Faste medlemmer: Karen Jorid Uthus Ingebrigt Garberg Ole Morten Balstad

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Råd for eldre og funksjonshemmede Møtested: Formannskapets møterom, Selbu rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer: Karen Jorid Uthus Ingebrigt Garberg Ole Morten Balstad Ingebjørg Solvang Ingar Lien Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Karen Jorid Uthus leder Gerd Fuglem sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 7/17 Godkjenning av protokoll fra møte PS 8/17 Referatsaker PS 9/17 Eventuelt Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 1/17 Tilbud om foredrag i velferdsteknologi høsten /1413 PS 10/17 Aktivitetstilbud for brukere i sektor helse og sosial 2017/227 PS 11/17 Selbu kommune - sertifisering som livsglede sykehjem 2017/267 PS 12/17 Boliger med heldøgns omsorg for funksjonshemmede 2016/844 PS 13/17 Årsmelding Råd for eldre og funksjonshemmede 2015/1413 2

3 PS 7/17 Godkjenning av protokoll fra møte PS 8/17 Referatsaker PS 9/17 Eventuelt Referatsaker RS 1/17 Tilbud om foredrag i velferdsteknologi høsten

4 Fra: Mette Holden Sendt: :15:43 Til: Tittel: Tilbud om foredrag i velferdsteknologi høsten 2017 Til alle landets kommuner og fylkeskommuner, ved eldrerådene Ønsker dere kurs eller foredrag i velferdsteknologi? Pensjonistforbundet ønsker å hjelpe eldrerådene til å bli enda bedre. Vi inviterer oss derfor til å komme til dere for å holde foredrag eller kurs i velferdsteknologiens muligheter høsten Vi dekker våre egne utgifter, og tar ikke honorar. Se vedlegg for mer informasjon. Vennlig hilsen Tone Bye Prosjektleder Mail: tone.bye@pensjonistforbundet.no Mobil: Tlf:

5 Til alle landets kommuner og fylkeskommuner, ved eldrerådene Oslo, Ønsker dere kurs eller foredrag i velferdsteknologi Pensjonistforbundet ønsker å hjelpe eldrerådene til å bli enda bedre. Vi inviterer oss derfor til å komme til dere for å holde foredrag eller kurs i velferdsteknologiens muligheter høsten Vi dekker våre egne utgifter, og tar ikke honorar. Foredraget i velferdsteknologi vil gi introduksjon i følgende tema Hva som ligger i begrepet velferdsteknologi og hvorfor velferdsteknologi er et satsningsområde Hvordan velferdsteknologi kan bidra til å fremme mestring og aktivitet Hvilke utfordringer velferdsteknologi kan forebygge ensomhet og/eller redusere sykdomsutvikling Hva er gode eksempler på ulike typer teknologiske løsninger Hva er viktige etiske hensyn ved å ta i bruk velferdsteknologi Hvor kan jeg henvende meg Ulike aktørers rolle og eget ansvar Teknologi og bolig - risikorydding Hvordan sette i gang dialog om dette i din kommune Kurset er utviklet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukere, ansatte, samarbeidspartnere og relevante kunnskapsaktører på feltet. Det er utviklet et eget veiledningshefte. Målgruppen for kursene/foredragene er hjemmeboende eldre. Vi ønsker at velferdsteknologiforedragene er åpne for alle eldre, og at foredragene holdes på naturlige møteplasser i deres kommune. Kursene skal bidra til en bedre forståelse av hva velferdsteknologi kan bety for eldres livskvalitet og selvstendighet. Det har også et formål om å forebygge ensomhet og øke nettverket og den sosiale kontakten blant eldre. Bedre informasjon om velferdsteknologiens muligheter bidrar også til at eldre kan bo lengre hjemme. Ved å bruke dagens eldresenter og naturlige møteplasser for eldre som kurssted vil vi få en mulighet til å øke det sosiale engasjementet og deltagelsen blant eldre i lokalsamfunnet. Vi holder også foredrag i eldrerådsarbeid for eldreråd om dette er ønskelig. Ta kontakt med prosjektleder Tone Bye på mht spørsmål om kurs eller foredrag i velferdsteknologiens muligheter og/eller eldrerådsarbeid. Pensjonistforbundet Lilletorget OSLO Telefon Telefaks Webside E-post pf@pensjonistforbundet.no 5 Bankgiro Org.nr Vennlig hilsen Side 1/2

6 PENSJONISTFORBUNDET Tone Bye Prosjektleder MAS Side 2/2 6

7 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2017/227-1 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede 10/ Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Formannskapet Kommunestyret Aktivitetstilbud for brukere i sektor helse og sosial Rådmannens innstilling Selbu kommune vil arbeide kontinuerlig med utvikling og tilpasning av aktivitetstilbudet for brukerne innen sektor HS. I 2017 vil det arbeides spesielt med: 1. Utvikling av tilbudet til hjemmeboende demente. 2. Utarbeidelse av årsplan for aktivitetene ved Selbu sykehjem. Det tas kontakt med sektor oppvekst med mål om å få til et tettere og mer strukturert samarbeid, som kan inngå som en del av denne planen. 3. Tiltak for å legge til rette for at flere hjemmeboende eldre vil benytte seg av allerede eksisterende tilbud. 7

