Nasjonal handlingsplan for friluftslivsområder - handlingsplanen i en helhetlig kontekst. Nils-Yngve Berg Vestnes fjordhotell 21.

Transkript

1 Nasjonal handlingsplan for friluftslivsområder - handlingsplanen i en helhetlig kontekst Nils-Yngve Berg Vestnes fjordhotell 21. oktober 2011

2 Et helhetlig friluftslivsarbeid Kartlegging verdsetting Analyse Planlegging Regulering Sikring Tilrettelegging Stimulering Informasjon AKTIVITET! Det jeg vil komme innom er: Sikring av friluftslivsområder med statlig medvirkning Nasjonal handlingsplan for friluftslivsområder Fokus på friluftsliv i nærmiljøet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

3 Statlig sikrede friluftslivsområder Statlig virkemiddel siden 1957 Definisjon: Et område blir regnet som statlig sikret friluftslivsområde når staten v/ Direktoratet for naturforvaltning har skaffet seg råderett over arealet for allmennhetens bruk som friluftslivsområde ved erverv/kjøp, ved langsiktig avtale om bruksrett (servituttavtale) eller ved tinglyst erklæring om bruk til friluftslivsformål. Disponible midler må sees i sammenheng med flere faktorer; + Post ,4 mill + Tilsagnsfullmakt 55,0 mill Utestående tilsagn?? = Nye tilsagn??

4 Statlig sikrede friluftslivsområder Hva er sikring? Offentlig rådighet Kjøp av grunn / Servituttavtale Statlig økonomisk medvirkning 50 % 100 % medfinansiering Overføring mellom statsetater Hvilke områder prioriteres i dag? Nærområder Turveger / kyststier Landfaste områder strandområder Områder i regionale planer Regulerte områder

5 Forslag til innhold Nasjonal handlingsplan Statusdel Status statlig sikra friluftslivsområder Status tilrettelegging i statlig sikra friluftslivsområder Status øvrige friluftslivsområder Utviklingsdel Nasjonale mål for friluftslivsområder Utviklingstrekk og utfordringer Premissgivere og aktører Tverrsektorielt samarbeid Beste praksis og gode eksempler Nasjonale satsingsområder Fylkesvise handlingsplaner Handlingsplan - foreslåtte tiltak innenfor satsingsområdene Behov for endrede og/eller nye virkemidler Administrative konsekvenser av foreslåtte tiltak

6 Hovedtrekk i arbeidet i statusdelen Oppdatering og supplering av eksisterende data Naturbase Forvaltningsplaner Registreringsarbeid Regionale behov og utfordringer Analysearbeid Nasjonalt nivå basert på regionale data Resultater brytes også ned på regionalt nivå

7 Sikringssaker / områder i naturbase

8 Forholdet mellom områder og saker HEDMARK BUSKERUD områder saker AUST-AGDER

9 Oppdatering og supplering av eksisterende data Om naturbase Stedfesting av områdene Egenskaper til områdene Uttrekket i regnearkene hva må gjøres? Naturbase 4 Web basert Innlogging Tildeling av brukerrolle

10 Tilgjengelighetskartlegging Turområde må minimum ha godkjent parkering, turvei og toalett Badeplass må minimum ha godkjent parkering, turvei (til badeplass), toalett, atkomst vannkant og baderampe Fiskeplass må minimum ha godkjent parkering, turvei (til fiskeplass), toalett og atkomst strandkant eller fiskebrygge

11 Ivaretakelse av naturmangfold DN utførte sommeren 2011 en registrering av prioriterte arter og utvalgte naturtyper i statlig sikrede friluftslivsområder. Prioriterte arter Dverggås Svarthalespove Eremitt Elvesandløper klippeblåvinge Rød skogsfrue Dragehode Honningblom Utvalgte naturtyper Slåttemark Slåttemyr Hule eiker Kalksjøer Kalklindeskog

12 Oppfølging Nasjonalt To statlig sikrede friluftslivsområder har prioritert art rød skogsfrue. 37 friluftslivsområder har utvalgte naturtyper i eller i nær tilknytning Hovedsaklig slåttemark Alle utvalgte naturtypene er representert Ikke ferdig kartlagt på grunn av manglende kartgrunnlag og arter uten økologisk funksjonsområde. Regionalt funn Surnadal, Nordmarka friluftslivsområde Slåttemark (lokalitet Vaulen, setervollen) Slått og rake vekk gress Kristiansund, Kolvika friluftslivsområde Slåttemark (lokalitet Kolvika) Slått/plenklipp, ikke gjødsling.

