MØTEINNKALLING SAKSLISTE 18/12 12/189 SØKNAD OM GODKJENNING / ENDRING AV JAKTFELT, VÆRNES- SLETVIK-RISHAUGEN-LØKHAUG

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/12 12/400 REFERATSAKER 18/12 12/189 SØKNAD OM GODKJENNING / ENDRING AV JAKTFELT, VÆRNES- SLETVIK-RISHAUGEN-LØKHAUG 19/12 12/391 ØKONOMISK STØTTE TIL MELKEPROSJEKTET GOD FRAMTID PÅ MELKEPRODUKSJONSBRUK I SØR-TRØNDELAG 20/12 12/383 STATUSRAPPORT REGNSKAP/BUDSJETT 2012 NÆRING OG DRIFT 21/12 12/147 REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER FORVALTNING EVENTUELT Lensvik, Bertil Meland e. fullm.

2 Sak 17/12 REFERATSAKER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 12/400 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Side 2 av 16

3 Sak 18/12 SØKNAD OM GODKJENNING / ENDRING AV JAKTFELT, VÆRNES-SLETVIK- RISHAUGEN-LØKHAUG Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 12/189 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1. Søknad om godkjenning av endringer med hensyn til eierforhold og areal for jaktfeltet Værnes Sletvik Rishaugen Løkhaug i Ytre Agdenes godkjennes som omsøkt. Alle formelle krav som stilles i forbindelse med godkjenning av jaktfeltet er oppfylt, jf. Forskrift om forvaltning av hjortevilt, Jaktfeltet godkjennes som jaktområde for jakt på hjort og rådyr, med et tellende jaktareal på 1570 dekar. 3. Det stilles som vilkår for godkjenningen at det ikke skal utøves jakt på eiendommen gnr. 15 bnr. 37, Løkhaug friluftsområde. Arealet på eiendommen gnr. 15 bnr. 37 inngår likevel som en del av tellende jaktareal for Værnes Sletvik Rishaugen Løkhaug jaktfelt. 4. Jaktfeltet Værnes Sletvik Rishaugen Løkhaug inngår som en del av Ytre Agdenes bestandsplanområde. Bestandsplanområdet har forvaltningsansvaret for jakt på hjortevilt innenfor sitt forvaltningsområde. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Roar Skauge, Aksel Nilsensv. 11, 7038 Trondheim, søker om godkjenning/endring av jaktfeltet Værnes Sletvik Rishaugen Løkhaug i Ytre Agdenes. Dette jaktfeltet er tidligere godkjent som jaktområde for jakt på hjort og rådyr, med et godkjent tellende jaktareal på 1600 dekar. Søknadsfrist for godkjenning/endring av jaktfelt er 1. april. Søknaden er rettidig. Søknaden omfatter i dette tilfelle endringer som har skjedd etter at Den norske stat v/ Forsvarsdepartementet solgte sin eiendom Løkhaug, gnr. 15 bnr. 2, med beliggenhet innenfor omsøkt jaktfelt. Løkhaug er etter dette oppdelt i tre nye eiendommer: 1. Gnr. 15 bnr. 2: Ny eier, Tatiana Gulliksen. 2. Gnr. 15 bnr. 37, friluftsområdet: Ny eier, Direktoratet for naturforvaltning. 3. Gnr. 15 bnr. 38: Ny eier, Øyvind Antonsen. Fylkesmannen opptrer som grunneier og rettighetshaver for friluftsområdet, gnr. 15 bnr. 37. Fylkesmannen har ved sin underskrift som jaktrettshaver tatt forbehold om at friluftsområdet kan medregnes i jaktfeltet som tellende jaktareal, med at det ikke skal drives aktiv jakt innenfor dette området. Side 3 av 16

