KVALITETSPROGRAM 2298P REGULERINGSPLAN FOR KALHAMMAVIGÅ, TASTA BYDEL dater , rev. til 2.gangsbehandling

Transkript

1 KVALITETSPROGRAM 2298P REGULERINGSPLAN FOR KALHAMMAVIGÅ, TASTA BYDEL dater , rev. til 2.gangsbehandling FORORD I vedtatt kommune , kapittel 1. generelle bestemmelser og retningslinjer, pkt 1.08 Bestemmelser om miljøprofil ved nybygg: Kvalitetsprogram (pbl 11.9 punkt 6) R: For reguleringser med mer enn 50 boenheter eller mer enn 5000m2 BRA skal det med en følge et kvalitetsprogram som redegjør for prosjektets miljøprofil mht blant annet energibruk (energikategori), materialvalg, transport, og massehåndtering, samt oppfølging gjennom alle ledd fram til gjennomføring. INNHOLDSFORTEGNELSE side 1 Formål med kvalitetsprogram Prinsipper for kvalitetsoppfølging 3 4 Bakgrunn for en 4 5 Intensjon for en 4 6 Kvalitetsmål Arkitektonisk intensjon og utforming av bygg og uterom Adkomst og tilgjengelighet / universell utforming Ledelse Helse og innemiljø Energi og ressursbruk Transport bil/sykkel/kollektiv/varelevering/parkering Materialbruk Vann Avfall Arealbruk og økologi Forurensning 12 1 FORMÅLET MED KVALITETSPROGRAMMET Kvalitetsprogrammet definerer overordnede miljømål for prosjektet og er utbyggers dokument. Kvalitetsprogrammet omhandler alle miljøtema, som vist i innholdsfortegnelse. Programmet beskriver hvordan miljømål ivaretas gjennom dokumentasjon av tekniske og organisatoriske løsninger. Kvalitetsprogrammet skal følges opp av en kvalitetsoppfølgings. Målgruppen for kvalitetsprogrammet er: Prosjektledelse og prosjekterende hos utbygger/eier i prosjekterings- og utbyggingsfasen Prosjektledere hos hoved- og underentreprenører i utbyggingsfasen Eiere og driftsansvarlige for bygninger/aktiviteter i ferdig utbygd prosjekt Saksbehandlere for regulerings og byggesak i - og bygningsetaten i kommunen Saksbehandlere i andre kommunale etater som berøres av prosjektet. Alle i målgruppen skal sette seg inn i dokumentets innhold og ta hensyn til de anbefalinger og regningslinjer som gis. 1

2 Eierne nedfeller også krav i kvalitetsprogrammet som må følges opp av alle involverte parter. 2 er verdens eldste (1990) og Europas ledende miljøklassifiseringsverktøy for bygninger. I Storbritannia er over bygg -sertifisert, uten at det har vært krav fra myndighetene om sertifisering. Norwegian Green Building Council (NGBC) har tilpasset til norsk standard med -NOR som ble lansert høsten NOR er også en frivillig klassifiseringsordning, utarbeidet av representanter fra norsk byggebransje, og kan best beskrives som verktøy for bærekraftig prosjektgjennomføring Formålet med -NOR er å motivere til bærekraftig design gjennom hele prosessen i et byggeprosjekt, fra tidlig fase, gjennom byggefasen, til og med overlevert bygg. De ulike aktørene i norske byggeprosjekter har jobbet i større eller mindre grad med bærekraftig design i flere år allerede. -NOR er et verktøy for å få samordne de ulike aktørene, og integrere bærekraftig tenkning i alle ledd. En viktig del av -sertifiseringen er å ha et verktøy til å følge opp og dokumentere at beskrevne miljømål faktisk blir oppnådd. Kalhammarvigå har høye miljøambisjoner, og for å konkretisere miljømål er valgt som verktøy. Basert på preanalyse av et typisk næringsbygg i Byfjordparken, er det definert at alle næringsbyggene skal tilfredsstille minst karakter Very Good i samsvar med NOR. Dersom NOR for boliger kommer i løpet av leggingsperioden, skal det vurderes å sertifisere boligene i henhold til denne. NOR brukes i alle tilfeller som underlag for utarbeidelse av kvalitetsoppfølgings for boligene. Figur 1: Illustrasjon av -nivå i forhold til minimum lovkrav Noen delmål i kvalitetsen er konkrete grunnet minstekrav i eller av hensyn til andre krav i prosjektet som er absolutte. Andre delmål er åpne. Disse målene vil veies opp mot hverandre og mot andre hensyn som ikke er målsatt i kvalitetsen. Grunnet fleksibiliteten i, der ambisjonsnivå stort sett relateres til total poengsum, og ikke alle poeng er fastlagt på forhånd, vil man for hvert bygg i Kalhammarvigå kunne velge de løsningene som på mest økonomisk måte oppfyller miljøambisjonen. Med som verktøy unngår man å suboptimalisere på hver kategori, men blir nødt til å finne den beste løsningen for alle kategoriene sett i sammenheng. KYOTOPYRAMIDEN Prosjekteringen av alle bygg i Kalhammarvigå skal følge prinsippene om passiv energidesign i henhold til Kyotopyramiden. Pyramiden består av fem trinn der man skal gjøre best mulige grep på hvert trinn før man går videre til neste trinn i pyramiden 1. Minimere varmebehov 2. Minimere elektrisk energibehov 2

