Kommuneplan for Drammen Strategisk samfunnsdel Vedtatt av bystyret 19. juni 2007

Transkript

1 Kommuneplan for Drammen Strategisk samfunnsdel Vedtatt av bystyret 19. juni 2007

2

3 3 Kommuneplan for Drammen INNHOLD FORORD - OPPSUMMERING 4 FORORD OPPSUMMERING AV BYSTYRETS BEHANDLING INNLEDNING 6 PLANPROSESSEN KOMMUNEPLANENS FUNKSJON STRATEGIEN I KORTFORM 8 VERDIGRUNNLAGET VISJON OG MÅL FOR UTVIKLINGEN MOT OVERORDNEDE MÅLSETTINGER KOMMUNEPLANENS PERSPEKTIVER GJENNOMFØRINGEN BEFOLKNINGSUTVIKLING 14 BEFOLKNINGSVEKST BEFOLKNINGSSTRUKTUR FLYTTING INNVANDRERBEFOLKNINGEN I DRAMMEN BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING UTVIKLINGEN I INNVANDRERBEFOLKNINGEN STYRINGSMULIGHETER I ET LANGSIKTIG PERSPEKTIV..17 NÆRINGS- OG KOMPETANSEUTVIKLING 46 REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING - INNOVASJON, KOMPETANSE OG UTDANNING REISELIV HANDEL LANDBRUK ETNISK MANGFOLD - EN KILDE TIL VERDISKAPNING...50 DRAMMEN HAVN BOLIGUTVIKLING 52 BOLIGUTVIKLING SOM DRIVKRAFT FOR FOLKETALLSVEKST BOLIGUTVIKLING SOM GRUNNLAG FOR VERDISKAPNING NYE BOLIGER OG NYE BOLIGBEHOV SAMFERDSEL 58 FORDELING MELLOM TRANSPORTMIDLER ET BÆREKRAFTIG TRANSPORTMØNSTER HOVEDVEISYSTEMET BRAKERØYA SOM SAMFERDSELSKNUTEPUNKT MYKE TRAFIKKANTER OG TRAFIKKSIKKERHET KOLLEKTIVTRAFIKK PARKERING DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE VEINETT...65 KAPITLENE I KOMMUNEPLANEN BÆREKRAFTIG UTVIKLING 18 ENERGI OG KLIMAUTFORDRINGER BEREDSKAP MOT MULIGE FØLGER AV KLIMAENDRINGER LOKAL LUFTFORURENSNING AREALFORVALTNING VANNMILJØ BYØKOLOGI REGIONALE ARENAER FOR SAMARBEID MANGFOLD OG INKLUDERING 26 ETNISKE MINORITETER FUNKSJONSHEMMEDE ULIKE LIVSSYN - SIDE OM SIDE ULIK SEKSUELL LEGNING BRUKERRETTEDE TJENESTER 32 TJENESTENES KVALITET OG KVANTITET BARN, UNGDOM OG OPPVEKST NY VISJON I DRAMMENSSKOLEN HELSE OG OMSORG SOSIALE TJENESTER DRAMMENS REGIONALE ROLLE 40 REGIONALT SAMARBEID NY REGIONSTRUKTUR I NORGE DRAMMEN SOM SENTER I EN FLERKJERNET OSLOREGION INTERNASJONALT ARBEID KUNST, KULTUR OG FRITID 66 KUNST OG KULTUR KULTURARRANGEMENTER KIRKE IDRETT OG FRILUFTSLIV FRIVILLIGHETENS ROLLE STEDSUTVIKLING 72 MANGFOLDET I OMGIVELSENE SKOGER - BYGDA I BYEN ELV OG FJORD NATUR OG GRØNNE OMRÅDER KULTURMINNER BYFORM, ARKITEKTUR OG ESTETIKK MØTEPLASSER FOR ALLE - UNIVERSELL UTFORMING SENTRUMSUTVIKLINGEN ENDRINGSOMRÅDER/BYUTVIKLINGSOMRÅDER AREALBRUKSTRATEGI 80 GENERELT OM AREALDELEN UTGANGSPUNKT OG UTFORDRINGER BYGGEOMRÅDENE VURDERING AV NYE BOLIGOMRÅDER VURDERING AV NÆRINGSOMRÅDER GRØNSTSTRUKTUR OG LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) AREALDELKARTET UTSKRIFT AV MØTEBOK/BYSTYRET 88 KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN SLUTTBEHANDLING Kommuneplan for Drammen Analysegrunnlag. Dette foreligger som hefte.

4 Kommuneplan for Drammen Forord Du har akkurat åpnet Drammen kommunes overordnede strategiske dokument for perioden : Kommuneplan for Drammen. Det er i dette dokumentet vi ser inn i fremtiden for å finne riktig retning for byens utvikling. Denne utgaven av kommuneplanen avløser den som ble vedtatt i I forkant av denne planen ble det utviklet ulike scenarier for byen. Disse ble presentert i en bredt anlagt høringsprosess og til slutt lagt fram for bystyret. Valget falt på Naturbania, et scenario som best kan oppsummeres i den visjon bystyret vedtok for byen: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Kommuneplan for Drammen følger opp hovedlinjene fra planen som ble vedtatt i Målene fra den gangen gjelder fremdeles, og disse peker mot 2011 det året Drammen by skal feire sitt 200-års jubiléum. I løpet av de fire årene som har gått siden forrige kommuneplan ble vedtatt har byen nådd langt i retning av de mål vi satte oss i Kommunen har gjort tunge prioriteringer for å få dette til. Viktige byrom er rehabilitert og elvebreddene er opparbeidet på begge sider,- alt for å vitalisere bylivet og gi drammenserne rekreasjonsmuligheter i egen by. Vi har investert tungt i kultur, kunnskap og miljø. I denne utviklingen har kommunen hatt gode offentlige og private samarbeidspartnere. Vi ser stadig eksempler på at Drammen høster positiv oppmerksomhet og dette materialiserer seg nå i økt befolkningsvekst. Bystyrets mål var 1,5 prosent vekst i folketallet hvert år, og nå har byen passert denne veksttakten. I denne kommuneplanen har vi valgt å legge enda større vekt på mangfoldsaspektet. Snart har hver fjerde drammenser minoritetsbakgrunn. Bystyret ønsker at Drammen skal være en inkluderende by, og derfor tar vi befolkningssammensetningen inn over oss. Drammen skal være en god by for alle drammensere. Neste gang kommuneplanen skal rulleres skriver vi Da vil arbeidet med å fornye planen falle sammen med feiringen av byens 200-års jubiléum. Den prosessen vil synliggjøre i hvilken grad vi har nådd målene våre. Som vi gjorde i 2003 vil vi også i 2011 rette blikket langt fremover. Den som arbeider visjonært kommer aldri fram, men er alltid i steget. Tore Opdal Hansen Ordfører