4 Sak 18/12 Roar Skauge er ny jaktfelt-ansvarlig representant for jaktfeltet, og har levert godkjent søknadsskjema med egenhendig underskrift fra alle grunneiere/jaktrettshavere innenfor jaktfeltet, i alt 5 stk. Omsøkt område har nå et totalt areal på 1570 dekar, etter at deler av det tidligere godkjente jaktfeltet er regulert til hyttefelt. Totalarealet på 1570 dekar kan godkjennes som tellende jaktareal for jakt på hjort og rådyr. Jaktfeltet Værnes Sletvik Rishaugen Løkhaug er organisert som en del av Ytre Agdenes bestandsplanområde. Bestandsplanområdet er ansvarlig for kvotetildeling, og mottar rapporter under- og etter jakt. Krav til godkjenning av vald og jaktfelt er hjemlet i Forskrift om forvaltning av hjortevilt av 10. februar 2012, Vurdering: Kommunen har bedt ny jaktfelt-ansvarlig for Værnes-Sletvik-Rishaugen-Løkhaug, Roar Skauge, om å fremme ny søknad om godkjenning av jaktfeltet. Begrunnelsen for dette er endringer som skjedd i forbindelse salg av eiendommen Løkhaug. Løkhaug er nå oppdelt i tre nye eiendommer. Nye eiere skal gi samtykke, og skrive under på at de ønsker å delta i et jaktfelt-samarbeid. Utenom dette er det ikke endringer av betydning for det omsøkte jaktfeltet i sin helhet. Kommunen anser at alle formelle krav som stilles i forbindelse med godkjenning av jaktfeltet er oppfylt, jf. Forskrift om forvaltning av hjortevilt, Eiendommen Løkhaug, gnr. 15 bnr. 37, er kjøpt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) for å sikre området nordvest for FV 277 (det sjønære området) som offentlig friluftsområde. Friluftsområdet har et areal på 216 dekar. Fylkesmannen opptrer som grunneier og rettighetshaver på vegne av DN, og har forvaltningsoppgaven bl. a. i forbindelse med eventuell jaktrett. I dette tilfelle har Fylkesmannen v/ Jan-Erik Andersen gitt sitt samtykke og sin underskrift på at eiendommen gnr. 15 bnr. 37 kan inngå som en del av arealgrunnlaget for det tellende jaktarealet på omsøkt jaktfelt. Fylkesmannen har imidlertid tatt forbehold ved sin underskrift om at det ikke skal utøves jakt på friluftsområdet. DN har i håndbok , Forvaltning av statlig sikrede friluftsområder, kap Jakt, uttalt at de fleste statlig sikrede friluftsområdene er så små at jakt er uaktuelt. Eventuell tillatelse til jakt må nøye vurderes opp mot den primære friluftsbruken av områdene. Rådmannen mener at jakt ikke skal foregå innenfor et offentlig friluftsområde, og at brukere av friluftsområdet skal kunne føle seg sikre på at de kan ferdes i et område hvor det ikke foregår jakt. Spesielt på den tiden av året hvor det ellers foregår jakt på de fleste inn- og utmarkseiendommer. Jakt kan medføre konfliktsituasjoner og andre uheldige situasjoner dersom dette tillates i et offentlig friluftsområde. Rådmannen støtter Fylkesmannens intensjon om at friluftsområdet kan inngå som en del av beregningsgrunnlaget for jaktfeltet i forbindelse med tildeling av kvoter på hjort og rådyr. Side 4 av 16

5 Sak 19/12 ØKONOMISK STØTTE TIL MELKEPROSJEKTET GOD FRAMTID PÅ MELKEPRODUKSJONSBRUK I SØR-TRØNDELAG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 223 V00 Arkivsaksnr.: 12/391 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: TINE Midt-Norge innvilges inntil NOK i tilskudd fra næringsfondet til prosjektet God framtid på melkeproduksjonsbruk i Sør-Trøndelag. Tilskuddet utgjør inntil 100 % av kommunens egenandel i prosjektet. Investeringstilskuddet dekkes over post Tilskudd fra næringsfondet. Post Bruk av næringsfondet oppføres med et tilsvarende beløp. Det forutsettes framlagt en sluttrapport ved prosjektavslutning. Vedlegg: Søknad datert Prosjektbeskrivelse juli 2011 Saksopplysninger: TINE Midt-Norge, Rådgiving og Medlem, søker den 29.mai 2012 om støtte til et prosjekt som fokuserer på strategiutvikling for melkeprodusenter i kommunen. Prosjektet er støttet med midler fra fylkesmannen og fylkeskommunen, men det forutsettes også en lokal egenandel dersom Agdenes skal bli med. Kommunens bidrag vil være ca. NOK pr produsent. Det er 36 leveringspunkt for melk i kommunen, mens aktive melkekvoter ligger i underkant av 50 stk. Egenandelen er utregnet med 40 deltakende produsenter. Prosjektets pilot-/forprosjekt viste at når næringa utfordres hvilke planer de har for framtida, er det mange produsenter som ønsker og tar i mot rådgivning. Nær 60 % av produsentene ønsket rådgivning. Kommunene tilbys deltakelse i prosjektet etter hvert som TINE ut fra sin rådgivingskapasitet kan tilby oppstart. Selve behovsavklaringa er gratis for den enkelte produsent, og dette er sentralt for på den måten å komme i dialog med alle produsenter. Prosjektet er lagt opp til at startfasen (inntil 3 timer behovsavklaring) skal være gratis for brukerne, men at oppfølgende rådgivningsarbeid (inntil 6 timer strategiutvikling) forutsetter en egenandel med ca. 600 NOK pr time. Side 5 av 16

