BioFokus-notat

Transkript

1 Kartleggingg av elvesandjeger og øvrig insektfauna langs Folla ved Alvdal i forbindelsee med planlagt masseuttak Arne Endre Laugsand og Kjell Magne Olsen BioFokus-notat

2 Ekstrakt Det planlegges masseuttak fra Folla ved Alvdal. Den prioriterte arten elvesandjeger finnes langs elva. NVE har derfor engasjert BioFokus til å gjøre en befaring av aktuelle områder for masseuttak eller andre flomvern-tiltak. Befaringer ble gjort i 2014 og Det ble funnet gode populasjoner av elvesandjeger og avgrenset 5 leveområder. Det er også store naturtypeverdier utenfor leveområdene Det anbefales ikke å gjøre inngrep i nærheten av leveområdene eller naturtypene i Folla. Et eventuelt masseuttak innenfor undersøkelsesområdet bør skje på lokalitet i Glomma ved Randmælen. Nøkkelord elvesandjeger Cicindela maritima prioritert art truet art rødlistet art insekter elvebredd leveområde løsmasser flomverk elveforbygning masseuttak Folla Alvdal Omslag En elvesandjeger fotografert den ved Folla vest for Alvdal sentrum. Foto: Arne E. Laugsand BioFokus-notat Tittel Kartlegging av elvesandjeger og øvrig insektfauna langs Folla ved Alvdal i forbindelse med planlagt masseuttak Forfattere Arne Endre Laugsand og Kjell Magne Olsen Dato 18. aug 2015 Antall sider 21 sider + vedlegg Refereres som Laugsand, A.E. & Olsen K.M Kartlegging av elvesandjeger og øvrig insektfauna langs Folla ved Alvdal i forbindelse med planlagt masseuttak. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn og sammendrag Skred og vassdragsavdelingen - Region Øst i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har laget en teknisk plan for uttak av løsmasser fra Folla for å forsterke og bygge på eksisterende flomverk rundt Steinsmosletta i umiddelbar nærhet. Planen har vært ute på høring og Fylkesmannen i Hedmark stiller krav om undersøkelse av masseuttaksområder av hensyn til billearten elvesandjeger Cicindela maritima. Dette er en prioritert art som er beskyttet av egen forskrift under Naturmangfoldloven (Miljødirektoratet 2014). Den er også vurdert til sterkt truet (EN) på den norske rødlista (Kålås m.fl. 2010). Dette skyldes at arten lever og formerer seg langs elvebredder på nydannede sand og siltflater. Dette er et habitat som har gått sterkt tilbake blant annet på grunn av vassdragsregulering, elveforbygninger, kanalisering, veibygging og masseuttak. En kan lese mer om elvesandjeger i Artsdatabankens faktaark (Ødegaard 2010) og i handlingsplanen for arten (Direktoratet for naturforvaltning 2009). NVE engasjerte i 2014 BioFokus ved Arne E. Laugsand til å undersøke tre aktuelle områder for masseuttak. På to av disse områdene ble det funnet leveområder for elvesandjeger (Laugsand 2014) og masseuttak i disse områdene ble ikke anbefalt. BioFokus ved Arne E. Laugsand og Kjell Magne Olsen ble derfor engasjert på nytt i 2015 til å undersøke elvestrekningen fra Moanbrua og sørover til samløpet med Glomma, inkludert sand og grusbanken rett ut for Randmæl. Feltarbeidet den ble utført i vekslende vær, men vannstanden var gunstig for befaring av de aktuelle områdene. Bortsett fra planteveps (Symphyta), var det lite med flyvende insekter å finne, men for å kartlegge marklevende billearter og larvehullene til elvesandjeger var værforholdene ok. Det ble benyttet kano for å nå sandbankene ute i elva og hele elvestrekningen er vurdert i forhold til elvesandjeger og annen truet insektfauna knyttet til sandbanker og elveører. Miljøfaglig utredning leverte i 2013 en naturtypekartlegging i Alvdal (Larsen m.fl. 2013). Dette datasettet er i skrivende stund ikke publisert på Naturbase. Her er det også gode beskrivelser av vegetasjonen. Naturtyper innenfor undersøkelsesområdet gjengis derfor i dette notatet på kart og beskrivelsene finnes i vedlegg. Vi inkluderer beskrivelsene av leveområdene registrert i 2014 slik at dette notatet gir en helhetlig oversikt over leveområder for elvesandjeger og naturtyper på den aktuelle elvestrekningen fra Gulløyholmen ved Murud og ned til samløpet med Glomma. Se figur 1 for oversikt over undersøkelsesområdet og registrerte leveområder og naturtyper. I tabell 1 gis en oversikt over artsfunn (primært av insekter) på de undersøkte lokalitetene. Deretter følger beskrivelse av leveområder og

4 undersøkte områder uten funn. Til slutt er det gjort en vurdering av naturverdiene i forhold til masseuttak og flomforbygninger. Figur 1. Oversiktskart som viser registrerte naturtyper (avgrensningens farge angir verdi; gul - lokalt viktig C, grønn - viktig B og rød - svært viktig A) og leveområde 1-5 for elvesandjeger med blå avgrensning.