3 3. Passiv og aktiv utnyttelse av solvarme 4. Planlegge for framtidig energioppfølging, visualisering og kontroll 5. Fornybare energikilder Figur 2 Kyotopyramiden Først skal man minimere energibehovet til oppvarming. Dette vil ofte være prosjekteringsgrep av passiv natur som isolering, eliminering av kuldebroer, vindtetting av vegger, energieffektive vinduer, plassering av og form på bygningskropp. Effektiv varmegjenvinning på ventilasjonsanlegg hører også hjemme på dette trinnet. Elektrisk energibehov er energibehov til belysning, vifte- og pumpedrift og annet teknisk brukeravhengig utstyr. Utnyttelse av solvarme kan være installasjon av solfangere/solceller, men også utnyttelse av direkte solvarme gjennom vinduer. Tiltak for energioppfølging, visualisering og kontroll står som trinn 4. Oppfølgings- og styringsmuligheter er svært viktige for å kunne minimere energibruk. Det siste trinnet i Kyotopyramiden er valg av energikilde for oppvarming. Man skal tilpasse energikilde i forhold til behovet som oppstår som følge av å gjøre trinn 1-4 i pyramiden Da Kyotopyramiden ligger til grunn for prosjekteringsarbeidet med Kalhammervigå, er ikke energiløsning for området valgt ved innsending av søknad om detaljregulering. Prosjektet reguleres for å bygge en felles energisentral for hele prosjektet der de mest realistiske alternativene er bioenergi eller varmepumper med varmeopptak fra fjord kombinert med en spisslastkilde. Eksempel på delmål som er satt for å tilfredsstille hovedmålet om å oppnå karakteren «Very good» er at næringsbyggene skal oppnå energiklasse B. I tillegg skal det gjøres en teknisk/økonomisk utredning av den enkelte bygningskategori om det skal bygges etter passivhus-standardene NS 3700 for bolig og NS 3701 for næringsbyggene. Utredningen skal gjøres etter Enovas modell. 3 PRINSIPPER FOR OPPFØLGING Kvalitetsoppfølgingsen er arbeidsdokumentet som følger prosjektet og definerer strategier, tiltak og oppfølgingsansvar knyttet til realisering av de overordnede målene i kvalitetsprogrammet. -sertifisering fører med seg krav til oppfølging og dokumentasjon, og man har da en forhåndsdefinert metodikk for oppfølging i alle faser og for alle involverte i prosjektet. ambisjonsnivå tilsvarer en kvalitetsoppfølgings, da ambisjonsnivået gir et kriteriesett som skal følges. NOR-manualen gir oppskriften på hvordan kriteriene oppfylles. For hver prosjektfase etableres en kvalitetsoppfølgings som skal sikre oppfølgingen av prosjektmålsettingene. For næringsbyggene gis kvalitetsoppfølgingsene av ambisjonsnivå. For boligene baseres kvalitetsoppfølgingsene på. 3