8 Saksopplysninger Rådmannen fikk i vedtak i kommunestyret i oppdrag å gi en status på hvilke tilrettelagte aktiviteter og tilbud om aktiviteter som finnes i dag for ulike brukere i sektor helse og sosial, samt å gi en tilbakemelding på hvilke tilbud som kan utvikles, eventuelt sammen med andre sektorer, næringsliv og frivillige lag og organisasjoner. Fristen for oppdraget var Det ble samtidig gjort vedtak om at det skulle legges fram sak om «Livsglede for eldre». Status: Aktiviteter for miljøarbeidertjenestens brukere: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Dagsenter kl brukere Dagsenter kl brukere Dagsenter kl brukere Turdag 10 brukere Inn på tunet Jensgar n, Græsli 4 brukere Basseng kl brukere Kulturskole kl brukere Klubben kl brukere Stjørdal helsesportslag kl brukere Dagsenter kl brukere Taekwondo Taekwondo Dagsenteret har felles lunsj hver dag og ukeslutt på fredag. Faste arbeidsoppgaver: Ordning av felles lunsj Baking til ukeslutt på fredager Handling til aktiviteter på Dagsenteret og Klubben Postombæring Søppeltømming i kommunale bygg og tømming av avfallsdunker i sentrum Skriving og utplassering av menylister for kjøkkenet på sykehjemmet Utkjøring av brød fra kjøkkenet på sykehjemmet til barnehagene, Produksjon av tennbriketter Andre formingsaktiviteter i forhold til tema og prosjekt Basseng tilbud Andre aktiviteter: Fysiske og sosiale aktiviteter blir tilbudt og gjennomført med den enkelte i forhold til deres ressurser og interesser. Dette kan være deltagelse på forskjellige kulturtilbud og arrangement i Selbu, Tydal, Stjørdal og Trondheim, som f.eks. Dansegalla. Brukere har deltatt på italiensk aften på Stjørdal, og det planlegges cowboyfest på Camp Eggen til høsten, hvor venner fra Stjørdal og Tydal skal inviteres. Faste jente og guttekvelder hjemme hos den enkelte en gang pr måned. Støttekontakt: Alle støttekontakter er lønnet fra Miljøarbeidertjenesten. Pr. nå er det 35 personer som er støttekontakt, og som bidrar for at mennesker i alle aldre og med ulike utfordringer skal få en mer meningsfull fritid. Det arbeides med et mer strukturert opplegg rundt ordningen. Dette for å kvalitetssikre tilbudet som gis, men også for at støttekontaktene skal bli bedre ivaretatt og få mer tilbake for den jobben som gjøres. Arbeidstilbud: 8

9 Det er opprettet en rekke tilrettelagte arbeidstilbud i private bedrifter, og som kommunale arbeidsplasser. Det kan likevel være en utfordring å skaffe nok tilrettelagte arbeidsplasser. Mennesker med psykisk sykdom: Lavterskel dagtilbud på dagsenteret torsdager fra kl I snitt 6-10 besøkende. I tillegg skal det være turgruppe annenhver onsdag. Dette tilbudet har midlertidig hatt opphør i vinter, men det planlegges startet opp igjen. Rustjenesten: Tjenesten har pr. nå ikke et organisert tilbud, men brukere kommer sporadisk innom tjenestens lokaler. Det vil bli arbeidet med å få opprettet et treffsted. Omsorgstjenestene: Dagaktivitetstilbud for demente 1 dag pr. uke, 6 brukere. Det benyttes 3 dagplasser på sykehjemmet daglig for hjemmeboende brukere. Hver bruker har 1-2 dager pr.uke. Fysioterapeut har treningsgruppe for beboerne i kommunale leiligheter på Nestved 1 dag pr.uke. Frivilligsentralen og frivillige organisasjoner: Det finnes i dag en rekke tilbud til sektorens brukere som drives av frivillige, mange av dem i samarbeid med Frivilligsentralen eller koordinert av denne. Sted Tilbud Ansvar Hyppighet Selbu sykehjem Kiosktralle Frivilligsentralen Hver 14.dag Musikk/ Underholdning Frivilligsentralen Etter plan/ sporadisk Treff kaffe/ underholdning Pårørende for. 1 g.pr.mnd Turgruppe Frivilligsentralen Hver onsdag Livsglede -dager Selbu vg.skole Kaffe/ underholdning Selbu Røde Kors omsorg Eldresenteret Åpen kafe Selbu pensjonistforening 4.dg.pr.uke Dansekveld Selbu pensjonistforening 1 g.pr.mnd. Syng med oss Selbu pensjonistforening 1 g.pr.mnd Seniordans Selbu pensjonistforening Hver tirsdag Aktivitetsdag Selbu sanitetsforening Hver tirsdag Besøksvenn Selbu Røde Kors omsorg Selbu sanitetsforening arrangerer også hyggekvelder, turer m.m. og deler ut støtte til barne- og ungdomsarbeid og forskjellige prosjekt. Selbu pensjonistforening bidrar økonomisk til en del tiltak, samt at de er medarrangør på flere arrangement. Selbu Røde Kors omsorg er i tillegg medarrangør sammen med Frivilligsentralen på felles julaftenfeiring. Frivilligsentralen har også en del arrangement f.eks. julaften og langfredag. De har også en del arrangement i samarbeid med andre lag, f.eks. eldres aktivitetsdag, Livsglede-arrangement, turdag til Kvellohaugen osv. De bidrar også sammen med frivillige beboere slik at eldresenteret er åpent noen dager gjennom sommeren, jul og påske. I tillegg har også Frivilligsentralen besøksvenner, dette samordnes med Røde Kors. Frivilligsentralen har ordning med frivillig veiledning (søknader, skjema) og senior datakafe. I tillegg har Frivilligsentralen flere tiltak som er åpne for alle aldersgrupper og som bidrar til å skaffe nettverk for de som har behov for det. Gjennom ordningen «Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet hos eldre» har Selbu kommune i 2015, 2016 og 2017 søkt om midler fra Helsedirektoratet. I 2015 og 2016 ble 9

10 søknadene avslått, søknaden for 2017 er ennå ikke behandlet. Det ble i alle 3 søknadene skissert en videreutvikling av eksisterende tilbud ved Eldresenteret med vekt på å stimulere til økt bruk, og ivareta brukere som ikke finner seg til rette i tilbudet. I tillegg til ansatte har sektoren flere som i perioder har praksis innen tjenestene. Tabellen under viser en samlet oversikt over de ulike krav og forventninger som stilles til kommunen som tjenesteyter, arbeidsgiver og samfunnsaktør når det gjelder å legge til rette for og gjennomføre ulike former for aktivitet og arbeid for brukere, ansatte, flyktninger og andre med behov for aktivitet og praksis. Vurdering De av Selbu kommunes innbyggere som mottar tjenester fra sektor HS har pr. i dag et variert tilbud av aktiviteter. Noen av tilbudene driftes av tjenestene, andre av Frivilligsentral og frivillige organisasjoner. På tross av at tilbudet generelt vurderes som godt på de fleste områder, er det likevel jevnlig behov for å evaluere og vurdere aktivitetene og hvordan de fungerer. Brukergruppen og dens behov endres over tid. Det vil derfor også nødvendig å vurdere behov for nye aktiviteter. Opprettelse av nye aktiviteter vil i de aller fleste tilfeller være et spørsmål om ressurser. På grunn av deltakelse i forsøksordningen med statlig finansierte omsorgstjenester vil sektor HS ha ekstra midler i ut Med mindre sektoren sikres en større ramme etter 2020 kan ikke disse midlene brukes til å utvide tjenestene eller starte nye aktivitetstilbud. Forsvarlig bruk av midlene tilsier at de kan brukes til tidsavgrensede prosjekt for å høyne kvalitet eller innføre nye 10

