Vi anmoder derfor om at pkt strykes i sin helhet og at den originale ordlyden i NS 8405:2008 pkt beholdes uendret.

Transkript

1 Nye Deichmanske hovedbibliotek - Entreprise - D008 Rør/Elektro Spørsmål og svar nr. 14, 15, 16, 17, 18 Spørsmål 14: Har følgende spørsmål knyttet til avtaledokumentet da vi registrerer at dette dokumentet inneholder enkelte bestemmelser som er uklare og/eller som vesentlig endrer risikofordelingen i gjeldende entreprisestandarder: Spørsmål 14.1 Med henvisning til pkt. 14, nytt underpunkt b), forstår vi ikke hvordan risikoovergangen kan gjøres avhengig av om det senere reklameres på skjulte feil og mangler og/eller gjennomføres reklamasjons-/garantiarbeider. Etter vårt skjønn kan risikoovergangen kun skje én gang og da i forbindelse med overtakelsen slik NS 8405:2008 og andre entreprisestandarder foreskriver. Entreprenørens ansvar for skjulte feil og mangler og/eller gjennomføringen av reklamasjons- /garantiarbeider ivaretas av mangelbestemmelsene i kontrakten. Vi oppfatter innføringen av nytt underpunkt b) som et forsøk på å endre risiko- og ansvarsfordelingen i entreprisestandardene, men i realiteten skaper endringen kun rettslig og faktisk uklarhet. Er hensikten at risikoen skal gå «frem og tilbake» mellom entreprenør og byggherre avhengig av status på reklamasjonsarbeider? For å sikre klarhet og forutberegnelighet foreslår vi at pkt. 14, nytt underpunkt b), strykes i sin helhet og at den originale ordlyden i NS 8405:2008 pkt b) beholdes uendret. Dersom nytt underpunkt b) likevel opprettholdes, ber vi om at byggherren klargjør både hva som er hensikten med endringen og hvilke rettslige konsekvenser dette vil ha for tilbyderne. Spørsmål 14.2 Med henvisning til pkt så representerer den foreslåtte teksten at ansvarsfordelingen i kontrakten endres vesentlig herunder at entreprenøren bl.a. eksponeres for ansvar for indirekte tap og følgeskader selv ved simpel uaktsomhet. Dette er en uakseptabel innskjerpelse sett i lys av at NS 8405:2008 og andre norske entreprisestandarder er utarbeidet og anbefalt av en rekke organisasjoner og institusjoner herunder Oslo kommune for utførelse av bygge- og anleggsarbeider. Vi anmoder derfor om at pkt strykes i sin helhet og at den originale ordlyden i NS 8405:2008 pkt beholdes uendret. Svar på spørsmål nr. 14: Spørsmålet er blitt forelagt Oslo forsikring. Spørsmål 14.1; pkt 14 b) (NS 8405 pkt b) Oslo forsikring anser at tolkningen av endringen som er lagt til grunn er feil. Spørsmålet er om reklamasjons-/garantiarbeider inngår i kontraktsarbeidet eller ikke. Oslo forsikring presiserer bare i 14 b) at slike arbeider skal omfattes av entreprenørens forsikringer (i dette