13 Status forvaltningsplaner I 2004 fikk fylkesmennene i oppdrag fra DN om å sørge for at det innen 2005 ble utarbeidet enkle forvaltningsplaner for de største og viktigste statlige friluftslivsområdene Gjeldende planperioden var Utarbeidet for ca 40 % av de statlig sikrede friluftslivsområdene Planene dokumenterte behov for totalt 130 mill. kr til tilrettelegging av friluftslivsområdene i Hvis vi forutsetter at de innkommende planene tilsvarer et landsdekkende snitt vil totalbehovet ha vært 325 mill, som tilsvarer 65 mill. kr pr år (oppdraget gjaldt de største og viktigste statlige friluftslivsområdene, derfor vil nok reelt estimat være betydelig lavere).

14 Oppfølging I denne perioden ble det totalt tildelt 122,2 mill. kr i statlig støtte til tilrettelegging av friluftslivsområdene, inkl 35 mill gjennom tiltakspakke friluftsliv i 2009 Krav om forvaltningsplan for alle statlig sikrede friluftslivsområder fra og med 2013 Minimumskrav til innhold, jf DN mal Tiltaksdel som grunnlag for behovsanalyser

15 Registreringsarbeid Foreta en vurdering vedrørende behov for sikring av nye områder, herunder hvor i fylket behovet er størst og om det er særlig behov for statlig sikring av enkelte typer friluftsområder (for eksempel områder ved sjø eller vassdrag, områder nær befolkningskonsentrasjonene eller andre områder). Ikke liste med konkrete områder Kort beskrivelse av områdetyper Hvor i fylket de største utfordringene ligger Baseres på regionale behov Forholdet til utviklingsdelen

16 Registreringsarbeid Beskrive og vurdere atkomst til de statlig sikrede friluftsområdene, og hvilke utfordringer som eventuelt foreligger i denne forbindelse. Tilgang til områdene via off. kommunikasjon registreres i regnearket Må vurderes i forhold til aktuelle brukergrupper for området Forholdet til utviklingsdelen Beskrive ferdselsårer mellom friluftsområdene, der dette er naturlig og hensiktsmessig Ferdselsårer til fots eller med sykkel Naturlig og hensiktsmessig? Forholdet til utviklingsdelen

17 Eksempel

18 Analyser Nasjonal oversikt utarbeides av DN Antall sikringssaker Antall områder i Naturbase Status Skjærgårdsparker Antall berørte eiendommer Stat Kommune Privat Hvilke typer Geografisk fordeling Nærhet til befolkningskonsentrasjoner Fordeling brukergrupper Overføringer fra andre statsetater Listen er ikke uttømmende

19 Eiendomsforhold Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal statlig eie kommunal/privat eie Sogn og Fjordane Hordaland

20 Analyse nærmiljøområder

21 Andel nærmiljøområder - nasjonalt Prosent flater som berører tettsted 7 % 602 av 8613 polygon 93 % Prosent flater som berører tettsted eller buffersone rundt tettsted på 500 meter 14 % 1163 av 8613 polygon 86 %

22 Oversikt Møre og Romsdal 117 sikringssaker (pr 2009) 121 områder i Naturbase (pr 2011) Nærhet til befolkningskonsentrasjoner Grad av bruk Arealoversikt Andel landfaste områder UU områder Andel som nås med offentlig transport

23 Nærmiljøsatsing Helhetlig og samordnet satsing Tre år som prosjekt, deretter ordinær drift 10 års satsingsperiode. Del av ny nasjonal handlingsplan for friluftslivsområder (2013) Tredelt fokus: Samarbeid med andre aktuelle statlige etater, fylkeskommuner, kommuner og med lag og organisasjoner Spissing av DNs virkemiddelbruk Utvikle en metode for samarbeid mellom kommune/fylkeskom./ stat gjennom utvalgte pilotprosjekt (Ikke en ny tilskuddsordning)