4 Oppfølgingsene skal være aktive dokumenter, der valgte tiltak føres inn og gjennomføringsansvar tildeles. De utførende fyller inn sine vurderinger og valg etterhvert som arbeidet pågår slik at det oppnås en kontinuerlig dokumentasjon og oppfølging. I slutten av hver prosjektfase gjennomføres en vurdering av måloppnåelse. Vurderingen gjøres enten av utførende for tiltaket, eller av den ansvarlige for den overordnede miljøoppfølgingen. Vurderingene føres inn på oppfølgingsen og gir en indikasjon på status i slutten av fasen og prioriterte satsningsområder for det videre arbeidet. For næringsbyggene utføres i tillegg -revisjon på slutten av designfase og ved ferdig bygg. Revisjon utføres av tredjeparts revisor og sertifikat utstedes av akkreditert sertifiseringsorgan (British research establishment BRE). Kvalitetsprogrammet og kvalitetsoppfølgingsene inngår til slutt som en del av drift og vedlikehold dokumentasjonen. 4 BAKGRUNNEN FOR PLANEN Kalhammarvigå er i dag et relativt lukket område hovedsaklig preget av lettindustri og lager. På tross av sin sjønære beliggenhet og spektakulære utsikt, framstår området i dag som noe uattraktivt og utilgjengelig for allmennheten. Mye av dagens virksomhet på tomta blir flyttet. Byfjordparken AS ønsker å tilrettelegge for annen aktivitet; bolig, næring og lettindustri, og oppgradere området slik at det er tilgjengelig og attraktivt for allmennheten. En ønsker å tilrettelegge for boligutbygging oppe på tomten mot Dusavikveien, der boligene vil få både spektakulær utsikt samt gode solforhold. Nede på kaiområdet tilrettelegges for blandet formål, kontor og lettindustri. Dypvannskaien oppgraderes og det skal tilrettelegges for sjørelatert virksomhet i dette området. Det vil også tilrettelegges for et grøntdrag gjennom tomten og ned til kaifront i nord slik at allmennheten får tilgang til sjøen. 5 INTENSJON FOR PROSJEKTET Å skape kontorpark og boligområde som er attraktivt både å jobbe og bo i. Området gir også noe til bydelen ved at den åpner opp for allmennheten med grøntstrukturer og offentlig tilgang til sjøen. Prosjektet har fokus på god kvalitet på bygg og uteområder og har høye miljøambisjoner, jfr avsnitt om. Det legges vekt på gode ferdselsårer, tursti og sykkelstamvei. Universell utforming ligger som grunnleggende prinsipp i forutsetninger. 6 KVALITETSMÅL Målene skal sikre at ambisjonene oppfylles, og følges opp gjennom kvalitetsoppfølgingsen for hver prosjektfase. Ved å benytte som verktøy, har man en garanti for kvalitetsoppfølging på både designfase og byggefase. Samtlige målsettinger skal være tilfredsstilt i det ferdige prosjektet, og eventuelle avvik må begrunnes. Kolonnen for i kvalitetsmåltabellen har en henvisning til hvilke emner i NORmanualen som er relevante for det aktuelle kvalitetsmålet. Hvert emne har en egen beskrivelse i manualen med detaljer om hvilke resultater som skal oppnås for å få poengene, og hvordan dette må dokumenteres. Mange av de overordnede og generelle kvalitetsmålene i kvalitetsen som er knyttet opp mot vil naturlig komme boligene direkte til nytte på lik linje med næringsbyggene, selv om boligene ikke skulle bli -sertifiserte. 6.1 ARKITEKTONISK INTENSJON OG UTFORMING AV BYGG OG UTEROM 1.1 Arkitektonisk intensjon Prosjektet skal bidra til et godt bymiljø med gode livskvaliteter og ha høy arkitektonisk og miljømessig kvalitet. Situasjons, kart og bestemmelser Illustrasjoner 1.2 Bolig: Bygg plasseres med Situasjons, 4

5 Lokalisering av bygg og uterom 1.3 Siktlinjer og landskapssilhuett ivaretas tanke på optimale forhold for sol for beboere og utnyttelse av passiv solenergi, dagslys, utsikt,gode uterom. Næring: Bygg plasseres med tanke på optimale forhold for dagslys uten blending, utsikt, minimere kjølebehov, gode uterom. For begge bygningstyper skal plassering gi lavest mulig energibehov og unødvendig vindbelastning skal unngås. Viser ellers til øvrige kvalitetsmål Viktige siktlinjer som opprettholdes: -Kryss Dusavikveien -mellom boliger -utsikt for boligene kart og bestemmelser Illustrasjoner Situasjonser Illustrasjoner 1.4 Sikre kvalitet i grøntdrag og på sjøpromenade, mellom kontorbygg og boliger 1.5 Tiltak mot vind 1.6 Fleksibilitet ved valg av bygningsform/ løsning Viktig landskapssilhuett: Sett fra sjøen Det er gjort solstudier for hele området. Boliger og næring er plassert bl.a. med tanke på oppnå gunstige solforhold i uteområder, mellomrom, grøntdrag og kvartalslek. Gjennom utomhuser skal det trygges en helhetlig og kvalitetsmessig god opparbeidelse av uteområder. Utrede tiltak som kan bidra til å minske problematikk omkring vind på uteplasser, kvartalslek, sandlek, mellom kontorbygg. Næringsbygg: Arealene skal kunne deles og organiseres i større eller mindre arbeidsgrupper. Byggene skal ha en stor grad av fleksibilitet i forhold til arealbruk og funksjon. Solstudier Situasjonser Illustrasjoner Tegninger Plantegninger 1.7 Skilting på fasader, belysning Krav til UU må følges. Unngå lysforurensning Skilter og belysningser 5

