5. Marginalisert ungdom og helse dårligere helse, mer usunne levevaner

Transkript

1 Marginalisert ungdom og helse Ungdoms levekår Arne Jensen og Andreas Hedum 5. Marginalisert ungdom og helse dårligere helse, mer usunne levevaner Marginalisert ungdom har dårligere helse og mer usunne levevaner enn andre på samme alder. Uføre, attføringsmottakere og sosialhjelpsmottakere er verst stilt blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning. Unge med psykiske helseproblemer erfarer stor opphopning av levekårsproblemer. Foruten unge med psykiske helseproblemer er det særlig unge som mottar økonomisk sosialhjelp eller attføringspenger som rapporterer flere psykiske plager. Langvarig sykdom er langt mer utbredt blant unge marginaliserte og da spesielt blant unge marginaliserte kvinner. Unge marginaliserte kvinner rapporterer flere symptomer på psykiske lidelser. Dårlige levevaner er mer utbredt blant unge marginaliserte menn enn blant unge marginaliserte kvinner. Blant unge marginaliserte menn er det flere som bor alene og flere som har få å støtte seg til enn det er blant unge marginaliserte kvinner. Selv om helsetilstanden og levekårene i Norge kan sies å være gode, viser Statistisk sentralbyrås helse- og levekårsundersøkelse at det er kjønnsmessige og aldersrelaterte helseforskjeller (Ramm 2006). Undersøkelser har også vist at det er helseulikheter og levekårsforskjeller i befolkningen som er mer sosialt betinget (Ramm, Jensen og Borgan 2006). De som stiller på sidelinjen sosialt, utdanningsmessig eller i arbeidsmarkedet, har gjerne større helserelaterte problemer enn befolkningen generelt. Samtidig er det tendenser til at de ikke bruker de kvalitativt beste helsetjenestene (Finnvold 2006). I denne artikkelen belyses helseforskjeller mellom ulike grupper av unge i alderen år. Mer spesielt er det fokusert på marginalisert ungdom og hvordan disse har det i forhold til unge i befolkningen generelt, etter noen viktige parametere for å vurdere helseforhold. De to hovedgruppene av marginalisert ungdom, unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og unge med psykiske helseproblemer, er definert langs to ulike dimensjoner (se boks 1). Intensjonen er å belyse eventuelle tendenser til at marginalisert ungdom har flere og større helseproblemer. 80

2 Ungdoms levekår Marginalisert ungdom og helse Boks 1. Levekårsmarginalisering Marginalisering innebærer en glidning og en bevegelse bort fra samfunnets sentrum i retning av samfunnets rand eller utkant (periferi) ( Begrepet om levekårsmarginalisering som er brukt i denne artikkelen er innholdsbestemt langs to dimensjoner. For det første har levekårsmarginalisering en økonomisk dimensjon som inkluderer personer som mottar en offentlig inntektssikring og/eller ikke deltar i arbeidsliv eller utdanning. Denne hovedgruppen blir her omtalt som unge med svak arbeidsmarkedstilknytning, og inkluderer personer i aldersgruppen år som er sosialhjelpsmottakere, attføringsmottakere, arbeidsledige med og uten dagpenger, enslige forsørgere og uføre. Når det gjelder gruppen uføre, inkluderer denne alle åringer med en uføregrad satt til 50 prosent eller mer. For det andre har levekårsmarginalisering en helsedimensjon som inkluderer personer med svekket helse. Det er utfordrende å finne objektive mål på helseproblemer. I denne artikkelen blir The Hopkins Symptoms Checklist-25 (HSCL-25) brukt som mål på psykiske helseproblemer blant personer i aldersgruppen år. Unge som gjennom HSCL-25 rapporterer et visst omfang av symptomer på psykiske lidelser, utgjør en egen gruppe. Denne hovedgruppen blir her omtalt som unge med psykiske helseproblemer. Datagrunnlagets begrensninger med hensyn til å oppnå statistisk sikre (signifikante) resultater om forskjeller mellom unge marginaliserte kvinner og menn, gjør det vanskelig å bruke kjønnsdimensjonen i kartleggingen av de ulike gruppene av marginalisert ungdom. Men når marginalisert ungdom omtales samlet mot slutten av artikkelen, bidrar blant annet størrelsen på gruppen til at det er mulig og hensiktsmessig å belyse mer kjønnsrelaterte forskjeller. Den samlete gruppen av marginalisert ungdom, som består av åringer i levekårsutvalget og som er innenfor minst én av de marginaliserte gruppene, omtales som unge marginaliserte Tilnærming til marginalisert ungdom og helse Helsetilstanden i befolkningen kan innholdsbestemmes og måles på ulike måter. Statistisk sentralbyrås helse- og levekårsundersøkelse søker for eksempel å belyse ulike sider ved den norske befolkningens helsetilstand gjennom å stille spørsmål innen flere temaområder. I tillegg til spørsmål som går direkte på respondentenes helse, omfatter undersøkelsen blant annet spørsmål om levevaner, omsorg og sosial kontakt. Disse spørsmålene er inkludert som følge av antakelsen om at det er en sammenheng mellom helse, levevaner og øvrige sosiale forhold. Opplysningene fra helse- og levekårsundersøkelsen som er brukt i forbindelse med kartleggingen av marginalisert ungdom, er data som omhandler temaområdene sykelighet, symptomer, bruk av helsetjenester, funksjonsevne, levevaner og sosial kontakt. Sammenligningsgrunnlaget er åringer som deltok i utval- Tabell 5.1. Personer i alderen år i helse- og levekårsundersøkelsen, etter gruppe og år. 1998, 2002 og 2005 Gruppe Sosialhjelpsmottakere Enslige forsørgere Attføringsmottakere Arbeidsledige med dagpenger Arbeidsledige uten dagpenger Uføre Unge med psykiske helseproblemer Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsene 1998, 2002 og 2005, Statistisk sentralbyrå. 81