6 Sak 19/12 I et møte den 23. mai 2012 presenterte TINE og produsentlaget prosjektet for kommunen. Her ble det avtalt at TINE søker kommunen om midler og samtidig oversender prosjektbeskrivelsen som grunnlag for vurdering av tilskudd. Vurdering: Med stadig økende mengde lov- og tilskuddsforvaltningsoppgaver og reduserte ressurser til landbruksforvaltning, har kommunens innsats på rådgivningsområdet blitt kraftig redusert. Rådgivning og veiledning er ikke en lovpålagt oppgave, og andre må gjøre en innsats dersom en ønsker utvikling, mobilisering og systematisk arbeid overfor næringsutøverne i de enkelte produksjonene. Landbruket gjennomgår i dag en omfattende strukturutvikling og endringer. Positiv oppmerksomhet og optimisme er vel ikke det som kjennetegner næringa mest. På tross av høy effektivisering, produktivitet og volumvekst sliter utøverne med å få til den lønnsomheten de ønsker og bør ha. Årets jordbruksoppgjør har heller ikke bidratt i riktig retning. Det planlagte utviklings- eller mobiliseringsprosjektet vil være helt i samsvar med målsettingen for næringsfondsmidlene, og egenandelen kan fullfinansieres her. Jfr. fylkeskommunens tildelingsbrev for næringsfondet av , der det forutsettes at kommunen prioriterer mobiliserende tiltak i forhold til entreprenørskap og nyetableringer, men at det også fokuseres på tiltak for vekst i eksisterende næringsliv. Når prosjektet er et tilbud for alle produsentene, kommer en heller ikke i konflikt med at det er bygdeutviklingsmidlene som normalt er riktig finansieringskilde for landbruksnæringa. Side 6 av 16

7 Sak 20/12 STATUSRAPPORT REGNSKAP/BUDSJETT 2012 NÆRING OG DRIFT Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 12/383 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Rapport om budsjettstatus tas til etterretning. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I.h.t. økonomireglementets kap. 2.1 skal sektoren avgi en halvårsrapport hvor det foretas en gjennomgang av regnskapet i forhold til budsjettet. Det skal samtidig, om nødvendig, også foretas budsjettreguleringer. Etter omstendighetene må slik rapportering skje pr 1. tertial dersom den skal kunne behandles i hovedutvalg/kommunestyre før sommerferien. De større tiltakene i investeringsbudsjettet, dvs. tilbygg barnehage, g/s-veg Øvergården, og stedsutvikling er igangsatt, og mer eller mindre i rute. Ettersom overskuddsmassene fra fv710 forsvant, er industriområdene nedprioritert. Tiltak på vannverk ikke igangsatt. Fortsatt stort etterslep på uavsluttede investeringsprosjekter. Hovedutvalg for Næring og Drift har etter budsjettreguleringer en netto totalramme for året 2012 på vel 17,1 mill NOK for sine budsjettansvarsområder/tjenester. I vurderingen av status hittil i år må det tas hensyn til (ut fra tallene vi kan få ut av regnskapet og av periodisert budsjett): - At lønnsutgiftene i regnskapet blir litt for høye i forhold til periodisert budsjett. - At utgiftene ikke nødvendigvis fordeler seg likt utover året - At inntekter/utgifter kan være engangsbeløp betalt tidlig på året - At refusjonsinntekter ikke trenger å være mottatt ( etterslep ) eller er forskottert. - At hoveddelen av forsikringspremiene blir betalt i løpet av 1. tertial - At energiutgiftene er usikre, og som kjent avhenger av eksterne forhold. Budsjettkontrolloversikt for 1. tertial for hovedutvalgets ansvarsområder på driftsbudsjettet: (regnskap/budsjett er periodisert til og med april, dvs 4/12). Side 7 av 16

