Folkehelse og miljørettet helsevern

Transkript

1 Folkehelse og miljørettet helsevern

2 Folkehelsearbeid Helsefremmende Sykdomsforebyggende Omgivelseshygiene Smittevern Forebygge ulykker / skader Sosiale gradienter

3 Nærmere om helsevesenets bidrag: Behandlingstjenester Individrettet forebygging i kommunene (helsestasjoner og skoler) Individrettet forebygging i sykehus (særlig overfor høyrisikogrupper og sekundærforebygging) Befolkningsrettede tjenester (miljørettet helsevern, smittevern)

4

5 10-90-REGELEN (Wildavsky 1977): Det er bare 10% av folks helseproblemer helsetjenesten kan gjøre noe med (selv). De resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får bedre livsstil og ved bedring av de generelle livsvilkårene.

6 Sammenhengen mellom sosiale forhold og helse er viktig og komplisert. Det dreier seg om samspillet mellom enkeltindividets ansvar og samfunnets ansvar. Professor Peter F. Hjort har fremstilt dette slik:

7

8 Sosial ulikhet def: Helsedirektoratet definerer begrepet slik: Systematiske forskjeller i helsetilstand som følger sosiale og økonomiske kategorier spesielt utdanning, yrke og inntekt. Helseproblemer i spesielt utsatte grupper. Eksempler er enslige, enslige forsørgere, innvandrere, asylsøkere og etniske minoriteter, arbeidsledige og sosialklienter med flere. Geografiske forskjeller når disse skyldes lokale eller regionale forskjeller i utdannings- og inntektsnivå.

9 I denne sammenheng er det viktig å forstå at levekårene virker både Direkte inn på både psykisk og fysisk helse (og tidlig død) På motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler. Summen av levekårsproblemer/sosial belastning gjennom livet (livsløpsperspektivet) + betydningen av kritiske overganger (WHO)

10 Ulike ord og omgrep Helse er ein tilstand av fullkome fysisk, mentalt og sosialt velvere, og ikkje berre fråvere av sjukdom eller lyte Helse Sjuk Frisk Uhelse Samfunn Riskfaktor Problem Helsefremjing/Førebygging/Folkehelsearbeid

11 Mestring muligheter mening Antonovsky: Mening Mestring Sammenheng Jeg er fordi vi er og fordi vi er er jeg

12 Høgrisikostrategi

13 Massestrategi

14 Folkehelseloven a)folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen b)folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

15 Folkehelseloven - helsetilstand 5.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a)opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b)kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c)kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.

16 Samfunnsmedisinerens rolle 27.Samfunnsmedisinsk kompetanse Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a)samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b)hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap ogc)andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege.

17 Skilsmisse-epidemien Skilsmisse - har betydelig innvirkning på levekår Som igjen har helsekonsekvenser både for de voksne selv og deres barn De som står svakt fra før (utdanningsmessig, materielt, yrkestilknytning, sosial støtte, egen mestringsevne) er mest utsatt for (lang)varige helsekonsekvenser

18 Skilsmisse øker psykiske problemer (særlig første år) Skilsmisse gir x 3 risiko for langvarig arbeidsuførhet. Enslige forsørgere med daglig omsorg for barn er spesielt utsatt for å ha alvorlige økonomiske problemer. Barn av skilte og enslige forsørgere er mer utsatt for psykiske plager. Barn med enslig forsørger også mer utsatt for mobbing, astma, allergi og eksem Barn av reelt enslige mødre har betydelig høyere spedbarnsdødelighet (se kapittel 1)

19 Betydning av livsstil Røyking økt risiko for visse kreftformer, hjerteinfarkt, hjerneslag, kronisk lungesykdom, diabetes, beinskjørhet Fysisk inaktivitet økt risiko for visse kreftformer, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, beinskjørhet Usunne matvaner økt risiko for kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, beinskjørhet Stort alkoholforbruk økt risiko for ulykker, psykisk sykdom, leversykdom Overvekt (BMI>30) gir økt risiko for diabetes, hjerteinfarkt, hjerneslag.

