Ukens statistikk oktober 1999

Transkript

1 Ukens statistikk oktober Ny statistikk Befolkningsstatistikk. Innvandrerbefolkningen, 1. januar Veitrafikkulykker med personskade, september Lastebilundersøkelsen, 2. kvartal Internasjonale transporter Utenriksregnskap, august Befolkningsstatistikk. Skilsmisser og separasjoner, Kommuneregnskapsstatistikk, Kommuner Utdanningsstatistikk. Elever, studenter og befolkningens høyeste utdanning, 1. okt Åpnede konkurser, 3. kvartal Holdning til innvandrere og innvandringspolitikk, Hotellstatistikk, september Konjunkturbarometeret, 3. kvartal Landbruksvikarordningen, Byggekostnadsindeks, anlegg, 3. kvartal Kommunalt avfall, Endelige tall Kommunalt avfall, Gebyrer Rekneskapsstatistikk. Ikkje-finansielle aksjeselskap, Annet stoff Statistikk mot år 2000: : Vekst og fall i takt med oljeeksporten Statistikk-kalender

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Befolkningsstatistikk. Innvandrerbefolkningen, 1. januar 1999 Flest svensker i innvandrerbefolkningen Innvandrerbefolkningen i Norge utgjorde personer ved inngangen til Dette svarer til 5,9 prosent av den totale folkemengden. I innvandrerbefolkningen er det flest med svensk bakgrunn, personer. Året før var personer med pakistansk bakgrunn den største gruppen. Totalt har 20 prosent bakgrunn fra nordiske land, mens vel halvparten kommer fra land i tredje verden. Slik Statistisk sentralbyrå definerer innvandrerbefolkningen, er førstegenerasjonsinnvandrere og andregenerasjonsinnvandrere. I løpet av 1998 økte innvandrerbefolkningen med personer. Av enkeltgrupper stod svenskene for den største økningen i løpet av året med personer. Deretter fulgte irakere, somaliere og pakistanere med rundt personer hver. Det ble i alt 4 400, eller 9 prosent, flere personer fra Norden. Fra tredje verden var det en økning på personer, eller 7 prosent, og fra Vest-Europa og Øst- Europa var det en økning på 5 prosent hver. Med tredje verden menes her Asia, Afrika, Mellom- og Sør- Amerika og Tyrkia. For første gang siden 1970-tallet var det en liten økning av personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. Unge andregenerasjonsinnvandrere personer er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet, såkalt andregenerasjonsinnvandrere. Gruppen økte med personer i fjor, og har de siste syv årene økt med 60 prosent personer har pakistansk bakgrunn, flere enn dem med vietnamesisk bakgrunn, som er den nest største gruppen. Hele 66 prosent er under 10 år, mens det i hele befolkningen er 14 prosent i samme alder. Mange i Oslo En tredjedel av alle som hører til kategorien innvandrerbefolkningen bor i Oslo. Deretter følger Bergen, Stavanger, Bærum og Trondheim. Innvandrerbefolkningen i Oslo økte med i overkant av fra året før, og de utgjør nå 18 prosent av folketallet. Over halvparten av disse har bakgrunn fra tredje verden, de fleste fra Pakistan, med Sverige som nummer to. I forhold til folketallet bor det også mange i Båtsfjord kommune (15 prosent) og i Vardø (12 prosent). 43 prosent er norske statsborgere 43 prosent av innvandrerbefolkningen hadde norsk statsborgerskap ved inngangen til Av dem med bakgrunn fra tredje verden hadde 60 prosent norsk statsborgerskap. I innvandrerbefolkningen 18 år og over var norske statsborgere. De fleste var fra Vietnam (7 600), Pakistan (7 600) og Danmark (5 000). Innvandrerbefolkningen per 1. januar Antall Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Tyrkia Nord-Amerika, Oseania Øst-Europa Vest-Europa ellers, unntatt Norden og Tyrkia Ukens statistikk nr. 43/ Norden