5 Tabell 1. Registrerte insektarter i undersøkelseområdet i (Leveområde 1 ble ikke oppsøkt i 2015) For detaljer om enkeltfunn henvises til Artskart (Artsdatabanken) hvor funnene er publisert. Rødlistekategori RL; sterkt truet EN, sårbar VU og nær truet NT. For artslister på planter henvises til naturtypebeskrivelser i vedlegg (Larsen m.fl. 2013) Lokalitet Vitenskapelig navn Norsk navn RL Dato Observatør Gulløyholmen Leveområde 3 NE Sandeggmoen Leveområde 2 S Moanbrua Naturtype 35 Bembidion litorale EN Olsen, K.M.; Laugsand, A.E.; Olberg, S.; Schreiber, J. Cicindela maritima Elvesandjeger EN Bembidion argenteolum VU Bembidion NT semipunctatum Dyschirius angustatus NT Asaphidion pallipes Atomaria nitidula Bembidion deletum Bembidion femoratum Bembidion lunatum Bembidion prasinum Bembidion schuppelii Bembidion velox Bembidion virens Brachyusa concolor Cantharis quadripunctata Dyschirius nigricornis Dyschirius melancholicus Elaphrus riparius Negastrius pulchellus Flekksmeller Gonioctena linnaeana Grypus equiseti Gyrohypnus angustatus Hippuriphila modeeri Javesella stali Pelenomus quadrituberculatus Pelenomus velaris Philonthus subvirescens Pterostichus rhaeticus Stenus comma Stenus ruralis Cicindela maritima Elvesandjeger EN Laugsand, A.E.; Olsen, K.M. Bembidion argenteolum VU Anotylus rugosus Bembidion bruxellense Cantharis decipiens Hypnoidus riparius Jordsmeller Notiophilus biguttatus Myrmica sulcinodis Ribbeeitermaur Saldula saltatoria Astragalus alpinus Setermjelt Stenus biguttatus Negastrius arenicola Sølvsmeller Formica pratensis Engskogmaur Olsen, K.M.; Laugsand, A. Saldula pallipes

6 Lokalitet Vitenskapelig navn Norsk navn RL Dato Observatør Sauholmen sørvest Leveområde 4 Øya sørvest Leveområde 5 Saldula saltatoria Cicindela maritima Elvesandjeger EN Olsen, K.M.; Laugsand, A.E. Bembidion argenteolum Bembidion semipunctatum Bembidion bruxellense Bembidion prasinum Bembidion schuppelii Bembidion velox Crepidodera fulvicornis Elaphrus riparius Eusphalerum minutum Aphodius depressus Phratora vitellinae Stenus biguttatus Stenus comma Bactericera parastriola Diura nanseni Saldula saltatoria Stenus ruralis Flatgjødselbille Pilebladbille VU NT Cicindela maritima Elvesandjeger EN Laugsand, A.E.; Olsen, K.M. Bembidion argenteolum Grypus equiseti VU Beskrivelse av leveområder for elvesandjeger Leveområdene er navnsatt med naturtypeavgrensningens nr og navn, samt insektlokalitetsnavn som samsvarer med lokalitetsnavn i artstabellen og på Artskart. Flyfotoene viser leveområdene avgrenset i blått og naturtypeavgrensninger som enten gul, grønn eller røde avgrensninger hvor fargen angir henholdsvis C, B eller A verdi som i oversiktskartet.

7 Leveområde 1, naturtype nr 37 Folla v/rostad, NE Sandeggmoen Figur 2 Leveområde 1 (blå avgrensning) har en solid bestand med elvesandjegere. I 2009 ble det telt over 400 larvehull her. Området (figur 2) har en solid bestand av elvesandjeger. Ulf Hanssen registrerte over 400 larvehull her i 2009 (Artskart 2014). Også i ble det observert mange larvehull spredt utover større områder på de delene av elveøra hvor det er fin eksponert sand og spredt med vier i busksjiktet. I tillegg ble det observert 5 til 10 voksne biller. Mange larvehull ble også registrert i et tørrlagt og delvis gjengrodd flomløp langs vestkanten av leveområdet. I østre del av leveområdet ut mot stranden inngår en del areal med mer grovkornete løsmasser i form av grus og stein som ikke er egnet som leveområde i øyeblikket, men området er mosaikk-artet og små sandbanker med fin sand finnes også utover. Området ytterst mot Figur 3. Et larvehull laget av en fullvoksen larve som vil forpuppe seg snart og klekke til en voksen elvesandjeger som overvintrer i puppekammeret og kommer fram forsommeren Foto: Arne E. Laugsand elveløpet er viktig for at det skal bli avsatt fin sand lenger inn på

