Kommuneplan for Drammen Strategisk samfunnsdel 30. mai 2007 Rådmannens forslag

Transkript

1 Kommuneplan for Drammen Strategisk samfunnsdel 30. mai 2007 Rådmannens forslag

2

3 3 Kommuneplan for Drammen INNHOLD FORORD - OPPSUMMERING 4 INNLEDNING 6 PLANPROSESSEN KOMMUNEPLANENS FUNKSJON STRATEGIEN I KORTFORM 8 VERDIGRUNNLAGET VISJON OG MÅL FOR UTVIKLINGEN MOT OVERORDNEDE MÅLSETTINGER KOMMUNEPLANENS PERSPEKTIVER GJENNOMFØRINGEN BEFOLKNINGSUTVIKLING 14 KAPITLENE I KOMMUNEPLANEN BÆREKRAFTIG UTVIKLING 18 ENERGI OG KLIMAUTFORDRINGER BEREDSKAP MOT MULIGE FØLGER AV KLIMAENDRINGER LOKAL LUFTFORURENSNING AREALFORVALTNING VANNMILJØ BYØKOLOGI REGIONALE ARENAER FOR SAMARBEID MANGFOLD OG INKLUDERING 24 ETNISKE MINORITETER FUNKSJONSHEMMINGER ULIKE LIVSSYN - SIDE OM SIDE ULIK SEKSUELL LEGNING BRUKERRETTEDE TJENESTER 30 TJENESTENES KVALITET OG KVANTITET BARN, UNGDOM OG OPPVEKST NY VISJON I DRAMMENSSKOLEN HELSE OG OMSORG SOSIALE TJENESTER DRAMMENS REGIONALE ROLLE 38 REGIONALT SAMARBEID NY REGIONSTRUKTUR I NORGE DRAMMEN SOM SENTER I EN FLERKJERNET OSLOREGION INTERNASJONALT ARBEID NÆRINGS- OG KOMPETANSEUTVIKLING 44 REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING - INNOVASJON, KOMPETANSE OG UTDANNING REISELIV HANDEL LANDBRUK ETNISK MANGFOLD - EN KILDE TIL VERDISKAPNING...48 DRAMMEN HAVN BOLIGUTVIKLING 50 BOLIGUTVIKLING SOM DRIVKRAFT FOR FOLKETALLSVEKST BOLIGUTVIKLING SOM GRUNNLAG FOR VERDISKAPNING NYE BOLIGER OG NYE BOLIGBEHOV SAMFERDSEL 56 FORDELING MELLOM TRANSPORTMIDLER ET BÆREKRAFTIG TRANSPORTMØNSTER HOVEDVEISYSTEMET BRAKERØYA SOM SAMFERDSELSKNUTEPUNKT MYKE TRAFIKKANTER OG TRAFIKKSIKKERHET KOLLEKTIVTRAFIKK PARKERING DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE VEINETT...63 KUNST, KULTUR OG FRITID 64 KUNST OG KULTUR KULTURARRANGEMENTER KIRKE IDRETT OG FRILUFTSLIV FRIVILLIGHETENS ROLLE STEDSUTVIKLING 70 MANGFOLDET I OMGIVELSENE SKOGER - BYGDA OG BYEN ELV OG FJORD NATUR OG GRØNNE OMRÅDER KULTURMINNER BYFORM, ARKITEKTUR OG ESTETIKK MØTEPLASSER FOR ALLE - UNIVERSELL UTFORMING SENTRUMSUTVIKLINGEN ENDRINGSOMRÅDER/BYUTVIKLINGSOMRÅDER AREALBRUKSTRATEGI GENERELT OM AREALDELEN UTGANGSPUNKT OG UTFORDRINGER BYGGEOMRÅDENE VURDERING AV NYE BOLIGOMRÅDER VURDERING AV NÆRINGSOMRÅDER GRØNSTSTRUKTUR OG LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) AREALDELKARTET VEDLEGG 84 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BYSTYRETS BEHANDLING (legges inn etter sluttbehandling) ANALYSEDEL BEFOLKNINGSSTATISTIKK OG BOLIGSTATISTIKK, se eget hefte

4 Forord Kommuneplan for Drammen

5 5 Kommuneplan for Drammen Oppsummering av bystyrets behandling

6 Kommuneplan for Drammen INNLEDNING Dette er en plan for utviklingen av Drammen kommune fram mot år Planforslaget består av en strategisk samfunnsdel, og en arealdel der den overordnede disponering av kommunens arealer fastlegges. Arealdelen, det vil si plankartet og bestemmelsene, er juridisk bindende. Kommuneplanen skal ivareta grunnleggende verdier knyttet til en bærekraftig utvikling av et trygt velferdssamfunn. Kommuneplanen er basert på føringer fra byens politikere, innspill fra innbyggere, næringsliv, nabokommuner og regionale myndigheter, samt faglige utredninger. I tillegg tar kommuneplanen utgangspunkt i statlige føringer slik de framgår blant annet i form av rikspolitiske retningslinjer. Kommuneplanen skal også bidra til å følge opp regional planlegging slik den kommer til uttrykk i vedtatt fylkesplan for Buskerud. Kommuneplanarbeidet er lovpålagt gjennom Plan- og bygningslovens paragraf Der heter det at kommunene skal utarbeide en kommuneplan, og at kommunestyret minst en gang hver valgperiode skal vurdere planen samlet. Planprosessen I arbeidet med forrige kommuneplan for Drammen ( ) ble det utformet en visjon for Drammen: "Miljø- og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap". Det ble utarbeidet overordnede målsettinger knyttet til utvikling av drammenssamfunnet. Utgangspunktet for arbeidet med ny kommuneplan har vært at visjon, overordnede mål og føringer i forrige kommuneplan i hovedsak skal videreføres. Det har følgelig vært lagt opp til en relativt enkel rullering med fokus på oppdatering og styrking av kommuneplanen på utvalgte områder. I henhold til føringer i plan- og bygningsloven er arbeidet med kommuneplanen delt i to hovedfaser med følgende milepæler: Fase I - Utarbeidelse av kommuneplanprogram: September 2005: Vedtak i formannskapet om at arbeidet med ny kommuneplan for Drammen settes i gang. Mars 2006: Vedtak i bystyret om annonsering av oppstart av kommuneplanarbeidet og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn. April - Mai 2006: Forslag til planprogram ute til offentlig ettersyn. Juni 2006: Endelig vedtak i bystyret av planprogram Fase II - Utarbeidelse og behandling av planforslag: September 2006: Vedtak i formannskapet om hvilke forslag om arealbruksendringer som følges opp med konsekvensvurdering. Januar 2007: Vedtak i bystyret om utlegging av forslag til ny kommuneplan til offentlig ettersyn. Februar-mars 2007: Forslag til ny kommuneplan ute til offentlig ettersyn. Juni 2007: Endelig behandling i bystyret av ny kommuneplan

7 7 Kommuneplan for Drammen Det legges vekt på at kommuneplanen for Drammen skal være godt forankret gjennom medvirkning fra byens innbyggere, næringsliv, interessegrupper, nabokommuner og regionale myndigheter. Bare dersom alle aktører har et eierforhold til planen vil den kunne gjennomføres etter hensikten. I forbindelse med offentlig ettersyn av planprogram ble det gjennomført møter med ulike aktører og interessegrupper, og planprogrammet var tema i åpne bydelskonferanser. Tilsvarende møter har også vært gjennomført i forbindelse med høringen av planforslaget. Kommuneplanens funksjon Bystyret behandler løpende store og små enkeltsaker. I kommuneplanen samles og formuleres de overordnede politiske målsettinger og retningsvalg for Drammens utvikling. Kommuneplanen skal gjøre det lettere for bystyret å foreta vurderinger basert på helhet og sammenheng mellom enkeltsakene. Den skal også gi klare signaler om hvilken retning kommunen arbeider i, og hvor den kommunale innsatsen skal settes inn. Kommuneplanen har et 12 års perspektiv og må derfor være robust i forhold til kortsiktige svingninger og endringer i rammebetingelser. Den skal synliggjøre de strategiske og overordnede valgene. I arbeidet med planen er oppmerksomheten derfor rettet mot forhold som vil ligge relativt fast over tid, og som det er meningsfylt å legge langsiktige planer for. Kommuneplanen skal bidra til å sette alle kommunens planer inn i en helhet. Tematisk eller geografisk avgrensede planer går mer i dybden i sine analyser og er mer konkrete i sin behandling av mål og virkemidler. I forbindelse med kommuneplanen er det etablert en oversikt over status for de mest sentrale plandokumentene og behovet for oppfølgende planarbeider. Kommunens programmering av konkrete oppgaver skjer gjennom de årlige økonomiplaner. Det er der det settes av økonomiske ressurser til å gjennomføre tiltak. Kommuneplanen påvirker arbeidet med økonomiplanen på to måter. Direkte skjer dette gjennom å legge føringer for den totale samlede prioritering. Indirekte gis det føringer i forhold til utvikling av underliggende planer der tiltak er beskrevet så detaljert at de kan settes inn i økonomiplanen.

8 Kommuneplan for Drammen STRATEGIEN I KORTFORM VERDIGRUNNLAGET: 9 - VISJON OG MÅL FOR UTVIKLINGEN MOT 2011: 10 OVERORDNEDE MÅLSETTINGER: 10 - KOMMUNEPLANENS PERSPEKTIVER: 11 GJENNOMFØRINGEN: 12

9 9 Kommuneplan for Drammen Verdigrunnlaget Sentrale verdier i kommuneplanen er knyttet til bærekraftig utvikling, mangfold, kvaliteten på kommunens tjenester, velferd og individuell mestring, folkehelse og trygt bysamfunn. EN BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp når bysamfunnet utvikles. Fortsatt vekst i Drammen møter utfordringer som høyt ressursforbruk, klimaendringer og nedbygging av verdifulle arealer. Samtidig skal byens grønne omgivelser som grunnlag for friluftsliv og rekreasjon ivaretas og kulturminner skal bevares for kommende generasjoner. Lokal deltagelse er en forutsetning for at en bærekraftig utvikling kan realiseres. Drammen skal preges av et aktivt lokaldemokrati og gode medvirkningsprosesser. MANGFOLD OG INKLUDERING Drammen er en by som preges av kulturelt mangfold. Etnisk mangfold er en viktig del av dette, siden byen har en stor innvandrerbefolkning. Drammens store mangfold inkluderer også ulike livssyn, ulik seksuell legning og ulik grad av funksjonsevne. Dette mangfoldet er en styrke for byen, men også en utfordring. Det forutsetter toleranse for ulikhet og evne til å ta det kulturelle mangfold i bruk som ressurs og kreativ stimulans. Drammen har som målsetting å være en foregangskommune i forhold til å skape et inkluderende samfunn. Det skal være et samfunn uten rasisme og diskriminering, men med en åpen og likefrem debatt om de muligheter og utfordringer Drammen står overfor.

10 Kommuneplan for Drammen VELFERD, INDIVIDUELL MESTRING OG MENNESKEVERD Følelsen av å mestre sin egen livssituasjon, og å ha noe å bidra med til fellesskapet, er grunnleggende for menneskenes selvfølelse. Målet er å skape et velfungerende samfunn der alle har et godt sosialt og økonomisk sikkerhetsnett, samtidig som innbyggerne ikke fratas ansvaret for og retten til å bestemme over sine liv. FOLKEHELSE God helse er et viktig grunnlag for menneskelig aktivitet, utfoldelse og livskvalitet. Fysisk aktivitet og kontakt med naturen er viktig for en god folkehelse. Drammen skal ha fokus på det som bidrar til å bedre innbyggernes generelle helsetilstand, så vel fysisk som mentalt. EN TRYGG BY Det er ikke grunnlag for å si at Drammen er en mindre trygg by enn andre større byer i Norge. Allikevel er det grunn til å være bekymret for den utvikling vi ser når det gjelder vold og rus, særlig blant barn og unge. Følelse av trygghet, både i egen bolig og i det offentlige rom, er viktig for et godt liv. Det rettes i dag betydelig oppmerksomhet mot samfunnets sårbarhet og evne til å takle kriser. Dette gjelder både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Drammens kommuneplan skal bidra til å utvikle et robust bysamfunn der sårbarheten i forhold til uønskede hendelser er minst mulig. Visjon og mål for utviklingen mot 2011 Som ledd i arbeidet med kommuneplan ble det utformet en visjon for utvikling av drammenssamfunnet: "Naturbania". Det ble også det utformet overordnede målsettinger knyttet til blant annet økt bolig- og befolkningsvekst samt by- og næringsutvikling. Disse skulle være retningsgivende for utviklingen av Drammen fram mot byjubiléet i Føringene i kommuneplanen for Drammen er videreført. Det har imidlertid vært ønskelig med sterkere føringer om utvikling av et bærekraftig bysamfunn, et inkluderende og mangfoldig samfunn, samt å sikre kvaliteten på kommunens tjenester. Visjon og målsettinger vedtatt gjennom arbeidet med kommuneplan var som følger: Visjon for Drammen: "Miljø- og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap" Overordnede målsettinger Drammen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 prosent per år, og styre sin boligpolitikk etter dette målet Tyngden i befolknings- og boligutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder Drammen må ha et boligtilbud som bygger opp under kommunens satsning på kompetanseog næringsutvikling, og med en sosial profil Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur Drammen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal være et kjennetegn for Drammen

11 11 Kommuneplan for Drammen Legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet Etablere et konkurransedyktig forsknings- og utdannelsesmiljø som beriker tilbudet i nærregionen, i Oslofjordregionen og i landet som helhet Det profesjonelle kulturlivet styrkes, blant annet gjennom at flere kunstnere etablerer seg i byen, og det må legges bedre til rette for amatørene. Byens kulturelle mangfold tas i bruk som en ressurs Drammen må ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner Skolen og oppvekstmiljøet til barn og ungdom må styrkes Det skal skapes trygge miljøer i Drammen, i skolen og i nærmiljøet for øvrig Drammen kommune skal arbeide for et formalisert regionsamarbeid for å løse viktige fellesoppgaver som for eksempel infrastruktur, miljø, arealutvikling og næringsutvikling med kommunene på strekningen Bærum-Skien Kollektivtilbudet i nærregionen skal forbedres Drammens positive særpreg skal markedsføres Kommuneplanens perspektiver I denne kommuneplanen er strategiene for å realisere byens visjon og overordnede mål bygget opp rundt ti stolper, og disse gjenspeiles i kapittelinndelingen: BÆREKRAFTIG UTVIKLING Drammen har fått et nytt merkenavn: "Elvebyen Drammen". Byen skal leve opp til dette og utvikle seg som en attraktiv og miljøvennlig by med vannspeil og åpne bekker, frodige og sammenhengende grøntområder og lite forurensning. Disse målene krever bevissthet om lokale og globale utfordringer. Drammen må forvalte sine naturressurser og ta i bruk innovative virkemidler som er forenlig med en bærekraftig utvikling. MANGFOLD OG INKLUDERING Drammen skal være en inkluderende by. Drammenssamfunnet skal være til for og legges til rette for alle som bor her. Byens snart innbyggere, med alle ulike minoriteter, er hver for seg en del av Drammens kunnskapskapital. I Drammen skal vi ta denne kapitalen i bruk, til beste for den enkelte og for fellesskapet. Toleranse for forskjellighet skal være en kjerneverdi i byen, og rasisme og diskriminering skal ikke finne fotfeste her. BRUKERRETTEDE TJENESTER Kommunen har et grunnleggende ansvar for et godt tjenestetilbud til byens innbyggere. Hvordan brukerne oppfatter dette tjenestetilbudet er avgjørende for kommunens omdømme. Det er spesielt viktig å sikre et nødvendig sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som er særlig utsatt og som derfor har et erklært behov for et kommunalt tilbud. DRAMMENS REGIONALE ROLLE Drammensregionen utvikler seg til en stadig mer integrert region, og er også blitt stadig mer integrert i resten av hovedstadsregionen. Internasjonale trender og utviklingstendenser blir stadig mer merkbare og styrende for utviklingen i Drammen. Drammen skal være et attraktiv by for nærregionen og en tydelig kjerne i hovedstadsområdet. Byen skal være en pådriver i det formaliserte regionsamarbeidet for å løse viktige fellesoppgaver.

12 Kommuneplan for Drammen NÆRINGS- OG KOMPETANSEUTVIKLING Drammen er sentralt plassert på østlandet og et naturlig knutepunkt for gods- og persontrafikk, på vei, sjø og bane. Denne posisjonen gir nærhet til arbeidskraft og nærhet til markedet. Det nyetablerte "Papirbredden - Drammen kunnskapspark" skal bli et kraftsenter innenfor innovasjon, forskning og utvikling som gir grunnlag for kunnskapsbasert og kreativ næringsetablering. BOLIGUTVIKLING Drammen skal stimulere til økt befolkningsvekst gjennom tilrettelegging for økt boligbygging. Ny boligbygging skal oppfylle målene om å utvikle en tett og mangfoldig by langs elvedalen og fjorden. Nybygging skal i hovedsak skje gjennom fortetting i sentrum og i sentrumsnære områder. I det regionale boligmarkedet skal Drammen først og fremst tilby sentralt beliggende byboliger med urbane kvaliteter. Det er samtidig viktig å ivareta en balanse i boligmassen gjennom å tilrettelegge for eneboliger og småhusbebyggelse. For å trekke til seg yngre og høyt kvalifiserte mennesker i etableringsfasen er det viktig at boligmarkedet kan tilby rimelige boliger. For å imøtekomme boligbehovet for vanskeligstilte må det også legges til rette for boliger med en sosial profil. SAMFERDSEL Den pågående utbyggingen av et hovedveisystem for Drammen gir en unik mulighet til å skjerme sentrum for negative følger av biltrafikken. Gjennom Veipakke Drammen skapes bedre forhold for kollektivtrafikk, fotgjengere og syklister. Det er nå viktig å fokusere på en fortsatt positiv utvikling, slik at sentrumsgatene ikke fylles opp med nyskapt trafikk. Utfordringen blir å utvikle mer bærekraftige og effektive transportmønstre. KUNST, KULTUR, FRITID Kunst, kultur, idrett og friluftsliv er viktige byggestener i arbeidet med å gjøre Drammen til en vakker, levende og mangfoldig by. Det er en utfordring å utvikle et så rikt tilbud at hele regionen med dens etniske og sosiale mangfold opplever byen som sin. Det er en prioritert oppgave å utvikle arenaer der ulike folkegrupper kan møtes, stimulere hverandre og sammen videreutvikle byens egen kulturelle identitet. STEDSUTVIKLING En av de viktigste faktorene innen byutvikling og byens attraktivitet er kvaliteten i de fysiske omgivelsene. Drammen omfatter både bygda og byen, ulike bydeler, uberørte naturområder, elv og fjord, og det er viktig å ta vare på og videreutvikle disse forskjellige landskapstypene. Drammen sentrum, med byaksen, skal videreutvikles som byens og regionens naturlige møteplass og tyngdepunkt. "Elvebyen Drammen" skal videreutvikle forholdet til elv og fjord, vann og vannmiljø. AREALBRUK OG AREALUTVIKLING Arealdelen av kommuneplanen skal gi styring med bruk og vern av alle arealer i kommunen. Arealdelen skal understøtte det strategiske grunnlag for en langsiktig vekst i tråd med Drammen kommunes visjon; et kompakt utbyggingsmønster, en samordnet areal- og transportutvikling, tilrettelegging for kollektivtransport og videreutvikling av kontakten mot elva og fjorden. Gjennomføringen ØKONOMISKE RAMMER Drammen kommune har vært gjennom flere runder med økonomiske tilpasninger. Det vil fortsatt være nødvendig å husholdere med ressursene. Enkelte satsningsområder i forslaget til kommuneplan vil kreve økte ressurser. Dette vil medføre krevende prioriteringer i planperioden. Drammen kommunes overordnede utfordring er å nå vedtatte politiske mål innenfor de økonomiske rammer som gjelder. Dette krever en to-beint strategi. Det vil kunne bli nødvendig å justere ambisjonsnivået fra år til år. Samtidig må kommunen ha evne til å redusere innsatsen på viktige områder uten å tape kommuneplanens mål av syne. En forutsetning for å lykkes med dette er en kommuneorganisasjon med tilpasnings- og endringsevne. Kommunen må samtidig bremse og gi gass.

