NUMMER ÅRGANG. tema:vaksine

Transkript

1 NUMMER ÅRGANG F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T tema:vaksine

2 Aids-info Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Redaksjon: Per Kristian Svendsen, redaktør Kjersti Rønning, fung redaksjonssekretær Redaksjonsråd: Elise Klouman, spes. allmennmedisin Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet Redaksjonens adresse: Aids-info Kommunikasjonsavdelingen Folkehelseinstituttet Postboks 4404, Nydalen 0403 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: ISSN Grafisk utforming: Per Kr. Svendsen Aids-info utkommer 4 ganger årlig og er gratis Illustrasjonsfoto forside: Konene ved vannposten diskuterer sin koppervaskine mens de henter vann til storvasken. 7 mars Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Opplag: Trykk: Prinfo Unique Redaksjonen avsluttet 1. juli 2006 Tema vaksine (leder) 3 smått og sånt 4 Aids-info leserundersøkelse 6 Tema vaksien Immunapparatet og immunitet 8 Hvorfor er noen vaksiner så vanskelige å lage? 10 Håpefulle til svensk vaksine 12 En god følelse å kunne bidra 14 Lovende immunterapi mot hiv 15 5 millioner vaksinert på én uke 16 Utvidet vaksinebegrep 17 Bør man vaksinere? 18 Som perler på en snor 20 Fra ni til ti barnevaksiner 21 Pneumokokkvaksine til barn, brosjyrepresentasjon 21 Norsk meningkokokk B vaksine til Frankrike og New Zealand 22 Utryddet kopper med vaksine og smittesporing 23 Hiv i Øst-Europa og Sentra-Asia Historisk hivkonferanse 24 Hett om seksualundervisning 25 Viser ansiktet mot stigma 26 Biskop Gunnar Stålsett: Kirken har også aids 28 På besøk hos Klinikk for seksuell opplysning 29 AIDS-INFO NR 2/2006

3 foto: getty singles Koppevaksinering i Oslo i 1907 foto: arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Tema vaksine I dette nummer av Aids-info beveger vi oss ut over de vanlige rammene for bladets innhold. Vi behandler flere sider ved temaet vaksine, med utgangspunkt i problemene med å utvikle en hivvaksine. Bakgrunnen for at vi utvider grensene for stoffet er en nokså klar melding i leserundersøkelsen som ble gjennomført tidligere i år. Hele tre fjerdedeler anså utvidelse av stoffet til også å omfatte øvrige smittsomme sykdommer og smittevern som svært eller nokså relevant. Undersøkelsen vil bli nærmere studert og vurdert i organisasjonen før det trekkes endelige konklusjoner av resultatene. Imidlertid gir et så klart ønske om en utvidelse inspirasjon. Derfor dette temanummeret om vaksine. Hivinfeksjon er et av verdens største helseproblemer. Skal vi ha håp om store endringer i situasjonen, innen nær fremtid, er en forebyggende hivvaksine nødvendig. Men det er vanskelig å få til, blant annet fordi viruset hele tiden endrer seg. Mange forsøk har vært gjort, men ingen har lykkes så langt. Likevel er denne forskningen viktig fordi vi lærer, også av det som viser seg å ikke føre fram. En dag har vi kanskje mulighet til å tilby en vaksine som gir beskyttelse mot hivinfeksjon. En annen grunn til at vaksiner tar lang tid å utvikle, er at de skal være sikre for de som mottar vaksinen og gi en god beskyttelse mot sykdommen man vaksinerer mot. Sikkerheten må særlig ivaretas fordi vaksine gis til mennesker som i utgangspunktet er friske. Det stilles store krav til fremgangsmåten. Veien er vanligvis lang før man kan begynne å teste en vaksinekandidat på mennesker, og ennå lenger før man har en vaksine som er ferdig utviklet. Ett eksempel på dette presenteres i bladet. Svenske forskere arbeider med en hvivaksine som, om de lykkes, ikke er ferdig til bruk før om kanskje åtte år. Et forhold vi ikke tar opp under teama vaksine er vaksinesituasjonen ved en eventuell influensapandemi. Det vil bli omtalt i et senere nummer. Også vaksine mot den årlige sesonginfluensaen er et aktuelt tema senere. Influensa er farlig for eldre og spesielt utsatte personer med kroniske lidelser. Mange liv kan reddes og mange kan unngå å bli varig svekket av influensasykdom om vi når målene for dekking av influensavaksine i befolkningen. Aids-info var til stede på den første hivkonferansen for Øst-Europa og Sentral-Asia i Moskva i mai. Det var sannsynligvis en viktig milepæl for alle de som arbeider med forebygging og behandling i denne regionen som har en betydelig pågående hivepidemi å hanskes med. Hiv har nå endelig fått en plass på dagsorden, men avdekker også mange tabuområder; sex og samlivsundervisning, stoffbruk, prostitusjon og homoseksualitet. Det er sterke krefter, både i den russisk-ortodokse kirken og Dumaen i Russland som er i mot seksualundervisning i skolen. Det var unektelig litt underlig, på denne typen konferanse, å høre karakteristikker som perversiteter og annen fordømmelse av menneskers atferd. Til forskjell fra liknende konferanser rundt om i verden ble jeg ikke tilbudt kondom verken fra arrangører eller noen av de offentlige eller private organisasjonene som var tilstede på konferansen. Per Kristian Svendsen AIDS-INFO NR 2/2006

4 smått og sånt Kofi Annan: - For liten fremgang i kampen mot hiv På årets UNGASS-konferanse i New York rettet FNs generalsekretær Kofi Annan kritikk mot for liten fremgang i kampen mot hiv. FN-konferansen satte fokus på den globale hivpandemien og hva som er blitt gjort de siste fem årene. UNGASS (UN Genereal Assembly/FNs generalforsamling) reviderte Declaration of Commitment of HIV/AIDS på sitt møte i New York i månedsskiftet mai-juni i år. foto: imagesource Tyfus knekte Athen DNA fra tenner i gamle greske graver tyder på at en tyfusepidemi endret maktforholdene i Hellas rundt 430 f Kr. Aten mistet sin dominerende stilling i den gamle verden. Tyfusepidemien startet i Etiopia og ble spredd via Egypt og Libya til Hellas i f.kr. En antar at opptil en tredel av Athens innbyggere, inkludert byens karismatiske leder Perikles, døde i epidemien. I sine nye vurderinger har forskere hentet DNA fra tannbeinet i en gammel massegrav i Aten. Studien er publisert i Journal of Infectious Diseases i januar i år. Tyfus smitter gjennom forurenset mat og drikkevann. hh De fleste landene har ikke lykkes i å nå sine mål, sa Annan på årets toppmøte som ble holdt i månedsskiftet mai-juni, melder BBC. Annan viste til det første historiske UNGASS-møtet som ble holdt i På dette møtet undertegnet 189 medlemsland dokumentet Declaration of Commitment, hvor de forpliktet seg til å sette mål for hvilken innsats og hvor mye penger landene skulle sette inn i kampen mot hiv. På årets toppmøte møttes medlemslandene og et stort antall representanter fra frivillige organisasjoner for å granske hvor langt hvert enkelt land hadde kommet i arbeidet med å bekjempe hiv. Målene som ble satt i 2001 er ikke nådd, med unntak av hvor mye midler man skal sette av til innsat- sen i utviklingsland. Verden har vært urimelig treg i å møte ett av de viktigste aspektene ved hivkampen, nemlig hvordan man skal hindre at viruset sprer seg til kvinner og spesielt unge kvinner. Å komme til kort i denne saken vil ha dødelige konsekvenser, sa Annan. Representantene på toppmøtet diskuterte videre hvordan landene best kan bekjempe hivpandemien fremover. Sentralt står hivmedisiner til alle som trenger det, seksualopplysning og prevensjon, rene sprøyter og kvinners rett til helse. Ifølge tall fra UNAIDS (FNs hivprogram) var det i millioner mennesker i verden med hiv. kr USA: hivsmittet uten å vite det I USA har mer enn hivinfeksjon uten å vite om det. Den 27. juni testet tusenvis seg i anledning den nasjonale hivtestdagen. Rundt en million amerikanere har hiv, og hvert år blir rundt smittet, ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Aids er fortsatt et stort problem og vi kan ikke late som om det ikke er det, sier administrerende direktør i National Association of People with AIDS, Frank Oldham, til Unites Press International. 18 guvernører har i år offentliggjort at deres byer skal ha en egen dag for hivtesting. Tradisjonen har pågått siden Dagen er etablert for å gjøre amerikanerne mer oppmerksomme på hiv, og for å få dem til å bli mer bevisste på smittefaren. Flere studier viser at de som vet at de er hivpositive, unngår å smitte andre og gjerne bruker kondom. Ved at flere tester seg vil flere hivpositive bli kjent med sin hivinfeksjon og dermed redusere ytterligere spredning av viruset. kr AIDS-INFO NR 2/2006