8 elveøra ved flom og høy vannstand. Figur 4. Mosaikk med fin sand og mer grovkornede løsmasser og ulike stadier av gjengroing. Larvene holder til i den fine sanda. Foto: Arne E. Laugsand Figur 5. Et tørrlagt flomløp hvor det er mange larvehull i denne skrånende sidekanten. Foto: Arne E. Laugsand 2014.

9 Leveområde 2, naturtype 37 Folla/Rostad og 36 Folla v/skarpsno, NE Sandeggmoen Figur 6. I leveområde 2 ble det anslått å være over 1000 larvehull på vestsiden av Folla. Området ligger delvis i svært viktig naturtypeavgrensning 37 med rød tykk strek og i naturtype 36 vurdert til viktig (grønn avgrensning) Dette er en ny lokalitet for elvesandjeger som ligger et par hundre meter lenger sør og nedstrøms i forhold til tidligere registrert lokaliteter ved Folla. Spesielt på søndre del av sandbanken på vestsiden av elveløpet er det høy tetthet med larvehull (figur 7). Et røft anslag med over 20 larvehull pr. kvadratmeter gir på et område som er omlag 3 ganger 30 meter i areal opp mot 2000 larvehull her. Selv et mer moderat anslag gir over 1000 larvehull. Det ble også observert noen få voksne individer (figur 9). Været var i ferd med å skye over ved befaringen, og da graver billene seg etterhvert ned i sanden. Det inkluderes i leveområdet en sandbanke på østsiden av elveløpet som ikke er befart. Østsiden av denne banken ser ut til å ha potensial som leveområde. Ut fra strømforhold ser den også ut til å være under oppbygging med avsetninger av fin sand. Lokaliteten ble også besøkt i 2015 for å sjekke status og forsikre oss om at larvehull vil være synlige på eventuelt nye lokaliteter på befaringstidspunktet. Tilstanden her er den samme som i 2014, med anslagsvis samme mengde larvehull.

10 Leveområde 2 ligger i naturtypelokalitet 37 Folla v/ Rostad som er verdisatt til svært viktig (A-verdi) og naturtypelokalitet 36 som er verdisatt til viktig (Bverdi). Lokalitet 36 på østsiden fyller en viktig funksjon i forhold til strømforholdene i elva rundt sørlig del av lokalitet 37 på vestsiden hvor den beste delen av leveområdet ligger. Figur 7. I dette området sør på den vestre sandbanken, ble det anslått et sted mellom 1000 og 2000 larvehull. Foto: Arne E. Laugsand Figur 8. Fra nordre del av sandbanken på vestsiden av elva. Voksne biller og spredt med larvehull ble observert her. Foto: Arne E. Laugsand 2014.

11 Figur 9. En elvesandjeger ved Folla som har utsikt til fjellet Tron i bakgrunnen. Foto: Arne E. Laugsand Leveområde 3, naturtypelokalitet 38 Gulløyholmen Figur 10. Leveområde 3, Gulløyholmen, som også er avgrenset som svært viktig naturtype.

12 Dette leveområdet ble ikke befart i 2014 siden det ikke var en del av oppdraget, men i 2009 fant Ulf Hanssen elvesandjeger helt sør i dette området (Artskart 2014). Det ble derfor avgrenset et større område basert på studie av flyfoto sammenholdt med egne erfaringer fra de to leveområdene lenger sør. Området er mosaikkartet og arealene med fin sand flytter seg antagelig en del innenfor området fra år til år med varierende flompåvirkning. De mest interessante arealene er antagelig nær områder med vegetasjon hvor det finnes en og annen vierbusk ute i sanda. Området ble besøkt den (utenfor oppdragets ramme) og det ble funnet godt med larvehull av elvesandjeger og voksne elvesandjegere var framme på sanden. I tillegg ble det registrert flere rødlistede og truede billearter knyttet til habitattypen; Bembidion litorale (sterkt truet EN), Bembidion argenteolum (sårbar VU), Bembidion semipunctatum (nær truet NT) og Dyschirius angustatus (NT). I tillegg ble en del vanligere arter registrert. Dette er en lokalitet med stor verdi for den truede insektfaunaen knyttet til sandige elveører. På fuktigere partier med slam og sand finnes her flere interessante arter innen løpebilleslekten Bembidion og flere arter av slekten Dyschirius (figur 11). Figur 11. Entomologer leter manuelt etter biller og andre insekter ved Gulløyholmen. Foto: Jan Schreiber Lokaliteten er registrert som svært viktig naturtype (A-verdi), se vedlegg (Larsen m.fl. 2013) og avgrensningen er nesten identisk med leveoområde for