13 13 Kommuneplan for Drammen Befolkningsvekst kan gi økte ressurser til kommunen. Ved tilflytning viser det seg imidlertid at utgiftene ofte kommer før inntektene, for eksempel ved økt behov for skole- og barnehageplasser. Drammen har på slike sentrale områder allerede god kapasitetsutnyttelse. Kommunen må sikre seg økonomisk handlefrihet både på kort og lang sikt. Dette innebærer nødvendigheten av et årlig driftsoverskudd. De økonomiske grep kommuneplanen baseres på, kan kort oppsummeres slik: Det kommunale ansvarsområdet må avgrenses. En utvikling hvor kommunen skal løse alle oppgaver, vil undergrave en nødvendig kommunal handlefrihet. Dette krever klare valg og en tydelig grenseoppgang mellom den kommunale og private arena. Driften innenfor de områdene kommunen skal ha ansvaret for må rasjonaliseres. Dette kan blant annet bety konkurranseutsetting eller annen bruk av markedet for å sikre effektivisering i kommuneorganisasjonen. Det må løpende vurderes hvordan den kommunale tjenesteytingen skal organiseres. Bruk av interkommunale løsninger, samarbeid med private, og samarbeid med tredje sektor er eksempler på alternative driftsformer. KOMPETANSEUTVIKLING OG LÆRING For å kunne nå målene i kommuneplanen må Drammen kommune utvikle en lærende organisasjon, preget av kompetanse og tilpasningsdyktighet. Dette må skje gjennom evaluering, systematisert kompetanseoppbygging og bevisst rekruttering. Sentrale virkemidler vil være knyttet til: Store faglige utfordringer som følge av økte forventninger og krav, kombinert med nye samfunnsreformer, medfører at kommunens satsning på kompetanseutvikling og etterutdanning må forsterkes. Kultur for læring er et sentralt mål. I en lærende organisasjon foregår mye av læringen i det daglige arbeidet. Strategisk kompetanseutviklingsarbeid skal være et viktig virkemiddel for Drammen kommune i forhold til å rekruttere, utvikle og beholde godt kvalifisert personale. Arbeidsgiverpolitikken skal være slik at den bidrar til å styrke kommunens endringsevne gjennom målrettet kompetanseutvikling. Fokus på ledelse og utvikling av ledelsesstrategier er et viktig virkemiddel for å sikre at kommunens ledere mestrer sitt lederskap. Balansert målstyring (BMS) er et viktig redskap for styring, utvikling og resultatledelse. Kommunen vil utvikle en lederskole der den enkelte leders utfordringer står sentralt. Det er også viktig å stimulere til mobilitet mellom ulike lederstillinger og andre karriereveier. Kommunen møter nye utfordringer gjennom et strammere arbeidsmarked. Det skal settes inn tiltak som gjør organisasjonen i stand til å rekruttere og beholde den kompetanse som er nødvendig for å utføre de store samfunnsoppgavene kommunen står overfor i fremtiden. Drammen kommunes mangfoldsarbeid skal tilrettelegge for rekruttering og holdningsarbeid på alle områder som en basis for inkludering og likebehandling. Det tas sikte på å utvikle en arbeidsgiverpolitikk med fellesløsninger for basisorganisasjonen og de kommunale foretakene. På denne måte sikres at kommunen fremstår som en enhetlig arbeidsgiver. TILRETTELEGGING FOR ANDRE AKTØRER Kommunens egen organisasjon skal ikke stå for utviklingen alene. Vel så viktig er det å stimulere hele drammenssamfunnet til å utvikle seg i ønsket retning. I forhold til dette har kommunen flere viktige virkemidler: Et forutsigbart og effektivt arealplansystem er viktig for investorer og enkeltpersoner som vurderer å satse i Drammen. Gjennom å stimulere kulturlivet og kunnskapsmiljøet vil byens utviklingskraft øke samtidig som Drammen framstår som mer attraktiv for nye borgere, bedrifter og utdanningssøkende. Gjennom opprusting, drift og vedlikehold av byens offentlige rom og felles institusjoner legger kommunen et viktig grunnlag for private aktørers vilje til å etablere seg, ikke minst i byens sentrum. Tilstrekkelig gode offentlige tjenester er viktig for innbyggernes trivsel og byens attraktivitet. Gjennom å bidra til å markedsføre byen utad er kommunen med på å skape et mer positivt bilde av Drammen hos personer og virksomheter som vurderer å flytte til eller etablere seg innen det sentrale østlandsområdet, samtidig som man bidrar til å utvikle egne innbyggeres bystolthet og tilhørighet. Kommunen må påvirke statens prioriteringer, og dermed viktige rammevilkår for byens utvikling, gjennom deltagelse i utviklingsoppgaver, regionalt samarbeid og allianser med andre byer.

14 BEFOLKNINGSUTVIKLING Kommuneplan for Drammen

15 15 Kommuneplan for Drammen Ambisjoner om en årlig befolkningsvekst på ca. 1,5 prosent innebærer en økning i forhold til den veksttakten byen har hatt fram til Dette, og endringer i befolkningens sammensetning, gir flere utfordringer. Større barnekull fører til behov for flere plasser i barnehager og skoler. En økende andel av innbyggerne vil ha innvandrerbakgrunn. Drammen preges stadig mer av et etnisk og kulturelt mangfold, og kommuneplanen skal gjenspeile dette.

16 Kommuneplan for Drammen BEFOLKNINGSVEKST Per hadde Drammen innbyggere. I perioden har Drammen hatt en befolkningsøkning på nær personer. Dette utgjør en gjennomsnittlig vekst på om lag en prosent i perioden. Tilveksten skjøt imidlertid fart i 2006, da byen fikk 970 nye innbyggere, en økning på om lag 1,7 prosent. BEFOLKNINGSSTRUKTUR Fordelingen mellom ulike aldersgrupper, og endringer på dette området, sier noe om hvilke utfordringer kommunen får innenfor ulike tjenestetilbud og om hvilke inntekter som kan forventes i form av skatteinngang og rammetilskudd. Folketallsveksten fordeler seg ulikt på aldersgruppene. Mens byen som helhet har en vekst i perioden på 7,1 prosent viser gruppene år og år en større økning. Derimot opplever Drammen en prosentvis nedgang i gruppen år og blant yngre pensjonister (67-79 år). Andelen eldre over 80 år er stabil. Det "store" bildet er først og fremst at Drammen har en noe eldre befolkning enn landet for øvrig, med en høyere andel innbyggere over 50 år og en lavere andel skolebarn. FLYTTING Fra 2000 til 2006 utgjorde netto innflytting nær 75 prosent av befolkningsveksten. Det er store flyttebevegelser både over kommunegrensen og internt i byen. I 2005 flyttet nær personer inn til Drammen mens nær flyttet ut. Samme år var det også snaut personer som flyttet innenfor Drammens grenser. Disse flyttebevegelsene innebærer en utfordring i forhold til å lage gode prognoser for behov for kommunale tjenester. Hvordan folk flytter varierer med hvilken livsfase de er i. Drammen er i så måte både en regionby og en forstad til Oslo, og har en netto innflytting fra nabokommunene av folk som etablerer seg for første gang. Blant disse foregår det imidlertid også betydelig flytting fra Drammen til Oslo. Drammen har utflytting av småbarnsfamilier til nabokommunene og en viss tilsvarende innflytting fra Oslo, Asker og Bærum. Samlet er det netto utflytting fra Drammen til nabokommunene, periodevis også til Oslo, mens netto tilflytting kommer fra resten av landet og fra utlandet. INNVANDRERBEFOLKNINGEN I DRAMMEN Med innvandrere forstås personer som er født i utlandet og har flyttet til Norge, samt barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Ikke-vestlige innvandrere er befolkningsgruppene med bakgrunn fra Øst-Europa med Russland, Asia med Tyrkia, Afrika, samt Sør- og Mellom-Amerika. Drammen har stort etnisk mangfold og den samlede innvandrerbefolkningen per utgjør om lag 17,5 prosent av byens innbyggere, hvorav rundt regnet 2 prosent regnes som innvandrere fra vestlige land. Innvandrerbefolkningen er også relativt "ung" - og utgjør om lag 23 prosent av alle drammensere under 44 år. Både aldersprofilen og ventet fortsatt innflytting tilsier at andelen drammensere med innvandrerbakgrunn vil øke. Innvandrerbefolkningen er sammensatt. De ti største gruppene omfatter 70 prosent av alle byens innvandrere, hvorav de største er de med tyrkisk og pakistansk bakgrunn. Den største tilveksten i dag skriver seg imidlertid særlig fra land som Irak, Iran, Thailand, Russland, Sverige, Bosnia-Hercegovina, Somalia, Polen, Afghanistan og Filippinene. Drammen har en utfordring i å utløse det potensial og den kreativitet som ligger i byens etniske mangfold. Mange innvandrere har høyere utdanning, for flere innvandrergrupper høyere enn hva er tilfellet for gjennomsnittet i landet i samme aldersgruppe. BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING Bystyret har vedtatt å legge til rette for en befolkningsvekst på ca 1,5 prosent per år. Dette vil måtte innebære en boligproduksjon på mellom 525 og 600 enheter årlig. Dersom det lykkes å holde en slik veksttakt vil dette føre til forsterket vekst i alle aldersgrupper under 50 år.

17 17 Kommuneplan for Drammen Økt vekst i antall barn og unge skyldes økt innflytting av barnefamilier, og at dette over tid også gir flere fødsler. Det fører til et behov for nye barnehageplasser per år fram til 2010 og mellom 75 og 80 nye plasser per år fra 2010 til For barneskolene vil det være behov for 92 nye plasser per år fram til 2010 og 72 per år fra 2010 til Tilsvarende trengs det på ungdomstrinnet 26 nye plasser per år fram til 2010 og 45 per år fra 2010 til I årene fram til 2010 vil det ikke bli noen stor vekst i den eldre befolkningen. Aldersgruppen år vil ha en nedgang på 3 prosent, mens aldersgruppen 90 + vil øke med 11 prosent. Fra 2010 til 2018 vil det komme en betydelig vekst i aldersgruppen år og 90 +, mens gruppen år fortsatt vil reduseres. UTVIKLINGEN I INNVANDRERBEFOLKNINGEN Det er laget tre ulike alternativer for framskrivning av innvandrerbefolkningen i Drammen. Det er lagt til grunn at antallet vestlige innvandrere ikke kommer til å øke nevneverdig i perioden. Med alternativet lav vekst vil det være bosatt nær ikke-vestlige innvandrere i byen i Disse vil utgjøre om lag 23 prosent av en samlet befolkning nær Med alternativet middels vekst vil det være bosatt snaut ikke-vestlige innvandrere i Drammen i Disse vil utgjøre 25 prosent av en samlet befolkning på nær Med alternativet høy vekst vil det være bosatt nesten ikke-vestlige innvandrere i Drammen i Disse vil utgjøre 26 prosent av en samlet befolkning på godt og vel STYRINGSMULIGHETER I ET LANGSIKTIG PERSPEKTIV Utviklingen av Drammens befolkningssammensetning påvirkes dels av eksterne faktorer, det vil si nasjonale og internasjonale trender, og dels av interne faktorer knyttet til byens tilbud av boliger, arbeid, utdanning, offentlige tjenester, attraktivitet og omdømme. Kommunens ambisjoner om å påvirke byens framtidige befolkningssammensetning og trekke til seg innbyggere med verdifull kompetanse, må følges opp i et langsiktig perspektiv. Det vil ta tid før resultater av utviklingen som skjer i Drammen kan avleses i form av endringer i befolkningens alderssammensetning, utdannelse og levekår.

18 Kommuneplan for Drammen BÆREKRAFTIG UTVIKLING ENERGI OG KLIMAUTFORDRINGER: 20 - BEREDSKAP MOT MULIGE FØLGER AV KLIMA- ENDRINGER: 20 - LOKAL LUFTFORURENSNING: 21 - AREALFORVALTNING: 21 VANNMILJØ: 22 - BYØKOLOGI: 23 - REGIONALE ARENAER FOR SAMARBEID: 23

19 19 Kommuneplan for Drammen Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp i utviklingen av Drammen. Byens vekst må skje uten overforbruk av ressurser og uten at viktige miljøkvaliteter forringes. Elvebyen Drammen skal utvikle seg som en attraktiv, miljøvennlig og grønn by med vannspeil og åpne bekker, sammenhengende og frodige grøntområder og lite forurensning. Drammens befolkning skal være bevisst om lokale og globale utfordringer og om den enkeltes ansvar for å fremme en bærekraftig utvikling. AMBISJONER Utviklingen av drammenssamfunnet skal skje på en måte som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. Når beslutninger tas om videre byutvikling, skal det gjøres økologiske vurderinger av det enkelte tiltak. HOVEDSTRATEGI Prinsippet om bærekraftig utvikling er fundament for kommunens virksomhet. Drammen skal ha en arealforvaltning som tar vare på dagens store og sammenhengende frilufts- og rekreasjonsarealer. Vi skal legge til rette for at mest mulig av gods- og persontrafikken kan skje med lite energikrevende og miljøvennlige transportmidler. Drammen skal ta vare på og foredle sine naturressurser, i elva, i fjorden og i marka. Byen skal bidra til at internasjonale mål om bevaring av biologisk mangfold og reduserte klimaendringer kan nås.

20 Kommuneplan for Drammen Energi- og klimautfordringer Utslipp av klimagasser, i første rekke CO2 fra forbrenning av fossile energikilder, er et av vår tids største globale miljøproblemer. Internasjonalt er det bred vitenskapelig enighet om at klimagassutslippene må reduseres om en skal begrense klimaendringer. Lokalt kan og bør vi tilnærme oss trusselen om klimaendringer gjennom å ta ansvar for global utvikling ved å bidra til reduserte klimagassutslipp, og ved å forme et lokalsamfunn som er mer robust mot klimaendringer, og i mindre grad avhengig av fossil energi. Kommunens energi- og klimahandlingsplan angir ambisjoner og strategier for å redusere klimagassutslippene, stabilisere energiforbruket og vri energibruken i en mer bærekraftig retning. Dagens trend tilsier at planens mål om stabilisert energibruk kan nås (målt som forbruk/person). Det synes imidlertid å bli en betydelig utfordring å nå målene når det gjelder utslipp av klimagasser. De totale utslippene av klimagasser i Drammen er økende; fra 1991 til 2004 er de økt med 14 prosent (tall fra SSB). Grovt regnet en tredjedel av samfunnets energibruk går til utbyggingsformål, medregnet energibruk til produksjon av byggematerialer. Ytterligere en tredjedel av energibruken går til energiforsyning, drift og vedlikehold av bygninger. En vesentlig del av den resterende tredjedelen av energiforbruket er knyttet til samferdsel og transportvirksomhet. Velstandsutviklingen i Norge tilsier at man fortsatt vil oppleve en betydelig trafikkvekst, også i Drammen. UTFORDRINGER En sentral utfordring er å forme et lokalsamfunn som er mindre avhengig av fossil energi. Det er nødvendig å utvikle og ta i bruk lite energikrevende byggemetoder og byggematerialer, samt basere seg på miljøvennlig oppvarmingsteknologi. Det vil også bli essensielt å legge til rette for at de utslipp som finner sted i minst mulig grad inneholder stoffer som skader atmosfæren og bidrar til global oppvarming. STRATEGIER utvide fjernvarmeområdet, slik at større deler av kommunen kan dekkes med fleksibel varmeforsyning stimulere til energieffektive utbyggingsprosjekter og bruk av lokale/regionale energikilder; bioenergi, energi fra avfall og varmeveksling utarbeide en regional areal- og transportplan med tanke på å øke andelen miljøvennlig transport Beredskap mot mulige følger av klimaendringer Selv om vi og andre setter inn lokale tiltak for å bremse vårt bidrag til klimaendringene, må det forventes at utslippsreduksjonene ikke vil komme raskt nok til at en kan unngå betydelige klimaendringer. Som lokalsamfunn bør det derfor føres en "tilpasningsstrategi" i tillegg til en strategi som går på å ta vår del av ansvaret for å redusere utslippene. For Drammen er muligheten for økt havvannstand en av de største mulige truslene ved klimaendringer. Elementer i en strategi for tilpasning til klimaendringer er: Infrastruktur og bebyggelse bygges med økt robusthet mot naturskader, som flom, ras, uvær og havnivåøkning. Infrastruktur og bebyggelse bygges med redusert avhengighet av fossile energikilder, og fortrinnsvis med lavt energibehov generelt. Sannsynligvis må samfunnets transport-aktivitet reduseres. Ivareta lokalt naturressursgrunnlag. Behovet for å redusere energikrevende transport kan gjøre det nødvendig med mer lokal produksjon av mat og biomasse. Drastiske, globale klimaendringer kan også medføre andre store globale samfunnsendringer, som for eksempel økt politisk ustabilitet og flere klimaflyktninger. De utfordringene dette kan påføre oss lokalt er vanskelig å forutsi og forberede seg på.

21 21 Kommuneplan for Drammen STRATEGIER Integrere robusthet mot klimaendringer i en revisjon av "Prosjekt samfunnssikkerhet i Drammen kommune" fra Vurdere arealdelens bestemmelser for å bedre sikkerheten ved nye bygg og anlegg, med tanke på flom, ras og uvær. Lokal luftforurensning Drammen kommune har et program for overvåking av luftkvaliteten i sentrale deler av byen. Ved målestasjonen på Bangeløkka måles høye konsentrasjoner av svevestøv oftere enn forurensningsforskriften tillater. Svevestøvet skyldes utslipp fra veitrafikk (veislitasje fra piggdekk, og eksos) og fyring, spesielt vedfyring i eldre ovner. Anleggstrafikk og massetransport kan også medvirke. UTFORDRINGER Både Statens vegvesen og Drammen kommune har etter forskriften plikt til å sette inn tiltak for å unngå overskridelser av forurensningsforskriften. Det er etablert et samarbeid hvor målet er å holde luftkvaliteten innenfor fastsatte grenseverdier. En utarbeidet handlingsplan peker på de viktigste virkemidlene, og utfordringene blir å etablere tiltak i tråd med denne handlingsplanen. STRATEGIER å gjennomføre trafikkregulerende tiltak, utvidet gaterenhold, fremme en fortsatt reduksjon i bruk av piggdekk og utskifting av gamle vedovner med nye, rentbrennende ovner Arealforvaltning Drammens overordnede strategi for arealforvaltning er basert på fortetting og omforming innenfor allerede bebygde områder. Grensen mellom landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF) og byggeområdene har i hovedtrekk ligget fast de siste 10 år, og har i praksis fungert som en "marka-grense". I LNF-områdene er det etablert en restriktiv praksis i forhold til å tillate nye bygg eller påbygninger, og det er en enkel hyttetradisjon som til nå har dominert i Drammensmarka. Marka og kulturlandskapene rundt Drammen representerer viktige kvaliteter for byens beboere. De representerer også biotoper for en rekke dyre- og plantearter, hvorav enkelte er særegne for denne regionen. Norge har forpliktet seg til å forhindre tap av biologisk mangfold innen UTFORDRINGER Nedbygging av jordbruksland er en irreversibel prosess. Vern om den produktive jorda er derfor en viktig del av den nasjonale miljøpolitikken. Nasjonalt er målsettingen å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle matjordressursene innen Dette understreker behovet for at Drammen tar vare på sine begrensede jordressurser, som i hovedsak befinner seg i Skoger. Det er også vesentlig å sikre forutsigbare og langsiktige rammebetingelser for landbruksnæringen, slik at næringen stimuleres til fortsatt utvikling og drift. Mest viktig er det å sikre Skogerbygda som et sammenhengende landbruksareal. Betydelige randsone-utbygginger innebærer fare for interessekonflikter og begrenser landbruksnæringens utviklingsmuligheter. Byens beboere skal kunne drive idrett, lek og utøve et aktivt friluftsliv. Biologisk mangfold må beskyttes, samtidig som landbruksnæringen må gis handlingsrom. Det må være en balanse mellom vern og bruk av disse områdene.