11 arbeidsmetoder, og til prosjekt som etter en oppstartsperiode forutsettes å kunne drives innenfor eksisterende rammer. Det meste av aktivitetstilbudet som foregår ved Selbu sykehjem er i dag i frivillig regi. Dette er en endring i forhold til hva som var tilfellet for noen år tilbake. Dette henger blant annet sammen med en reduksjon i antall årsverk. Samtidig er beboerne med langtids sykehjemsplass i dag i dårligere helsetilstand enn hva som var tilfellet tidligere, og behovet for aktivitet er endret. Dette betyr ikke at beboerne ikke behøver innhold i hverdagen, men at aktivitet må tilpasses den enkeltes behov og muligheter. Større fokus på personsentrert omsorg, der den enkeltes ønsker og tidligere interesser vektlegges, vil ha betydning for trivsel og livskvalitet. Å ta i bruk personsentrert omsorg handler i stor grad om organisering og måten tjenestene ytes på. Det vil likevel være et behov for en ekstra ressurs i en periode for å implementere tankegang og arbeidsmetode hos de ansatte. Det er derfor lyst ut en 30% stilling på prosjekt for dette, stillingen kombineres med ledig 70% stilling som sykepleier i turnus. Prosjektressursen finansieres med ekstra midler tilført gjennom kommunens deltakelse i SIO-prosjektet. En større satsing på mer aktivitet vil kreve mer ressurser, men en etablering av et mer strukturert samarbeid med frivillige og andre bør i stor grad kunne løses innenfor dagens ressurser. Sammen med aktuelle samarbeidsparter bør det utarbeides årsplan for aktivitet ved sykehjemmet. En slik plan bør også innebære et tettere samarbeid med oppvekst, der barnehager, skoler og kulturskole, i større grad enn nå besøker sykehjemmet. Slike møter på tvers av generasjonene bidrar til trivsel for de eldre og sosial utvikling hos barn og unge. Sykehjemmet er også en arena hvor barna kan opptre og vise hva de lært. Erfaringer fra hjemmetjenesten viser at ensomhet og passivitet er et problem hos hjemmeboende eldre. På tross av at det finnes tilbud er det for noen vanskelig å benytte seg av dem. En ser også at ikke alle som benytter seg av tilbudene blir inkludert i så stor grad som ønskelig. Det er derfor behov for både for en ordning som avtaler, og evt. henter og bringer, og som sørger for inkludering og ivaretakelse av de som gjerne blir sittende alene. Slik som skissert i søknadene om tilskudd fra Helsedirektoratet i ordningen «Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet hos eldre» er det behov for en person som kan bidra inn i aktivitetstiltakene for eldre. Såfremt en slik stilling på sikt kan finansieres innenfor sektorens ramme kan den opprettes ved bruk av inntektspåslaget i SIO- prosjektet. Å redusere ensomhet og isolasjon vil gi effekt på livskvaliteten hos dem det gjelder, og vil være et folkehelsetiltak innenfor området psykisk helse. Psykisk helse er et av 2 satsingsområder folkehelserapporten peker på. Et slikt tiltak vil også kunne ha betydning for etterspørsel og behov for andre tjenester. På tross av at det er opprettet dagaktivitetstilbud for demente og at dette er vedtatt utvidet fra 2017, mangler kommunen et differensiert tilbud til gruppen hjemmeboende demente. Demente har ulike behov avhengig av graden av sykdom og individuelle ønsker. Det må derfor arbeides med ulike tiltak knyttet til dette. Ved utvidelse av dagaktivitetstilbudet må det vurderes ulike modeller. En eventuell inkludering av frivillige i dette tilbudet kan bidra til mulighet for et mer differensiert tilbud. Nasjonalforeningen for folkehelsen tilbyr kursing og veiledning knyttet til ordningene Aktivitetsvenn og Demensvennlig samfunn. Representanter fra Nasjonalforeningen har vært i Selbu og informert om ordningene, og det vil bli arbeidet med å få på plass begge ordninger. Demensvennlig samfunn innebærer samarbeid med næringslivet og krever politisk vedtak. Det vil bli fremmet sak på dette før sommeren. På tross av at miljøarbeidertjenesten har, og støtter opp om, en rekke tilbud til funksjonshemmede, er det behov for et mer differensiert tilbud. Dette er mennesker med ulike interesser og behov. Det er spesielt ønske om flere tilbud som fremmer inkludering, og der funksjonshemmede kan delta i aktivitet sammen med funksjonsfriske. Dette er tiltak som kommunen som tjenesteyter ikke kan løse alene, men som lokalsamfunnet må utfordres på. 11

