Vedlegg 3 REGULERINGSPLAN. Fv. 17 Bangsundsvingene. Prosjekt: Hp 06 km 0,0-1,35. Parsell: Namsos kommune. Region midt Nord-Trøndelag

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Fv. 17 Bangsundsvingene Hp 06 km 0,0-1,35 Namsos kommune Region midt Nord-Trøndelag

2 FORORD Statens vegvesen, Region midt har utarbeidet forslag til reguleringsplan for ny fv. 17 på strekningen Bangsundsvingene i Namsos kommune. Eksisterende veg på strekningen er i dag 1,8 km lang. I reguleringsplanen skal det legges til rette for en ny veglinje med en samlet lengde på ca. 1,5 km. Ny veg vil i hovedsak legges i fjellet vest for eksisterende veg med tunnel gjennom Tunnelåsen. Hovedmålet med prosjektet er å legge til rette for en trygg hovedveg med god framkommelighet for alle trafikantgrupper Reguleringsplanforslaget viser den konkrete løsningen detaljert. Utstrekningen av planområdet og bruken av arealer som blir berørt av utbyggingen, framgår tydelig av plandokumentene. Fremtidig status på eksisterende veg og nytt kryss for adkomstvegen til Bangsundbotn inngår i planarbeidet. Ny fv. 17 Bangsundsvingene var gjennom Bompengeprosjektet «Fv. 17 Namsos Steinkjer» prioritert i fylkeskommunens handlingsprogram for Bompengesamarbeidet er nå avviklet og et nytt vedtak om ferdigstilling av reguleringsplanen ble gjort i fylkestinget i juni Bygging krever nytt vedtak i fylkestinget, og kan tidligst starte forsommeren Under arbeidet med planforslaget er det avholdt egne møter med myndigheter på strekningen og eier av enebolig i Kalvvika. Det er avholdt en egen befaring med grunneierne på hele strekningen. Planprogram med rapport fra forprosjekt av høsten 2011 ligger til grunn for planforslaget. Oversikt over planbehandlingen: Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer i samsvar med plan- og bygningslovens Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Namdalsavisa og med brev til alle berørte grunneiere og høringsparter i oktober Førstegangsbehandling skal gjennomføres av Driftsutvalget i Namsos kommune. Utlegging til offentlig ettersyn kunngjøres av Namsos kommunen, og legges ut på kommunens og Statens vegvesens internettsider. Papirutgave av planforslaget legges i tillegg ut på teknisk etat i Namsos kommune og sendes til berørte parter. Når planen er behandlet andre gang i driftsutvalget, skal den legges fram for kommunestyret i Namsos for endelig vedtak. Kommunen kunngjør vedtaket når planen er vedtatt. Det kan klages på vedtaket. En skriftlig klage må sendes til Namsos kommune inne tre uker etter vedtaket er gjort. Åpent møte: Åpent møte om planforslaget holdes på Bangsund skole under offentlig ettersyn. Grunneierne av hytteeiendommen vil få tilbud om egen befaring under offentlig ettersyn av reguleringsplanen. 1

3 Reguleringsplanforslaget består av følgende dokumenter: Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert (dette dokumentet) Vedlegg: Teknisk plan med plan og profiltegninger, normalprofil, tverrprofiler, vegetasjonsplan med rigg- og marksikringsplan, støysonekart, illustrasjoner. Fagrapporter som ligger til grunn for planforslaget er: «Grunnundersøkelser datarapport»: Geoteknisk rapport nr R, utarbeidet av NGI, datert «Vurdering av stabilitet og vurdering av tiltak»: Geoteknisk rapport nr R, utarbeidet av NGI, datert «Ingeniørgeologisk rapport for fv. 17 Bangsundsvingene», utarbeidet av Statens vegvesen, datert «Rapport, ikke-prissatte konsekvenser», utarbeidet av Statens vegvesen, datert «Biologisk mangfold i influensområdet og nærområdene til fv. 17, Namsos kommune, Bangsundsvingene og Middagsskaret», utarbeidet av Multiconsult AS, datert juni Tilleggsrapport: «Vurdering av utfyllingene i strandsonen i Bangsundsvingene; Kalvvika og Jakobvika. Tema: Naturmiljø», utarbeidet av Multiconsult AS, datert november «Fagrapport, vurdering av naturforhold ved utfylling i Fjærbotn for Reguleringsplan fv. 17 Bangsundsvingene», utarbeidet av Aquakompetanse AS, datert august «Tredjepartskontroll ingeniørgeologi», utarbeidet av SWECO AS Rapporter som er under arbeid: «Tredjepartskontroll geoteknikk» utarbeidet av Norconsult AS På vegvesenets hjemmeside ligger det mer informasjon om prosjektet; Spørsmål til planforslaget kan rettes til: Statens vegvesen, region midt ved planprosjektleder Hilde Marie Prestvik tel eller epost: hilde.prestvik@vegvesen.no Eventuelle merknader til planforslaget kan sendes til: Namsos kommune Postboks Namsos, eller e-post: postmottak@namsos.kommune.no 2

4 FORORD 1 1 INNLEDNING Planområdet Formålet med planen Føringer for planarbeidet 4 2 GJENNOMFØRING AV PLANPROSESSEN Planprosessen og innkomne merknader 6 3 DAGENS SITUASJON MED GRUNNLAGSDATA Kartgrunnlag Trafikktall Arealbruk Tilstand på dagens veg Landskap og vegens omgivelser Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturmiljø Geologi Geoteknikk 14 4 BESKRIVELSE AV TILTAKET Vegstandard Vegens plassering Lokalveg og sti Tunnel Geoteknikk Geologi/ingeniørgeologi Landskapstilpasning og revegetering Naturmiljø Kulturmiljø 25 5 RISIKO OG SÅRBARHET 26 6 KONSEKVENSER AV TILTAKET Veg Bebyggelse og arealbruk Støy Landskap Naturmiljø Friluftsliv Eiendomsforhold 29 7 GJENNOMFØRING AV ANLEGGSFASEN Gjennomføring av anleggsperiode Ivaretakelse av miljø og naturforhold Massehåndtering Grunnerverv 31 3

5 1 INNLEDNING 1.1 Planområdet Planområdet strekker seg langs eksisterende fv. 17 på strekningen sør for Jakobsvika fram til avkjørsel til Kalvøya friområde. Eksisterende veg på strekningen er i dag 1,8 km lang. Figur 1: Kart over Bangsund. Planområdet er rammet inn. 1.2 Formålet med planen Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av en ny hovedveg på strekningen. Nytt kryss med Botnvegen og nylig omlagt fylkesveg mellom Kalvvika og Kalvøya friområde, tatt i bruk i 2009, inngår i planforslaget. Deler av eksisterende veg skal nedklassifiseres til turveg/-sti med adkomst for fritidsbebyggelse og til naturområde. Målsetting for det ferdige veganlegget er: Framkommelighet for alle trafikantgrupper og trafikksikkerhet bedres. Risiko for skred reduseres. 3