3 Marginalisert ungdom og helse Ungdoms levekår Boks 2. Helse- og levekårsundersøkelsene som utvalgs- og datakilde Levekårsundersøkelsene er temaroterende spørreskjema-/intervjuundersøkelser som SSB gjennomfører hvert år. Levekårsundersøkelsene med helse som tema (helse- og levekårsundersøkelsen) gjennomføres hvert tredje år og senest i Det er åringer i utvalget til helse- og levekårsundersøkelsene for henholdsvis 1998, 2002 og 2005 som er enhetene i analysen. Informasjonen om enhetene er framkommet enten gjennom deres egenrapporterte opplysninger i helse- og levekårsundersøkelsen de respektive årene, eller gjennom koblinger mot administrative registre (se for eksempel Roll-Hansen 1999, Hougen 2004 og 2006 for mer informasjon om helse- og levekårsundersøkelsen). I en undersøkelse av ulike grupper av marginalisert ungdom er det naturlig å regne med både økt frafall til intervju og mulige utvalgsproblemer i form av langt høyere varians enn vanlig for delutvalg av denne størrelsen. Levekårsundersøkelsens utvalgsplaner og trekkrutiner er ikke lagt opp for å gjenspeile spesielt utsatte grupper, og det er ikke gjennomført noen særskilt analyse av frafallet i aldersgruppen år. Andelen marginaliserte i befolkningen kan være større, samtidig som marginaliserte i befolkningen kan ha større levekårsproblemer enn marginaliserte i utvalget. Prosentandelene gir imidlertid gode indikasjoner på problemer. Dessuten gir forskjellene i respondentenes svar på spørsmål i henholdsvis spørreskjema og intervju generelt grunn til å tro at den faktiske forekomsten er større i befolkningen enn i utvalgene. Fisher s exact test er den statistiske metoden som er brukt for å teste hvor stor grad av sikkerhet som er knyttet til å generalisere resultatene fra åringer i utvalgene til åringer i hele befolkningen (Hellevik 1997). I korte trekk består Fisher s exact test av hypoteseprøving, og i alle tabeller er det gjort tester for alle indikatorer og alle marginaliserte grupper (se for eksempel Everitt 1992 for mer informasjon om Fisher s exact test). I tabellene er signifikante resultater markert med én eller to stjerner. Stjernene indikerer signifikansnivået. Alle resultater markert med stjerner er statistisk signifikante på det nivået stjernene indikerer. Logikken er at desto flere stjerner desto mer sikkert er det at forskjellene mellom marginaliserte og ikke-marginaliserte åringer i utvalget også er å finne i befolkningen. Dersom det enkelte resultat ikke er markert med noen stjerne, betyr det at det er knyttet stor usikkerhet til om forskjellene mellom marginaliserte og ikke-marginaliserte åringer i utvalget også er å finne i befolkningen. Signifikansnivåene som brukes i tabellene er: *: P<0.05 **: P<0.01 (se for eksempel Hellevik 1997 for mer informasjon om signifikansnivå). get til helse- og levekårsundersøkelsen i henholdsvis 1998, 2002 og 2005, heretter omtalt som levekårsutvalget generelt (jf. boks 2). Blant de som har deltatt i helseog levekårsundersøkelsen de respektive årene, varierer imidlertid de ulike gruppene av marginalisert ungdom i størrelse. Det er relativt få personer innenfor hver av gruppene de ulike årene, og det er ganske store forskjeller mellom de ulike gruppene når det gjelder størrelse. I 2005 var det for eksempel 144 personer i gruppen unge med psykiske helseproblemer mens det var ti personer i gruppen uføre. I tillegg varierer gruppene i størrelse fra ett år til et annet, og var i all hovedsak størst i Dette skyldes blant annet måten registeropplysninger er koblet på levekårsutvalgene de enkelte årene. For 2002 er det innhentet registeropplysninger for hele året, mens det for 82

4 Ungdoms levekår Marginalisert ungdom og helse Boks 3. Opplysninger fra administrative registre (registerdata) Det er personene i alderen år i utvalget til helse- og levekårsundersøkelsene for 1998, 2002 og 2005 som er analyseenhetene. Opplysninger fra administrative registre om disse personene er innhentet noe annerledes i 2002 enn i 1998 og For 2002 er det brukt årsfiler. Det vil i praksis si at alle opplysninger om trygdeforhold i hele 2002 har blitt koblet på utvalget. For 1998 og 2005 er det brukt tverrsnitt fra september, som var den siste hele måneden før intervjuene med personene i levekårsutvalget ble satt i gang de respektive årene. I praksis vil det si at alle eventuelle opplysninger om trygdeforhold i september i henholdsvis 1998 og 2005 er koblet på. Innhenting av registerdata fra 1998 og 2005 ble gjort ved hjelp av Forløpsdatabasen Trygd (FD-Trygd). Dataene i FD-Trygd bygger på opplysninger i administrative registre og statistikkregistre som er dannet på grunnlag av registerdata (Dahl 1999) og 2005 er innhentet registeropplysninger fra september de respektive årene (jf. boks 3). For å ha rett til ytelser fra folketrygden må blant annet vilkår om opptjening av rettigheter være oppfylt. I praksis innebærer det at mange unge i aldersgruppen år (og da særlig de yngste) ikke har tilstrekkelig opptjeningstid til å fremme krav om denne typen ytelser. Følgelig er det heller ikke uventet at gruppene er relativt små. Det er nødvendig å understreke at de to hovedgruppene av levekårsmarginalisert ungdom som er definert, henholdsvis unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og unge med psykiske helseproblemer, ikke er gjensidig utelukkende. For eksempel kan en ungdoms rett til attføringspenger utløses av psykiske helseproblemer og hun eller han vil derfor kunne gjenfinnes i begge hovedgruppene av levekårsmarginalisert ungdom som er valgt ut. Dette er noe av årsaken til at det er identifisert en egen gruppe som inkluderer ungdom i alderen år som kommer inn under minst én av de nærmere definerte gruppene av marginalisert ungdom Unge med svak arbeidsmarkedstilknytning Det er få land som har en høyere yrkesdeltakelse enn Norge. På samme tid er det få land som har en større andel av sin potensielle arbeidsstyrke på trygd (Røed 2006). Personer som har rett til inntektssikring gjennom offentlige velferdsordninger, utløser denne retten fordi de av ulike grunner ikke kan forsørge seg selv. Svak arbeidsmarkedstilknytning i form av arbeidsledighet og/eller mottak av trygdeytelser eller sosiale stønader, er det ene av to mål som her blir brukt på om en person er marginalisert (jf. boks 4). Ungdom i alderen år som er arbeidsledige og/eller mottar en eller annen form for sosial stønad eller trygdeytelse som inntektssikring, har i utgangspunktet en svak tilknytning til arbeidslivet og/eller utdanningssystemet. En svak tilknytning til arbeidsliv og utdanning kan skyldes helseproblemer slik tilfelle er for personer som gjennomfører yrkesrettet attføring og mottar attføringspenger. På den annen side kan det være at mangelen på jobb eller ordinære utdanningsaktiviteter skaper og forsterker problemer av helsemessig art. I denne artikkelen tas det ikke ytterligere stilling til hvilken sammenheng det er mellom den enkelte ytelse og helsetilstanden. Det overordnete formålet er snarere 83

5 Marginalisert ungdom og helse Ungdoms levekår Boks 4. Sosiale stønader og trygdeytelser Økonomisk sosialhjelp skal sikre at alle har nok midler til livsopphold. Alle som oppholder seg lovlig i landet, har krav på økonomisk sosialhjelp hvis de ikke kan besørge sitt eget livsopphold og ikke har krav på økonomisk hjelp fra andre støtteordninger. Sosialtjenesten er kommunenes ansvarsområde. I forbindelse med omorganiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) vil sosialtjenesten etter hvert bli samordnet med tjenester som tidligere ble utført av Aetat og trygdeetaten. Uføreytelser kan innvilges personer som er mellom 18 og 67 år, har vært medlem av folketrygden de siste tre årene og har nedsatt inntektsevne på grunn av «langvarig sykdom, skade eller lyte». Inntektsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent. Uføreytelser er delt inn i tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Tidsbegrenset uførestønad ble innført 1. januar NAV forvalter uføreytelsene. Attføringsytelser er rettet mot personer i alderen år. For å ha rett til attføringsytelser må inntektsevnen være nedsatt med minst 50 prosent på grunn av «sykdom, skade eller lyte». Størrelsen på attføringsytelsene er blant annet avhengig av tidligere inntekt og forsørgeransvar for barn. Retten til attføringsytelser er i de fleste tilfeller avhengig av deltakelse i tiltak med sikte på å komme i arbeid. NAV forvalter attføringsytelsene. Arbeidsledige uten dagpenger er personer som har registrert seg som arbeidssøkere ved sitt lokale NAV-kontor, men som ikke oppfyller vilkår for rett til dagpenger. Arbeidsledige med dagpenger er arbeidssøkere som blant annet oppfyller vilkår om minimum 50 prosent nedsatt arbeidstid og vilkår om å være reell arbeidssøker. Størrelsen på dagpengene er blant annet avhengig av tidligere arbeidsinntekt. NAV forvalter dagpenger ved arbeidsledighet. Overgangsstønad er stønad til livsopphold som gis dersom en person er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorgen for barn. Det samme gjelder dersom en person har omsorgen for barn og først etter endt utdanningstid eller omstillingstid etter skilsmisse, separasjon eller samlivsbrudd kan få arbeid. NAV forvalter overgangsstønad, og dette er en stønad som ytes til enslige forsørgere. For denne artikkelens formål er enslige forsørgere definert på bakgrunn av opplysninger om husholdningen som respondentene har gitt i helse- og levekårsundersøkelsene i henholdsvis 1998, 2002 og å belyse om unge med svak arbeidsmarkedstilknytning har flere helseproblemer enn levekårsutvalget generelt. Til tross for at det ikke er tilknytningen til forskjellige velferdsordninger som i seg selv marginaliserer, er det sannsynlig at de som har en slik tilknytning også opplever levekårsproblemer i større grad. Personer som her faller inn under betegnelsen unge med svak arbeidsmarkedstilknytning er ikke ensartede. Mottakere av attføringspenger kan for eksempel ha veldig forskjellige sykdomshistorier og derfor ulike attføringsbehov. Samtidig er helsemessige forhold direkte årsak til at det utløses rettigheter til attføringspenger, mens disse forholdene har en mer indirekte betydning for mottak av andre ytelser. På bakgrunn av dette kan det sies å være naturlig at unge med svak arbeidsmarkedstilknytning har større helseproblemer enn befolkningen generelt. Det er likevel av interesse å kartlegge hvor store problemene er, om problemene tar form som opphopning av helseproblemer og om det 84