22 Kommuneplan for Drammen Fokus på utbygging av en kompakt by der veksten skjer innenfor byggegrensen har sitt motstykke i at presset på den interne grøntstrukturen har økt. Ikke minst har presset vært knyttet til behovet for etablering av offentlig tjenestetilbud, som barnehager, skoler og andre kommunale institusjoner. Det er viktig å opprettholde og utvikle grøntstrukturen i Drammen og verne byens grønne lunger. STRATEGIER Videreføre strategien med å kjøpe opp områder med særlige verdier knyttet til frilufts- og rekreasjonsformål. Det er ervervet en del områder i Drammen nordmark, mens det framover vil bli viktig å sikre områder på sørsiden av byen og langs fjorden. Videreføre en arealforvaltning i hovedsak basert på fortetting og omforming innenfor allerede bebygde områder. Grensen mellom byggeområder og LNF-områder praktiseres fortsatt som en "marka-grense" for Drammen, og den enkle hyttetradisjonen i Drammensmarka videreføres. Følge opp nasjonale mål om å redusere nedbyggingen av jordbruksarealer og begrense randsoneutbygginger. Videre utvikling av lokal og regional grøntstruktur slik at områder og biotoper i og rundt byen gis rom for å ivareta det biologiske mangfold. Vannmiljø Drammenselva og -fjorden er et av de mest artsrike fiskeområder i landet. Det er bare Øra-deltaet i Østfold som har sammenlignbare kvaliteter i Norge. I Drammensfjorden og utløpet av Drammenselva har forurensning fra industri, bosetting og annen virksomhet blitt lagret i sedimentene over lang tid. Disse lagrene kan forårsake miljøproblemer også etter at de opprinnelige kildene til forurensningen er borte. Det kommunale ledningsnettet for håndtering av kloakk og overvann er særlig i bynære områder etablert som fellesledninger. Dette har historiske årsaker, og knytter seg til at svært mange lokale bekker ble lagt i rør, som med økende levestandard ble naturlige transportårer for kloakk- og annet avløpsvann fra boliger og næringsvirksomhet og ut i elven. I områder med felles ledninger ledes både overvann og kloakkvann til kommunens renseanlegg. Det er iverksatt et overvåkingsprogram for å kontrollere utviklingen av vannkvaliteten i elva, og i mindre vassdrag, som Verkenselva, der det er dokumenterte avvik mellom vannkvalitet og brukerinteresser. UTFORDRINGER Det er en hovedutfordring å utvikle infrastrukturen og å sikre vannkvalitet, biologisk mangfold og forurensningsvern i hovedvassdraget og nedbørsfeltene for øvrig. Det er påkrevd å sikre gyte- og oppvekstvilkårene for de mange fiskeartene i indre fjord og ved utløpet av elva. Det er ønskelig å utvikle en strategi for alternativ utnyttelse av overvann. STRATEGIER Følge opp tiltakene i "Hovedplan vannforsyning", vedtatt høsten Utrede et alternativ til tradisjonell separering av overvann og kloakkvann med tanke på å benytte overvann som en lokal ressurs for økologisk og estetisk berikelse av nærmiljøet. Dette kan sees i sammenheng med muligheten for å gjenåpne enkelte av de bekkene som i dag går i rør. Merking av alle vannveier i arealkartet håndteres ved revisjon av vannmiljøstrategien. Innføring av byggeforbud innenfor 50 meters grense langs vassdrag i LNF-området. Bevaring av gruntvannsområdene ved utløpet av Drammenselva. Bidra til oppfølging av Fylkesmannens varslede tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden.

23 23 Kommuneplan for Drammen Byøkologi En by "legger beslag på" store ressurser ut over seg selv for å få produsert mat, bli kvitt avfall, skaffe seg energi etc. Vannet temmes og grunnen bygges ned. Byøkologi er en betegnelse på en tankemåte som legger opp til å redusere skadevirkningene på naturmiljøet til et minimum både ved å redusere ressursforbruket og å kompensere ved bevisst å gjenopprette økosystemene i tettbygde områder. UTFORDRINGER Hovedutfordringen er å ivareta et biologisk mangfold, redusere forurensning og å begrense byenes behov for tilførsel av materialer og energi. STRATEGIER Kommunen skal selv være et forbilde og aktivt bruke både sin aktørrolle og sin rolle som myndighetsutøver etter Plan- og bygningsloven til å fremme byøkologisk forsvarlige løsninger. Det skal legges til rette for arbeidsmetoder og teknologi for boligbygging, energi og materialgjenvinning, overvannshåndtering, energibruk, transportformer etc. som søker å ivareta disse hensynene. Drammens innbyggere skal få informasjon og kunnskap om byøkologisk tankegang, ved at planer, veiledninger og trykksaker fra kommunen er preget av dette. Regionale arenaer for samarbeid Miljøutfordringene er i svært mange tilfelle kommuneoverskridene i sin natur. I håndteringen av miljøutfordringene ligger det derfor i utgangspunktet til rette for utstrakt bruk av regionalt samarbeid. Flere arenaer er allerede etablert med dette for øye. Som en oppfølging av den lokale vannmiljøstrategien er det etablert et regionalt forum for vannmiljø i tilknytning til Rådet for Drammensregionen. Vannmiljørådet består av de 9 kommunene som omkranser Drammenselva og -fjorden samt Fylkesmannens miljøvern-avdeling og Buskerud Fylkeskommune. Samtidig har kommunene som samarbeider om Glittrevannverket utviklet en felles hovedplan for vannforsyning. Utfordringene fremover ligger i en videre utvikling av samarbeidet på det operative området. Innen Vestregionsamarbeidet er det etablert et strategisk samarbeid i forhold til overordnet areal- og transportutvikling. En hovedutfordring i dette arbeidet er å gjøre samarbeidet mer forpliktende gjennom at ulike forventninger konkretiseres. For Drammen er dette en viktig prosess fordi en hensiktsmessig areal- og transportutvikling knyttet til Drammen by bare kan realiseres gjennom en samordnet areal- og transportplanlegging i hele Drammensregionen og i Vestregionen. Innenfor rammen av Drammensregionen ønsker Drammen kommune å bidra til at det utarbeides en regional areal og transportplan. Gjennom Miljøverndepartementets og KS' samarbeid om utvikling av kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling er det etablert et interkommunalt prosjekt kalt "Aktørorientert naturforvaltning". Blant fokusområdene i prosjektet er felles utvikling av konkrete standarder for miljøvennlige utbyggingsløsninger.

24 Kommuneplan for Drammen MANGFOLD OG INKLUDERING ETNISKE MINORITETER: 26 - FUNKSJONSHEMMINGER: 27 ULIKE LIVSSYN: 28 - ULIK SEKSUELL LEGNING: 29

25 25 Kommuneplan for Drammen Menneskerettighetserklæringen fastslår at alle mennesker er født frie og likeverdige. Drammen skal være en inkluderende by for alle de som bor her. Vårt lokalsamfunn skal søke den gode balansen mellom individets frihet og den enkeltes ansvar for fellesskapet. Det skal være attraktivt å medvirke i demokratiske prosesser og å delta for å påvirke samfunnsutviklingen. Vi skal ha respekt for enkeltmenneskets frie valg og toleranse for forskjellighet. Alle drammensere hører til i Drammen, og ingen skal oppleve diskriminering og utstøting. AMBISJONER: Alle innbyggere i Drammen skal være inkludert i bysamfunnet, uavhengig av etnisk, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn og seksuell legning, livssyn og funksjonsevne. Alle skal, innenfor sine naturlige begrensninger, ha like muligheter til å delta i samfunnslivet. Barn og unge som vokser opp i byen skal ha et likeverdig opplæringstilbud. Arbeidslivet i byen, det offentlige og det private, skal gi muligheter for alle som kan arbeide. Byens frivillige organisasjoner, skoler og andre offentlige og private institusjoner skal være preget av toleranse og respekt for enkeltmennesket. Drammenssamfunnet skal realisere potensialet som ligger i en sammensatt befolkning og ha evnen til en åpen og fordomsfri debatt om de utfordringer mangfoldet fører med seg. HOVEDSTRATEGI For å realisere ambisjonene om en mangfoldig og inkluderende by er det behov for holdningsskapende arbeid, rettet mot alle grupper i befolkningen. Dette berører våre skoler og barnehager, helsestasjoner og omsorgsinstitusjoner, som alle er alle arenaer der "den inkluderende byen" settes på prøve. Det samme gjelder de ulike arbeidsplassene, offentlige som private. Vi skal øke kunnskapen både blant majoritets- og minoritetsbefolkningen om hverandres kulturer, normer og levevis, med fokus på likhetstrekk og toleranse for ulikheter. Positive holdninger til hverandre forutsetter kunnskap om hverandre. Offentlige tjenester skal tilpasses mangfoldet i byens befolkning.

26 Kommuneplan for Drammen Etniske minoriteter Innvandrerbefolkningen i Drammen er sammensatt og kommer fra i alt 147 forsjellige land. De største gruppene har bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan, Irak, India, Bosnia, Serbia, Vietnam, Danmark, Iran, Somalia og Sverige. Innvandrerbefolkningen i Drammen består i hovedsak av førstegenerasjons innvandrere, selv om andelen andregenerasjons innvandrere (27 prosent av innvandrerbefolkningen) er langt høyere i Drammen enn snittet for norske kommuner. Innvandrerbefolkningen i Drammen er ganske ung. Over halvparten av alle innvandrere er under 30 år. Omkring 23 prosent av alle barna i aldersgruppen 0-5 år og 6-16 år er ikke-vestlige innvandrere. I 2005 gikk 53 prosent av alle innvandrerbarn (0-5 år) i Norge i barnehage, mens andelen i Drammen var hele 63 prosent. Andelen andregenerasjons innvandrerungdom som tar videregående skole er i Drammen nesten like stor som for byens befolkning som helhet. Sysselsettingen blant ikke-vestlige førstegenerasjons innvandrere i Drammen er klart lavere enn blant den øvrige befolkningen. 50 prosent av de ikke-vestlige innvandrere i alderen år er sysselsatt, mot 67 prosent for hele befolkningen i Drammen. Arbeidsdeltakelsen er spesielt lav blant kvinner med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Ikke-vestlige innvandrerfamilier i Drammen har en medianinntekt som er 2/3 av gjennomsnittet for familiene i byen. Byens mangfold gjenspeiles også i bystyret. Åtte av 49 representanter har innvandrerbakgrunn. Dette utgjør 16 prosent av bystyret. Andelen ansatte i Drammen kommune med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn er vel 6 prosent. UTFORDRINGER Integrering er en tosidig prosess og byr på utfordringer både for majoritets- og minoritetsbefolkningen. Likestilling og deltakelse på viktige samfunnsarenaer er viktige forutsetninger for at samfunnet kan nyttiggjøre seg innvandreres ressurser og erfaringer. Det er en særskilt utfordring å øke arbeidsdeltakelsen blant innvandrere, spesielt blant innvandrerkvinner. Bystyret har vedtatt en arbeidsgiverpolitikk som innebærer at andelen ansatte i Drammen kommune med innvandrerbakgrunn skal speile befolkningen ellers. Arbeidsdeltakelse og et funksjonelt norsk språk er de to viktigste katalysatorer for integrering og samhandling mellom folkegruppene. Det er en høyt prioritert oppgave å sikre at innvandrerbarn lærer seg norsk før de begynner på skolen. Dette er grunnlaget for at disse elevene lykkes i skolen og seinere i arbeidslivet. Vi må ha som mål at langt flere unge første-generasjons innvandrere fullfører videregående skole. Det er vesentlig å legge til rette for at alle har de samme rettigheter, plikter og muligheter, uavhengig av etnisk bakgrunn. Ulikheter i kultur, språk og religiøs bakgrunn, og kunnskap om disse er en verdifull kilde til forståelse og bidrar til toleranse for ulikhet. Det er en stor utfordring å forebygge alle former for rasisme og diskriminering, uansett hvem som står bak og uansett hvem dette rammer. En mangfoldig befolkning stiller kommunen som tjenesteleverandør overfor nye utfordringer. Det vil være behov for kompetanseheving og nytenkning for å møte nye gruppers behov. STRATEGIER Fortsatt sterkt fokus på språkopplæring i barnehager og skoler Treffe tiltak som sikrer at flere unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående skole, blant annet ved å bidra til å øke antallet praksisplasser Bevisst rekruttering av personer med innvandringsbakgrunn, i særdeleshet innvandrerkvinner Styrke innvandrerbefolkningens deltakelse på alle samfunnsarenaer

27 27 Kommuneplan for Drammen Funksjonshemmede En del av Drammens innbyggere har ulike funksjonshemminger og grader av dette. Det kan være blinde og svaksynte, hørselshemmede og bevegelseshemmede, eller personer med andre former for nedsatt funksjonsevne. Mange av dem kan, med enkel tilrettelegging, i stor grad bevege seg fritt i det offentlige rom og delta i samfunns- og arbeidsliv. Selv om det har vært lagt større vekt på tilgjengelighet i de seinere åra er det på det rene at det gjenstår mye. Regjeringen har (november 2004) vedtatt "Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne". Her slås "universell utforming" fast som en overordnet strategi. Universell utforming betegner en vid tilnærming for å oppnå tilgjengelighet for personer med redusert mulighet til å ta seg fram på linje med funksjonsfriske og dermed delta fullt ut i samfunnslivet. Dette omfatter planlegging, bygging, drift og forvaltning av bygninger, anlegg og uteområder, tjenesteproduksjon og service, salg av produkter og bruk av elektronisk informasjons- og kommunikasjonsteknologi. UTFORDRINGER Utfordringene i forhold til tilgjengelighet er mange. En av dem er å utvikle nødvendig kompetanse i administrasjonen og fagmiljøene. En annen er å utvikle egnede informasjonstiltak overfor private aktører, rettet mot ansvarsforhold, finansieringsmuligheter og praktiske løsninger. Når det gjelder nybygg er universell utforming sikret gjennom bestemmelser i Plan- og bygningsloven. Nybygg representerer imidlertid neppe mer enn 2 prosent årlig tilvekst til den samlede boligmassen. Det vil derfor være særlige utfordringer knyttet til forbedringer av eksisterende bebyggelse gjennom oppgradering, rehabilitering og vedlikehold. For kommunen er det også nødvendig å forbedre tilgjengelighet til muséer, samlinger, kulturinstitusjoner, kulturminner, kultur- og naturmiljøer, samt idrettsanlegg. Et annet prioritert område er forbedret tilgjengelighet til kollektivtransport. Informasjon på kommunens internettsider må gjøres tilgjengelig også for blinde og svaksynte. Det er helt vesentlig å sikre god medvirkning i arbeidet med universell utforming. STRATEGIER Drammen kommune skal være en foregangskommune i arbeid med universell utforming. Vi skal ta i bruk egne veiledere som er utarbeidet i flere departementer, for å fremme bedre praksis. Slike veiledere er blant annet utarbeidet innenfor idrett, friluftsliv, regional planlegging, boligog byggsektoren. Drammen kommune skal utarbeide gode informasjonstiltak om universell utforming rettet mot private aktører og organisasjoner. Vi skal gjøre bruk av ulike statlige finansieringsordninger i forhold til universell utforming. Engasjere Rådet for funksjonshemmede løpende i saker som omfatter universell utforming.

28 Kommuneplan for Drammen Ulike livssyn - side om side I et mangfoldig samfunn som Norge, og ikke minst Drammen, finnes det også mange livssynssamfunn - side om side. Det skal være plass for alle disse i den inkluderende byen. Den Norske Kirke har en særskilt plass her i landet. De fleste forhold knyttet til kirken er imidlertid regulert av staten, og kommunen har mer en rolle som tilrettelegger. Staten har også bestemt at skolen i Norge skal ha en kristen formålsparagraf. Det er derfor ikke mulig å si at undervisningen skal være livssynsnøytral i sitt vesen. (Formålsparagrafen er under revidering.) Det Opplæringsloven imidlertid fastslår, er at undervisningen skal oppdra til respekt og toleranse for alle ulike livssyn. Her har Drammensskolen og kommunen som skoleeier en viktig rolle som budbringer og verdibærer. UTFORDRINGER Et sterkere fokus på livssynsspørsmål stiller kommunen overfor flere utfordringer. I forhold til en rekke tjenesteområder oppstår situasjoner hvor våre tradisjoner og tilvante handlingsmønstre kolliderer med nye brukergruppers normer og forventninger. Dette er særlig tydelig innenfor barnehager, skoler og omsorgstjenester. Andre utfordringer som peker seg ut er tilrettelegging for seremonier og seremonirom tilpasset et multireligiøst samfunn, samt tilrettelegging av gravplasser/gravlunder også for de som ikke skal stedes til hvile i viet jord. STRATEGIER Sikre at Drammensskolen oppdrar alle elever til respekt for og kunnskap om de mange ulike livssyn som er representert i befolkningen. Sørge for at de av kommunens ansatte som har mye brukerkontakt også har kompetanse om ulike livssyn, og at de kan møte våre forskjellige brukergrupper med nødvendig respekt. Vektlegge den kompetanse arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn har i forhold til å møte brukere i et multireligiøst samfunn. Etablering av livssynsnøytrale seremonirom og gravplasser/gravlunder.

