Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø."

Transkript

1 Byrådssak 183/15 Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. LIGA ESARK Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte på høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Høringsbrev og høringsdokumentene er lagt ut på Kunnskapsdepartementets internettside. Høringsfristen er Høringsnotatet kommer i form av en NOU-utredning og er svært omfattende. Utvalget som har avgitt utredningen hadde følgende mandat: utrede de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd vurdere hvilke virkemidler og tiltak, inkludert regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivåer, som er effektive for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing vurdere hvilke virkemidler og tiltak som må til for å oppnå varige resultatet i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø vurdere tiltak for implementering og bedre regelverksetterlevelsen Utvalget foreslår til sammen omlag hundre ulike tiltak. Byrådet er i hovedsak enig i utvalgets vurderinger i høringsnotatet og støtter derfor mange av de tiltakene utvalget foreslår. De tiltakene byrådet støtter er kun kort kommentert i saksutredningen, mens mer utdypende kommentarer er knyttet til tiltak byrådet er uenige i eller har særlige merknader til. Etter byrådets oppfatning er mange av forslagene til lovendring i samsvar med gjeldende fortolkning i saker som gjelder opplæringslovens virkeområde. Byrådet er positiv til at mange av de gjeldende fortolkninger som i dag benyttes i forvaltningen av opplæringslovens bestemmelser (andre lovtekster, ulovfestede prinsipper, forarbeidene til opplæringsloven og tolkingsuttalelser) blir tatt inn i selve lovteksten. Byrådet mener at dette vil være med på å styrke lovforståelse og -etterlevelsen blant tilsatte i skolene, skoleledere og skoleeiere. Når det gjelder styrket håndheving av brudd på kapittel 9a støtter byrådet de fleste forslagene. Byrådet er imidlertid ikke enig i at førsteinstans i klager vedrørende retten til et godt psykososialt miljø skal være Barneombudet med en egen Skolemiljøklagenemnd som klageinstans. Etter byrådets vurdering vil det være bedre å fortsette dagens ordning med Fylkesmannens som klageinstans og skolen som vedtaksorgan i første instans. Byrådet er enige i at en viktig oppgave for skoleeierne er å støtte skolene i arbeidet for å sikre trygge psykososiale skolemiljøer og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. I tråd med dette er byrådet enig i at skoleeiers ansvar for å bygge kapasitet for sine skoler må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelse og det forebyggende arbeidet. Samtidig er byrådet uenig i at skoleeier i form av bystyret skal være med på å evaluere den enkelte skoles arbeid med 1

2 det psykososiale miljøet, og at den enkeltes skoles planer for dette skal legges fram for bystyret. Byrådet støtter heller ikke forslaget om å lovfeste flere kvalitetssikrende bestemmelser for SFO. Byrådet støtter forslagene knyttet til å utvikle det statlige støttesystemet og å sikre helhet i det kommunale og statlige hjelpetilbudet til barn og unge. Videre støtter byrådet forslagene knyttet til å styrke kompetansen hos lærere og skoleledere, og forslagene knyttet til forskning. Byrådet støtter og forslaget om en ny statlig satsing på inkluderende skolemiljø. Selv om utvalget i høringsnotatet uttrykker at forslagene i liten grad utløser økonomiske kostnader for kommunene, vil byrådet peke på at endringene som foreslås vil medføre økt ressursbruk for skolene og kommunene i form av implementering av tiltak, utarbeidelse av nye systemer osv. Byrådet forutsetter at det settes av statlig finansiering til nye tiltak som medfører økt ressursbruk hos skoleeier og skoler. Begrunnelse for fremleggelse for komite for oppvekst: Byrådets fullmakter 7. Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. I møte i Forretningsutvalget den , sak 72-15, ble det vedtatt at komite for oppvekst avgir høringsuttalelse. Byrådet innstiller til komite for oppvekst å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, slik det fremgår av saksutredningen. Dato: 19. mai 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Jana Midelfart Hoff byråd for barnehage og skole 2

3 Saksutredning: 1 Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sendte på høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Høringsbrev og høringsdokumentene er lagt ut på Kunnskapsdepartementets internettside. Høringsfristen er Høringsnotatet kommer i form av en NOU utredning og er svært omfattende. Utvalget som har avgitt utredningen hadde følgende mandat: utrede de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd vurdere hvilke virkemidler og tiltak, inkludert regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivåer, som er effektive for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing vurdere hvilke virkemidler og tiltak som må til for å oppnå varige resultatet i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø vurdere tiltak for implementering og bedre regelverksetterlevelsen Slik utvalget ser det bør den fremtidige statlige innsatsen rettes inn mot følgende fem målsettinger: 1. Bedre rettssikkerhet og rettsvern for elevene og en mer effektiv håndheving av opplæringsloven kapittel 9a. 2. Skolekulturer gjennomsyret av nulltoleranse for krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. 3. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre. 4. Tydeligere ansvarliggjøring av skoleeieren og skolen og økt kapasitet/kompetanse til å arbeide langsiktig og systematisk med skolemiljø, krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. 5. Et styrket støttesystem med tydelig ansvars- og oppgavefordeling. Utvalget foreslår til sammen omlag hundre ulike tiltak for å nå disse målsettingene. Byrådet er i hovedsak enig i utvalgets vurderinger i høringsnotatet og støtter derfor mange av de tiltakene utvalget foreslår. De tiltakene byrådet støtter er kun kort kommentert i saksutredningen, mens mer utdypende kommentarer er knyttet til tiltak byrådet er uenige i eller har særlige merknader til. Høringsuttalelsen er organisert i tråd med utvalgets samlede liste over tiltak i kapittel 1.6, med henvisning til kapittel. Andre kommentarer kommer til slutt i saken. 1 Arbeid med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering ( Kapittel 13) Tiltakene i dette kapittelet er rettet mot skolens arbeid med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og å forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det fremmende arbeidet handler om skolens arbeid for å skape et trygt psykososialt miljø som inkluderer elevens trivsel, relasjoner og foreldresamarbeid. Målsettingen med dette arbeidet er ikke primært rettet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, men mot det helhetlige psykososiale skolemiljøet. Det forebyggende arbeidet handler om å redusere og avverge risikoen for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Tiltakene som foreslår er knyttet til skolekultur, elevene på skolen, foreldresamarbeid, brukerorganene og bruk av programmer mot mobbing. 3