6 Bangsundbotn Botnvegen Jakobåsen Tunnelåsen Bangsund sentrum Jakobvika Kalvvika Tunnelodden Figur 2: Kartskissen viser stedsnavn i planområdet. Eksisterende situasjon (rød strek), opprinnelig planlagt situasjon (gul strek) og regulert veg (blå strek). Kilde: SVV og Føringer for planarbeidet Kommunale planer Kommuneplanens arealdel (vedtatt ) viser området som LNF og framtidig veglinje. Dispensasjon fra krav om reguleringsplan ble vedtatt i Namsos kommune i juni 2007 da vegprosjektet i den nordlige parsellen ble vedtatt. Dispensasjonen åpner for at det kan bygges en ny veg også sør for Kalvvika etter de foreløpige planene som forelå i Veglinja er i foreliggende reguleringsplan endret i forhold til dispensasjonen. I dispensasjonen ble det stilt krav om at det skal utarbeides en reguleringsplan som omfattet hele vegen fra svingen sør for Jakobsvika til Langøra boligområde. Dette er grunnen til at allerede oppført hovedveg nord i planområdet inngår i reguleringsplanen. I 1978 ble det utarbeidet en «Hovedplan for omlegging av rv. 17 Jakobvika Bangsund». Planen skisserte alternativer med skjæring og tunnel på strekningen. Planprogram med rapport fra forprosjekt Planprogram ble utarbeidet for Bangsundsvingene i 2011 og skal behandles i Namsos kommunestyre i september Planprogrammet ble fremmet for første gang i Namsos kommune driftsutvalg i mars Etter ønske fra Statens vegvesen valgte kommunen å 4

7 utsette behandlingen av planprogrammet. Årsaken var at det var kommet nye opplysninger som gjorde det aktuelt å vurdere nærmere et planalternativ med åpen skjæring mellom Botnvegen og Kalvvika i stedet for tunnel. Revidert planprogram ble lagt ut på høring i mai Fagutredningene som forelå vinteren 2012 viste at grunnforholdene på store deler av strekningen var langt dårligere enn forutsatt. Kostnadene med prosjektet så ut til å bli betraktelig høyere enn først anslått. Ut fra samfunnsøkonomiske hensyn, besluttet Vegvesenet å utrede et alternativ med høy dobbeltsidig skjæring mellom Botnvegen og Kalvvika. Nye fagutredninger basert på revidert planprogram viste at en høy dobbeltsidig skjæring ville gi store utfordringer i forhold til ingeniørgeologi, landskap, og risiko og sårbarhet. Samtidig ble det funnet nye løsninger som gjorde at en tunnel kunne utføres billigere og enklere enn det som tidligere var beregnet. Det er innvilget fravik fra vegnormalen når det gjelder detaljutforming av kryss til Bangsundbotn og svingradius på hovedvegen. Geotekniske undersøkelser viste at ny veg ikke kan legges på fylling i Jakobvika i Fjærbotnet slik tidligere planlagt. Ny veg må dermed i hovedsak legges i fjell. Dette vil forårsake større skjæringer med tilhørende krav om landskapstilpasning, og mengden overskuddsmasse fra prosjektet vil økes betraktelig. Reviderte kostnadsberegninger viser at et planalternativ med tunnel er noe rimeligere enn ett med åpen skjæring mellom Botnvegen og Kalvvika. Samtidig er de geologiske, landskapsmessige og naturmessige konsekvensene av tiltaket betydelig lavere med tunnel enn en dobbeltsidig skjæring i dette planområdet. Sommeren 2012 konkluderte derfor Vegvesenet med at ny hovedveg gjennom Bangsundsvingene må oppføres med tunnel. Ny behandling av planprogram i driftsutvalget. I august 2012 ble det fremmet et vedtak i Namsos driftsutvalg der de anbefaler at opprinnelig planprogram legges til grunn for planarbeidet. Kommunestyret skal foreta endelig vedtak av planprogrammet. Lover og regler Alle tiltak i vassdrag omfattes av planforslaget, og de kan dermed behandles etter Plan- og bygningsloven. I denne planen tas det derfor ikke spesiell hensyn til vassdragsloven. Plan- og bygningsloven Risiko- og sårbarhetsvurderinger ligger til grunn for foreslått veglinje. På grunn av dårlige grunnforhold i området er det i geoteknisk rapport satt strenge føringer for hvor og hvordan ny veglinje kan oppføres. Naturmangfoldloven Prinsippene i 8-12 i Naturmangfoldloven er ivaretatt i planforslaget. Kulturminneloven Det er ikke kjente fornminner eller forekomster av kulturhistorisk verdi innenfor planområdet. Bompengesamarbeidet i fv. 17- prosjektet Reguleringsplanarbeidet for Bangsundsvingene var i utgangspunktet en del av bompengeprosjektet «Fv. 17 Steinkjer Namsos». Bangsundsvingene er nå et selvstendig vegprosjekt ettersom manglende enighet om prosjetkinnhold førte til avvikling av det opprinnelige bompengeprosjektet i juni

8 Gjennom Fv.17 - prosjektet var det planlagt en gjensidig nytte av tre delprosjekt: - Fv. 17 Bangsundsvingene - Fv. 17 Breddeutvidelse og trafikksikkerhetstiltak i Middagsskaret - Fv. 17 Ny gang- og sykkelveg mellom Sævik og Spillumshøgda En følge av at samarbeidskommunene i Fv. 17 prosjektet ikke oppnådde enighet, er at vegprosjektet i Middagsskaret mellom Gryta og Reitan og bygging av ny gang- og sykkelveg mellom Sævik og Spillumshøgda ikke vil bli bygd i denne fylkesvegplanperioden. Disse to vegprosjektene må inn i et framtidig handlingsprogram og prioriteres på lik linje med alle andre vegprosjekt i fylket før de kan bygges. Parallelt med reguleringsprosessen for Bangsundsvingene utarbeides likevel plangrunnlag for framtidig utbygging i disse områdene. I første omgang gjøres dette med tanke på å benytte områdene som massedeponi for overskuddsmasser fra Bangsundsvingene. På lengre sikt vil massedeponiene fungere som nødvendige grunnarbeider i eventuelle framtidige vegprosjekt. Utbedringer i Middagsskaret og ny gang- og sykkelveg mellom Sævik og Spillumshøgda vil dermed bli mye billigere om de en gang bygges, fordi kostnadene med nødvendige tilførte masser allerede er belastet vegprosjektet Bangsundsvingene. 2 GJENNOMFØRING AV PLANPROSESSEN Hovedutfordringen i planarbeidet har vært å finne et vegalternativ som kan forsvares ut fra geotekniske, ingeniørgeologiske og naturmessige forhold samtidig som utbyggingskostnadene holdes på et fornuftig økonomisk nivå. I planarbeidet er det etterstrebet å imøtekomme følgende forhold: Oppføre ny veg med tilhørende kryss til Bangsundbotn i henhold til vegnormalene for denne type hovedveg. Ivareta en sikker veg ut i fra geotekniske og ingeniørgeologiske forhold. Ivareta naturmiljøkvaliteter ved utfylling i Fjærbotn. I tillegg er følgende forhold prioritert i planarbeidet: Begrense negative terrengvirkninger av ny veg. Finne vegalternativer som er innenfor en rimelig kostnadsramme. Avklare bruk og deponi av overskuddsmasser. 2.1 Planprosessen og innkomne merknader Medvirkning i planprosessen har vært knyttet til - Kunngjøring av varsel om oppstart for planarbeid - Offentlig ettersyn av to planprogrammer - Tre møter med offentlige myndigheter - Befaring med grunneiere på strekningen, og egne møter med boligeier og den mest berørte hytteeieren. 6

