Margaret Atwood MaddAddam. Oversatt av Inger Gjelsvik

Transkript

1

2 Margaret Atwood MaddAddam Oversatt av Inger Gjelsvik

3 Om forfatteren: Margaret Eleanor Atwood er født i 1939 og regnes som en av Canadas betydeligste forfattere. Hun fikk sin utdannelse ved University of Toronto og Harvard, og hun har virket som universitetslærer ved en rekke kanadiske universiteter. Atwood har skrevet mer enn 30 bøker og utgjør en særskilt stemme i det kanadiske politiske og kulturelle landskapet. I tillegg til lyrikk og romaner har Atwood skrevet essays og barnebøker, laget tegneserie og TV-produksjoner, samt fungert som kritiker. Hennes bøker er oversatt til 33 språk og har gitt henne over 60 litterære priser, blant dem den prestisjetunge Bookerprisen 2000 for Den blinde morderen. Margaret Atwood er den første forfatteren som bidrar med en ny tekst til Framtidsbiblioteket (Future Library) et 100 år langt kunstprosjekt. Jean Malek

4

5 Om boken: Med Maddaddam avsluttes Margaret Atwoods trilogi en fremtidsdystopi som begynte med Oryx og Crake og fortsatte med Flommens år. En menneskeskapt pest har hjemsøkt jorden, og det har gått flere måneder siden den store katastrofen herjet. En liten gruppe mennesker strever for å overleve sammen med de fredelige, grønnøyde crakerne som er skapt av den geniale, nå avdøde Crake for å erstatte menneskene. Men tilværelsen deres trues av farlige dyr, av de skremmende genmodifiserte grisongene og de onde, morderiske painballerne. En dag må den lille gruppen dra ut for å ta den avgjørende kampen.

6 Tidligere versjoner av enkelte kapitler i denne boken er blitt publisert i ARK Magazine, i tillegg til et svært begrenset opplag av Bearlift, for innsamlingsformål. Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til ebok@aschehoug.no Originalens tittel: MaddAddam Copyright 2013 by O.W. Toad Ltd. Norsk utgave 2015 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it, 2015 ISBN

7 Til min familie og til Larry Gaynor ( )

8 MaddAddam-trilogien: Det som har skjedd så langt De to første bøkene i MaddAddam-trilogien er Oryx og Crake og Flommens år. MaddAddam er tredje bok. Oryx og Crake Da fortellingen begynner, bor Snømann i et tre ved stranden. Han tror at han er siste gjenlevende virkelige menneske på jorden etter at en dødelig pandemi har herjet kloden. Like ved bor crakerne, en art menneskelignende skapninger genetisk konstruert av den begavede Crake, som en gang var Snømanns beste venn og konkurrent til kvinnen han elsket, den vakre og gåtefulle Oryx. Crakerne er ikke i stand til å føle sjalusi eller grådighet, de går ikke med klær og har ikke behov for insektmiddel eller animalsk protein medvirkende faktorer, ifølge Crake, til den menneskelige rases lidelse og til klodens ødeleggelse. Crakerne parer seg når de har brunsttid, da blir deler av dem blå. Crake hadde forsøkt å fjerne symboltenkning og musikk hos dem, men det viser seg at de har sin egen, merkelige form for sang og har utviklet en religion, med Crake som sin skaper, Oryx som dyrenes beskytterinne og Snømann som sin motvillige profet. Det er han som har ført dem ut av den høyteknologiske Paradice-domen hvor de ble skapt, og til deres nåværende bosted ved havet. Før pesten kom, var Snømann Jimmy. Han oppholdt

9 seg vekselvis i Enklavene befestede forretningskonserner hvor den teknokratiske eliten holdt til og kontrollerte samfunnet gjennom sitt kollektive sikkerhetsvåpen, SikkerhetsKorpset og i plebland utenfor enklavemurene, der befolkningen for øvrig bodde, handlet og svindlet i sine respektive slumområder, forsteder og kjøpesentre. Jimmy tilbrakte sin tidlige barndom i OrganInc Farms, hvor faren hans arbeidet med grisonger genmodifiserte griser med menneskevev, utviklet til å være transplantasjonsmateriale, deriblant til nyrer og hjernevev. Senere ble Jimmys far overført til HelthWyzer, et helse-og-velvære-konsern. Det var som tenåring, på videregående i HelthWyzer, at Jimmy først kom i kontakt med Crake, som da het Glenn. De ble kjent gjennom å se nettporno sammen og spille krevende nettspill. Blant disse var Extinctathon, som den gåtefulle MaddAddam sto bak: Adam ga navn til de levende dyrene, MaddAddam gir navn til de døde. De skaffet seg tilgang til MaddAddam gjennom et chatterom tilgjengelig bare for betrodde stormestere i spillet. Crake og Jimmy mistet kontakten da Crake kom inn på det solid finansierte Watson-Crick Institute, mens ordmennesket Jimmy måtte nøye seg med det forfalne Martha Graham-akademiet for humanistiske fag. Merkelig nok døde både Crakes mor og stefar av en mystisk sykdom som forårsaket at de gikk i oppløsning. Så begynte en bioterroristgruppe med kodenavnet MaddAddam, å benytte genetisk konstruerte dyr og mikrober til å angripe SikkerhetsKorpset og den rådende infrastrukturen. Da Jimmy og Crake gjenopptok kontakten mange år senere, var Crake blitt ansvarlig for Paradice-domen der

10 han var i ferd med å genspleise crakerne. Parallellt utviklet han BlyssPluss-pillen, som lovet seksuell ekstase, prevensjon og forlenget ungdom. Jimmy ble forbauset da han oppdaget at navnene på vitenskapsmennene i Paradice var identiske med brukernavnene på deltagerne i Extinctathon-spillet. Det viste seg at de også var identiske med MaddAddam-bioterroristene som Crake hadde oppsporet via chatterommet og lovet immunitet mot deres bidrag til å realisere Paradice-prosjektet. BlyssPluss-pillen inneholdt imidlertid en skjult ingrediens, og lanseringen av den på markedet sammenfalt med utbruddet av pandemien som utslettet menneskeheten. I kaoset som fulgte døde både Oryx og Crake, og etterlot Jimmy alene igjen med crakerne. Hjemsøkt av minnene om den døde Oryx og den svikefulle Crake og redd for ikke selv å overleve, begir en skrantende og skyldbetynget Snømann seg til Paradicedomen på leting etter våpen og forsyninger han vet befinner seg der. Underveis blir han forfulgt av rømte, genmodifiserte dyr, blant annet de farlige vargundene og kjempegrisongene, som menneskelig hjernevev har gjort utspekulerte. Romanen Oryx og Crake ender med at Snømann oppdager tre andre overlevende etter pesten. Skal han slutte seg til dem og forlate crakerne? Eller skal han, vel vitende om sin egen arts destruktive tilbøyeligheter, drepe dem? Oryx og Crake slutter mens Snømann fremdeles vakler i sitt valg. Flommens år Handlingen i romanen Flommens år dekker det samme