5 India: Mobiltelefonspill gir hivinformasjon For å øke oppmerksomheten rundt hiv har mobiltelefonselskapet Reliance Infocomm og spillfabrikanten ZMO Software Systems, lansert et cricketspill med hivinformasjon til mobiltelefoner. Via forskjellige cricketlag som man kan velge å spille med, lærer man om hiv, smitteveier og sikker sex. I løpet av knappe fem måneder hadde 2,9 millioner indere lastet ned spillet. Målet er å få minst millioner til å laste ned spillet, sier Hilmi Quraishi, fra Reliance Infocomm. Spillet skal utdanne mobilabonnentene, skape oppmerksomhet og redusere stigmatisering og diskriminering, sier Quarashi. Mobiltelefoner er svært vanlig i befolkningen i India, også utenfor byene. Selskapet får vanligvis mellom 4 og 5 millioner nye abonnenter hver måned. Deler av inntektene telefonselskapet får fra spillene vil gå til hiv- og aidsarbeid i India. Kilde: CDCnews/Agence France Press Statistikkinteressert? På Folkehelseinstituttets temaportal Hiv og kjønnssykdommer finnes statistikk over meldte tilfeller for de seksuelt overførbare sykdommene hiv, gonoré, syfilis og genital klamydia. Folkehelseinstituttet registrerer alle meldingspliktige smittsomme sykdommer og presenterer tallene årlig i meldingsbladet MSIS. Det er fra MSIS tallene vedrørende kjønnssykdommer hentes. Klikk deg inn på for statistikk over kjønnssykdommer, eller for statistisk oversikt over alle smittsomme sykdommer. Afrika: Hiv øker blant injiserende stoffbrukere Injiserende stoffbrukere vet lite om hvordan sprøytespisser rengjøres Rapporter fra Kenya, Tanzania, Nigeria og Sør-Afrika viser at flere smittes med hiv etter deling av sprøyter. En undersøkelse i Sør- Afrika utført blant annet av CDC, fant at injiserende stoffbrukere visste lite om hvordan de skulle rengjøre sprøytespissene eller kvitte seg med dem på en forsvarlig måte. Selv om folk var klar over en potensiell fare ved å dele sprøyte med andre, er det fremdeles vanlig å bruke samme sprøyte opptil 15 ganger. Les artikkelen AFRICA: Injecting drug users ignored in HIV/AIDS prevention efforts på org/aidsreport.asp?reportid=6093 akt Publikumsbrosjyre om pandemisk influensa Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Folkehelseinstituttet utarbeidet en publikumsbrosjyre om pandemisk influensa. Helse myndighetene har blant annet i oppgave å utarbeide informasjon og å gi råd om hvordan publikum skal forholde seg ved en influensapandemi. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at en ny pandemisk influensa vil oppstå, uten at man vet når dette vil skje. Helsemyndighetene forventer i verste fall at halvparten av befolkningen blir smittet og at inntil 25 prosent vil bli syke og sengeliggende. De tre kjente influensapandemiene i forrige århundre, Spanske- syken ( ), Asiasyken ( ) og Hongkongsyken ( ) medførte flere tusen dødsfall i Norge og mange millioner dødsfall på verdensbasis. Dersom en pandemi rammer, må man regne med flere dødsfall enn ved den vanlige sesonginfluensaen og et langt sterkere press på helsetjenesten. Hver vinter blir rundt fem til ti prosent av befolkningen syke av den vanlige sesonginfluensaen. En pandemi vil ramme mye hardere enn denne. Brosjyren Pandemisk influensa inneholder faktainformasjon om en pandemisituasjon, årsaker, farlighet, beskyttelse og mulig behandling. Likedan forklares forskjellen på de tre influensasykdom mene, sesonginfluensa, pandemisk influensa og fugleinfluensa. Brosjyren inngår som en del av helsemyndighetenes informasjonsstrategi. Brosjyren kan bestilles hos: trykksak@shdir.no hpm AIDS-INFO NR /006 5

6 Aids-info leserundersøkelse 2006 I februar mottok et tilfeldig utvalg av mottakere av Aids-info et spørreskjema om hvordan de oppfatter betydningen av bladet. Lav deltakerprosent gjør det vanskelig å trekke bastante konklusjoner, men blant de som svarte var flertallet overveiende positive i sin vurdering av bladet. Hele 77 % ønsker å utvide stoffet til å omfatte andre smittsomme sykdommer. Ønsker utvidet stoffområde Nyttig for å holde seg oppdatert Forståelig og faglig korrekt Ønsker mer stoff om norske forhold og mer smånytt tekst Per kristian Svendsen I de første årene var Aids-info et nyhetsbrev som ble vidt distribuert som vedlegg til de største fagtidsskriftene i helse- og sosialsektoren i Norge. Denne ordningen opphørte på begynnelsen av 90-tallet. Det ble da besluttet å fortsette utgivelsen som et 16- siders fagblad om hiv og kjønnssykdommer fire ganger årlig. Intensjonen var å beholde den populærvitenskapelige formen. Stoffområdet er de medisinske, menneskelige og sosiale konsekvensene av hivepidemien, samt økt fokus på andre seksuelt overførbare infeksjoner. Bladet blir først og fremst distribuert til ansatte i den kommunale helse- og sosialsektoren, sykehus, skoleverk, folkebibliotek og andre interesserte. I bladets 20. årgang var det ønskelig med en leserundersøkelse for å få tilbakemelding om betydningen av bladet blant de som mottar det. Her presenteres noen av de foreløpige resultatene fra undersøkelsen. Lav deltakelse Av utsendte skjemaer kom det inn 201 besvarte skjemaer, en svarprosent på 19. Det ble ikke sendt purrebrev. Av de større mottakergruppene var kommunehelsetjenesten størst med 31 %, mens 11 % mottok bladet som ansatt i sykehus. I alt 19 % var ansatt i undervisningssektoren. 18 % oppga at de mottok bladet som ansatt i privat virksomhet/organisasjon, mens 5 % var ansatt i sosialsektoren (Tab. 1). Flere enn én leser Selv om svarprosenten er lav, er det 41 % som oppgir at de svarer på vegne av flere enn seg selv, eller en institusjon. En femdel oppgir at bladet har kun én leser mens nesten en tredel oppgir at bladet har 2-5 lesere. 6 % oppgir mer enn 20 lesere. 29 % oppga vet ikke på antall lesere (Tab. 2). Aids-info, en viktig informasjonskilde Over to tredeler oppga Aids-info som en av de viktigste informasjonskildene om hiv og kjønnssykdommer. Også MSIS-rapporten fra Folkehelseinstituttet ble oppgitt av mange, 57 %. Dernest kom Internett med 38 % og fagtidsskrifter 23 % (Tab. 3). Holde seg oppdatert I hvor stor grad er Aids-info relevant for virksomheten? Av deltakerne oppga 21 % at bladet er svært relevant og 48 % nokså relevant, i alt 69 %. Kun 7 % oppga at bladet ikke var relevant for sin virksomhet (Fig. 1). Ingen av temaområdene utpekte seg som mer relevante enn andre. Smittefare, epidemiologi, sykdomsutvikling, forebygging, sosiale/menneskelige sider og andre seksuelt overførbare infeksjoner oppnådde alle en score som svært relevante temaer på mellom 39 % og 45 %. Reproduktiv helse/samliv oppnådde den laveste scoren, 36 % (Fig. 2) Deltakerne svarte at bruken av Aids-info først og fremst er for å holde seg faglig oppdatert. I alt 79 % oppga dette i stor eller i noen grad. Tilsvarende oppga 47 % at Aids-info hadde gitt tips til egen virksomhet i stor eller noen grad. 39 % oppga at de i stor eller noen grad har benyttet bladet til undervisningsformål (Fig. 3). Forståelig og faglig korrekt Hele 94 % oppga at stoffet i Aids-info var passe forståelig og faglig korrekt. 57 % mente at stoffet hadde høy aktualitet og at utformingen som oftest var tiltalende. Utgivelse fire ganger årlig ble ansett som passe av 85 %, 9 % for sjelden og 6 % for ofte. Er stoffet engasjerende? Her svarer 35 % at de oftest opplever stoffet som engasjerende, 57 % av og til og 8 % sjelden. Mer smånytt og mer om norske forhold Det var relativt få ønsker om endringer i stoffpresentasjonen. 52 % oppga at de ønsker mer stoff om norske forhold, 31 % ønsker mer smånytt i bladet. Av hovedtemaene ønsker 38 % mer fokus på sykdomsutvikling/behandling og de sosiale/ menneskelige sider ved hivepidemien. 37 % ønsker mer fokus på forebygging (inklusive vaksineutvikling). Blad vs Internett Kan Internett erstatte papirversjonen av Aids-info på en tilfredsstillende måte? Her mener 40 % ja, 60 % nei. Flere av begrunnelsene for å beholde bladet handlet om tilgjengelighet. Aids-info blir lest når det kommer i posten, mens det å oppsøke stoffet på nettet krever særlig interesse og aktiv handling. Flere mente at Aidsinfo ofte var å finne på legekontorenes ventværelser. Noen av de som favoriserte Internett knyttet fordelen opp mot å få meldinger om nytt stoff på e-post. Da får jeg den direkte i min mailboks. Lettere å se når det kommer. Nå har vi et blad som forsvinner i mengden., var én kommentar. Det ble også påpekt at skoleungdom er flinke til å søke etter stoff på nettet. 6 AIDS-INFO NR 2/2006