9 Kommentarer som har kommet til planarbeidet er oppsummert nedenfor: Nord-Trøndelag Fylkeskommune Landskapsmessige virkninger av trasevalg må belyses særskilt i forhold til nær- og fjernvirkning. En vegløsning med tunnel vurderes som en bedre løsning enn ny veg med skjæringer. Et redusert tunnelalternativ med kortere tunnel foreslås utredet. Bruk av eksisterende veg til adkomst for hytter og gang/ sykkelveg bør belyses. Det forutsetter at det gjøres en grundig analyse av grunnforhold og andre risikoforhold i reguleringsplanarbeidet. Kommenterer fra Statens vegvesen: Alle innspill er ivaretatt i planarbeidet. Reguleringsplanforslaget viser en vegløsning med tunnel under det høyeste fjellpartiet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vurderinger av Risiko og sårbarhet skal synliggjøres i reguleringsplanen. Massefyllinger i Fjærbotn skal vurderes og beskrives spesielt i forhold til forurensning og biologisk mangfold. De landskapsmessige utfordringene i området gjør at Fylkesmannen anser anlegg av en tunnel gjennom terrengryggene som nærliggende. Virkninger på landskap og friluftsliv må beskrives. Kommenterer fra Statens vegvesen: En geoteknisk sikker løsning er lagt til grunn for planforslaget. Utfylling i Fjærbotn er begrenset til en mindre utfylling i Kalvvika. Forurensning av Fjærbotn som følge av store utfyllinger er ikke lenger vurdert som utfordrende, og dermed heller ikke vurdert. Dette fordi ny veglinje er plassert lengre unna brakkvannspollen enn det som var forutsatt ved oppstart av planarbeidet. Planforslagets virkninger på landskap og friluftsliv er utredet. NVE Kraftoverføringsanlegg i området, eksisterende og planlagte må belyses. Flomfare må vurderes ved dimensjonering av nytt anlegg. Vannressurslovens bestemmelser må legges til grunn. Kommentarer fra Statens vegvesen: Reguleringsplanen berører ikke høyspentlinjene. Nytt anlegg skal dimensjoneres for 200-årsflom. I reguleringsbestemmelsene er det sagt at erosjonssikring av bekker skal gjennomføres i henhold til NVEs veileder. Bangsund vel Estetisk god vegutforming er nødvendig for at nytt veganlegg skal bli en berikelse for stedets befolkning og gjennomreisende. Tunnel ønskes. En høy skjæring med høyde 40 meter og bredde 60 meter vil være en betydelig visuell forurensning i et vakkert landskapsrom og naturområde. Krigsminner i Tunnelåsen og turstier vil berøres av et skjæringsalternativ, og konsekvensene må synliggjøres. En sammenhengende gang- og sykkelveg ønskes på dagens veg. Turveg tilgengelig i sommerhalvåret kreves som en minimumsløsning. Hytteadkomster må hensyntas. Adkomst til Bangsundbotn må utbedres da området er et viktig rekreasjons- og utviklingsområde for Bangsund. Samarbeid om fornuftig plassering av overskuddsmasser ønskes. 7

10 Kommentarer fra Statens vegvesen: En god landskapsutforming er ivaretatt ved at det er valgt en vegløsning med tunnel samtidig som det er stilt betingelser om at fjellskjæringer skal utformes med paller og lommer slik at vegetasjon kan etableres. Kulturminner i området er ikke registrert hos kommune og fylkeskommune. Ny veg vil imidlertid ikke komme i konflikt med de skytestillingene som velforeningen har markert på kartet. Alle dagens hytteeiendommer vil få et adkomsttilbud. Ny turveg fra Jakobvika til Kalvvika er ikke vist på plankartet da det vil være vanskelig å utforme en turveg i terrenget over Tunnelodden. Universell utforming vil heller ikke kunne ivaretas. Vegvesenet ønsker å tilbakeføre dagens veg ved Jakobvika til naturområde. I byggeprosjektet planlegges det å legge til rette for etablering av en sammenhengende tursti i området. Plassering av en tursti vil vurderes nærmere under offentlig ettersyn av reguleringsplanen. Overskuddsmasser skal benyttes i andre prosjekter langs fv. 17. Dialog med Bangsund vel og Namsos kommune om bruk av masser til stedsutvikling i Bangsund er aktuelt så fremt de har tilgjengelige områder for deponering av masser som i henhold til plan- og bygningsloven, grunnforhold og naturmangfoldsloven kan benyttes til formålet. Grunneier boligeiendom Gnr./bnr. 34/31 Grunneier ønsker fortsatt å bo på sin eiendom i Kalvvika etter at veganlegget er avsluttet. Avkjøring til småbruk ønskes opprettholdt. Kommentarer fra Statens vegvesen: Boligeiendommen vil som følge av reguleringsplanen bli uegnet til boligformål. Dette grunnet ny tunnelportal, som vil ligge knappe 15 meter fra boligen, støy, manglende avkjøringsmuligheter fra fylkesvegen og omfattende geotekniske stabiliseringstiltak på eiendommen. Statens vegvesen har kjøpt boligen og grunneier flyttet sommeren 2012 til nytt bosted. Hytteeiere Kjell og Randi Johnsen Rettigheter til å få vann til hytte på Tunnelodden må ivaretas ved utforming av nytt veganlegg. Eier har i dag tinglyst rett til å hente vann fra eiendommen som går ut i Kalvvika. Kommentarer fra Statens vegvesen: Vanntilgang for hytteeiendommen forutsettes løst som en del av prosjekteringsfasen. Forum for natur og friluftsliv i Nord Trøndelag Viktige våtmarksområder for fugl berøres av planforslaget. En god og faglig riktig utredelse på biologisk mangfold i området vil kunne dempe potensielle konflikter. Utbedring av vegen vil bli et stort pluss for alle som ferdsel langs vegen. Ny veg skal kunne oppføres på en slik måte av konsekvensene for naturmiljøet reduseres i størst mulig grad. Kommentarer fra Statens vegvesen: Biologisk rapport for området viser at det på land stort sett er lokale naturverdier som berøres av tiltaket, og at de største naturverdiene er tilknyttet Fjærbotn. Ettersom sørdelen av ny veg er lagt i fjell i stedet for i brakkvannspollen Fjærbotn, og at biologisk rapport konkluderer med at utfylling i Kalvvika ikke vil påvirke regionale verdier i brakkvannspollen, er forholdet til naturmiljøet knyttet til behandling av sideterrenget langs ny veg. I byggeprosjektet skal «Plan for ivaretakelse av ytre miljø» (YM- plan) legges til grunn. Planen skal beskrive hvordan reguleringsbestemmelsene som omfatter hensyntaken til naturmiljø, miljøforhold, terreng og landskap skal følges opp i byggeprosjektet. Utkast til YM- plan er utarbeidet som en del av reguleringsplanarbeidet. 8