12 Betydningen av frivillig arbeid er vektlagt i en rekke stortingsmeldinger og statlige føringer. Helse- og omsorgsdepartementet har sammen med KS og Frivillighet Norge utarbeidet en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Den forventede veksten i antall innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester, og den betydningen dette kan få for den totale samfunnsøkonomien, gjør at det å opprettholde og gjerne videreutvikle den frivillige innsatsen er et viktig tiltak. Målet er ikke bare å utløse ressurser hos den enkelte bruker, men også hos familie, nærmiljø og lokalsamfunn. Samtidig ser en at frivilligheten er i endring, og at det nye samarbeidsformer og annen tilrettelegging kan være nødvendig framover. F.eks. skjer etter hvert mye av den frivillige innsatsen av personer uten fast tilknytning til lag eller organisasjoner. Behovet for koordinering vil derfor sannsynlig øke i årene framover. Det å delta som frivillig har også en gevinst for den enkelte frivillige i form av sosial kontakt og nettverk, og er på den måten en vinn- vinn situasjon for flere parter. Uansett vil det være viktig med et godt samarbeid mellom kommune og frivillige, og at frivilliges innsats synliggjøres og verdsettes. Et mer tydelig system for dette samarbeidet kan bidra til dette, samtidig som det vil gi mer forutsigbarhet. Dette må skje på en måte som ivaretar frivillighetens egenart og den enkeltes frivilliges motivasjon. Sektorledelsen har sammen med Frivilligsentralen de 2 siste årene hatt årlige møter med representanter fra frivillige lag og organisasjoner. Dette for å informere om hverandres drift, og for å ta opp saker som kan bidra til bedre samarbeid. Det er behov for å videreføre disse møtene. Sammen med de frivillige må det også vurderes om mer strukturerte samarbeidsformer skal utarbeides, f.eks. partnerskapsavtaler. Flere kommuner har valgt å lage en kommunal frivillighetsstrategi som gjelder hele det frivillige området. Som vist i tabellen med oversikt over krav til arbeid og aktivitet som stilles til kommunen, er dette svært ulike krav og forventninger, både når det gjelder rettighetsperspektiv og innhold. Felles for dem alle er at de stiller store krav til kommunen i forhold til oversikt, system, tilrettelegging og gjennomføring for å kunne ivareta de plikter og ansvar som tjenesteyter, arbeidsgiver og samfunnsaktør. En kan se for seg at det kunne være mulig å organisere arbeidspraksis og aktiviteter for øvrig på en slik måte at de som er i praksis, aktivitet og arbeidstrening/utprøving i pkt kan bidra til å oppfylle noen av kommunens plikter til aktivitet i pkt.1og 2. Etter en vurdering av dette ser ikke rådmannen at det vil være mulig uten å tilføre økte stillingsressurser. Aktiviteten/arbeidet i pkt er av midlertidig art, og relativt kortvarig. Det er derfor vanskelig å basere en tjeneste på personer som er her såpass flyktig. Personer som er innom i praksis og utprøving er berikende for både tjenesten og miljøet, men krever også ressurser i form av tilrettelegging og veiledning. I forhold til studenter og elever er det klare krav til opplæring, veiledning og praksis i henhold studieløp. Innvandrere i språkpraksis skal først og fremst inn i arbeidslivet for å praktisere og lære norsk, og praksisen må derfor ivareta dette. Mottakere av økonomisk sosialhjelp med aktivitetsplikt har ofte behov for mer omfattende og annen oppfølging og veiledning enn ordinære arbeidstakere. Rådmannen ser betydningen de ulike tiltakene kan ha for det enkelte menneske og ønsker i utgangspunktet å tilby plass til fleste mulig, men av hensyn til kvaliteten på tiltaket, brukere og ansatte vil det alltid være en vurdering av hvordan man kan gjennomføre tiltaket på best mulig måte- både for personen som er i aktivitet/praksis og for tjenestestedet som tar i mot.. 12

13 13

14 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2017/267-1 Saksbehandler: Anne Carlsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Råd for eldre og funksjonshemmede 11/ Formannskapet Kommunestyret Selbu kommune- sertifisering som livsglede sykehjem Rådmannens innstilling Selbu kommune vurderer at arbeid og implementering med sertifisering av Selbu Sykehjem som livsglede sykehjem ikke prioriteres nå, men at videre arbeid i forhold til PLO- prosjektet 2015 videreføres derav systematisk kvalitetsforbedring. Samarbeidsavtale med Livsglede for eldre vurderes innen utgang

15 Saksopplysninger Rådmann fikk etter behandling i Kommunestyret PS 117/16 Budsjett og økonomiplan Selbu kommune - 2.gangs behandling i oppdrag å legge fram en sak om Selbu kommune eventuelt skal bli en del av organisasjonen "Livsglede for eldre". Livsgledesykehjem er et systemverktøy for virksomheter som ønsker å jobbe med helhetlig omsorg. Standarden eies og driftes av Livsglede For Eldre (LFE). Det vises til Stortingsmelding 25 - Mestring, muligheter og mening, forskrift om en verdig eldreomsorg, forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting, kvalitetsforskriften, folkehelseloven, omsorg regjeringens plan for omsorgsfeltet , omsorgsplan 2015, nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, hvordan holde orden i eget hus, stortingsmelding 29- morgendagens omsorg, samt stortingsmelding 19- Folkehelsemeldingen. I disse understrekes viktigheten av å ta hensyn til hele mennesket i framtidens eldreomsorg, og sekundærbehovene skal sidestilles med primærbehov. De ni livsgledekriteriene som ligger til grunn for ordningen setter fokus på hvordan virksomheten ivaretar nettopp dette. De ni livsgledekriteriene: Alle ansatte på sykehjemmet skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer Virksomheten skal legge til rette for at beboeren skal få mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang per uke Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidene Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag Kommunens deltakelse i sertifiseringsordningen innebærer økonomiske forpliktelser. Hvis kommunen skal delta i ordningen, krever LFE en startavgift på kr Ett år etter oppstart og påfølgende år blir kommunen fakturert en årsavgift på kr Kommunen skal lønne en ekstern livsgledekonsulent. Livsgledekonsulenten har rollen som ekstern tilrettelegger, og skal ha mulighet til å påvirke og dra nytte av de andre aktørene i kommunens øvrige omsorgs- og utviklingsarbeid. Denne skal veilede virksomheten som er involvert i sertifiseringsprosessen i kommunen, og fungerer som mellomledd mellom virksomheten og LFE.. I tillegg tilkommer det utgifter til å innleie av vikarer ved nettverkssamlinger mv. Kommunen skal utse en person med livsgledeansvar på rådmannsnivå, som skal ha like god kjennskap til arbeidet med sertifiseringsordningen som livsgledekonsulenten. Hvis sertifiseringsprosessen for LFE skal lykkes, må den være forankret på alle nivå i kommunen og virksomheten. Det er spesielt viktig at alle ledere er involverte og motiverte i arbeidet, slik at det lettere kan sees i sammenheng med øvrig kvalitetsarbeid i kommunen. For eksempel bør livsgledearbeidet integreres i den generelle planleggingen av helse- og omsorgsarbeidet, folkehelsearbeidet, utdanning og andre relevante områder på kommunalt nivå, og Livsgledesykehjem bør føres opp i budsjettet til kommunen 15