4 Befolkningsstatistikk. Innvandrerbefolkningen, 1. januar 1999 Dagens statistikk Ulike avgrensninger av personer med innvandringsbakgrunn Tallet på personer i Norge med bakgrunn fra innvandring varierer mye med avgrensningen. 1. januar 1999 var det utenlandske statsborgere i Norge. Innvandrerbefolkningen utgjorde personer og utenlandsfødte personer. Slår en sammen alle som enten selv er født i utlandet eller har minst èn utenlandsfødt forelder, er det personer, eller 10,2 prosent av folketallet. I 1998 utgjorde veksten i denne gruppen 80 prosent av den samlede folketilveksten i Norge. Hvem er innvandrerbefolkningen? Innvandrerbefolkningen omfatter personer som har to foreldre som er født i utlandet, eller mer presist; personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge. Innvandrerbefolkningen deles i gruppene førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere: Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn er født i utlandet av foreldre som også er født i utlandet. Andregenerasjonsinnvandrere er født i Norge av foreldre som er født i utlandet. De med en av foreldrene født i Norge inngår dermed ikke i innvandrerbefolkningen. Det samme gjelder adopterte fra utlandet og de som er født i utlandet av norskfødte foreldre. De ti største nasjonalitetsgruppene. Første- og andregenerasjonsinnvandrere. 1. januar 1999 Tabell 1 Førstegenerasjonsinnvandrere Andregenerasjonsinnvandrere I alt I alt Sverige Pakistan Danmark Vietnam Bosnia-Hercegovina Tyrkia Storbritannia Sri Lanka Tyskland India Jugoslavia Jugoslavia USA Marokko Tyrkia Somalia Sri Lanka Danmark Finland Chile Fem ulike avgrensninger av personer med innvandringsbakgrunn/utenlandsk bakgrunn, etter statsborgerskap og innvandringskategori. 1. januar 1999 Statsborgerskap/Innvandringskategori Personer med innvandringsbakgrunn Innvandrerbefolkningen 1 Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn 2 Utenlandsfødte Utenlandske statsborgere Norske og utenlandske statsborgere i alt Uten innvandringsbakgrunn Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn Andregenerasjonsinnvandrere Utenlandsadopterte Utenlandsfødte med en norskfødt forelder Norskfødte med en utenlandsfødt forelder Født i utlandet av norskfødte foreldre Norske statsborgere i alt Uten innvandringsbakgrunn Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn Andregenerasjonsinnvandrere Utenlandsadopterte Utenlandsfødte med en norskfødt forelder Norskfødte med en utenlandsfødt forelder Født i utlandet av norskfødte foreldre Utenlandske statsborgere i alt Uten innvandringsbakgrunn Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn Andregenerasjonsinnvandrere Utenlandsadopterte Utenlandsfødte med en norskfødt forelder Norskfødte med en utenlandsfødt forelder Født i utlandet av norskfødte foreldre Innvandrerbefolkningen omfatter personer som har to utenlandsfødte foreldre, eller mer presist: Personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge. For adopterte regnes adoptivforeldrene. I praksis har få personer født i Norge før 1954 foreldreopplysninger, og tilsvarende er besteforeldreopplysninger mangelfulle for personer født før om lag 'uten norsk bakgrunn' er en forenkling av 'uten norskfødte foreldre eller besteforeldre' utenlandske statsborgere har ikke noen form for innvandringsbakgrunn (slik den er definert her). Dette er blant annet norskfødte (med norskfødte foreldre) som har bosatt seg i utlandet og fått tilflyttingslandets statsborgerskap, og som senere har vendt tilbake til Norge. 4 Norskfødte med to utenlandsfødte foreldre/uten norskfødte foreldre eller besteforeldre. 5 Noen av dem som nå er i kategorien 'født i utlandet av norskfødte foreldre' skulle vært 'utenlandsadopterte', og omvendt. Utenlandsadopterte med to utenlandsfødte adoptivforeldre regnes som førstegenerasjonsinnvandrere. 6 Omfatter også et mindre antall personer med to utenlandsfødte foreldre, men med minst en norskfødt besteforelder. Motsatt er personer med fire norskfødte besteforeldre holdt utenfor. 4 Ukens statistikk nr. 43/1999