29 29 Kommuneplan for Drammen Ulik seksuell legning Ulikheter mennesker imellom, når det gjelder livssyn og levevis, er en positiv verdi for samfunnet. I et samfunn preget av kulturelt mangfold er det lettere å være annerledes. Dette gjelder også i forhold til ulik seksuell legning, og vi ser i dag at det blir stadig mer vanlig å stå åpent fram som lesbisk, homofil eller bifil. En slik åpenhet fører til at homofile, lesbiske og bifile etter hvert har mange kjente rollemodeller. Norsk politikk i forhold til homofili har endret seg sterkt i løpet av de senere årene. Homofil praksis mellom menn var forbudt etter norsk lov helt frem til 1972, og helt frem til 1977 definerte Norsk Psykiatrisk Forening homofili som en mental lidelse. Siden dette har de politiske forandringene vært store. Norge er nå ett av de landene i verden som har kommet lengst i forhold til å lovbeskytte homofiles rettigheter. Likevel forteller homofile, lesbiske og bifile om fordommer og negative reaksjoner fra samfunnet. Det kan være i form av verbal trakassering eller i form av fysisk vold. Sosial utestengelse og utrygghet er ikke ukjent for åpent lesbiske, homofile og bifile personer. Mange homofile, lesbiske og bifile lever derfor under et konstant press. Anslag kan tyde på at om lag 1 av 15 innbyggere i Norge er homofile eller lesbiske. Det finnes ingen sikre tall for hvor mange homofile og lesbiske det bor i Drammen, men hvis de nasjonale anslagene også er gyldige for Drammen kan vi regne med at vår mangfoldige befolkning også teller rundt homofile. Tilsvarende kan vi anta at av dem er innvandrere. UTFORDRINGER I et lokalsamfunn preget av toleranse og likeverd er det nødvendig å motarbeide negative holdninger til lesbiske og homofile, spesielt hos unge mennesker. Likeledes er det viktig å støtte og oppmuntre åpenhet rundt disse spørsmål. Man antar at hele 40 prosent av all "hatkriminalitet" som homofile utsettes for begås av unge under 18 år. Det tyder på at samfunnet ikke lykkes med å formidle respekt for alle menneskers likeverd, og dette nødvendiggjør ytterligere tiltak. Selv om Drammen opplever mindre voldskriminalitet enn de fleste norske byer er det behov for å markere holdninger mot enhver form for mobbing, trakassering, vold og trusler. Vi må være særlig oppmerksom på lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn, som ofte møter større utfordringer enn etnisk norske. I flere innvandrergrupper som har etablert seg i Norge i de senere årene er det lite kunnskap om homofili og derfor betydelige fordommer mot folk som lever åpent som lesbiske eller homofile. STRATEGIER Sikre at Drammensskolen gir alle elever kunnskap om homofili. Drammen kommune skal arbeide for å sikre homofiles rettigheter, og aktivt støtte åpenhet rundt homofili. Arbeide for at idrettsbevegelsen, som er en av de største sosiale møteplassene vi har i Norge, tar et klart standpunkt mot enhver form for diskriminering, også på grunnlag av seksuell legning. Kommunen må bidra til å sette "hatkriminalitet" overfor homofile og lesbiske på dagsorden, spesielt innenfor SLT - samarbeidet. Kommunen skal drive holdningsskapende arbeid blant ansatte for å sikre at alle medarbeidere som møter innbyggerne også har kunnskap om homofili og er trygg på hvordan homofile brukere skal møtes.

30 Kommuneplan for Drammen BRUKERRETTEDE TJENESTER TJENESTENES KVALITET OG KVANTITET: 32 - BARN, UNGDOM OG OPPVEKST: 33 NY VISJON I DRAMMENSSKOLEN: 34 - HELSE OG OMSORG: 35 - SOSIALE TJENESTER: 36

31 31 Kommuneplan for Drammen Kommunen har et grunnleggende ansvar for et godt tjenestetilbud til byens innbyggere. Det er spesielt viktig å sikre et nødvendig sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som er spesielt utsatt og som har et erklært behov for et kommunalt tilbud. Dette kapittelet omhandler kommunens apparat i forhold til "myke" tjenester, så som barnehage- og skoletilbud, barnevern og andre tjenester knyttet til oppvekst, helse og omsorg og ulike typer sosiale tjenester. AMBISJONER Drammen skal ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner. Tilbudets kvalitative og kvantitative innhold skal kommuniseres tydelig, og det skal utvikles i takt med befolkningsutviklingen. HOVEDSTRATEGI Kvaliteten på kommunens tjenester skal måles systematisk, blant annet gjennom brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser. Det skal utvikles kriterier som gjør det lettere å sammenlikne tjenestekvalitet i forhold til andre kommuner. Tjenestene skal gjennom serviceerklæringer, tjenestebeskrivelser og enkeltvedtak kommuniseres så tydelig (kvalitativt og kvantitativt) at forventningsgapet reduseres til et minimum.

32 Kommuneplan for Drammen Tjenestenes kvalitet og kvantitet Kommunens mange brukere blir stadig mer kvalitetsbevisste. Dette vil fremover stille stadig større krav til kommunen som tjenesteleverandør. Brukerundersøkelser viser at brukerne i stor grad er fornøyd med det kommunen leverer. Flere enkelttjenester har imidlertid fått pålegg om å lukke avvik etter statlige tilsyn. Dette viser at kvalitetskontroll, også i egen regi, vil måtte prioriteres høyt også i årene som kommer. Kommunen opplever fra tid til annen et gap mellom hva brukerne (eller kanskje helst pårørende) forventer og det det er mulig å tilby den enkelte bruker. Kommunen har begrensede ressurser, og dette fører tidvis med seg problematikk knyttet til kvaliteten på de tjenester som kommunen leverer. En utfordring er at kostnadskrevende tjenester (vanligvis lovpålagte), til innbyggere med særlige behov, "spiser opp" ressursene i forhold til å utvikle kommunens generelle tilbud av mer forebyggende karakter. Omorganisering, lovendringer og nye direktiver har medført at oppgaver har flyttet seg mellom forvaltningsnivåene. På noen fagområder oppstår det fra tid til annen uklarheter og uenighet om hvilke oppgaver som tilligger 1. linjetjenesten (kommunen) og hvilke som tilligger 2. linjetjenesten (fylke, region og stat). UTFORDRINGER Utfordringen vil bli å levere tjenester av høy kvalitet og vise respekt for den enkelte bruker, samtidig som det, i en del sammenhenger, vil bli nødvendig å orientere seg mot markedet, interkommunale løsninger og alternative driftsformer. Det er en utfordring å videreutvikle kommunikasjonen med brukere og pårørende for å unngå et forventningsgap. Den største og viktigste ressursen for virksomheter som leverer kommunale tjenester er menneskene som skal utføre arbeidet. Det har vært, og er, en utfordring å rekruttere, og å beholde, medarbeidere med riktig kompetanse. Det er en særskilt utfordring å sikre at kommunen har spisskompetanse i forhold til å møte minoritetsgruppers behov for tjenester. STRATEGIER Kommunen skal bidra til å utvikle og aktivt benytte metoder for å sammenlikne kvalitet og kvantitet på tjenesteproduksjonen med andre kommuner. Mest relevant er ASSS-samarbeidet (landets ti største kommuner), men andre sammenlikningsgrunnlag er også relevante. Kommunens virksomheter skal etterstrebe god brukermedvirkning og det skal jevnlig gjennomføres brukerundersøkelser for å måle tilfredshet og opplevd kvalitet Kommunen skal så tydelig som mulig kommunisere kvalitet og kvantitet i tjenestetilbudet. Kommunen skal legge til rette for et helhetlig og koordinert tjenestetilbud for den enkelte, gjennom samarbeid mellom tjenestene og mellom ulike forvaltningsnivåer der dette er aktuelt. Drammen kommune skal ha nasjonal spisskompetanse i forhold til å møte innvandrergruppers behov for tjenester. Man skal bidra aktivt til at ny kunnskap utvikles i samarbeid med relevante forskningsog utviklingsmiljøer.

33 33 Kommuneplan for Drammen Barn, ungdom og oppvekst Skoler, barnehager, helsestasjoner og hjelpetjenestene for barn og unge har i de senere år opplevd at en stadig større andel av de totale ressursene må styres mot utsatte grupper og enkeltindivider. Det har vært en markert økning av barn og unge med psykiatriske diagnoser og psykiske eller fysiske funksjonshemninger. Skolene opplever en stor økning av elever med spesialpedagogiske behov, og kommunens ressursbruk knyttet til ressurskrevende barn har økt betydelig. Antallet barn og unge som lever i en dårlig eller marginal omsorgssituasjon øker, og sakene blir alvorligere. Det kan se ut som om det går mot større skiller mellom de barn og unge som klarer seg bra, og de som ikke gjør det. De alvorligste problemene blir flere og større, men rammer ikke nødvendigvis flere barn og unge enn før. Mobbing, vold, rusmisbruk og kriminalitetsutøvelse får en alvorligere karakter. Skolene bruker egne program for forebygging av uønsket atferd og alle skolene har tiltaksplaner mot mobbing som oppdateres og evalueres årlig. I tråd med befolkningsveksten vil antallet elever i grunnskolen øke betydelig i perioden. Drammen er en by med stort etnisk mangfold, og er derfor også et attraktivt bosted for innvandrere som fra før er bosatt andre steder i landet. Innvandrerbefolkningen representerer et viktig potensial med tanke på innovasjon og verdiskapning. Med innføringen av læreplanreformen Kunnskapsløftet i 2006 settes det et større fokus på elevenes læringsmål og resultater. Læringsutbyttet for den enkelte elev må økes for å gi dem en mulighet til å konkurrere om studieplasser og arbeid. Med fortsatt satsning på kompetanse og bruk av digitale verktøy i skolen, har Drammensskolen som mål å være blant de beste på området i landet. Som erstatning for Strømsø skole er det vedtatt at det skal bygges en ny ungdomstrinnsskole på Strømsø med plass til 500 elever. Elevtallsveksten i andre områder i byen søkes ivaretatt ved utvidelse av eksisterende undervisningsarealer. For å sikre tilstrekkelig uteareal ved fremtidige skoleutvidelser foreslås å justere tomtearealene knyttet til enkelte av kommunens skoler. De fleste skolene i Drammen er bygget før Det er et stort behov for oppgradering og tilpasning av undervisingslokalene til Kunnskapsløftet. Det er lite rom for fleksible løsninger, alternative læringsarenaer, smågrupper og plenumssamlinger. Skolenes utearealer, som er en vesentlig del av Kunnskapsløftet, vil inngå i den planlagte oppgraderingen. Barnehager utbygges parallelt med boligbygging og hensyntas ved regulering av boligområder. UTFORDRINGER I tillegg til å styrke det lovpålagte hjelpeapparatet, er det ønskelig å prioritere forebyggende arbeid. Solid kompetanse i tjenesteapparatet og gode tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsrutiner er vesentlige forutsetninger for å utvikle gode og målrettede forebyggende tiltak. Innvandrerbefolkningen i Drammen øker og utgjør per om lag 17,5 prosent av innbyggertallet. Dette avspeiler seg også i skolen, hvor andelen elever med innvandringsbakgrunn har passert 23 prosent. Dette gir Drammen en betydelig utfordring i forhold til barn med behov for grunnleggende norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. For å øke elevenes læringsutbytte, må det utvikles mer varierte læringsformer, og et mer motiverende læringsmiljø. Dette gjelder ikke minst for innvandrerelevene og det er viktig å øke nettopp disse elevenes læringsutbytte og tilhørighet til drammenssamfunnet. Innvandrerbefolkningen har en unik kompetanse når det gjelder språk og kulturforståelse, en kompetanse drammenssamfunnet trenger å nyttiggjøre seg. Det ligger også en betydelig utfordring i å finne rom for nødvendig rehabilitering og oppgradering av kommunens skoleanlegg.

34 Kommuneplan for Drammen STRATEGIER Det skal spesielt satses på kompetanseheving og tverrfaglig samarbeid knyttet til de hjelpebehov barn og unge med innvandrerbakgrunn representerer. Kommunens innsats overfor barn og unge med særskilte hjelpebehov skal preges av tverrfaglig og tverretatlig arbeid med tanke på å utvikle en helhetlig oppfølging av hver enkelt som har behov for kommunens hjelpetjenester. Drammen skal ha full barnehagedekning (jfr. regjeringens definisjon) og kommunen vil legge til rette for at det etableres nye barnehager i tråd med befolkningsutviklingen. Drammensskolen skal ha spisskompetanse på undervisning av elever med innvandringsbakgrunn, og fokus på de spesielle utfordringene denne gruppen har i forhold til utdanning. Det skal være fokus på kompetanseutvikling blant lærere for økt læreplanforståelse, fagforståelse og metodekunnskap. Drammensskolen skal ha ressurspersoner som kan veilede skolene i arbeidet med å utvikle læringsstiler. Alle skolene skal være aktive, lærende organisasjoner og ta i bruk digitale verktøy på alle nivå. Leseopplæring, matematikk og IKT skal være spesielle faglige satsningsområder. Ny visjon i Drammensskolen Med utgangspunkt i ønsket om å gi grunnskoleopplæringen i byen et løft har bystyrekomitéen for oppvekst, utdanning og sosial gjennomført et prosjekt for å utarbeide en framtidsrettet visjon for Drammensskolen. Arbeidet har vært gjort parallelt med kommuneplanprosessen. Det har underveis vært lagt stor vekt på medvirkning. Både elev- og foreldrerepresentanter ved hver grunnskole har vært engasjert. Fagorganisasjonene har organisert medvirkningsprosessene for lærere og andre ansatte. Ungdomsrådet, Barnas bystyre, Drammen kommunale foreldreutvalg og Drammen Næringslivsforening har også gitt viktige innspill til arbeidet. Et forslag til visjon ble lagt fram for bystyrekomitéen for oppvekst, utdanning og sosial, som vedtok å sende denne, samt et forslag i 10 punkter til hvilke kvaliteter som skal kjennetegne Drammensskolen i framtida, ut på høring. Etter høringsfasen ble forslaget bearbeidet videre og tas inn i kommuneplanen, når bystyret har godkjent det.

35 35 Kommuneplan for Drammen Helse og omsorg Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til å styrke enkeltmenneskers evne til å mestre eget liv. Til grunn for dette ligger et syn på det enkelte menneske, uansett alder og omsorgsbehov, som den fremste eksperten på eget liv og hva som er viktig for ham eller henne. Velferds- og livsstilssykdommer er blant dagens store helseutfordringer. Etter hjerte- og karsykdommer er psykiske lidelser blant de viktigste sykdomsbelastningene. Men også nye sykdommer og helsetrusler har oppstått, for eksempel HIV, legionella, resistente bakterier og fugleinfluensa. Kommunen står overfor viktige oppgaver innenfor miljørettet helsevern og smittevern. Den største brukergruppen i omsorgstjenesten er eldre. Antall innbyggere over 65 år i Drammen vil øke med ca. 50 prosent (tilsvarende om lag personer), fram mot Økningen ligger hovedsakelig i aldersgruppen år, mens andelen over 80 år vil holde seg nesten uendret. Samtidig viser tendensen de siste ti årene at andelen tjenestemottagere under 65 år er økende. Framtidas brukere vil bestå av nye generasjoner eldre og flere yngre tjenestemottagere, som vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottagere, men også andre ressurser til å mestre dem. Det faktum at andelen eldre i befolkningen øker medfører nødvendigvis også økt sykelighet, totalt sett. Samtidig er det gjennomsnittlige antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten (sykehusene med mer) betydelig redusert. Kommunen overtar derfor ansvaret for pasienter på et tidligere stadium i behandlings-/ restitueringsfasen. Dette krever ny og mer spesialisert kompetanse. Drammen geriatriske kompetansesenter ble etablert i 2006, og skal bidra til god samhandling mellom Sykehuset Buskerud HF og den kommunale omsorgstjenesten. UTFORDRINGER Framtidas brukere vil bestå av nye generasjoner eldre og flere yngre tjenestemottagere. Utfordringer og strategier i helse- og omsorgstjenesten vil derfor dreie seg like mye om å utvikle tjenestenes struktur og innhold, som å øke kapasiteten. Kompleksiteten i tjenesten krever også at det drives kontinuerlig kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Selv om de aller fleste eldre over 67 år er funksjonsfriske og ved god helse, vil økningen i antallet eldre stille nye krav til både kapasitet og kompetanse. Forebyggende arbeid er viktig for å opprettholde funksjonsevne, livskvalitet og selvhjulpenhet. Følgende brukergrupper vil ventelig representere særskilte utfordringer i framtida: Psykisk utviklingshemmede - Aldersdemente - Alvorlig syke og døende - Mennesker med psykiske lidelser Yngre mennesker med fysisk funksjonshemming - Innvandrere STRATEGIER Aktiv bruk av Drammen geriatriske kompetansesenter for å styrke samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og Sykehuset Buskerud HF. Bidra til inngåelse av forpliktende samarbeidsavtaler mellom Drammen kommune og Sykehuset Buskerud om pasienter med sammensatte behov. Sterkere satsning på forskning og analyse som grunnlag for retningsvalg og prioriteringer i helse og omsorgstjenesten. Tjenesteutvikling og kompetanseheving for å møte behov hos de nye brukergruppene i helseog omsorgstjenesten. Kvalitetskartlegging og benchmarking, internt, mot andre kommuner og private tjenesteytere. Helhetlig utvikling av IKT og tilrettelegging for elektronisk samhandling, både innen kommunehelsetjenesten og med Sykehuset Buskerud HF. Satsning på aktiv omsorg, forebygging og brukermedvirkning. Legge til rette for mer samarbeid med ideelle organisasjoner og frivillige, samt styrke familiens og det sosiale nettverkets rolle i omsorgen for den enkelte.

36 Kommuneplan for Drammen Sosiale tjenester Drammen kommune skal ha et sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som er spesielt utsatt og dermed har et særlig behov for et kommunalt tilbud. Det er synliggjort at Drammen, i likhet med mange andre norske kommuner, har et fattigdomsproblem. Det kan påvises at det i så måte er store forskjeller mellom de ulike bydelene. Drammen kommune følger statens veiledende satser for sosialhjelp. Etablering av NAV (Ny arbeids- og velferdsordning) i Drammen pågår. Det er etablert en egen prosjektledelse som vil avlegge en rapport i løpet av Hvor mye av den kommunale tjenesteproduksjonen som skal inngå avklares i dette arbeidet. Det er en forutsetning at det samlede tjenestetilbudet til brukerne bedres ved at de ulike tjenester samordnes. Ansvar for rusomsorg og avrusning er overført til kommunene, og dette medfører et økt behov for å kjøpe utenbys behandlingsplasser. Samtidig er det avdekket at kommunens tilbud til rusavhengige med et akutt boligbehov ikke tilfredsstiller gjeldende krav. Det er etablert samarbeid med frivillige organisasjoner for å løse dette. UTFORDRINGER Hovedutfordringen innenfor dette området er å bringe flest mulig stønads- og trygdemottakere over i lønnet arbeid, attføring eller utdanning og å motvirke at nye dropper ut av yrkeslivet eller utdanningssystemet. Drammen kommune har vedtatt "Boligsosial handlingsplan", men det ligger store ressursmessige utfordringer i det å gjennomføre de tiltakene som er beskrevet i planen. STRATEGIER Utarbeide en egen tiltaksplan mot fattigdom, særlig med tanke på barn og unge. Videre utvikling av det tverrfaglige og tverretatlige arbeidet knyttet til sosiale tjenester, for eksempel gjennom etablering av NAV i Drammen. Utvikling av kommunens faglige plattform gjennom styrking av Drammens regionale rolle. Tilby tjenester til omkringliggende kommuner. Samarbeide med nærliggende kommuner innenfor rusomsorg og introduksjonstjeneste for å bedre det kommunale tilbudet og oppnå stordriftsfordeler. Etablere samarbeid med humanitære organisasjoner og frivillige for å løse deler av utfordringene knyttet til gjennomføring av boligsosial handlingsplan.