13 elvesandjeger. I naturtypebeskrivelsen nevnes at lokaliteten er negativt påvirket av graving og kjøring på større deler av lokaliteten. Dette ble også observert i 2015 (figur 12). Fylkesmannen i Hedmark og Alvdal kommune oppfordres til å kontakte grunneier for å informere om verdiene og diskutere skjøtselstiltak for lokaliteten. Figur 12. Traktor og gravespor i den nordlige delen av den svært viktige naturtypelokaliteten og leveområdet for elvesandjeger ved Gulløyholmen. Foto: Jan Schreibder Leveområde 4, naturtypelokalitet 34 Sauholmen, Sauholmen sørvest Figur 13. Leveområde 4 har gode forhold for elvesandjeger-larver i en sandrygg langs Folla.

14 Den ble det observert godt med larvehull av elvesandjeger langs en ca. 1 meter høy og ca. 70 meter lang sandrygg her (figur 14). Bembidion argenteolum (VU), Bembidion semipunctatum (NT) lever også her i tillegg til at en del vanligere arter knyttet til habitattypen ble registrert. Lokaliteten ligger sør i naturtypelokaliteten 34 Sauholmen som er verdisatt til regionalt viktig, B-verdi. Figur 14. Langs denne sandryggen er det godt med larver av elvesandjeger. Foto: Arne E. Laugsand 2015.

15 Leveområde 5, naturtypelokalitet 32 Øya, Øya sørvest Figur 15. Leveområde 5 har anslagsvis tusen til flere tusen larver av elvesandjeger i sanden hver sesong. På den åpne nordre halvdelen av den største sandbanken innenfor leveområdet ble det funnet en større flate med varierende tetthet av larvehull fra meget tett til mer spredt (figur 15, 16, 17, og 18). Det er derfor vanskelig å anslå hvor mange, men det kan dreie seg om fra tusen til flere tusen larvehull. Forøvrig finnes larvehull på mindre åpninger i vegetasjonen sørøstover i leveområdet (figur 19). Bembidion argenteolum (VU), Bembidion semipunctatum (NT) holder til i leveområdet og med stor sannsynlighet finnes flere truede insektarter knyttet til habitattypene som finnes her. Leveområdet ligger sør i naturtypelokalitet 32 Øya som er verdisatt til regionalt viktig, B-verdi. Den delen av naturtypen som sammenfaller med leveområdet bør etter vår vurdering heves til svært viktig, A-verdi.

16 Figur 16. Sett nordover i leveområde 5 på deler av den store flata med kanskje flere tusen larvehull av elvesandjeger. Foto: Arne E. Laugsand Figur 17. To store og ett lite larvehull er synlige sentralt i bildet. Foto: Arne E. Laugsand 2015.

17 Figur 18. I leveområde 5 er det godt synlig hvordan elva hele tiden avsetter nye egnede sandbanker og skaper ulike gjengroingsstadier og dermed ulike habitattyper for et mangfold av insekter og planter. Foto: Arne E. Laugsand Figur 19. Her sørøst i leveområde 5 er det også godt med larvehull av elvesandjeger i den tørrere øverste delen av sandflata. Ulike insektarter holder til i ulike soner fra vannkanten med fuktige silt- og slamflater, fuktig sand og tørrere sand inn mot vierkrattet. Foto: Arne E. Laugsand 2015.