6 Ungdoms levekår Marginalisert ungdom og helse er større forskjeller mellom ulike velferdsordninger Dårligere egenvurdert helse og mer langvarig sykdom Egenvurdert helse er et generelt mål for hvordan den enkelte bedømmer sin egen helse. Målet er fristilt fra om personene i undersøkelsen faktisk har en «sykdom, skade eller lyte» etter mer objektive kriterier. Dette medfører at personer kan vurdere sin egen helse som god til tross for at de har en (langvarig) sykdom. Helse- og levekårsundersøkelsens spørsmål om egenvurdert helse lyder «Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet. Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig eller meget dårlig?» Det er færre som vurderer helsen som meget god eller god blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning enn blant unge i levekårsutvalget generelt. Videre er andelen som vurderer helsen som meget dårlig eller dårlig vesentlig høyere i noen av de marginaliserte gruppene. Det er blant gruppene uføre og attføringsmottakere det er flest som oppgir å ha dårlig helse, og det er disse to gruppene som skiller seg klarest fra levekårsutvalget generelt i aldersgruppen år. Blant uføre var det 30 prosent som vurderte helsen som meget dårlig eller dårlig i 2005, mens den tilsvarende andelen var 18 prosent blant attføringsmottakere. Til sammenligning var denne andelen 2 prosent i levekårsutvalget generelt i På bakgrunn av forutsetningene for å motta attføringspenger, er det ikke overraskende at én av fem i denne gruppen vurderer helsen som meget dårlig eller dårlig (se boks 4). Det er også relativt mange blant uføre som vurderer helsen som meget dårlig eller dårlig. Mer overraskende er det kanskje at én av ti som mottar økonomisk sosialhjelp, en stønad som i utgangspunktet gis til de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller gjennom å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter (sosialhjelpsloven 5-1), vurderer egen helse så dårlig. Grunnlagsmaterialet viser for øvrig at langvarig sykdom forekommer mer blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning enn i levekårsutvalget generelt. Andelene som rapporterer å ha langvarig sykdom, er høye i alle gruppene av unge med svak arbeidsmarkedstilknytning. De høyeste andelene med langvarig sykdom Tabell 5.2. Sykelighet. Egenvurdert helse blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og levekårsutvalget generelt, etter gruppe. 1998, 2002 og Prosent Gruppe Meget god Meget dårlig Meget god Meget god Meget dårlig Meget god eller god eller dårlig eller god eller god eller dårlig eller god Levekårsutvalget generelt Sosialhjelpsmottakere ** 27 ** 75 ** 10 ** 82 9 * Enslige forsørgere Attføringsmottakere ** 30 ** 50 ** 20 ** 71 ** 18 ** Arbeidsledige med dagpenger Arbeidsledige uten dagpenger Uføre ** 36 ** ** 30 ** * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsene 1998, 2002 og 2005, Statistisk sentralbyrå. 85

7 Marginalisert ungdom og helse Ungdoms levekår Boks 5. The Hopkins Symptoms Checklist-25 (HSCL-25) Hopkins Symptoms Checklist (HSCL-25) er et velkjent og hyppig brukt screeninginstrument som ble utviklet på Johns Hopkins University på 1950-tallet. HSCL-25 er en symptomliste som måler symptomer på angst og depresjon. HSCL består av 25 spørsmål. Del I av HSCL-25 har ti spørsmål om angstsymptomer mens del II har 15 spørsmål om depresjonssymptomer. Skalaen for hvert av spørsmålene inkluderer fire svarkategorier (ikke plaget=1, litt plaget=2, ganske mye plaget=3 og veldig mye plaget=4). Det blir beregnet to ulike summer: totalsummen er gjennomsnittsscoren på alle de 25 spørsmålene, mens depresjonsscoren er gjennomsnittet av de 15 depresjonsspørsmålene. I denne artikkelen blir ungdom som oppnår en totalsum på 1,75 eller mer inkludert i gruppen unge med psykiske helseproblemer. I mange tilfeller er det vist at totalsummen korrelerer sterkt med en alvorlig følelsesmessig lidelse med en uspesifisert diagnose, mens depresjonsscoren korrelerer sterkt med tyngre depresjon slik den defineres av the Diagnostic and Statistical Manual of the American Psychiatric Association, IV Version (DSM-IV) ( var i 2005 å finne blant attføringsmottakere og uføre, henholdsvis 82 prosent og 80 prosent. I levekårsutvalget generelt var den tilsvarende andelen 41 prosent samme år Flere med psykiske helseplager Symptomer på sykdom og helsemessige plager kan være av fysisk og/eller psykisk karakter. I denne sammenhengen er det symptomer på svekket psykisk helse som er belyst. Det er vanskelig å finne ett mål for å vurdere den psykiske helsetilstanden, men Hopkins Symptoms Checklist- 25 (HSCL-25) er et anerkjent verktøy i litteraturen (jf. boks 5). Personer som har 1,75 eller høyere på skalaen, regnes som å ha symptomer på psykiske problemer. Utover HSCL-25 er dimensjonene nedstemt eller deprimert, irritabel eller aggressiv, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer belyst. Andelen som oppgir å ha de utvalgte psykiske plagene, er høyere i gruppene av unge med svak arbeidsmarkedstilknytning enn i levekårsutvalget generelt i 2005, men det er variasjon også mellom de marginaliserte ungdomsgruppene. Når det gjelder andelen som scorer 1,75 eller høyere på HSCL-25-dimensjonen er denne høyest blant attføringsmottakere og sosialhjelpsmottakere. Blant Tabell 5.3. Symptomer. Et utvalg psykiske plager blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og i levekårsutvalget generelt siste tre måneder, etter gruppe Prosent Gruppe Nedstemt eller Irritabel eller Konsentrasjons- Søvn- HSCL-25 deprimert aggressiv vansker problemer Levekårsutvalget generelt Sosialhjelpsmottakere ** 21 ** 21 * 24 * 33 * Enslige forsørgere * Attføringsmottakere ** ** ** Arbeidsledige med dagpenger ** 11 Arbeidsledige uten dagpenger 20 ** 18 * * 18 Uføre * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. 86