5 5 Kommuneplan for Drammen Oppsummering av bystyrets behandling Under bystyrets sluttbehandling av Kommuneplan for Drammen ble det fattet følgende vedtak (hele protokollen følger vedlagt, se s. 88): 1. Kommuneplanens strategiske samfunnsdel, slik den fremgår av vedlegg 1, legges til grunn for Drammen kommunes samlede innsats for å videreutvikle Drammenssamfunnet. 2. Kommuneplanens arealkart m/planbestemmelser og retningslinjer, datert 30. mai 2007, vedtas slik de fremgår av vedlegg 2a og 2b. Inntil videre unntas planbestemmelsenes pkt (støy) og 3.3 (byggeforbudssoner langs vassdrag i LNF-områder), jfr. vedtakets pkt For sikre Skoger som livskraftig lokalsamfunn, er det ønskelig å tilrettelegge for en forsiktig nyetablering av småhusbebyggelse. Ordfører tar overfor Fylkesmannen initiativ til mekling mellom Fylkeslandbruksstyret og Drammen kommune om nytt boligområde ved Skoger skole. 4. Ordfører tar overfor fylkesmannen initiativ til mekling mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og Drammen kommune om lokale støybestemmelser, gul støysone, og bygge-forbudssoner langs vassdrag i LNF-områdene. 5. Ordfører tar overfor fylkesmannen initiativ til mekling om nytt boligområde på Knive Lolland mellom Drammen kommune og Statens vegvesen knyttet til krav om rekkefølge-bestemmelser og ny veiløsning, og mellom Drammen kommune og fylkesmannens bered-skaps, Justis og Kommunalavdeling knyttet til krav om risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne rulleringen av kommuneplanen innebærer i all hovedsak en videreføring av ambisjoner og strategier i forrige kommuneplan. Likevel er det grunn til å understreke at bystyret ønsker et forsterket fokus på tre innsats-områder: Bærekraftig utvikling: Kommuneplanen viser hvordan den videre utvikling av byen kan skje på bærekraftige premisser, med særlig vekt på å redusere utslipp av klimagasser. Mangfold og inkludering: Drammen er en mangfoldig by, i forhold til religion, etnisitet, funksjonsevne og seksuell legning. Dette mangfoldet skal gjenspeiles i kommunens planprosesser og utvikling av tjenestetilbud til befolkningen. Brukerrettede tjenester: Kommunen har et grunnleggende ansvar for et godt tjenestetilbud til byens innbyggere. Hvordan brukerne oppfatter dette tjenestetilbudet er avgjørende for kommunens omdømme. Det er spesielt viktig å sikre et nødvendig sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som er særlig utsatt og som derfor har et erklært behov for et kommunalt tilbud. I tillegg er Regionalt samarbeid, som virkemiddel for å løse felles utfordringer og nå felles mål, et gjennomgangstema i kommuneplanen. Det åpnes for å styrke samarbeidet på tvers av kommunegrensene innen blant annet arealplanlegging, samferdsel, kultur, intern og ekstern tjenesteproduksjon, miljø og næringsutvikling.

6 Kommuneplan for Drammen INNLEDNING Dette er en plan for utviklingen av Drammen kommune fram mot år Planforslaget består av en strategisk samfunnsdel, og en arealdel der den overordnede disponering av kommunens arealer fastlegges. Arealdelen, det vil si plankartet og bestemmelsene, er juridisk bindende. Kommuneplanen skal ivareta grunnleggende verdier knyttet til en bærekraftig utvikling av et trygt velferdssamfunn. Kommuneplanen er basert på føringer fra byens politikere, innspill fra innbyggere, næringsliv, nabokommuner og regionale myndigheter, samt faglige utredninger. I tillegg tar kommuneplanen utgangspunkt i statlige føringer slik de framgår blant annet i form av rikspolitiske retningslinjer. Kommuneplanen skal også bidra til å følge opp regional planlegging slik den kommer til uttrykk i vedtatt fylkesplan for Buskerud. Kommuneplanarbeidet er lovpålagt gjennom Plan- og bygningslovens paragraf Der heter det at kommunene skal utarbeide en kommuneplan, og at kommunestyret minst en gang hver valgperiode skal vurdere planen samlet. Planprosessen I arbeidet med forrige kommuneplan for Drammen ( ) ble det utformet en visjon for Drammen: "Miljø- og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap". Det ble utarbeidet overordnede målsettinger knyttet til utvikling av drammenssamfunnet. Utgangspunktet for arbeidet med ny kommuneplan har vært at visjon, overordnede mål og føringer i forrige kommuneplan i hovedsak skal videreføres. Det har følgelig vært lagt opp til en relativt enkel rullering med fokus på oppdatering og styrking av kommuneplanen på utvalgte områder. I henhold til føringer i plan- og bygningsloven er arbeidet med kommuneplanen delt i to hovedfaser med følgende milepæler: Fase I - Utarbeidelse av kommuneplanprogram: September 2005: Vedtak i formannskapet om at arbeidet med ny kommuneplan for Drammen settes i gang. Mars 2006: Vedtak i bystyret om annonsering av oppstart av kommuneplanarbeidet og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn. April - Mai 2006: Forslag til planprogram ute til offentlig ettersyn. Juni 2006: Endelig vedtak i bystyret av planprogram Fase II - Utarbeidelse og behandling av planforslag: September 2006: Vedtak i formannskapet om hvilke forslag om arealbruksendringer som følges opp med konsekvensvurdering. Januar 2007: Vedtak i bystyret om utlegging av forslag til ny kommuneplan til offentlig ettersyn. Februar-mars 2007: Forslag til ny kommuneplan ute til offentlig ettersyn. Juni 2007: Endelig behandling i bystyret av ny kommuneplan