37 37 Kommuneplan for Drammen

38 Kommuneplan for Drammen DRAMMENS REGIONALE ROLLE REGIONALT SAMARBEID: 40 - NY REGIONSTRUKTUR I NORGE: 41 DRAMMEN SOM SENTER I EN FLERKJERNET OSLOREGION: 42 INTERNASJONALT ARBEID: 43

39 39 Kommuneplan for Drammen Drammen skal være en attraktiv by og regionshovedstad for nærregionen og en tydelig kjerne innen hovedstadsområdet. Drammen skal være en by som har kompetanse til å handle på et internasjonalt nivå og til å følge med i trender og utviklingstendenser i Europa. AMBISJONER Drammen kommune skal være en aktiv pådriver i det formaliserte regionsamarbeid for å løse viktige fellesoppgaver. Drammen skal utnytte den mulighet som ligger i å utvikle seg som en tydelig kjerne i Osloregionen. Drammen skal bli en internasjonal by som bidrar til og drar veksler på samarbeid med Europa og verden for øvrig, der det er naturlig. HOVEDSTRATEGI Drammen skal søke fellesskapsløsninger i samarbeidet i Drammensregionen, Vestregionen og Osloregionen innenfor infrastruktur, areal- og transportutvikling, miljø, kultur, nærings- og kompetanseutvikling, og for arbeid for å utvikle tjenesteproduksjonen og administrative fellestjenester. Drammen skal i spørsmål om regiondannelse være tydelig på sin posisjon som en kjerne i en flerkjernet Osloregion. Drammen skal søke samarbeidspartnere og delta i fora som bidrar til å gjøre byen mer internasjonal og konkurransedyktig.

40 Kommuneplan for Drammen Regionalt samarbeid Drammen har i en rekke sammenhenger behov for et velutviklet samarbeid med så vel nabokommuner som kommunene innover mot Oslo. Dette samarbeidet må utfylle arbeidet mot fylkeskommunen og fylkesmannen som regionale forvaltningsmyndigheter. Dette samarbeidet foregår nå på tre ulike arenaer: Rådet for Drammensregionen ble etablert 2003 som et operativt samarbeidsorgan mellom 8 kommuner i Drammensregionen. Gjennom rådet er det initiert et bredt spekter av prosjekter, og det er etablert et formalisert næringssamarbeid med et eget utviklingsmiljø. Vestregionsamarbeidet ble i 2004 utvidet med Ringeriksregionen. Samarbeidet omfatter nå 13 kommuner, herunder hele Drammensregionen, samt Buskerud og Akershus fylkeskommuner. Denne samarbeidsarenaen er plattform både for operativt arbeid og for strategiutvikling for kommunene vest for Oslo. Samarbeidsalliansen Osloregionen ble etablert høsten Her deltar 56 kommuner, hvorav samtlige kommuner i Drammensregionen og Vestregionen, samt Østfold og Akershus fylkeskommuner. Deltakelsen i dette samarbeidet avspeiler Drammens tilknytning til Osloregionen som funksjonell arbeids-, bolig- og serviceregion. Osloregionen har fokus på overordnet strategisk regionalt samarbeid og internasjonal konkurranse. Drammen kommune har over tid prioritert etablering av interkommunalt samarbeid med nabokommunene i konkret oppgaveløsning. Samarbeid foregår basert på selskapsetableringer, vertskommunemodell og felles prosjekter. I tillegg kommer nettverksbasert samarbeid med andre storbykommuner. UTFORDRING Det er en hovedoppgave å videreutvikle samarbeidsformer som kan bidra til å sikre en helhetlig utvikling i regionen, effektivitet i tjenesteproduksjon og administrative tjenester, samt større tyngde og gjennomslagsmuligheter ovenfor sentrale myndigheter i viktige saker. Samtidig må den lokale forankring og demokratiske deltakelse ivaretas. Det arbeides kontinuerlig i forhold til å vurdere hensiktsmessigheten av interkommunalt samarbeid på nye områder, både for å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet og for å redusere kostnader. Det vil i framtida nødvendigvis være særlig fokus på miljøspørsmål, siden utfordringer på dette området er grenseoverskridende og derfor ikke kan møtes av den enkelte kommune alene. STRATEGI Kommunen skal være en aktiv deltaker og bidra til å utvikle arenaene for frivillig, regionalt kommunesamarbeid etablert i Drammensregionen, Vestregionen og Osloregionen. Det skal arbeides videre med å utvikle interkommunalt samarbeid innen nye områder.

41 41 Kommuneplan for Drammen Ny regionsstruktur i Norge Det pågår en debatt om ny nasjonal regionstruktur. I dette arbeidet blir både oppgavefordeling og inndelingsspørsmål drøftet. Regjeringen har lagt opp til at fylkeskommunen skal avvikles til fordel for et nytt regionalt forvaltningsnivå i Norge. Utgangspunktet har vært et ønske om færre regioner med flere oppgaver. Drammen er orientert mot Oslo som en del av en funksjonell hovedstadsregion med felles arbeids-, bo- og servicemarked. Bystyret har uttalt at Drammen bør inngå i samme regionale enhet som resten av Vestregionen, enten denne enheten bare omfatter kommunene i Vestregionen eller hele Osloregionen. Oslo vil, i egenskap av å være hovedstad og landets klart største by, være kraftsentret i hovedstadsområdet uansett hvilken regional tilknytning Oslo selv får. UTFORDRING Når regionsreformen innføres, blir det viktig at denne gir et svar på de styringsutfordringer vi i dag har knyttet til dagens forvaltningsstruktur og oppgavefordeling. Dette gjelder særlig innen areal- og transportutvikling, men også områder som nærings- og kompetanseutvikling. Bystyret har på den annen side lagt vekt på at et nytt regionalt nivå i utgangspunktet ikke bør engasjere seg direkte i de tunge tjenesteområdene, men at disse i all hovedsak ivaretas av kommunene og av staten. STRATEGI Drammen vil gjennom samarbeidet i Vestregionen arbeide for at kommunene i denne sammenslutning ved en fremtidig regionsreform blir del av samme forvaltningsregion.

42 Kommuneplan for Drammen Drammen som et senter i en flerkjernet Osloregion Osloregionen har en tett befolkningsstruktur med flere byer og tettsteder. Regionen har en betydelig endringstakt og vekst, og preges i dag av at Oslo er et pressområde når det gjelder bolig- og næringsutvikling. Tilflyttingen til Oslo er høy og presset på kommunikasjonsårene betydelig. Innen Osloregionen eksisterer det byer og byregioner i tillegg til Oslo, som kan karakteriseres som kjerner i en forståelse av Osloregionen som en flerkjerneregion. Flerkjernetenkning bygger på at man utvikler de byer/byregioner som vil kunne styrke og virke avlastende for Oslo i en overordnet samfunnsplanlegging som blant annet omhandler områdene transport, areal- og næringsutvikling. Drammen er et historisk og livskraftig regionsenter og fremstår med sin geografiske beliggenhet som en tydelig kjerne innenfor Osloregionen. Byen har de siste år opplevd en utvikling som har styrket denne posisjonen. Rollen som fylkeshovedstad har fram til nå gitt Drammen en rekke arbeidsplasser og funksjoner av betydning for rollen som regionsenter. UTFORDRINGER I og med ambisjonene om å etablere et nytt regionalt forvaltningsnivå er Drammens framtidige rolle som regionshovedstad ennå ikke definert. Det er en sentral utfordring å videreføre et målrettet arbeid med å utvikle og styrke Drammen som et attraktivt bysenter uavhengig av framtidig regionsstruktur. I den sammenheng er det vesentlig at Drammen fremstår som en by med aktiviteter og tjenestetilbud som også de øvrige kommunene i Drammensregionen kan dra nytte av. STRATEGI Drammen skal utvikle sin rolle som bykjerne gjennom samordnet areal- og transportutvikling, nærings- og kompetanseutvikling samt utvikling av kulturtilbud, offentlige og private servicetilbud.

43 43 Kommuneplan for Drammen Internasjonalt arbeid Kommunens internasjonale samarbeid er utviklet over mange år. Drammen har jobbet ut fra ønsket om å ha en mer offensiv og strategisk satsning på internasjonalt samarbeid, hvor det legges vekt på tidsavgrensede prosjekter og utviklingsprogrammer. Nordisk samarbeid er fortsatt viktig både gjennom vennskapsbyene og faglige kontakter. Et stadig tettere europeisk samkvem og en trend med økt globalisering, gjør det nødvendig å være aktivt med i ulike europeiske nettverk. Drammen kommune deltar i Osloregionenes Europakontor, og dette gir Drammen mulighet til å være informert om arbeid i EU som har spesiell betydning for vår region. Drammen har spesielt mange innbyggere med tyrkisk bakgrunn. Utvikling av kontakten med Konyaregionen, hvor svært mange tyrkere i Drammen kommer fra, er bygd opp over flere år. UTFORDRINGER Det er viktig at Drammen kommune sammen med lokale institusjoner og bedrifter opparbeider et høyt internasjonalt kompetansenivå og følger med i trender og utviklings-tendenser. Dette vil gjøre oss i stand til å ha utenlandske samarbeidspartnere som kan bidra til å gjøre byen mer internasjonal og konkurransedyktig. Drammen har en stor gruppe innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn. Det er vesentlig å sikre at Drammen får en positiv utvikling som en mangfoldig by. Vi trenger mer kunnskap om de ulike samfunn innvandrerbefolkningen kommer fra og å utvikle båndene til disse samfunnene. STRATEGIER Deltakelse i EU-tilknyttede prosjekter og etablering av nettverk med utenlandske regioner. Byutvikling, miljø, kultur, nærings- og kompetanseutvikling er fagområder som skal prioriteres der Drammen samarbeider internasjonalt. Gjennom samarbeid med den norske ambassaden i Tyrkia videreutvikle kontakten med Konyaregionen, særlig innen kulturområdet. Etablere kontakter til andre større etniske grupperinger blant annet ved tett samarbeid med Oslo i forhold til Pakistan.

44 Kommuneplan for Drammen NÆRINGS- OG KOMPETANSEUTVIKLING REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING - INNOVASJON, KOMPETANSE OG UTDANNING: 46 REISELIV: 46 - HANDEL: 47 - LANDBRUK: 47 ETNISK MANGFOLD - EN KILDE TIL VERDISKAPNING: 48 - DRAMMEN HAVN: 49

45 45 Kommuneplan for Drammen Drammen skal være en næringsvennlig kommune. Drammens tradisjonelle posisjon som handelsby og en by med et variert næringsliv skal videreutvikles. Det skal legges spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet. "Papirbredden - Drammen kunnskapspark" skal bli et kraftsenter for innovasjon, forskning og utvikling. Drammen skal være en foregangsby når det gjelder å tilrettelegge for utdannelse og arbeid for en befolkning som er preget av etnisk mangfold. AMBISJONER I Drammen skal det etableres mer kunnskapsintensiv og kreativ næringsvirksomhet. Drammensregionen skal ta del i veksten innenfor reiselivsnæringen. Hovedtyngden av handel i Drammen skal lokaliseres til sentrumsområdene. De store, sammenhengende jord- og skogbruksområdene i kommunen skal bevares. Innvandrerbefolkningen skal være aktive deltakere i byens arbeids- og næringsliv. Drammen havn skal være et moderne intermodalt transportknutepunkt. HOVEDSTRATEGI Tilrettelegging for næringsutvikling skal skje i samarbeid med de øvrige kommunene i Drammensregionen. Det skal etableres næringsrettet forskning og utdanning i samspill med relevante bedrifter og organisasjoner. Kunnskapsintensive og kreative virksomheter skal oppmuntres til å etablere seg i sentrumsområdene. Det skal søkes utviklet ulike stimulerende fagmiljøer for å trekke ressurssterke og innovative mennesker til byen. Det skal legges til rette for gründeraktivitet og deltakelse i arbeidslivet blant innvandrerbefolkningen.

46 Kommuneplan for Drammen Regional næringsutvikling - innovasjon, kompetanse og utdanning Drammen er en av byene i Norge med flest gasellebedrifter i forhold til innbyggertallet. Dette er bedrifter kjennetegnet av hurtig og vedvarende omsetningsvekst og positive driftsresultat. Drammensregionen utgjør et samlet arbeidsmarked, og etableringer i de ulike kommunene må sees i sammenheng. Dette gjelder særlig ved lokalisering av store, arealkrevende og transportavhengige virksomheter. Gjennom Rådet for Drammensregionen er det etablert et næringssamarbeid og utviklet en felles næringsstrategi. Drammen ligger lavt i antall studieplasser i forhold til andre byer det er naturlig å sammenligne seg med. For næringslivet er et bredere studietilbud viktig for tilgangen på kompetanse og arbeidskraft. Det er en positiv sammenheng mellom høy utdannelse, innovasjon og vekst. Dette er bakgrunnen for at Drammen og regionen har lagt stor vekt på at det etableres et aktivt samarbeid mellom myndigheter, høyskole/universitet og næringslivet. Papirbredden - Drammen kunnskapspark er et godt eksempel på dette. Kunnskapsintensiv næringsvirksomhet kjennetegnes ved at kapitalen primært befinner seg inni hodene til de ansatte, ikke i maskiner, varer eller bygningsmasse. Dette er virksomheter som i begrenset grad genererer støy eller tunge transportbehov og som ofte er lite arealkrevende. UTFORDRINGER Det blir en sentral utfordring i årene framover å sikre at innovasjonsselskapet "Papirbredden Innovasjon AS" blir en drivkraft i regionen som fremmer forskning, utvikling og innovasjon og nyetablering av virksomhet. Drammenssamfunnet er avhengig av at det skapes nye og framtidsrettede bedrifter i regionen, og et attraktivt miljø for kompetanseutvikling er et nødvendig virkemiddel. Det er av vesentlig betydning for utviklingen av næringslivet i drammensregionen at det legges til rette for god infrastruktur, herunder også bredbånd. STRATEGIER Øke kompetansenivået i regionen, gjennom å utvikle utdannings- og FOU-tjenester Utvikling av Papirbredden kunnskapspark og Papirbredden Innovasjon AS Det utarbeides en bredbåndsstrategi som blant annet avklarer kommunens rolle Reiseliv Det er en global trend at stadig flere bruker mer tid og ressurser på reiser og opplevelser. Drammen har økt antall hotelldøgn hvert år, men størstedelen av denne økningen skriver seg fra kurs, konferanser og forretningsbesøk. Drammen og regionens mange attraksjoner, gode infrastruktur og nærheten til store befolkningssentra tilsier at reiseliv, herunder kurs- og konferansemarkedet, har et potensial som kan utnyttes bedre. UTFORDRING Legge til rette for bedre markedsføring av regionen og regionens attraksjoner for å bli mer attraktiv som reisemål og for å gi regionens egne innbyggere et rikere tilbud. STRATEGIER Drammen skal arbeide for en samordning av reiselivstiltak i regionen Det skal legges til rette for at hotell- og konferansekapasiteten i Drammen styrkes

47 47 Kommuneplan for Drammen Handel Handel har alltid vært en viktig næring i Drammen, en næring i stadig vekst og hvor det skapes nye virksomheter. Handel er en viktig faktor i forhold til å trekke folk til byen og å vitalisere sentrumsområdene. Drammen trekker til seg en god del omsetning fra omlandet, samtidig som byens sentrum møter økende konkurranse fra både Lier, Nedre Eiker og Oslo/Sandvika. Drammen kommune ønsker tyngre handelsetableringer lokalisert til sentrumsområdene. Bydelssentrene anses primært å være egnet til å ivareta bydelenes behov. En del plass- og arealkrevende varehandel passer ikke innenfor sentrumsområdet, og kan lokaliseres utenfor sentrumsområdet og bydelssentrene. UTFORDRINGER Det er ønskelig å styrke Drammens attraktivitet som handelsby slik at byen kan ta del i den relative vekst som kommer innenfor detaljhandelen. Tyngdepunktet i byens handel ligger i dag på Bragernes. I forbindelse med at det i årene fremover settes fokus på opprusting av de sentrale sentrumsområdene og byrommene på Strømsø, er det ønskelig å utvikle handelen også på denne siden av elven. Målet er at handelsvirksomheten her kan utfylle tilbudet på Bragernes. Stikkord er blant annet tilrettelegging for utvikling av fag- og spesialhandel, handel med utgangspunkt i kollektivknutepunktene, studentmiljøet på Papirbredden og byens etniske mangfold. STRATEGIER Drammen kommune skal stimulere til ny handelsutvikling og forretningsetableringer i byens sentrum. Det skal spesielt legges til rette for å utvikle handelsvirksomheten på Strømsø slik at denne kan utfylle tilbudet på Bragernes. Landbruk Jord- og skogbruksområdene er del av grunnlaget for et sammensatt næringsliv i Drammen kommune. Forutsigbare rammebetingelser er en forutsetning for et landbruk med et langsiktig perspektiv. Vern av de store, sammenhengende, jord- og skogbruksområdene er avgjørende for å opprettholde grunnlaget for landbruksnæringen. Dette er noe av grunnlaget for at det er utarbeidet statlige føringer om at omdisponeringen av den beste matjorda skal reduseres betydelig fra dagens nivå. UTFORDRING For landbruksnæringen er det viktig å unngå randsone- eller satellittutbygginger i jordbruksområdene som vil kunne skape økt konfliktnivå og begrense næringens driftsmuligheter. STRATEGI Drammen kommune skal gjennom arealplanlegging legge til rette for at landbruket har rammebetingelser som gjør det mulig å utvikle næringen i et langsiktig perspektiv.

48 Kommuneplan for Drammen Etnisk mangfold - en kilde til verdiskapning Drammen har en stor og økende andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Denne mangfoldige gruppen innehar verdifull kompetanse. Det er viktig for drammenssamfunnet at innbyggere med innvandrerbakgrunn, på lik linje med andre, blir aktive deltagere i byens arbeids- og næringsliv. Introduksjonssenteret har utviklet et omfattende introduksjonsprogram for nyankomne voksne innvandrere. Dette har vist seg som en svært vellykket satsning. Det er imidlertid behov for å styrke tilbudet og virkemidlene overfor innvandrere som har bodd i Norge i lengre tid. Selv velutdannende mennesker med innvandrerbakgrunn kan ha problemer med å få seg jobb. UTFORDRINGER For å dra nytte av innvandrerbefolkningens kompetanse og arbeidskraft må det utvikles et inkluderende arbeidsliv med bevissthet om hvilken ressurs det etniske mangfold representerer for næringslivet og for byen. Kommunen som arbeidsgiver må gå foran og vise vei i sin personalpolitikk. Grundervirksomhet blant innvandrerne i drammensregionen representer et positivt bidrag til samfunnets verdiskapning. I regi av Regionrådet for drammensregionen ble det i 2005 etablert et "Norsk senter for flerkulturell verdiskaping" på prosjektbasis. Det er viktig at etablerersenteret bidrar både til å styrke virksomheter som er etablert i Drammen i dag og økt gründeraktivitet og nyetablering blant innvandrere. STRATEGIER Tilbudet til nyankomne og etablerte innvandrere gjennom Introduksjonssenteret videreutvikles. Drammen kommunes rekrutteringspolitikk utvikles til i større grad å etterspørre den særlige kompetanse arbeidstakere med innvandererbakgrunn besitter. Bidra til videre regional satsning på tiltak som bidrar til økt gründeraktivitet i minoritetsmiljøene.

