Innhold i konsekvensutredning for Haugrossåsen vindkraftprosjekt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos kommunestyre

Transkript

1 Namsos kommune Utvikling Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Oddbjørn Riseth Saksframlegg Innhold i konsekvensutredning for Haugrossåsen vindkraftprosjekt Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommune påpeker følgende presiseringer i tilknytning til foreslåtte utredningsprogram for Haugrossåsen vindkraftverk med tilhørende nettilknytning: Sentrale registre både for flora, fauna, naturtyper og kulturminner, samt om turstier mv. er mangelfulle på grunn av at Norge ikke er så godt kartlagt at slike registre kan brukes som eneste kilde. Det er derfor viktig at de som utreder benytter seg av lokal kunnskap og feltarbeid i utredningsarbeidet. Det er samlet sett stor lokal kunnskap om både natur, landskap, kulturminner og bruk av naturen i lokalbefolkningen, lokale bedrifter, frivillige organisasjoner og forvaltningen. I og med at området er lett tilgjengelig gjennom et godt utbygd skogsveinett på nordsiden av området er det mange brukere med mye kunnskap om området i Namsos, Namdalseid og Overhalla. Synliggjøring av potensialet for lokal verdiskaping i utbyggings-, drifts- og avviklingsfase må være en sentral del av konsekvensutredningen. Utredningen må gi klare signal om hvilke kontraktsstrukturer utbygger planlegger å benytte både under utbygging og drift. Ved utredning av tilførselsvei fra Klinga i nord må også konsekvenser ved bruk av veien og synliggjøring av evt. opprustingsbehov fra Klinga og inn til tiltaksområdet utredes. Området ligger slik til at anlegget sannsynligvis blir synlig fra store avstander. Det er derfor ønskelig at det stilles krav om visualisering fra punkter i viktige friluftsområder inntil 50 km. fra vindparken. Bogna og Aursunda er lakseførende vassdrag som i perioder er utsatt for lav vannføring. Aursunda vassdraget er i tillegg et varig vernet vassdrag. Det må utredes om utbyggingen fører til endringer i avrenningen/avrenningshastigheten fra området og dermed vannføringen i elvene. Reduksjon i INON bør kvantifiseres på kommunenivå i tillegg til på regionnivå Hjemmel for vedtaket er:

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Konsekvensutredning Haugrossåsen vindkraftprosjekt U Konsekvensutredning Haugrossåsen vindkraftprosjekt S Innhold i konsekvensutredning for Haugrossåsen vindkraftprosjekt Rambøll Energi Rambøll Energi m.fl. Saksopplysninger Namsos kommune har mottatt melding fra NVE om vindkraftverk i Haugrossåsen, med nettilknytning i Steinkjer og Namsos, til høring. Meldingen inneholder tiltakshaver sitt forslag til utredningsprogram. Tiltakshaver er E.ON Vind Sverige AB. En melding er en tidlig varsling av et planlagt prosjekt. Meldingen skal bidra til å gi berørte parter informasjon om prosjektet, samtidig som disse får anledning til å komme med uttalelser og innspill. Kommunen kan i denne fasen gi innspill til det foreslåtte konsekvensutredningsprogrammet, som sikrer at utredningene som gjennomføres både omfatter positive og negative ringvirkninger av alle fasene i en eventuell utbygging, og også om gjennomføringen av selve utredningen. Høringsfristen er satt til Hvis kommunen har et klart standpunkt i forhold til å være for eller mot vindkraftutbygging i egen kommune kan dette også gis signal om, men dette er ikke hovedformålet med høringen. Konsekvensutredning er en kostbar prosess. Kommunens holdning kan være avgjørende for om utbygger vil gå videre i prosessen eller eventuelt endre planene. Målsettingen med konsekvensutredningen er at det skal sikres tilstrekkelig kunnskap om området og konsekvensene av en eventuell utbygging, slik at beslutningsgrunnlaget for selve konsesjonssøknaden er godt for beslutningsmyndigheten NVE, samt kommunen og andre høringsparter. NVE har som et ledd i opplysningen av saken blant annet holdt et åpent orienteringsmøte i Namsos samfunnshus hvor de har orientert om prosjektet og saksbehandlingen av meldingen. I tillegg har tiltakshaver gjennom innleid utreder Rambøll satt i gang en prosess med fagrådsmøter der representanter fra ulike berørte grupper i Steinkjer og Namsos gir faglige innspill til utredningen. I denne sammenhengen har blant andre MNS Utvikling sendt inn innspill om reiseliv mv. til Rambøll. Basert på resultatet av denne høringsprosessen fastsetter NVE et program for hva som skal konsekvensutredes. Konsekvensutredningen gjennomføres i løpet av cirka 6-12 måneder. Når konsekvensutredningen og en del annet planleggingsarbeid med prosjektene er ferdig, kan E.ON søke NVE om tillatelse til å bygge vindkraftverket. NVE formidler søknaden videre til aktuelle høringsinstanser og legger den ut til offentlig ettersyn. NVE arrangerer dessuten et møte med kommunen/fylket og et åpent møte som en del av høringsprosessen. Alle interesserte vil ha mulighet til å avgi uttalelse som vil bli tatt med i den videre saksbehandling. NVE vil til slutt foreta en samlet vurdering, og fatte et vedtak om konsesjon skal gis eller ikke. NVEs vedtak kan påklages til Olje- og energidepartement av sakens parter. Hele prosessen fra melding og fram til en eventuell bygging, vil ta om lag 3-5 år.