7 7 Kommuneplan for Drammen Det legges vekt på at kommuneplanen for Drammen skal være godt forankret gjennom medvirkning fra byens innbyggere, næringsliv, interessegrupper, nabokommuner og regionale myndigheter. Bare dersom alle aktører har et eierforhold til planen vil den kunne gjennomføres etter hensikten. I forbindelse med offentlig ettersyn av planprogram ble det gjennomført møter med ulike aktører og interessegrupper, og planprogrammet var tema i åpne bydelskonferanser. Tilsvarende møter har også vært gjennomført i forbindelse med høringen av planforslaget. Kommuneplanens funksjon Bystyret behandler løpende store og små enkeltsaker. I kommuneplanen samles og formuleres de overordnede politiske målsettinger og retningsvalg for Drammens utvikling. Kommuneplanen skal gjøre det lettere for bystyret å foreta vurderinger basert på helhet og sammenheng mellom enkeltsakene. Den skal også gi klare signaler om hvilken retning kommunen arbeider i, og hvor den kommunale innsatsen skal settes inn. Kommuneplanen har et 12 års perspektiv og må derfor være robust i forhold til kortsiktige svingninger og endringer i rammebetingelser. Den skal synliggjøre de strategiske og overordnede valgene. I arbeidet med planen er oppmerksomheten derfor rettet mot forhold som vil ligge relativt fast over tid, og som det er meningsfylt å legge langsiktige planer for. Kommuneplanen skal bidra til å sette alle kommunens planer inn i en helhet. Tematisk eller geografisk avgrensede planer går mer i dybden i sine analyser og er mer konkrete i sin behandling av mål og virkemidler. I forbindelse med kommuneplanen er det etablert en oversikt over status for de mest sentrale plandokumentene og behovet for oppfølgende planarbeider. Kommunens programmering av konkrete oppgaver skjer gjennom de årlige økonomiplaner. Det er der det settes av økonomiske ressurser til å gjennomføre tiltak. Kommuneplanen påvirker arbeidet med økonomiplanen på to måter. Direkte skjer dette gjennom å legge føringer for den totale samlede prioritering. Indirekte gis det føringer i forhold til utvikling av underliggende planer der tiltak er beskrevet så detaljert at de kan settes inn i økonomiplanen.

8 Kommuneplan for Drammen STRATEGIEN I KORTFORM VERDIGRUNNLAGET: 9 - VISJON OG MÅL FOR UTVIKLINGEN MOT 2011: 10 OVERORDNEDE MÅLSETTINGER: 10 - KOMMUNEPLANENS PERSPEKTIVER: 11 GJENNOMFØRINGEN: 12

9 9 Kommuneplan for Drammen Verdigrunnlaget Sentrale verdier i kommuneplanen er knyttet til bærekraftig utvikling, mangfold, kvaliteten på kommunens tjenester, velferd og individuell mestring, folkehelse og trygt bysamfunn. EN BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp når bysamfunnet utvikles. Fortsatt vekst i Drammen møter utfordringer som høyt ressursforbruk, klimaendringer og nedbygging av verdifulle arealer. Samtidig skal byens grønne omgivelser som grunnlag for friluftsliv og rekreasjon ivaretas og kulturminner skal bevares for kommende generasjoner. Lokal deltagelse er en forutsetning for at en bærekraftig utvikling kan realiseres. Drammen skal preges av et aktivt lokaldemokrati og gode medvirkningsprosesser. MANGFOLD OG INKLUDERING Drammen er en by som preges av kulturelt mangfold. Etnisk mangfold er en viktig del av dette, siden byen har en stor innvandrerbefolkning. Drammens store mangfold inkluderer også ulike livssyn, ulik seksuell legning og ulik grad av funksjonsevne. Dette mangfoldet er en styrke for byen, men også en utfordring. Det forutsetter toleranse for ulikhet og evne til å ta det kulturelle mangfold i bruk som ressurs og kreativ stimulans. Drammen har som målsetting å være en foregangskommune i forhold til å skape et inkluderende samfunn. Det skal være et samfunn uten rasisme og diskriminering, men med en åpen og likefrem debatt om de muligheter og utfordringer Drammen står overfor.

10 Kommuneplan for Drammen VELFERD, INDIVIDUELL MESTRING OG MENNESKEVERD Følelsen av å mestre sin egen livssituasjon, og å ha noe å bidra med til fellesskapet, er grunnleggende for menneskenes selvfølelse. Målet er å skape et velfungerende samfunn der alle har et godt sosialt og økonomisk sikkerhetsnett, samtidig som innbyggerne ikke fratas ansvaret for og retten til å bestemme over sine liv. FOLKEHELSE God helse er et viktig grunnlag for menneskelig aktivitet, utfoldelse og livskvalitet. Fysisk aktivitet og kontakt med naturen er viktig for en god folkehelse. Drammen skal ha fokus på det som bidrar til å bedre innbyggernes generelle helsetilstand, så vel fysisk som mentalt. EN TRYGG BY Det er ikke grunnlag for å si at Drammen er en mindre trygg by enn andre større byer i Norge. Allikevel er det grunn til å være bekymret for den utvikling vi ser når det gjelder vold og rus, særlig blant barn og unge. Følelse av trygghet, både i egen bolig og i det offentlige rom, er viktig for et godt liv. Det rettes i dag betydelig oppmerksomhet mot samfunnets sårbarhet og evne til å takle kriser. Dette gjelder både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Drammens kommuneplan skal bidra til å utvikle et robust bysamfunn der sårbarheten i forhold til uønskede hendelser er minst mulig. Visjon og mål for utviklingen mot 2011 Som ledd i arbeidet med kommuneplan ble det utformet en visjon for utvikling av drammenssamfunnet: "Naturbania". Det ble også det utformet overordnede målsettinger knyttet til blant annet økt bolig- og befolkningsvekst samt by- og næringsutvikling. Disse skulle være retningsgivende for utviklingen av Drammen fram mot byjubiléet i Føringene i kommuneplanen for Drammen er videreført. Det har imidlertid vært ønskelig med sterkere føringer om utvikling av et bærekraftig bysamfunn, et inkluderende og mangfoldig samfunn, samt å sikre kvaliteten på kommunens tjenester. Visjon og målsettinger vedtatt gjennom arbeidet med kommuneplan var som følger: Visjon for Drammen: "Miljø- og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap" Overordnede målsettinger Drammen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 prosent per år, og styre sin boligpolitikk etter dette målet Tyngden i befolknings- og boligutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder Drammen må ha et boligtilbud som bygger opp under kommunens satsning på kompetanseog næringsutvikling, og med en sosial profil Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur Drammen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal være et kjennetegn for Drammen