8 Ungdoms levekår Marginalisert ungdom og helse Tabell 5.4. Bruk av helsetjenester. Bruk av utvalgte helsetjenester siste tolv måneder blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og i levekårsutvalget generelt, etter gruppe Prosent Gruppe Konsultert Konsultert spesialist Vært hos Konsultert allmennlege på sykehus psykiater psykolog Levekårsutvalget generelt Sosialhjelpsmottakere * Enslige forsørgere * Attføringsmottakere ** 3 27 ** Arbeidsledige med dagpenger Arbeidsledige uten dagpenger Uføre * 20 ** 30 ** * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. attføringsmottakere er det 38 prosent som scorer 1,75 eller høyere, mens den tilsvarende andelen er 33 prosent blant sosialhjelpsmottakere. Tendensen til at attføringsmottakere og sosialhjelpsmottakere er de gruppene med dårligst psykisk helsetilstand, gjenspeiler seg også delvis langs de øvrige dimensjonene. Eksempelvis er andelen av attføringsmottakere som oppgir å ha konsentrasjonsvansker de siste tre månedene 29 prosent. Blant sosialhjelpsmottakere er det for eksempel 32 prosent som rapporterer å ha vært nedstemt eller deprimert de siste tre månedene. Sammenlignet med levekårsutvalget generelt er andelen som rapporterer symptomer på psykiske problemer blant gruppene av unge med svak arbeidsmarkedstilknytning to til tre ganger høyere. Grunnlagsmaterialet viser relativt stabile forskjeller mellom unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og levekårsutvalget generelt når det gjelder rapporteringen av symptomer på psykiske problemer Høyere forbruk av helsetjenester, særlig spesialisthelsetjenester Det er gjerne helsemessige problemer som utløser rett til trygdeytelser og sosiale stønader. Det er derfor naturlig å forvente at disse gruppene også er de som har mest kontakt med helsetjenesten på ulike nivåer. Det er likevel nyttig å kartlegge om det eksisterer noen forskjeller og om det er noen av gruppene som skiller seg ut med hensyn til bruk av henholdsvis primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester (jf. boks 6). Bruk av primærhelsetjenester er her målt som konsultasjoner med allmennlege de siste tolv månedene, mens bruk av spesialisthelsetjenester er målt som konsultasjoner med legespesialist på sykehus, psykiater og psykolog de siste tolv månedene. Boks 6. Primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Primærhelsetjenesten er den delen av helsetjenesten som faller inn under kommunenes ansvarsområde, som for eksempel fastleger, legevakt, helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Spesialisthelsetjenesten er den delen av helsetjenesten som faller inn under statens og de regionale helseforetakenes ansvarsområde, og omfatter sykehus (helseforetak), poliklinikker, legespesialister og ambulansetjenesten. 87

9 Marginalisert ungdom og helse Ungdoms levekår Unge med svak arbeidsmarkedstilknytning bruker i all hovedsak de utvalgte primær- og spesialisthelsetjenestene mer enn levekårsutvalget generelt. Samtidig er det noen av gruppene som skiller seg mer ut fra levekårsutvalget generelt, og dette skillet er større når det gjelder bruk av spesialisthelsetjenester enn bruk av primærhelsetjenester. Det er blant arbeidsledige med dagpenger og uføre bruken av primærhelsetjenester er størst. I begge disse gruppene er det 70 prosent som oppgir å ha konsultert allmennlege de siste tolv månedene. Til sammenligning er denne andelen 64 prosent i levekårsutvalget generelt. I de øvrige gruppene av unge med svak arbeidsmarkedstilknytning er andelen som har konsultert allmennlege noe høyere enn i levekårsutvalget generelt. Unntaket er sosialhjelpsmottakere. Andelen som bruker de utvalgte spesialisthelsetjenestene er høyest blant uføre og attføringsmottakere. I disse gruppene er det for eksempel om lag 40 prosent som har konsultert legespesialist på sykehus og om lag 30 prosent som har konsultert psykolog. Til sammenligning er andelen som har konsultert legespesialist på sykehus 15 prosent og andelen som har konsultert psykolog 5 prosent i levekårsutvalget generelt. Grunnlagsmaterialet viser at forskjellene i bruk av helsetjenester mellom unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og levekårsutvalget generelt, har vedvart. Både helse- og levekårsundersøkelsen i 1998 og 2002 viser at andelene som bruker primær- og spesialisthelsetjenester er større blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning Større deltakelsesvansker, spesielt i forbindelse med fritids- og foreningsaktiviteter I vurderingen av om en person har nedsatt funksjonsevne, blir det som oftest tatt hensyn til både funksjonsvansker og deltakelsesvansker. I denne kartleggingen er det deltakelsesvanskene som er satt i fokus, siden disse vanskene sier noe mer om en persons sosiale funksjonsevne. I helse- og levekårsundersøkelsen er det personer som oppgir at de har varig sykdom eller funksjonshemming som får spørsmålet «Har du på grunn av varige helseproblemer eller funksjonshemming vansker med å bevege deg ut av boligen på egen hånd? Vil du si at det ikke er mulig, at det er svært vanskelig, at det er noe vanskelig eller at det ikke er vanske- Tabell 5.5. Funksjonsevne. Deltakelsesvansker blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og i levekårsutvalget generelt, etter gruppe Prosent Gruppe Vansker med å bevege Vansker med å Vansker med å Vansker med seg ut av boligen bruke offentlig delta i fritids- og sosial kontakt på egen hånd transport foreningsaktiviteter Levekårsutvalget generelt Sosialhjelpsmottakere Enslige forsørgere Attføringsmottakere ** 8 Arbeidsledige med dagpenger Arbeidsledige uten dagpenger - 7 * 15 * - Uføre ** 40 * 20 * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. 88

10 Ungdoms levekår Marginalisert ungdom og helse lig?» Spørsmålet gjentas for flere aktiviteter hvorav et utvalg aktiviteter er representert i tabell 5.6. Personer som svarer at de har vansker med noen av disse aktivitetene, og som i tillegg oppgir at de har helseplager som påvirker hverdagen i ganske stor eller stor grad, anses å ha vansker med deltakelse. Der det rapporteres deltakelsesvansker blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning, er disse vanskene større enn i levekårsutvalget generelt. Videre er det vansker med å delta i fritids- og foreningsaktiviteter som gjør seg mest gjeldende både blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og i levekårsutvalget generelt. Andelen med nedsatt funksjonsevne i form av deltakelsesvansker er størst i gruppene uføre og attføringsmottakere. Blant uføre er det 40 prosent som rapporterer vansker med å bruke offentlig transport og vansker med å delta i fritids- og foreningsaktiviteter, mens det er 20 prosent som rapporterer vansker med sosial kontakt. Blant attføringsmottakere er det 23 prosent som oppgir å ha vansker med å delta i fritids- og foreningsaktiviteter, mens det er 8 prosent som oppgir å ha vansker langs de øvrige tre målene for deltakelsesvansker. De øvrige gruppene av unge med svak arbeidsmarkedstilknytning har lave eller ingen rapporteringer om deltakelsesvansker. Unntaket er rapporteringen av vansker med å delta i fritids- og foreningsaktiviteter. De øvrige gruppene skiller seg med andre ord ikke betydelig fra levekårsutvalget generelt i aldersgruppen år når det gjelder å bevege seg ut av boligen på egen hånd, bruke offentlig transport og sosial kontakt. Selv om andelene i de ulike gruppene som rapporterer om deltakelsesvansker avtar noe, viser grunnlagsmaterialet at det er forskjeller mellom unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og levekårsutvalget generelt over tid. Dette gjelder spesielt i forbindelse med rapporteringen av vansker med fritids- og foreningsaktiviteter Mer usunne levevaner I helse- og levekårsundersøkelsen omfatter temaområdet levevaner blant annet informasjon om alkohol- og tobakksbruk samt opplysninger om mosjon og kroppsmasseindeks (BMI). Livsstil og levevaner Tabell 5.6. Levevaner. Utvalgte levevaner blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og i levekårsutvalget generelt, etter gruppe Prosent Gruppe Drukket alkohol Røyker daglig Mosjonerer aldri Har fedme to eller flere ganger per uke siste år Levekårsutvalget generelt Sosialhjelpsmottakere * 27 ** 15 Enslige forsørgere ** 14 7 Attføringsmottakere Arbeidsledige med dagpenger ** Arbeidsledige uten dagpenger ** 20 * 8 Uføre ** * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. 89