6 6.2 ADKOMST OG TILGJENGELIGHET / UNIVERSELL UTFORMING Dette kvalitetsmål tar for seg prinsippene omkring universell utforming og tilgjengelighet for alle. Planområdet skal utformes slik at det så langt som mulig kan brukes av alle mennesker uten behov for spesiell tilpasning. Tomtas terreng er bratt og ulendt og det er således ikke mulig å oppnå UU på alle uteområder. 2.1 Trinnfrie adkomster, Planbestemmelser Prinsippet UU heisadkomster alle. Situasjons legges til grunn UU inne i kontorbygg og Planer og snitt for alle bygg boliger 2.2 Adkomst brannbil 2.3 Gangveier UU 2.4 Orienteringshem mede og uterom Sørge for at det er UU forbindelse fra bussholdeplass og parkering til kontorer og til boliger. Visuell og taktil kontrast. Orienterende lydforhold. Innganger og fellesarealer skal være lesbare. Situasjons Plantegninger Planbestemmelser Utomhuser 2.5 Allergi og astma utendørs Betning som ikke er allergiframkallende Planbestemmelser 6.3 LEDELSE Dette kvalitetsmålet viser hvordan miljøledelse er tenkt gjennomført i alle fasene av prosjektet, fra tidligfase prosjektering, drift av byggeplass, igangkjøring til og med overlevering av brukerveileder til brukere av bygget 3.1 Alle næringsbygg Næringsbyggene i området på området skal skal oppnå minst karakter sertifiseres «very good» innenfor sitt sertifiseringsområde Boligene vurderes sertifiserte dersom det kommer -NOR for boliger i løpet av leggingsperioden 3.2 Kvalifisert personell Det skal være en NOR AP (Akkreditert personell) prosjekteringsgruppen gjennom hele prosjektet, også i forprosjektet 3.3 Det er utført stedsanalyse Stedsanalyse er MAN 13.5 MAN 14 6

7 Stedsanalyse 3.4 Brukerveileder 3.5 Teknisk driftstart som grunnlag for å tilpasse utbyggingen i Kalhammarvigå til omgivelsene Det skal utarbeides brukerveileder for byggenes brukere, slik at bygg kan benyttes uten at bruker nødvendigvis må ha teknisk kompetanse Koordinert og helhetlig driftsstart av ferdig bygg. Alle tekniske systemer skal være i drift og fungere før innflytting utført i konkurranse og skisseprosjekter Brukerveileder MAN 4 DV dokumentasjon Innregulerings- og idriftsettelsesprotokoller for alle tekniske systemer MAN HELSE OG INNEMILJØ Dette kvalitetsmålet beskriver hvilke inneklimakvaliteter man skal ha spesielt fokus på i prosjektet. 4.1 Allergi og astma 4.2 Lys og utsyn Det skal dokumenteres avgassing (VOC) fra materialer på innvendige flater Byggene skal bygges etter rent tørt bygg-prinsippet med strenge krav til renhold i byggeperiode Sikre gode lysforhold, dagslys, utsyn mm Produktdokumentasjon Sjekklister for byggrenhold Veileder for rent og tørt bygg Plankart Tegninger i hovedprosjekt Lysberegninger HEA 9 HEA 1, 2, 3 og Termisk komfort 4.4 Luftkvalitet Kontrollere solvarme Utnytte termisk masse Unngå kuldebroer Minimere infiltrasjon/trekk Ventilasjonsløsning skal sikre innendørs luftkvalitet Tegninger og beskrivelser i hovedprosjekt Lysberegninger Inneklimasimuleringer Ventilasjonstegninger Systembeskrivelser Drifts- og vedlikeholds HEA 10 HEA Fuktsikring Redusere risiko for uønsket fukt i konstruksjonen Tørr byggeprosess eller god tørketid og dokumentasjon av dette Redusere kuldebroer Gode detaljer på damp/vindsperre Kontroll for kvalitetssikring Sjekklister for fuktsikring i prosjekterings- og byggefase Utfylte sjekklister med målte verdier fra byggefase HEA 20 7