11 11 Kommuneplan for Drammen Legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet Etablere et konkurransedyktig forsknings- og utdannelsesmiljø som beriker tilbudet i nærregionen, i Oslofjordregionen og i landet som helhet Det profesjonelle kulturlivet styrkes, blant annet gjennom at flere kunstnere etablerer seg i byen, og det må legges bedre til rette for amatørene. Byens kulturelle mangfold tas i bruk som en ressurs Drammen må ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner Skolen og oppvekstmiljøet til barn og ungdom må styrkes Det skal skapes trygge miljøer i Drammen, i skolen og i nærmiljøet for øvrig Drammen kommune skal arbeide for et formalisert regionsamarbeid for å løse viktige fellesoppgaver som for eksempel infrastruktur, miljø, arealutvikling og næringsutvikling med kommunene på strekningen Bærum-Skien Kollektivtilbudet i nærregionen skal forbedres Drammens positive særpreg skal markedsføres Kommuneplanens perspektiver I denne kommuneplanen er strategiene for å realisere byens visjon og overordnede mål bygget opp rundt ti stolper, og disse gjenspeiles i kapittelinndelingen: BÆREKRAFTIG UTVIKLING Drammen har fått et nytt merkenavn: "Elvebyen Drammen". Byen skal leve opp til dette og utvikle seg som en attraktiv og miljøvennlig by med vannspeil og åpne bekker, frodige og sammenhengende grøntområder og lite forurensning. Disse målene krever bevissthet om lokale og globale utfordringer. Drammen må forvalte sine naturressurser og ta i bruk innovative virkemidler som er forenlig med en bærekraftig utvikling. MANGFOLD OG INKLUDERING Drammen skal være en inkluderende by. Drammenssamfunnet skal være til for og legges til rette for alle som bor her. Byens snart innbyggere, med alle ulike minoriteter, er hver for seg en del av Drammens kunnskapskapital. I Drammen skal vi ta denne kapitalen i bruk, til beste for den enkelte og for fellesskapet. Toleranse for forskjellighet skal være en kjerneverdi i byen, og rasisme og diskriminering skal ikke finne fotfeste her. BRUKERRETTEDE TJENESTER Kommunen har et grunnleggende ansvar for et godt tjenestetilbud til byens innbyggere. Hvordan brukerne oppfatter dette tjenestetilbudet er avgjørende for kommunens omdømme. Det er spesielt viktig å sikre et nødvendig sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som er særlig utsatt og som derfor har et erklært behov for et kommunalt tilbud. DRAMMENS REGIONALE ROLLE Drammensregionen utvikler seg til en stadig mer integrert region, og er også blitt stadig mer integrert i resten av hovedstadsregionen. Internasjonale trender og utviklingstendenser blir stadig mer merkbare og styrende for utviklingen i Drammen. Drammen skal være et attraktiv by for nærregionen og en tydelig kjerne i hovedstadsområdet. Byen skal være en pådriver i det formaliserte regionsamarbeidet for å løse viktige fellesoppgaver.

12 Kommuneplan for Drammen NÆRINGS- OG KOMPETANSEUTVIKLING Drammen er sentralt plassert på østlandet og et naturlig knutepunkt for gods- og persontrafikk, på vei, sjø og bane. Denne posisjonen gir nærhet til arbeidskraft og nærhet til markedet. Det nyetablerte "Papirbredden - Drammen kunnskapspark" skal bli et kraftsenter innenfor innovasjon, forskning og utvikling som gir grunnlag for kunnskapsbasert og kreativ næringsetablering. BOLIGUTVIKLING Drammen skal stimulere til økt befolkningsvekst gjennom tilrettelegging for økt boligbygging. Ny boligbygging skal oppfylle målene om å utvikle en tett og mangfoldig by langs elvedalen og fjorden. Nybygging skal i hovedsak skje gjennom fortetting i sentrum og i sentrumsnære områder. I det regionale boligmarkedet skal Drammen først og fremst tilby sentralt beliggende byboliger med urbane kvaliteter. Det er samtidig viktig å ivareta en balanse i boligmassen gjennom å tilrettelegge for eneboliger og småhusbebyggelse. For å trekke til seg yngre og høyt kvalifiserte mennesker i etableringsfasen er det viktig at boligmarkedet kan tilby rimelige boliger. For å imøtekomme boligbehovet for vanskeligstilte må det også legges til rette for boliger med en sosial profil. SAMFERDSEL Den pågående utbyggingen av et hovedveisystem for Drammen gir en unik mulighet til å skjerme sentrum for negative følger av biltrafikken. Gjennom Veipakke Drammen skapes bedre forhold for kollektivtrafikk, fotgjengere og syklister. Det er nå viktig å fokusere på en fortsatt positiv utvikling, slik at sentrumsgatene ikke fylles opp med nyskapt trafikk. Utfordringen blir å utvikle mer bærekraftige og effektive transportmønstre. KUNST, KULTUR, FRITID Kunst, kultur, idrett og friluftsliv er viktige byggestener i arbeidet med å gjøre Drammen til en vakker, levende og mangfoldig by. Det er en utfordring å utvikle et så rikt tilbud at hele regionen med dens etniske og sosiale mangfold opplever byen som sin. Det er en prioritert oppgave å utvikle arenaer der ulike folkegrupper kan møtes, stimulere hverandre og sammen videreutvikle byens egen kulturelle identitet. STEDSUTVIKLING En av de viktigste faktorene innen byutvikling og byens attraktivitet er kvaliteten i de fysiske omgivelsene. Drammen omfatter både bygda og byen, ulike bydeler, uberørte naturområder, elv og fjord, og det er viktig å ta vare på og videreutvikle disse forskjellige landskapstypene. Drammen sentrum, med byaksen, skal videreutvikles som byens og regionens naturlige møteplass og tyngdepunkt. "Elvebyen Drammen" skal videreutvikle forholdet til elv og fjord, vann og vannmiljø. AREALBRUK OG AREALUTVIKLING Arealdelen av kommuneplanen skal gi styring med bruk og vern av alle arealer i kommunen. Arealdelen skal understøtte det strategiske grunnlag for en langsiktig vekst i tråd med Drammen kommunes visjon; et kompakt utbyggingsmønster, en samordnet areal- og transportutvikling, tilrettelegging for kollektivtransport og videreutvikling av kontakten mot elva og fjorden. Gjennomføringen ØKONOMISKE RAMMER Drammen kommune har vært gjennom flere runder med økonomiske tilpasninger. Det vil fortsatt være nødvendig å husholdere med ressursene. Enkelte satsningsområder i forslaget til kommuneplan vil kreve økte ressurser. Dette vil medføre krevende prioriteringer i planperioden. Drammen kommunes overordnede utfordring er å nå vedtatte politiske mål innenfor de økonomiske rammer som gjelder. Dette krever en to-beint strategi. Det vil kunne bli nødvendig å justere ambisjonsnivået fra år til år. Samtidig må kommunen ha evne til å redusere innsatsen på viktige områder uten å tape kommuneplanens mål av syne. En forutsetning for å lykkes med dette er en kommuneorganisasjon med tilpasnings- og endringsevne. Kommunen må samtidig bremse og gi gass.