24 Sentrale momenter - pilotprosjekter Underbygger arbeidet med nasjonal handlingsplan Grunnlag for utvikling av beste praksis: Nærmiljøfokus der folk bor Lokal medvirkning og forankring Tverrsektorielt samarbeid Forpliktende samarbeidsavtaler stat, fylkeskommune, friluftsråd, kommune og organisasjoner Helhetlig plan med klare mål for aktivitet ovenfor de viktigste målgruppene Synlige resultater så snart som mulig

25 Sammenheng nasjonal handlingsplan - nærmiljøsatsingen Statusdel 2011 Utviklingsdel 2012 Grunnlagsinformasjon Erfaringer - beste praksis og ny kunnskap 3-årig nærmiljøsatsing Nasjonal mål og overordnede føringer Etablerings - og oppstartsfa se Planleggings -fase Gjennomføringsfase Avslutningsfase og videreføring

26 Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg Vestnes fjordhotell 21. oktober 2011

27 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon bidrar blant annet til å; skape forutsigbarhet i arealplanleggingen unngå bit-for-bit utbygging og fragmentering gi grunnlag for å sikre, forbedre og videreutvikle friluftslivets infrastruktur gi grunnlag for utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka ol., herunder sti- og løypeplaner gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler

28 Dokumentasjon Friluftslivskartlegging en etterspurt vare? Eksempler på nasjonal nytteverdi er; Vindkraft Vannkraft Akvakultur Infrastruktur Generell overordnet arealplanlegging Innsigelsessaker Listen er ikke uttømmende

29 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder For å utvikle og ivareta gode forhold for allmennhetens friluftsliv bør kommunen: sikre friluftslivsområder for dagens og for framtidige brukere utvikle og ivareta en god tilgang til friluftslivsområder utvikle og ivareta en god tilrettelegging for friluftsliv vurdere ulike brukerinteresser

30 DN håndbok Håndboken er i hovedsak utarbeidet som en faglig veileder til bruk i det kommunale arbeidet med å kartlegge og verdsette friluftslivsområder, men kan også brukes på mer overordnet regionalt nivå eller mer geografisk avgrenset som f eks i større verneområder. Håndboken anbefaler primært at prosessen integreres i kommunens arbeid med arealdelen til kommuneplanen, og brukes som grunnlag i all arealplanlegging og virksomhetsarbeid for friluftsliv. Håndboken bør sees i sammenheng med 3 tidligere DN - håndbøker om planlegging av grønnstruktur og marka

31 Kartlegging av friluftslivsområder fortid (Statens Friluftsråd 1968) Inndeling i områdetyper Større naturområder Turområder Brukspark Turvegdrag Badeområde Båtutfartsområde - og beliggenhet Nærområder Dagsutfartsområder Fjernområder

32 Kartlegging av friluftslivsområder St.meld. nr. 39 Viktige områder for friluftslivet Strandsona Natur i byer og tettsted (grøntstrukturen) By- og tettstedsnære markaområder Landbruket sitt kulturlandskap Inngrepsfrie naturområder Andre skog og fjellområder

33 Kartlegging av friluftslivsområder DN håndbok Områdetyper Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområde Grønnkorridor Marka Strandsonen Kulturlandskapet Utfartsområde Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlige kvalitetsområder Andre friluftslivsområder

34 Eksempel på bruk - områdetyper

35 Eksempel på bruk i detalj

36 Verdsetting av friluftslivsområder fortid (nåtid?) Verdsettingsnivå Nasjonal verdi Regional verdi Lokal verdi Dilemma? Naturvitenskap: utbredelsen av en ressurs Friluftsliv: fokus på individet

37 Verdsetting av friluftslivsområder St.meld. nr. 39 Verdi kriterium I hvilken grad er områdene egnet for friluftsliv? Hva er den nåværende bruken? Hvor kommer brukerne fra? Hva er den potensielle bruken?