3 Meldingen er ikke vedlagt sakspapirene, men kan lastes ned på NVE sin hjemmeside: Beskrivelse av området Området ligger på grensen mellom Namsos og Steinkjer, med størstedelen av arealet i Steinkjer kommune. Området eies av Statskog SF og By Brug AS. Det berørte området og nærliggende områder benyttes ganske mye av folk fra Midtre Namdal i og med at det er skogsveier som fører inn til området både fra Namdalseid, Klinga og Overhalla.

4 I tillegg til selve planområdet, omfatter også meldingen adkomst til området. Det er skissert tre ulike adkomsttraseer. Kostnad, praktisk brukbarhet både i anleggs- og driftsfase og også resultater fra krav om utredning/konsekvensutredning vil være bestemmende for valg av adkomsttrase: 1. Namsos: Fra eksisterende veg fra Klinga opp via Solem og øst for Malenheia inn til området Djupmarka/Rognvatnet. 2. Steinkjer: Via Nollen/Skogan, 3. Steinkjer: Via Borgan og videre langs Nordsjøveien/Lystjønna. Tiltakshaver opplyser at det mest sannsynlig vil være aktuelt å bygge ut 1 eller 2 adkomsveier, avhengig av kostnader. Behandling i Steinkjer kommune Steinkjer kommune har arbeidet med et forholdsvis omfattende saksframlegg. Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning har den vedtatt følgende som innstilling til formannskap før endelig behandling i kommunestyret: I tilknytning til foreslåtte konsekvensutredningsprogram for Haugrossåsen vindkraftverk med tilhørende nettilknytning påpeker Steinkjer kommune at følgende tillegg og endringer er nødvendige: 1.Landskap 1.1 Estetikk og visuelle virkninger Visualisering må omfatte en framstilles av hvordan landskapet vil framstå etter at eventuelle møller er fjernet. Teoretisk synlighetskart må vise vindkraftens synlighet inntil 50 km fra vindkraftverkets ytre avgrensninger. Det vises til aktuelle fotostandpunkter foreslått av arbeidsgruppe i Kvam Bygdelag. Det må framgå i utredning knytta til landskapstypene den virkning endret hydrologi i området vil kunne få på naturtypene i området. 1.2 INON og verneområder Reduksjon i INON må i tillegg til tallfesting opp mot gjenværende INON i regionen, også ses opp mot gjenværende INON i kommunen. 1.3 Hydrologi Utredningen må omfatte en vurdering av hvorvidt det er mulig å opprettholde slåttemyrlandskapet i en tilstand som fortsatt kan ha nasjonal verdi.utredningen må gi svar på hvorvidt utbygging vil endre vanntilførsel til Tverråa og Skogelva på en slik måte at de planlagte utbyggingene ikke lenger er lønnsomme. 1.4 Forurensning (støy, skyggekast, avrenning) Konsekvensutredning knytta til støyforurensing må også inneholde opplysninger fra forskningsarbeid knytta til lavfrekvent lyd sin påvirkning av vilt i området, særlig ynglende vilt. 2 Naturmangfold 2.1 Naturtyper og vegetasjon Konsekvensutredningen må inneholde en oversikt som viser hvilke områder som er dårlig kartlagt, og disse områdene må da utredes og kartlegges, slik at konsekvensutredningen kan gi svar på hvilke verdifulle naturtyper og kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter som kan bli berørt av tiltaket. Kartleggingsplanen må bygge på eksisterende rapporter, informasjon fra flyfoto og konsultasjon med fagfolk som allerede har gjennomført kartlegging i området, samt forvaltningen. Det skal legges særlig vekt på slåttemyr, gammel barskog og kalkskog. 2.2 Fugl Kartlegging av fugl i området er svært mangelfull, og nødvendig planlegging av feltarbeid skal gjøres i samarbeid med medlemmer fra forskningsmiljøet ved HINT, NOF, Fylkesmannen og kommunen. 2.3 Andre dyrearter Det må utarbeides en oversikt over dyr som blir vesentlig berørt av tiltaket, herunder ulv, bjørn,