11 3 DAGENS SITUASJON MED GRUNNLAGSDATA 3.1 Kartgrunnlag Kartgrunnlaget for planområdet er digitalt kart i målestokk 1:1000. EUREF89 UTM sone Trafikktall Fv. 17 på strekningen i Bangsundsvingene har en ÅDT som er ca kjøretøy (2011). ÅDT er årsdøgntrafikk, dvs. det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Ny veg skal prosjekteres for en trafikkmengde på ÅDT Andel lange kjøretøy er 16 % (2011). Det er ikke registrert ulykker med alvorlig skadde eller drepte på strekningen de siste 10 år. 3.3 Arealbruk Planområdet ligger på vestsiden av Fjærbotn og omfatter en strekning med fjell og vassdrag, to eneboliger og enkelte fritidsboliger. En høyspentlinje ligger like ovenfor planområdet i vest. Dette er hovedlinjen mellom Steinkjer og Namsos. Sør for planområdet er det dyrkamark, skog og spredt bebyggelse. I nord munner planområdet ut i boligområdet Langøra og friluftsområde Kalvøya. Kalvøya er et offentlig friområde med tilhørende parkering og sanitæranlegg. Langs Botnvegen er det et småbruk og ei hytte som grenser til veganlegget i reguleringsplanen. Terrenget i området rundt fjorden er preget av bratte fjell med tydelige skrenter med bart fjell, tverrgående skogkledde åsrygger og flate engområder, dyrkamark og spredt bebyggelse langs Fjærbotnet. Bebyggelse er i hovedsak plassert ved utløpet til Aursunda og på Fjær. Figur 3: Kartet viser arealbruken rundt Fjærbotnet, og hvilke områder som har innsyn til de ulike deler av botnet. Kilde: SVV 9

12 3.4 Tilstand på dagens veg I nordenden av planområdet ble fv. 17 utbedret og tatt i bruk i Her er vegen utført i henhold til gjeldende standardklasse for denne type hovedveg. Avkjøring fra fritidsbebyggelse og enebolig langs den gamle fylkesvegen er løst ved en avkjøring direkte ut på fylkesvegen. Det er lagt opp til at gang- og sykkeltrafikk skal følge hovedvegen. Dagens hovedveg sør for Kalvvika avviker fra vegnormalen når det gjelder kurvatur, bredde og sikt. Dagens tunnel er såpass smal at lange kjøretøyer i dag har vanskelig for å passere svingen ut fra i tunnelen. Dette gir spesielt vanskelige kjøreforhold for lange kjøretøyer som vare-, nytte- og kollektivtransport. Den dårlige standarden på strekningen kombinert med flere glatte partier vinterstid skaper vanskelige kjøreforhold og en dårlig trafikksikkerhet. Krysset til Botnvegen ligger i en kurve med dårlig oversikt. Myke trafikanter mangler et eget gang- og sykkelvegtilbud. Fartsgrensen gjennom planstrekningen er i dag 60 km/t, med anbefalt 20 km/t ved tunnelen. Gjennom svingene er gjennomsnittshastigheten betydelig lavere. Farten er såpass lav at trafikkuhell stort sett unngås. 3.5 Landskap og vegens omgivelser Fjærbotn er et landskapsrom med høy verdi. Det er en god sammenheng mellom arealbruk og terrengformasjoner på alle sider av brakkvannspollen. Åsrygger som strekker seg ut i fjorden, øyer i vannet og friområdet på Kalvøya skaper variasjoner og deler området inn i mange ulike landskapsrom. Åsryggen med Tunnelodden er godt synlig fra sør, og den er et viktig trekk ved området som avgrenser de ulike landskapsrommene. Vegen har i dag en beskjeden utforming og er lite synlig for omgivelsene rundt. Ny veg i nordenden mot Bangsund ligger i tosidig fjellskjæring mellom Kalvvika og Langøra. Selv om fjellskjæringen fremstår med et røft utseende blir veganlegget delvis skjermet av vegetasjon i strandsone og av åsrygg. For reisende langs fylkesvegen dempes høydevirkningen av ny fjellskjæringen noe av at vegen svinger ved inngangen til skjæringen og at fjernvirkningen med dette reduseres. Figur 4: Kartet illustrerer at det er mange ulike landskapsrom langs vegen. Kilde. SVV 10

13 Figur 5: Dagens veg har varierende sideterreng. Foto fra fjellskjæring i sør, og ved bolig i Kalvvika. Foto: SVV Bangsundsvingene assosieres i dag for mange bilister med dårlig veg i stedet for et naturskjønt område. Gjengroing av sideterrenget langs vegen reduserer utsikt til Fjærbotnet på deler av strekningen. Figur 6: Nybygd fv. 17 i nordende sett fra sør og fra veg til Kalvøya. Foto: SVV 3.6 Nærmiljø og friluftsliv Friområdet ved Kalvøya er et attraktivt nærområde for Bangsunds befolkning. Området er skiltet fra fv. 17 ved Kalvvika via en adkomstveg til parkeringsområdet. Det er oppført et sanitæranlegg på øya. I Bangsundbotn er det ei lita småbåthavn. Bangsund vel har, som en del av sin høringsuttalelse til planen, utarbeidet et kart som viser bruk av fjellområdene langs Bangsundsvingene til friluftsaktiviteter. På kartet nedenfor fremgår det at området brukes til turer og bærplukking og at viltobservasjoner kombinert med gjenstander fra andre verdenskrig gir området økt opplevelsesverdi. 11

14 Figur 7: Kart som viser bruk av fjellområdene langs Bangsundsvingene til friluftsaktiviteter, stier og viltområder. Tekst som ikke beskriver bruk av området, er støket over i kartet. Kilde: Bangsund vel, Kulturmiljø Automatisk fredede kulturminner er ikke registrert i området. Arkeologisk undersøkelse er derfor vurdert som unødvendig for dette planområdet. Bangsund vel har på kartet for friluftsområder avmerket skytestillinger fra 2. verdenskrig ved planområdet. Dette gjelder ved Ilhammeren, Jakobåsen og Tunnelåsen. Krigsminnene er av lokal interesse. De to sistnevnte vil ikke bli berørt av de planlagte tiltakene. 3.8 Naturmiljø Biologisk kartlegging av eksisterende situasjoner er utført for planområdet med tilgrensende arealer og i Fjærbotn. Naturverdiene innenfor planområdet er i hovedsak knyttet til brakkvannspollen. Elvene Aursunda og Bogna renner ut i disse fjordene og gir en relativt høy ferskvannspåvirkning i området. Dette gjør at strandengene ikke langs botnet ikke er typiske marine. Fjærbotnet er en brakkvannpoll som henger sammen med Løgninfjorden via Bangsundet. I åspartiet mellom fylkesvegen og Bangsundbotn er det registrert storfugl og beiteområder for elg. Oter skal i følge en hytteeier trekke mellom vinterbeite i Bangsundstraumen og sommerbeite i Fjærbotn. 12