7 Figur. 1 Hvor relevant er Aids-info for din virksomhet? Ikke relevant 7 % Lite relevant 25 % Svært relevant 21 % Nokså relevant 48 % Figur. 2 Hva slag tema er relevant for deg/dere? Sykd.utvikling/behandling Epidemiologi Smittefare Forebygging Sosiale/menneskelige sider Andre seksuelt overfb. sykd. Reproduktiv helse Svært relevant Nokså relevant Lite relevant Noen liker å holde i et papirformat etter å ha arbeidet med data hele dagen. En av kommentarene til papirutgave versus Internett: Papirutgaven er lett tilgjengelig og er mer estetisk/lesbar enn utskrift fra nett. Bladet tar jeg med meg og leser på offentlig kommunikasjon eller på hytta... foto: lene solbakken Figur. 3 På hvilken måte bruker du/dere Aids-info? Holde meg/oss fagl. oppdat., N=186 Tips til egen virksomhet, N=159 Kilde til foredrag, underv., N=160 Kilde til elevoppgaver, N=161 Bestilling av infomat., N= I stor grad I noen grad I liten/ingen grad Ønsker utvidelse av stoffområdet Vel en tredel anså at utvidelse av stoffet i Aids-info til å omfatte øvrige smittsomme sykdommer og smittevern var svært relevant. Sammen med de som oppga nokså relevant på spørsmålet utgjør dette 77 %. Andelen som oppga at slik utvidelse som lite relevant var 22 %. Det var ingen markante forskjeller i oppfatningen hos de ulike mottakergruppene, men for noen av gruppene er antallet deltakere svært få. Blant ansatte i kommunehelsetjenesten er andelen som oppgir utvidelse som svært eller nokså relevant 90 % og på sykehus 85 %. Tilvarende andel for ansatte i skoleverket og privat virksomhet/organisasjon var henholdvis 77 % og 66 %. Noen betraktninger Hvor representative resultatene er for alle som mottar bladet er vanskelig å si siden svarprosenten er lav. Resultatene vil bli gransket nærmere, men av de som har svart, synes flertallet å gi bladet god karakter og at det er nyttig til deres bruk. En stor andel vil beholde papirversjonen og et overveldende flertall ønsker en utvidelse av stoffet til å omfatte andre smittsomme sykdommer og smittevern velkommen. Tabell 1: Mottagergrupper Mottar bladet som % (n) ansatt i kommunehelsetjenesten 30,5 (60) ansatt i privat virksomhet/organisasjon 17,8 (35) ansatt i skoleverket 16,2 (32) ansatt i sykehus 11,2 (22) ansatt i annen offentlig virksomhet 8,1 (16) som privatperson 8,1 (16) ansatt i sosialsektoren 5,1 (10) ansatt i høyere utdanningsinstitusjon 2,5 (5) annen mottaker 0,5 (1) totalt 100 (201) Tabell 2: Antatt antall lesere av Aids-info Antall lesere % >20 6 Vet ikke 29 Totalt: 100 Tabell 3: Viktigste info. kilder om hiv og seksuelt overførbare sykdommer Informasjonskilde (flere valg var mulig) % (N av 201) Aids-info 67 (135) MSIS-rapport 57 (115) Internett 38 (77) aviser 25(50) norske og internasjonale fagtidsskrifter 23 (46) TV/radio 16 (32) frivillige organisasjoners tidsskrifter 17 (34) venner/familie 5 (3) kulørt ukepresse 3 (5) andre: fagbøker, kurs, konferanser etc 14 (28) AIDS-INFO NR /006 7

8 tema:vaksine Immunapparatet og immunitet Vi utsettes hele livet for et bombardement av forskjellige virus, bakterier, parasitter, sopp og andre levende smittestoffer eller kjemiske stoffer. De fleste gir ikke skade, og noen er også livsnødvendige for kroppen, men en del kan fremkalle sykdom. TEKST HARALD PORS MUÑIZ Det er blant annet kroppens immunapparat som sørger for forsvaret mot disse stoffene, og når vi utsettes for smitte, starter kroppen en rekke reaksjoner for å nøytralisere eller bekjempe skadevirkningene. Immunapparatet består av en rekke kompliserte systemer og spesialceller som hver for seg, og samlet, utgjør et forsvar i kroppen. I mange sammenhenger er immunapparatet hos mennesket i stand til å bekjempe smittestoffene, men noen ganger trenger vi behandling for å bli friske, og i verste fall kan enkelte infeksjonssykdommer føre til at personen dør. En gjennomgått sykdom kan imidlertid føre til beskyttelse mot sykdommen neste gang personen utsettes for den samme sykdomsfremkallende mikro ben. Dette skyldes at immunapparatet har reagert mot smittestoffet tidligere og husker hvordan det skal bekjempes. Kroppen er blitt immun. Dette er blant annet forklaringen på at noen sykdommer får vi bare én gang (for eksempel meslinger og kusma). Dette prinsippet kommer også til nytte ved vaksinasjon. Prinsippet for vaksinasjon Immunapparatets hukommelse og respons er noe som vi også kan utnytte ved å vaksinere mot enkelte sykdommer. Vi har sett at gjennomgått sykdom kan gi immunitet, og ved å tilføre kroppen en svekket mikrobe, deler av den, eller noe som likner den sykdomsfremkallende mikroben, kan vi lure immunapparatet til å produsere såkalte beskyttende antistoffer. Kompliserte systemer på cellenivå kan altså gi immunitet dersom personen senere smittes med den ekte mikroben. Humoral immunitet hva er det? Når et smittestoff kommer inn i kroppen første gang, reagerer de spesialiserte B-cellene med å produsere stoffer som skal nøytralisere eller uskadeliggjøre inntrengeren (mikrobene). Disse kalles antistoffer og er proteinstoffer (immunoglobuliner) som finnes i blodet eller på overflaten av B-cellene. Noen av disse utvikles til såkalte hukommelsesceller, som husker mikroben, og andre utvikles til plasmaceller som lager de antistoffene som fester seg til mikroben og uskadeliggjør den, eller tar opp og dreper mikroben (fagocytter). Vi har millioner ulike varianter av slike antistoffer. Cellulær immunitet hva er det? Immunapparatet består også av de spesialiserte T- cellene som har betydning for det vi kaller cellulær immunrespons. Dette er særlig viktig for beskyttelse mot mikrober som lever inne i cellene og der antistoffene ikke kommer til. Dette gjelder for mange virus, parasitter og for den kjente tuberkulosebakterien. Av T-celler finnes to hoved grupper, de som dreper celler infisert med mikrober inne i celler (cytotoksiske T-celler) og de som er hjelpeceller. De hjelper B-cellene til å utvikle seg til antistoffproduserende celler. B- og T-cellene har hver for seg spesialiserte funksjoner, men inngår i et samarbeid for å nøytralisere eller bekjempe skadeeffekten som mikrobene kan gi. 8 AIDS-INFO NR /006