8 Sak 20/12 Regnskap 2012 Period./Rev. Budsjett 2012 Avvik Forbruk Funksjonsområde NOK NOK NOK % Næring og Drift 1207 Adm teknisk Plan Byggesak Kart og oppmåling Næringsfond Direkte næringsstøtte Landbruks og næringsforvaltning Veterinærvakt Radiomerkingsforsøk Viltforvaltning Samlet resultat Næring og Drift Brann/Trafikksikkerhet 3390 Brannvern/oljevern Trafikksikkerhet Samlet resultat Brann/Trafikksikkerhet FDV 1206 Administrasjon FDV Forv.utgifter i eiendomsforvaltn Fdv, fellesutgifter/lager Rådhuset Lensvik barnehage Mølnbukt barnehage Lensvik skole Lysheim skole Flerbrukshus - skole Lensvik dagsenter/bygning Helsesenter Utbyggingsområder boliger Aldersboliger Trygdepensjonat Boform 1, 2 og Utleieboliger Omsorgsboliger Bolig Hamnahaugen Fjellsaunet pelsdyrområde Steinsdal kommuneskog Kaier Kommunale veier Vei- og gatelys Feiing Brannstasjoner Produksjon av vann Distribusjon av vann Regnskap 2012 Rev.budsjett 2012 Rest Forbruk Funksjonsområde NOK NOK NOK % Side 8 av 16

9 Sak 20/ Avløpsrensing Kloakknett Slamoppsamling Renovasjon Friområder Sentralidrettsanlegget Flerbrukshus - idrett Flerbrukshus - kultur Kirkelig administrasjon Kirker Prestebolig Kirkegårder Samlet resultat FDV Samlet resultat ND Samlet resultat Brann -Trafikksikkerhet Samlet resultat FDV TOTALT SEKTOR Vurdering: N&D har tilnærmet normal bemanning i forhold til permisjoner / reduserte stillinger / sykefravær / etc. i Lønnsutgiftene er under kontroll. Funksjon Tiltak/kommentarer 1207 Administrasjon teknisk 3010 Plan Merforbruk kurs/opplæring Byggesak 20 % permisjon i 6 mnd. Merforbruk programlisenser. Reduserte gebyrinntekter. Erstatningssak Kart og oppmåling Merforbruk utstyr/forbruksmateriell og lisenser IT Næringsfond Finansieres 100% med fond Direkte næringsstøtte Ikke budsjettert bidrag til hurtigbåt NOK Landbruks og næringsforva 3291 Veterinærvakt Statstilskudd mottatt 3292 Radiomerkingsprosjekt sau Ingen aktivitet i 1. tertial 3600 Viltforvaltning Liten aktivitet på denne tiden av året. Funksjon Tiltak/kommentarer 3390 Brannvern/oljevern Forsikring betalt, innkjøp utstyr tidlig på året. Utgifter til samband Trafikksikkerhet Utgifter påløper senere i året. Funksjon Tiltak/kommentarer 1206 Administrasjon FDV 1210 Forvaltningsutgifter i ei Forsikring for hele året betalt i 1. tertial 1300 FDV, fellesutgifter/lager HMS-prosjekt lager Berganeset straks ferdig 1301 Rådhuset Ekstra utgifter til kjøleanlegg kjøkken og datarom. Merinntekter husleie Lensvik barnehage Energiutgifter ikke fordelt, merforbruk avgifter/vedlikehold 2211 Mølnbukt barnehage Tiltak uteområde ikke påbegynt Side 9 av 16