5 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Innvandrerbefolkningen, 1. januar Tabell 2 De største nasjonalitetsgrupper, etter tre avgrensningsmåter av personer med utenlandsk bakgrunn/innvandringsbakgrunn. 1. januar Utenlandske statsborgere etter statsborgerskap Utenlandsfødte etter fødeland Innvandrerbefolkningen 1 etter landbakgrunn 2 Utenlandske statsborgere i alt Utenlandsfødte i alt Innvandrerbefolkningen alt Sverige Sverige Sverige Danmark Danmark Pakistan Bosnia-Hercegovina USA Danmark Storbritannia Storbritannia Vietnam USA Pakistan Bosnia-Hercegovina Pakistan Bosnia-Hercegovina Storbritannia Tyskland Vietnam Tyrkia Jugoslavia Tyskland Iran Finland Iran Jugoslavia Irak Jugoslavia Sri Lanka Somalia Sri Lanka Tyskland Island Tyrkia USA Sri Lanka Finland Somalia Iran Sør-Korea Chile Nederland Polen Finland Tyrkia Filippinene Polen Vietnam Chile India Chile Somalia Irak India India Filippinene Russland Irak Marokko Frankrike Nederland Island Thailand Island Nederland Polen Marokko Kina Filippinene Kina Thailand Kina Thailand Russland Marokko Colombia Etiopia Canada Frankrike Frankrike Spania Russland Ungarn Italia Etiopia Libanon Sveits Canada Ghana Ghana Spania Spania Etiopia Sveits Italia Østerrike Ungarn Canada Brasil Italia Gambia Australia Brasil Romania Portugal Libanon Sveits Romania Ghana Færøyene Gambia Østerrike Algerie Irland Romania Østerrike Japan Australia Hongkong Belgia Japan Kroatia Statsløse Færøyene Bulgaria Kroatia Hongkong Brasil Bulgaria Belgia Syria Libanon Kenya Portugal Hellas Gambia Eritrea Colombia Bulgaria Makedonia Afghanistan Sør-Afrika Japan Algerie Portugal Belgia Kenya Algerie Afghanistan Peru Kroatia Kenya Tanzania Hellas Australia Ungarn Argentina Tunisia Estland Syria Tsjekkia Latvia Indonesia Hellas Sør-Korea Irland Sør-Afrika Litauen Makedonia Irland Sudan Peru Nigeria Mexico Tunisia Uganda Bangladesh Tsjekkia Bangladesh Nigeria Eritrea Sovjetunionen Israel Israel Israel Uganda Bangladesh Colombia Tunisia Tanzania Peru Personer med to utenlandsfødte foreldre. 2 Eget, mors eller fars fødeland hvis det er utenlandsk, ellers Norge. Ukens statistikk nr. 43/1999 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Veitrafikkulykker med personskade, september 1999 Færre trafikkulykker hittil i år 226 personer mistet livet i trafikken i årets ni første måneder, viser foreløpige tall. Dette er 40 færre enn samme periode i fjor. Antall omkomne i fjor var imidlertid det høyeste på hele 1990-tallet. Gjennomsnittstallet for de ni første månedene for perioden viser 220 omkomne. Septembertrafikken krevde 26 liv. I september i fjor omkom 39 personer på veiene. Gjennomsnittet for denne måneden i femårsperioden viser 25 omkomne. 100 av de omkomne hittil i år var bilførere, mens 50 var bilpassasjerer. Dette er 16 færre bilførere, men om lag like mange bilpassasjerer som i perioden januarseptember i fjor. Motorsykkelulykkene har krevd 31 liv hittil i 1999, mot 34 i samme periode i Fem av de 31 omkomne motorsyklistene i år mistet livet i septembertrafikken. Av de øvrige omkomne hittil i år var seks mopedister, 15 syklister, 20 fotgjengere, én akende og tre andre trafikanter. Antall omkomne i de ni første månedene har gått ned i alle aldersgruppene fra 1998 til 1999, bortsett fra i aldersgruppen under 15 år. I perioden januar-september de tre siste årene, har 14 barn under 15 år mistet livet. Også gjennomsnittstallet for årene , viser 14 omkomne i denne aldersgruppen. Personer omkommet. Januar-september September Jan.- aug Ifølge den første oversikten for september ble 867 personer skadd i trafikken. Dette er 36 flere enn i samme måned i fjor. Til tross for økningen sist måned, er skadetallene hittil i år fortsatt betydelig lavere enn i de ni første månedene i fjor. Foreløpige tall viser at personer har kommet til skade hittil i Det tilsvarende tallet i fjor var Personer omkommet, etter aldersgruppe. Januarseptember 1997, 1998, 1999 og gjennomsnitt år år år år Veitrafikkulykker med personskade. Januar-september. Fylke Oslo Akershus Hordaland Rogaland Østfold Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Hedmark Vestfold Nordland Telemark Oppland Vest-Agder Aust-Agder Nord-Trøndelag Troms Sogn og Fjordane Finnmark Ukens statistikk nr. 43/1999