16 Det finnes ikke et eget søknadsskjema for å søke om deltagelse i ordningen. Etter dialog mellom LFE og kommunen/sykehjemmet, vil LFE avgjøre om kommunen er klar for å inngå et samarbeid. Hvis virksomheten egner seg til å gå i gang med sertifiseringsprosessen, og økonomiske midler er bevilget, skriver kommunen en samarbeidsavtale med Livsglede for Eldre. I samarbeid med Helsedirektoratet er LFE i gang med en nasjonal utrulling av sertifiseringsordningen, og målet er at minst 50 % av landets kommuner skal være i gang med livsgledesertifisering av sitt/sine sykehjem innen Vurdering: I kjølevannet av rapport PLO-PROSJEKTET 2015 i Selbu kommune er det tatt tak i hvordan kommunen kan møte morgendagens omsorg utfordringer på flere områder. Dette følges opp i virksomhetsplan for sektoren. I tillegg til daglig drift er det satt søkelys og arbeides opp mot flere tiltak som skal sikre systematisk kvalitetsforbedringsarbeid. Dette understøtter pasientopplevd kvalitet og forutsetter at ansatte har god kunnskap om virksomhetens drift og rutiner, om pasientenes behov, ønsker og tilstand, samt andre lokalt tilpassede kunnskapsbehov både på institusjon og sektoren for øvrig. Det er satt i gang kompetanseheving i lindrende omsorg. I 2016 var det fokus på internundervisning og prosedyrer for symptomlindring, blant annet lindrende skrin. Vi har søkt midler for videreføring av prosjektet med fokus på palliativt pasientforløp. «Hvordan og når identifiserer vi en pasient i palliativ fase og hvilke tiltak skal iverksettes? Hvordan benytter vi kompetansen mest mulig hensiktsmessig og hvordan skaper vi gode forløp for pasienter og pårørende.» Videre er det kompetanseheving på flere områder: Personsentrert sykepleie Velferdsteknologienes ABC. Demensomsorgens ABC. Hyppige internundervisninger med eksterne og interne foredragsholdere Videreutdanninger- bl.a. lederutdanning, velferdsteknologi, geriatri, rus- og psykiatri Strukturarbeidet i fagprogrammet, - det planlegges omfattende repetisjon/opplæring i dokumentasjon, lovverk/forvaltning etc. Helse- og omsorgssektoren er en kunnskapsbedrift med stadig økte krav til kompetanse og utvikling. Dette krever en god, omfattende og fortløpende kompetanse- og rekrutteringsplanlegging i sektoren. Prosjekt (heltid/deltid) med mål om større stillinger i helsesektoren. Det er planlagt informasjonsmøter i mars med påfølgende spørreundersøkelse blant ansatte. Videre er det planlagt å teste ut forskjellige turnuser de kommende to årene for å prøve å finne en god løsning. Prosjekt ernæring institusjon- forandring av måltidstidspunkter og screening av de enkelte Omlegging av måltidsrytmen innebærer turnusendringer med forhåpentligvis et grunnlag for bedre ernæring hos de som bor på sykehjemmet. Prosjekt hverdagsmestring som startet 2016 med videreføring i -17. Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen 10-faktor. 16

17 Større og videre satsing på aktivitet i samarbeid med frivillige. Samarbeid med Selbu videregående skole som er en livsgledeskole (det er gjort avtale med LEF og ledelsen på skolen). Livsgledeskolen SVS har også utplassert elever i praksis på sykehjemmet. Det arbeides kontinuerlig med kvalitetsforbedring av tjenesten i forhold til st.meld.26 fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet og i tråd med helsedirektoratets arbeid med trygghetsstandard i sykehjem. Målet er en god internkontroll som er en forutsetning for god kvalitet på tjenestene som ytes. 1.januar tredde ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten, dagens internkontroll oppheves. God ledelse er en forutsetning for å gi gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Den nye forskriften stiller klare krav til leder, og tar for seg hvordan helse- og omsorgstjenesten skal arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Forskriften utdyper hvilke oppgaver som inngår i et styringssystem. Formålet er å sikre at tjenestene oppfyller alle krav i helse- og omsorgslovgivningen, for eksempel krav om forsvarlighet, krav til systematisk arbeid med pasient- og brukersikkerhet, krav til oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter osv. Vi har startet arbeidet med systematisk kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Flere av punktene er nevnt som kompetanseheving, lindrende behandling, ernæring, aktivitet, samarbeid med frivillige, heltid/deltid, personsentrert omsorg, kvalitetssikring av prosedyrer, avvik, dokumentasjon, riktig fordeling av tjenester, holdningsarbeid, planlegging av boliger etc. Vi er opptatt av at virksomheten skal innfri pålagte kvalitetskrav og ikke minst ha en kultur for å rette opp. LFE påpeker at livsgledesertifiseringen ikke er nok et prosjekt, men et langsiktig endringsarbeid, som vil kreve oppfølging over flere år. Mange av områdene i forhold til å holde orden i eget hus er allerede påbegynt i sektoren og dette er et endringsarbeid som er startet i hele sektoren. Vi vurderer at vi har startet på mange punktene i livsgledekriteriene for hele sektoren hvor faktorene peker i samme retning- helhetlig tankegang. Til grunn for arbeidet med sertifiseringsordningen ligger en individuell kartlegging av den enkelte sykehjemsbeboer, med fokus på livshistorien deres. Virksomheten skal jobbe med de ni livsgledekriterier som fokuserer på sosiale, kulturelle og åndelige individuelle behov, samt dokumentasjon, evaluering og oppdatering av disse. Dette er utgangspunktet i personsentrert sykepleie som omsorgsapparatet i kommunen har økt fokus på og også har lyst ut stilling i forhold til. Vi mener i likhet med livsgledearbeidet at dette skal sørge for en mer meningsfull hverdag for den enkelte beboer, og gjør det samtidig enklere for frivillige, pårørende og andre å bidra til gode opplevelser for de eldre i hverdagen. Vi vurderer også et mer forpliktende samarbeid med barnehager og skoler opp mot sykehjemmet. Tenkninga i livsgledesykehjem er inspirert av helsetilsynets modell for vurdering i sine tilsyn. Når man får sertifisering er det på samme måte som godkjent forsvarlighetskrav ved tilsyn. Arbeidet handler mye om at man får inn en forbedringskultur, det blir jobbet på flere fronter, dette forbedringsarbeidet er startet i sektoren. Det er begynt et forbedringsarbeid på en systematisk måte. Det vurderes at vi i videre arbeid må ha fokus på det vi har begynt med og at vi avventer et videre arbeid for sertifisering gjennom LFE. Vi må ha videre fokus på arbeid som er satt i gang. På sikt ser vi at dette vil legge grunnlag for kriteriene i en eventuelt senere sertifisering. 17