10 Sak 20/ Lensvik skole Energiutgifter ikke fordelt, merforbruk avgifter/vedlikehold 2222 Lysheim skole Tiltak uteområde ikke påbegynt, merforbruk avgifter 2223 Flerbrukshus - skole Mindreforbruk energi 2343 Lensvik dagsenter/bygning Mindreforbruk energi 2610 Helsesenter Mindreforbruk energi. Oppussing av vaktrom Utbyggingsområder boliger Festeavgifter allerede betalt for hele året 2651 Aldersboliger Vedlikehold ikke utført foreløpig Trygdepensjonat Mindreforbruk energi. Merforbruk avgifter Boform 1, 2 og 3 Mindreforbruk energi. Merforbruk avgifter Utleieboliger Merforbruk avgifter 2657 Omsorgsboliger Mindreforbruk energi. Merforbruk avgifter Bolig Hamnahaugen Ikke budsjettert vedlikehold, oppussing Fjellsaunet pelsdyrområde Festeavgift fakturert. Leie til grunneiere ikke betalt 3201 Steinsdal kommuneskog Ingen aktivitet på denne tiden av året Kaier Merinntekt leie Kommunale veier Vurderes i rute Vei- og gatelys Mindreforbruk energi. Ikke utført vedlikehold Feiing Ikke fakturert feiing Brannstasjoner 3400 Produksjon av vann Merinntekt gebyr og salg utstyr. Havari vannmåler + utgifter til overvåkningsutstyr. Mindreforbruk energi Distribusjon av vann Merinntekt gebyr 3500 Avløpsrensing Merinntekt gebyr 3530 Kloakknett Merinntekt gebyr 3540 Slamoppsamling Merforbruk programlisenser. Gebyr ikke fakturert 3570 Renovasjon Utgiftene dekkes med bruk av fond 3601 Friområder Ingen utgifter på denne tiden av året Sentralidrettsanlegget Utredning kunstgressbane ikke påbegynt 3811 Flerbrukshus - idrett Mindreforbruk energi. Merinntekt billetter 3860 Flerbrukshus - kultur Mindreforbruk energi. Mindreinntekt husleie Kirkelig administrasjon Tilskuddet overføres 2 ganger pr år Kirker Mindreforbruk energi og tilskudd til andre Prestebolig Ikke mottatt refusjon/ husleie fra Staten 3930 Kirkegårder Gebyr/salgsinntekter vurderes totalt sett i rute. Det er for tidlig til å si noe om sluttresultatet for året. Energiutgiftene er gjennomgående mindre enn budsjettert. Uforutsette vedlikeholdsutgifter finner til dels dekning for innenfor aktuell funksjon. Spesielle vedlikeholdstiltak finansieres ved budsjettregulering. For kommunale veger er det en rest på ca NOK til vintervedlikehold (snøbrøyting) til høsten og ca NOK til sommervedlikehold. Med flere bruer som krever opprusting, betyr dette at det ikke er rom for noen ressurskrevende tiltak under sommervedlikeholdet. Totalt sett vurderes økonomien under rimelig kontroll innen hovedutvalgets budsjettområder så langt i år. Resultatet totalt for sektoren avviker med ca NOK fra regulert budsjett. Med trangere budsjettrammer er drifta mer sårbar for uforutsette utgifter. Det er likevel for tidlig på året til å kunne gi konkrete forslag til budsjettreguleringer innenfor hovedutvalgets egne budsjettområder. Side 10 av 16

11 Sak 21/12 REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER FORVALTNING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 12/147 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Vedlegg: Gjeldende retningslinjer for næringsfondet i Agdenes (2009) Strategiske føringer for bruk av regionale utviklingsmidler Sør-Trøndelag fylkeskommune Tilsagnsbrev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Generelle vilkår/utbetalingsvilkår for næringsfondet Saksopplysninger: I HNDs møte den , ønsket utvalgeten sak for å gjennomgå vilkår og prioritering av saker for næringsfondet. De lokale retningslinjene, sist gjennomgått i 2009, er vedlagt. Det er grunnlag for en gjennomgang. HNDs handlingsrom framgår av retningslinjenes 23. Tilsagnsbrevet gir de ytre rammene for kommunens forvaltning. Fylkeskommunen viser at midlene skal brukes i tråd med fylkesplanens innsatsområder, se Fylkeskommunens strategiske føringer for utviklingsmidler er også vedlagt. Vurdering: Eksempler på konkretisering av prioriterte tiltak i tilknytning til 12 og 13 kan være å rette fokus mot a) Tiltak som: Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid Etablereropplæring ved næringshage Etablering av lokale nettverk og samarbeidstiltak Konsulentbistand - utredninger/analyser/rådgivning Utviklingsaktiviteter før konkurransestadiet Investeringstilskudd ved nyetablering av privat næringsvirksomhet Privat bedrifts- eller produktutvikling Markedsundersøkelser Markedsføring, osv b) Alternativt kan prioritering angis ved å peke på resultater: Fondsstyret vil ved sin søknadsbehandling prioritere etableringer, tiltak eller prosjekt som: tilfører produkt eller tjenester som vi i dag må utenfor Agdenes (eller de omkringliggende kommunene i regionen) for å finne Side 11 av 16