4 Byrådets kommentarer Byrådet støtter alle tiltakene som foreslås i dette kapittelet. Høringens generelle betraktninger om å sette søkelys på skolekulturen er svært viktig. Gode skoler fremmer inkludering og arbeider helhetlig med å skape et trygt psykososialt skolemiljø. Det er viktig som det uttrykkes i høringen å ha forebygging av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene som et særlig innsatsområde. Seksuell trakassering, etnisitet/religion og nedsatt funksjonsevne har erfaringsmessig hatt lite fokus og har vært lite forsket på. Veiledning til nyansatte, som nå er et ordinært tilbud i alle kommuner, må ha fokus på dette temaet. Når det gjelder tiltakene knyttet til digital mobbing synes vi tanken om å fokusere på ressurspersoner på skolene med teknisk og pedagogisk kompetanse på dette emnet er god, slik at man kan sikre kompetanse og kapasitetsbygging innad i skolene. Det er viktig at alle ansatte i skolen får handlingskompetanse og trening i å håndtere digital mobbing, ikke bare lærere og ledere. Når det gjelder forslagene knyttet til bruk av programmer mot mobbing har vi i Bergen gode erfaringer med bruk av enkelte programmer, men opplever at disse krever svært mye av skolene i form av tid og ressurser. Særlig oppleves implementeringsfasen som kritisk, og vi vil derfor understreke at det er viktig at skolene gjennomfører årlige evalueringer for at skolen skal kunne holde fast ved et program. Byrådet vil særlig bemerke at det er viktig at en har en kritisk gjennomgang av de programmene som får støtte i dag, sett i lys av de nye kriteriene som foreslås, og at statlig støtte justeres i forhold til dette. 2 Håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen (1.6.3 Kapittel 14) Skolens ansvar for å stoppe krenkelser er beskrevet i opplæringsloven kapittel 9a og tydeliggjøres i forslaget til en ny aktivitetsplikt i kapittel 15 i denne utredningen. Utvalget understreker at krenkelser må håndteres med en gang. Utvalget foreslår at Utdanningsdirektoratet sammen med Læringsmiljøsenteret må lage en veiledning til skoler om hvordan den nye aktivitetsplikten skal konkretiseres. Veilederen må vise hvordan skolene skal gå frem for å håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Denne veilederen må ta utgangspunkt i juridiske saksbehandlingsprinsipper og kunnskap om og forskning på riktig håndtering. Byrådets kommentarer Byrådet ser positivt på at det er planlagt utarbeidelse av en veileder vedrørende håndtering saker som gjelder elevenes psykososiale miljø. Vi vil understreke at det er viktig at veilederen får en form, innhold og omfang som gjør den til et tjenlig redskap for skoler og skoleeiere i skoler i deres arbeid i hverdagen. Veilederen bør være digitalisert, systematisert og vise til eksempler på god praksis. Se for øvrig kommentarer til kapittel Økt rettsikkerhet ved tydeliggjøring av kapittel 9a (1.6.4 Kapittel 15) Regelverket er et viktig virkemiddel for å sikre at alle elever skal ha et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Opplæringsloven kapittel 9a trådte i kraft 1. april Kapitlet er også kalt elevenes arbeidsmiljølov. Bestemmelsene skal sikre at ingen elever blir krenket i norsk skole ved at alle elever har en individuell rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring og at skolen har lovpålagte plikter for å oppfylle dette. Utvalget mener at det er nødvendig med omfattende endringer i kapittel 9a med tilgrensende bestemmelser for at alle elever skal oppleve at de har et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. I dette kapitlet og i kapittel 16 presenterer utvalget de endringene som bør gjøres i regelverket for å sikre at elevenes rettigheter blir oppfylt. 4

