfaglig prosjekt, i forhold tid, kost og kvalitet. Vi ser ofte at det blir mye «armer og bein, og at flyten ikke er tilstrekkelig god. Denne rollen må være av overordnet karakter og gjerne være kontrahert av byggherren, understreker han. Rasjonaliserer under samme tak Det er nå en tendens til at rådgivningsfirmaer slår seg sammen med flere fag for å kunne tilby den kompetansen som gir best resultat for byggherrene. Det er helt klart en trend. Fordelen er at man kan bygge opp en total kompetanse. Det sier seg selv at hvis alle sitter i samme firma, arkitekter, VVS-ingeniører, elektroingeniører og byggingeniører, så burde man oppnå de beste løsningene. Jeg tror ikke det finnes personer som spesialiserer seg på alt fra arkitektur til VVS, men på team som jobber sammen kontinuerlig, oppsummerer Mork. Niels Erik Ytterbø i Norconsult tror også tverrfaglighet under samme tak gir god uttelling. Ved å være i samme miljø rasjonaliserer vi prosjekteringen betydelig og oppnår også forbedret grensesnitt. Det fører igjen til at automatikk, styring, elektro, kraft, energi, ventilasjon, IKT, brann mm blir bedre samkjørt og integrert. Kollisjonssjekking mellom fagene vil også kunne bli betydelig effektivisert. Selv tiden som medgår til møter effektiviseres, understreker han. Tekst Sissel Fornes Ventilationsgruppen formerer sig Ventilationsgruppen vil være nummer et i branchen for ventilation og indeklima. Alene inden for de sidste fem år har virksomheden udviklet sig fra at være en mindre regional spiller til at blive blandt de største på sit felt. Hidtil har væksten primært været organisk, men nu sker den også via opkøb. I første omgang af to mindre firmaer. Det ene firma er Fyns Køle- og Klimateknik, FKKT, der yder køleservice og løser mindre anlægsopgaver. Grunden til købet er, at dette firma har kompetence til at kunne løse køleopgaver af enhver art og størrelse i Danmark, og det er godt i gang med at blive certificeret i henhold til ISO Certificeringen er et lovkrav, som alle i branchen skal opfylde inden 2010, og som giver virksomheden ret til at drive kølevirksomhed og til at opbygge, installere og servicere alle typer køleanlæg samt foretage kølemiddelpåfyldning. Med købet af FKKT sikrer Ventilationsgruppen sig virksomhedens fortsatte udvikling. Den anden virksomhed, som nu er blevet en del af Ventilationsgruppen, er EHK med en omsætning på ca. 10 millioner kroner. Virksomheden ligger i Varde i det vestlige Jylland og leverer ventilationsopgaver og -service. For Ventilationsgruppen er der her tale om et geografisk betinget opkøb. Dels ligger EHK i et område, hvor man gerne vil være stærkere, og dels er virksomheden anerkendt for sin høje standard især på området for service, hvilket Ventilationsgruppen altså nu kan føje til sin i forvejen stærkt voksende service portefølje. GK Sverige AB satsar genom fusion GK Sverige AB ska bli företaget förvärvat både Under hösten 2008 etablerar ledande i Norden på Saltsjö Ventilations AB och sig företaget i nya inneklimat och tekniska Leab Luftbehandling AB. lokaler i Solna i Stockholm. installationer. Därför har Efter fusionen blir företaget Saltsjö Ventilations AB är rikstäckande och får sedan tidigare ett välkänt en personalstyrka på cirka företag på Stockholmsmarknaden. 300 anställda. Företaget befinner Leab Luftbehandling AB sig i en spännande fas och startade 1984 i Gammelstad vi strävar efter att bli en i Luleå och utför pro- ledande aktör i branschen. jektering, konstruktion och På ett och ett halvt år har service på ventilationsanläggningar vi fördubblat omsättningen i alla typer av och vi har en mycket byggnader. Huvudkontoret hög tillväxtpotential, för denna del av företaget säger Anders Thomasson, kommer fortfarande att VD för GK Sverige AB. vara placerat i Luleå. Anders Thomasson, VD GK Sverige AB.