7 Dagens statistikk Veitrafikkulykker med personskade, september 1999 Foreløpige tall for de tre første kvartalene i år, viser om lag 300 færre trafikkulykker enn i tilsvarende periode i fjor. Fylkene Oslo og Akershus har størst nedgang i antall ulykker hittil i 1999, med henholdsvis 123 og 62 færre enn i samme periode i Derimot har det vært henholdsvis 37 og 31 flere ulykker i fylkene Hedmark og Vest-Agder hittil i år. Ulykkesstatistikken for 1998, som er brukt som sammenlikningsgrunnlag, er foreløpige tall som er publisert i Ukens statistikk nummer 43/98 (Veitrafikkulykker med personskade, september 1998) Tallene som presenteres i vedleggstabellene 1-5, er endelige (bortsett fra 1999). Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene. Tabell 1Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 1 Ulykker i alt Personer skadd Personer drept I alt 9 måneder Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt 12 måneder Tallene for 1999 er foreløpige. Ukens statistikk nr. 43/1999 7

8 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Lastebilundersøkelsen, 2. kvartal Internasjonale transporter Økt internasjonal transport Norske lastebiler økte både den totale transportmengden og det totale transportarbeidet fra 1. halvår 1998 til 1. halvår I 2. kvartal i år økte transportarbeidet med 20 prosent i forhold til samme kvartal i fjor. Det ble transportert nesten 2 millioner tonn gods med norskregistrerte godsbiler utenlands 1. halvår i år. Dette er 2,7 prosent mer enn 1. halvår i fjor. I alt fraktet norske biler litt over 0,9 million tonn gods til utlandet i 1. halvår. Dette er 10,4 prosent mindre enn i 1. halvår 1998 og 11,4 prosent mindre enn i 1. halvår Sammenlignet med 1. halvår i 1998 har importen av gods utført av norske lastebiler gått opp med 15,6 prosent. Tredjelands- og kabotasjetransportene fraktet henholdsvis 59 og 24,6 prosent mer gods 1. halvår i år enn 1. halvår i fjor. Av godset som ble fraktet til utlandet med norske lastebiler 1. halvår i år gikk 55 prosent til Sverige. Dette er en reduksjon på 7 prosentpoeng fra 1. halvår i fjor. Tyskland befester sin stilling som det nest største mottakerlandet av gods transportert av norske lastebiler, med en økning på 23,3 prosent fra 1. halvår i fjor til samme periode i år. Tyskland mottok med dette 12,4 prosent av det totale godset som ble fraktet fra Norge i 1. halvår Transport av stykkgods og andre bearbeidede varer utgjorde 58,6 prosent av eksporten og 45,9 prosent av importen 1. halvår i år. Frakt av denne varegruppen sto dermed for 51,9 prosent av den samlede transportmengde utført av norske lastebiler inn og ut av landet 1. halvår i år. I samme periode i fjor var andelen 43,4 prosent. Av den totale transporterte mengde 1. halvår i år utgjorde farlig gods 7,5 prosent. Andelen av den totale kjørelengden kjørt i Norge og utlandet i forbindelse med utenlandsturen. Prosent Kjørt i Norge 20,4 pst. Kjørt i utlandet 79,6 pst. Gods eksportert og importert av norske lastebiler. 1. halvår tonn tonn halvår halvår halvår halvår 1999 Eksport Import Transportarbeidet Transportarbeidet medregnet det som ble utført i Norge ved utenlandstransportene, utgjorde i alt 1,6 milliarder tonnkilometer 1. halvår i år. Dette er en økning på 3,5 prosent fra 1. halvår i fjor. 36,3 prosent av transportarbeidet ble utført på turer til og fra Sverige og 12,4 prosent på turer til og fra Tyskland. Nest mest av transportarbeidet fra Norge gikk til Frankrike. Andelen var på 13,4 prosent, i motsetning til Tyskland som hadde en andel på 13,1 prosent. Andelen av transportarbeidet som går til og fra EU-land har økt fra 95 prosent i 1. halvår 1998 til 96,8 prosent i 1. halvår Kabotasjetransport har økt sin andel av det totale transportarbeidet fra henholdsvis 0,2 prosent i 1. halvår 1998 til 1 prosent i 1. halvår Tredjelandskjøringen sin andel av det totale transportarbeidet var uforandret fra 1. halvår i fjor til samme periode i år. Kjørelengde Den totale kjørelengden i Norge og utlandet i forbindelse med utenlandskjøring, var på vel 10 millioner mil 1. halvår i år. Dette var 9,6 prosent mer enn i samme periode i Av den totale kjørelengden ble 2 millioner mil, eller 20,4 prosent, kjørt i Norge i forbindelse med utenlandsturen. Andelen kjørte kilometer uten last var 11 prosent. 8 Ukens statistikk nr. 43/1999