5 Byrådets kommentarer Etter byrådets oppfatning er mange av forslagene til lovendring i samsvar med gjeldende fortolkning i saker som gjelder opplæringslovens virkeområde. Et eksempel er at man i behandling av saker som gjelder 9a-3 tredje ledd legger stor vekt på elevens subjektive opplevelse når det tas stilling til om retten til et godt psykososialt miljø er brutt. Byrådet er positive til at mange av de gjeldende fortolkninger som i dag benyttes i forvaltningen av opplæringslovens bestemmelser (andre lovtekster, ulovfestede prinsipper, forarbeidene til opplæringsloven og tolkingsuttalelser) blir tatt inn i selve lovteksten. Vi mener at dette vil være med på å styrke lovforståelse og -etterlevelsen blant tilsatte i skolene, skoleledere og skoleeiere. Byrådet har imidlertid et par merknader knyttet til ordensreglementet og aktivitetsplikten. Når det gjelder ordensreglementet mener byrådet at det er hensiktsmessig å flytte bestemmelsene om ordensreglement og bortvisning til kapittel 9A fordi dette i stor grad henger sammen med elevenes psykososiale miljø. Det bør vurderes om det ikke bør tilføyes at ordensreglementet også skal inneholde regler som gjelder orden (jf. forslag til 9A-5 bokstav a-c). Grunnen til at vi påpeker dette er først og fremst at elevene på ungdomstrinnet skal ha vurdering med karakter i orden. Ordensreglementet vil i denne sammenhengen kunne være kriterier for karaktersetting i orden. I kapittel «En ny aktivitetsplikt» står det blant annet at man ønsker å samkjøre handlingsplikten og vedtaksplikten, jf. 9a-3 andre og tredje ledd. Etter vår vurdering medfører dette at forslaget til lovendring blir mer uklart og utydelig i forhold til hva som er skolens plikter i forhold til den delen av aktivitetsplikten som inntrer når en elev eller forelder henvender seg om krenkelser. Byrådet mener derfor at man bør beholde skolens plikt til å gjøre enkeltvedtak i de tilfellene der elev eller forelder henvender seg til skolen. I lovforslaget står det i 9A-7: «Dersom eleven eller foreldra ber om tiltak fordi eleven blir krenkt, skal det alltid utarbeidast ein skriftleg plan som foreldra og eleven om dei ber om dette». Etter vår vurdering burde skolen her hatt plikt til å utforme denne planen som et enkeltvedtak, se også det som er skrevet vedrørende kapittel nedenfor. Byrådet støtter de øvrige tiltakene i kapittelet. Byrådet understreker at det er behov for å få utredet behov for rettslig grunnlag for bruk av tvang i skolen, jf. siste forslag i kapittel Styrket håndheving av brudd på kapittel 9a (1.6.5 Kapittel 16) I kapittel 16 presenterer utvalget de endringene som bør gjøres bestemmelser om håndhevelsen av kapittel 9a, det vil si klageordningen, tilsyn og muligheten for bruk av administrative sanksjoner og reaksjoner og erstatningsordninger dersom skoleeiere og skoler ikke følger lovens krav. Dette er virkemidler for kontroll og sanksjonering. Byrådets kommentarer Når det gjelder klage på håndtering av krenkelser foreslår utvalget at førsteinstans i klager vedrørende retten til et godt psykososialt miljø skal være Barneombudet med en egen Skolemiljøklagenemnd som klageinstans. Byrådet er ikke enig i dette forslaget. Etter vår vurdering vil det være bedre å fortsette dagens ordning med Fylkesmannens som klageinstans og skolen som vedtaksorgan i første instans. For det første følger saksgangen i denne typen saker i dag samme prinsippene som andre enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Innen opplæringslovens bestemmelser er saker vedrørende det psykososiale miljøet, skoleskyss, skoleplassering, permisjoner, utsatt skolestart og spesialundervisning eksempler på enkeltvedtak som blir oversendt til Fylkesmannen som klageinstans. Vi viser til 15-1 og 15-2 i opplæringsloven. Etter vår erfaring blir alle saker etter opplæringsloven som blir definert som enkeltvedtak etter forvaltningsloven i dag behandlet etter reglene som gjelder for denne typen vedtak. I 15-2 står blant annet: «Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen( )». Vår erfaring er at det er Fylkesmannen som er klageinstans i disse sakene. Ved å beholde fylkesmannsembetet som klageinstans vil man også kunne videreføre den kompetansen som i dag ligger hos fylkesmennene når det gjelder behandling av saker etter kapittel 9a. Et annet moment som taler for å videreføre dagens klageordning er at det vil gi klageinstansen mulighet til å overvåke tilstanden i eget fylke med tanke på å kunne iverksette hendelsesbaserte tilsyn. 5