18 I tråd med konklusjonene i PLO-prosjektet er det også igangsatt arbeid knyttet til bygningsmassen og fremtidig tjenestetilbud i Selbu kommune. Det er igangsatt et prosjekt med nye og mer hensiktsmessige boliger i miljøarbeidertjenesten. Det er også initiert prosjekt for omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Disse skal fylle det manglende trinnet i omsorgstrappen og vil kreve en omfattende omstilling av institusjonsdrift og hjemmetjenester de kommende årene. Vi ønsker gjennom ved daglig arbeid, prosjekt og kompetansebygging ikke å se begrensningene i eldreomsorgen, men på muligheter. Det arbeides målrettet mot dette i dag, men på sikt er det mulig at sertifisering som livsgledesykehjem kan vurderes for og få systematisert arbeidet i større grad samt at sertifisering på sikt kan bli et krav fra sentrale myndigheter. 18

19 Selbu kommune Arkivkode: H41 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede 12/ Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Formannskapet Kommunestyret Boliger med heldøgns omsorg for funksjonshemmede Vedlegg: Brev fra NFU til Selbu Kommune Foreløpig framdriftsplan prosjekt boliger for funksjonshemmede -17 Mulighetsskisse boliger med heldøgns omsorg funksjonshemmede Rådmannens innstilling Arbeidet med utredning av bofelleskap for funksjonshemmede i Nestansringen videreføres i henhold til foreløpig plan. Så snart som mulig legges det fram en sak med kostnadsskisse og finansiering. Prosjekteringskostnader inntil nytt vedtak finansieres av avsatte midler i SIOprosjektet. 19

20 Saksopplysninger Høsten 2012 ble det gitt en bevilgning til bygging av nye omsorgsboliger på 30,5 mill. Disse var tenkt lokalisert på «Blålystomta» ved Brannstasjonen. Bevilgningen ble gitt i henhold til kostnadsskisse og forutsatte at årlige kostnader (inkl. FDV) skulle dekkes av husleie. Det ble ikke gjort vedtak om låneopptak. Prosjektet ble ikke vedtatt igangsatt. Utredningen i PLO-prosjektet 2015 pekte på behovet for boliger med heldøgns omsorg og at dette er et manglende trinn i omsorgstrappa for Selbu kommune. Utredningen konkluderte med at boliger med heldøgns omsorg må etableres i nær tilknytning til sykehjem og personalbase for hjemmetjenesten. Dette av driftsmessige hensyn, som gjelder både økonomi og faglig kvalitetmed tanke på rekruttering og tilgang på nødvendig kompetanse. PLO- prosjektet konkluderte videre med at eksisterende bygningsmasse i stor grad er utdatert og uhensiktsmessig, og at det er behov for både nybygg og rehabilitering. Dette gjelder sykehjemmet og kommunale boliger for eldre med hjelpebehov, men også boliger for brukerne i miljøarbeidertjenesten. Med bakgrunn i PLO-prosjektet og den vurderingen som ble gjort i forhold til bygningsmasse ble det høsten 2016 igangsatt et arbeid med utredning av et bofellesskap for brukere i miljøarbeidertjenesten. Formannskap og hovedutvalg for helse og sosial er informert om dette. I oppstart av utredningen ble den eksisterende bevilgningen fra 2012 lagt til grunn. Våren 2017 startes parallelt et arbeid med heldøgns omsorg der brukergruppen i hovedsak vil være eldre med hjelpebehov. Dette prosjektet inkluderer også behovet for institusjonsplasser, dvs. sykehjem. Det vil bli lagt fram en egen sak på dette. Den kommunale bygningsmassen innen miljøarbeidertjenesten som det i dag ytes heldøgns tjenester i er i hovedsak lokalisert i Rødbergveien og i Nestansringen. I Rødbergveien brukes 1 av leiligheten til personalbase, mens i Nestansringen er et lite påbygg på den ene rekka av leiligheter som brukes som base. Ingen av de 2 enhetene har fellesrom for brukerne. I tillegg ytes det tjenester til brukere i andre kommunale boliger og i private boliger. I likhet med ellers i landet ser en i Selbu at det for funksjonshemmede er en økende interesse for å eie egen bolig. I forbindelse med planlegging av nye boliger for funksjonshemmede er det gjennomført 2 informasjonsmøter med pårørende og brukerrepresentanter. Det er også gjennomført møte med Husbanken og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det ble da tatt utgangspunkt i en mulighetsskisse på 8 leiligheter utarbeidet av HUS-arkitekter. Leilighetene er tenkt bygget i et bofellesskap med fellesrom og personalbase og lokalisert i Nestansringen. På bakgrunn av denne skissen hadde ikke verken Husbanken eller Fylkesmannens representant innvendinger mot prosjektet. I tillegg er det gjennomført et dialogmøte med representanter for Norsk Forbund for utviklingshemmede hvor de blant annet ble oppfordret til å komme med skriftlig innspill til saken. Dette er vedlagt saken. Det er etablert en brukergruppe bestående av tjenesteleder, koordinatorer, tillitsvalgte, verneombud og 2 pårørenderepresentanter. Denne gruppa har vurdert behov og krav til størrelse og fasiliteter i et nytt bygg, og vil brukes for innspill gjennom hele prosessen. Gruppa tenkes supplert med ergoterapeut. Det er gjennomført en befaring på Stjørdal med besøk på 3 ulike bygg. Det er gjort en kartlegging blant brukere og deres pårørende av interessen for å flytte til ny bolig i et bofelleskap, og det er ønske om flytting fra så mange at det vurderes som enkelt å fylle et bofellesskap med 8 leiligheter. På grunn av mangel på prosjekteringskapasitet i egen organisasjon er det engasjert konsulentfirma for prosjektledelse. I henhold til foreløpig plan er målet byggestart høsten Fra og med er det gjort endringer i ordningen med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Fra 2021 vil det være krav om netto tilvekst for å få tildelt tilskudd. Denne ordningen skal gradvis innføres i 2017, 2018, 2019 og Om lag 20 prosent 20

