Dette er en liten historie om et møte med en som selv mente han var poco loco, altså litt gal, og kanskje med rette?

Transkript

1 Poco Loco = Litt gal Dette er en liten historie om et møte med en som selv mente han var poco loco, altså litt gal, og kanskje med rette? Det hadde seg slik at en god venn, la oss kalle ham Roger for enkelhets skyld, og jeg, var på en biltur på Gran Canaria. Vi endte opp i en liten landsby ved kysten rett nord for flyplassen. Landsbyen heter forøvrig Playa de Ojos de Garza og ligger i kommunen Telde, nettopp som den nordlige delen av flyplassen gjør. Altså ikke i den smale flyplass-kommunen Ingenio med Kanariøyenes høyeste palme. Playa de Ojos de Garza

2 Da vi kom til landsbyen parkerte vi ved innkjøringen og tok en liten tur ned til havet. Ja det har seg slik her at byens hus ligger i strandkanten, så veien/gata går på landsiden. Denne landsbyen har virkelig røttene i havet; nærmere kan det nesten ikke bygges. Mest sannsynlig bygget helt ulovlig siden den er innenfor 100 meteren, men kanskje den nå er reddet av den nye kystloven. (Se også historien om El Roque) Borterst i gata svinger veien ned til havet. Der er det en restaurant hvor vi inntok noe leskende for å skylle bort litt veistøv (sikkert kaffe). Etterpå spaserte vi en tur på den flotte promenaden langs havet, og så på lokalbefolkningen som forsøkte å få fanget noe fisk til middag. Det er også en liten relativ moderne kirke, eller rettere sagt et bitte lite kapell, på strandpromenaden. Det har store vinduer i fronten mot havet, så det er en fantastisk utsikt derfra. Havets voldsomhet kan dermed studeres fra et beskyttet område om været skulle være på sitt verste. En kan jo tenke seg at det opprinnelig bodde en del fiskere i landsbyen som hadde stor respekt for havets krefter.

3 Etter den lille spaserturen, for å beundre stedets kvaliteter, noe som var fort gjort, vendte vi tilbake mot bilen, som var parkert ved innkjøringen til Playa de Ojos de Garza. Den merkelige eiendommen. Nå du kommer hit så er det et pussig hus og eiendom rett på høyre hånd. Du kan ikke unngå å se det. Det var så bort dit Roger og jeg ruslet før vi gikk til bilen. Hva i all verden er dette spurte vi hverandre? Ja si det er vel det svaret vi også fikk. Hvis man skal ta på seg en negativ mine, kan det vel se ut som organisert skrot. Gamle bildekk, bygningsrester, tauverk, flasker og mye mer til. Eller ser det ut som en kunstners uttrykk gjennom resirkulering? Bedøm selv. I alle tilfelle, vi tuslet nå innom eiendommen for å studere «installasjonene» nærmere. Etter å ha kikket noen minutter dukket eieren opp. Vi var vel kanskje noe engstelig for å bli jaget som skabbete bikkjer, men den godt voksne gubben var en solstråle som elsket å vise frem sitt verk.

4 Installasjonene til kunstneren som mente han var poco loco. Hans navn var Antonio og han presenterte seg som kunstner og poco loco. Altså litt gal. Noe vi fikk bekreftet under omvisningen. Han var jo så klart ikke gal, bare full av oppfinnsomhet og en høy overdose av godt humør. At det går an! Han viste oss hvor praktisk det var å sitte oppe i trærne sine, hvordan han kunne komme seg fra tre til tre på tauverket uten å være Tarzan (det vokser ikke lianer her på øya), viste oss det han hadde laget av gammelt skrot, og kjørte oss i en vogn som bare gikk i sirkel. Det ble virkelig en uforglemmelig omvisning. (For de som ikke kan alt om Tarzan så er lian en vedaktig klatreplante som kan bli opptil 100 meter lang. Lianer er en fellesbetegnelse på planter med denne spesielle veksten. De vokser blant annet i tropiske regnskoger. I Norge kan eføy og vivendel betegnes som lianer. (Wikipedia) )

5 4 strenger og 3 farger St Hans i Las Palmas

6 Kommunalt samarbeid i forbindelse med fester på Gran Canaria For øvrig har kommunene stort sett sine egne fester, men det er samarbeid for å arrangere fester på Gran Canaria. Et eksempel er vannfestivalen som ender opp i løpet av uka med en kortesje av alle båtene fra Arguineguin til Puerto Mogan, her fester de og så drar de tilbake. Neste gang når Puerto Mogan har festen, drar de fra Puerto Mogan til Arguineguin, fester, og drar hjem igjen. Alle kan være med her, det er bare å møte opp på kaia og bli med i en båt. (De har også vannfestivaler andre steder på øya, men den kan være på en annen måte. Resultatet derimot er ofte at du blir våt.) Et annet eksempel på store fester på Gran Canaria er karnevalene. Det starter i Las Palmas og går deretter fra kommune til kommune. Ikke alle er på samme tid, for de bruker jo mye av det samme utstyret, kioskene og bilene. Fiesta del Carmen Litt tilbake til vannfestivalen. Den heter Fiesta del Carmen og har selvfølgelig et religiøst utspring, som de fleste fester på Gran Canaria. Festen varer en uke, og når båtene går fra Arguineguin til sin tvillingby Puerto Mogan, har de med seg Jomfru Maria på turen. På Gran Canarias sydkyst er dette, sammen med Karnevalet i Maspalomas, de største festene. Bilder fra Vannfestivalen i Arguineguin. NB! Alle som deltar i toget blir gjennomvåte, så mange stiller like godt i badetøy.