12 Sak 21/12 er rettet inn mot områder som Agdenes kommune har gitt prioritet i nærings- og kommunesenterutviklingen legger til rette for samarbeid mellom to eller flere virksomheter i kommunen om produkt- og/eller tjenesteutvikling legger til rette for samarbeid mellom to eller flere virksomheter i kommunen om etablering av arbeidsplasser tilfører kompetansearbeidsplasser til Agdenes tilfører arbeidsplasser for kvinner, innvandrere og ungdom i Agdenes legger til rette for miljøvennlig utvikling i lokalsamfunnet c) Prioritering kan også være å sette måltall, f.eks.: 50 % av fondsmidlene skal øremerkes ungdom, innvandrere og kvinnelige søkere 25 % av fondsmidlene skal øremerkes til partnerskapsprogram 25 % av fondsmidlene skal brukes til å bidra til å etablere fornybar energiproduksjon Det er videre fullt legitimt å angi hvilke næringer eller tiltak en ikke ønsker å støtte. F.eks. at en ikke ønsker å støtte liberale yrker (dvs. advokater, revisorer, leger, mv), eller utstyr som kassaapparat, PC, mobiltelefon, mv. En geografisk avgrensning er også mulig, der det kan angis steder/grender/områder som er gitt særlig prioritet. Et gjennomgående trekk ved tilsagnsbrev, dokumenter, planer, strategier, mv. er at det er tiltak for mobilisering entreprenørskap vekst utvikling kompetanseheving lønnsomhet som får høyest score i prioriteringssammenheng. Utfordringen er å konkretisere hva dette innebærer. Vi mangler foreløpig kommuneplanens samfunnsdel. Her vil det også bli etterspurt mål og virkemidler for lokal næringsutvikling. Saken fremmes uten innstilling, ettersom utvalget ønsket et grunnlag for en diskusjon rundt dette tema. Rådmannen har heller ikke gjennomgått partiprogram el.l. for evt. å finne forslag til politisk prioritering. Side 12 av 16