9 foto:image100 AIDS-INFO NR 2/2006

10 tema:vaksine Hvorfor er noen vaksiner så vanskelige å lage? Forskere strever med å lage hiv-vaksine, det var mye vanskeligere enn de trodde. Men også andre vaksiner byr på problemer. Hvorfor må vi for eksempel produsere ny influensavaksine hvert år? tekst Hanna hånes Influensavaksine og mange andre vaksiner retter seg mot proteiner på virusoverflaten. Når man gir vaksine, stimuleres kroppen til å produsere antistoffer mot disse proteinene. De kan sammenlignes med spiker som står ut fra overflaten. Problemet er at spikerhodet på noen virus endrer seg hele tiden, dette gjelder både hiv og influensa. Hvert år må den årlige influensavaksinen tilpasses slik at den er rettet mot nyeste variant av spikerhodene. Illustrasjonen viser hivvirusets oppbygning med blant annet spikerhodene (gp120). Ukjente influensavirus gjør oss syke Hvis spikerhodet på influensavirus er kjent for immunforsvaret vårt, blir vi ikke syke, eller vi hangler bare noen dager. Er spikerhodet ukjent for immunforsvaret, og det i tillegg er en sint variant, er det derimot bare å trekke dyna over hodet og belage seg på flere dager i senga til immunforsvaret får gjort jobben sin. Sist vinter fikk vi for eksempel et utbrudd med influensavirus fra type A og B, som forventet. Ekspertene satset på at type B-virusene ville være av Shanghai-stammen. Men vi fikk i stedet hovedsakelig Malaysia-stammen, og trolig ble en del av de vaksinerte syke fordi vaksinen ikke virket så godt mot denne stammen. Andre ganger kan det skje at viruset endrer seg i løpet av sesongen. Innholdet i influensavaksinen som vi trenger fra november, må defineres allerede i februar. For vinteren er sammensetningen av vaksinen allerede bestemt. Når vi kommer til februar-mars 2007, kan virusene ha endret seg. Da virker kanskje ikke vaksinen like godt. I de aller fleste sesongene er ikke forandringene større enn at det går bra, sier En effektiv hiv-vaksine må bekjempe utallige varianter av viruset. I løpet av 25 år har forskerne ennå ikke funnet en fellesnevner de kan bruke i en vaksine. Olav Hungnes ved Divisjon for smittevern, Folkehelseinstituttet. Hvis vi kan greie å lage en vaksine mot de proteinene som ligger litt dypere i virusoverflaten, og som ikke endrer seg så ofte, kan vi få en vaksine som gir beskyttelse over flere år, legger Hungnes til. Hivutfordringen Også hiv har spikerliknende proteiner på overflaten. Det er stor variasjon mellom ulike stammer, de deles i tre hovedgrupper med ni undertyper. Hos de som er smittet oppstår det en rekke nye varianter av hiv etter hvert som virusinfeksjonen utvikler seg. En effektiv hivvaksine må derfor bekjempe utallige varianter av viruset. I løpet av 25 år har forskerne ennå ikke funnet en fellesnevner de kan bruke i en vaksine. Drepte virus ser ikke ut til å være effektivt nok som vaksine, viser dyreforsøk. Svekkete hivvirus tør en ikke bruke, det ville være for farlig. I stedet prøver forskerne seg med alle mulig andre metoder. Her er noen eksempler: Bruke proteiner eller proteinfragmenter fra hivvirusets overflate som vaksine, for eksempel gp160, gp120 og p24. Disse kan lages kunstig ved hjelp av genteknologi. Spleise arvestoff fra hiv med arvestoffet i ufarlige virus og bakterier. Når disse mikro-organismene overføres, skal kroppen først produsere hivproteiner, dernest et immunsvar. Flere typer virus og bakterier er brukt, blant annet forkjølelsesvirus. Gi DNA-vaksine. Det innebærer at en på ulike måter overfører ufarlig DNA som koder for hivproteiner til forsøkspersoner. Dette DNAet fører så til at kroppen selv produserer hivproteiner, som immunforsvaret så skal reagere på. (Se artikkel om HIVIS-studien i Sverige). Ønskevaksinen Når kroppen skal forsvare seg mot inntrengere, skjer det ved hjelp av antistoffer og ulike immunceller, som hvite blodlegemer. Antistoffer gjenkjenner virusproteiner og nøytraliserer hiv før viruset har gjemt seg i kroppens celler. Immunceller angriper på sin side celler som er infisert av hiv; de er et slags andrelinjeforvar. Hvis en framtidig vaksine mot hiv kan føre til at det dannes en stor mengde nøytraliserende antistoffer mot utallige hivvarianter, ville det være ønskevaksinen. Da ville vi ha en god forebyggende vaksine. Foreløpig har ikke forskere lykkes med dette. Den andre muligheten er en vaksine som holder infeksjonen i sjakk en behandlingsvaksine. Mange av dagens vaksineforsøk går ut på å styrke andrelinjeforsvaret, eller en kombinasjon. Det er vanskelig når vi har å gjøre med et virus som angriper selve dirigenten i immunforsvaret; CD4+-cellene som er en undergruppe av T-cellefamilien. 10 AIDS-INFO NR 1/2006

11 Illustrasjon som viser strukturen i hivviruset. På den ytre kappen ser vi de spikerlignende glykoproteinene. Disse kalles gp120 og benyttes som en festemekanisme mot andre celler. Når viruset for eksempel kobles til T-celler (hvite blodlegemer), blir disse infisert med virus. Virusets arvestoff (RNA) ses som to røde spiraler i midten av tegningen. Det svarte feltet representerer det viktige enzymet revers transkriptase. Dette sørger for at viruset kan formere seg inne i den angrepne T-cellen. Denne blir nå en virusfabrikk som lager nye virus som vandrer ut av cellen og infiserer nye T-celler. illustrasjon: gv-press / andrew davies Behandlingsvaksine nærmest målet En behandlingsvaksine er nærmere målet enn en forebyggende vaksine, sier lege og forsker Anne-Marte Bakken Kran som nylig tok doktorgrad på behandlingsvaksine mot hiv. Kran arbeider ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Kanskje får vi aldri en forebyggende vaksine som får kroppen til å danne effektive antistoffer mot hiv, sier hun. Hun tror at man kanskje må satse sterkere på prinsippene som i dag brukes for behandlignsvaksiner. Individuelt tilpassete vaksiner I deler av Afrika har en vist at personer som har en arvelig defekt i det såkalte CCR5- proteinet på celleoverflaten, er beskyttet mot visse hivstammer. Hos disse personene ser det ut til at viruset ikke kommer inn i kroppens celler og derfor ikke starter noen infeksjon i det hele tatt. Også vevstypen har betydning. Blant de som har fått en kronisk hivinfeksjon, gir visse vevstyper dårlig prognose, mens andre vevstyper ser ut til å beskytte mot alvorlig immunsvikt. Dette viser at også genetiske egenskaper hos hver enkelt person spiller en rolle for overføring av hiv og utvikling av immunsvikt. Jeg tror at både behandlingsvaksiner og forebyggende vaksiner kanskje må skreddersys. Variasjonen er stor både når det gjelder virus og personers immunforsvar. I vårt arbeid har vi for eksempel sett at vevstypen kan spille en rolle for hvordan pasienten svarer på behandlingsvaksinen, sier Kran. Hun legger til at vi ved hiv ikke vet hvilken del av immunforsvaret som er viktigst. Ved de fleste andre infeksjoner er personer blitt friske av sykdommen. Hos disse har en dermed kunnet studere hvilke deler av immunforsvaret som er viktig for å bli frisk for eksempel hvorvidt antistoffer eller bestemte immunceller er viktigst. En har også kunnet finne ut hvilke deler av viruset som stimulerer immunsvaret. Ved hiv famler vi ennå litt i blinde. Vi tror en kraftig T-cellerespons er viktig for å kontrollere hivinfeksjonen, men vi vet ikke sikkert, sier hun. Tror det er mulig Det vanlige er at hivpasienter får redusert antall T-celler av typen CD4+ etter hvert som sykdommen utvikler seg. T-celler er en type hvite blodlegemer som angripes av hiv. Kommer antallet under et visst nivå, har en immunsvikt og blir lett syk av andre infeksjoner i tillegg. Internasjonalt har en erfaring for at enkelte kan ha vedvarende hivinfeksjon uten å bli syke. Noen har høyt antall T-celler i kroppen også ti år etter infeksjonen. Andre har redusert antall T-celler, men er likevel ikke blitt syke. Slike erfaringer styrker troen på at en behandlingsvaksine kan være mulig. Erfaringer fra Afrika gir håp om at også en forebyggende vaksine er mulig. Noen prostituerte har lenge praktisert ubeskyttet sex uten å få hivinfeksjon. Forskerne tror disse kvinnene er immune mot hiv, men de har ikke funnet ut hvilken immunmekanisme som i så fall er beskyttende. Over 30 forsøk pågår For tiden pågår minst 30 forsøk med forebyggende hivvaksine i 25 land. Få tror på et plutselig gjennombrudd. AIDS-INFO NR 2/