13 13 Kommuneplan for Drammen Befolkningsvekst kan gi økte ressurser til kommunen. Ved tilflytning viser det seg imidlertid at utgiftene ofte kommer før inntektene, for eksempel ved økt behov for skole- og barnehageplasser. Drammen har på slike sentrale områder allerede god kapasitetsutnyttelse. Kommunen må sikre seg økonomisk handlefrihet både på kort og lang sikt. Dette innebærer nødvendigheten av et årlig driftsoverskudd. De økonomiske grep kommuneplanen baseres på, kan kort oppsummeres slik: Det kommunale ansvarsområdet må avgrenses. En utvikling hvor kommunen skal løse alle oppgaver, vil undergrave en nødvendig kommunal handlefrihet. Dette krever klare valg og en tydelig grenseoppgang mellom den kommunale og private arena. Driften innenfor de områdene kommunen skal ha ansvaret for må rasjonaliseres. Dette kan blant annet bety konkurranseutsetting eller annen bruk av markedet for å sikre effektivisering i kommuneorganisasjonen. Det må løpende vurderes hvordan den kommunale tjenesteytingen skal organiseres. Bruk av interkommunale løsninger, samarbeid med private, og samarbeid med tredje sektor er eksempler på alternative driftsformer. KOMPETANSEUTVIKLING OG LÆRING For å kunne nå målene i kommuneplanen må Drammen kommune utvikle en lærende organisasjon, preget av kompetanse og tilpasningsdyktighet. Dette må skje gjennom evaluering, systematisert kompetanseoppbygging og bevisst rekruttering. Sentrale virkemidler vil være knyttet til: Store faglige utfordringer som følge av økte forventninger og krav, kombinert med nye samfunnsreformer, medfører at kommunens satsning på kompetanseutvikling og etterutdanning må forsterkes. Kultur for læring er et sentralt mål. I en lærende organisasjon foregår mye av læringen i det daglige arbeidet. Strategisk kompetanseutviklingsarbeid skal være et viktig virkemiddel for Drammen kommune i forhold til å rekruttere, utvikle og beholde godt kvalifisert personale. Arbeidsgiverpolitikken skal være slik at den bidrar til å styrke kommunens endringsevne gjennom målrettet kompetanseutvikling. Fokus på ledelse og utvikling av ledelsesstrategier er et viktig virkemiddel for å sikre at kommunens ledere mestrer sitt lederskap. Balansert målstyring (BMS) er et viktig redskap for styring, utvikling og resultatledelse. Kommunen vil utvikle en lederskole der den enkelte leders utfordringer står sentralt. Det er også viktig å stimulere til mobilitet mellom ulike lederstillinger og andre karriereveier. Kommunen møter nye utfordringer gjennom et strammere arbeidsmarked. Det skal settes inn tiltak som gjør organisasjonen i stand til å rekruttere og beholde den kompetanse som er nødvendig for å utføre de store samfunnsoppgavene kommunen står overfor i fremtiden. Drammen kommunes mangfoldsarbeid skal tilrettelegge for rekruttering og holdningsarbeid på alle områder som en basis for inkludering og likebehandling. Det tas sikte på å utvikle en arbeidsgiverpolitikk med fellesløsninger for basisorganisasjonen og de kommunale foretakene. På denne måte sikres at kommunen fremstår som en enhetlig arbeidsgiver. TILRETTELEGGING FOR ANDRE AKTØRER Kommunens egen organisasjon skal ikke stå for utviklingen alene. Vel så viktig er det å stimulere hele drammenssamfunnet til å utvikle seg i ønsket retning. I forhold til dette har kommunen flere viktige virkemidler: Et forutsigbart og effektivt arealplansystem er viktig for investorer og enkeltpersoner som vurderer å satse i Drammen. Gjennom å stimulere kulturlivet og kunnskapsmiljøet vil byens utviklingskraft øke samtidig som Drammen framstår som mer attraktiv for nye borgere, bedrifter og utdanningssøkende. Gjennom opprusting, drift og vedlikehold av byens offentlige rom og felles institusjoner legger kommunen et viktig grunnlag for private aktørers vilje til å etablere seg, ikke minst i byens sentrum. Tilstrekkelig gode offentlige tjenester er viktig for innbyggernes trivsel og byens attraktivitet. Gjennom å bidra til å markedsføre byen utad er kommunen med på å skape et mer positivt bilde av Drammen hos personer og virksomheter som vurderer å flytte til eller etablere seg innen det sentrale østlandsområdet, samtidig som man bidrar til å utvikle egne innbyggeres bystolthet og tilhørighet. Kommunen må påvirke statens prioriteringer, og dermed viktige rammevilkår for byens utvikling, gjennom deltagelse i utviklingsoppgaver, regionalt samarbeid og allianser med andre byer.

14 Kommuneplan for Drammen BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSVEKST: 16 - BEFOLKNINGSSTRUKTUR: 16 - FLYTTING: 16 INNVANDRERBEFOLKNINGEN I DRAMMEN: 16 - BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING: 16 UTVIKLINGEN I INNVANDRERBEFOLKNINGEN: 17 - STYRINGSMULIGHETER I ET LANGSIKTIG PERSPEKTIV: 17

15 15 Kommuneplan for Drammen Ambisjoner om en årlig befolkningsvekst på ca. 1,5 prosent innebærer en økning i forhold til den veksttakten byen har hatt fram til Dette, og endringer i befolkningens sammensetning, gir flere utfordringer. Større barnekull fører til behov for flere plasser i barnehager og skoler. En økende andel av innbyggerne vil ha innvandrerbakgrunn. Drammen preges stadig mer av et etnisk og kulturelt mangfold, og kommuneplanen skal gjenspeile dette.