6 Etter vår vurdering bør klager som gjelder det psykososiale miljøet fremdeles skulle behandles av skolen/kommunen som førsteinstans. For det første vil det dette videreføre den praksis som i dag gjelder for enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jamfør avsnittet ovenfor. I tillegg vil en praksis der et organ utenfor skolen/kommunen skal behandle denne typen saker i først instans, medføre økt byråkratisering. Det vil være stor sannsynlighet for at det vil ta lengre tid før vedtak blir fattet i en del av disse sakene, jamfør blant annet det som står i NOU-en om at saken skal sendes til skoleeier og skolen for løsning (s. 262). Byrådet erfarer at Fylkesmannen gjør en god, forsvarlig og profesjonell jobb i forbindelse med klagesaker etter 9a-3 siste ledd. I de klagesakene som får helt eller delvis medhold, fremkommer det tiltak som skolen må gjennomføre. Det er ikke vår erfaring at saker blir sendt tilbake til skoler eller kommuner til ny behandling uten at det samtidig foreligger føringer for hvordan disse sakene skal behandles. Ved å opprette et eget nivå for denne typen klager mener vi at vil være fare for både økt byråkratisering og økt saksbehandlingstid. Vi mener at det er behov for endring av innholdet i dagens 9a-3 siste ledd: «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.» Erfaring tilsier at det i en del tilfeller er altfor lang saksbehandlingstid i denne typen saker. Vi har også eksempler på tilfeller der skolen ikke har fulgt reglene i 9a-3 andre og tredje ledd. Etter vår vurdering vil dette kunne forbedres ved å tydeliggjøre i loven at elever og foresatte kan sende klage direkte til klageinstansen dersom saken ikke blir tatt til behandling av skolen «innan rimeleg tid». Det bør også gis anledning i loven til å klage direkte til Fylkesmannen i denne typen saker. Ved å tydeliggjøre elevers/ foresattes mulighet til å sende klage direkte til Fylkesmannen og at sakene kan behandles direkte av klageinstansen uten at skolen/kommunen har gjort enkeltvedtak, vil man sikre at saker blir behandlet og at dette skjer uten ubegrunnet opphold. Byrådet støtter de øvrige tiltakene i kapittelet. 5 Skoleeiers styring og støtte (1.6.6 Kapittel 17) I dette kapittelet ser utvalget nærmere på skoleeiernes ansvar. Målsettingen er en tydeligere ansvarliggjøring av skoleeier og skolen og økt kapasitet/kompetanse til å arbeide langsiktig med skolemiljøet, krenkelser og mobbing. Byrådets kommentarer Byrådet er enige i det som her ligger som utgangspunkt for kapittelet; det er behov for en skoleeier som både styrer og støtte sine skoler. En viktig oppgave for skoleeierne er å støtte skolene i arbeidet for å sikre trygge psykososiale skolemiljøer og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, og vi deler utvalgets vurdering om at det er behov for å øke skoleeiernes kompetanse og kapasitet knyttet til skolemiljø. Byrådet er imidlertid uenig i, og har merknader til enkelte av forslagene. Videre vil byrådet kommentere de enkelte forslagene i kapittelet. Byrådet støtter forslaget om at skoleeiers ansvar for å bygge kapasitet for sine skoler må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelse (se kommentarene knyttet til endringer i kapittel 9A) og det forebyggende arbeidet. I Bergen kommune har en hatt opplæring for alle ledere i skolen i saksbehandling og lovforståelse. Det er og utarbeidet rutiner for hvordan skolene skal arbeide med det psykososiale miljøet for å ivareta kravene i opplæringsloven på dette området. Det er og utarbeidet en egen standard for skolenes arbeid med sosial kompetanse og psykososialt miljø. Standarden sier noe om hvordan skolen skal legge til rette for og arbeide systematisk innenfor dette området. Byrådet støtter vurderingene om at det er nødvendig at skoleeierne, i tillegg til å følge opp skolens faglige resultater, også følger nøye med på elevenes psykososiale skolemiljø og forekomsten av krenkelser, 6

7 mobbing, trakassering og diskriminering. Byrådet er videre enig i forslaget om at den årlige tilstandsrapporten til skoleeier, som i Bergen er bystyret, skal omhandle elevenes psykososiale miljø. Dette er tråd med slik det gjøres i dag med indikatorer og indekser fra elevundersøkelsen. I Bergen brukes tilstandsrapporten opp mot det politiske nivå for at skoleeier skal få informasjon om status og utfordringer på et aggregert nivå, og legger grunnlaget for skoleeiers årlige drøfting av innhold og kvalitet i skolen på et overordnet plan. Skoleeier drøfter ikke enkeltskoler når tilstandsrapporten legges fram. I høringen foreslås det at den enkelte skoles arbeid med det psykososiale miljøet skal evalueres i tilstandsrapporten. Byrådet er enig i at tilstandsrapporten kan være et redskap for skoleeier for å evaluere den enkelte skole, men da ikke ved at skoleeier i form av bystyret skal gjøre denne evalueringen. I Bergen er det 89 skoler, og skoleeier, som er bystyret, har hverken kapasitet til eller forutsetninger for - å evaluere den enkelte skoles arbeid med det psykososiale miljøet. Gjennom tilstandsrapporten orienteres bystyret i Bergen om resultatene på indikatorene og indeksene i elevundersøkelsen, men kun på et aggregert nivå. Resultater for den enkelte skole er tilgjengelig i en egen kvalitetsportal, men er ikke tema når bystyret drøfter innhold og kvalitet i bergensskolen. Bergen kommune mener at det heller ikke er nødvendig. Den enkelte skoles arbeid innenfor det psykososiale miljø må imidlertid selvsagt følges opp av skoleeier. Ikke gjennom politisk nivå, men gjennom for eksempel kvalitetsoppfølging, lederoppfølging og ved at det er utviklet en egen standard for skolenes arbeid med dette. Videre er byrådet uenig i at skoleeier (politisk nivå) skal ha seg forelagt alle skolers planer for arbeid med det psykososiale skolemiljøet. I tråd med argumentasjonen foran, har ikke bystyret hverken kapasitet eller kompetanse til å vurdere innhold og kvalitet i skolenes planer for arbeid med det psykososiale miljøet. Det er imidlertid et rimelig krav at hver kommune skal ha kompetanse på skoleeiernivå til å vurdere tiltakene i en slik handlingsplan, og i hvilken grad dette er tiltak som kan bidra til å forebygge og redusere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Byrådet ser positivt på at det foreslås å utarbeide veileder til forsvarlig system ( (ansvarsomfang) i opplæringsloven). Vi vil uttrykke et ønske om at veilederen får en form, innhold og omfang som gjør dem til tjenlige redskaper for skoler og skoleeiere i det daglige arbeidet med oppfølging av lov og forskrift. Vi vil peke på at det digitale verktøyet som i dag benyttes i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn, RefLex, kan være et godt utgangspunkt for en slik veileder. Det er likevel ønskelig at man referer til lovhjemmel i forbindelse med hvert av kontrollpunktene/spørsmålene. Det er også ønskelig at en slik veileder inneholder gode praksiseksempler. Byrådet er enig i at resultatene fra elevundersøkelsen må analyseres og følges opp i etterkant for at elevundersøkelsen skal være et nyttig verktøy for skolene, og at det bør settes i verk tiltak for å forbedre oppfølgingen av elevundersøkelsen lokalt. Videre støtter byrådet forslagene om endring av PP-tjenestens mandat slik at arbeidet med kompetanseog organisasjonsutvikling knyttes til opplæringen og det psykososiale skolemiljøet til alle elever, og at det bør overføres ressurser fra Statped til skoleeiere for å styrke PP-tjenesten. En endring av PP-tjenestens mandat er i tråd med den endringen i både organisering, styring og innhold i PP-tjenesten som en nå gjør i Bergen kommune. Byrådet er og positiv til at Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanningen i PP-tjenesten. Byrådet støtter at Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å revidere forskrift til opplæringsloven kapittel 22, slik at sosialpedagogisk rådgivning får en mer forebyggende funksjon. Videre er byrådet enig i at statlige myndigheter bør fortsette å finansiere etter- og videreutdanning til sosialpedagogisk rådgivning, og at det bør settes inn ytterligere tiltak for å øke kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere, og departementet bør vurdere om ressursen til sosialpedagogisk rådgivning på skolene bør styrkes. Utvalget foreslår å lovfeste flere kvalitetssikrende bestemmelser for skolefritidsordningen i opplæringsloven. Loven fastsetter i dag få føringer for innholdet i SFO, bare at ordningen skal gi barn 7