15 Fjærbotnet er registrert som beite- og rasteområde for fugler både vår og sommer. Hele utfyllingsområdet faller tørt ved stor fjære. Kalvvika er i databaser registrert som del av et stort bløtbunnsområde med regional verdi for ande- og vadefugl. Figur 8: Kartet viser områder som er registrert med verdi i Naturbase. Kilde: Naturbase, DN De største naturverdiene på land er registrert langs vassdragene. Dette gjelder blant annet langs Botnvegen det det er frodig skog med god tilvekst i forkastningssonen langs bekken og fjellet. Godt synlig lav og mose bidrar til å gi området karakter. Figur 9: Viktig naturområde ved Kalvvika. Kilde: Naturbase, DN. Foto viser Kalvvika mot Tunnelåsen. Foto: Multiconsult as Hagelupin, som er en uønsket frededart, er registrert sør for tunnelen og ved boligbebyggelsen like sør for planområdet. På grunn av bebyggelse og kulturmark langs gårdsbruk forventes det å være flere forekomster av fremmede arter langs planstrekningen. 3.9 Geologi Terrenget består av et relativt lavt relieff med daler, åser og meter høye koller. Alle er sørøst-nordvestvendte. 13

16 Omtrent halvparten av planområdet består av bergblotninger der det er synlig fjell i dagen. Kartet nedenfor viser at områder med fjell i dagen danner en tydelig tverrgående struktur. Figur 10: Kartet viser områder med fjell i dag (mørk grå farge). Korridor for vurdert veg er vist med streker. Kilde: SVV Berggrunnen består for det meste av migmatittisk gneis med innslag av glimmerskifer og glimmergneis. Teksturen varierer mellom båndgneis og øyegneis. Bergarten består av mineralene plagioklas, kalifeltspat, kvarts, biotitt og amfibol. Glimmerskiferen/amfibolitten finner man i den nordøstre delen av det undersøkte området. Felles for bergartene er at de har prekambrisk opprinnelse. Dette innebærer at de etter dannelse har gjennomgått flere faser av deformasjon og metamorfose. Berggrunn som består av gneisvarianter gir erfaringsmessig god bergmassekvalitet eller byggekvalitet Geoteknikk Grunnundersøkelser er utført av Statens vegvesen i egenregi og av Multiconsult as. Geoteknisk rapport, som er vedlagt reguleringsplanen, beskriver dagens situasjon. Sensitiv eller kvikk leire i relativt store lommer preger store deler av planområdet. Prosjektet planlegges på grunn av dette etter konsekvensklassen «meget alvorlig». Kvikk-/sensitiv leire er påvist i de fleste av vikene langs parsellen; i strandkanten ved starten av parsellen, i Jakobsvika, fra fv.17 og utover i sjøen i Kalvvika og i strandkanten nær Kalvøya i enden av parsellen. Sonderinger har vist at det også forekommer kvikk eller sensitiv leire langs deler av lokalvegen til Bangsundbotn. På kartet nedenfor er områder der det er påvist sensitive grunnforhold eller kvikkleire vist med rød stjerne. 14

17 Botnvegen Jakobsvika Kalvvika Kalvøya Figur 11: På kartet er områder der det er påvist sensitive grunnforhold eller kvikkleire vist med rød stjerne. Kilde: SVV Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av marine avsetninger ved planområdet: Profilnummeret henviser til meter ny veg. Fjær til rasteplass sør for Jakobvika (profil -50 til 50) Sørlige del av strekningen preges av liten dybde til antatt morene eller fjell. Fram til rasteplassen viser sonderinger at det er et leirlag med en til tre meters dybde. I vegens sideterreng varierer mektigheten på leirlaget fra ca. to til fire meter. Det er påvist kvikkleire i strandkanten. Jakobvika (profil ) På flere steder er det fjell i dagen og kort avstand fra ny veg til fjell i bakken. Fjellet har fall utover mot sjøen. Fjelloverflata faller bratt på sidene av Jakobsvika (helning > 1:3) og noe slakere midt i vika (helning ca. 1:3 til 1:4). På strekningen fra profil 510 til 580 er det løsmasser av sand og leirig silt ned til seks meter dybde. Mektigheten på løsmassepartiet avtar innover på land. I sjøen øker løsmassemektigheten med avstand fra land. Det er på det meste boret til antatt fjell i 23 meter dybde under sjøbunnen. Løsmassene består av et øvre lag leirig silt, et mellom lag med bløt til middels fast siltig leire med og deretter et tykt lag av antatt sand. Under laget av sand er det ved grunnboring påvist bløt til middels fast kvikkleire i enkelte områder. Kryssing av Botnvegen (profil ) Løsmasser er avsatt i en kløft i fjellet. Jordprofilet består øverst av et tynt silt-/tørrskorpelag med ca. halv meters mektighet. Under laget av silt/tørrskorpeleire påtreffes leire med opptil ca. sju meters mektighet midt i kløfta. Under leirmassene påtreffes et siltig, sandig materiale med ca. 2-4 meter mektighet. Over fjell er det avdekket faste masser av antatt morene. Dette laget har en mektighet på ca. 2-5 meter. Kalvvika (profil ) Løsmasser er også her avsatt i en kløft i fjellet. Avstanden til fjell fra Fv 17 er på det meste ca. 1l meter. Mektigheten av løsmassepartiet avtar gradvis oppover skråningen på venstre side av ny veg. Selv om det her ikke er påvist kvikkleire, må leirmassene betegnes som sensitivt sprøbruddmateriale med tilhørende krav til tiltak. 15

18 I strandområdet er det vurdert at løsmassemektigheten er på ca. 20 meter i det aktuelle området for utfylling. Det er påvist kvikkleire ved vegen og det antas at de sensitive massene fortsetter utover i strandområdet mot sjøen. Kalvvika til Langøra (profil ) Langs vegen er det fjell i dagen eller grunt til fjell på store deler av strekningen. I strandsonen og skråningen ned mot denne er det bløte sedimenter. Gamle sonderinger viser at mektigheten kan være over 20 meter. 4 BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 Vegstandard Detaljkrav til utforming av veger og gater finnes i Statens vegvesens vegnormaler i «Håndbok 017 Veg- og gateutforming», og den er lagt til grunn ved prosjekteringen av ny veg. Avvik fra dette må tas opp og behandles særskilt. Trafikkmengde (ÅDT) i dag er på Trafikkprognose for år 2036, ca. 20 år fra antatt åpningsår, vil da gi en ÅDT på ca. 2500, gitt en trafikkvekst på 1,0 % (jf. fylkesprognose). Fv. 17 på parsellen defineres som: H2-veg (andre hovedveger), ÅDT Minimum radius på kurver er 200 m Vegens bredde er 7,5 m med en kjørebanebredde på 3 m. H2-veg har en dimensjonerende hastighet på 80 km/t. Tverrsnittet for ny veg skal legge til rette for at ny veg får en bredde på 7,5 meter inkludert vegskulder. Figur 12: Figuren viser bredde på H2-veg, 7,5 m. Figur C14 i håndbok 017. Kilde: SVV. 4.2 Vegens plassering I sørenden av planområdet skal ny veg legges lenger inn mot fjellet enn i dag. For å unngå store terrenginngrep og høye fjellskjæringer legges til rette for en noe knappere sving enn det som vegnormalene anbefaler. Kurvatur R=200 m skal benyttes. Jevn stigning på ny veg skal oppnås ved at ny veg legges i oppoverbakke fra sør slik at den vil ligge omtrent fem til seks meter høyere i terrenget enn i dag. I Jakobvika ligger dagens fv. 17 på ei fylling i strandsonen. Her skal det bygges ei ny steinfylling som skal stabilisere ny veg.. Ny vegfylling får en helning på 1:1,5 mot Jakobvika. 16