16 Kommuneplan for Drammen BEFOLKNINGSVEKST Per hadde Drammen innbyggere. I perioden har Drammen hatt en befolkningsøkning på nær personer. Dette utgjør en gjennomsnittlig vekst på om lag en prosent i perioden. Tilveksten skjøt imidlertid fart i 2006, da byen fikk 970 nye innbyggere, en økning på om lag 1,7 prosent. BEFOLKNINGSSTRUKTUR Fordelingen mellom ulike aldersgrupper, og endringer på dette området, sier noe om hvilke utfordringer kommunen får innenfor ulike tjenestetilbud og om hvilke inntekter som kan forventes i form av skatteinngang og rammetilskudd. Folketallsveksten fordeler seg ulikt på aldersgruppene. Mens byen som helhet har en vekst i perioden på 7,1 prosent viser gruppene år og år en større økning. Derimot opplever Drammen en prosentvis nedgang i gruppen år og blant yngre pensjonister (67-79 år). Andelen eldre over 80 år er stabil. Det "store" bildet er først og fremst at Drammen har en noe eldre befolkning enn landet for øvrig, med en høyere andel innbyggere over 50 år og en lavere andel skolebarn. FLYTTING Fra 2000 til 2006 utgjorde netto innflytting nær 75 prosent av befolkningsveksten. Det er store flyttebevegelser både over kommunegrensen og internt i byen. I 2005 flyttet nær personer inn til Drammen mens nær flyttet ut. Samme år var det også snaut personer som flyttet innenfor Drammens grenser. Disse flyttebevegelsene innebærer en utfordring i forhold til å lage gode prognoser for behov for kommunale tjenester. Hvordan folk flytter varierer med hvilken livsfase de er i. Drammen er i så måte både en regionby og en forstad til Oslo, og har en netto innflytting fra nabokommunene av folk som etablerer seg for første gang. Blant disse foregår det imidlertid også betydelig flytting fra Drammen til Oslo. Drammen har utflytting av småbarnsfamilier til nabokommunene og en viss tilsvarende innflytting fra Oslo, Asker og Bærum. Samlet er det netto utflytting fra Drammen til nabokommunene, periodevis også til Oslo, mens netto tilflytting kommer fra resten av landet og fra utlandet. INNVANDRERBEFOLKNINGEN I DRAMMEN Med innvandrere forstås personer som er født i utlandet og har flyttet til Norge, samt barn født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Ikke-vestlige innvandrere er befolkningsgruppene med bakgrunn fra Øst-Europa med Russland, Asia med Tyrkia, Afrika, samt Sør- og Mellom-Amerika. Drammen har stort etnisk mangfold og den samlede innvandrerbefolkningen per utgjør om lag 17,5 prosent av byens innbyggere, hvorav rundt regnet 2 prosent regnes som innvandrere fra vestlige land. Innvandrerbefolkningen er også relativt "ung" - og utgjør om lag 23 prosent av alle drammensere under 44 år. Både aldersprofilen og ventet fortsatt innflytting tilsier at andelen drammensere med innvandrerbakgrunn vil øke. Innvandrerbefolkningen er sammensatt. De ti største gruppene omfatter 70 prosent av alle byens innvandrere, hvorav de største er de med tyrkisk og pakistansk bakgrunn. Den største tilveksten i dag skriver seg imidlertid særlig fra land som Irak, Iran, Thailand, Russland, Sverige, Bosnia-Hercegovina, Somalia, Polen, Afghanistan og Filippinene. Drammen har en utfordring i å utløse det potensial og den kreativitet som ligger i byens etniske mangfold. Mange innvandrere har høyere utdanning, for flere innvandrergrupper høyere enn hva er tilfellet for gjennomsnittet i landet i samme aldersgruppe. BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING Bystyret har vedtatt å legge til rette for en befolkningsvekst på ca 1,5 prosent per år. Dette vil måtte innebære en boligproduksjon på mellom 525 og 600 enheter årlig. Dersom det lykkes å holde en slik veksttakt vil dette føre til forsterket vekst i alle aldersgrupper under 50 år.

17 17 Kommuneplan for Drammen Økt vekst i antall barn og unge skyldes økt innflytting av barnefamilier, og at dette over tid også gir flere fødsler. Det fører til et behov for nye barnehageplasser per år fram til 2010 og mellom 75 og 80 nye plasser per år fra 2010 til For barneskolene vil det være behov for 92 nye plasser per år fram til 2010 og 106 per år fra 2010 til Tilsvarende trengs det på ungdomstrinnet 26 nye plasser per år fram til 2010 og 45 per år fra 2010 til I årene fram til 2010 vil det ikke bli noen stor vekst i den eldre befolkningen. Aldersgruppen år vil ha en nedgang på 3 prosent, mens aldersgruppen 90 + vil øke med 11 prosent. Fra 2010 til 2018 vil det komme en betydelig vekst i aldersgruppen år og 90 +, mens gruppen år fortsatt vil reduseres. UTVIKLINGEN I INNVANDRERBEFOLKNINGEN Det er laget tre ulike alternativer for framskrivning av innvandrerbefolkningen i Drammen. Det er lagt til grunn at antallet vestlige innvandrere ikke kommer til å øke nevneverdig i perioden. Med alternativet lav vekst vil det være bosatt nær ikke-vestlige innvandrere i byen i Disse vil utgjøre om lag 23 prosent av en samlet befolkning nær Med alternativet middels vekst vil det være bosatt snaut ikke-vestlige innvandrere i Drammen i Disse vil utgjøre 25 prosent av en samlet befolkning på nær Med alternativet høy vekst vil det være bosatt nesten ikke-vestlige innvandrere i Drammen i Disse vil utgjøre 26 prosent av en samlet befolkning på godt og vel STYRINGSMULIGHETER I ET LANGSIKTIG PERSPEKTIV Utviklingen av Drammens befolkningssammensetning påvirkes dels av eksterne faktorer, det vil si nasjonale og internasjonale trender, og dels av interne faktorer knyttet til byens tilbud av boliger, arbeid, utdanning, offentlige tjenester, attraktivitet og omdømme. Kommunens ambisjoner om å påvirke byens framtidige befolkningssammensetning og trekke til seg innbyggere med verdifull kompetanse, må følges opp i et langsiktig perspektiv. Det vil ta tid før resultater av utviklingen som skjer i Drammen kan avleses i form av endringer i befolkningens alderssammensetning, utdannelse og levekår.

18 Kommuneplan for Drammen BÆREKRAFTIG UTVIKLING ENERGI OG KLIMAUTFORDRINGER: 20 - BEREDSKAP MOT MULIGE FØLGER AV KLIMA- ENDRINGER: 20 - LOKAL LUFTFORURENSNING: 21 - AREALFORVALTNING: 22 VANNMILJØ: 23 - BYØKOLOGI: 24 - REGIONALE ARENAER FOR SAMARBEID: 25

19 19 Kommuneplan for Drammen Bærekraft skal være et grunnleggende prinsipp i utviklingen av Drammen. Byens vekst må skje uten overforbruk av ressurser og uten at viktige miljøkvaliteter forringes. Elvebyen Drammen skal utvikle seg som en attraktiv, miljøvennlig og grønn by med vannspeil og åpne bekker, sammenhengende og frodige grøntområder og lite forurensning. Drammens befolkning skal være bevisst om lokale og globale utfordringer og om den enkeltes ansvar for å fremme en bærekraftig utvikling. AMBISJONER Utviklingen av drammenssamfunnet skal skje på en måte som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. Når beslutninger tas om videre byutvikling, skal det gjøres økologiske vurderinger av det enkelte tiltak. HOVEDSTRATEGI Prinsippet om bærekraftig utvikling er fundament for kommunens virksomhet. Drammen skal ha en arealforvaltning som tar vare på dagens store og sammenhengende frilufts- og rekreasjonsarealer. Vi skal legge til rette for at mest mulig av gods- og persontrafikken kan skje med lite energikrevende og miljøvennlige transportmidler. Drammen skal ta vare på og foredle sine naturressurser, i elva, i fjorden og i marka. Byen skal bidra til at internasjonale mål om bevaring av biologisk mangfold og reduserte klimaendringer kan nås.