8 6.5 ENERGI- OG RESSURSBRUK Dette kvalitetsmålet beskriver hvordan Kyotopyramiden skal implementeres i prosjekteringsarbeidet 5.1 Energieffektivitet 5.2 Effektiv arealutnyttelse 5.3 Minimere varmetap 5.4 Minimere elektrisk energibehov 5.5 Utnyttelse av solvarme 5.6 Minimere og overvåke energibruk 5.7 Valg av klimavennlige og fornybare Både næringsbygg og boliger prosjekteres etter kyotopyramiden og passiv energidesign-tankegang, og tilfredsstiller energiklasse B. Det skal utføres en teknisk /økonomisk utredning om de ulike byggkategoriene skal prosjekteres og bygges etter passivhusstandardene NS 3700 for bolig og NS 3701 for næringsbygg. Byggene skal uansett dokumenteres i henhold til NS 3700 og NS 3701, inklusiv termografering Det skal etableres kontakt med Enova for å vurdere støttemulighetene for å strekke seg lenger enn en ville gjort etter bedriftsøkonomiske vurderinger uten støtte. Arealbruk pr arbeidsplass dokumenteres U-verdier glassareal Minimere kuldebroer Bygningsmessig tetthet Belysning med styring Energieffektivt teknisk utstyr Passiv og aktiv utnyttelse av solvarme skal vurderes Energibudsjett Individuell energimåling relevante bruksenheter /boenheter Energioppfølgingssystem og SD-anlegg Det etterstrebes en mest mulig CO2-nøytral energiløsning Energiberegning Kyotopyramiden Kravene til dokumentasjon gitt i NS 3700 og NS 3701 Plantegninger Tegninger, beskrivelser og dokumentasjon i hovedprosjekt /detaljprosjekt Kravene til dokumentasjon gitt i NS 3700 og NS 3701 Beskrivelser Lysberegninger ENE 1 Ene 23 Ene 4 Energiberegninger Ene 1, Ene5 Energiattest Oversikt over energimålere med systemer og ytelser SD-anlegg EOS Beregning av CO2- utslipp fra valgt energiløsning Ene 1, 2 og 3 Ene 5 8

9 energikilder 6.6 TRANSPORT BIL/SYKKEL/KOLLEKTIV/VARELEVERING/PARKERING Dette kvalitetsmålet beskriver hvilke fokusområder prosjektet har for transport av mennesker og varer til og fra tomten. KVALITETSMÅL 6.1 Utarbeide Mobilitets 6.2 Økt bruk av sykkel som transportmiddel 6.3 Begrense bilbruk næring: 6.4 Parkering bolig: 6.5 Mulighet for Kollektivtransport 6.6 Varelevering minst mulig konflikt med hovedinnganger 6.7 El-biler OPPFØLGING OG TILTAK Mobilitets utarbeides i leggingsfasen, for å sikre gode valg i gjennomføringen. Mobilitets vedlegges regforslag. Oppfyller minst kommunens krav til antall sykkelparkeringsplasser på næring og bolig inklusiv overdekning og låsemuligheter.i næringsbyggene legges opp til dusjer og garderober med tørkemulighet for våte klær Ma 1 plass per 100m2 BRA. 5% avsettes bevegelseshemmede og plasseres nær heis/innganger. 1,0 per boenhet og 0.2 gjesteplass per bolig. 5% av p-plasser avsettes til bevegelseshemmede og plasseres nær heis/innganger. Eksisterende bussholdeplasser i begge retninger i Dusavikveien opprettholdes. Disse ligger i direktetilknytning til området. Varemottak og renovasjon for næring legges hovedsaklig til kaiområdet med kort vei til henting og levering av varer og avfall. Kun sporadiske leveringer av kontormateriell på inngangsnivå for kontorbyggene. Nedgravde søppelbeholdere for boligene plasseres sentralt tilgjengelig for både beboere og renovasjonsbiler. Parkering inklusiv ladestasjoner for el-biler i p- kjellere for både boliger og næring. Tilrettelegge for elbilparkering i gjesteparkeringen til næringen også. REFERANSE/ Mobilitets Tra 5 Situasjons Plantegninger Planbestemmelser Planbestemmelser Situasjons Plantegninger TRA 3 og 4 TRA 6 TRA 1 Planer Planer Beskrivelse TRA 3 D/ V 9