14 Innspill: Bransjeorganisasjonene 27 Samfunnet er avhengig av bransjen Viktige tilbud, tjenester og funksjoner for folk flest ville stoppet helt opp dersom ansatte i bransjens fagområder la ned arbeidet. Det er bare så få som vet om det. Oslo Lufthavn Gardermoen benytter varmepumpe teknologi. Disse områdene er avhengige av bransjen: Næringsmiddelindustrien Fiskerisektoren Maritime anlegg Supermarkeder/ dagligvare/hoteller/ institusjoner Prosessindustrien Offshore/ilandføring av gass Transportkjøling Landbruket Medisinske systemer Datakjøling Inneklima(komfortkjøling) i bolig- og næringsbygg Varmepumper/vannbåren varme Idrettsanlegg Bransjenes know how tar vare på større deler av landets økonomi og verdiskaping - og ikke minst sysselsetting innen disse områdene. Vårt moderne samfunn er helt avhengig av kulde- og varmepumpeteknologi for å kunne fungere og utvikle seg, sier Per Vemork, som sammen med Mats Eriksson leder den relativ nylig etablerte bransjeforeningen VKE Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi. Medlemsbedriftene og bransjeaktørenes kompetanse bidrar til store deler av landets økonomi og verdiskaping innen en rekke områder, fra næringsmiddelindustrien og fiskerisektoren via prosessindustri og offshore, til medisinske systemer og varmepumpeanlegg. Særlig sistnevnte er et fagområde av stadig større betydning. Denne teknologien er svært viktig for energi sparingen fordi den reduserer forbruket av olje og elkraft til oppvarming. Bransjen er sentral når det gjelder å redusere bruk og hindre utslipp av de internasjonalt regulerte klimagassene som benyttes i dag, understreker Vemork. Fremmer teknologien Hvis bransjen er så betydningsfull, hvorfor er da ikke aktørene prisbelønte, styrtrike og verdsatt langt utover egne rekker? Vemork sier at vi i bransjen til en viss grad har oss selv å takke: Man kan spørre hvorfor vi ikke vasser i gull og edelsteiner. Det skyldes rett og slett at medlemmene er mer opptatt å fremme teknologien, enn å utnytte næringspotensialet skikkelig. Sånt sett må bransjen selv ta skylden for ikke å posisjonert seg i folks bevissthet, konstaterer han. Dette er imidlertid et fenomen som i en viss grad er i ferd med å endre seg. Det skjer i takt med behovet for å finne miljøriktige løsninger. Energieffektivitet er et område der vi er svært engasjert. VKE og Norsk Teknologi er driveren i NHO på disse tingene, fastslår Vemork. Bransjeforeningen VKE ble etablert 11. juni Den er en del av paraplyorganisasjonen Norsk Teknologi som er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Norge. VKE s Økte komfortkrav Mats Eriksson bekrefter at tendensen er den samme også innenfor ventilasjon, som er hans fagområde. Han påpeker at inneklimaet er aktualisert med komfortnivået vi har vent oss til, særlig i moderne biler og på hoteller i utlandet. Dette har ført til at vi også vil ha komforttiltak knyttet til inneklimaet i hjemmene våre og at det nå er en selvfølge på arbeidsplassen. Godt inneklima er en menneskerett, sier Eriksson og viser til Brannfjell skole i Oslo, som er omtalt i hovedsaken om inneklima og VKE Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi 130 medlemsbedrifter utgjør omlag 2400 årsverk og en samlet omsetning på rundt seks milliarder kroner (eks mva). Målsettingene er blant annet å fremme medlemmenes fellesinteresser, å legge tilrette for rekruttering til bransjen og å påvirke og forbedre rammevilkårene. produktivitet i dette magasinet. Økte krav til ventilasjon og god luftkvalitet setter også energibruken på dagsorden. Ifølge Eriksson er det en utfordring at sluttbrukeren er langt unna når bygninger oppføres. Når det bygges nye leiligheter velges enkle og rimelige løsninger, ettersom kunden velger bolig på bakgrunn av beliggenhet og pris, ikke på grunn av inneklimaets kvalitet eller energieffektivitet, sier Eriksson som hevder at kundene selv ikke alltid vet hva behovene deres er, og hvilke muligheter som finnes. Da må bran Endelig 10 prosent avskrivning Regjeringen i Norge foreslår i statsbudsjettet for 2009 å skille ut faste tekniske installasjoner i næringsbygg som egen post med avskrivningssats på 10 prosent. Begrunnelsen er at dette vil fjerne insentivene i dagens regler til å velge gammel teknologi. Dermed blir det mer lønnsomt å investere i ny og bedre teknologi med mer energieffektive løsninger. Til nå har satsen vært 2 prosent og 50 års nedskriving. sjen selv stå for opplæringen. Vi skal tilby et godt inneklima, med så lavt energibruk og så lite miljøpåvirkning som mulig. Dette er kjernen i det vi gjør, sier Mats Eriksson. Bransjens utvikling får dermed ringvirkninger og er blant annet med på å påvirke hvordan man bygger opp energiforsyningen i Norge, supplerer Per Vemork. Tekst: Sissel Fornes Foto: Jan Lillehamre Per Vemork jobber blant annet for å posisjonere bransjen i samfunnets bevissthet og sikre rammebetingelsene for næringen. Mats Eriksson påpeker at oppdraget hele tiden handler om å levere godt inneklima, så energieffektivt som mulig, med så lite miljøpåvirkning som mulig. «Man kan spørre hvorfor vi ikke vasser i gull og edelsteiner... medlemmene er mer opptatt å fremme teknologien, enn å utnytte næringspotensialet... Per Vemork

15 B-Economique Returadresse: Gk konsern as Pb 70 Bryn 0611 oslo norge halden FENGSEL brannfjell skole