8 omsorg og tilsyn, og at det skal legges til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Opplæringslovens bestemmelser om tilsyn, jf. 14-1, kravet om politiattest og yrkesforbud, jf. 10-9, forvaltningsloven og kravene til et godt psykososialt miljø i kapittel 9a gjelder for SFO, jf. 9a-9. Utvalget uttrykker at manglende krav til kvalitetssikring av organisering, som antall voksne per barn, kompetansekrav til de ansatte og regler for areal, gjør at det er en fare for at negativ atferd kan oppstå. Byrådet støtter ikke forslaget om å lovfeste flere kvalitetssikrende bestemmelser for SFO. Byrådet mener at det er viktig at skole og SFO har et tett samarbeid og en felles forståelse av arbeidet med det psykososiale miljøet, at skole og SFO samhandler og utarbeider samme regler og rutiner på dette området, men mener at det må være opp til den enkelte kommune å organisere SFO i tråd med lokale behov, og eventuelt gi lokale retningslinjer her hvis en ser at det er behov for dette. Til sist vil byrådet kommentere at det er en motsetning og inkonsekvens i det å understreke og tydeliggjøre skoleeiers overordnede ansvar for å styre og støtte sine skoler, og for å sørge for at det psykososiale miljøet utvikles og forbedres - samtidig som en kommer med forslag som i noen grad synes svært detaljerte i forhold til hvordan skoleeier skal gjøre dette. Jf forslag foran knyttet til tilstandsrapporten og SFO. 6 Styrket samarbeid med andre et bedre støttesystem (1.6.7 Kapittel 18) Kapittel 18 handler om det statlige og det kommunale støttesystemet innenfor og utenfor utdanningssektoren, samt om samarbeid med sivil sektor. Hovedbudskapet i kapittel 18 er at ressursene og kompetansen til det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped besitter, kan videreutvikles til å bli et kraftfullt og effektivt støttesystem. Likevel fremstår dette i dag som fragmentert, og det er uklart i hvor stor grad de klarer å samarbeide. Utvalget mener at dagens system må bli et mer relevant, likeverdig og faglig helhetlig støttesystem for alle skoler og skoleeiere i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet. Et annet hovedpoeng er at å bedre samarbeidet mellom de ulike tjenestene og sektorene i stat og kommune først og fremst handler om at man på statlig og lokalt nivå må bygge en samarbeidskultur der den enkelte tjeneste opplever at samarbeid gir en mergevinst og bedre kvalitet i de tiltak og handlinger som skal sikre barn og unge et godt skole- og oppvekstmiljø. Utvalget peker i dette kapitlet også på betydningen av og behovet for å styrke skolehelsetjenesten. Utvalget mener det er avgjørende at fritidsmiljøene er en arena der barn og unge føler seg trygge og inkludert i et større fellesskap. Det er viktig i seg selv, men det kan også være en arena som både kan forebygge og være med og bidra til å løse konflikter og stoppe mobbing som foregår på skolen. Oppveksten til barn og unge må bli sett i en større sammenheng, og de ulike tjenestene må samarbeide lokalt om barns og unges beste. Byrådets kommentarer Byrådet er enig i forslaget om at det må foretas en grundig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør. En arbeidsgruppe bør utrede hvordan dagens system kan bli et mer relevant, likeverdig og faglig helhetlig støttesystem for alle skoler og skoleeiere. Videre støtter og understreker byrådet viktigheten av forslaget om at alle kommunene må gjennomgå ansvarsfordeling, oppgaver og tiltak i samarbeid med skolene, skolehelsetjenesten, BUP, barnevern og politi. Målet er å sikre helhet i det kommunale og statlige hjelpetilbudet til barn og unge. Her vil byrådet tilføye at en i tillegg må ha planer for hjelp i barn- og unges oppvekst der barn og familiers behov er kartlagt på en helhetlig måte. Byrådet er og enig i at det må bevilges 400 millioner kroner i frie midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten. Målet er at antallet årsverk skal være i henhold til de veiledende nasjonale normene. Her vil byrådet påpeke at det er viktig at det følger et krav om at også helsestasjon og skolehelsetjeneste 8