2 tilfellet ansvarsforsikring) når denne kommer tilbake og etablerer seg på nytt på forsikringsstedet for å utføre de nevnte arbeidene. Oslo forsikring eller KID forsøker ikke å "endre risiko- og ansvarsfordelingen i entreprisestandardene", men påpeker kun det faktum at entreprenør også har et forsikringsansvar under utførelsen reklamasjons- og garantiarbeider. Ingen arbeider skal utføres på forsikringsstedet uten at vedkommende kan dokumentere tilstrekkelig forsikringsdekning (her ansvarsforsikring), heller ikke etter overtakelsesforretningen. Spørsmål 14.2; pkt (NS 8405 pkt. 36.5) Gjennom pkt gjøres entreprenøren ansvarlig for kostnader til utbedring av skader på deler av bygget som ikke omfattes av kontrakten, som følge av en mangel som skyldes simpel uaktsomhet (Culpa-ansvar). For økonomisk tap er derimot kravet til uaktsomhet innskjerpet til å omfatte minst grov uaktsomhet. Oslo forsikring mener at det ikke er grunnlag for å ha ulike aktsomhetsbegreper for hhv. skade og økonomisk tap for slike mangel-hendelser, og har derfor foreslått denne innskjerpelsen i kontrakten. Erstatningsplikten har en begrensning i sum på NOK 10 mill. Spørsmål nr. 15 Spørsmål til spørsmål nr. 12: Vi har forståelse for Deres tilbakemelding og at utførende ikke skal legge til grunn (betalte) tjenester ved bruk av Byggherrens rådgivere i tilbudsfasen. Dog reiser dette noen spørsmål da arbeidsomfang og dertil prissetting av enkelte poster fremstår som delvis uklare. I den forbindelse tillater vi oss å be om tilbakemelding på følgende: Post Kortslutningsberegninger. Oss bekjent er det opprettet en beregningsfil (i Netdok eller Febdok) av RIE noe som er helt naturlig da dette vil være til stor hjelp for rådgiver mtp dimensjonering av eksempelvis stigeledninger. Kan man legge til grunn at man får tilgang til denne filen når man skal prise arbeidsomfanget i denne posten? Alternativt må man legge til grunn at det bygges opp en komplett kortslutningsberegning fra grunn noe som i dette prosjektet vil være meget tidkrevende og mest sannsynlig unødvendig fordyrende så fremt det er utført et stykke arbeid med nevnte beregninger. Post Lysberegninger. Slik posten nå fremstår skal elektroentreprenør dokumentere (lysberegne) belysningsanlegget som RIE detaljprosjekterer og på et eller annet nivå selv også må beregne. Også her har vi mottatt informasjon som tilsier at RIE allerede har opprettet og utført en detaljert lysberegning i enten Dialux eller Relux. Kan man også her legge til grunn at man får tilgang til denne filen? I innledende tekst til kap 433 står det på side 4-69: «Alle jordfeilbrytere/jordfeilautomater skal være av typen som tåler store startstrømmer/støtstrømmer og har en sikker drift for feilstrømmer på <=25mA (30mA vern) og <=85mA (100mA vern).» Kravene som stilles til feilstrømmer er meget strenge og vi har kun klart å oppdrive en leverandør, Eaton, som med sine G/A jordfeilbrytere og X-digital kan bekrefte at deres komponenter oppfyller kravene. Er

3 kravet til feilstrømmer (hhv <=25mA og <=85mA) absolutte og har man eventuelt informasjon om andre leverandører/komponenter som oppfyller de aktuelle kravene? Svar på spørsmål nr. 15: Post Kortslutningsberegninger. Det er opprettet en beregningsfil i NetDok. Beregningen er utført for typiske kurser (lange og korte) fra forskjellige fordelinger. NetDok dokumenterer at prosjektert løsning er gjennomførbar. Nye beregninger må dokumentere løsning som skal bygges med valgt utstyr/materiell. Minimum må følgende dokumenteres: alle fordelinger og stigekabler og alle varianter av kurser fra de forskjellige fordelinger. Tilsvarende for generatordrift og UPS-drift (batteri og By-pass). RIE mener at beregninger bør gjøres på nytt fra bunnen av, så man er sikker på å ikke dra med seg info om antatte produkter og andre forutsetninger som typisk kan bli justert. Post Lysberegninger Det er utført beregninger av typerom/typiske områder med et utvalg av armaturer fra forskjellige leverandører. Dette for å verifisere prosjektert løsning. Prosjektet benytter LEDlysutstyr og det aller meste av dette utstyret er/vil være erstattet fra de produkter som ble benyttet i prosjekteringsfasen. For endelig løsning må typiske rom/typiske områder verifiseres med de kontraherte/endelige produkter. Beregningene bør gjøres på nyt,t så man får med seg de endelige forutsetninger som farger, materialtyper etc. Jordfeilbrytere/jordfeilautomater. Vernene er beskrevet for å gi best mulig driftssikkerhet, derfor har vi beskrevet de strenge kravene. Vi har ikke funnet andre leverandører/komponenter som tilfredsstiller kravene. Vi opprettholder kravet og så ønskes det at dere i tilbudet oppgir enhetspriser på alternative produkter. Alternative produkter må være ekstra støyimmune. Spørsmål nr. 16 I kapittel 434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner post står det følgende: WL1.353A PUNKT Anvendelse: For automatisering Kapslingsgrad: IP44 Lokalisering: Fra =434-fordelinger for ventilasjon Montasje: Kursopplegg VVS-anlegg Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag Omfatter kursopplegg for automatikkomponenter fra 434-fordelinger I hht. anleggskrav og tekniske bestemmelser i