18 Undersøkte områder uten funn I naturtypelokalitet 35, Sauholmen vest, ble det ikke gjort funn av elvesandjeger, men lokaliteten har større potensial for de rødlistede artene av Bembidion og Dyschirius som liker fuktig sand og slam-/siltflater langs elva. Ved naturtypelokalitet 33, Sandegga øst, ble det kun funnet to hull i sanden som kanskje kunne være laget av larven til elvesandjeger. Forøvrig har området her på vestsiden rundt denne lokaliteten for tett vegetasjon til å være egnet for elvesandjeger. Naturtypelokalitet 31, Folla v/alvdal, (grusbanke i Glomma NV for Randmæl). Denne elveøra ser ut til å være preget av høy vannhastighet ved høy vannstand og har mest grovere grus og stein på den mer åpne nordenden og sørenden har tett viervegetasjon av blant annet doggpil (VU) (figur 18 og 19). Lokaliteten er uegnet som levested for elvesandjeger. Ved befaring ble det heller ikke gjort funn av andre interessante arter, men rødlistede arter av insekter kan ikke helt utelukkes på bakgrunn av et kort besøk. Naturtypelokaliteten ble isolert sett verdivurdert til lokalt viktig C-verdi, men ble hevet til B-verdi på grunn av del av helhetlig landskap (Larsen m.fl. 2013). Om man er tvunget til å ta ut masser innenfor undersøkelsesområdet, har det minst negativ konsekvens om man henter masse fra denne lokaliteten. (Hvis en tenker å grave vekk hele grusbanken, bør kanskje fagperson vurdere om dette kan gi endrede strømforhold av betydning et stykke oppover i Folla-løpet. Dette er kanskje lite trolig.) Figur 20. Øst og vestsiden av sand og grusbanke i Glomma ved Randmæl, naturypelokalitet 31. Her ble ikke elvesandjeger funnet og lokaliteten vurderes som uegnet levested for arten. Foto: Arne E. Laugsand Vurderinger Vi vurderer elvestrekningen i Folla fra Murud til Glomma som et helhetlig område med store verdier knyttet til arter og naturtyper. Masseuttak og flomforbygninger i eller i nærheten av naturtyper og leveområder for elvesandjeger kan gi stor negativ konsekvens for naturverdiene.

19 Selv om det er påvist et potensielt stort antall larvehull på flere lokaliteter er det viktig å understreke at den reproduserende bestanden av voksne biller er bare en liten brøkdel av dette. Det er larvehull fra to generasjoner på lokalitetene. Noe som røft anslått halverer potensielt antall biller som når reproduksjonsstadiet. Videre er larvene antagelig sårbare for tilfeldige naturlige hendelser som at elva tar nytt løp og graver dem vekk, flom på "feil" tidspunkt osv. Predasjon gir også reduksjon i larvebestanden. Ved Gaula i Sør-Trøndelag er det kjent at traner mesker seg med larver. Traner ble observert i undersøkelsesområdet den og på Gullhøyholmen så vi hull i sanden som ble antatt å stamme fra nebbet til vadefugler. Elvesandjegerbestanden i området er derfor mer sårbar enn antall larvehull og antall leveområder ved første øyekast kan tilsi. Verdisettingen på naturtypelokalitet 34 og 32 bør vurderes hevet til A-verdi på grunnlag av gode populasjoner av elvesandjeger (EN), Bembidion argenteolum (VU) og stort potensial for flere rødlistede insektarter. Sannsynligvis finnes også Bembidion litorale (EN) på disse lokalitetene selv om den ikke ble fanget opp ved våre korte feltbesøk. Vi kan ikke anbefale masseuttak eller andre inngrep i, eller i nærheten av, leveområdene og naturtypene langs Folla. Inngrep som for eksempel flomverk og masseuttak i nærheten av, men utenfor leveområdene vil kunne endre elvas erosjonsdynamikk i området slik at det oppstår store negative konsekvenser innenfor leveområdene i form av gjengroing eller at elva graver vekk fin sand. Uttak av masse og flomforbygninger bør skje så langt unna leveområdene som mulig. Generelt bør flomverk legges langt til siden for elveløpet med de intakte elveslettene som jevnlig oversvømmes, slik at elva kan opprettholde dynamikken og flytte masser hit og dit i en bred korridor. Det er en dynamikk med gjengroing, graving og nydanning av sandbanker som er viktig å bevare for å ta vare på artene knyttet til elveørene. Lokalitetene har gode bestander av rødlisteartene mandelpil (VU) og doggpil (VU) i tillegg til rødlistede insektarter. Hvis en beslutter å ta ut sand innenfor undersøkelsesområdet er vår vurdering at et uttak på lokalitet 31 (i Glomma) har mindre negativ konsekvens og ikke vil berøre de mest verdifulle insektlokalitetene. Referanser Artskart Artsdatabanken og GBIF Norge. aksessert Artskart Artsdatabanken og GBIF Norge. aksessert Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for elvesandjeger Cicindela maritima. Rapport

20 Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Larsen, B. H., Fjeldstad, H., Gaarder, G. & Wangen, K Naturtypekartlegging i Alvdal kommune i Miljøfaglig utredning Rapport : Laugsand, A. E Kartlegging av elvesandjeger langs Folla ved Alvdal i forbindelse med planlagt masseuttak. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Miljødirektoratet Forskrift for prioriterte arter. orskrift%20om%20prioriterte%20arter.pdf. aksessert Ødegaard, F Elvesandjeger Cicindela maritima. Artsdatabankens faktaark nr Artsdatabanken i Trondheim. aksessert Vedlegg