21 av tilsagnsrammen i 2017 skal forbeholdes plasser som gir netto tilvekst. Denne andelen skal økes til henholdsvis 40, 60 og 80 pst de neste årene. Vurdering Bevilgningen fra 2012 ble gjort til omsorgsboliger tenkt for både eldre med hjelpebehov og funksjonshemmede. Forutsetningen for bevilgningen vurderes betydelig endret, i og med at det nå tenkes en snevrere brukergruppe. Det må også tas hensyn til den prisveksten som har vært siden Rådmannen ønsker derfor komme tilbake med en sak med fullstendig kostnadsskisse og finansiering. Inntil vedtak om ny bevilgning gjøres kan prosjektering finansieres av driftsmidler avsatt i SIO- prosjektet. Boligene med heldøgns omsorg innen miljøarbeidertjenesten oppleves i stor grad som lite egnet. De fleste boligene er bygd tidlig på 1990-tallet. Det er lite lydisolasjon mellom leilighetene, trange dører, små bad og soverom. Dette påvirker den daglige omsorgen og virker negativt for både brukere og ansatte. I tillegg vanskeliggjør det bruken av hjelpemidler. Flere av brukerne får større hjelpebehov med årene, og det er nødvendig med utstrakt bruk av hjelpemidler. Dagens leiligheter er ikke tilpasset dette eller forsterket slik at hjelpemidler enkelt kan monteres. NFU skriver i sitt brev til Selbu kommune at utviklingshemming ikke setter spesielle krav til boligutforming. Dette er selvsagt riktig, men en stor del av brukerne som ønsker seg inn i de nye boligene har i tillegg fysisk funksjonshemming som krever tilrettelagt bolig. Det er også et sterkt ønske om fellesareal hvor brukerne kan samles for sosialt samvær og fritidsaktiviteter hvis de ønsker det. Det legges til grunn at de nye leilighetene skal ha egen utgang og uteplass i tillegg til adkomst direkte til fellesarealet. Dette bidrar til at bruker ut i fra egne ønsker kan velge om og når hun/ han skal delta sammen med andre. Dagaktivitet og arbeid skal fortsatt foregå utenom bostedet. Utforming av bygg og uteareal og plassering av leiligheter vil være avgjørende for hvordan bygget skal fungere og for den enkelte brukers trivsel og livskvalitet. Dette var vektlagt i møtet med Husbanken og fylkesmannen. Her var blant annet antall leiligheter i bofellesskapet et tema. «NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming» anbefaler en endring i vilkår for tilskudd og lån fra Husbanken med et tak på seks samlokaliserte enheter. Husbankens vurdering i vårt møte var at utforming og organisering var viktigere enn en grense på seks enheter. Husbanken gir pr. i dag støtte til større prosjekt enn det som planlegges i Selbu. Den planlagte lokaliseringen i Nestansringen ble heller ikke vurdert som spesielt utfordrende. Alle leilighetene har nærhet til ordinære boligområder, og det ble lagt positiv vekt på den korte avstanden til sentrum med bl.a. butikk, kafè og bibliotek. «NOU 2016:17 På lik linje» legger vekt på at boliger og boområder for utviklingshemmede bør være nær sentrale sosiale arenaer, og at det er enkel tilgang til offentlig transport slik at det legges til rette for en aktiv livsstil. Lokaliseringen i Rødbergveien vurderes i dag som for langt fra sentrum for de som bor der, fordi flere er avhengig av biltransport hvis de skal dit. I tillegg er den spesielt uheldig på grunn av trafikk og mangel på skjermet uteareal. Boligene her bør i framtida brukes til innbyggere med andre behov eller selges. En ny bygningsmasse vil være tilrettelagt for velferdsteknologi, noe som vil bygge opp under selvstendighet og egen mestring. For andre vil en «tettere» bygningsmasse med personalbase i nærhet gi større trygghet og trivsel. Som tidligere nevnt legges det opp til en løsning som i tillegg til mulighet for fellesskap også gir mulighet for skjerming og alenetid. Ingen skal påtvinges felleskap og opphold i fellesareal. Plassering av leiligheter og hvem som tildeles de ulike leilighetene må også vurderes nøye. Driftsmessig legges det ikke opp til store innsparinger. Brukernes behov og lovfestede krav til tjenester vil fortsatt være utgangspunktet. Det vil også være slik at brukerne fortsatt skal ha sine faste omsorgsytere, og målet her som ellers i omsorgstjenestene vil være at brukerne skal ha 21

22 færrest mulig ansatte å forholde seg til. En ny bygningsmasse vil likevel gi rom for større fleksibilitet og mulighet for bruk av kritisk kompetanse på tvers. Det tas utgangspunkt i at det vil kunne driftes med færre ansatte på natt. For de ansatte vil et nytt bygg bety bedre arbeidsforhold. Dette vil legge til rette for bedre arbeidsmiljø, noe som i seg selv vil bidra til bedre tjenester. Gode arbeidsforhold og arbeidsmiljø har betydning for å rekruttere og beholde arbeidskraft. I tillegg til NFU har pårørende som representer 4 brukere bosatt i Nestansringen i brev datert uttrykt bekymring for planene om et nytt bygg i Nestansringen. Her hevdes det at et nytt bygg vil føre til at det blir mange boliger samlokalisert, og at dette vil føre til stigmatisering. I tillegg pekes det på at dagens fellesskap med 7 boliger i Nestansringen fungerer svært godt. NFU på sin side vektlegger også leietakers rettigheter og påpeker at flytting bare bør skje hvis leietaker ønsker det. Dette er helt i tråd med Selbu kommune sine intensjoner. Vår kartlegging viser imidlertid at det er stor interesse for flytting til mer tilpassede leiligheter med fellesareal. Samtidig har vi andre brukere med andre behov og som ønsker andre boformer, og som ikke er aktuelle for flytting til det nye bygget. «NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming» foreslår at kommunenes veiledning overfor utviklingshemmede og andre skal styrkes. Kommunenes hovedstrategi skal være å hjelpe utviklingshemmede og andre svakerestilte til selv å kjøpe og eie bolig. Her vil bistand til å søke Husbankens lån og tilskudd være et viktig tiltak. Utviklingshemmedes selvbestemmelse skal vektlegges. Kommunene skal lage en plan for å sikre tilgang til utleieboliger for personer som ikke kan eller ønsker å kjøpe og eie. Alt dette vil være tema som Selbu kommune tar inn i arbeidet som nå pågår med ny boligsosial plan. Bygging av et nytt bofellesskap i Nestansringen vil bidra til et mer differensiert tilbud for funksjonshemmede i Selbu kommune. Bofelleskapet vil komme som et supplement til eksisterende kommunale og private boliger, og vil gi større valgfrihet for brukerne. Samtidig bør det legges til rette for å eie egen bolig for de som ønsker det, både ellers i boligmarkedet og som her samlokalisert med andre brukere. Det kan for eksempel gjøres ved at det opprettes et sameie der kommunen eier og leier ut boliger, mens andre kjøpes av private. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om dette bofellesskapet skal legge til rette for kjøp, eller om dette kan gjøres etter en rehabilitering av eksisterende rekkehusleiligheter i Nestansringen. Kommunen må uansett privat eie ha tildelingsrett ved salg. Vurderingen er at et nytt bofelleskap vil bidra til at kommunen som tjenesteyter kan møte brukernes behov på en bedre måte. 22