20 Kommuneplan for Drammen Energi- og klimautfordringer STATUS Utslipp av klimagasser, i første rekke CO2 fra forbrenning av fossile energikilder, er et av vår tids største globale miljøproblemer. Internasjonalt er det bred vitenskapelig enighet om at klimagassutslippene må reduseres om en skal begrense klimaendringer. Lokalt kan og bør vi tilnærme oss trusselen om klimaendringer gjennom å ta ansvar for global utvikling ved å bidra til reduserte klimagassutslipp, og ved å forme et lokalsamfunn som er mer robust mot klimaendringer, og i mindre grad avhengig av fossil energi. Kommunens energi- og klimahandlingsplan angir ambisjoner og strategier for å redusere klimagassutslippene, stabilisere energiforbruket og vri energibruken i en mer bærekraftig retning. Dagens trend tilsier at planens mål om stabilisert energibruk kan nås (målt som forbruk/person). Det synes imidlertid å bli en betydelig utfordring å nå målene når det gjelder utslipp av klimagasser. De totale utslippene av klimagasser i Drammen er økende; fra 1991 til 2004 er de økt med 14 prosent (tall fra SSB). Grovt regnet en tredjedel av samfunnets energibruk går til utbyggingsformål, medregnet energibruk til produksjon av byggematerialer. Ytterligere en tredjedel av energibruken går til energiforsyning, drift og vedlikehold av bygninger. En vesentlig del av den resterende tredjedelen av energiforbruket er knyttet til samferdsel og transportvirksomhet. Velstandsutviklingen i Norge tilsier at man fortsatt vil oppleve en betydelig trafikkvekst, også i Drammen. UTFORDRINGER En sentral utfordring er å forme et lokalsamfunn som er mindre avhengig av fossil energi. Det er nødvendig å utvikle og ta i bruk lite energikrevende byggemetoder og byggematerialer, samt basere seg på miljøvennlig oppvarmingsteknologi. Det vil også bli essensielt å legge til rette for at de utslipp som finner sted i minst mulig grad inneholder stoffer som skader atmosfæren og bidrar til global oppvarming. STRATEGIER utvide fjernvarmeområdet, slik at større deler av kommunen kan dekkes med fleksibel varmeforsyning stimulere til energieffektive utbyggingsprosjekter og bruk av lokale/regionale energikilder; bioenergi, energi fra avfall og varmeveksling utarbeide en regional areal- og transportplan med tanke på å øke andelen miljøvennlig transport Beredskap mot mulige følger av klimaendringer Selv om vi og andre setter inn lokale tiltak for å bremse vårt bidrag til klimaendringene, må det forventes at utslippsreduksjonene ikke vil komme raskt nok til at en kan unngå betydelige klimaendringer. Som lokalsamfunn bør det derfor føres en "tilpasningsstrategi" i tillegg til en strategi som går på å ta vår del av ansvaret for å redusere utslippene. For Drammen er muligheten for økt havvannstand en av de største mulige truslene ved klimaendringer. Elementer i en strategi for tilpasning til klimaendringer er: Infrastruktur og bebyggelse bygges med økt robusthet mot naturskader, som flom, ras, uvær og havnivåøkning. Infrastruktur og bebyggelse bygges med redusert avhengighet av fossile energikilder, og fortrinnsvis med lavt energibehov generelt. Sannsynligvis må samfunnets transport-aktivitet reduseres. Ivareta lokalt naturressursgrunnlag. Behovet for å redusere energikrevende transport kan gjøre det nødvendig med mer lokal produksjon av mat og biomasse. Drastiske, globale klimaendringer kan også medføre andre store globale samfunnsendringer, som for eksempel økt politisk ustabilitet og flere klimaflyktninger. De utfordringene dette kan påføre oss lokalt er vanskelig å forutsi og forberede seg på.

21 21 Kommuneplan for Drammen STRATEGIER Integrere robusthet mot klimaendringer i en revisjon av "Prosjekt samfunnssikkerhet i Drammen kommune" fra Vurdere arealdelens bestemmelser for å bedre sikkerheten ved nye bygg og anlegg, med tanke på flom, ras og uvær. Lokal luftforurensning STATUS Drammen kommune har et program for overvåking av luftkvaliteten i sentrale deler av byen. Ved målestasjonen på Bangeløkka måles høye konsentrasjoner av svevestøv oftere enn forurensningsforskriften tillater. Svevestøvet skyldes utslipp fra veitrafikk (veislitasje fra piggdekk, og eksos) og fyring, spesielt vedfyring i eldre ovner. Anleggstrafikk og massetransport kan også medvirke. UTFORDRINGER Både Statens vegvesen og Drammen kommune har etter forskriften plikt til å sette inn tiltak for å unngå overskridelser av forurensningsforskriften. Det er etablert et samarbeid hvor målet er å holde luftkvaliteten innenfor fastsatte grenseverdier. En utarbeidet handlingsplan peker på de viktigste virkemidlene, og utfordringene blir å etablere tiltak i tråd med denne handlingsplanen. STRATEGIER å gjennomføre trafikkregulerende tiltak, utvidet gaterenhold, fremme en fortsatt reduksjon i bruk av piggdekk og utskifting av gamle vedovner med nye, rentbrennende ovner

22 Kommuneplan for Drammen Arealforvaltning STATUS Drammens overordnede strategi for arealforvaltning er basert på fortetting og omforming innenfor allerede bebygde områder. Grensen mellom landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF) og byggeområdene har i hovedtrekk ligget fast de siste 10 år, og har i praksis fungert som en "marka-grense". I LNF-områdene er det etablert en restriktiv praksis i forhold til å tillate nye bygg eller påbygninger, og det er en enkel hyttetradisjon som til nå har dominert i Drammensmarka. Marka og kulturlandskapene rundt Drammen representerer viktige kvaliteter for byens beboere. De representerer også biotoper for en rekke dyre- og plantearter, hvorav enkelte er særegne for denne regionen. Norge har forpliktet seg til å forhindre tap av biologisk mangfold innen UTFORDRINGER Nedbygging av jordbruksland er en irreversibel prosess. Vern om den produktive jorda er derfor en viktig del av den nasjonale miljøpolitikken. Nasjonalt er målsettingen å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle matjordressursene innen Dette understreker behovet for at Drammen tar vare på sine begrensede jordressurser, som i hovedsak befinner seg i Skoger. Det er også vesentlig å sikre forutsigbare og langsiktige rammebetingelser for landbruksnæringen, slik at næringen stimuleres til fortsatt utvikling og drift. Mest viktig er det å sikre Skogerbygda som et sammenhengende landbruksareal. Betydelige randsone-utbygginger innebærer fare for interessekonflikter og begrenser landbruksnæringens utviklingsmuligheter. Byens beboere skal kunne drive idrett, lek og utøve et aktivt friluftsliv. Biologisk mangfold må beskyttes, samtidig som landbruksnæringen må gis handlingsrom. Det må være en balanse mellom vern og bruk av disse områdene. Fokus på utbygging av en kompakt by der veksten skjer innenfor byggegrensen har sitt motstykke i at presset på den interne grøntstrukturen har økt. Ikke minst har presset vært knyttet til behovet for etablering av offentlig tjenestetilbud, som barnehager, skoler og andre kommunale institusjoner. Det er viktig å opprettholde og utvikle grøntstrukturen i Drammen og verne byens grønne lunger. STRATEGIER Videreføre strategien med å kjøpe opp områder med særlige verdier knyttet til frilufts- og rekreasjonsformål. Det er ervervet en del områder i Drammen nordmark, mens det framover vil bli viktig å sikre områder på sørsiden av byen og langs fjorden. Videreføre en arealforvaltning i hovedsak basert på fortetting og omforming innenfor allerede bebygde områder. Grensen mellom byggeområder og LNF-områder praktiseres fortsatt som en "marka-grense" for Drammen, og den enkle hyttetradisjonen i Drammensmarka videreføres. Følge opp nasjonale mål om å redusere nedbyggingen av jordbruksarealer og begrense randsoneutbygginger. Videre utvikling av lokal og regional grøntstruktur slik at områder og biotoper i og rundt byen gis rom for å ivareta det biologiske mangfold.