4 innledende tekst til post Gjennomsnittlig lengde på kursopplegg: 15m, hvis ikke annet angitt i underpost. x) Mengderegler Antall, Avregnes Vi oppfatter det da slik at alle etterfølgende poster, hvor annet ikke er oppgitt/spesifisert, skal ha en gjennomsnittlig kurslengde på 15 meter. Er dette riktig oppfattet? I post står det følgende: PUNKT Anvendelse: For automatisering Kapslingsgrad: IP44 Lokalisering: Fra 434-fordelinger for ventilasjon. Montasje: VVS-anlegg Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag Omfatter kursopplegg for automatikkomponenter fra 434-fordelinger I hht. anleggskrav og tekniske bestemmelser i innledende tekst til post Gjennomsnittlig lengde på kursopplegg: 40m x) Mengderegler antall, avregnes Er teksten i posten over riktig når det gjelder «gjennomsnittlig lengde på kursopplegg: 40 m»? Gir ingen mening når man ser på de etterfølgende postene der noen er oppgitt/spesifisert at skal ha gjennomsnittlig kurslengde på 40 meter mens andre ikke er sagt noe om. Vil det si at alle etterfølgende poster etter post skal ha gjennomsnittlig lengde på kursopplegg lik 40 meter? Svar på spørsmål nr. 16: Vi bekrefter at etterfølgende poster skal ha en gjennomsnittlig lengde på 15m Her er det blitt feil i hovedpost Gjennomsnittlig lengde skal være 15m, så fremt ikke annen lengde er angitt i underpostene

5 Spørsmål nr. 17: I kapittel 434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner innledende tekst på side står det bl. a. følgende: «Tilførsel til VAV, CAV, vannvakter m.m. utføres med kortest mulig kursopplegg (<50m). DVS at kablingen utføres stjerneformet og ikke i serie.» I post står det: «PFXP 3x2,5mm2, Tilførsel til VAV-spjeld, brannspjeld, vannvakter m.m. Maks 10 komponenter på en kabel.» Hva gjelder for post ? Skal man forutsette at antall punkter i posten (522 stk.) utføres stjerneformet, 1 punkt pr. komponent med gjennomsnittlig lengde på kursopplegg lik 30 meter? Eller skal man forutsette 10 komponenter på en kabel? Hvis så er tilfelle, hva er da mengden som er oppgitt i posten? Og hva er gjennomsnittlig lengde på kursopplegget? Svar på spørsmål nr. 17: Det skal forutsettes at antall punkter i posten utføres stjerneformet med maks 10 komponenter pr. kurs og en gjennomsnittlig lengde på 30m. Spørsmål nr. 18: Vi har et spørsmål vedr. forpliktelseserklæring; kan eventuelt leverandør/samarbeidspartner skiftes ut etter kontrakt er inngått mellom byggherre og hovedtilbyder? Svar på spørsmål nr. 18: Underentreprenør kan skiftes ut etter kontraktssignering. Utskiftning av underentreprenør skal godkjennes av Byggherren. Se også kontraktsformular pkt. 7 og NS8405 pkt. 15.