23 23

24 24

25 ID AktivAktivitetsnavn Varighet Start 1 2 Kontrahering av prosjekteringsgruppa 1 uk ma Detaljprosjekt 63 dagema mars april mai juni juli august september oktober EMS 4 Premissavklaringer 2 ukr ma Prosjekteringsmøter 50 dageto PM1 0 dager to Befaring Lade 0 dager fr Omsorgsboliger 8 PM2 0 dager to PM3 0 dager to PM4 0 dager to PM5 0 dager to PM6 0 dager to PM7 0 dager to PM8 0 dager to PM9 0 dager to PM10 0 dager to Brukermøter 23 dageto BM1 0 dager to BM2 0 dager to BM3 0 dager to Utarbeidelse tegningsunderlag 2 mndr ti Utarbeidelse tilbudsunderlag 30 dager fr Bok 0 inkl 2 ukr fr grensedragningsliste 24 SHA-plan 2 ukr fr PA-bok 2 ukr fr EMS EMS EMS 26 Mengdebeskrivelser 10 dagema Grunnarbeid 2 ukr ma Bygg 2 ukr ma Elektro 2 ukr ma Rørlegger 2 ukr ma Ventilasjon 2 ukr ma Utomhus 2 ukr ma RIB ARK RIE RIV RIV ARK/LARK 33 KS av mengdebeskrivelser 34 Korrigering av tilbudsunderlag 35 1 uk ma uk ma Alle 36 Tilbudsforespørsler ut 1 uk ma EMS Prosjekt: Prosjekteringsplan Omso Dato: to Aktivitet Deling Milepæl Sammendrag Prosjektsammendrag Eksterne aktiviteter Ekstern milepæl Inaktiv aktivitet Inaktiv milepæl Inaktivt sammendrag Manuell aktivitet Bare varighet Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag Bare start Bare slutt Tidsfrist Fremdrift Side 1 25

26 ID AktivAktivitetsnavn Varighet Start 37 Tilbudsbefaring 0 dager fr Tilbudsfrist 5 ukr ma Avklaringsmøter 2 ukr ma Budsjettering/innstilling 1 uk ma Kontrahering 1 uk ma mars april mai juni juli august september oktober EMS EMS/RD EMS/RD EMS/RD 42 Offentlig myndighet 80 dagema Rammesøknad 12 ukr ma Igangsettingssøknad 3 ukr ma Byggefase - oppstart 0 dager fr Prosjekt: Prosjekteringsplan Omso Dato: to Aktivitet Deling Milepæl Sammendrag Prosjektsammendrag Eksterne aktiviteter Ekstern milepæl Inaktiv aktivitet Inaktiv milepæl Inaktivt sammendrag Manuell aktivitet Bare varighet Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag Bare start Bare slutt Tidsfrist Fremdrift Side 2 26

27 P P 3,0 m² 7,4 m² 7,4 m² stue/kjøkken 16,9 m² entre 5,6 m² FELLESA REAL / P ERSONA L soverom 13,9 m² 3,9 m² S bad 7,0 m² S 3,9 m² soverom 13,9 m² P bad 7,0 m² entre 5,6 m² S S stue/kjøkken 16,9 m² stue/kjøkken 16,9 m² 3,0 m² bad 7,0 m² bad 7,0 m² ATRIUM FELLES TERRAS SE stue/kjøkken 16,9 m² S S stue/kjøkken 16,9 m² 3,0 m² bad 7,0 m² soverom 13,9 m² soverom 13,9 m² entre 5,6 m² bad 7,0 m² ATRIUM stue/kjøkken 16,9 m² entre 5,6 m² 3,0 m² S S stue/kjøkken 16,9 m² 3,0 m² bad 7,0 m² soverom 13,9 m² soverom 13,9 m² entre 5,6 m² bad 7,0 m² stue/kjøkken 16,9 m² 3,0 m² entre 5,6 m² soverom 13,9 m² 3,9 m² soverom 13,9 m² entre 5,6 m² entre 5,6 m² 3,9 m² 3,9 m² 3,9 m² 863 m2 3,0 m² 3,9 m² 3,0 m² FELLES 69 m2 AKTIVIT ETSARE AL 3,9 m² FELLES AKTIVIT ETSARE AL 7,4 m² 7,4 m² 7,4 m² P 7,4 m² P 7,4 m² 7,4 m² PU 27 P

28 Selbu kommune Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Karin Brattgjerd Langseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede 13/ Årsmelding Råd for eldre og funksjonshemmede Vedlegg: Årsmelding Råd for eldre og funksjonshemmede Rådmannens innstilling Årsmelding for 2016 Råd for eldre og funksjonshemmede godkjennes 28

29 Selbu kommune Sak 2015/ / KARLAN Dok:3127/2017 Årsmelding Råd for eldre og funksjonshemmede Medlemmer: Personlige Varamedlemmer: Leder: Karen Jorid Uthus Sverre Balstad Nestleder: Ingebrigt Garberg Ola Engan Medlem: Ingebjørg Solvang Karin Julie Fjellhammer Seim Medlem: Ingar Lien Gunn Marit Bondal Medlem: Ole Morten Balstad Sigrid Dyrdal Sekretær: Karin Brattgjerd Langseth Møter i 2016 Det har i løpet av 2016 vært avholdt 6 møter. Rådet har uttalt seg i behandling av: - PLO prosjektet - Budsjett og økonomiplan Årsmelding og regnskap Sentrumsplanen Rådet har fått orienteringer om følgende tema: - PLO prosjektet - Transporttjenesten for funksjonshemmede tildeling og kriterier 29