9 Dagens statistikk Lastebilundersøkelsen, 2. kvartal Internasjonale transporter Hovedtall for 2. kvartal 1999 Det ble totalt fraktet 0,9 million tonn gods i 2. kvartal Dette er en reduksjon på 3,5 prosent i forhold til 2. kvartal i fjor. Omfanget av de lange turene økte i gjeldende periode, slik at transportarbeidet likevel gikk opp med 20 prosent til 783,1 millioner tonnkilometer. Norske biler fraktet 0,44 million tonn gods til utlandet 2. kvartal i år. Dette er en reduksjon på 12,7 prosent i forhold til samme periode i fjor. Det ble fraktet 0,43 million tonn gods inn til landet i 2. kvartal 1999, som er en økning på 5,7 prosent i forhold til 2. kvartal 1998 Statistikken utgis hvert kvartal. Tabell 1 Internasjonale transporter. Transportmengde, transportarbeid og kjøretøykilometer. Kvartal Kjøretøykilometer Antall sendinger Transportmengde I alt Av dette kjørt i Norge Med last I alt Med last I alt Mill. km tonn Av dette farlig gods Transportarbeid Vekt per sending Gj.snittlig transportlengde per tonn Mill. tonnkm Tonn Km Pst i alt , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , i alt , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , i alt , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal , , , kvartal ,210,3 44,4 95,0 70, ,1 47,4 781,7 15,4 717,1 11,6 2. kvartal ,0 10,1 44,8 92,7 74,1 903,4 101,4 783,1 12,2 866,8 10,4 Tabell 2 Internasjonale transporter. Transportmengde. Kvartal tonn Tomkjøringsprosent I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring 1996 i alt , , ,6 17,6 34,4 1. kvartal ,0 477,3 463,3 3,8 15,6 2. kvartal ,4 456,2 417,9 5,8 5,5 3. kvartal ,5 511,7 429,9 4,8 7,1 4. kvartal ,0 488,1 495,5 3,26, i alt , , ,1 36,0 91,2 1. kvartal ,2 530,6 482,8 14,4 23,4 2. kvartal ,5 495,4 492,3 7,6 17,2 3. kvartal ,8 485,2396,5 7,2 18,9 4. kvartal ,2482,2509,5 6,8 31, i alt , , ,5 40,1 61,6 1. kvartal ,0 514,2459,9 18,4 11,5 2. kvartal ,0 499,9 411,5 8,8 15,8 3. kvartal ,9 414,3 488,1 4,6 11,9 4. kvartal ,0 522,2 503,0 8,3 22, kvartal ,1 472,5 572,3 14,1 31,1 2. kvartal ,4 436,4 434,9 19,8 12,3 Ukens statistikk nr. 43/1999 9

10 Lastebilundersøkelsen, 2. kvartal Internasjonale transporter Dagens statistikk Tabell 3 Internasjonale transporter. Transportarbeid. Kvartal. Millioner tonnkilometer I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring 1996 i alt , , ,6 3,6 36,7 1. kvartal ,5 413,6 328,2 0,5 18,2 2. kvartal ,2 365,5 287,9 0,8 4,0 3. kvartal ,5 416,8 304,0 1,8 7,9 4. kvartal ,4 310,8 281,5 0,5 6, i alt , , ,1 7,9 83,7 1. kvartal ,6 458,2 335,2 2,2 17,0 2. kvartal ,3 388,8 306,3 1,2 16,0 3. kvartal ,3 427,2 322,5 2,8 28,8 4. kvartal ,9 445,2386,1 1,7 21, i alt , , ,6 6,5 73,5 1. kvartal ,0 473,9 361,5 2,2 21,4 2. kvartal ,7 354,5 280,5 0,9 16,8 3. kvartal ,5 339,7 324,6 0,8 15,3 4. kvartal ,4 435,9 352,0 2,6 20, kvartal ,7 392,5 357,7 2,9 28,6 2. kvartal ,1 431,8 327,3 12,9 11,2 10 Ukens statistikk nr. 43/1999

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Utenriksregnskap, august ,0 milliarder i overskudd Foreløpige tall viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 3,0 milliarder kroner i august i år, mot et underskudd på 4,0 milliarder i august i fjor. Hittil i år viser utenriksregnskapet et overskudd på driftsbalansen på 10,9 milliarder kroner. Tilsvarende overskudd de åtte første månedene i fjor var 1,7 milliarder. Overskuddet på vare- og tjenestebalansen var i august i år på 4,8 milliarder kroner. Varebalansen endte på 5,7 milliarder, mens tjenestebalansen viste et underskudd på 0,9 milliard. Varebalansen økte med 7,7 milliarder kroner fra august i fjor til august i år. Dette skyldes hovedsakelig økt eksport av råolje og naturgass på 5,9 milliarder. Ellers viser eksport i alt en økning på 6,5 milliarder kroner, mens import i alt ble redusert med 1,2 milliarder. Hittil i år viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 25,9 milliarder kroner. Dette er en økning på 14,9 milliarder sett i forhold til samme