20 Hva kan helseforvaltningen gjøre? Idenifisere problemer se muligheter/foreslå tiltak, i egen sektor og samarbeide med andre sektorer Avsette ressurser til forskning på effekter av tiltak (pilotprosjekter) slik at vi kan unngå å iverksette for mange kostbare nasjonale reformer som ikke virker (bortkastede penger, uprofesjonell forvaltning) Når man imidlertid finner effektive tiltak, bør man sørge for at slike tiltak spres i langt større skala (som f. eks kurs i mestring av depresjon)! Identifisere problemområder (geografisk) og avsette økte ressurser til forebyggende tiltak og helsetjenester i hht behov (og assistere kommunehelsetjenesten i å evaluere effekten av tiltakene) Stimulere til at helsetjenestene virker sosialt utjevnende (krever mer forskning og kunnskapsutvikling) Monitorere og evaluere utviklingen

21 Folkehelseprofil 2016

22 Sykdomsbyrde Identifisere hvilke sykdommer og skader som bidrar mest til helsetap og dødelighet i befolkningen. Identifisere bidraget fra ulike risikofaktorer på helsetap og dødelighet.

23 Global Burden of Diseaseprosjektet (GBD 2010) Tapte leveår: De fem største årsakene til tapte leveår i den norske befolkningen er iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykk- og endetarmskreft og KOLS, i følge beregninger fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet 2010 (GBD 2010). Helsetap: De fem ledende årsakene til helsetap i Norge er korsryggsmerter, alvorlig depresjon, angstlidelser, nakkesmerter og fallulykker, i følge beregninger fra GBD Risikofaktorer for sykdomsbyrde: De sentrale risikofaktorene i den norske befolkningen er usunt kosthold, røyking, høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks, høyt kolesterol- og fastende blodsukkernivå, høyt alkoholforbruk og fysisk inaktivitet, i følge beregninger fra GBD 2010.

24 Figur 1. De 10 største risikofaktorene for dødelighet i Norge. Antall dødsfall som kan tilskrives den enkelte risikofaktor etter dødsårsak. Begge kjønn, alle aldre. Tall fra GBD Figur 1 lysbilde (.ppt)

25

26 H.dir

27 Årsrapport Miljørettet helsevern og skjenkekontrollen Sandnes kommune

28 Arbeidsoppgaver 2016 Sandnes Barnehager og skoler Helse i plan/ ulykkesforebygging Forurenset grunn Inneklima Stråling/trådløse nettverk Tobakksrøyk Ship sanitation Miljøfyrtårn Campingplassprosjekt Reguleringssaker/ uttalelser Radon Drikkevann, borebrønner Friluftsbad Skadedyr Støy Luftforurensning Legionella

29 Barnehager og skoler Godkjenninger av barnehager og skoler er prioritert i avd. miljørettet helsevern Befaring Plangodkjenning Rapportering Ulykkesforebygging Internkontroll (IK-system) Sikkerhetsrutiner (inngjerding, vinduer, bratte skråninger, møbler, komfyr, kjemikalier, skoldesperrer, universell utforming) Status barnehager og skoler i Sandnes, se rapport Årlig møte? oppdatering av status

30 Inneklima I Norge oppholder vi oss over 90% av tiden innendørs. Inneklimaet har stor betydning for trivsel og helse På forespørsel måler vi inneklimaet i skoler og barnehager Mhv har 2 sett med måleutstyr. Vi måler CO 2 Temperatur Luftfuktighet

31 Inneklima

32 Helse i plan Uttalelser i reguleringssaker Beliggenhet, sikkerhet Trafikkstøy, forurensing Universell utforming Ergonomiske forhold: tilpassede stoler og bord til alder Funksjonshemmede: handicap toaletter, heis, brede dører, ikke dørstokker, flyttbare møbler, god belysning Seminar i februar i Universell utforming

33 Reguleringssaker/ uttalelser Reguleringssaker/uttalelser Veiutbygging Boligbebyggelse Utslipp Miljøspørsmål Eks. uttalelse fra kommuneoverlegen for Luravika, TBT i sjøbunn Utfylling i havnen i Luravika

34 Radon Eksponering av radongass kan på lang sikt føre til lungekreft. Radon fra grunnen, variasjon i områder og i hus Måling av radongass: samarbeid med firmaet Radon assistanse Annonse i Stvgr aftenblad + flere lokalaviser på Jæren og i Ryfylke 2 ganger per år. Kundehenvendelser til mhv: bestilling og veiledning. Stort antall henvendelser Oppdaterte radonkart for Sandnes mangler