5 jerv og gaupe. Det må vurderes hvordan og i hvilken grad vinterbeite og trekkveger for elg påvirkes av vindmølleparken, både under utbyggingen og i driftsfasen. 2.4 Samlet belastning, naturmangfoldloven 10 Ved vurdering av samlet belastning, må indirekte virkninger av andre faktorer inkluderes. 3. Nærings og samfunnsinteresser 3.1 Verdiskaping Utredningen må baseres på klare og entydige signal knytta til hvilke kontraktsstrukturer utbygger legger opp til, både i forhold til eventuell utbygging og i forhold til driftsfasen. 3.2Friluftsliv og ferdsel/reiseliv og turisme Konsekvensutredning på dette fagområdet må i tillegg til oppgitt kilder, baseres på lokale opplysninger. 3.3 Landbruk Konsekvensutredningen skal belyse tidligere praksis knyttet til kompensasjon for tap av rettigheter, og i utredningsarbeidet skal det innhentes opplysninger fra regionale og lokale landbruksmyndigheter, samt fra landbruksnæringa. Viktige tema er jordvern (i f.h.t. tilførselsveger og kraftledninger), beiteressurser, samt andre bruksrettigheter. 3.4 Reindrift Konsekvensutredningen må vurdere hele reinbeitedistriktet under ett. Det må vurderes hvordan utbygging vil påvirke reintallet, særlig gjennom tilgangen til minimumsbeiter. I denne sammenheng er samvirkningen mellom muligheten for skogsavvikrning og tilgangen på skarebeite i fjellnær granskog viktig. Disse vurderingene må gjøres i samarbeid med reinbeitedistriktet og Reindriftsforvaltningen i Nor-Trøndelag. 3.5 Utmarksnæringer Det må kartlegges gjennom kontakt med reinbeitedistriktet, Fylkesmannen, Statens naturoppsyn, kommunen, fjellstyrer, bygdestyrer og rettighetshavere om det drives noen tradisjonell samisk utmarksnæring i området. Mulige konflikter i forhold til samisk utmarksnæring skal beskrives. Videre må jakt- og fiskebasert utmarksnæring kartlegges. 4. Kulturminner og kulturmiljø Konsekvensutredning på dette fagområdet må i tillegg til framgangsmåten som er beskrevet i forslag til utredningsprogram, baseres på de opplysningene lokale historielag har samlet i sine registre. Vurdering Det er NVE som stiller kravene til innhold og gjennomføring av konsekvensutredning. I og med at NVE har lang erfaring for konsekvensutredninger for vindkraftprosjekter, kan vi forvente at kravene som stilles innen alle generelle tema er utfyllende også for dette tilfellet. Det finnes utfyllende litteratur om dette på Saksbehandler har derfor tiltro til at kravene til konsekvensutredningen vil bli dekkende også uten at kommunen gir en omfattende høringsuttalelse til meldingen. Det ser også ut til at de aktuelle utredningstemaene er med i E.ON sin melding til NVE. Videre utfyller Steinkjer kommune sitt høringsinnspill det meste av tilføyelser basert på lokalkunnskap om området, selv om innspillet gis med utgangspunkt i Steinkjer. Det bør likevel vurderes om det er spesielle tema vi ønsker belyst med utgangspunkt i vår lokalkunnskap om området, vårt bruk av området eller med mulighet for verdiskaping i forbindelse med prosjektet.