9 utvikler seg til en tverrfaglig tjeneste, der tiltak ut over basisprogrammet skal være kunnskapsbasert og tilby tverrfaglig kompetanse og hjelp. Byrådet støtter ikke de følgende to forslagene: Alle kommuner bør utarbeide forebyggingstiltak og handlingsplaner mot mobbing og krenkelser på alle arenaene der barn og ungdom er Frivillige organisasjoner må kunne dokumentere at de arbeider aktivt mot mobbing og ekskludering, for å kunne motta offentlig støtte og finansiering. Byrådet er enig i at det er viktig at også frivillig sektor har krenkelser og mobbing på dagsorden, men mener at det ikke vil være naturlig å regulere dette i så stor grad som utvalget foreslår. Byrådet mener videre det er urealistisk at kommunene skal kunne utarbeide forebyggingstiltak og handlingsplaner mot mobbing og krenkelser på alle arenaene der barn og ungdom er, og at forslagene vil føre til en uønsket økt byråkratisering av frivillig sektor. 7 Å styrke kompetansen (1.6.8 Kapittel 19) Kapittel 19 presenterer flere tiltak for å heve kompetansen til lærere og skoleledere på helt sentrale områder. Eksempelvis er det et behov for å øke kunnskapen om regelverket knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø. Utvalget mener også at læringsutbyttebeskrivelsene i grunnskolelærerutdanningene må gjennomgås med sikte på å gjøre disse mer realistiske for studentene. Det må blant annet avklares hvilket nivå studentene skal oppnå kompetanse, ferdigheter og kunnskap på. Den nye femårige masterutdanningen for grunnskolelærere må ha som et sentralt mål å gi studentene kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å sikre alle elever et godt psykososialt skolemiljø, og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utvalget er positivt til de statlige initiativene som er tatt for å utvikle et etter- og videreutdanningssystem og veiledningsordninger for nyutdannede lærere. Utvalget mener imidlertid at den skolebaserte kompetanseutviklingen bør prioriteres i de fremtidige etter- og videreutdanningstiltakene. Dette betyr at Kunnskapsdepartementet må vri bruken av de statlige kompetansemidlene fra videreutdanning til skolebasert etterutdanning. Byrådets kommentarer Byrådet støtter alle de foreslåtte tiltakene i dette kapittelet. Å satse på skolebasert kompetanseutvikling er i tråd med Bergen kommunes strategier for kompetanseutvikling av ansatte i bergensskolen. Byrådet vil imidlertid peke på at en så omfattende etter- og videreutdanning av lærere og rektorer som foreslås vil kunne medføre at kommunen får redusert sitt handlingsrom i forhold til å satse på lokale satsingsområder. Det er derfor viktig at etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere 8 Forskning (1.6.9 Kapittel 20) Kapittel 20 handler om forskning og områder der utvalget mener det er nødvendig med mer kunnskap. I utredningen understrekes det at det arbeidet som gjøres med skolens psykososiale miljø, må være forskningsbasert. Det vil si at praksis i skolen må bygge på kunnskap om hva som er effektive og målrettede innsatser. I dette kapitlet fremheves noen områder som utvalget mener det er behov for mer forskning på, og utvalget anbefaler at Norges forskningsråd får midler til å utlyse relevante forskningsprosjekter via sine programmer. Utvalget foreslår også at statlige tiltak som innføres for å bedre det psykososiale skolemiljøet, skal evalueres i større grad enn det som gjøres i dag. Utvalget mener at Læringsmiljøsenteret bør få ansvaret for å gjennomføre Elevundersøkelsen. For å utnytte dataene bedre og sikre kvalitet på andre forskningsprosjekter som kan få tilgang til dataene, foreslås det at det opprettes et forskerpanel i tilknytning til Elevundersøkelsen. 9

10 Byrådets kommentarer Byrådet støtter alle de foreslåtte tiltakene i dette kapittelet 9 Inkluderende skolemiljø en ny statlig satsing ( Kapittel 21) I kapittel 21 vurderer utvalget rammene for og innholdet i en ny statlig satsing Inkluderende skole. Kapittel 21 må ses i sammenheng med de øvrige kapitlene der utvalget foreslår en rekke tiltak for å bedre elevenes psykososiale skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det foreslås endringer når det gjelder pedagogiske tiltak, regelverket og støttesystemet. Utvalget mener at det er nødvendig med en fortsatt satsing knyttet til arbeidet med trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det er behov for å rette innsats mot skoleeiere og skoler. Skoleeiere og skoler har ulike behov i arbeidet, og en statlig satsing må være differensiert og tilpasset lokale behov. For at skolene skal kunne forbedre sitt arbeid, er det nødvendig med langsiktig og systematisk arbeid som bygger på skoleomfattende tiltak, utvikling av skolen som organisasjon, kapasitetsbygging og endringsberedskap. Skolene trenger kompetanse i hvordan de kan arbeide for å fremme trygge psykososiale skolemiljøer, samt tiltak for å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Satsingen bør være helhetlig og inkludere både juridiske og pedagogiske virkemidler. I denne sammenhengen er det avgjørende at det eksisterende støttesystemet brukes, og at det bygges kapasitet i alle ledd for en stor satsing. I kapitel 21 vil skisserer utvalget innretningen på og innholdet i en ny statlig satsing for et trygt psykososialt miljø, kalt Inkluderende skole. 10 Byrådets øvrige kommentarer Utvalget legger til grunn at endringene i regelverket og håndhevingen av dette, samt målrettede tiltak mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer. Satsingen Inkluderende skole, endring av PP-tjenesten og ny forskning kan gjennomføres ved omdisponering av ressurser. Styrkingen av skolehelsetjenesten vil kreve friske midler. Utvalget viser videre til at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering sammenlignet med de kostnadene dette kan påføre samfunnet i det lange løp. For kommunene er det bare i sammenheng med å styrke kompetansen hos skoleledere og lærere at det synliggjøres at skoleeier vil få utgifter: da reise, opphold og vikarutgifter bør dekkes av skoleeierne selv. Byrådet ser at de fleste forslagene til endring av lovteksten presiserer gjeldende lovforståelse på området, og at det derfor ikke direkte utløser økonomiske kostnader for kommunene. Erfaring tilsier likevel at slike omfattende endringer som utvalget foreslår medfører økt ressursbruk for kommunene/skolene. Eksempler på økt ressursbruk er for eksempel: I implementeringsfasen av tiltak som foreslås er det behov for å gi mye informasjon og opplæring til skolene Utarbeidelse av system for å etterleve den nye (gamle) aktivitetsplikten. Implementering av aktivitetsplikten på den enkelte skole Justering av HMS-internkontroll Innskjerping av regelverket (aktivitetsplikten) på området vil i praksis medføre at skolene må være enda mer observante på at «alt» må kunne dokumenteres i slike saker Byrådet forutsetter at det settes av statlig finansiering til nye tiltak som medfører økt ressursbruk hos skoleeier og skoler. 10