periode i fjor. Varebalansen endte på 34,4 milliarder kroner, som er en økning på 19,4 milliarder. Tjenestebalansen viser hittil i år et underskudd på 8,4 milliarder kroner. Bedringen av varebalansen på 19,4 milliarder skyldes blant annet økt eksport av råolje og naturgass på 7,2 milliarder kroner, redusert import av skip på 6,1 milliarder samt redusert import av andre varer på 8,0 milliarder. For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et underskudd på 1,8 milliarder kroner i august i år, mens gjennomsnittlig underskudd per måned hittil i år er 1,9 milliarder. For august 1998 var det et underskudd på 1,1 milliarder kroner. Driftsregnskap. August 1998 og Millioner kroner Millioner kroner Vare- og tjenestebalanse Rente- og stønadsbalanse 1998 Driftsbalanse overfor utlandet 1999 Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet økte med 5,7 milliarder kroner i august i år, og er ved utgangen av måneden anslått til 88,5 milliarder. Driftsbalansen overfor utlandet omfatter både utenrikshandel med varer og eksport og import av tjenester. I tillegg inngår formuesinntekter og -utgifter i form av renter og aksjeutbytte og så videre samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Utenriksregnskap. Januar-august og Milliarder kroner August Januar-august Vare- og tjenestebalansen ,9 4,8 11,1 25,9 Rente-og stønadsbalansen ,1-1,8-9,4-15,0 Driftsbalansen overfor utlandet ,0 3,0 1,7 10,9 Kapitaloverføringer, netto ,0 0,0 0,4 0,2 Netto finansinvestering ,0 2,9 1,3 10,0 Omvurderinger, netto ,4 2,8-4,9-8,3 Økning i Norges nettofordringer ,4 5,7-3,6 1,7 Ukens statistikk nr. 43/

12 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Befolkningsstatistikk. Skilsmisser og separasjoner, 1998 Færre skiller seg For femte år på rad har skilsmissetallet sunket, fra i 1993 til i Men fortsatt opplever mange barn samlivsbrudd. Skilsmissetallene for 1998, som i gjennomsnitt gjelder ekteskap inngått på midten av 1980-tallet, tyder på at knapt 42 prosent av de yngre ekteskapene vil ende i skilsmisse, dersom dagens mønster varer ved. For 1997 ble prosenten beregnet til drøyt 44, og vi må ti år tilbake i tid, til 1989, for å finne lavere tall enn beregningen ekteskap endte i skilsmisse i ekteskap ble oppløst ved død. Dermed utgjorde skilsmissene 36 prosent av de oppløste ekteskapene foregående år. Sett i forhold til tallet på bestående ekteskap viste skilsmissetallene også endringen mot færre skilsmisser. Totalt ble 10,6 av bestående ekteskap oppløst ved skilsmisse i Dette er et lavere forholdstall enn i 1997 og det laveste siden 1989, henholdsvis 11,3 og 9,9 skilsmisser per bestående ekteskap barn berørt av separasjon par tok ut separasjon i fjor, litt flere enn året før. Samtidig førte disse separasjonene til at mindreårige opplevde familieoppløsning. Beregnet andel ekteskap som vil bli oppløst forutsatt skilsmissemønster som i det enkelte år. Prosent Prosent Observasjonsår Dermed ble 1,4 prosent av alle norske barn under 18 år berørt av en separasjon i Separasjoner med ett eller to barn utgjorde over halvparten av alle separasjonene i Om lag av de separerte parene hadde ikke barn under 18 år. Ikke alle familieoppløsninger er så formelle at de kan knyttes til en separasjon eller skilsmisse. Alle separasjoner ender heller ikke i skilsmisse. Likevel vil separasjonstidspunktet mer enn skilsmissetidspunktet ofte Skilsmisser og separasjoner Antall Skilsmisser Separasjoner 12 Ukens statistikk nr. 43/1999