23 23 Kommuneplan for Drammen Vannmiljø STATUS Drammenselva og -fjorden er et av de mest artsrike fiskeområder i landet. Det er bare Øra-deltaet i Østfold som har sammenlignbare kvaliteter i Norge. I Drammensfjorden og utløpet av Drammenselva har forurensning fra industri, bosetting og annen virksomhet blitt lagret i sedimentene over lang tid. Disse lagrene kan forårsake miljøproblemer også etter at de opprinnelige kildene til forurensningen er borte. Det kommunale ledningsnettet for håndtering av kloakk og overvann er særlig i bynære områder etablert som fellesledninger. Dette har historiske årsaker, og knytter seg til at svært mange lokale bekker ble lagt i rør, som med økende levestandard ble naturlige transportårer for kloakk- og annet avløpsvann fra boliger og næringsvirksomhet og ut i elven. I områder med felles ledninger ledes både overvann og kloakkvann til kommunens renseanlegg. Det er iverksatt et overvåkingsprogram for å kontrollere utviklingen av vannkvaliteten i elva, og i mindre vassdrag, som Verkenselva, der det er dokumenterte avvik mellom vannkvalitet og brukerinteresser. UTFORDRINGER Det er en hovedutfordring å utvikle infrastrukturen og å sikre vannkvalitet, biologisk mangfold og forurensningsvern i hovedvassdraget og nedbørsfeltene for øvrig. Det er påkrevd å sikre gyte- og oppvekstvilkårene for de mange fiskeartene i indre fjord og ved utløpet av elva. Det er ønskelig å utvikle en strategi for alternativ utnyttelse av overvann. STRATEGIER Følge opp tiltakene i "Vannmiljøstrategi for Drammen" og Hovedplan for avløpstjenesten, vedtatt i Utrede et alternativ til tradisjonell separering av overvann og kloakkvann med tanke på å benytte overvann som en lokal ressurs for økologisk og estetisk berikelse av nærmiljøet. Dette kan sees i sammenheng med muligheten for å gjenåpne enkelte av de bekkene som i dag går i rør. Merking av alle vannveier i arealkartet håndteres ved revisjon av vannmiljøstrategien. Innføring av byggeforbud innenfor 50 meters grense langs vassdrag i LNF-området. Bevaring av gruntvannsområdene ved utløpet av Drammenselva. Bidra til oppfølging av Fylkesmannens varslede tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden.

24 Kommuneplan for Drammen Byøkologi STATUS En by "legger beslag på" store ressurser ut over seg selv for å få produsert mat, bli kvitt avfall, skaffe seg energi etc. Vannet temmes og grunnen bygges ned. Byøkologi er en betegnelse på en tankemåte som legger opp til å redusere skadevirkningene på naturmiljøet til et minimum både ved å redusere ressursforbruket og å kompensere ved bevisst å gjenopprette økosystemene i tettbygde områder. UTFORDRINGER Hovedutfordringen er å ivareta et biologisk mangfold, redusere forurensning og å begrense byenes behov for tilførsel av materialer og energi. STRATEGIER Kommunen skal selv være et forbilde og aktivt bruke både sin aktørrolle og sin rolle som myndighetsutøver etter Plan- og bygningsloven til å fremme byøkologisk forsvarlige løsninger. Det skal legges til rette for arbeidsmetoder og teknologi for boligbygging, energi og materialgjenvinning, overvannshåndtering, energibruk, transportformer etc. som søker å ivareta disse hensynene. Drammens innbyggere skal få informasjon og kunnskap om byøkologisk tankegang, ved at planer, veiledninger og trykksaker fra kommunen er preget av dette.

25 25 Kommuneplan for Drammen Regionale arenaer for samarbeid Miljøutfordringene er i svært mange tilfelle kommuneoverskridene i sin natur. I håndteringen av miljøutfordringene ligger det derfor i utgangspunktet til rette for utstrakt bruk av regionalt samarbeid. Flere arenaer er allerede etablert med dette for øye. Som en oppfølging av den lokale vannmiljøstrategien er det etablert et regionalt forum for vannmiljø i tilknytning til Rådet for Drammensregionen. Vannmiljørådet består av de 9 kommunene som omkranser Drammenselva og -fjorden samt Fylkesmannens miljøvern-avdeling og Buskerud Fylkeskommune. Samtidig har kommunene som samarbeider om Glittrevannverket utviklet en felles hovedplan for vannforsyning. Utfordringene fremover ligger i en videre utvikling av samarbeidet på det operative området. Innen Vestregionsamarbeidet er det etablert et strategisk samarbeid i forhold til overordnet areal- og transportutvikling. En hovedutfordring i dette arbeidet er å gjøre samarbeidet mer forpliktende gjennom at ulike forventninger konkretiseres. For Drammen er dette en viktig prosess fordi en hensiktsmessig areal- og transportutvikling knyttet til Drammen by bare kan realiseres gjennom en samordnet areal- og transportplanlegging i hele Drammensregionen og i Vestregionen. Innenfor rammen av Drammensregionen ønsker Drammen kommune å bidra til at det utarbeides en regional areal og transportplan. Gjennom Miljøverndepartementets og KS' samarbeid om utvikling av kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling er det etablert et interkommunalt prosjekt kalt "Aktørorientert naturforvaltning". Blant fokusområdene i prosjektet er felles utvikling av konkrete standarder for miljøvennlige utbyggingsløsninger.