13 Sak 21/12 VEDLEGG 1 Gjeldende, lokale retningslinjer for næringsfondet i Agdenes (2009): A. FORMÅL 1. Næringsfondsmidlene skal brukes til å fremme lønnsomme arbeidsplasser i nye eller eksisterende bedrifter og til et levende lokalsamfunn. B. GENERELT 2. Vedtak om tildeling kan ikke skje før det er disponible midler i fondet enten ved inndragning av midler eller tilførsel/påfyll av nye. Forhåndstilsagn uten budsjettdekning vil ikke bli gitt. 3. I den grad en sak bryter med føringer gitt gjennom andre foreliggende kommunale vedtak o.l. blir saken ikke behandlet før politikken på det angjeldende saksområdet blir vurdert endret av det organ som har gitt bestemmelsene. 4. Det gis ikke støtte til investeringer og utviklingstiltak som allerede er gjennomført ved innsending av søknad. 5. Tilsagnet vil kunne bortfalle dersom planene som ligger til grunn for vedtaket blir endret vesentlig uten forhåndsamtykke fra kommunen. 6. Frist for gjennomføring av tiltak er 1 år fra innvilgingsdato, med mindre annet er bestemt. 7. Det kan settes vilkår for tilskuddet. C. SØKNADSFRISTER, SØKNAD, SØKERVEILEDNING 8. Det fastsettes søknadsfrister inntil to ganger i året, henholdsvis 1. mai og 1. oktober. Søknadsfristene kunngjøres av kommunen i Agdenesposten eller gjennom flyveblad. Det er rom for å behandle saker før søknadsfristens utløp der det foreligger særlig grunn. Søknaden sendes til kommunen. Søknaden skal inneholde opplysninger om; - formålet med tiltaket/prosjektet, forretningsplan (jfr. mal Innovasjon Norge (IN)) - planer; tiltakets omfang, framdriftsplan, arbeidsbeskrivelse, tegninger mm - spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan, gjerne tilbud/anbud - regnskap (der dette forefinnes) 9. Dersom en investering overstiger de gjeldende kapitalgrensene skal søknaden sendes fylkeskommunen / IN for behandling. Søknaden bør derfor være i en slik form at den faktisk kan sendes fylkeskommunen eller IN uten alt for stor innsats for å få fram tilleggsopplysninger. D. SAKSBEHANDLING 10. Arbeidsdelingen mellom HND og kommuneadministrasjonen samt administrative fullmaktsgrenser, fastsettes i kommunens delegasjonsreglement. 11. I saker med konkurransemessige hensyn er det et vilkår at: - Det er et udekket marked for varene eller tjenestene som tilbys. Vurdering av lønnsomheten er sentral i slike saker. E. PRIORITERINGSREGLER 12. Tiltak initiert av kommunen kan støttes med inntil 100 %. Øvrige tiltak kan støttes med inntil 50 %, jfr. også Støtte til nyetableringer, eksisterende næringsliv og kommunale tiltak prioriteres i utgangspunktet likt. Volumet på tiltak som initieres av kommunen fastsettes for hvert kalenderår og så tidlig på året som mulig - og med kommunens årsbudsjett/økonomiplan som grunnlag. Alle tiltak initiert av kommunen eller med kommunal medvirkning skal legges fram for politisk behandling. F. UTBETALING 14. Kommunen utbetaler tilskudd etter skriftlig anmodning fra søkeren og når vilkårene for å motta tilskudd er til stede. Anvisningsmyndighet, mv. fastsettes i administrativt delegasjonsreglement. Side 13 av 16

14 Sak 21/ Det kan foretas delutbetalinger av tilskudd til investeringer med inntil 75 % av innvilget beløp når minst en tilsvarende del av arbeidet er utført. Sluttutbetaling kan ikke foretas før arbeidene er fullført, og det er gitt ferdigattest og fremlagt attestert regnskap. Saksbehandler eller den kommunen har gitt fullmakt utsteder ferdigattest. 16. Det kan foretas delutbetalinger for utrednings-/tilretteleggingstiltak og bedrifts-utvikling mv. etter hvert som tiltaket blir gjennomført. Ved oppstart kan det utbetales inntil 50% av tilsagnsbeløpet. Minst 25 % av beløpet holdes tilbake til sluttrapport og revidert/attestert regnskap over utgiftene er godkjent av saksbehandler eller den kommunen har gitt fullmakt. 17. Dersom ikke arbeidene blir utført i forutsatt omfang eller til oppgitt kostnad, kan tilskuddet bli tilsvarende redusert G. KONTROLL, TILBAKEBETALING 18. Kommunen skal følge opp og føre kontroll med de tiltak som får støtte fra næringsfondet. Tilskuddsmottaker må godta kontroll i forbindelse med dette og er forpliktet til å gi de nødvendige opplysninger. 19. Tilskuddet kan kreves tilbakebetalt, helt eller delvis, dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for innvilgning av tilskudd. Krav om tilbakebetaling settes fram av kommunen. Når krav om tilbakebetaling er framsatt, kan kravet motregnes i utbetalinger fra kommunen eller inndrives etter vanlige rettsregler. Det kan kreves morarenter av det beløp som skal tilbakebetales, jfr. lov av om renter ved forsinket betaling. Krav om tilbakebetaling av tilskudd kan ikke settes fram senere enn 5 år etter siste utbetaling, likevel slik at kravet rettslig må framsettes senest 3 år etter at tilbake-løsningskravet oppsto, jfr. lov av 10. mai 1979 om foreldelse av fordringer. Det forutsettes utfylt en erklæring om tilbakebetaling før støtte kan utbetales. H. DISPENSASJON OG KLAGE 20. Bestemmelsene i dette regelverket kan fravikes når det foreligger særlige grunner. HND kan gi dispensasjon under kap. E. Prioriteringsregler. Dispensasjon kan ikke gå utover formålet med ordningen. Dispensasjon kan heller ikke være i strid med bestemmelser gitt av kommunal- og regionaldepartementet eller fylkeskommunen. 21. Vedtak som er truffet i medhold av dette regelverket gir klagerett etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Søkeren skal gis melding om klageadgang. Klagefristen er 3 uker fra melding om avgjørelsen er mottatt. Klagen rettes til formannskapet i Agdenes. IKRAFTTREDEN, MV. 22. Dette regelverk trer i kraft straks. 23. HND kan gi utfyllende bestemmelser til dette regelverk. HND kan endre regelverket under kap. E. Prioriteringsregler. Side 14 av 16