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget Driftskomiteen 13.mai 2015 Bjørg G Holmen Barne- og familietjenesten, PPT Barne- og familietjenesten, PPT 1 Utvalgets

Detaljer

Levanger kommune Barn og familie

Levanger kommune Barn og familie Levanger kommune Barn og familie NOTAT Kunnskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: BGH 2015/1746 Dato: 31.05.2015 Høringsuttalelse fra Levanger kommune til NOU 2015-2 "Å høre til - Virkemidler for et trygt

Detaljer

Velkommen til høringskonferanse. NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Velkommen til høringskonferanse. NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Velkommen til høringskonferanse NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Høringsuttalelse til høring om skolens adgang til å regulere sykling på skoleveien m.m.

Høringsuttalelse til høring om skolens adgang til å regulere sykling på skoleveien m.m. Byrådssak 1200 /15 Høringsuttalelse til høring om skolens adgang til å regulere sykling på skoleveien m.m. LIGA ESARK-03-201500012-26 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte 6.5.2015 på høring

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Skoleledersamling Oppland 05.11.15 Statsbudsjettet 2016 Barnehagen skal fremme trivsel, lek og læring og være tilgjengelig for alle

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 EIKELI VIDEREGÅENDE SKOLE Skoleåret 2011-2012 Innholdsfortegnelse Handlingsplanen del 1 1a) Det rettslige grunnlaget 1b) Skolens visjoner

Detaljer

Byrådssak 152/16 ESARK

Byrådssak 152/16 ESARK Byrådssak 152/16 Høringsuttalelse til endringer i forskrift til friskoleloven, økonomiforskrift til friskoleloven, forskrift til opplæringsloven og forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE INNHOLD Del 1:... 2 Forord... 2 Formål... 3 Innledning... 4 Definisjoner... 4 Mobbing... 4 Utestenging... 4 Vold... 4 Rasisme... 4 Diskriminering...

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til

Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKOLENE I MARNARDAL Øyslebø oppvekstsenter Skole / SFO HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HVA ER MOBBING? Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og er rettet

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

Høring - NOU Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø- Djupedalutvalget

Høring - NOU Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø- Djupedalutvalget KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kunnskapsdepartementet, KD Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 15/00248-7 Arkivkode: 0 Saksbehandler: Jorun

Detaljer

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt?

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Kapittel 9a i opplæringsloven kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov. I 9a 1 er de generelle kravene i loven

Detaljer

Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd

Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd Elevens rett til et godt psykososialt miljø følger av opplæringsloven 9a-1, som lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE ØRLAND KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE ELEVENES SKOLEMILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for: Internkontroll og skolenes arbeid med 9a Bruker- og trivselsundersøkelser Saksbehandling ved klagesaker Versjon:

Detaljer

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet 9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet Rutinebeskrivelse med vedlegg for Nes skolene Innholdsfortegnelse: Utdrag fra opplæringsloven og forvaltningsloven...

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

NOU. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger 2015: 2 NOU 2015: 2. Å høre til

NOU. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger 2015: 2 NOU 2015: 2. Å høre til NOU Norges offentlige utredninger 2015: 2 Bestilling av publikasjoner NOU 2015: 2 Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post:

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015

Kunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015 Oslo 19.06.2015 Kunnskapsdepartementet Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norsk Lektorlag viser til høringsbrev fra 19.03.2015 Innledning Norsk Lektorlag er

Detaljer

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk psykologisk tjeneste gjeldende Kvalitetskriterier for PP-tjenesten

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk psykologisk tjeneste gjeldende Kvalitetskriterier for PP-tjenesten Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk psykologisk tjeneste gjeldende Kvalitetskriterier for PP-tjenesten Faglig Råd for PP-tjenesten takker Utdanningsdirektoratet for at de anerkjenner oss som