21 Lok. nr. 31 Folla v/alvdal Gnr. bnr.: Viktig B <File Missing> Naturtype: Utforming: Tilstand Feltsjekk (siste) Stor elveør Elveørkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Kristin Wangen, basert på feltarbeid utført den sammen med Helge Fjeldstad. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Alvdal kommune og på oppdrag fra kommunen og Fylkesmannen i Hedmark. De mindre og mer presist avgrensede lokalitetene Folla v/alvdal, Øya, Folla v/sandegga, Sauholmen og Sauholmen vest erstatter en gammel naturbaselokalitet ned ID BN Sauholmen, Steia (Øya) fra Disse er også oppdaterte etter ny metodikk. Beliggenhet og naturgrunnlag: Folla renner østover gjennom Folldalen og ut i Glåma ved Alvdal sentrum. Vassmengden i elva kan variere sterkt, slik at flere områder til tider blir oversvømt. Elva frakter med seg store mengder sand og grus som vekselvis avsettes og eroderes. Dette gjør at det mange steder langs elva er gunstig for pionérarter, og arter som klarer å holde igjen ved sterk strøm, som for eksempel klåved. Andre steder er det mer etablert vegetasjon. Substratet er i hovedsak av mer eller mindre finkornet sand og grus, men flere eksponerte ører har mye små rullesteiner. Mer stabile områder litt unna elva kan ha innslag av mudderbunn

22 Lok. nr. 31 Folla v/alvdal forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en øy i elva der Folla og Glåma møtes. Den er bevokst av gråorkratt, men det er mistanke om potensiale for elveørsarter som mandelpil og doggpil langs sørsiden. Øya ble ikke undersøkt nærmere da vi ikke hadde båt tilgjengelig. Artsmangfold: Undersøkelse er kun gjort med kikkert, da det er vanskelig å komme seg over på øya, og da ble det kun observert gråorkratt. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ser intakt ut. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er en rekke viktige elveørslokaliteter langs Folla ved samløpet med Glåma. I tillegg er der flere lokaliteter lenger oppstrøms som stort sett er av samme utforming, og med artsmangfold som er både mer og mindre kravfulle. Hele systemet langs Folla bør sees i sammenheng med hverandre. Verdivurdering: Den informasjonen som var mulig å hente inn med kikkert ga ikke grunnlag for å gi den noen høyere verdi enn C, men sett i sammenheng med det øvrige flommarkssystemet langs Folla ved utløpet i Glåmå, samt potensialet for rødlistearter, vurderes den allikevel som viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep som elveforbygninger og uttak av løsmasser er negative. Det samme gjelder vassdragsreguleringer som medfører reduserte flommer/isgang. Vernestatus Kjente trusler Artsliste for lokaliteten Art RL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Observatør(er) Helge Fjeldstad, Kristin Wangen. Litteratur

23 Lok. nr. 32 Øya Gnr. bnr.: Viktig B <File Missing> Naturtype: Stor elveør Utforming: Elveørkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Stor elveør Elveørkratt 80% Stor elveør Urte- og grasrik ør 20% Tilstand Feltsjekk (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Kristin Wangen, basert på feltarbeid utført den sammen med Helge Fjeldstad. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Alvdal kommune og på oppdrag fra kommunen og Fylkesmannen i Hedmark. Lokaliteten overlapper med en gammel naturtypelokalitet med naturbase ID BN Sauholmen, Steia (Øya) fra 2001, som erstattes av de mindre og mer presise dellokalitetene Folla v/alvdal, Øya, Folla v/sandegga, Sauholmen og Sauholmen vest. Disse er også oppdaterte etter ny metodikk. Beliggenhet og naturgrunnlag: Folla renner østover gjennom Folldalen og ut i Glåma ved Alvdal sentrum. Vassmengden i elva kan variere sterkt, slik at flere områder til tider blir oversvømt. Elva frakter med seg store mengder sand og grus som vekselvis avsettes og eroderes. Dette gjør at det