11 Marginalisert ungdom og helse Ungdoms levekår kan ha betydning for hvilken helserisiko en person løper gjennom livet. I litteraturen trekkes gjerne alkoholbruk, røyking, mangel på mosjon og overvekt fram som risikofaktorer for helseproblemer (Skjøtskift 2003). I denne sammenhengen er det valgt ut fire mål på levevaner. De fire målene er andelen som har drukket to eller flere alkoholenheter per uke siste år, andelen som aldri mosjonerer, andelen som røyker daglig og andelen som har fedme (BMI > 30). Det blir ikke tatt stilling til om personer med slike levevaner har helseproblemer eller ikke, eller om de har helseproblemer som kan relateres direkte til levevanene. Det er forskjeller mellom unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og levekårsutvalget generelt når det gjelder levevaner. Det er også forskjeller mellom de ulike gruppene av unge med svak arbeidsmarkedstilknytning. Uføre og attføringsmottakere skiller seg mest ut når det gjelder alkoholbruk. Blant gruppen uføre er det 29 prosent som oppgir å ha drukket alkohol to eller flere ganger per uke siste år, mens andelen er 14 prosent blant attføringsmottakere. Den tilsvarende andelen i levekårsutvalget generelt i aldersgruppen år er 9 prosent. Når det gjelder røyking, er det en betydelig større andel som røyker daglig blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning enn i levekårsutvalget generelt. Uføre og enslige forsørgere er de som røyker mest. Blant uføre er det 70 prosent som oppgir at de røyker daglig mens den tilsvarende andelen er 64 prosent blant enslige forsørgere. Til sammenligning er det i levekårsutvalget generelt 22 prosent som rapporterer at de røyker daglig. Videre er det størst andel som aldri mosjonerer blant uføre og sosialhjelpsmottakere. Blant uføre er det 30 prosent som rapporterer at de aldri mosjonerer, mens andelen er 27 prosent blant sosialhjelpsmottakere. Disse andelene er om lag tre ganger høyere enn tilsvarende for levekårsutvalget generelt. Når det gjelder fedme er dette vanligst blant sosialhjelpsmottakere. I denne gruppen er det 15 prosent som har fedme. Til sammenligning er det 5 prosent i levekårsutvalget generelt som har fedme. Også blant de øvrige gruppene av unge med svak arbeidsmarkedstilknytning er andelen med fedme høyere enn i levekårsutvalget generelt. Unge med svak arbeidsmarkedstilknytning kommer dårligere ut enn levekårsutvalget generelt på alle de fire dimensjonene for levevaner. Uføre er den gruppen som skiller seg mest ut, både med hensyn til de øvrige marginaliserte gruppene og levekårsutvalget generelt. Blant sosialhjelpsmottakere er det også høye andeler langs alle dimensjonene. Det kan blant annet synes å være en sammenheng mellom lite mosjon og fedme blant sosialhjelpsmottakere. Dette er imidlertid ikke analysert nærmere. Grunnlagsmaterialet viser for øvrig at forskjellene mellom unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og levekårsutvalget generelt har vedvart også når det gjelder levevaner. Det kan imidlertid synes som om også unge med svak arbeidsmarkedstilknytning følger de mer generelle trendene for levevaner. Eksempelvis har det vært en nedgang i andelene som røyker daglig, selv om nedgangen 90

12 Ungdoms levekår Marginalisert ungdom og helse ikke synes å ha vært like stor som den har vært ellers i befolkningen Flere aleneboere og færre å gå til ved personlige problemer Sosial kontakt er en dimensjon som blant annet sier noe om respondentens sivilstatus og husholdningsstørrelse. Det er viktig å understreke at en person ikke er definert som marginalisert fordi hun eller han kommer dårlig ut på de tre dimensjonene for sosial kontakt som er valgt ut. Det er likevel grunn til å tro at sosial kontakt er viktigere for yngre mennesker enn andre, og at en slik kontakt er enda viktigere for marginalisert ungdom. For å kartlegge den sosiale kontakten blant marginalisert ungdom er det i denne sammenhengen valgt ut tre spørsmål fra helse- og levekårsundersøkelsen. Disse spørsmålene gir svar på om personen bor alene, om personen har en fortrolig venn og om personen har to eller færre personer å regne med ved personlige problemer. Unge med svak arbeidsmarkedstilknytning har i all hovedsak mindre sosial kontakt enn det levekårsutvalget generelt har langs alle de utvalgte dimensjonene. Forskjellene er størst når det gjelder å bo alene og med hensyn til antallet personer de kan regne med hvis de har personlige problemer. Det er uføre som kommer dårligst ut langs alle dimensjonene for sosial kontakt. Blant uføre er det 60 prosent som rapporterer at de bor alene, 20 prosent som oppgir at de ikke har en fortrolig venn og 70 prosent som rapporterer at de har to eller færre personer de kan regne med hvis de har personlige problemer. Også blant sosialhjelpsmottakere er det relativt mange som rapporterer at de bor alene og at de ikke har en fortrolig venn. Andelene her er henholdsvis 47 prosent og 9 prosent. Grunnlagsmaterialet viser ellers at forskjellene mellom unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og levekårsutvalget generelt har holdt seg relativt stabil over tid. Unge med svak arbeidsmarkedstilknytning har færre sosiale kontaktpunkter enn levekårsutvalget generelt. De største forskjellene er å finne i andelen aleneboere. Foruten de økonomiske utfordringene det er å være tilknyttet en Tabell 5.7. Sosial kontakt. Utvalgte dimensjoner av sosial kontakt blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og i levekårsutvalget generelt, etter gruppe Prosent Gruppe Bor alene Uten en Har 2 eller færre personer fortrolig venn de kan regne med hvis personlige problemer Levekårsutvalget generelt Sosialhjelpsmottakere * 9 * 21 Enslige forsørgere * Attføringsmottakere Arbeidsledige med dagpenger * 23 Arbeidsledige uten dagpenger Uføre * 70 ** * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. 91