12 tema:vaksine Håpefulle til svensk hivvaksine Klart vi vil være med i studien! Nærmere 40 frivillige, friske svensker har deltatt i et hivvaksineforsøk, HIVIS (HIV Vaccine Immunogenicity Study). Forskerne håper at de med dette kommer nærmere en vaksine mot hiv. tekst Kjersti rønning Målet med den svenske vaksinen er i første omgang å minske risikoen for at hiv utvikler seg til en alvorlig og dødelig sykdom om man blir smittet. Etter videre forskning basert på denne første generasjons hivvaksinen, håper de svenske forskerne å ha en vaksine som også beskytter mot å bli smittet. Vi trenger flere verktøy i forebyggingen for å få bukt med hivpandemien, sier Eric Sandstrøm, koordinator for HIVIS-studien og professor ved Venhälsan, Sødersjukehuset i Stockholm. Han kan foreløpig ikke gi noen konklusjoner fra vaksinetestingen, men er positivt overrasket over at så mange av deltakerne i vaksineforsøket har produsert cellulære immunsvar mot hivviruset, og at ingen bivirkninger eller komplikasjoner har oppstått. Cellulær immunsvar er særlig viktig for beskyttelse mot mikrober som lever inne i cellene og der antistoffene ikke kommer til. Resultatene presenteres på en hivkonferanse i Amsterdam høsten Forsøket i Sverige skal kartlegge bivirkninger og finne ut hva slags vaksinedose som gir best immunsvar. Mange frivillige De ansvarlige for HIVIS-studien ønsket seg 40 frivillige friske kvinner og menn i alderen 18 til 67 år. Etter grundige informasjonssamtaler og omfattende helseundersøkelser ble 40 plukket ut og 38 har fullført studien - sju kvinner og 31 menn. Kriteriene for å delta var strenge: De kunne ikke ha kroniske sykdommer, inklusive hiv, og heller ikke være i noen risikogruppe for å bli hivsmittet. Samtlige måtte også ta en hivtest, ikke misbruke rusmidler, bruke prevensjon under hele studien, samt ha tid og mulighet til å fullføre hele studien som i første omgang var beregnet til å vare i ni måneder. Erik Sandstrøm er professor og koordinator for HIVIS. Han er positivt overrasket over at så mange av deltakerne i forsøket har produsert cellulære immunsvar mot hivviruset. foto: per kristian svendsen Kvinnene kunne ikke bli gravide på grunn av muligheten for eventuelle komplikasjoner dersom de skulle bli gravide. Rekrutteringen startet forsiktig, men etter et presseoppslag eksploderte interessen: Vi ble nedringt av folk som var nysgjerrige og kunne tenke seg å være med, forteller Ronnie Ask, sykepleier ved Venhälsan, Sødersjukehuset, som satte hivvaksinen på de frivillige som ble plukket ut. Vaksinen ble satt med en såkalt biojector, en slags gasspistol som er utviklet av det amerikanske forsvaret. Kan teste positivt på hivtest En person som er smittet med hiv utvikler antistoffer som kan påvises ved vanlig hivtest. Ved å bli vaksinert mot hiv utvikler kroppen også antistoffer. Dette gjør at deltakerne i HIVIS-studien kan teste positivt på en antistofftest. Vi vet ikke hvor lenge denne reaksjonen vil vare, men de vaksinerte blir ikke hivpositive selv om de tester positivt. Vi gir dem en skriftlig bekreftelse på at de deltar i HIVIS-studien, og at det er en mulighet for at de kan teste falskt positivt. De har også fått et sertifikat de kan vise ved behov, for- 12 AIDS-INFO NR 2/2006

13 teller Ask. Alle deltakerne får tilbud om en utvidet hivtest ved mistanke om hivsmitte etter for eksempel ubeskyttet sex med tilfeldig partner. Kombinasjon av DNA-vaksine og koppevaksine 16. februar 2005 startet første fase av vaksineringen. Deltakerne ble delt i fire grupper, avhengig av dose og om vaksinen ble satt i muskelen eller under huden på armen. To av gruppene fikk i tillegg en egen injeksjon med GM-CSF. Dette er et stoff som i dag blir brukt for å øke antallet hvite blodlegemer i kroppen, og som øker tilstrømningen av hvite blodlegemer på injeksjonsstedet for vaksinen. På denne måten blir effekten av vaksinen bedre. Alle ble vaksinert tre ganger med samme dose over ni måneder. Det er rapportert få bivirkninger. Plagene har dreid seg om frostfølelse rett etter vaksinasjonen og influensaliknende symptomer som ga seg etter seks timer. Én har trukket seg fra prosjektet, fordi bivirkningene ble for plagsomme. Fase to av studien startet 23. november i fjor. Da ble deltakerne vaksinert med en hivvaksine som inneholdt et svekket koppevirus som var bærer av hivgener. Denne vaksinen fungerer som en forsterker, en såkalt booster. DNA-vaksiner som blir kombinert med en booster gir best immunsvar. Stor innsats De frivillige er fulgt tett siden første vaksinasjon, både med samtaler og blodprøver, og blir fulgt opp videre i to år fremover. Til sammen har de gitt nesten 30 liter blod. Våre frivillige har gjort en fantastisk innsats. I tillegg til at de har latt seg vaksinere, har de gitt ti reagensrør blod for hver vaksine de har fått. Vi undersøker blodet deres og ser hvordan hivvaksinen virker. Gir vaksinen immunitet? Finner vi antistoffer og cellulære svar mot hiv? spør Charlotta Nilsson, bioingeniør ved Smittskyddsinstitutet (SMI) og daglig leder for drift av immunsvarstudiet i HIVIS-prosjektet. Vi finner reaksjoner i blodet. Det spesielle med vår vaksine er at den er bredere enn andre vaksiner, ved at immunapparatet reagerer på flere deler av hivviruset. Dermed er sjansen også større for at vaksinen beskytter bedre. Jeg tror resultatene blir oppsiktsvekkende, legger hun til. DNA-vaksinen som brukes i HIVIS-prosjektet er skapt av professor Britta Wahrens forskergruppe ved Smittskyddsinstitutet i Sverige. foto: per kristian svendsen Fakta: DNA-vaksine Den vanligste metoden ved vaksinering mot virusinfeksjoner er å injisere svekkede levende virus eller protein som tas fra kappen eller kjernen til viruset. Slik ønsker man å fremkalle en reaksjon fra immunapparatet (danne antistoffer) som senere kan forsvare den som har blitt vaksinert. Vaksine av denne typen har så langt ikke vært effektiv mot hiv. DNA-vaksiner inneholder deler av hivvirusets arvemasse. Gjennom å plassere små deler av virusets arvemasse i en kunstig ringformet bakteriearvemasse, kalt plasmider, kan man få kroppens celler til å produsere virusproteiner. Disse er ment å forberede immunforsvaret på å kjenne igjen og bekjempe viruset ved eventuell smitte. Det er denne metoden HIVIS-prosjektet bruker. DNA-vaksinen som benyttes i HIVIS-prosjektet er utviklet av professor Britta Wahrens forskergruppe ved Smittskyddsinstitutet i Sverige. Smittskyddsinstitutet samarbeider med tanzanianske forskere i den videre utviklingen av DNA-vaksinen. Emanuel Salala fra Tanzania er på besøk hos Katarina Karlén på laboratoriet ved Smittskyddsinstitutet. AIDS-INFO NR 2/