19 Fjellskjæringa blir ca. 20 m høy. Det skal bygges en pall eller terrenghyller i skjæringa for å sikre mot nedfall av stein og for å dempe inngrepet. Figur 13: Illustrasjon viser vegføring ved Jakobvika og gjennom Jakobåsen. Kilde: SVV Gjennom Jakobåsen skal det bygges en tosidig fjellskjæring med høyde på skjæringer ca. 18 m. Her må det bygges en pall/hylle i fjellskjæringene. Åsen som blir stående igjen på yttersida mot Fjærbotn vil dempe mot innsyn fra sør. Jakobsåsen Figur 14: Figuren viser fv. 17 gjennom tosidig skjæring i Jakobsåsen. Skisse: SVV. Adkomst til Botnvegen skal løses ved en direkte avkjørsel fra fv. 17 like før den søndre tunnelmunningen. Den bygges som en avkjørsel for å tilfredsstille siktkrav og avstand til tunnelåpning. Starten av Botnvegen vil bygges med vegbredde 5,5 meter. 17

20 Vegbredden skal smales inn etter hvert inn for å tilpasses eksisterende veg videre. Ved Kalvvika skal ny fv. 17 ligges litt lenger inn enn dagens hovedveg. I strandsonen skal det etableres ei fylling for å sikre områdestabiliteten. Ny turveg ved adkomst for fritidsbebyggelse skal legges på fyllinga. Innenfor dagens boligtomt skal det også legges ei motfylling. Høyden på denne vil være ca. 0,5 m. Figur 15: Illustrasjon viser vegføring ved Kalvvika og gjennom Tunnelåsen. Kilde: SVV Motfylling i Kalvvika skal bygges opp av sprengstein men med toppmasser som legger til rette for etablering av vegetasjon. Fyllinga vil gå mellom 50 til 80 meter ut i vika. Maksimal oppfyllingshøyde er to meter. Mindre avvik fra vegformalene langs strekningen er utredet. Det er vurdert at disse ikke vil ha vesentlig betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet. 4.3 Lokalveg og sti Avkjørsel og veg til bolig og hytter ved Kalvvika skal opprettholdes som i dag. Den reguleres som privat veg fram til hytte ved Tunnelodden. Hytte på Tunnelodden får bruksrett til denne adkomstvegen. For gående og syklende på strekningen er fylkesveg 17 helårstilbud for denne trafikantgruppen som i dag. Adkomstveg til bolig og hytter ved Kalvvika og Tunnelodden bygges som turveg. Deretter benyttes den gamle vegen med tunnel som tursti fram til Jakobåsen og opp mot Botnvegen. Turvegen vil ikke bli brøytes og vil dermed være best tilgjengelig i barmarksesongen. Fra ny fylkesveg i sør vil det være tilgang til tursti nord i Jakobsvika via en sti. 18

21 Turveg og sti skal etableres som en del av tilbakeføring av dagens fylkesveg til naturområde og grunnen overføres til kommune eller privat grunneier. Figur 16: Figuren viser ulik status der rød er privat veg til bolig, blå er turveg og adkomst til hytter. Grønn er sti videre mot Botnvegen. Skisse: SVV 4.4 Tunnel Den nye tunnelen vil bli 150 meter lang og skal oppføres med et tverrsnitt på 9,5 meter. Tunnelen vil ha belysning. Tunnelen er så kort at det vil bli behov for frost og vannsikring gjennom hele tunnelen. Tunnelportalene skal mures opp av naturstein med en høyde på ca. åtte meter. Over tunnelportalene vil det legges jordmasser slik at vekster som lyng, furu med mer naturlig kan etableres. Figur 17: Utforming med naturstein rundt tunnelportal. Skisse: SVV. 19

22 4.5 Geoteknikk Ny veglinje skal plasseres i henhold til anbefalinger i geoteknisk rapport nr R, datert ,. utarbeidet av NGI. Nedenfor følger en kort oversikt over tiltak som skal gjennomføres for å bedre de geotekniske forholdene: - I sørenden av ny veg (fra profil 0 til 60) skal massene på deler av eksisterende vegfylling skiftes ut for å oppnå en bedre stabilitet mot sjøen. Skumglassmateriale skal benyttes. - Langs Botnvegen (profil 750 til 800) skal ny veg legges så høyt i terrenget som mulig for å oppnå bedre stabilitet i området. På oversiden siden av ny veg skal det lages ny trasé for lokalvegen. Bekken skal erosjonssikres ved plastring og steinsetting/ oppfylling. - Ved Kalvvika (profil 1000 til 1100) skal områdestabiliteten forsterkes ved at det lages en større motfylling langs stranda på utsiden av fv. 17. Også på plassen foran eksisterende enebolig skal det etableres en mindre motfylling. Bekken her skal også erosjonssikres. Eksisterende veglinje skal heves noe i terrenget. - På den nordlige delen av parsellen er det aktuelt å skifte ut masser i sideterrenget til fylkesvegen. For at det kan etableres en sti fra adkomstveg til enebolig i skjæringa og fritidsbebyggelse til Bangsund sentrum, må skråninga ned mot Kalvvika og Kalvøya forsterkes. 4.6 Geologi/ingeniørgeologi Høye skjæringer langs ny veg skal brytes opp med terrengpaller med 5 meters bredde for hver tiende høydemeter av skjæring. Bredde på pallene er såpass stor at det vil være gode muligheter for å treffe fjellets strukturer og dermed unngå behov for andre sikringstiltak. Langs vegen skal det etableres grøfter som vil fange opp eventuelle steinsprang. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av tiltak som skal gjøres ved skjæringer og tunnel Skjæring 1, sør for Jakobvika, profil Retning er om lag nord-sør. Skjæringens lengde blir på 390 meter, og maksimal skjæringskanthøyde er på 17 meter over veibane. Steinsprangnett og evt. isnett skal oppføres på ca. 25 % av arealet. Skjæring 2, Jakobvika - Botndalen, profil Retning orientert om lag øst-vest. Dens lengde blir på 155 meter, med en maksimal skjæringskanthøyde på 18 meter. Steinsprangnett og evt. isnett vil kreves for ca. 50 % av arealet. Sprøytebetong kan forventes å bli nødvendig for ca. 50 % av det totale arealet. Tunnel Botndalen Kalvvika, profil Tunnelen blir ca. 150 meter lang. Ved påhugg vest i Botndalen, profil 845, er det fjell i dagen. Tunnelen går inn i fjellsiden med en vinkel på om lag 70º. Videre går den inn i 20