13 Marginalisert ungdom og helse Ungdoms levekår velferdsordning og bo alene, viser litteraturen at aleneboere har dårligere helse og kortere levetid. Samtidig er aleneboere oftere uførepensjonert og har høyere uføregrad (Ramm, Jensen og Borgan 2006). Det er følgelig tendenser til en opphopning av levekårsproblemer blant unge med svak arbeidsmarkedstilknytning, og det ser ut til at både den økonomiske og helsemessige dimensjonen av begrepet om levekårsmarginalisering bidrar til dette Unge med psykiske helseproblemer I Regjeringen Bondeviks forslag om opptrappingsplan for psykisk helse av mai 1998 ble det blant annet vektlagt at prioriteringen av tilbudene på området må settes inn i et perspektiv som kan bidra til å øke forståelsen for psykiske lidelser, styrke mulighetene for integrering og dermed redusere faren for utstøting (St.prp. nr. 63 ( )). Unge i alderen år med psykiske helseproblemer er den andre hovedgruppen av levekårsmarginalisert ungdom som er kartlagt i denne artikkelen. Omfanget av psykiske vansker går ned i befolkningen totalt, men øker blant yngre kvinner. Det er også flere yngre kvinner som søker profesjonell hjelp for vanskene sine (Ramm 2006). Helse- og levekårsundersøkelsen gir grunnlag for å kartlegge unge med psykiske helseproblemer på bakgrunn av de egenrapporterte opplysningene som blir gitt gjennom survey og intervju, uavhengig av deres tilknytning til arbeidsliv, utdanningssystem eller velferdsordninger. Unge med psykiske helseproblemer er i likhet med unge med svak arbeidsmarkedstilknytning en heterogen gruppe. Den består av personer med både ulike typer og forskjellige grader av symptomer på psykiske vansker og lidelser. I motsetning til unge med svak arbeidsmarkedstilknytning er unge med psykiske helseproblemer definert som levekårsmarginalisert fordi de har en lidelse eller symptomer på en lidelse, og ikke fordi de mottar en form for inntektssikring eller på annen måte omfattes av offentlige velferdsordninger i og for seg. Samtidig er det viktig å understreke at disse personene kan forekomme i begge gruppene. Unge med psykiske helseproblemer som mottar en ytelse eller stønad fra folketrygden av helsemessige årsaker, har gjennomgått en medisinsk vurdering i forbindelse med innvilgelse av ytelsen. Dette gjelder blant annet unge som gjennomfører yrkesrettet attføring og mottar attføringspenger. Blant unge som har psykiske lidelser, men som ikke er omfattet av en slik ordning, kan det tenkes at det er flere som ikke blir fanget opp av helsevesenet for medisinsk utredning og oppfølging. Slik gruppen unge med psykiske helseproblemer er definert her, inkluderer den alle ungdommer med symptomer på psykiske lidelser (jf. boks 5). Det kan være flere årsaker til at unge med psykiske helseproblemer ikke får medisinsk utredning og oppfølging. Blant annet kan det skyldes at den enkelte mangler kunnskap om egne rettigheter, og at det derfor er mer sosiale årsaker til at personen ikke blir fanget opp. Det kan også være at helsetjenesten ikke er godt nok utbygd og at personen derfor står uten tilbud. I tillegg kan det være at ungdom på grunn av lav alder ikke har rukket å tjene opp rettigheter til ytelser, og at de derfor ikke omfattes av den obligatoriske oppfølgingen som følger med velferdsordninger. Ett eksempel på en slik obligatorisk oppfølging er regel- 92

14 Ungdoms levekår Marginalisert ungdom og helse Tabell 5.8. Sykelighet. Egenvurdert helse blant unge med psykiske helseproblemer og i levekårsutvalget generelt. 1998, 2002 og Prosent Gruppe Meget god Meget dårlig Meget god Meget god Meget dårlig Meget god eller god eller dårlig eller god eller god eller dårlig eller god Levekårsutvalget generelt Unge med psykiske helseproblemer ** 4 81** 4* 78** 6** * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsene 1998, 2002 og 2005, Statistisk sentralbyrå. verket på attføringsområdet som pålegger NAV å utarbeide personlige handlingsplaner for personer under yrkesrettet attføring Mange med langvarig sykdom På samme måte som for personer som har en fysisk lidelse kan det være at personer med psykiske helseproblemer har lært seg å leve med og takle problemene i hverdagen. I denne sammenhengen betyr det at selv om ungdom har klare symptomer på psykiske lidelser kan det være at de vurderer egen helsetilstand som god eller til og med meget god. Samtidig kan det være vanskelig for den enkelte å vurdere om og i tilfelle hvordan helsetilstanden påvirkes av symptomer på psykiske lidelser. Det er færre som vurderer egen helse som meget god eller god, og flere som vurderer egen helse som meget dårlig eller dårlig blant unge med psykiske helseproblemer enn det er i levekårsutvalget generelt. Forskjellene i egenvurdert helse mellom gruppene har vært relativt stabile over tid. Blant unge med psykiske helseproblemer var det 78 prosent som vurderte egen helse som meget god eller god i 2005, mens den i levekårsutvalget generelt var 91 prosent samme år. Videre var det 6 prosent blant unge med psykiske helseproblemer som vurderte egen helse som meget dårlig eller dårlig i Den tilsvarende andelen i levekårsutvalget generelt var 2 prosent. Sammenlignet med unge med svak arbeidsmarkedstilknytning vurderer unge med psykiske helseproblemer egen helse bedre enn attføringsmottakere og sosialhjelpsmottakere, omtrent likt med arbeidsledige uten dagpenger, og dårligere enn enslige forsørgere og arbeidsledige med dagpenger. Grunnlagsmaterialet viser ellers at det blant unge med psykiske helseproblemer var 66 prosent som rapporterte å ha langvarig sykdom i Den tilsvarende andelen var 57 prosent i 2002 og 63 prosent i Sammenlignet med unge med svak arbeidsmarkedstilknytning var det bare blant attføringsmottakere og uføre at det var høyere andeler med langvarig sykdom i Det er ikke tatt hensyn til hvilken sammenheng det er mellom psykiske helseproblemer og langvarig sykdom. Det kan tenkes at langvarig sykdom i seg selv påvirker hvordan unge med psykiske helseproblemer vurderer egen helsetilstand generelt. Det kan også tenkes at langvarig sykdom utløser psykiske lidelser eller at en gitt langvarig sykdom nettopp er en psykisk lidelse. På den 93

15 Marginalisert ungdom og helse Ungdoms levekår Tabell 5.9. Symptomer. Psykiske plager blant unge med psykiske helseproblemer og i levekårsutvalget generelt Prosent Gruppe Nedstemt eller Irritabel eller Konsentrasjons- Søvn- HSCL-25 deprimert aggressiv vansker problemer Levekårsutvalget generelt Unge med psykiske helseproblemer 43 ** 28 ** 31 ** 28 ** 100 * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. annen side kan det være helt andre forklaringer som ligger til grunn for psykiske helseproblemer generelt og symptomer på slike lidelser spesielt. I denne sammenhengen er det viktigste å fastslå at det blant unge med psykiske helseproblemer er flere som opplever egen helse som dårligere og flere som lider av langvarig sykdom enn det er blant unge i levekårsutvalget generelt Én plage genererer flere plager Det er naturlig å forvente at unge med psykiske helseproblemer også rapporterer flere enkeltsymptomer på psykiske plager enn levekårsutvalget generelt. Det er likevel interessant å se om det er enkeltsymptomene som er spesielle for denne gruppen. Videre er det interessant å se om det er en tendens til opphopning av symptomer på psykiske plager. Det kan tenkes at ett symptom bidrar til andre og flere symptomer. Ikke uventet er det flere blant unge med psykiske helseproblemer som rapporterer psykiske plager enn det er i levekårsutvalget generelt. Det er imidlertid verdt å merke seg at det også i levekårsutvalget generelt er relativt mange som rapporterer om psykiske plager. Å være nedstemt eller deprimert er den psykiske plagen som rapporteres oftest blant unge med psykiske helseproblemer. Blant unge med psykiske helseproblemer er det 43 prosent som oppgir å ha vært nedstemt eller deprimert. I levekårsutvalget generelt er den tilsvarende andelen 8 prosent. Grunnlagsmaterialet viser ellers at det blant unge med psykiske helseproblemer har vært en økning i forekomsten av alle de utvalgte plagene fra 1998 til Den største økningen fant sted fra 1998 til 2002, mens det fra 2002 til 2005 var en liten nedgang i forekomstene. For øvrig er symptomet nedstemt eller deprimert den eneste psykiske plagen som forekommer oftere blant unge med psykiske helseproblemer i 2005 enn i Og sammenlignet med unge med svak arbeidsmarkedstilknytning er det klart Tabell Bruk av helsetjenester. Bruk av et utvalg helsetjenester siste tolv måneder blant unge med psykiske helseproblemer og i levekårsutvalget generelt Prosent Gruppe Konsultert Konsultert legespesialist Vært hos Konsultert allmennlege på sykehus psykiater psykolog Levekårsutvalget generelt Unge med psykiske helseproblemer. 79 ** 28 ** 5 ** 22 ** * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. 94