13 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Skilsmisser og separasjoner, 1998 være det egentlige bruddtidspunktet for paret og for barna av barna som opplevde en skilsmisse i 1998, var under 18 år. Til sammen barn i alle aldere ble berørt. Tallene er de laveste på hele 1990-tallet. I tillegg kommer antallet barn som opplever samlivsbrudd mellom samboende foreldre, noe det ikke finnes statistikk over. Anslag viser likevel at brudd blant samboende med barn er to til tre ganger så vanlig som blant ektepar med barn. Ettersom samboerskap blir mer vanlig, utgjør brudd blant samboere en økende andel av foreldrebruddene. Kortvarige Oslo-ekteskap Ekteskap oppløst i Oslo var de korteste, sett ut fra gjennomsnittlig varighet for ekteskapene som ble oppløst i Her lå gjennomsnittet på i underkant av 12 års varighet. Mens Oslo hadde de korteste ekteskapene, hadde vestlandsfylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane lengst ekteskapelig varighet med om lag 17 år. Landsgjennomsnittet var 14,1 år. Av ekteskapene som ble oppløst i fjor, var det 7 prosent som hadde vart i 30 år eller mer, mens i underkant av 20 prosent hadde mindre enn fem års varighet. Færre åringer skiller seg I 1998 var det i alle femårige aldersgrupper færre som ble skilt i forhold til bosatte gifte og separerte, enn året før. For åringene var skilsmissehyppigheten på det laveste nivået på ti år. Særlig for aldersgruppen år er nedgangen markert; hyppigheten er redusert med 25 prosent for begge kjønn fra første halvdel av 1990-tallet. Aldersgruppen år har fremdeles flest skilsmisser i forhold til gifte og separerte for begge kjønn. Statistikken utgis årlig. Tabell 1 Oppløste ekteskap. Separasjoner Årsgjennomsnitt. År Oppløste ekteskap Oppløste ekteskap per 1000 bestående1 Separasjoner I alt Ved død Ved skilsmisse Ved død Ved skilsmisse ,5 2, ,3 3, ,5 4, ,6 6, ,3 7, ,0 9, ,9 11, ,7 8, ,1 8, ,0 9, ,0 9, ,2 11, ,9 11, ,7 11, ,4 12, ,5 12, ,9 11, ,5 11, ,4 11, ,1 10,6 1 Per gifte og separerte kvinner. Ukens statistikk nr. 43/

14 Befolkningsstatistikk. Skilsmisser og separasjoner, 1998 Dagens statistikk Tabell 2 Skilsmisser og separasjoner. Fylke Skilsmisser 1 Separasjoner 2 Nr. Fylke Årsgjennomsnitt Årsgjennomsnitt I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlandet og uoppgitt Etter mannens bosted ved innvilgelse av skilsmisse. 2 Etter mannens bosted ved innvilgelse av separasjon. Før 1986 er antall separasjoner gitt etter kvinnens bosted, dersom mannens bosted er utlandet eller ukjent. Tabell 3 Skilsmisserater for menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Årsgjennomsnitt Skilsmisser per gifte og separerte. Alder Menn ,8 1,8 5,6 5,8 4,5 4,0 3,3 2,9 2,1 1, ,9 2,2 6,5 8,7 7,5 5,8 4,5 3,3 2,7 1, ,5 3,3 10,0 13,0 12,1 10,6 9,0 6,5 4,1 2, ,9 2,2 10,1 15,4 14,6 13,0 11,6 9,1 5,9 3, ,4 2,4 12,5 18,4 17,5 15,2 13,6 11,4 8,1 4, ,5 4,4 16,0 21,6 21,6 19,6 17,5 14,5 10,5 6, ,8 12,0 14,3 20,1 18,2 15,6 13,9 11,9 8,4 5, ,9-15,3 23,0 20,7 18,2 15,6 12,6 9,0 5, ,1-19,9 21,1 20,8 18,8 16,0 13,2 10,1 5, ,1 10,4 15,1 21,4 20,1 19,1 16,5 14,0 10,0 6, ,0-15,9 22,3 22,4 20,0 18,2 15,5 10,5 7, ,1 12,2 13,3 22,5 22,4 20,8 18,9 15,1 11,0 7, ,5-14,2 20,6 22,8 19,4 17,8 14,4 10,7 7, ,1-12,9 19,6 21,1 19,7 17,3 14,8 10,5 6, ,2-14,8 18,3 20,4 19,3 18,5 15,1 10,2 6, ,5 21,7 11,9 16,9 19,8 18,8 17,1 14,3 10,1 6,1 Kvinner ,8 2,4 5,9 5,3 3,8 3,5 3,1 2,6 1,8 1, ,8 3,2 7,8 8,4 6,3 4,7 3,5 2,9 2,2 1, ,5 4,1 12,3 13,4 11,1 9,5 7,4 4,8 2,9 1, ,9 3,8 14,1 16,2 13,5 12,0 10,2 6,9 3,9 2, ,5 4,5 17,0 19,6 16,4 14,3 12,3 9,5 5,4 3, ,6 3,1 20,2 23,4 21,0 18,8 16,1 11,9 7,8 4, ,9 4,9 18,7 20,7 16,9 15,2 12,9 9,8 5,8 3, ,9 7,2 20,9 23,7 19,3 17,2 13,9 10,8 6,0 3, ,2 6,3 21,2 23,8 19,7 17,2 14,7 11,2 6,9 3, ,2 4,4 19,5 22,0 19,6 19,0 15,5 11,0 7,3 3, ,1 1,6 20,9 24,1 21,7 19,4 16,7 12,5 8,2 4, ,1-19,3 24,2 22,6 19,4 17,4 12,6 8,1 4, ,6 2,0 19,8 22,9 21,4 19,1 16,5 12,1 8,5 4, ,2 4,2 17,2 21,5 20,9 18,4 16,1 13,0 7,9 4, ,2 8,3 17,6 20,7 20,9 19,1 16,7 12,2 8,0 5, ,6 5,6 15,3 20,2 20,6 17,3 15,9 12,0 7,5 4,3 1 Bosatt i Norge. 14 Ukens statistikk nr. 43/1999