14 tema:vaksine Sykepleier Ronny Ask forklarer hvordan vaksinasjonen med biojector foregår. Gass presser vaksinen inn i enten ytterhuden eller muskelen uten at det brukes nåler. Mange rapporterer ømhet på injeksjonsstdet etterpå, ellers er det få bivirkninger av metoden. foto: per kristian svendsen En god følelse å kunne bidra Vaksine i fremtiden? Sverige har forsket på vaksiner mot hiv gjennom forsøk på aper og mus siden 80- tallet. Ingen god vaksinemodell prøvd på dyr kan overføres til mennesker. Men både Charlotta Nilsson og Eric Sandstrøm har tro på at en hivvaksine ligger og venter et sted i fremtiden. Om ikke de finner svaret tror de andre gjør det. Samarbeid med Tanzania I 1987 startet Sverige et samarbeid med Tanzania gjennom TANSWED-programmet. Dagens HIVIS-studie er en forlengelse av dette samarbeidet og blir støttet av EU, svenske myndigheter gjennom Sida og Walther Reed Army Institute of Research i USA. Den svenske vaksinen skal etter hvert prøves ut i tre faser i Tanzania, først på 60 frivillige, friske politifolk. Hvis alt går som det skal vil vaksinen tidligst kunne være på markedet om åtte til ti år. Åsa Fihlén (42) er en av de frivillige og er glad for å være forsøksperson. Det har gitt meg en god følelse å kunne bidra, sier hun. Fihlén jobber til daglig som dekoratør ved en varehuskjede i Sverige. Hun kan ikke få barn og stilte seg spørsmålet: Hvilke spor etterlater jeg meg? Da hun leste om vaksinestudien i avisen, var hun sikker på at dette var noe for henne. Hun har to søsken som er homofile, og har levd med tanken på hiv siden sykdommen ble kjent. Jeg håper inderlig at resultatene fra studien, og eventuelt vaksinen, vil bidra til en bedre Åsa Fihlen har deltatt som frivillig i hivvaksineforsøket i Sverige. foto: privat utvikling i landene som trenger det mest. For meg har det bare vært positivt å være med, det har gitt meg en god følelse å kunne bidra, sier Fihlén, som ikke har opplevd bivirkninger av vaksinene. Reaksjonene fra familie, venner og kolleger beskriver hun som positive. At hun kan teste positivt på en hivtest plager henne ikke. Det er ikke noe stort problem for meg. Jeg vet jo at jeg ikke er hivpositiv, sier hun. 14 AIDS-INFO NR 2/2006

15 Behandlende vaksine: Lovende immunterapi mot hiv Utviklingen av en norsk behandlende vaksine mot hiv viser foreløpige gode resultater. Målet for slik behandling er enten å utsette behovet for hivmedisiner eller oppnå behandlingsfrie perioder. Så langt er resultatene oppløftende, men mer forskning er nødvendig. tekst Kjersti rønning Bionor Immuno i Skien har utviklet den nye immunterapien, Vacc-4x, som er en behandlingsvaksine mot hiv. Målet med immunterapi er enten å utsette behovet for hivmedisiner eller oppnå behandlingsfrie perioder på seks til ni måneder. Immunterapien stimulerer immunforsvaret til å takle viruset bedre uten hivmedisiner, såkalt antiretroviral terapi. Med behandlingsfrie perioder får den hivsmittete pause fra bivirkninger som oppstår ved bruk av hivmedisiner. Vaksinen vil ikke hindre friske i å bli smittet med hiv, men kan bremse utvikling av infeksjonen hos personer som allerede er smittet. Vaksinene inneholder stoffer (syntetiske peptider) som etterlikner deler av hiv, hvor hensikten er å stimulere kroppens immunapparat mot viruset selv. Lovende resultater Fase I av studien ble gjennomført ved Haukeland universitetssykehus i Bergen i 2000, der vaksinen ble testet av 11 hivpasienter i en sikkerhetsstudie. Alle tålte vaksinen godt. I ble immunterapien Vacc-4x testet i en fase II studie på Ullevål. Hensikten med studien var å undersøke sikkerheten og kroppens evne til å bedre immunforsvaret. Resultatene var gode for begge forhold. 38 hivsmittete fullførte utprøvingen, og halvparten har klart seg uten hivmedisiner de siste tre årene etter at de fikk immunterapivaksinene. Resultatene er lovende, sier overlege Dag Kvale som har ledet pasientutprøvingen ved Ullevål universitetssykehus. Som en del av studien sluttet alle å ta hivmedisiner midtveis i studien Vi så lavere virusmengde i blodet blant de som var godt vaksinerte da de sluttet med sine hivmedisiner. De fikk bedret immunforsvar mot viruset. Når deltakerne senere ble fulgt opp poliklinisk, klarte de godt vaksinerte seg lengre uten medisiner enn de andre. Etter nesten tre år hadde fortsatt halvparten ikke startet med hivmedisiner igjen. Dette var folk som hadde brukt hivmedisiner i fire-fem år, sier Kvale. Det er viktig at hivpositive går til kontroll under behandlingspauser for å følge med Fakta: Immunterapi Overlege Dag Kvale har ledet pasientutprøvingen ved Ullevål universitetssykehus. foto: alf t. bøhler Immunterapien bestod av fire såkalte peptider, som er små proteinfragmenter. Vaksinen ble også tilført en vekstfaktor, GM-CSF. Halvparten fikk lav og halvparten høy vaksinedose, hver fikk totalt ti injeksjoner. Hos ni av ti kunne man måle immunreaksjoner i huden, et tegn på at terapien virket. Høyest dose ga best resultat. Etter to døgn ble det tatt en hudtest, som i prinsippet likner en Pirquetprøve. Hevelse og rødme rundt stikket er tegn på at behandlingen har vekket immunforsvaret. I tillegg ble det tatt blodprøver for å gjøre tester på immuncellene i blodet. GM-CSF Peptider T-celle T-celledeling (CD4, CD8) Peptider blir injisert i huden. Der blir de tatt opp av dendritiske celler (DC) som er en type immunceller. GM-CSF blir gitt på samme måte som peptidene. Dendritiske immuncellers funksjon er å presentere fremmede stoffer for T-cellene i lymfekknutene. T-cellen vil da dele seg i flere T-celler, som er programmert til bedre å gjenkjenne hiv og bekjempe infeksjonen. Når immunsystemet blir styrket mot hiv på denne måten er det mulig å ta lange behandlingsfrie perioder, noe som kan redusere bivirkninger og begrense resistensutvikling mot dagens medisiner. illustrasjon: bionor immuno AIDS-INFO NR 2/