16 Ungdoms levekår Marginalisert ungdom og helse større forekomster av psykiske plager blant unge med psykiske helseproblemer. Til tross for at psykiske plager også forekommer hos levekårsutvalget generelt, er andelen med plager blant unge med psykiske helseproblemer om lag tre ganger høyere på alle målene for psykiske plager. Det er med andre ord en tendens til at personer som opplever psykiske plager, gjerne opplever flere og mer sammensatte symptomer. Dette styrker også troen på at HSCL-25 er et relevant mål på psykiske helseproblemer Høyere forbruk av spesialisthelsetjenester Helsetjenestetilbudet for personer med psykiske plager og lidelser omfatter alle nivåer i helsetjenesten. Tilbudet strekker seg fra ordinære legekonsultasjoner hos fastlege til egne institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Opptrappingsplanen for psykisk helse inneholder tiltak for styrking av både kommunale helsetjenester (primærhelsetjenesten) og sykehustjenester (spesialisthelsetjenesten). Bruk av helsetjenester er belyst ved hjelp av fire ulike helsetjenester. Konsultasjoner med allmennlege representerer primærhelsetjenesten mens de øvrige tre er spesialisthelsetjenester. Unge med psykiske helseproblemer bruker flere helsetjenester enn levekårsutvalget generelt, og forskjellene er størst når det gjelder bruk av spesialisthelsetjenester. Når det gjelder bruk av primærhelsetjenester er det 79 prosent av unge med psykiske helseproblemer som har konsultert allmennlege de siste tolv månedene. Den tilsvarende andelen i levekårsutvalget generelt er 64 prosent. Grunnlagsmaterialet viser at det har vært en nedgang fra 1998 til 2005 på om lag 2 til 3 prosentpoeng når det gjelder legekonsultasjoner. Dette gjelder både blant unge med psykiske helseproblemer og i levekårsutvalget generelt. Med hensyn til bruk av spesialisthelsetjenester er det særlig psykologkonsultasjoner som skiller de to gruppene. Blant unge med psykiske helseproblemer er det 22 prosent som har konsultert psykolog de siste tolv månedene. I levekårsutvalget generelt er det 5 prosent som har konsultert psykolog i samme periode. Blant unge med psykiske helseproblemer har andelen som har konsultert psykolog, økt med om lag 10 prosentpoeng fra 1998 til Utviklingen kan være et resultat av at tilbudet på psykologtjenester har blitt bedre i perioden, for eksempel gjennom opptrappingsplanen, men det kan også tenkes at etterspørselen har økt som følge av et sterkere behov. Det er betydelige forskjeller mellom gruppene i bruk av tjenester utført ved Tabell Funksjonsevne. Deltakelsesvansker blant unge med psykiske helseproblemer og i levekårsutvalget generelt Prosent Gruppe Vansker med å bevege Vansker med å Vansker med å Vansker med seg ut av boligen bruke offentlig delta i fritids- og sosial kontakt på egen hånd transport foreningsaktiviteter Levekårsutvalget generelt Unge med psykiske helseproblemer ** 8 ** * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. 95

17 Marginalisert ungdom og helse Ungdoms levekår sykehus. Dette gjelder både andelen som har konsultert legespesialist på sykehus og andelen som har vært hos psykiater de siste tolv månedene. Over tid har imidlertid bruken av disse spesialisthelsetjenestene avtatt. Blant annet er det en 10 prosentpoeng nedgang fra 1998 til 2005 i andelen blant unge med psykiske helseproblemer som oppgir å ha konsultert legespesialist på sykehus Vansker med å delta i fritids- og foreningsaktiviteter Diskusjonen om funksjonsevne for unge med svak arbeidsmarkedstilknytning tok utgangspunkt i deltakelsesvansker. Tilsvarende avgrensning er gjort for unge med psykiske helseproblemer. Som nevnt over blir spørsmål om deltakelsesvansker stilt til personer som har en varig sykdom eller funksjonshemming. Det innebærer i denne sammenhengen at unge med psykiske helseproblemer enten vurderer sin psykiske lidelse som en varig sykdom eller at de har en annen varig sykdom eller funksjonshemming i tillegg til sine psykiske helseproblemer. Unge med psykiske helseproblemer rapporterer flere deltakelsesvansker enn personer i levekårsutvalget generelt. Samtidig er andelene som rapporterer å ha nedsatt funksjonsevne i form av deltakelsesvansker relativt små i begge gruppene. Den største forskjellen mellom unge med psykiske helseproblemer og levekårsutvalget generelt er å finne i rapporteringen av vansker med å delta i fritids- og foreningsaktiviteter. Blant unge med psykiske helseproblemer er det 14 prosent som oppgir å ha denne typen deltakelsesvansker mens den tilsvarende andelen i levekårsutvalget generelt er 4 prosent. Blant unge med psykiske helseproblemer er det videre 8 prosent som har vansker med sosial kontakt mens andelen er 1 prosent i levekårsutvalget generelt. Andelen som oppgir å ha vansker med sosial kontakt, har økt noe blant unge med psykiske helseproblemer fra 1998 til 2005 mens den har holdt seg stabil for aldersgruppen år i levekårsutvalget generelt. Når det gjelder vansker med å bruke offentlig transport er det 4 prosent blant unge med psykiske helseproblemer og 1 prosent i levekårsutvalget generelt som oppgir å ha slike vansker Røyker mer, trener mindre og har et høyere alkoholforbruk Det blir hevdet at psykisk helsetilstand er en av faktorene som gjør det sannsynlig at noen adopterer og har større problemer med å kontrollere og endre usunne levevaner (Wilkinson og Marmot 2003). Det er med andre ord grunn til å tro at unge med psykiske helseproblemer har, eller i hvert fall er disponert for å ha, mer usunne levevaner enn øvrig ungdom. Tabell Levevaner. Utvalgte levevaner blant unge med psykiske helseproblemer og i levekårsutvalget generelt Prosent Gruppe Drukket alkohol to eller eller Røyker daglig Mosjonerer Har fedme flere ganger per uke siste år aldri Levekårsutvalget generelt Unge med psykiske helseproblemer 18 ** ** * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. 96

18 Ungdoms levekår Marginalisert ungdom og helse Unge med psykiske helseproblemer kommer dårligere ut enn levekårsutvalget generelt på alle de utvalgte levevanene. Unge med psykiske helseproblemer har høyere alkoholforbruk, røyker mer og trener mindre enn levekårsutvalget generelt. Med unntak av alkoholbruk er forskjellene mellom gruppene målt i prosentpoeng relativt lik langs alle dimensjonene. Når det gjelder alkoholforbruk, er andelen som har drukket alkohol to eller flere ganger per uke siste år 18 prosent blant unge med psykiske helseproblemer. Den tilsvarende andelen er 9 prosent i levekårsutvalget generelt. Grunnlagsmaterialet viser for øvrig at sammenlignet med resultatene fra 1998, har andelen blant unge med psykiske helseproblemer som har drukket alkohol to eller flere ganger siste uke, blitt fordoblet, mens andelen har holdt seg stabilt rundt 9 prosent i levekårsutvalget generelt. Videre er det 10 prosent blant unge med psykiske helseproblemer som har fedme. Den tilsvarende andelen i levekårsutvalget generelt er 5 prosent. Andelen med fedme blant unge med psykiske helseproblemer har økt over tid. Andelen var om lag 3 prosent i 1998 og i overkant av 5 prosent i Når det gjelder andelen som rapporterer å røyke daglig, er denne 25 prosent blant personer med psykiske helseproblemer og 22 prosent i levekårsutvalget generelt. Videre er andelen som oppgir at de aldri mosjonerer 13 prosent blant unge med psykiske helseproblemer. I levekårsutvalget generelt er denne andelen 11 prosent. Utviklingen over tid fra 1998 til 2005 viser ellers at andelene som aldri mosjonerer og andelene som røyker daglig er avtakende i begge gruppene. Sammenlignet med unge med svak arbeidsmarkedstilknytning skiller ikke unge med psykiske helseproblemer seg ut på noen av målene for levevaner. Det eneste unntaket er alkoholbruk. Det er bare blant uføre det er en større andel som oppgir å ha drukket alkohol to eller flere ganger per uke siste år Færre sosiale kontaktpunkter I Opptrappingsplanen for psykisk helse blir det understreket at rammene rundt den enkeltes tilværelse representerer grunnleggende behov (St.prp. nr. 63 ( ), St.meld. nr. 25 ( )). Det å inngå i en sosial sammenheng med familie og venner og bryte sosial isolasjon er ett av fire aspekter som blir nevnt spesielt. En persons sosiale kontaktflater kan både påvirke og bli påvirket av personens psykiske helsetilstand. Samtidig kan sosial kontakt måles langs flere dimensjoner. Intensjonen her er å belyse forskjeller langs noen dimensjoner uten å ta stilling til årsak og virkning. Tabell Sosial kontakt. Utvalgte dimensjoner for sosial kontakt blant unge med psykiske helseproblemer og i levekårsutvalget generelt Prosent Gruppe Bor alene Uten en Har 2 eller færre personer de kan fortrolig venn regne med hvis personlige problemer Levekårsutvalget generelt Unge med psykiske helseproblemer ** * = Angir signifikansnivået. Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen 2005, Statistisk sentralbyrå. 97