7 Karneval Karnevalet er en av de viktige fester på Gran Canaria. Det er for alle. De begynner allerede i barnehagene og venne seg til denne festen, og vær klar over at her begynner de i barnehagen når de er fire måneder. Så dette kommer inn med morsmelka! Karnevalet forgår over en ukes tid, med show, kåringer av ung og gammel, drag queen og mer til, samt karnevalstog. Et fantastisk opplegg. Karnevalet avsluttes med sardinens begravelse (entierro de la sardina). De brenner en modell av sardinen på stranda og så blir det fyrverkeri og fest. Hva har så sardinen med karneval å gjøre? Dette har jeg lurt fælt på, og fått lite svar på. I utgangspunktet trodde jeg at de var lei av sardiner for karneval betyr jo uten kjøtt, og av den grunn begravde den, men nei det var ikke det. Jeg har etter hvert forstått det slik at det er en symbolsk handling for begravelse og oppbrenning av våre synder, med håp om en fornying og bedre fremtid. En renselsesprosess og glemming av gammelt gruff fra det foregående år, samt en avslutting av det løsslupne karnevalet og starten på fasteperioden. (Fasteperioden er, som kjent, etter Jesus sin tur ut i ørkenen på 40 dager, med fristelser fra djevelen.) Sørgetoget bak sardinen, på vei til begravelsen, er for å vise sorgen over at nå er festperioden over. Heldigvis så er det ikke så lenge til neste fest her på Kanariøyene

8 Her er dammen og havet uten folk. Deltakerne konkurrere om å fange så mange fisk som mulig. Dessverre, sett fra min side, er det ikke toppløse damer i denne sølen, for det var en biskop som en gang sa at det var syndig og hoppe i havet toppløs. Derfor kommer mange også iført de tradisjonelle draktene. Han levde sikkert i sølibat og tok ikke kjangsen på å bli fristet. Og her er festen Moro og gjørmete! La Rama Agaete er hovedsakelig kjent lokalt, nasjonal og også internasjonalt, for sin feiring av Virgen de la Nieves, eller La Rama. Det er en festlig begivenhet som blir feiret hvert år den 4. august. Den gir i alle fall assosiasjoner til urfolkets riter for å få regn, og den er jo også ca 1000 år gammel. (Jomfru Maria er jo etter spanjolenes inntog på øya selvfølgelig også med i dette opplegget, for å gi litt religiøs tyngde, antar jeg.) Mange har store masker av pappmasjé og det er mye musikk og dans gjennom gatene fra Agaete til Puerto de las Nieves. Palmebladene blir til slutt, når de kommer til havet, brukt til å banke på havet med, for å få regn. Urfolket tilba jo moder jord og naturen, må vite. De har vært flinke til å mikse urtradisjoner med det religiøse etter at kristendommen kom. Biogate Den nyeste festen i Puerto de las Nieves er Biogate eller Biogate Cultural Solidario, som den egentlig heter. Dette er en den største og beste musikkfestivalen på øya, med en mengde sener spredt rundt i byen, og mange aktiviteter for store og små. Festen foregår i slutten av august.

9 Helligdager og fridager Helligdagskalenderen er heller ikke lik rundt på øya. Det er noen som er på samme tid, men mange er også spesifikke for den enkelte kommune eller by. Den overraskelsen har jeg hatt. Reist til en annen kommune for å handle, og alt var stengt, for der var det helligdag av ett eller annet slag. Den totale kalenderen tror jeg må være litt av et syn for Gran Canaria som helhet. Det er og noe som heter Bank Holiday på engelsk. Dette er dager de putter innimellom for å få fri. Så stort sett er det alltid en høytidsdag, fest eller fridag ett eller annet sted på øya. Nå høres det ut som om de er noen slappfisker, som ikke gidde å jobbe, men det er ikke en sannhet. Kanarierne er stort sett hardt arbeidene med lange arbeidsdager, så de fortjener så absolutt noe hygge også. Livet er herlig på Gran Canaria. Stadig noe morsomt, men det er ikke lett å henge med på alt som foregår gjennom året. Man skal jo passe på levra også. Saludos Audun Kulturen på Gran Canaria Utfordringene for oss innflyttere ligger i at det er et annet språk, en annen kultur på Gran Canaria og et helt annerledes offentlig system. Språk og det offentlige systemet skrev jeg om i tidligere poster. Nå kommer litt om kulturen, og litt om dialekten på Gran Canaria.

10 Kulturutfordringen er at kanarierne oppleves som elendige planleggere, men eksperter i improvisasjon. Alt løser seg normalt på ett eller annet vis. Det kan bare ta litt tid i enkelte situasjoner, eller i litt full fart før fristen, eller etter. Kulturen på Gran Canaria Ekspertene på tur og fest De har også et helt annet forhold til mye annet. For eksempel: Kanarierne er jo svært sosiale. Skal de på tur eller fest ber de med seg alle, virker det som. Om de er unge eller gamle spiller ingen rolle. Det er jo utenkelig i Norge at besteforeldre, barn, barnebarn og alle de kjenner drar ut på tur eller fest sammen. Kanarierne har jo også svart belte i piknik og offentlige fester. Mer om fester kommer senere