15 Sak 21/12 VEDLEGG 2 Strategiske føringer for bruk av regionale utviklingsmidler Vedtatt i Fylkestinget , sak 121/ Ha verdiskaping, kreativitet og vilje i fokus ved fordeling av de regionale utviklingsmidlene. Midlene skal bidra til verdiskaping og varige arbeidsplasser i alle deler av fylket. 2. Midlene kan brukes til gode tiltak for å fremme utviklingstiltak i hele fylket, med hovedvekt på tiltak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 3. Fylkeskommunen vil kanalisere deler av de regionale utviklingsmidlene til regionale partnerskapsprogrammer som for eksempel Blilyst, Kysten er klar og Trondheimsregionen. 4. Beholde et handlingsrom, og ønsker derfor ikke at midlene skal bindes opp i mangeårig driftsstøtte. En grundig vurdering av tiltakenes utviklingsverdi er nødvendig dersom tiltak skal finansieres over regionale utviklingsmidler etter en periode på 3 år. Det er et klart mål å redusere omfanget av ren driftsstøtte som finansieres over regionale utviklingsmidler, og ideelt bør ikke omfanget overskride 5% av midlene. 5. I alle prosjekt skal det vurderes om det er satt av tilstrekkelig med administrative/ faglige ressurser for å sikre gjennomføringen. 6. Fastsette totalrammen for regionale utviklingsmidler i budsjett. Fordeling av rammen skjer i påfølgende Fylkesting etter innstilling fra Nærings og nyskapingskomiteen. En pott på min 20 % av midler til tilretteleggende virksomhet skal være udisponert ved budsjettering av midlene ved årets oppstart. Disse midlene er også fordelt på de ulike innsatsområdene. 7. Etablering av et regionalt partnerskap intensiveres med utgangspunkt i forslaget fra ROU-utvalget, må hensynstas landbruksnæringen, marin sektor og reiseliv. Partnerskapet får ansvar for innspill til fordeling av regionale utviklingsmidler. Ved etablering av ett regionalt partnerskap skal det oppnevnes to representanter fra Nærings- og nyskapingskomiteen. 8. Bruken av de regionale utviklingsmidler styres gjennom tildeling på innsats og programnivå og gjennom tildelingsbrev og styreposisjon i større prosjekt/program. 9. Dialogen med kommunene på nærings- og innovasjonsområdet styrkes. Bruken av næringshagene, kommunenes næringsarbeid kommunale og fylkeskommunale ressurser og deltakelse i ulike prosjekt er også tema som skal diskuteres med kommunene. 10. Fordelingen mellom bedriftsrettede og tilretteleggende tiltak vurderes jevnlig. 11. Avsette midler til regionale næringsfond for å fremme samarbeid mellom kommunene Slike regionale fond prioriteres med ekstra midler. 12. Det skal gjennomføres grundige prosesser både administrativt og politisk ved etablering og evaluering av større geografiske og tematiske prosjekt. Tett samhandling er avgjørende for å sikre effektivitet og å unngå dobbeltarbeid. 13. Unngå samfinansiering fra fylkeskommunale midler gjennom ulike kilder. Ved evt. forslag/ønske om slik samfinansiering skal dette drøftes og det skal være konkrete begrunnelser for samfinansiering. 14. Tiltak som gis støtte skal fortrinnsvis kunne synliggjøre en regional effekt. Det vil si at prosjektene må ha virkning ut over en kommune. Side 15 av 16

16 Sak 21/ Fylkeskommunens ressurser skal ha en utløsende effekt, og normalt bør støtten ikke overskride 50 % av prosjektets finansieringsbehov. Alle prosjekt skal rapportere elektronisk på et sett utvalgte indikatorer for å vurdere måloppnåelse og bidrag til et sett sentrale mål. Side 16 av 16