23 ei slak åsside der overdekning langsomt øker inntil den er på 32 meter ved profil 920 og kommer ut i Kalvvika. Ved påhugg øst i Kalvvika er det fjell i dagen. Påhugget går inn i fjellsiden med en vinkel på om lag 80º. Videre går traseen inn i ei bratt åsside der overdekning raskt øker og blir på 32 meter ved profil 920. Eneboligen som planlegges innløst ligger like ved østre påhugg. Figur 18: Foto som viser omtrentlig plasseringen av det østre påhugget i profil 985 i Kalvvika. Bolting av enkeltblokker i forskjæringene må påregnes i begge endene av tunnel før etablering av påhugg. Det vil sannsynligvis også bli behov for sprøytebetong som arbeidssikring i portalområdet og til innsprøyting på armerte buer eller fjellbånd som monteres over forbolter. Ut fra resultatene fra forundersøkelsene så langt, samt ut fra en vurdering av skadekonsekvens og vanskelighetsgrad ved bygging av tunnelen, anbefales at geoteknisk prosjektklasse 3 velges for hele tunnelen. Omfang av kontroll i byggefasen skal beskrives nærmere. 4.7 Landskapstilpasning og revegetering Landskapstilpasning av fjellskjæringer Høy ensidig fjellskjæring gjennom Ilhammaren i sør vil gå langs med terrengformen. Dette gjør at ny veg med sideterreng vil kunne tilpasses landskapet da terrenget i området er preget av bratte, naturlige skrenter. Tosidig fjellskjæring gjennom Jakobåsen er høy og bred, samtidig som skjæringa vil gå på tvers av åsryggen. Skjæringa vil her bryte landskapsformen, og det må legges ekstra vekt på 21

24 avbøtende tiltak i form av terrassering med paller i fjellet. Pallene vil få naturlig vegetasjon på sikt. Figur 19: Figuren viser fv. 17 ved ensidig skjæring i sør, profil 390. Skisse: SVV. Bangsundtunnelen gjennom Tunnelåsen vil tilpasses fjellskjæringen og det naturlige fjellet da tunnelportalene skal bygges av grå naturstein. Vegens sideterreng skal utformes med sikte på at vegen på lang sikt skal framstå som en del av landskapet. Dette innebærer at det skal legges til rette for naturlig etablering av vegetasjon ved at det legges ut finmasser. Nyplantning skal begrenses slik at det plantes kun for å dempe de største inngrepene som skjerming ved tosidig skjæring. Fjellskjæringene skal ha vegetasjonslommer der det blir vekstvilkår for stedegen vegetasjon som furu og lyng. Skissene nedenfor viser hvordan dette kan myke opp fjellskjæringene og begrense terrenginngrepet. Figur 20: Prinsipp for bearbeiding av fjellskjæringer med vegetasjonslommer. Kilde: SVV. 22

25 Terrengbehandling av vegens sideterreng Det øverste jordlaget med humus og frø skal fjernes og mellomlagres før fyllinger og skjæringer planeres. Dette er humusholdige masser med frø og røtter. Naturlig revegetering vil bli benyttet i strandsoner mot Fjærbotn. Ved revegetering må det benyttes naturlig revegetering, dvs. bruke frøbank i dagens jordmasser. Planting skal begrenses i størst mulig grad, men mellom fv. 17 og ny adkomstveg til hytter bør det plantes stedegne planter for å gi noe skjerming av strandsone med fugler. Eksisterende strandsonemasser fra Jakobsvika skal deponeres og benyttes for reetablering av strandsonen i Kalvvika lengre nord. I Kalvika må alt kratt og vegetasjon fjernes på forhånd. Det øverste jordlaget i dagens strandsone med vegetasjon tas vare på, tykkelse ca cm, og mellomlagres. Dette er humusholdige masser med strandeng. Massene mellomlagres i ranker. Når motfylling er utlagt, legges massene tilbake som toppjord i strandsonen, dvs. over kote + 0. Tilbakeført toppjord ved naturlig revegetering skal ha tykkelse ca cm, Finmassene fra anlegget skal legges tilbake som toppjord i strandsonen, dvs. over kote + 0. Frøbanken i jorda og frø fra omkringliggende områder vil etter hvert naturlig etablere seg i området. I løpet av 3-5 år vil det erfaringsmessig være et grønt dekke over motfyllingen og den vil etter hvert framstå som en naturlig del av området. Figur 21: Snitt av ny vegfylling i Kalvvika. Kilde: SVV. Rigg på Kalvøya: Parkeringsplassen på Kalvøya skal benyttes til riggområde og brakkeområde for anleggsarbeiderne. Dette vil gi en tilsvarende situasjon som da vegskjæringen i nord ble tatt ut og veganlegget gjennomført. Riggområdet skal gjerdes inn slik at uvedkommende ikke får tilgang til materiell, eller utsettes for fare. 23

26 Figur 22: Foto viser friluftsområde i Kalvvika. Foto: SVV 4.8 Naturmiljø Fyll Kalvvika Ny fylling i Kalvvika skal benytte masser som er stedegne for naturmiljøet rundt brakkvannspollen. Avbøtende tiltak for naturmiljø ut over dette er vurdert som unødvendig, da undersøkelser har vist at registrerte regionale naturverdier i Fjærbotn ikke går inn i denne vika. Ettersom naturlig revegetering benyttes som strategi ved etablering av ny strandsone, vil fyllingen få et vegetasjonsdekke med arter fra frøbank i toppmassene som legges ut og ved innvandring av arter fra fyllingens sideterreng. Erosjonssikring av bekker Botnbekken og bekken som renner ut i Kalvvika skal legges i rør under fv. 17. Naturstein skal legges ut ved inn- og utløp av bekkekryssinger. Nytt løp skal legges jevnt i terrenget slik at store nivåforskjeller med tilhørende tekniske og naturmessige ulemper unngås. Steinplastring legges ut og jordmassene fra elvekanten skal legges som et dekke over. Naturlig revegetering vil vil sørge for at arter tilpasset elveløpet vil etableres over erosjonssikringen over tid. 24

27 Figur 23: Skisse viser prinsipp for revegetering langs bekker i Botndalen og Kalvvika. Kilde: SVV Spredning av fremmede arter Det er registrert hagelupin innenfor planområdet. Ettersom det både er boliger og hytter innenfor planområdet kan det forventes flere lokaliteter av lupin og hageplanter som er definert som fremmede arter og svartelistet. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om kartlegging av fremmede arter før anleggsarbeidet starter opp. I plan for ytre miljø som skal utarbeides endelig i prosjekteringsfasen skal det beskrives tiltak for å forhindre spredning av fremmede arter. 4.9 Kulturmiljø Dersom det oppdages at arbeidet som er i gang kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne, skal arbeidet umiddelbart stanses, iht. Kulturminnelovens 8. Melding sendes til Fylkeskommunen. Arkeologiske undersøkelser er ved møte med Nord-Trøndelag fylkeskommune vurdert som unødvendig for dette planområdet. 25