35 Drikkevann Henvendelser om godkjenning av privat drikkevann fra borebrønner. Tilskuddsordning i Sandnes kommune og i byggesaker som krever godkjent drikkevannskilde Vannet analyseres for Radon Kjemiske parametre (blant annet kalsium, jern, fluor, klor, ph) Bakteriologiske parametre (e.coli, koliforme bakterier, kimtall)

36 Friluftsbad Vannprøver fra friluftsbad i Sandnes utføres av mhv i sommersesongen mai-aug. Koliforme bakterier, analyseres hos Eurofins Algeoppblomstring Tilstand på badeplassene Oppfølgende prøver Antall steder: 26 (5 av disse for kommunalteknikk) Nye EU direktiver for Litt oftere prøvetaking. Ulike grenseverdier for saltvann/ferskvann. Endring i rangering av kvalitet

37 Skadedyr Henvendelser om skadedyr Rotter, duer Katter, haner, hester Bier, insekter Avtale med skadedyrfirma ISS via Kommunalteknikk. Utlegg av gift i kloakksystemet. Avtale går ut i Behov for en revidert ny avtale, utlegg av ekstra gift ved behov!

38 Støy Støy er uønsket lyd med subjektiv vurdering. Regelverket for støy er komplisert Stort antall henvendelser om støy Interessekonflikter mellom næring og bolig Nybygg (aggregater, vifter) Økt trafikk Stavanger, Sandnes og Randaberg skal kartlegges med støysonekart (seminar i Oslo i februar) Støymåler på avdeling for måling av etterklang/akustikk Prosjekt i barnehager for å redusere støy for barn og personale?

39 Luftforurensing Overvåking av luftforurensing i Stavanger. Representativt også for Sandnes. Kartlegging ved hjelp av to målestasjoner: Kannik (gatestasjon) Våland (bybakgrunnstasjon) Måling av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogenoksider og karbonmonoksid. Prosjekt bedre byluft. Samarbeid mellom Statens vegvesen og flere kommuner. Info på luftkvalitet.info.

40 Tobakksrøyk Spørreundersøkelse for 10. klasser i Sandnes. Kartlegging av røykevaner Ny røykelov i 2004 Mange brudd på loven

41 Ship sanitation Ship sanitation control exemption certificate (tidligere rottesertifikat) Retningslinjer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet For båter i utenriksfart Ca sertifikat skrives ut årlig Gir MHV inntekt på ca i året

42 Prosjekt: campingplass Hensikten med prosjektet: Få oversikt over antall campingplasser Føre tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern Undersøke internkontrollrutiner, hygieniske og sikkerhetsmessige forhold Rutiner for å hindre spredning av legionella via aerosol fra dusjanleggene Utført på campingplasser i Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger og Strand Konklusjon 31 campingplasser registrert (2 i Sandnes: Vølstadskogen og Hogstadvika) Flest avvik på mangler i interkontrollsystemet (legionella, sikkerhet)

43 Stråling/ trådløse nettverk Henvendelser, bekymring om stråling fra trådløse nettverk, trafostasjoner og høyspentledninger Viktig å informere om forskjeller Radioaktiv stråling, ioniserende Elektromagnetisk stråling Følger statens strålevern sine retningslinjer Retningslinjer i Miljøplanen Krav til avstand mellom kraftlinjer og bygninger

44 Legionella Legionella: stavbakterie (L. pneumophila). Vokser og formerer seg i amøber (biofilm). Smitter ved innpusting av aerosoler Nytt kapittel (2008) i Forskrift om miljørettet helsevern: Kap 3a: krav om å hindre spredning av legionella via aerosol Veileder på fhi.no Mhv har en forenklet utgave i forhold til risikovurdering og desinfisering for anleggseiere av aerosol/dusjanlegg Seminar i oktober 2008 om Legionella i VVS foreningen Fagkonferanse ved mhv i mars 2009 med tema Legionella

45 Forurenset grunn Utskifting av jord på grunn av tungmetaller: bly og arsen 3 kommunale og 2 private barnehager i Sandnes Utskifting av kantstokker pga cca behandlet tremateriale. Innhold av kadmium, krom og arsen 18 kommunale 18 private barnehager i Sandnes