24 Lok. nr. 32 Øya forts. mange steder langs elva er gunstig for pionérarter, og arter som klarer å holde igjen ved sterk strøm, som for eksempel klåved. Andre steder er det mer etablert vegetasjon. Substratet er i hovedsak av mer eller mindre finkornet sand og grus, men flere eksponerte ører har mye små rullesteiner. Mer stabile områder litt unna elva kan ha innslag av mudderbunn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter et større område sør på øya Steia, samt inkluderer en kanal som går gjennom Steia, og et lite område på nordsida av øya. Mesteparten av lokaliteten er skog og kratt av gråor, bjørk og vier (Q3c) som vokser på mudder og sandbunn. Det er også varierende grad av urter og gress som vokser på skogbunnen. Til nærmere man kommer elvebredden, vil lavere og yngre er vegetasjonen, antageligvis på grunn av hyppigere forstyrrelser fra elva. Artsmangfold: Arter som ble registrert inkluderer blant annet fjellsnelle, finnmarksiv, skogsiv, doggpil (VU) og mandelpil (VU, flere steder). Bruk, tilstand og påvirkning: Hele øya som lokaliteten ligger på blir brukt til jordbruk. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er en rekke viktige elveørslokaliteter langs Folla ved samløpet med Glåma. I tillegg er der flere lokaliteter lenger opp- og nedstrøms som stort sett er av samme utforming, og med artsmangfold som er både mer og mindre kravfulle. Hele systemet langs Folla bør sees i sammenheng med hverandre. Verdivurdering: Da dette er en ganske stor lokalitet i nærhet av flere andre lokaliteter, og her er flere funn av både mandelpil og doggpil, vurderes denne lokaliteten som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep som elveforbygninger og uttak av løsmasser er negative. Det samme gjelder vassdragsreguleringer som medfører reduserte flommer/isgang. Vernestatus Kjente trusler Artsliste for lokaliteten Art RL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Observatør(er) Kristin Wangen. Litteratur

25 Lok. nr. 33 Sandegga øst Gnr. bnr.: Lokalt viktig C <File Missing> Naturtype: Utforming: Tilstand Feltsjekk (siste) Stor elveør Elveørkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Kristin Wangen, basert på feltarbeid utført den sammen med Helge Fjeldstad. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Alvdal kommune og på oppdrag fra kommunen og Fylkesmannen i Hedmark. De mindre og mer presist avgrensede lokalitetene Folla v/alvdal, Øya, Folla v/sandegga, Sauholmen og Sauholmen vest erstatter en gammel naturbaselokalitet ned ID BN Sauholmen, Steia (Øya) fra Disse er også oppdaterte etter ny metodikk. Beliggenhet og naturgrunnlag: Folla renner østover gjennom Folldalen og ut i Glåma ved Alvdal sentrum. Vassmengden i elva kan variere sterkt, slik at flere områder til tider blir oversvømt. Elva frakter med seg store mengder sand og grus som vekselvis avsettes og eroderes. Dette gjør at det mange steder langs elva er gunstig for pionérarter, og arter som klarer å holde igjen ved sterk strøm, som for eksempel klåved. Andre steder er det mer etablert vegetasjon. Substratet er i hovedsak av mer eller mindre finkornet sand og grus, men flere eksponerte ører har mye små rullesteiner. Mer stabile områder litt unna elva kan ha innslag av mudderbunn

26 Lok. nr. 33 Sandegga øst forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter en mindre elveør av grus og sand der det noen steder vokser ungt kratt av gråor og vier (Q3c). Artsmangfold: Lokaliteten ble bare undersøkt med kikkert. Det ble ikke sett klåved (NT) eller doggpil (VU), men mye gråor og vier sp. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ser intakt ut. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er en rekke viktige elveørslokaliteter langs Folla ved samløpet med Glåma. I tillegg er der flere lokaliteter lenger opp- og nedstrøms som stort sett er av samme utforming, og med artsmangfold som er både mer og mindre kravfulle. Hele systemet langs Folla bør sees i sammenheng med hverandre. Verdivurdering: Lokaliteten er en del av et større system, men er i seg selv bare av lokal verdi (C). Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep som elveforbygninger og uttak av løsmasser er negative. Det samme gjelder vassdragsreguleringer som medfører reduserte flommer/isgang. Vernestatus Kjente trusler Artsliste for lokaliteten Art RL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Observatør(er) Helge Fjeldstad, Kristin Wangen. Litteratur