49 49 Kommuneplan for Drammen Drammen havn Drammen havn er blant Norges største trafikkhavner. Havna har betydelige nasjonale transportoppgaver ved siden av å betjene de regionale behov. Den er fortsatt Norges ledende importhavn for biler, selv om man de senere år har opplevd en nedgang i denne trafikken. Samlet sett har vareomsetningen over Drammen havn i perioden vært stabil. Med sin beliggenhet i forhold til jernbane og stamveinett har havna gode forutsetninger for å utvikle koblingen mellom båt, bane og bil. Nærhet til det sentrale Østlandet og Oslo, og tilgang på næringsarealer i tilknytning til kaiområdene, gjør havna til et logistikknutepunkt med stort vekstpotensial. En forutsetning for dette er imidlertid en bedre forbindelse til overordnet vei- og banenett. UTFORDRINGER Det er viktig å se havnas utvikling i lys av hvilke former for næringsvirksomhet og etableringer som genereres i tilknytning til havnevirksomheten. Arealene på havna er attraktive i byutviklingssammenheng, og må utnyttes til annet enn arealkrevende stabling av gods. Samtidig legges det til grunn at en fornuftig utvikling av havnevirksomheten ikke vil gå ut over byens kvaliteter eller redusere mulighetene til å utvikle de sentrale deler av Drammen. STRATEGIER Drammen havn skal utvikles som et viktig logistikksenter i hovedstadsregionen. Det legges til rette for at den videre havneutvikling kan konsentreres til Holmen. Det forutsettes en mer intensiv utnyttelse av arealene enn i dag. Ny godsterminal til erstatning for Nybyen søkes etablert på Holmen. Ved etablering av en godsterminal må bru mellom Holmen og Brakerøya etableres for å dempe trafikken på det øvrige gatenettet i byen. Direkte påkjøring til E18, via Lierstranda forutsettes å bli mulig. På Tangen er utvidelsesmulighetene små, og det legges opp til en gradvis nedtrapping av havnevirksomheten på denne siden av elva til fordel for en byutvikling med annen næringsvirksomhet, og økt tilgjengelighet til fjorden for offentligheten.

50 Kommuneplan for Drammen BOLIGUTVIKLING BOLIGUTVIKLING SOM DRIVKRAFT FOR FOLKETALLSVEKST: 52 BOLIGUTVIKLING SOM GRUNNLAG FOR VERDISKAPNING: 53 NYE BOLIGER OG NYE BOLIGBEHOV: 54

51 51 Kommuneplan for Drammen Visjonen, "Miljø- og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap", gir en rekke utfordringer i boligpolitikken. Drammen skal oppnå befolkningsvekst gjennom å tilrettelegge for økt boligbygging. Miljøhensyn må legges til grunn ved lokalisering og utforming av boligene. Boligene må også lokaliseres der de vil oppfylle målsettingen om den tette og levende byen, og under hensyn til den natur og det landskap vi ønsker å bevare. AMBISJONER Boligutviklingen i Drammen skal stimulere til folketallsvekst, samtidig som viktige miljøkvaliteter, natur- og kulturlandskap tas vare på og foredles. Det skal etableres en variert boligmasse av høy kvalitet i gode bomiljøer. HOVEDSTRATEGI Ny boligbygging skal i hovedsak skje gjennom fortetting i sentrum og sentrumsnære områder. Hovedvekten av boligproduksjonen skal fortsatt være markedsstyrt.

52 Kommuneplan for Drammen Boligutvikling som drivkraft for folketallsvekst Bystyret har slått fast at Drammen skal tilrettelegge for en befolkningsvekst på 1,5 prosent årlig, gjennom økt boligbygging. Det skjer en naturlig sentralisering med nettoinnflytting til Oslo-området. Det er fra denne innflyttingen Drammen skal hente sin folketallsvekst. Boligproduksjonen i Drammen er markedsstyrt på samme måte som i landet for øvrig. Det er de store boligbyggeselskapene som eier tomteområdene og både regulerer og bygger boligene. Kommunens rolle i boligpolitikken er som tilrettelegger. Derfor prioriteres effektiv saksbehandling etter Plan- og bygningsloven, både av reguleringsplaner og byggesaker. Rensing av utslipp til elven og fjorden og nytt hovedveisystem har vært fundamentet for kommunens videre satsning på byutvikling og byens felles uterom som byaksen, Bragernes torg, turveier, parker og badeplasser langs elvebreddene, gjenoppbygging av teateret, ny kino, kunstfrosne skøytebaner, tilrettelegging i marka både med skiløyper, turveier og badeplasser osv. Denne forbedringen av Drammens bymiljø har vært avgjørende for den boligbygging private interessenter gjennomfører i Drammen. Drammen har også en styrke ved å kunne tilby boliger i by, i kjernen av østlandsområdet. Byen har således god tilknytning som kollektivknutepunkt og dermed tilgang til et stort regionalt arbeidsmarked. Drammen kan også by på enkel tilgang til kultur og natur. I regional sammenheng vil Drammen først og fremst kunne tilby sentralt beliggende byboliger med urbane kvaliteter. UTFORDRINGER En av byens utfordringer er å være attraktiv for på denne måten å tiltrekke seg flere innflyttere. Viktige faktorer er boligutvalget, bomiljøet rundt boligene, samt bymiljøet og byens samlede private og offentlige tjenestetilbud. Kommunen må ha et boligtilbud som bygger oppunder satsningen på kompetanse- og næringsutvikling. Dersom byen skal være attraktiv som tilflyttingsområde må man, i tillegg til å tilby sentralt beliggende byboliger med urbane kvaliteter, legge til rette for en balansert boligmasse med eneboliger, småhus- og rekkehusbebyggelse. Av hensyn til bærekraftig utvikling i byen må nye boliger lokaliseres slik at det fører til et redusert transportbehov. Det er en viktig utfordring å kunne legge til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få tilgang til egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige og sosiale forutsetninger. STRATEGIER Videre satsning på byutvikling på Strømsø med Union scene, Papirbredden - Drammen kunnskapspark, helårsbadet, Ypsilon og Strømsø torg m.m. Dette er viktige elementer for å sikre fortsatt interesse hos private utbyggere. Videre oppfølging av sentrumsplanen med sikte på å skape gode byboliger med tilgjengelighet til fellesarealer, byfunksjoner, kulturtilbud, offentlige og private servicetilbud. Sikre tilstrekkelige uteområder for hver bolig, i områder som ligger utenfor sentrumsplanens avgrensning (bygningsvedtekter, reguleringsplaner og utbyggingsavtaler). Aktiv bruk av utbyggingsavtaler for å sikre nødvendig infrastruktur. Konsentrere boligbygging i sentrum og sentrumsnære områder, langs elvedalen og i områder som ligger godt til rette for å gå, sykle eller benytte kollektivtrafikk.

53 53 Kommuneplan for Drammen Boligbygging som grunnlag for verdiskapning Befolkningsveksten i Drammen er boligdrevet. Det innebærer at det er ønsket eller behovet for en bolig som i de fleste tilfelle er årsaken til flytting, ikke arbeidsmarkedet. Flyttebevegelsene over kommunegrensen innebærer en årlig utskifting av ca. 5 prosent av Drammens befolkning. Det er stor flytteaktivitet internt i Drammen og over kommunegrensen. Totalt er det nesten personer som får ny adresse i Drammen i løpet av et år. De fleste boligene på markedet er bruktboliger. De siste årene er det bygd omlag 250 nye boliger per år. Dette innebærer at bare 5 prosent av de som får ny adresse i Drammen flytter inn i en ny bolig. Flytting over kommunegrensen til en ny bolig er enda lavere i og med at prosent av de nye boligene selges til drammensere. En dobling til 500 nye boliger per år medfører at de fleste fremdeles vil flytte inn i en bruktbolig (90 prosent). Nybygde boliger vil derfor på kort sikt kun i begrenset grad påvirke befolkningssammensetningen. Flytteaktiviteten er størst blant ungdom, ved familieetableringer eller oppløsning av samliv og blant småbarnsfamilier som øker sin boligstandard i takt med antall barn og økt inntekt. I tillegg har vi de siste årene fått en ny gruppe flyttere, spesielt internt i kommunene ved at voksne med utflyttede barn (55 + generasjonen) selger sin enebolig og flytter inn i en sentrumsnær lettstelt leilighet. Veksten i andelen innvandrere har vært stor de siste årene, og innvandrerne utgjør også en betydelig gruppe flyttere. UTFORDRINGER Det er viktig for Drammen å legge til rette for at personer med attraktiv kompetanse ønsker å flytte til byen og bli boende her. "De gode og kreative hoder" er grunnlaget for etablering av de nye arbeidsplassene. Gjennom å sikre kvalitet og riktig sammensetning av boligmassen kan kommunen bidra til dette. Drammen har et konkurransefortrinn ved å kunne tilby sentralt beliggende byboliger med urbane kvaliteter. For å trekke til seg yngre og høyt kvalifiserte mennesker i etableringsfasen er det viktig at boligmarkedet også kan tilby mindre eneboliger og småhusbebyggelse. I og med at nye innbyggere først og fremst flytter til en brukt bolig, vil det samtidig være bymiljøet i seg selv, samt det offentlige og private tjenestetilbud, som i størst grad påvirker hvem som velger å flytte til Drammen. STRATEGIER Aktiv bruk av virkemidlene i Plan- og bygningsloven for å sikre kvalitet i boligbyggingen og styre sammensetningen av den nye boligmassen. Oppfølging av sentrumsplanen for å sikre høy kvalitet i bymiljøet i Drammen.

54 Kommuneplan for Drammen Nye boliger og nye boligbehov I Drammen, som i andre bykommuner og bynære kommuner (Asker og Bærum), bygges det flest leiligheter i blokkbebyggelse. Disse boligene utgjør ca. 55 prosent av nybyggaktiviteten i perioden Det er overvekt av boliger med 3-4 rom. I Asker og Bærum er bygging av eneboliger høyere enn i Drammen, mens for bygging av småhus er det omvendt. Småhus er en boligkategori i SSB's statistikk som omfatter hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig. Eneboligandelen av de nye boligene i Drammen er vel 20 prosent, mens den i Asker og Bærum er vel 35 prosent. Drammen har netto innflytting i alle aldersgrupper som har høy flytteaktivitet bortsett fra unge voksne med små barn. Dette kan tyde på at kommunen har mangler i sitt boligmarked. Unge voksne i småbarnsfasen etterspør ofte en relativt rimelig bolig med bakkekontakt, det vil si småhus eller en liten enebolig. Drammen har relativt liten andel småhus i sin boligmasse (ca. 15 prosent i 2001), slik at bruktmarkedet ikke er så stort. 1,5 prosent vekst medfører behov for å bygge nye boliger per år og til sammen mellom og boliger i 12-års perioden. I et sjuårsperspektiv er det tilstrekkelig med tilrettelagte områder gjennom nye reguleringsplaner med ca boliger. Store avsatte boligområder på Konnerud er ikke realiserbare før veiutbedringen mellom Konnerud og sentrumsringen er gjennomført. Konnerudkvoten vil derfor måtte opprettholdes med 20 boliger per år og forbeholdes enebolig- og småhusbebyggelse. Det er svært få egne studentboliger i Drammen. Når den planlagte nybyggingen på Union er fullført, vil Drammen ha omlag 120 studentboliger. I sammenlignbare studentbyer som Lillehammer, Bodø og Tromsø finnes det henholdsvis 570, 460 og studentboliger. UTFORDRINGER Å sikre en god balanse i boligtilbudet ved å legge til rette for at det bygges flere boliger som egner seg for unge familier, det vil si tomannsboliger, terrassehus, rekkehus, eneboliger i kjede eller eneboliger. For at boligveksten skal kunne fortsette må Drammen kommune ha tilstrekkelig med tilrettelagte boligområder gjennom ferdige reguleringsplaner. Det er ønskelig å dreie boligmassen i Drammen mot en noe større andel av sentrumsnære byboliger. For at Drammen skal være konkurransedyktig som en attraktiv studentby, er det behov for langt flere studentboliger i regi av Studentsamskipnaden enn det som planlegges per i dag. Det er fortsatt behov for flere tilrettelagte boliger og boliger beregnet på de som vil ha vanskeligheter i det ordinære boligmarkedet. I tilknytning til Husbankens lokalisering til Drammen ligger det til rette for et større samarbeid mellom kommunen og statlige myndigheter om utviklingen innenfor boligbygging i Drammen. Dette gjelder blant annet miljøvennlige boliger, boliger med særskilt krav til tilgjengelighet og boliger til grupper med særskilte behov.

55 55 Kommuneplan for Drammen STRATEGIER For å sikre balanse i boligmarkedet mellom ulike typer boliger vil det være ønskelig å åpne nye utbyggingsområder i løpet av planperioden prosent av boligbyggingen skal skje innenfor sentrale eller sentrumsnære områder, hvilket innebærer boliger per år. 40 prosent av nybygde boliger i Drammen skal være enebolig- eller småhusbebyggelse. Slik bebyggelse skal også etableres i sentrum og i sentrumsnære områder. De nye boligområdene i Skoger og på Knive/Lolland, Stormoen og Kleggen skal bebygges med eneboliger eller småhus, der alle boligene skal ha bakkekontakt. Det skal samtidig legges opp til arealeffektiv utbygging av områdene. Konnerudkvoten opprettholdes på 20 boliger per år og benyttes fullt ut til enebolig- eller småhusbebyggelse, der alle boligene skal ha bakkekontakt. Stimulere Studentsamskipnaden til å bygge tilsvarende antall studentboliger i Drammen som i sammenlignbare studentbyer. Oppfølging av kommunens boligsosiale handlingsplan. Støtte arbeidet som Papirbredden Innovasjon i samarbeid med Husbanken og ROM eiendom skal gjennomføre med sikte på å etablere et "Nasjonalt kompetansesenter for boligutvikling" på Sundland.

56 Kommuneplan for Drammen SAMFERDSEL FORDELING MELLOM TRANSPORTMIDLER: 58 - ET BÆREKRAFTIG TRANSPORTMØNSTER: 59 HOVEDVEISYSTEMET: 60 - BRAKERØYA SOM SAMFERDSELSKNUTEPUNKT: 61 MYKE TRAFIKKANTER OG TRAFIKKSIKKERHET: 61 - KOLLEKTIVTRAFIKK: 62 - PARKERING: 63 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE VEINETT: 63

57 57 Kommuneplan for Drammen Drammen skal, gjennom bevisst arealbruk og utvikling av knutepunkter for kollektivtrafikk utvikle et transportmønster som er både effektivt og bærekraftig på lengre sikt. Drammen skal være en drivkraft for at viktige fellesoppgaver, som for eksempel infrastruktur, miljø, arealutvikling og næringsutvikling, skal løses innenfor rammen av et regionalt samarbeid. AMBISJONER Arbeids- og fritidsreiser skal skje så miljøvennlig og sikkert som mulig, samtidig som den enkeltes og næringslivets krav til framkommelighet ivaretas. Det skal være trygge miljøer i Drammen, i sentrum, på skolevei og i nærmiljøet for øvrig. HOVEDSTRATEGI Reduksjonen i behovet for motorisert transport skal primært oppnås gjennom en bevisst arealbrukspolitikk og knutepunktsutvikling. Hoveddelen av befolkningsveksten og næringsetableringene forutsettes å skje i sentrum eller i nær tilknytning til de to øvrige kollektivknutepunktene Brakerøya og Gulskogen. Et slikt arealbruksmønster legger til rette for kortere reiseavstander mellom den enkeltes bolig, arbeidssted og ulike service- og tjenestetilbud.

58 Kommuneplan for Drammen Fordeling mellom transportmidler Drammen har en sentral plassering i forhold til transportkorridorene på Østlandet og ligger inneklemt mellom relativt høye åser. Spesielt er fokus rettet mot støy- og luftproblematikk. En undersøkelse fra 2001 viste at 68 prosent av transporten i drammensområdet foregikk med bil. Kun 9 prosent brukte kollektive transportmidler og myke trafikkanter utgjør de resterende 23 prosent. Dette er en fordeling på transportmidler som ikke er bærekraftig. Samme undersøkelse viser at 84 prosent av de som disponerer bil har god tilgang til gratis parkering på arbeidsplassen. (For arbeidstakere som har sin arbeidsplass i sentrum er tallet 69 prosent.) UTFORDRINGER Det må utvikles et mer bærekraftig og effektivt transportmønster og folks reisevaner må endres. Byutvikling må bidra til reduksjon i behovet for motorisert transport. Byens transportbehov må løses mest mulig effektivt, med lite forurensning og lavest mulig energiforbruk. Selv med Drammens restriktive parkeringspolitikk og nedprioritering av bil som transportmiddel i sentrum forventes en økning i den totale biltrafikken i Drammen framover på grunn av befolkningsvekst og generell velstandsvekst. Ved bruk av ny teknologi vil hvert enkelt kjøretøy ventelig forurense mindre enn i dag. Allikevel vil det være en sentral utfordring å minske veksten eller aller helst redusere bilbruken. STRATEGIER Utvikle en arealbruksstrategi, og strategier for næringsutvikling og boligbygging, som genererer et lavest mulig og mest mulig miljøvennlig transportbehov. Legge til rette for kollektivtrafikk ved å bedre fysisk tilgjengelighet, koordinere avganger og samordning av billettsystemer.

59 59 Kommuneplan for Drammen Et bærekraftig transportmønster Velstandsutviklingen i Norge tilsier at vi vil oppleve en fortsatt trafikkvekst. De viktigste virkemidlene for å regulere transportvolum og utslipp er prispolitikk og utslippskrav til kjøretøy. Dette er virkemidler som ligger på nasjonalt og til dels internasjonalt nivå. Kommunene har allikevel viktige oppgaver i forhold til areal- og transportpolitikk, fysisk tilrettelegging og utforming av lokalt transportnett. Trafikk medfører også lokale miljøproblemer, og er den viktigste kilden til støy og luftforurensning i byen. Den sterke befolknings- og aktivitetsveksten i Drammen, særlig i sentrum, vil kunne forsterke lokale miljøproblemer dersom vi ikke klarer å løse våre transportbehov på en annen måte. UTFORDRINGER Utvikle transportmønstre som legger bedre til rette for lite energikrevende transportformer, så som gange, sykling og kollektivtransport. Satse på transportformer som kan gjøre bruk av fornybare energikilder. Etablere plattform for å utarbeide en regional areal- og transportplan der det i tillegg til arbeidet med hovedveinettet settes fokus på tilrettelegging for kollektivtransport og myke trafikanter. STRATEGIER Videreføre et utbyggingsmønster i Drammen basert på fortetting og en samordnet arealog transportplanlegging. Arbeide for etablering av en regional areal- og transportplan. Et viktig element blir å utvikle langsiktige strategier for miljøvennlige transportløsninger. Samarbeide med Statens vegvesen om tiltak for å bringe luftkvaliteten i samsvar med nasjonale forskrifter. Begrense støyproblemer ved å planlegge å utforme gater, veier og støyfølsom bebyggelse slik at det sikres støysvake inne- og uteareal. Dette sikres ved bruk av støysonekart og bruk av støybestemmelser i kommuneplanen.