6 Potensialet for lokal verdiskaping mener saksbehandler er et slikt tema. Hvis tiltakshaver etter hvert søker konsesjon vil muligheten for lokal verdiskaping være en del av de positive ringvirkninger av en utbygging, som skal vurderes mot de negative ringvirkningene. Det er derfor viktig med klare signaler om hvordan utbygger planlegger dette, og hvilke kontraktsstrukturer det er aktuelt å benytte. Saksbehandler har innhentet synspunkter fra Klinga Jeger og fiskeforening (KJFF), Namsos Bondelag, Miljøvernsjefen i MNS og Namsos industriforening (NIF). Klinga Jeger og Fiskeforening er spesielt opptatt av konsekvensene for opplevelsen av og utøvelsen av friluftsliv, og sender inn en egen høringsuttalelse til NVE om dette. Av andre innspill til saksframlegget nevnes; Det bør utredes hvordan utbygging kan påvirke avrenninga til Bogna og Aursunda. Fører utbygging til raskere avrenning? (KJFF). Dette punktet tas med i innstillingen. Det bør utredes hvilke konsekvenser det får for veinettet på Bangdalsida også for det som ligger utenom selve tiltaksområdet. (KJFF) Dette punktet tas med i innstillingen. Det bør legges visualiseringspunkt for eksempel på Reinfjellet,(Namdalseid), Keipan/Spøtthatten Namsos/Steinkjer), Geitfjellet (Grong), Dettfossheia (Snåsa). (KJFF). Dette punktet tas med i innstillingen uten samme detaljering. Det bør sees særlig på konsekvensene for jaktbar fugl ettersom dette er populære jaktområder. (KJFF). Dette tas ikke med i innstillingen, men får komme som et særinnspill fra KJFF. Fugl er et av temaene som uansett er en del av konsekvensutredningen. Det må understrekes at fra nordsida er området relativt lett tilgjengelig for allmennheten grunnet et utbygd skogsbilvegnett. Samtidig som fjella framstår som urørte, fører dette til et utstrakt friluftsliv. (KJFF). Dette tas med i innstillingen, men som et generelt punkt for å benytte lokal kompetanse. Det bør kreves at INON skal vurderes på kommunenivå, ikke bare regionnivå. (Miljøvernsjefen). Dette tas med i innstillingen. Namsos kommune må stille nødvendige krav i konsekvensutredningen på alternativet med adkomstvei fra Namsos-siden. (NIF). Dette er tatt hensyn til i innstillingen. Høring fagråd Det er en avveining hvor detaljert en skal være i et høringsinnspill til utredningsprogrammet og hva en heller skal komme med av innspill i selve utredningen. I og med at det er opprettet fagråd for utredningen kan noen av innspillene også fremmes der. Et eksempel på det er at hydrologi allerede er et tema i utredningen. Da er det kanskje riktigere at spesielle forhold som for eksempel utredning om endringer for vannføringen i Bogna og for det varig vernede Aursunda vassdraget heller tas opp i fagrådet enn at det kommer som et høringsinnspill i denne fasen. I og med at dette er hovedvassdragene på nordsiden av utbyggingen er punktet likevel tatt med i innstillingen. Sentrale registre lokal kunnskap Fra andre utredninger og meldinger har det vært eksempler på at sentrale registre brukes som hovedkilde for informasjon. Sentrale registre både for flora, fauna naturtyper og kulturminner, samt om turstier mv. er mangelfulle på grunn av at Norge ikke er så godt kartlagt at slike registre kan brukes som eneste kilde. Det anses derfor viktig å påpeke at utrederne skal benytte seg av lokal kunnskap og feltarbeid i utredningsarbeidet. Det er samlet sett stor lokal kunnskap om både natur, landskap, kulturminner og bruk av naturen i lokalbefolkningen, lokale bedrifter, frivillige organisasjoner og forvaltningen.

7 For eller mot utbygging? Gjennom høringsuttalelsen er det også mulig å signalisere om kommunen er for eller mot utbygging. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har for eksempel i høringsuttalelsen til melding om vindkraftutbygging i Kopperå sagt følgende: Fylkesmannen konstaterer at framlagte meldinger innebærer planer om vindkraftutbygging i helt andre deler av fylket enn der tidligere prosjekter er lokalisert. Dette vil være svært utfordrende på en rekke områder, både for viktige miljøinteresser, og ikke minst reindriftsinteresser og andre sør-samiske interesser. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det vil være hensiktsmessig med videre planlegging av vindkraftverk i indre deler av Nord-Trøndelag. Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag har signalisert at de ønsker å få stoppet prosjektet før konsekvensutredningen settes i gang. Hvis kommunen ønsker å gi et signal om kommunen er for eller mot utbygging mener saksbehandler at dette i tilfelle bør skje etter en kunnskapsbasert debatt hvor en får innledninger med presentasjon av blant annet resultater fra etterundersøkelser og erfaringer fra andre steder det har blitt bygd ut vindkraft. Flere møter om vindkraft har vært preget av at det i stor grad er frykten for det ukjente og antakelser om (uheldige) virkninger på natur og naturopplevelse som har fått styre debatten. Frykten for det ukjente er etter saksbehandlers mening ikke noe godt grunnlag for å fatte gode avgjørelser. Miljømessig vurdering De miljømessige konsekvensene er en vesentlig del av selve konsekvensutredningen, og vurderes ikke særskilt i saksframlegget.