46 Hvor finner vi miljøgiftene? Naturen Industrien Produkter

47 Blykilder: Tilsetting til bensin Maling Batterier og akkumulatorer Ammunisjon Plast Glass Beslag Kappen på el-kabler Blyhagl Fiskeredskaper Blylodd på felger

48 Gammel hvitmaling er blyholdig

49 Bybranner er en viktig kilde for tjærestoffer

50 PCB-kilder Lysarmatur Vinduer Maling,og murpuss Fugemasse

51 Utslipp til luft fra industrielle kilder PCB og dioksin Bly og kvikksølv

52 Jord er en resipient for miljøgifter ingen bærer dem bort Malingsflak Asfaltklumper Teglsteinsfragmenterbiter

53 Noen barn spiser mye jord flere gram per dag

54 Barn i New Orleans leker i forurenset jord: 20%-30% av barna som bor i indre by er blyforgiftet

55 Data fra New Orleans Bly i blod Bly i jord

56 Fastlegens rolle innen folkehelse/miljøretta helsevern Oppmerksomhet (sml. smittevernloven) Avgi gode data til oversiktarbeidet /folkehelseprofilene Individrettede tiltak

57 Utleiebolig Lise kommer til konsultasjon hos deg som fastlegen hennes fordi hun er så ofte forkjølet, får hoste og blir tungpustet. Hun mener dette begynte etter at hun flyttet i en kjellerleilighet, som hun har fått leie. Hun synes det er fuktig. Lurer på om det lukter mugg. Det trekker fra et vindu som er råttent. På murveggen i gangen er det litt hvitlig belegg. Hva gjør du som fastlege med dette? Sak for miljøretta helsevern? I så fall hvordan går du fram videre?

58 Utleieboliger skal ikke medføre helsefare for leietakere. Fra 2014 gjelder tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler. Rundskrivet omtaler særlig tilsynet med dette. Rundskrive gjeldende fra januar 2014 har to formål: Rundskrivet klargjør at kommunen kan føre tilsyn med helsemessige forhold (miljørettet helsevern) i utleieboliger. Tilsynet kan omfatte innemiljø, radonverdier, fuktproblemer, ulykkesforebygging mv som leietaker i liten grad kan påvirke. Det kan gjelde f.eks. (fylkes)kommunale eller private utleieboliger, hybelleiligheter, hybler i studentbyer mv. Tilsyn vil kunne være aktuelt f.eks. etter henvendelse fra leietaker.

59 støyplager Fru Finesen har fått time hos deg som fastlege fordi hun ikke får sove. Det kommer av at hun har fått en kennel som nabo, og der er det noen hunder som bjeffer til alle døgnets tider. Hun plages ikke bare på natta, men også på dagtid, særlig på kvelden etter arbeidstid da hun skal hvile middag. Dette går henne på nervene og hun vil klage til kommunen. Advokaten hennes, sier hun vil at du skal skrive en legeerklæring på hvor ille dette er for henne, slik at hun kan få flyttet denne kennelen eller i alle fall få begrense den driften. Hun kan ikke ha det slik lenger. Hva gjør du? Sak for MHV?

60 Boevne Broren til en av dine pasienter som du vet sliter med rusproblem og psykiske sykdom ringer. Han forteller at broren bor under forferdelige forhold. Det er skitten, matrester på bord og benker, han lukter synes broren, det er ikke byttet å senga hans på over 1 år, og det er helt umenneskelig å bo der. Han holder katter og de bor overalt i leiligheten. De ser friskere ut enn broren. Han vil ikke blande seg inn i dette, og broren hører ikke på han. Han lurer på om du som fastlege kan avlegge et besøk for å fortelle han at han ikke kan bo slik som han gjør nå. Han må gjøre noe, men for all del må han ikke fortelle broren at han har ringt. Hva gjør du? Sak for Miljøretta helsevern?

61 Boevne Det faller i all hovedsak innenfor den enkeltes personlige handlefrihet å velge hvordan man vil innrette seg i eget hjem, med hensyn til blant annet inneklima, teppegulv, renhold, sosiale miljøfaktorer mv. Her bør kommunen være tilbakeholden med å føre tilsyn. Når det gjelder forhold ved boligen som leietaker i liten grad kan påvirke, kan og bør kommunen føre tilsyn på vanlig måte.