60 Kommuneplan for Drammen Hovedveisystemet Omlegging og utbygging av hovedveisystemet har gitt Drammen langt bedre forutsetninger for byutvikling enn vi hadde tidligere. Innen 2010 vil de siste prosjektene på stamveiene E18 og E134 stå ferdig. Det samme gjelder sentrumsringen, men enkelte viktige lenker vil fortsatt gjenstå: Utvidelse av gjenstående parsell i Bjørnstjerne Bjørnsons gate til fire felt. Ny kobling mellom E18, Riksvei 23 og Drammen havn. Tilfartsvei vest / tilfartsvei Konnerud som skal koble sammen sentrumsringen, Gulskogen/Sundland, E134 og Konnerud. Ny Svelvikvei mellom Tørkop og Eik. Utvidelse av Holmenbrua og Strømsøbrua, samt eventuell flytting av Strømsøbrua slik at denne blir liggende parallelt med motorveibrua. Disse gjenstående lenkene setter hver for seg betydelige begrensninger på ønsket utvikling i de bydelene som er berørt. Dersom man skal sikre tilstrekkelige utbyggingsområder for blant annet småhusbebyggelse er det helt kritisk at tilfartsvei Konnerud og og ny Svelvikvei fra Eik til Tørkop finner sin løsning. Det vil ellers være vanskelig å opprettholde en tilstrekkelig boligproduksjon med den forutsetning at 40 prosent av nye boliger skal være i form av småhusbebyggelse. UTFORDRINGER For å få full effekt av sentrumsringen blir det viktig å sikre at Bjørnstjerne Bjørnsons gate kan avlaste sentrumsgatene på Strømsø og muliggjøre ny gatebruk her. Utvidelse av Holmenbrua og Strømsøbrua må sees i sammenheng med dette. Det er også nødvendig å etablere gode overganger mellom E-18, riksvei 23 og Drammen havn uten at trafikk i dette krysningspunktet belaster sentrumsringen eller de andre sentrumsgatene. Tilfartsvei vest / tilfartsvei Konnerud er utsatt, men dette vil måtte finne sin løsning. Vedtatt trasé for Konnerudnedføringen båndlegger uansett arealene. Uavhengig av ny Svelvikvei fra Tørkop til Eik vil det være nødvendig å finne løsninger for indre del av Svelvikveien og trafikkavviklingen på Rundtom. Det er nødvendig å rette et spesielt fokus mot løsninger for biltrafikk mellom sentrum og Strømsåsen. Dette gjelder øvre del av Konnerudnedføringen fra Konnerud til E-134, "Skaukantveien" over Skalstad Skog og Skoger til E-18, forlengelse av Hagbart Kyllands vei, forlengelse av Konnerudgata, tunnel fra Austad gård til Knoffs gate og tunnel fra Fjell til E-18. STRATEGIER Kommunen skal samarbeide med Statens Vegvesen og andre statlige og regionale aktører for å komplettere hovedveinettet i Drammen, og sikre løsninger som ivaretar lokalmiljø og byutviklingsinteresser. De viktigste prosjektene er Bjørnstjerne Bjørnsons gate, veiløsning riksvei 23/ Ytre Lier/Brakerøya og Svelvikveien. Manglende hovedveiløsninger, herunder løsninger for biltrafikk mellom sentrum og bydelene rundt Strømsåsen, utredes. Det legges opp til at dette skjer som del av arbeid med en regional areal- og transportplan.

61 61 Kommuneplan for Drammen Brakerøya som samferdselsknutepunkt På Brakerøya må all trafikk til og fra Drammen i nordøstaksen gå gjennom et tverrsnitt på få hundre meter. Brakerøya føyer seg derfor naturlig inn blant knutepunktene langs jernbanen mellom Drammen og Oslo (Asker, Sandvika, Lysaker, Skøyen). Samtidig vil Brakerøya være et naturlig sted å utvikle "park&ride" og kollektivomstigning for togreisende i retning Oslo. Nest etter Drammen sentrum er Brakerøya det stedet i Drammen som klarest peker seg ut for etablering av arbeidskraftintensiv virksomhet. Dette vil være i tråd med prinsipper for bærekraftig byutvikling og forsterke betydningen av Brakerøya som knutepunkt. UTFORDRINGER Det må sikres en kryssløsning mellom E-18 og riksvei 23 som gir en egnet tilknytning til Brakerøya. Rundkjøringen på Brakerøya må få større kapasitet. Brakerøya stasjon må moderniseres, blant annet ved å etablere bedre gangforbindelser. For å kunne håndtere en større trafikkmengde må det i tilknytning til jernbanestasjonen etableres bedre muligheter for pendlerparkering og kollektivomstigning. STRATEGI Utarbeide planer for Brakerøya som kollektivknutepunkt som ivaretar både lokale og regionale transportbehov. Det bør tas sikte på at dette skjer gjennom arbeidet med en regional arealog transportplan. Planavklaring av transportløsning over Bragernesløpet og utviklingen av Brakerøya koordineres med Lier kommune og sees i sammenheng med utvikling av Lierstranda. Myke trafikanter og trafikksikkerhet Trafikkulykker er et stort samfunnsproblem både i form av materielle skader, men ikke minst i form av menneskelige lidelser. Stortingen har gjennom å vedta "Nullvisjonen" sagt klart i fra at målet er en framtid hvor ingen blir drept eller livsvarig skadd i trafikken. Denne visjonen ligger til grunn for Nasjonal transportplan Farten er avgjørende for hvor alvorlige skadene blir i en ulykke. En fotgjenger har store sjanser for å overleve en påkjørsel i 30 km/t. Øker farten utover det, reduseres sjansene dramatisk. Sykling er lite energikrevende og helt forurensningsfritt. Drammens struktur med små høydeforskjeller i den sentrale elvedalen bidrar til at sykling er en effektiv transportform. Hovedveinett for sykkel er bygd ut i forbindelse med Veipakke Drammen, men det gjenstår fremdeles en del lenker for at sykkelveinettet blir sammenhengende. For mange er faren for sykkeltyveri en viktig grunn til ikke å bruke sykkel til og fra jobb eller skole. UTFORDRINGER Hovedutfordringer blir å begrense skader i trafikken ved å redusere kjørehastigheten i bygatene. Dernest er det viktig å sikre framkommelighet og trygghet for myke trafikanter, inkludert barn på skolevei. Dette gjelder også trafikksikkerhet langs fylkesveiene. Både av miljøhensyn og av hensyn til folkehelsa er det viktig å stimulere folk til å bruke beina. Hvis dette skal bli en effektiv måte å bevege seg på, må det opparbeides gode gangforbindelser der det er naturlig å ferdes til fots. For å fremme gange som en effektiv transportmåte, må det være mange alternative ruter som gjør at hver enkelt kan velge den ruten som føles naturlig. Et område må ha mange inn- og utganger, ikke lukkes inne. Blindveier og omveier må unngås. Rutene må være lett framkommelige. Gangforbindelsene til/fra bussholdeplassene og kollektivknutepunktene må være gode. For Drammen er det spesielt viktig med mange og gode forbindelser over elven.

62 Kommuneplan for Drammen STRATEGIER Nullvisjonen gjøres gjeldende for trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen. Fartsreduksjon i sentrumsgatene. Etablere fortau eller gang/sykkelvei langs alle samleveiene utenfor sentrum. Sikre barns skolevei innenfor skoleskyssgrensene på 2 og 4 km. Være pådriver i forhold til trafikksikkerhet ved fylkesveiene Tilgang til offentlig, sikker sykkelparkering for å øke sykkelbruken. Større fokus på vinterdrift av fortausarealer, gang- og sykkelveier Det etableres og vedlikeholdes trygge, attraktive og effektive traséer for gående og syklende. Kollektivtrafikk Aktører innenfor kollektivtransporten er Jernbaneverket, Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune, Drammen kommune, Vestviken Kollektivtrafikk og transportørselskaper som NSB og busselskapene. Fordeling av ansvaret for kollektivtransporten mellom så mange aktører har av og til medført manglende og/eller uhensiktsmessige løsninger for brukerne. Den nylig vedtatte "Kollektivtrafikkplanen i Drammensregionen for " er et bidrag til å få en helhetlig satsning i regionen. Bystyret har sluttet seg til visjonen "Buss og tog skal foretrekkes framfor bil" og målet "Kollektivtrafikkens andel av den motoriserte transporten skal øke i forhold til 2005". UTFORDRINGER Jernbanen er av stor betydning for byen, og står for en vesentlig del av kollektivtrafikken i Drammensregionen. Det er nødvendig å videreutvikle togpendlertilbudet til og fra Asker, Oslo, Gardermoen og Skien, for å sikre et mer bærekraftig transportmønster. Ekspressbussene må betjene sentrum på en tilfredsstillende måte. Det er derfor ikke tilstrekkelig med stopp flere kilometer fra bykjernen. Dette sikres dels ved den nye holdeplassen for ekspressbusser på Bangeløkka, men får ikke full effekt før det etableres hensiktsmessige parkeringsmuligheter i nærheten av holdeplassen. STRATEGIER Arealplanleggingen og trafikkregulerende tiltak tilrettelegges med sikte på å støtte opp om kollektivtrafikktilbudet. God framkommelighet for kollektivtrafikken prioriteres. Større innflytelse over virkemidlene som regulerer kollektivtrafikken i byen tilstrebes For å øke kollektivandelen av den motoriserte transporten, satses det på å heve investeringene i kjørevei, holdeplasser og knutepunkter betraktelig. Det legges opp til et utvidet regionalt samarbeid om oppfølging av tilrettelegging for kollektivtransport, blant annet gjennom arbeid med en regional areal- og transportplan. Det arbeides for at det øvrige kollektivtilbudet harmoniseres med tilbudet i stor-oslo/vestregionen. Spesielt viktig er å få et felles takst- og billetteringssystem med Østlandssamarbeidet.

63 63 Kommuneplan for Drammen Parkering Drammens vedtatte parkeringsstrategi har som mål å redusere bilbruken i byen så langt dette ikke medfører en uheldig byspredning eller en uønsket utflytting av virksomheter. Besøksparkering og beboerparkering er prioritert foran parkering for ansatte og annen langtidsparkering. Et sentralt virkemiddel i strategien er aktiv bruk av parkeringsavgifter for å sikre tilstrekkelig sirkulasjon på parkeringsplassene, og innføring av boligsoneparkering (i første omgang aktuelt i de sentrumsnære boligområdene). UTFORDRINGER Det fokuseres nå på parkeringsplasser sentralt på Strømsø blant annet i forbindelse med jernbanestasjonen. Dette må sees i sammenheng med utvikling på Marienlyst og den generelle utviklingen i handel, kontorarbeidsplasser og næringsvirksomhet. Det er en utfordring å sikre balanse mellom besøksparkering og arbeidsplassparkering i sentrum. Det er i dag ikke parkeringsanlegg ved innfartsveiene til Drammen, med gode kollektive forbindelser videre inn til Drammen sentrum. Derimot er det mange tilsvarende parkeringsplasser for reisende til Oslo sentrum - lokalisert sentralt i Drammen. Politiske føringer tilsier at arealene rundt Strømsø jernbanestasjon skal legges særlig til rette for de som reiser kollektivt og myke trafikanter. Det skal legges til rette for sykkelparkering og kollektivomstigning. Pendlerparkering ved Strømsø jernbanestasjon bør primært skje i parkeringshus, Arealene rundt stasjonen er for verdifulle til å brukes til flateparkering. På dette grunnlag peker stasjonene på Gulskogen og Brakerøya seg ut som områder som kan håndtere en stor del av nødvendig pendlerparkering. Begge steder har et vei- og gatesystem som kan betjene en langt større trafikkmengder enn Strømsø sentrum. STRATEGIER Benytte parkering som trafikkregulerende tiltak. Sikre tilstrekkelig parkeringskapasitet på Strømsø. Legge til rette for pendlerparkering ved knutepunktene Gulskogen og Brakerøya. Drift og vedlikehold av eksisterende veinett Helhetlig sett er det kommunale veinettet i økende forfall. Når veinettet ikke blir forsvarlig vedlikeholdt, reduseres veistandarden og skadeomfanget øker. Vedlikeholdsetterslepet for det kommunale veinettet er beregnet til over 200 millioner kroner (2006). Dette gir en samlet gjennomsnittlig kostnad på 1 million kroner per kilometer kommunal vei. UTFORDRING I Drammen kommune har det vært stort fokus på utbygging og investering i nye veianlegg. Det er nå behov for å dreie fokus noe over på drift og vedlikehold av eksisterende veier og gater. Det er utarbeidet en "Hovedplan for vei og trafikksikkerhet" som er grunnlaget for et systematisk arbeid med drift og vedlikehold. STRATEGIER Fjerne vedlikeholdsetterslepet innenfor kommuneplanperioden. Etablere vedlikeholdsstandard for drift og vedlikehold. Sikre god fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Tilstrebe at offentlig infrastruktur skal ha universell utforming

64 Kommuneplan for Drammen KUNST, KULTUR, FRITID KUNST OG KULTUR: 66 - KULTURARRANGEMENTER: 68 KIRKE: 68 - IDRETT OG FRILUFTSLIV: 69 - FRIVILLIGHETENS ROLLE: 69

65 65 Kommuneplan for Drammen Drammen skal være en vakker og levende by som er preget av kunstnerisk og kulturelt mangfold. AMBISJONER Drammen skal ta i bruk ulike kunst- og kulturuttrykk for å gjøre byen attraktiv, for egne innbyggere, for innbyggere i våre nabokommuner og for mulige nye innflyttere eller etablerere. Drammen skal utvikle spennende og nytenkende miljøer som trekker til seg kunst- og kulturarbeidere utenfra og som stimulerer våre egne mange amatører og profesjonelle kunstnere. Innbyggerne skal få et tilbud av høy kvalitet som spenner fra klassisk kunst via nye og utfordrende kunst- og kulturuttrykk til det bredt folkelige. Drammen skal være den byen som tilbyr de beste muligheter for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle og gjennom det styrke befolkningens trivsel og helse. Drammen kommune skal bidra til at kirkebygg og andre kulturhistorisk verdifulle bygninger holdes i hevd. HOVEDSTRATEGI Drammen skal videreutvikle kulturlivet og byens identitet gjennom å styrke kulturkompetansen og utnytte potensialet som ligger i befolkningens etniske mangfold. Dette skal skje ved å videreutvikle og samordne de sentrale kulturinstitusjonene samtidig som Union Scene utvikles som et senter for mangfoldig kulturformidling. Tilbudet, spesielt rettet mot barn og ungdom, skal bli enda bedre. Sentrale festivaler skal videreutvikles slik at mange gode tilbud blir tilgjengelig for et bredt publikum. Kultur- og fritidsaktiviteter skal utvikles som positive og utviklende fritidstilbud som virker forebyggende på negativ atferd som kriminalitet, rusmisbruk og diskriminering. Dette gjelder særlig aktiviteter rettet mot risikogrupper. Kvaliteten på dagens idrettsanlegg og natur- og friluftsområder skal videreutvikles.

66 Kommuneplan for Drammen Kunst og kultur Oslo sitt kulturtilbud beriker tilbudet til befolkningen i Drammensregionen, men konkurrerer også med det lokale tilbudet. Drammen har i dag et rikt kulturliv med mange amatørutøvere innen musikk, dans, teater og bildende kunst, men også en god del profesjonelle utøvere. De regionale kunst- og kulturinstitusjonene utgjør faglige tyngdepunkt og er viktige drivkrefter i utviklingen av kulturlivet. Drammens Teater en drivende kraft innen visning av scenekunst i regionen, og en viktig del av byens profil utad. Brageteateret er fylkets eneste profesjonelle teaterprodusent, og er eid av Buskerud Fylkeskommune og Drammen kommune. Det lager sine stykker ut fra to perspektiv; barn og unge, og byens etniske mangfold. Teateret står for et godt, lokalt produsert kunst- og kulturtilbud som kan være en døråpner for mange unge menneskers interesse for kunst. I tillegg er det en inspirator og samarbeidspartner for byens amatører. Union Scene - Drammen internasjonale kultursenter ventes ferdigstilt i løpet av 2007/2008. Utviklingen av Union Scene skjer i et samspill mellom Kulturrådet, Kirke- og kulturdepartementet, Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune. Drammens Museum for kunst og kulturhistorie har byens største kunstgalleri og en rik samling bildende kunst og kunsthåndverk, i tillegg til en rent kulturhistorisk samling. Det nye Drammensbiblioteket er et samarbeid mellom fylkesbiblioteket i Buskerud, fagbibliotek ved høgskolene og folkebiblioteket i Drammen. Kunstnersenteret i Buskerud er et viktig galleri og kontaktpunkt mot kunstnerne og kunsthåndverkerne i Buskerud. For å nå et bredest mulig publikum er det viktig å etablere gode visningssteder for musikk, scenekunst og billedkunst. For at byen skal kunne etablere rike og kreative kunst- og kulturmiljøer er det nødvendig å legge til rette for utveksling og tilflytting av kunstnere og kulturarbeidere. Tilsvarende er det viktig å etablere flere kunstog designrelaterte utdanningstilbud i Drammen. Det er en generell utfordring å øke kulturbevisstheten hos innbyggerne i Drammen. Særskilt viktig er det å oppmuntre innvandrerbefolkningen til å bli gode kulturbrukere. UTFORDRINGER Det er en sentral oppgave å utvikle de regionale kunst- og kulturinstitusjonene til gode møteplasser og arenaer for mange ulike grupper av befolkningen. Ved flyttingen til Union Scene må Victoria kulturhus integreres på en slik måte at ungdommen oppfatter dette som sin egen kulturarena. Det er vesentlig for utviklingen av nytenkende kreative miljøer å kunne knytte til seg profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere for kortere eller lengre perioder.

67 67 Kommuneplan for Drammen Samspillet mellom de ulike kulturinstitusjonene må styrkes slik at disse utfyller hverandre og slik at publikum samlet sett får et best mulig og mest mulig variert kunst- og kulturtilbud. Kunst og kultur må bli en naturlig del av bybildet og av befolkningens hverdag. STRATEGIER Det skal utvikles et "Nasjonalt kompetansesenteret for flerkulturell formidling" ved Union Scene. Union Scene skal samarbeide aktivt med studentmiljøet på Papirbredden og med byens multietniske kunst- og kulturarbeidere. Union Scene skal utvikles til byens senter for produksjon av bildende kunst, blant annet gjennom etablering av gjesteleiligheter og atelier for kunstnere. Drammen kommune skal arbeide for å samordne kulturarenaene, spesielt Drammens Teater, Union Scene og Brageteatret slik at regionen, samlet sett, får det kulturtilbudet det er behov for. Drammen kommune bidrar i arbeidet med å utvikle Drammens Teater til et av Osloregionens mest attraktive kultur og konferansesentre. I den forbindelse må det blant annet etableres en ny, stor og fleksibel sal. "Den kulturelle skolesekken" er en fylkeskommunal ordning hvor alle kommunene i Buskerud deltar. Kunst og kultur når gjennom denne ordningen ut til alle skoleelever i fylket. Denne ordningen må videreføres for å sikre at unge mennesker møter ulike kunst- og kulturinntrykk tidlig, slik at de blir gode kunst- og kulturbrukere. Det nye Drammensbiblioteket skal utvikles som en aktiv del av "Papirbredden - Drammen kunnskapspark". Det nye biblioteket er et unikt tilbud i norsk sammenheng og sammen med resten av kunnskapsparken utgjør det en hjørnesten i arbeidet med å utvikle Drammen som "en lærende by." Vestregionen har gjennom sitt kulturmanifest slått fast at kunst og kultur skal være en viktig del av regionens identitet. Utsmykking og kunst i det offentlige rom skal være et kjennetegn for Drammen.