27 Lok. nr. 34 Sauholmen Gnr. bnr.: Viktig B <File Missing> Naturtype: Utforming: Tilstand Feltsjekk (siste) Stor elveør Elveørkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Kristin Wangen, basert på feltarbeid utført den sammen med Helge Fjeldstad. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Alvdal kommune og på oppdrag fra kommunen og Fylkesmannen i Hedmark. Lokaliteten overlapper med en gammel naturtypelokalitet med naturbase ID BN Sauholmen, Steia (Øya) fra 2001, som erstattes av de mindre og mer presise dellokalitetene Folla v/alvdal, Øya, Folla v/sandegga, Sauholmen og Sauholmen vest. Disse er også oppdaterte etter ny metodikk. Beliggenhet og naturgrunnlag: Folla renner østover gjennom Folldalen og ut i Glåma ved Alvdal sentrum. Vassmengden i elva kan variere sterkt, slik at flere områder til tider blir oversvømt. Elva frakter med seg store mengder sand og grus som vekselvis avsettes og eroderes. Dette gjør at det mange steder langs elva er gunstig for pionérarter, og arter som klarer å holde igjen ved sterk strøm, som for eksempel klåved. Andre steder er det mer etablert vegetasjon. Substratet er i hovedsak av mer eller mindre finkornet sand og grus, men flere eksponerte ører har mye små

28 Lok. nr. 34 Sauholmen forts. rullesteiner. Mer stabile områder litt unna elva kan ha innslag av mudderbunn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter nordveslig del av Steia, der det meste består av gråor-, bjørk og vierkratt på sand-, grus- og mudderbunn. I nord og i sør er to små grusører med noen yngre kratt. Artsmangfold: Arter som ble registrert inkluderer blant annet fjellsnelle, fjelltjæreblm, gulsildre, doggpil (VU) og mandelpil (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Hele øya som lokaliteten ligger på blir brukt til jordbruk. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er en rekke viktige elveørslokaliteter langs Folla ovenfor samløpet med Glåma. I tillegg er der flere lokaliteter lenger opp- og nedstrøms som stort sett er av samme utforming, og med artsmangfold som er både mer og mindre kravfulle. Hele systemet langs Folla bør sees i sammenheng med hverandre. Verdivurdering: Funn av både mandelpil og doggpil, samt at dette er en viktig del av et større system gjør at lokaliteten vurderes som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep som elveforbygninger og uttak av løsmasser er negative. Det samme gjelder vassdragsreguleringer som medfører reduserte flommer/isgang. Vernestatus Kjente trusler Artsliste for lokaliteten Art RL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Observatør(er) Helge Fjeldstad, Kristin Wangen. Litteratur

29 Lok. nr. 35 Sauholmen vest Gnr. bnr.: Lokalt viktig C <File Missing> Naturtype: Utforming: Tilstand Feltsjekk (siste) Stor elveør Elveørkratt Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Kristin Wangen, basert på feltarbeid utført den sammen med Helge Fjeldstad. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Alvdal kommune og på oppdrag fra kommunen og Fylkesmannen i Hedmark. De mindre og mer presist avgrensede lokalitetene Folla v/alvdal, Øya, Folla v/sandegga, Sauholmen og Sauholmen vest erstatter en gammel naturbaselokalitet ned ID BN Sauholmen, Steia (Øya) fra Disse er også oppdaterte etter ny metodikk. Beliggenhet og naturgrunnlag: Folla renner østover gjennom Folldalen og ut i Glåma ved Alvdal sentrum. Vassmengden i elva kan variere sterkt, slik at flere områder til tider blir oversvømt. Elva frakter med seg store mengder sand og grus som vekselvis avsettes og eroderes. Dette gjør at det mange steder langs elva er gunstig for pionérarter, og arter som klarer å holde igjen ved sterk strøm, som for eksempel klåved. Andre steder er det mer etablert vegetasjon. Substratet er i hovedsak av mer eller mindre finkornet sand og grus, men flere eksponerte ører har mye små rullesteiner. Mer stabile områder litt unna elva kan ha innslag av mudderbunn

30 Lok. nr. 35 Sauholmen vest forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter en liten krattbevokst elveør med gråor og vier på motsatt side av Folla ved nordenden av Steia. Artsmangfold: Lokaliteten ble kun undersøkt med kikkert, og en grundig undersøkelse av arter ble derfor ikke gjort. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det er en rekke viktige elveørslokaliteter langs Folla ovenfor samløpet med Glåma. I tillegg er der flere lokaliteter lenger opp- og nedstrøms som stort sett er av samme utforming, og med et mer krevende artsmangfold. Hele systemet langs Folla bør sees i sammenheng med hverandre. Verdivurdering: Det er ikke funnet spesielt verdifulle arter på lokaliteten, men den er del av et større system, og vurderes derfor som en lokalt verdifull lokalitet C. Skjøtsel og hensyn: Fysiske inngrep som elveforbygninger og uttak av løsmasser er negative. Det samme gjelder vassdragsreguleringer som medfører reduserte flommer/isgang. Vernestatus Kjente trusler Artsliste for lokaliteten Art RL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie Kilde Observatør(er) Helge Fjeldstad, Kristin Wangen. Litteratur

31 ISSN ISBN BioFokus-notat