15 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Skilsmisser og separasjoner, 1998 Tabell 4 Beregnet andel 1 ekteskap som vil bli oppløst, forutsatt skilsmissemønster som i det enkelte år Prosent Ekteskapets varighet. År Observasjonsår ,4 2,7 5,0 7,7 9,1 9,4 9, ,1 2,6 5,1 7,8 9,3 9,7 9, ,1 2,6 5,2 8,0 9,4 9,7 9, ,1 2,8 5,3 8,1 9,3 9,7 9, ,2 2,8 5,6 8,4 9,8 10,2 10, ,1 2,9 5,7 8,5 9,9 10,3 10, ,3 3,0 6,0 8,9 10,2 10,7 10, ,5 3,3 6,5 9,5 11,0 11,5 11, ,4 3,5 7,0 10,2 11,7 12,1 12, ,4 3,5 6,9 10,2 11,9 12,3 12, ,6 3,8 7,6 11,1 12,9 13,3 13, ,5 3,8 8,0 11,9 13,7 14,3 14, ,5 3,7 8,2 12,7 14,7 15,3 15, ,7 4,2 9,5 14,8 16,9 17,5 17, ,8 4,8 10,2 16,0 18,5 19,1 19, ,9 4,9 10,6 17,3 20,0 20,6 20, ,0 4,9 10,9 18,1 20,9 21,5 21, ,1 5,1 11,6 18,9 21,8 22,5 22, ,2 5,5 11,7 19,3 22,5 23,1 23, ,2 5,8 12,4 20,5 24,0 24,7 24, ,3 5,7 12,3 20,5 24,3 24,9 25, ,3 5,8 13,1 22,0 26,1 27,1 27, ,4 6,1 13,1 22,3 26,7 27,5 27, ,4 6,7 14,6 24,1 28,7 29,7 29, ,7 6,9 15,0 24,9 30,1 31,2 31, ,5 6,7 14,7 25,5 31,1 32,3 32, ,9 7,5 15,7 25,2 30,6 31,7 31, ,6 8,5 17,3 27,5 33,0 34,3 34, ,0 8,4 18,4 28,9 34,9 36,2 36, ,3 9,1 19,6 31,1 37,0 38,5 38, ,8 9,8 21,9 34,8 41,2 42,7 43, ,7 9,6 21,7 34,9 41,8 43,4 43, ,3 9,0 20,9 34,9 41,6 43,3 43, ,6 10,0 22,7 37,1 44,7 46,7 47, ,8 9,7 22,2 37,2 45,1 47,0 47, ,8 10,3 22,8 36,2 43,9 45,4 45, ,7 10,4 21,9 35,0 42,4 44,1 44, ,6 10,5 21,7 34,6 42,1 44,1 44, ,6 10,1 20,6 32,7 39,5 41,4 41,8 1 Under forutsetning av at et kull gifte personer gjennomlever de varighetsspesifikke skilsmisseratene observert vedkommende år, og at dødsfall og flyttinger til/fra utlandet ikke forekommer. Ukens statistikk nr. 43/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Kommuneregnskapsstatistikk, Kommuner 1990-tallets svakeste resultat Kommuneregnskapene for 1998 viser at kommunene hadde det svakeste netto driftsresultatet i prosent av driftsinntektene på 1990-tallet. Netto driftsresultat ble redusert fra 7,5 milliarder kroner i 1997 til 3,9 milliarder i Sterk vekst i driftsutgiftene fra 1997 til 1998 er i hovedsak forklaringen til et redusert netto driftsresultat. Driftsutgiftene økte med 9,6 prosent eller 12,2 milliarder kroner fra 1997 til Veksten var sterkest i undervisningssektoren med 14 prosent, noe som må sees i sammenheng med undervisningsreformen for 6-åringer. Økningen i driftsutgifter var knyttet til høy vekst i lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene økte med 11,5 prosent eller vel 8,7 milliarder kroner fra 1997 til Økte lønnstillegg, høyere pensjonspremier og flere sysselsatte bidro til veksten i lønnsutgiftene. De dårligst stilte kommunene Kommunene i Sør-Trøndelag hadde størst negativt netto driftsresultat med 3 millioner kroner. Deretter fulgte kommunene i Nord-Trøndelag og kommunene i Hedmark med 1 million i negativt netto driftsresultat. Disse tre fylkene klarte i 1998 ikke å frigjøre noen midler til investeringer eller til avsetninger til senere bruk. Redusert handlefrihet Netto driftsresultat utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene i 1998, mot 5,4 prosent i Brutto investeringsutgifter økte med 715 millioner eller 3,8 prosent fra 1997 til I prosent av driftsinntektene utgjorde investeringsutgiftene noe mindre i 1998 enn i Det høye investeringsnivået i 1997, som i stor grad hadde sammenheng med grunnskolereformen, ble opprettholdt i Men i 1998 var det innenfor helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg vi fikk veksten, noe som har sammenheng med gjennomføringen av handlingsplanen for eldre. Et lavt netto driftsresultat sammenholdt med store investeringer, ga kommunene et underskudd før lån på 5,2 milliarder kroner. Dette underskuddet medførte store låneopptak og bruk av tidligere oppsparte midler. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter Prosent Oslo kommune i en særstilling Oslo kom best ut med et netto driftsresultat på vel 1,6 milliarder kroner, som utgjorde 6,1 prosent av driftsinntektene. Oslo kommune hadde en rente- og avdragsbelastning som kun utgjorde 0,1 prosent av driftsinntektene. Oslo var det eneste fylket som hadde overskudd før lån på 674 millioner kroner. Balansen Arbeidskapitalen ble redusert med 8,7 prosent eller om lag 1,5 milliarder fra 1997 til Samtidig økte langsiktig gjeld med 5 prosent eller med 3,4 milliarder fra 1997 til Noe av økningen i lånegjelden hadde sammenheng med undervisningsreformen for seksåringer og eldresatsingen, og noe av dette vil kommunene få statlige tilskudd til å betjene. Statistikken utgis årlig Ukens statistikk nr. 43/1999