38 Verdsetting av friluftslivsområder nåtid Verdi kriterium Området er mye brukt i dag Eller området er ikke mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier: Store opplevelseskvaliteter egnet for en enkeltaktivitet mangfold av opplevelsesmuligheter sammenhengende grønnstruktur adkomstsoner symbolverdi

39 Verdsetting av friluftslivsområder DN håndbok Utgangspunkt: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig St.meld. Nr. 8 ( ): Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

40 Verdsetting av friluftslivsområder DN håndbok Verdsettingskriterier Bruk Nasjonale/regionale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Egnethet Funksjon Tilrettelegging Kunnskapsverdier Inngrep Utstrekning Potensiell bruk Tilgjengelighet

41 Verdsetting av friluftslivsområder DN håndbok Verdsettingsskjema Kriterium Bruk Hvor stor er dagens bruksfrekvens? liten stor Regionale/ nasjonale brukere Brukes området av personer fra hele regionen/landet? Aldri Ofte

42 Verdsetting av friluftslivsområder DN håndbok Verdi A Svært viktig friluftslivsområde B Viktig friluftslivsområde C Registrert friluftslivsområde Anbefalte kriterier Bruk = 5, 4 eller Regional/nasjonalbruk 5, 4 eller Symbolverdi = 5 eller... et generelt høyt skår Bruk = 3 eller Regionale/nasjonale brukere 3 eller Symbolverdi = 4,3 eller... et generelt godt skår Bruk = 2

43 Eksempel på bruk - verdsetting

44 Eksempel på bruk i detalj

45 Verdikartlegging; en del av helheten Kartlegging verdsetting Analyse Planlegging Regulering Sikring Tilrettelegging Stimulering Informasjon AKTIVITET! I forhold til ny Plan- og bygningslov I forhold til nasjonal handlingsplan for friluftsområder og nærmiljøsatsing Grunnlag for sikring av friluftsområder Tilrettelegging for friluftsliv Karteksempel

46 STImuli-prosjektet Bodø STImuli - fra senga til Bestemorenga Prosjektet er en målrettet satsing på oppgradering og etablering av bostedsnære turløyper i Bodø. Dette skal skje gjennom bred deltakelse fra offentlig virksomhet, grunneiere, næringsaktører og frivillig sektor. Foto: Bjørn Godal

47 STImuli-prosjektet Bodø Følgende overordna mål er satt for prosjektet: Bodø får en friskere og mer aktiv befolkning med sterkere tilhørighet og bedre kunnskap knyttet til egne nærområder Legge til rette for fritidsaktiviteter i Bodø som er lite miljøbelastende og gir minst mulig skadelige utslipp Bodø blir et mer attraktivt bosted, studiested og reiselivsmål Konkret skal STImuli gi de som bor innenfor prosjektområdet godt merkete og tilrettelagte rundturløyper mindre enn 500 m fra der de bor.

48 Grunnlag for sikring av friluftslivsområder Hamarøy kommune Nordland fylke Adm. senter Oppeid Landareal 922 km² Befolkning 1770 innbyggere Medlem av Salten friluftsråd Har i samarbeid med friluftsrådet kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene i kommunen, jf DN håndbok nr

49 Ressursbruk Salten friluftsråd Prosjektledelse 160 timer Hamarøy kommune Dokumenterte kostnader NOK ,- Ikke dokumenterte kostnader NOK 2 500,- Totalt tidsforbruk administrasjonen 152 timer Totalt tidsforbruk frivillige arbeidsgrupper 100 timer Ett konkret resultat erverv av Nesstraumen Eiendommen kom på salg i det åpne marked Lå på listen over en politisk vedtatt prioritering av friluftslivsområder som burde sikres for fremtiden På grunn av meget god dokumentasjon og god politisk forankring ble det gitt tilsagn på kort varsel Staten dekket transaksjonskostnadene ved ervervet NOK ,-

50 Oppsummering Kartlegging verdsetting Analyse Planlegging Regulering Sikring Tilrettelegging Stimulering Informasjon Målet er mer fysisk aktivitet og naturopplevelse i hverdagen mer hverdagsfriluftsliv