16 tema:vaksine Maja Sommerfelt er forskningssjef ved Bionor Immuno som utvikler Vacc-4x. foto: privat på når kroppen trenger hivmedisiner igjen. Kvale er imidlertid forsiktig med å trekke konklusjoner på nytteeffekten av vaksinen fordi studien ikke hadde en kontrollgruppe. Selv om resultatene er lovende, er de ikke definitive, sier overlegen. Utprøvinger med kontrollgruppe er helt nødvendig for å bevise at det er immunterapien og ikke andre faktorer som forårsaker bedringene. Så langt har vi ikke funnet noen slike andre faktorer, avslutter Kvale. Bedre livskvalitet Studien ved Ullevål universitetssykehus viste at bivirkningene av immunterapi har vært få, det har dreid seg om kortvarig influensaliknende symptomer og trøtthet, og noen få tilfeller av allergiske reaksjoner, men da først etter mange injeksjoner. Ettersom bivirkningene ikke har vært alvorlige, er Vacc- 4x nå klar for nye utprøvinger. Maja Sommerfelt, forskningssjef ved Bionor Immuno, forteller at de jobber med fase III av studien og håper å bli ferdig i Den er planlagt gjennomført på pasienter i Europa og USA, og hvor en også har med en kontrollgruppe. På denne måten kan man få dokumentert om det er en sammenheng mellom bruk av immunterapi og muligheten til å ta behandlingsfrie perioder. Vi synes det er kjempespennende, og gleder oss til å gå videre. Dataene ser ut til å ha vekket interesse og vi har fått tildelt muntlig presentasjon på aidskonferansen i Toronto i august, sier Sommerfelt. Hun håper at deres behandling skal gi hivpositive en bedre hverdag. Vi ønsker at hivsmittete kan få behandlingspauser. Dagens medisiner er veldig bra, men etter lang tids bruk kan noen få alvorlige bivirkninger som blant annet leverskader, diabetes og hjerteproblemer. Bivirkningene sliter ut kroppen. Immunterapi og behandlingsfrie perioder vil hindre langtidsbivirkninger og redusere utvikling av resistens mot dagens medisiner, sier Sommerfelt. Hvordan vaksinere 5 millioner barn mot meslinger på én uke? I juni 2003 klarte Zambia akkurat dette ved hjelp av en nasjonal fotballhelt, frivillige og flere tusen vaksinasjonsposter over hele landet. For å nå ut til hele befolkningen ble alle typer transportmidler tatt i bruk, inkludert sykler, kanoer og oksekjerrer. tekst Therese øgaard Den storstilte kampanjen National Measles Campaign ble iverksatt av Unicef i partnerskap med zambiske myndigheter, bistandsorganisasjoner, kirken, frivillige organisasjoner, tradisjonelle ledere og militæret. Den zambiske fotballstjernen Kalusha Bwalya ble valgt til frontfigur for kampanjen og var synlig på postere over hele landet. Et annet effektivt virkemiddel var sportsarrangementer i regi av organisasjonen Right to Play. Her fikk ivrige små fotballspillere spille turneringer, men først når meslingvaksinen var satt. For mange barn har nok akkurat denne fotballkampen betydd mer enn seier eller tap. For noen kan det ha vært forskjellen mellom liv eller død. Først meslingvaksine, så fotballkamp. Sportsarrangementer var viktige arenaer når meslingvaksinen skulle settes på millioner av barn i Zambia. Vaksineringen skjedde på rekordtid takket være den store idrettsinteressen i befolkningen. foto: unni harsten Les mer om prosjektet på: 16 AIDS-INFO NR 2/2006

17 Utvidet vaksinebegrep Det finnes ikke lenger bare vaksiner mot smittsomme sykdommer (infeksjonssykdommer), som for eksempel meslinger og tuberkulose. Utvikling av vaksiner mot kreft, diabetes og andre ikke-infeksjonssykdommer har kommet langt. Til og med vaksiner mot kokainavhengighet og røyking kan bli en realitet. tekst Therese øgaard Vanligvis tenker vi på forebygging av infeksjonssykdommer når vi snakker om vaksiner. Ved å gi smittestoffer i svekket eller død form, aktiveres kroppens forsvarssystem, immunapparatet. Vaksinebegrepet stammer fra bruken av kukopper, vaccinia, som i vaksinens barndom ble gitt til mennesker for å danne antistoffer og dermed forebygge sykdommen. I dag har vaksinebegrepet fått en langt videre betydning, og anvendelse. Det er ikke lenger bare mulig å tenke seg vaksiner mot infeksjonssykdommer, men også mot helt andre sykdommer og tilstander (BMJ 2002; vol 324: p 1315:1319). Nye vaksiner mot infeksjonssykdommer Utvikling av DNA-vaksiner er et nytt tilskudd til de tradisjonelle vaksinene mot infeksjonssykdommer. Det tas utgangspunkt i den delen av smittestoffet (bakterien eller viruset) som utløser immunreaksjonen. En DNA-sekvens som koder for akkurat denne delen av smittestoffet, kobles sammen med en bærer. Denne bæreren kan for eksempel være en annen, ufarlig bakterie. I kroppen vil DNAsekvensen lage kopier av den aktuelle delen av smittestoffet. Disse smittestoffkopiene aktiverer kroppens immunforsvar og gir beskyttelse. Ikke alle vaksiner har evnen til å forebygge fremtidig smitte, men kan ha en viktig plass i behandling av sykdommer. Forsøk med behandlende DNA-vaksiner gjøres blant annet i forhold til hiv. Dette kan du lese mer om i artikkelen: Håpefulle til svensk hivvaksine. Nye vaksiner mot ikkeinfeksjonssykdommer Det er ikke bare smittestoffer som kan utløse en reaksjon i vårt immunforsvar. Kroppen vil forsøke å forsvare seg mot andre fremmede proteiner ved å danne antistoffer. Ved ulike krefttyper kan det oppstå skader eller feil i gener og det dannes proteiner som kroppen ikke har sett før. Disse proteinene, eller deler av dem, kan lages i laboratoriet og brukes som vaksine. Også sykdommer som er forbundet med unormal immunaktivitet, slik som ved autoimmune sykdommer og allergier, kan forebygges eller behandles med vaksiner. Ved type-i diabetes, som er en autoimmun sykdom, går kroppens immunforsvar til angrep på de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Diabetikere danner antistoff mot et spesielt stoff som produseres i betacellene. Det er hittil ukjent hvilken funksjon dette spesielle stoffet har. I fremtiden kan det bli mulig å lage en vaksine som hindrer at immunforsvaret går til angrep på dette stoffet og dermed stanser ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene. Vaksiner mot rusmiddelavhengighet er også under utvikling. Kokain er på samme måte som nikotin, et lite molekyl som passerer fra blodet til hjernen hvor rusvirkningen oppstår. Prinsippet for en vaksine er å stimulere produksjon av antistoffer som binder seg til kokainmolekylene, og gjør dem for store til å slippe gjennom blod-hjerne barrieren. Når kokainmolekylet ikke når frem til reseptorene i hjernen, vil ikke rusfølelsen oppstå. Det samme prinsippet benyttes også i utviklingen av en anti-nikotinvaksine. Nye måter å gi vaksiner på De fleste av de vaksinene vi kjenner, krever en eller flere injeksjoner. I fremtiden vil vi kunne oppleve å få vaksiner både gjennom munnen, som nesespray eller påført direkte på hud/slimhinner. foto: corbis images AIDS-INFO NR 2/