10 6.7 MATERIALBRUK Kvalitetsmålet om materialbruk sier noe om effektiv materialbruk og hvilke grunnleggende kvaliteter prosjektets materialer skal ha. KVALITETSMÅL 7.1 Giftfrie materialer 7.2 Materialer skal kunne brukes igjen, være gjenvinnbare eller kunne brennes (i prioritert rekkefølge) 7.3 Effektiv materialbruk 7.4 Materialer av sårbare bestander av skog og masser skal ikke benyttes OPPFØLGING OG TILTAK Materialer som bygningsplater, gulvbelegg, tepper, trevirke, isolasjon, vinduer /dører, lim, sparkel, maling og fugemasse skal være fri for stoffene nevnt i Sjekkliste A20 ( NOR) LCA av utvalgte bygningsdeler/ materialer Definere tiltak for å redusere materialmengdene. Effektive konstruksjoner, optimalisering av byggematerialer, vedlikeholdsfrie løsninger, gjenbruk. Overvåke og sette mål for å redusere alle fraksjoner av avfall fra byggeplass Ansvarlig innkjøp av trevirke REFERANSE/ Anbudsbeskrivelse materialer Sluttdokumentasjon relevante materialer Miljødeklarasjon materialer (EPD) Avfalls med ukesrapporter Byggebeskrivelse Rutiner hos entreprenører Gyldige sertifikater på alt trevirke MAT 1 (Sjekkliste A20) MAT 1 WST 1 MAT VANN Kvalitetsmålet om vann handler om hvordan man kan minimere vannforbruk. 8.1 Lavtforbrukende utstyr. Redusere Overvåking og måling av vannforbruk vannforbruk WAT 1 WAT Bærekraftig vannbehandling på stedet 8.3 Redusere Vurdere muligheter for alternative metoder for vannbehandling på stedet. Grønne tak Utendørs betning uten vanningsbehov Forstudie Tegninger Systembeskrivelse WAT 8 WAT 6 10

11 vanningsbehov 6.9 AVFALL Kvalitetsmålet om avfall sier noe om avfallshåndtering i bygge- og driftsfasen. 9.1 Kildesortering 9.2 Avfallser 9.3 Renovasjon Det skal kildesorteres ved nybygging og i driftsfasen. Tilrettelegge for kildesortering i alle boenheter/bruksenheter Avfallser i tilknytning til rivearbeider, produksjonsfasen og driftsfasen. Godkjent avfalls for byggeperioden før igangsettingstillatelse gis. Det skal legges godt til rette for kildesortering for brukere av alle bygg. Nedgravde søppelcontainere i boligområde. Søppelrom i sokkel av næringsbygg nede på kaien. Avfallser med for overvåkning og mål for reduksjon av avfall Plantegninger Avfallser med for overvåkning og mål for reduksjon av avfall WST 1 og 3 Brukerveiledning Man 4, WST 3 WST Bærekraftig disponering av våtorganisk avfall til næringsbygg Legge til rette for sortering av våtorgansik avfall Plantegninger Brukerveiledning WST 5, Man AREALBRUK OG ØKOLOGI Kvalitetsmålet arealbruk og økologi handler om gjenbruk av bebygd og/eller forurenset grunn og hvordan bevare og øke tomtens økologiske verdi Bygge prosjekt 10.1 Grønne tak Planbestemmelser LE 3 Bremse og styre avrenning, begrense behov for kjøling Absorbere Co Utgravde masser skal i LE 2 Gjenbruk av størst mulig grad utgravde masser gjenbrukes på 10.3 Bevare økologiske området. Vurdert i KU Gjennomgå økologi og grøntområder med hensikt LE 3, 4 og 6 11

12 verdier / å øke økologiske verdier på tomta 6.11 FORURENSING Kvalitetsmålet forurensning viser hvordan hensyn til forurensning må tas i prosjekteringen 11.1 Prosjektere byggene med Minimere behov formål å redusere for kjøling kjølebehovet betraktelig i 11.2 Minimere NOXutslipp fra varmekilde 11.3 Minimere utslipp til vann 11.4 Minimere støyforurensning fra og til området forhold til dagens standard. Det skal velges energiløsning med lavest mulig totalutslipp av CO2 og NO Hindre forurensning til vann fra harde overflater Støykonsekvensutredning POL 1 og 2 POL 4 POL 6 POL 8 12