19 Marginalisert ungdom og helse Ungdoms levekår På to av tre utvalgte dimensjoner for sosial kontakt kommer unge med psykiske helseproblemer dårligere ut enn levekårsutvalget generelt. Samtidig er det relativt høye andeler i begge gruppene langs to av dimensjonene. Blant unge med psykiske helseproblemer er det 37 prosent som rapporterer at de bor alene. Den tilsvarende andelen er 29 prosent i levekårsutvalget generelt, altså en forskjell på 8 prosentpoeng. Når det gjelder andelen som oppgir at de har to eller færre personer de kan regne med hvis de får personlige problemer, er denne 29 prosent blant unge med psykiske helseproblemer. I levekårsutvalget generelt er denne andelen 17 prosent. Andelene som rapporterer at de ikke har noen fortrolig venn er for øvrig 2 prosent i begge grupper. Både blant unge med psykiske helseproblemer, unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og levekårsutvalget generelt er det en økning i andelene som bor alene. Dette stemmer overens med at gruppen av unge som bor alene over lang tid er liten, men øker relativt sett mest (Ramm, Jensen og Borgan 2006). I begge hovedgruppene av marginalisert ungdom er andelene som bor alene høyere enn for levekårsutvalget generelt. Grunnlagsmaterialet viser også at økningen i andelen aleneboende fra 1998 til 2005 er større blant de marginaliserte ungdomsgruppene. I lys av indikasjonene på at aleneboere har flere helserelaterte problemer enn befolkningen generelt, kan det ikke utelukkes at det å bo alene gjør marginalisert ungdom enda mer utsatt. Tabell Unge marginaliserte, etter kjønn. 1998, 2002 og Antall Kjønn, totalt Kvinner Menn Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsene 1998, 2002 og 2005, Statistisk sentralbyrå Unge marginaliserte Kartleggingen ovenfor viser at unge med svak arbeidsmarkedstilknytning og unge med psykiske helseproblemer kommer dårligere ut enn åringer i levekårsutvalget generelt langs alle parametrene som her er brukt for å vurdere helseforholdene. Det er med andre ord forskjeller mellom marginaliserte ungdomsgrupper og øvrig ungdom når det gjelder sykelighet, symptomer, bruk av helsetjenester, funksjonsevne, levevaner og sosial kontakt. Dessuten har disse forskjellene i all hovedsak vært stabile over tid. Men hvilket bilde er det som tegnes hvis alle åringer som er å finne i minst én av de marginaliserte gruppene slås sammen til én gruppe og vurderes i forhold til åringene i levekårsutvalget generelt? Ved å fokusere på én samlegruppe av marginalisert ungdom, heretter kalt unge marginaliserte, blir den økonomiske og helsemessige dimensjonen i begrepet om levekårsmarginalisering sett under ett. Videre blir gruppen unge marginaliserte større enn de tidligere omtalte hovedgruppene hver for seg. Samtidig som resultatene i forhold til levekårsutvalget generelt blir mer utsagnskraftige, åpner det for å belyse eventuelle kjønnsforskjeller. Antallet unge marginaliserte varierer noe mellom 1998, 2002 og 2005, og gruppen er størst i Alle årene er det flest 98

20 Ungdoms levekår Marginalisert ungdom og helse kvinner blant unge marginaliserte, og den største skjevheten i antall er å finne i Grunnlagsmaterialet viser at det er forskjeller mellom samlegruppen unge marginaliserte og levekårsutvalget generelt på alle temaområdene som er belyst tidligere, og testingen av dataene viser at alle forskjellene er statistisk sikre. Grunnlagsmaterialet viser også at det er forskjeller mellom unge marginaliserte kvinner og unge marginaliserte menn når det gjelder sykdom, symptomer, bruk av helsetjenester, funksjonsevne, levevaner og sosial kontakt Menn mer positive i vurderingen av egen helse kvinner har mer langvarig sykdom Det er færre blant unge marginaliserte som vurderer egen helse som meget god eller god og flere som vurderer den som meget dårlig eller dårlig sammenlignet med levekårsutvalget generelt. Det var 81 prosent blant unge marginaliserte som vurderte helsen som meget god eller god i 2005, mens det var 6 prosent som vurderte helsen som meget dårlig eller dårlig samme år. Tilsvarende andeler i levekårsutvalget generelt var henholdsvis 91 prosent og 2 prosent. Blant unge marginaliserte var egenvurdert helse omtrent på samme nivå i 1998 og Unge marginaliserte menn er mer positive i vurderingen av egen helse enn unge marginaliserte kvinner. I 2005 var det 77 prosent blant unge marginaliserte kvinner som vurderte helsen som meget god eller god mens den tilsvarende andelen blant unge marginaliserte menn var 86 prosent. Forekomsten av langvarig sykdom er høyere blant unge marginaliserte enn i levekårsutvalget generelt, og høyest blant unge marginaliserte kvinner. Blant unge marginaliserte var det 61 prosent mens det i levekårsutvalget generelt var 41 prosent som rapporterte å ha langvarig sykdom i Den tilsvarende andelen var 59 prosent i 1998 og 49 prosent i Rapporteringen av langvarig sykdom blant unge marginaliserte er mer utbredt blant kvinner enn menn. I 2005 var det 71 prosent av kvinnene og 49 prosent av mennene som oppga å ha en langvarig sykdom Kvinner rapporterer flere symptomer på psykiske lidelser Der er flere blant unge marginaliserte som rapporterer psykiske vansker enn i levekårsutvalget generelt. Blant unge marginaliserte var det 58 prosent som hadde 1,75 eller høyere på HSCL-25 i 2005, mens den tilsvarende andelen var 10 prosent i levekårsutvalget generelt samme år. Sammenlignet med opplysningene fra 1998 har forskjellene mellom gruppene vært omtrent den samme over tid. Grunnlagsmaterialet viser videre at det blant unge marginaliserte er flere kvinner enn menn som har 1,75 eller høyere på HSCL-25, henholdsvis 61 prosent og 52 prosent. Det er også flere kvinner enn menn blant unge marginaliserte som rapporterer psykiske plager som å være nedstemt eller deprimert, irritabel eller aggressiv, eller å ha konsentrasjonsvansker og søvnproblemer Kvinner har et høyere forbruk av helsetjenester Både når det gjelder primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester er det høyere forbruk blant unge marginaliserte enn i levekårsutvalget generelt. Den største 99