18 tema:vaksine Bør man vaksinere? Spørsmålet er stadig omdiskutert. Skal man vaksinere mot ulike sykdommer eller la naturen gå sin gang? Ja til vaksine, men ikke for enhver pris til absolutt alle, råder Marianne Bergsaker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. tekst Kjersti rønning Vaksinering er et forsøk på å narre immunapparatet ved at man oppnår immunitet mot en sykdom man aldri har hatt. Vaksiner spiller en viktig rolle for å forebygge sykdom. Vaksinasjon gitt på rette premisser er en viktig del av å drive forebyggende helsearbeid. Vi har lyktes med å utrydde kopper, og er i ferd med å utrydde polio, sier Marianne A. Riise Bergsaker, overlege ved Avdeling for vaksine på Folkehelseinstituttet. Vaksiner er ett av midlene som har hatt størst innvirkning på å redusere sykdom og død i verden, sammen med bedre boforhold og bedre ernæring. På verdensbasis blir flere millioner reddet hvert år på grunn av vaksinering, viser data fra Verdens helseorganisasjon, WHO. Men man må hele tiden vurdere om bruk av en vaksine vil føre til det man ønsker. I Norge har prinsippet for å ta en vaksine inn i et program, vært å forhindre alvorlig sykdom og død. Jeg sier ja til vaksinering, men ikke for enhver pris til absolutt alle, sier Bergsaker. Fare ved dårlig vaksinedekning En av grunnene til at Bergsaker ikke alltid vil anbefale vaksinering av alle, er knyttet til vaksinasjonsdekningen. Om man innfører en vaksine i et vaksineprogram med den hensikt at en ønsker å utrydde sykdommen eller redusere den i et område, trengs det en viss vaksinasjonsdekning. Hvis en ikke oppnår høy nok vaksinasjonsdekning kan det bety at man får utbrudd av sykdommen, eller at den rammer på et kritisk tidspunkt senere i livet. For eksempel, i områder av verden hvor man ikke vaksinerer mot røde hunder, rammer sykdommen ved 9-10 års alder. Om man begynner å vaksinere men ikke oppnår høy nok vaksinasjonsdekning, vil gjennomsnittsalderen for når man blir syk være år. I utgangspunktet er det ikke farlig for deg og meg å få røde hunder i voksen alder, men for en gravid kvinne kan følgene være katastrofale og føre til store fosterskader, sier Bergsaker. Greier man ikke å gjennomføre et vaksineprogram på en tilfredsstillende måte, kan det være et bedre alternativ å tilby vaksinen til utsatte grupper, sier hun. Vaksiner mot alle sykdommer? I Norge har vi tradisjon for å ta inn en vaksine i vaksinasjonsprogrammet for å hindre alvorlig sykdom eller død. Det betyr at en del sykdommer ikke innføres i vaksinasjonsprogrammet selv om de er alvorlige, som for eksempel gulfeber. Bergsaker forklarer årsaken slik: Hvis sykdommen ikke blir definert som alvorlig i vår befolkning, er det ingen grunn til at vaksinen skal gjøres til en programvaksine. Men reiser du til et land hvor for eksempel gulfeber er et problem, vaksineres du mot dette, sier hun. En tredje årsak til at ikke alle vaksiner finnes i vårt vaksineprogram, er knyttet til omfang og alvorlighetsgrad. Vi kartlegger om sykdommen er et problem i vår befolkning. Vi ser på hvor mange som rammes og hvor hardt de rammes. Hvis sykdommen og dens følger ikke er alvorlige, er det ikke behov for å tilby vaksinen i et fast program. Noen sykdommer gir ikke alvorlige konsekvenser om man gjennomgår sykdommen på naturlig måte. Da er det heller ikke så farlig om du får den, og vaksinasjon er unødvendig, sier Bergsaker. Farlig med for mange vaksiner? Noen velger å ikke vaksinere seg selv eller barna ut fra forskjellige årsaker, være seg filosofiske eller religiøse standpunkt, eller avgjørelser basert på tilbakemeldinger om bivirkninger og forskning. Kan det rett og slett bli for mange vaksiner for kroppen? Nei, det er ikke farlig å gi flere vaksiner på en gang, sier Bergsaker. Hun forklarer at vi blir bombardert med bakterier og virus fra vi er født, noe immunsystemet takler godt. For mange av sykdommene det fins vaksine mot, har vi mye å hente på å bli vaksinert. Vaksinene som gis til spedbarn benytter bare en bitteliten del av barnas immunkapasitet, og belaster immunsystemet mye mindre enn infeksjoner som for eksempel forkjølelse. Alle foreldre ønsker det beste for barna sine. Men det viktige er hvilket grunnlag folk tar beslutningene sine på, sier Bergsaker. Ser ikke lenger skadene av sykdom Hun sier at prisen kan bli høy å betale ved å gjennomgå sykdommen naturlig, ved at man sitter igjen med for eksempel hørselstap, hjerneskade eller at man i verste fall dør. Overlegen bruker meslingevaksinen som ett eksempel. Ulike steder i Europa unngikk mange foreldre å vaksinere barna sine mot meslinger på grunn av teorier om at MMRvaksinen (meslinger, kusma, røde hunder) kunne føre til autisme. Resultatet var at vaksinasjonsdekningen falt, man fikk utbrudd av meslinger, det ble sykehusinnleggelser og dødsfall. I ettertid er det gjort flere studier for å se på om det finnes høyere forekomst av autisme blant vaksinerte, men man finner ingen holdepunkter for hypotesen. I vår del av verden er vaksinene blitt sin egen verste fiende. Før visste folk hvilke konsekvenser for eksempel det å ha meslinger kunne få. Men fordi vaksinen er så effektiv er sykdommen nærmest utryddet og vi ser følgene av å gjennomgå sykdommen i langt mindre grad. Man blir isteden opptatt av bivirkningene til vaksinen, selv om disse er mye mindre alvorlige enn skadene sykdommen kan forårsake, sier Bergsaker. 18 AIDS-INFO NR 2/2006

19 Premisser for vaksinering i Norge Når en vaksine er blitt godkjent bestemmer man seg for om vaksinen skal inn i et vaksineprogram, det vil si om vaksinen skal være et tilbud til alle, eller om den kun skal være et tilbud til enkeltindivider og sårbare grupper. Ved å sette vaksinen inn i et program ønsker man å endre sykdommens epidemiologi, det vil si å utrydde sykdommen eller redusere den i et område. Man vurderer om sykdommen er alvorlig, om den rammer mange eller få i en befolkning, hvor effektiv vaksinen er i forhold til en sammensatt befolkning og hvilke eventuelle bivirkninger vaksinen har. For vaksiner tolererer man generelt ikke alvorlige bivirkninger siden de i utgangspunktet blir gitt til friske personer. foto: lene solbakken AIDS-INFO NR 2/

20 tema:vaksine Som perler på en snor 100 år etter at Jenner utviklet sin metode for koppervaksinasjon, fant Louis Pasteur ut hvordan mennesker kunne beskyttes mot rabies. Det ble starten på en lang rekke nye vaksiner. tekst Hanna hånes Rabiesvaksine Louis Pasteur beviste at svekkede mikro-organismer beskyttet mot sykdom. I 1885 ble en ung gutt, Joseph Mesiter, bitt av en hund som hadde rabies. Han fikk behandling med svekkede virus og klarte seg uten å bli syk. Det var beviset for at svekkete mikroorganismer kunne benyttes som vaksine. Tyfus, kolera og byllepest Senere fant Pasteur ut at en også kunne bruke døde mikroorganismer. Ved inngangen til 1900-tallet hadde vitenskapsmenn utviklet tre bakterielle vaksiner; mot tyfus, kolera og byllepest. Her ble det benyttet vaksinasjon med drepte bakterier. Vaksinene ble innført under stor motstand. Under første verdenskrig i var likevel vaksinering blitt rutine. Vaksine mot stivkrampe og tuberkulose Like etter første verdenskrig var slutt, kom vaksinen mot stivkrampe. Denne var en vaksine basert på inaktivert stivkrampetoksin. Slik vaksine hindret at mange barn døde den første uka etter fødselen. BCG-vaksine mot tuberkulose ble utviklet i 1920-årene, men ble ikke allment akseptert før 1940-tallet. I land med høy forekomst av tuberkulose anbefaler Verdens helseorganisasjon, WHO, i dag at vaksinen gis til nyfødte. Ca. 100 millioner barn vaksineres årlig med BCG-vaksine. BCG-vaksine var i Norge påbudt ved lov fra 1947 til 1995, men er i dag et frivillig tilbud på lik linje med andre vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet. Om lag 97 prosent av alle som går ut av norsk ungdomsskole er vaksinert. Polio og meslinger På 1950-tallet kom nye vaksiner på rekke og rad. Vi fikk to poliovaksiner, én basert på svekkete poliovirus og én basert på døde poliovirus. I tillegg fikk vi vaksiner mot kikhoste, meslinger, kusma, røde hunder, hepatitt B Poliovaksinering ved Møllergata skole i og hemofilus type B; en bakterie som kan gi hjernehinnebetennelse eller andre alvorlige infeksjoner som lungebetennelse. Flere av vaksinene har etter hvert blitt videreutviklet slik at en benytter fragmenter av virus eller bakterier. De gir immunitet, med mindre risiko enn levende og svekkede mikroorganismer, men de er ikke alltid like effektive som når en for eksempel benytter hele virus. Massevaksinasjon av barn I løpet av 1980-årene satte mange land i verk massevaksinasjoner av barn mot tuberkulose (BCG-vaksine), difteri, meslinger og poliomyelitt. For poliovaksinen er målet å utrydde sykdommen. For noen av de andre vaksinene er målet å hindre sykdom hos den enkelte eller gi et mildere sykdomsforløp for å unngå tap av liv, for eksempel ved foto: arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek stivkrampe og kikhoste. WHOs mål er å utrydde polio fullstendig, og i juni 2002 ble Europa erklært fritt for poliomyelitt. I andre deler av verden utgjør sykdommen fortsatt en trussel mot liv og helse. Trenger én-dosevaksiner I dag regner WHO med at vaksiner hvert år forhindrer tre millioner dødsfall fra meslinger, stivkrampe og kikhoste. Men samtidig er det ennå et stort antall barn som dør av disse sykdommene. For å vaksinere flere mer effektivt, arbeides det med å utvikle flere vaksiner som kun trengs å gis én gang. Når et barn må vaksineres tre-fire ganger, er det mange som faller fra underveis, særlig i utviklingsland. Kilder: emedicine.com, who.int, cdc.gov, partnersforimmunization.org, fhi.no 20 AIDS-INFO NR 2/2006