68 Kommuneplan for Drammen Kulturarrangementer Drammen har flere festivaler som er godt innarbeidet, og som bidrar til et bredt spekter av kulturopplevelser og tilbud til alle aldersgrupper. Litteraturuka, Adventfestivalen i Bragernes kirke, Johan Halvorsens musikkfest, rockefestivalen "Working Class Hero" og Elvefestivalen i Drammen er eksempler på festivaler som bidrar til et levende kulturliv i byen. Også kulturinnslagene i tilknytning til World Cup skisprint utvikles stadig videre. Den årlige markeringen av byens internasjonale perspektiv er under utvikling og "Bygg broer - ikke murer" videreføres i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Oppmerksomheten vil blant annet være rettet mot demokratibygging, fredelig konflikthåndtering og flerkulturell forståelse. UTFORDRINGER Hvis man ser på de ulike større kulturarrangementene samlet blir hovedutfordringen å beholde og videreutvikle kvaliteten i det enkelte arrangement og samtidig sørge for beholde variasjon i tilbudene til publikum. De ulike arrangementene må utfylle hverandre i stedet for å kopiere hverandre. STRATEGIER Kommunen skal være en aktiv samarbeidspartner i arbeidet med å utvikle byens viktigste kulturarrangementer. Kommunen vil ta et spesielt ansvar i forbindelse med den årlige markeringen av det internasjonale perspektivet. Planleggingen av byens 200 års jubileum i 2011 starter opp for fullt i Jubiléet skal bli en viktig kulturell begivenhet og representere en milepæl i Drammens utvikling. Kirke Forholdet mellom kirken og staten er under vurdering. Hvordan resultatet av denne prosessen blir kan få betydning for rolledelingen mellom kirke, stat og kommune i fremtiden. UTFORDRINGER Uavhengig av forholdet mellom kirke og stat og kirkens forhold til ulike forvaltningsnivåer er det en utfordring å tilpasse de ulike tjenestetilbud og tilskuddsordninger til mennesker med ulike livssyn. STRATEGIER Drammen kommune skal bidra til at kirkebygningene med utstyr holdes i tilfredsstillende stand. Det skal lages en plan for hvordan gravplassene i Drammen bør utvikles i fremtiden sett i lys av statlige føringer, arealknapphet og de ulike livssyn og gravferdsritualer som er representert i befolkningen.

69 69 Kommuneplan for Drammen Idrett og friluftsliv Idretts- og friluftsmiljøene i Drammen er preget av stort mangfold og høyt aktivitets-nivå. Her finner vi alt fra mosjons- til eliteidrett innen svært mange ulike grener. Idretten har registrert medlemskap. Toppidrett og toppidrettsarrangementer profilerer byen og bidrar til å styrke befolkningens tilhørighet. World Cup skisprint i Drammen og EM i håndball i 2008 vil være store arrangementer med internasjonal mediedekning. Strømsgodset Idrettsforening og Drammen Håndballklubb er byens flaggskip innen lagidrett. Breddeidretten har en betydelig rolle å spille i et folkehelseperspektiv, gjennom at mange mennesker i ulike aldersgrupper aktiviseres i lek og fysisk aktivitet. Idretts- og friluftsaktiviteter skaper viktige sosiale møteplasser i lokalmiljøet som styrker fellesskapet og dugnadsånden. UTFORDRINGER En av de største helsemessige utfordringene i det norske samfunn og i Drammen er å motvirke den økende tendensen til inaktivitet i befolkningen. Kommunen må sikre fortsatt god tilgjengelighet og nærhet til friluftsområder i alle deler av byen, og drammenserne må oppmuntres til å benytte disse gode tilbudene. STRATEGIER Legge til rette for at ulike idretts- og friluftsaktiviteter benyttes til å bringe barn og unge med ulik kulturell bakgrunn sammen. Drammen kommune skal gjennom økonomisk støtte og utvikling av anlegg legge til rette for fysisk aktivitet, breddeidrett og toppidrett innenfor flest mulig områder. Drammen kommune vil bidra til at flest mulig av byens beboere i alle aldre har arealer for fysisk aktivitet og rekreasjon i sitt nærmiljø. Frivillighetens rolle Frivillighet ligger til grunn for store deler av kulturlivet, idretten og humanitær virksomhet. Frivillighetens sentrale rolle illustreres godt ved at hele vårt politiske system er basert på frivillighet. Beregninger antyder at frivillig arbeid utgjør ca. 6 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. I en tid da stadig flere arenaer kommersialiseres, ønsker bystyret å stimulere og bygge opp under det frivillige arbeid. Frivillig arbeid preges ofte av en idealistisk holdning som skaper en innstilling til oppgavene ulik den profesjonelle. Ikke minst er dette viktig i situasjoner der mennesker føler seg sårbare og er avhengige av troverdige mellommenneskelige relasjoner. Med dette som utgangspunkt vil kommunen satse på å utvikle samspillet med frivillige organisasjoner som jobber på felter som grenser inn mot eller overlapper kommunens ansvarsområder. FRIVILLIGHETSSENTRALENE Drammen kommune har to frivillighetssentraler. Frivillighetssentralene formidler kontakt mellom folk som ønsker å hjelpe andre og de som trenger hjelp. For mange frivillige er sentralene med på å gi meningsfull bekreftelse og høyne deres livskvalitet. Det arrangeres blant annet trimaktiviteter, turer og sosiale treff, og det utføres praktiske oppgaver som å bringe ut mat og ved, handle, samt ledsagertjenester. Erfaringene fra sentralene viser at det med forholdsvis marginale kommunale ressurser er mulig å legge til rette for omfattende frivillig innsats som supplement til de offentlige tjenestene. STRATEGI Stimulere det frivillige organisasjonslivet som arenaer for trivsel, engasjement og livskvalitet. Videreutvikle frivillighetssentralenes virksomhet.

70 Kommuneplan for Drammen STEDSUTVIKLING - KVALITET I FYSISKE OMGIVELSER MANGFOLDET I OMGIVELSENE: 72 - SKOGER - BYGDA OG BYEN: 72 - ELV OG FJORD: 73 NATUR OG GRØNNE OMRÅDER: 73 - KULTURMINNER: 73 - BYFORM, ARKITEKTUR OG ESTETIKK: 74 - MØTEPLASSER FOR ALLE - UNIVERSELL UTFORMING: 74 SENTRUMSUTVIKLINGEN: 75 - ENDRINGSOMRÅDER/BYUTVIKLINGSOMRÅDER: 75

71 71 Kommuneplan for Drammen Drammen omfatter både bygda og byen, uberørte naturområder og urbane bydeler, elv og fjord. Vi skal ta vare på og foredle de "landskapstyper" Drammen har: bykjernens tette bebyggelse, den åpnere bebyggelsen i bydelene og natur- og landbruksområdene. Det er en sammenheng mellom fysisk utforming og livsmønster. Vi lever i et samspill med omgivelsene: "først former vi våre omgivelser, deretter former de oss". AMBISJONER Drammen skal bygge videre på sin identitet og sitt særpreg. Byen skal holde på et utbyggingsmønster som bevarer de store landskapstrekkene. Nærheten til naturen skal bevares. Drammen sentrum, med byaksen, skal videreutvikles som byens og regionens naturlige møteplass og tyngdepunkt. HOVEDSTRATEGI Drammens stedsutvikling skal ta utgangspunkt i de verdiene og kvalitetene byen har i dag. Vi skal foredle så vel urbane som rurale landskapstyper. Drammen skal satse på opprusting av bebyggelse, kvalitetsheving og vitalisering av byrom samt bevaring av byens grønststruktur.

72 Kommuneplan for Drammen Mangfoldet i omgivelsene I løpet av denne kommuneplanperioden har omverdenens bilde av Drammen på mange måter endret seg. Prosjekter, som har vært forberedt gjennom lengre tid, er nå realisert. Større offentlige prosjekter, så som utbedring av byrom, ferdigstillelse av trafikkanlegg, bygging av turveier og friområder langs elva har gitt byen en ansiktsløftning. På samme måte har private byggeprosjekter satt sitt positive preg på byen ved opprusting av eksisterende bebyggelse, byggeprosjekter i bykjernen og boligbygging på tidligere næringsarealer, særlig langs elva. UTFORDRINGER Den sentrale utfordringen blir å se stedsutviklingen i et langsiktig perspektiv. Vi må ha et åpent blikk for hvilke nye elementer som kan passe inn i den byformen og det landskapsmønsteret Drammen har. STRATEGIER Drammens visjon: "Miljø- og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap" var utgangspunktet for kommuneplan Denne visjonen har i løpet av kommuneplanperioden fått bred tilslutning. Vi skal styre arealbruken slik at mangfoldet i stedskarakter og opplevelsesmuligheter beholdes og foredles. Skoger - bygda i byen Skoger bydel utgjør en helt spesiell del av Drammen gjennom å være et bygdesamfunn. I umiddelbar nærhet av byen har man her et samfunn som ikke bare næringsmessig, men til dels også kulturelt og sosialt, skiller seg tydelig ut fra det alminnelige bildet av Drammen. Sammen med tilgrensende områder i Sande utgjør Skoger et helhetlig kulturlandskap og et jordbruksområde av betydelig størrelse. Her finner man noe av de beste betingelsene for jordbruk i Norge. Skogerbygdas særpreg representerer en betydelig verdi, ikke bare for Skogers innbyggere, men også for resten av Drammen. Som næringsområde og byens "spiskammers", som kulturlandskap og rekreasjonsområde, og som en kontrast til Drammens mer urbane kulturformer. UTFORDRINGER For å sikre Skogers framtid som et levende bygdesamfunn er det viktig å utvikle de sosiale møteplassene i lokalsamfunnet. Her har blant annet skolen en viktig rolle. Samtidig kan det være behov for å legge til rette for en viss befolkningsvekst gjennom boligbygging. Det er viktig å unngå en for omfattende utbygging, da det vil kunne føre til at bydelen mister næringsgrunnlag og sin identitet som jordbruksbygd. STRATEGIER Skogers særpreg som bynært bygdesamfunn søkes opprettholdt. For å sikre Skoger som et livskraftig lokalsamfunn legges det opp til en forsiktig utbygging i nærheten av Skoger skole. Dette kommer i tillegg til at det åpnes for noe utbygging i forbindelse med pågående regulering av områdene ved Skoger kirke. Det legges til rette for videre utvikling av Skoger skole som møteplass i bygda.

73 73 Kommuneplan for Drammen Elv og fjord Kontakten med elva og fjorden, og overgangsonen mellom land og vann, gir bysentrum og bydelene i dalbunnen spesielle kvaliteter og muligheter. På Konnerud og i Skoger er Stordammen og Verkenselva naturelementer av stor verdi. UTFORDRING Styrke drammensernes bevissthet om kvalitetene ved elva og fjorden og ta større deler av fjordlandskapet i bruk. STRATEGI Plan for områder langs fjorden, som fokuserer på rekreasjons- og friluftsinteresser mellom Tangen og Svelvik kommune, igangsettes samtidig med infrastrukturtiltak (vei, vann og avløp) på strekningen. Natur og grønne områder I Drammen har vi spesielt gode muligheter for kontakt med natur og grønne områder. Kommuneplanens arealdel angir rammer for en sammenhengende grøntstruktur i byen. I sentrumsplanen er denne beskrevet mer detaljert. Juridiske virkemidler er dermed lagt for å sikre både naturlandskapet rundt byen, parker og grønne forbindelser. UTFORDRINGER Det er en utfordring å oppnå vekst og fortetting uten å legge press på "marka-grensa" og uten å bygge ned viktige grøntområder i byen. STRATEGIER Ferdigstille reguleringsplaner som følger opp vedtak om båndlegging av Strøtvetåsen, Bragernesåsen og Hamborgstrømskogen, Kjøsterudjuvet m.m. Grønne forbindelser vist i kommuneplanen søkes utviklet der de mangler Kulturminner Innenfor kommunen er det mange kulturminner og historiske spor, både i bykjernen og på bygda. Landbruksområdenes kulturlandskap, spor av tidligere industrikultur, elvas kulturmiljø og bykjernens gater og bygninger henger historisk sammen og må ses som en helhet. Synlige kulturminner bidrar til forståelse, identitet og opplevelse. Den vedtatte sentrumsplanen styrer vern av kulturminner innenfor sitt planområde. UTFORDRINGER Det er en utfordring å få kulturmiljøer og verneverdige bygninger sikret, istandsatt og tatt i bruk. En forutsetning for godt vernearbeid er tilstrekkelig oversikt over hva som finnes av kulturminner i kommunen. Det er nylig fortatt registrering av kulturminner i sentrumsområdet og i Gulskogen bydel, men det er fortsatt behov for å registrere kulturminnene i resten av kommunen. STRATEGIER Drammens historiske arv skal ivaretas Registrering av kulturminner gjennomføres for hele kommunen Sentrumsplanens verneområder følges opp med reguleringsplaner

74 Kommuneplan for Drammen Byform, arkitektur og estetikk Drammen har hatt en positiv utvikling de seinere årene med hensyn til kvalitet. Ulike offentlige instanser stiller krav til kvalitet både hva gjelder anlegg av gater, torg og parker og nye bygninger. Arkitektkonkurranser blir ofte brukt for å fremme estetikk, funksjonalitet og kvalitet. I hvilken grad tilsvarende hensyn ivaretas i private byggeprosjekter er mer variert. UTFORDRINGER En kraftig befolkningsvekst kan virke inn på Drammens fysiske omgivelser. Det er en utfordring å se til at de endringer i byens særtrekk som følger av befolkningsvekst og fortetting bidrar til å gi nye verdier, opplevelser og vitalitet til byen og bydelene. En annen vesentlig oppgave for kommunen blir å påvirke private tiltakshavere slik at nybygging underlegges rammer som i målestokk og karakter er tilpasset omgivelsene, uten at dette bør bety kopiering av tidligere tiders formspråk. STRATEGIER Estetikk og kvalitet vektlegges ved godkjenning av alle bygninger og anlegg. Arkitektkonkurranser og andre prosesser tas i bruk for å fremme kreativitet og idéutvikling. Det legges særlig vekt på forbedring av omgivelser som er sterkt synlige i bybildet, og som brukes av mange. Møteplasser for alle - universell utforming Folk har behov for å møtes, planlagt eller tilfeldig, og det trengs gode møteplasser som folk har lyst til å oppsøke. De offentlige byrommene er et felleseie som skal gi rom for mangfold og ulike kulturuttrykk. Begrepet "universell utforming" uttrykker intensjonene om en inkluderende utforming både av de offentlige rom og bebyggelse generelt. Begrepet begrenser seg ikke til noen få grupper av funksjonshemminger og innebærer at både det offentlige rom og bebyggelse skal være slik at den kan brukes av alle, uten spesialtilpasninger for enkeltgrupper. UTFORDRINGER Møteplasser og offentlige arealer må være tilrettelagt slik at alle kan ferdes og oppholde seg i dem. Trygge omgivelser er en betingelse for folks trivsel, og i utforming av de fysiske omgivelsene må trygghet og kriminalitetsforebygging tillegges vekt. STRATEGIER Byrom og møteplasser skal tilrettelegges på en måte som avspeiler byens etniske mangfold Krav om universell utforming legges inn i kommuneplanens bestemmelser og gjøres gjeldende ved utbedringer og nyanlegg av offentlige funksjoner, byrom og trafikksystemer Det legges vekt på å utforme omgivelser som bidrar til trygghet og kriminalitetsforebygging

75 75 Kommuneplan for Drammen Sentrumsutviklingen I arbeidet med sentrumsutvikling har vært preget av sterkt fokus på "Byaksen"og miljøforbedring langs elva. Bedret miljø og økte bykvaliteter har ført til ny boligbygging. Hittil har de største forbedringene skjedd på Bragernes, men utviklingen på Strømsø er nå startet. Veipakken på Bragernes er ferdigstilt, og nå arbeides det på Strømsø. Kommunen har i samarbeid med Statens Vegvesen vektlagt kvalitet og bymessig utforming ved alle trafikkanleggene. Man har også utnyttet muligheten til å samordne byggingen av trafikkanlegg med forbedring av byrom og parker. Når veisystemet snart står helt ferdig, gis det mulighet for trafikksanering og bedre betingelser for byliv og boliger. UTFORDRINGER "Det gamle Strømsø", området mellom Strømsø Torg og Rundtom, har en helt annen stedskarakter enn det vi finner på Bragernes. I den utviklingsprosess som Strømsø nå står foran blir det en utfordring å ta vare på bydelens egenart, samtidig som Strømsø skal bli en balansert og velfungerende sentrumsbydel. En by kjennetegnes av kombinasjonen av boliger, handel, kultur og offentlige og private tjenester. Det har vært betydelig nybygging de siste årene, men bykvalitet er avhengig av at også de andre funksjonene utvikles. Handel, og den verdiskapingen handel representerer, er en viktig del av bylivet i sentrum. Handel i et bysentrum har en annen karakter og tiltrekningskraft enn handel på et frittliggende kjøpesenter. Det er derfor en stor utfordring, med et betydelig potensial, å videreutvikle sentrumshandelen på Strømsø. STRATEGIER Fokus på samordning av trafikkanleggene og annen byutvikling, forbedring av byrom, estetikk og trafikksanering til fordel for myke trafikanter. Ha et særlig fokus på utviklingen av Strømsø og Strømsødelen av byaksen i denne planperioden. Tilrettelegging for handelsutvikling i sentrum, og spesielt på Strømsø. Videreutvikling av jernbanestasjonen som kollektivknutepunkt. Endringsområder/byutviklingsområder Kommuneplanen peker ut enkelte områder i byen som i særskilt grad skal være gjenstand for byutvikling. Grønlandsområdet er under utvikling og er i ferd med å bli en sentrumsbydel, med boliger, høyskolesenter, bibliotek og kultur. Gangbru mellom Grønland og Byparken er klar til bygging, og vil binde de to sidene av byen sammen på en helt ny måte. Omdanning av godsterminalområdet i Nybyen til et sentrumsnært boligområde kan igangsettes så snart godsterminalen er flyttet. Sundland er under utvikling, ny næring er etablert og boliger planlegges. For havneområdet på Strømsøsiden er planprosess igangsatt for å styre en omdanning. Samtidig er det planer om fortsatt bruk til fergeterminal. Det kan ligge en utfordring i å balansere denne bruken mot andre byfunksjoner på Strømsøsiden. Høyskoleområdet på Bragernes kan nå tas i bruk til andre formål etter at "Papirbredden" er åpnet. Området er i offentlig eie, og kan gi muligheter for betydelig byutvikling på øvre Bragernes. På Brakerøya ligger "ABB- området" som en ressurs hvor utviklingen ennå ikke er kommet i gang. STRATEGIER Omlokalisere godsterminalen i Nybyen, og frigjøre nåværende godsterminalområde til annen byutvikling. Tangenområdets muligheter vurderes og mulige scenarier utvikles i dialog med aktører og grunneiere. Høyskoleområdet på Bragernes frigjøres til nye formål som fremmer byutvikling på øvre Bragernes.

76 Kommuneplan for Drammen AREALBRUKSSTRATEGI GENERELT OM AREALDELEN: 78 - UTGANGSPUNKT OG UTFORDRINGER: 79 BYGGEOMRÅDENE: 80 - VURDERING AV NYE BOLIGOMRÅDER: 81 VURDERING AV NÆRINGSOMRÅDER: 82 - GRØNSTSTRUKTUR OG LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF): 83 - AREALDELKARTET: 83

77 77 Kommuneplan for Drammen Arealdelen av kommuneplanen skal gi styring med bruk og vern av alle arealer i kommunen. Arealdelen skal understøtte det strategiske grunnlag for en langsiktig vekst i tråd med Drammen kommunes visjon; et kompakt utbyggingsmønster, en samordnet areal- og transportutvikling, tilrettelegging for kollektivtransport og videreutvikling av kontakten mot elva og fjorden og tilhørende miljøkvaliteter. HOVEDMÅL Byen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 prosent per år. Tyngden av befolkningsveksten og byutviklingen skal komme i bykjernen og sentrumsnære områder. I disse områdene skal det også legges til rette for næringsetablering og kompetanse- og kunnskapsbasert virksomhet. Byen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg, bevare de store landskapstrekkene og beholde åpenhet og tilgjengelighet til elva og fjorden. For å nå slike målsettinger må byen forvalte og utvikle de fysiske omgivelsene og styre arealbruken. Arealbruken i kommunen skal også følge opp sentrale nasjonale målsettinger om en bærekraftig og samordnet areal- og transportutvikling.