28 5 RISIKO OG SÅRBARHET Foreslåtte vegtiltak er vurdert å kunne gjennomføres uten å gi betydelig eller varig skade på eller fare for mennesker, miljø og materielle verdier. Det er utarbeidet en ROS- analyse for å sikre at risiko og sårbarhet vektlegges ved utføring av prosjektet. Denne konkluderer i hovedsak med at vilkår fra geoteknisk rapport må følges. Tabellen nedenfor viser en oversikt over hvilke uønskede hendelser som berøres av tiltak i reguleringsplan for Bangsundsvingene. Tiltak for å avbøte situasjonen er kort beskrevet (fra YM-plan): UØNSKEDE HENDELSER (Liste fra DSB) Forurensning av drikkevann Trafikkulykker Olje- og kjemikalieforurensning Snøras, jordras, leirskred BERØRES AV TILTAK Nei Nei Nei Ja BESKRIV- ELSE Kvikkleire og skjæringer SANN SYNL IG- HET Stor KONSE- KVENS- VURD- ERING MOTTILTAK 4 Områdestabilisering. Anbefalte tekniske løsninger følges. Sabotasje eller hærverk Skogbrann Industribrann Eksplosjoner Flom/ havnivåstigning Storm / orkan Radioaktivt nedfall Brudd i telekommunikasjoner Bortfall transportnett Sambandsbrudd Svikt / brudd i vannelektrisitetsforsyning Svikt i avløpssystem Nei Nei Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Privat avkjørsel til fritidseiendommer Liten 1 Ny fv. 17 ligger over kote +5 m.o.h. Bekkekryssinger skal ha tilfredsstillende dimensjoner. ROS- vurderingene har vist at geotekniske vurderinger bør vektlegges i planarbeidet. Sikkerhetssituasjonen vil forbedres etter at anlegget er ferdig. 26

29 Ny veg med sideterreng vil få bedre stabilitet enn dagens veg. Selv om risikofaktoren er registrert som høy, vil stabiliserende tiltak langs ny veg gi en bedre situasjon enn i dag. Dette innebærer at risiko for skred grunnet kvikkleire er lavere etter at anlegget er gjennomført. Mulig forurensning av Fjærbotn som følge av trailervelt med miljøfarlig gods vil etter gjennomført tiltak bli redusert. Kulverter skal dimensjoneres for en 200- års flom. Elver i Botndalen og i Kalvvika skal erosjonssikres. Ny kjøreveg legges høyere enn dagens fylkesveg, slik at fare som følge av en eventuell havnivåstigning ikke foreligger. Nedbørsfeltene er her så små (under 150 daa), at det vil ikke bli store vannmengder som kommer ned mot vegen. Det er i dag stikkrenner på ca. 600 mm som krysser vegen og det er ikke rapportert om store problemer med disse. Antall stikkrenner foreslås opprettholdt som i dag. Planlagt erosjonssikring vil ikke påvirke bekkeløpenes retning. Sprengstoffrester i steinmasser kan inneholde nitrogen/ammoniakk. Mengdene er såpass små at det ikke vurderes å gi negative virkninger på naturmiljøet i Fjærbotn. 6 KONSEKVENSER AV TILTAKET 6.1 Veg Fylkesvegen vil få en gjennomgående god standard på hele strekningen. Avkjørselen til Botnvegen vil forbedres vesentlig i forhold til i dag, da det vil bli god sikt og Botnvegen vil få økt bredde på de første meterne etter avkjørsel fra fylkesvegen. Gang- og sykkeltilbudet langs fylkesveg og i tunnel vil gi en tilfredsstillende løsning for brukerne hele året for denne landeveistrekningen uten bebyggelse. Gatelys fra avkjørsel med Botnvegen til Bangsundbrua er et stort pluss. Selv om løsningen for myke trafikanter ikke er optimal, gir tiltaket en stor positiv forbedring i forhold til dagens situasjon. Bedre sikt vil være positivt for trafikanter på fylkes- og lokalveg. Turtilbud samt adkomst for hyttene langs Fjærbotn foreslås løst ved at fylkesvegen tilbakeføres til turvegstandard på deler av strekningen. Adkomst til hytta på Tunnelodden vil endres. Ny adkomst vil gå fra den nordlige skjæringen, og være samme avkjørsel som eneboligen og hyttene benytter i dag. I og med at det ligger en enebolig langs den gamle fylkesvegen må det forventes vinterbrøyting fram til denne. Adkomsten dit reguleres som privat veg. Vegen skal forlenges over ny fylling i Kalvvika og avsluttes ved Tunnelodden. Det kan ikke forventes at turvegen brøytes om vinteren. Fra Jakobvika vil det som en del av tilbakeføring av dagens fylkesveg til naturområde, bli satt igjen en smal vegstripe til sti. 6.2 Bebyggelse og arealbruk Eneboligen ved tunnelinnløpet er innløst og familien har flyttet ut av planområdet. Tomta skal etter gjennomført anleggsarbeid ryddes og istandsettes da eiendommen fremdeles skal benyttes til skogbruksvirksomhet. Adkomst for eiendommen blir langt dårligere enn i dag, da dagens boligavkjørsel fjernes. Det legges ikke opp til ny avkjørsel fra fylkesvegen til eiendommen. 27

30 Fritidsbebyggelsen skal opprettholdes som i dag. Eneboligen som ligger ved den nye skjæringa med adkomst fra den gamle fylkesvegen vil heller ikke bli berørt av tiltaket. Hytta i Jakobåsen vil få nye omgivelser, da ny veg med høy skjæring vil komme i nedre kant av eiendommen. Utsikten til Fjærbotn fra hytta vil opprettholdes selv om det fra hytta vil være direkte sikt ned mot trafikken på fylkesvegen. Sikringsgjerde over vegskjæringen skal settes opp på hytteeiendommen. Hytta på Tunnelodden har vannforsyning fra en brønn i Kalvvika. Hytta vil få tilgang til vann etter at anlegget er gjennomført. 6.3 Støy Støysonekart utarbeidet for tiltaket viser at dagens enebolig i Kalvvika vil bli svært støyutsatt som følge av tiltaket. Hytta i Jakobåsen vil få støy over 55 dba på utearealene. Støyverdi på 55 dba skal brukes som grenseverdi for støynivå på uteareal. Det er ikke krav til støynivå innendørs ved fritidsbebyggelse. Hyttebebyggelsen langs Fjærbotn vil få en vesentlig forbedring av støyforholdene da vegen flyttes lengre unna Fjærbotn. Det samme gjelder for alle brukere av Fjærbotn med strandsone til friluftsformål. Kartet nedenfor viser beregninger av ny støysituasjon ca. 20 år etter åpning av ny veg, dvs. beregnet ut i fra ÅDT på 2375, derav 17,5 % lange kjøretøy i Støynivå er beregnet 4 m over terrengnivå for ny veg med 80 km/t. Gul sone indikerer at arealet ligger innenfor en sone hvor det bør vurderes om støyfølsom bebyggelse kan oppføres. Støyreduserende tiltak skal vurderes. Figur 24: Støysonekart med støynivå beregnet for år Kilde: SVV 28