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

RUTINE FOR KLAGESAKER

RUTINE FOR KLAGESAKER ELVERUM KOMMUNE RUTINE FOR KLAGESAKER Handlingsplan Elverum ungdomsskole Sist revidert: 03.01.2013 Atle Teksum/rektor Rutinene beskriver handlingsplanen for Elverum ungdomsskole samt lovforankret bakgrunn.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Oversendelse av høringsuttalelse - Forslag om endringer i privatskoleloven Innføring av midlertidig dispensasjonsbestemmelse

Oversendelse av høringsuttalelse - Forslag om endringer i privatskoleloven Innføring av midlertidig dispensasjonsbestemmelse BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 60 30 barnehage.skole@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det Kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks

Detaljer

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Tiltaksplan mot mobbing, diskriminering, vold eller rasisme Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Jeg har lest skolemiljøplanen: [Opprettet 19.juni 2013] Innhold Forord... 2 1. Formål... 3 2. Opplæringsloven

Detaljer

Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til

Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: 009 A20 Arkivsaksnr.: 14/3685 HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN - SKOLEBYTTE I MOBBESAKER Rådmannens innstilling:

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga DNS Malaga aksepterer ikke mobbing, rasisme, diskriminering og vold. 1. Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Berlevåg kommune Berlevåg skole Side 2 av 13 Innhold 1. Tema for tilsynet..3 2. Gjennomføring

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

KRENKENDE ATFERD I SKOLEN

KRENKENDE ATFERD I SKOLEN KRENKENDE ATFERD I SKOLEN LOV OG RETT PLANLEGGINGSDAG 25.01.16 HJALMAR ARNØ FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 http://www.budstikka.no/nyheter/helg/vennskap/denstore-klassefesten-ti-ar-etter/s/5-55-114830 2 Kvinnelig

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Østre Toten kommune Kapp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...3 2. Gjennomføring

Detaljer

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Denne rammen gir veiledning og retningslinjer for innholdet i skolens egen handlingsplan mot krenkende adferd, herunder mobbing og seksuell trakassering.

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Et godt skolemiljø for alle - alltid!

Et godt skolemiljø for alle - alltid! Et godt skolemiljø for alle - alltid! 1 Grunndokument for arbeid med et godt psykososialt skolemiljø Innhold Bakgrunn s.3 Lovgrunnlaget s.4 Implementering s.5 Definisjon..s.5 Forebygging. s.6 Avdekking

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen 1 Innhold 1. Formål... 3 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 4 3. Forebyggende og holdningsskapende arbeid... 5 4. Avdekking...

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave

Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Ny utgave Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven Ny utgave Opplæringsloven kapittel 9a: Elevane sitt skolemiljø Kapittelet presiserer at hver enkelt elev har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Til: Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Randi H. Jørgensen Vår dato 22.06.2015 Deres dato 19.03.2015 Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innledning

Detaljer

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø 1. Formålet med planen Skolemiljøplanen er utarbeidet for å hjelpe skolene i arbeidet med å følge

Detaljer

Prosedyrer for et godt psykososialt skolemiljø

Prosedyrer for et godt psykososialt skolemiljø Kongsvinger kommune OPPVEKST Prosedyrer for et godt psykososialt skolemiljø Opplæringsloven, kapittel 9a PR. 08.03.13 Innhold 1. Bakgrunn Side 3 1.1 Hjemmel og virkeområde 3 1.2 Lovparagrafene 3 1.3 Formål

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen Oppvekst og kultur Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø K-sak 37/12 Revidert etter tilsyn September 2012 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 2 Forebygging... 5 3 Avdekking og meldeplikt...

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Forankring av arbeid med LPmodellen

Forankring av arbeid med LPmodellen Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013 Henning.Plischewski@UiS.no 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei

Detaljer

Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole

Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole Fra Fylkesmannen: Cecilie Langholm Jan Petter Nielsen 1 Barnehage psykososialt miljø Barnehageloven har ingen enkeltbestemmelser som direkte regulerer

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Opprop. Regjeringens forslag til endringer i opplæringslovens kap. 9a svekker barnas rettssikkerhet

Opprop. Regjeringens forslag til endringer i opplæringslovens kap. 9a svekker barnas rettssikkerhet Opprop Regjeringens forslag til endringer i opplæringslovens kap. 9a svekker barnas rettssikkerhet I 2003 innførte Bondevik II regjeringen kapittel 9a i opplæringsloven, der det fastslås at alle elever

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Bergen kommune Gimle oppveksttun skole 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 ENDRING AV 2.2.1 I ORDENSREGLEMENT I DEN OFFENTLIGE GRUNNSKOLEN

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Meld.St.19 Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen grunnlaget for ny rammeplan! Kurs for tillitsvalgte i barnehage Akershus 14.

Meld.St.19 Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen grunnlaget for ny rammeplan! Kurs for tillitsvalgte i barnehage Akershus 14. Meld.St.19 Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen grunnlaget for ny rammeplan! Kurs for tillitsvalgte i barnehage Akershus 14.juni-16 Meldingen ble lagt frem fredag 11.mars Steffen Handal var

Detaljer

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE INNHOLD VÅR SKOLE... 3 MOBBING... 3 OPPLÆRINGSLOVEN... 3 FOREBYGGENDE ARBEID VED KONTAKTLÆRER... 3 PROSEDYRE VED MOBBING AV ELEV ELLER ANSATTE... 4 FOR AVDELINGSLEDER: PLAN FOR VEIEN VIDERE... 4 ENKELTVEDTAK

Detaljer

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17. Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 INNHOLD Hjemmel:... 3 Leksehjelp... 3 Ordensreglement...

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen. vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12.

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen. vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12. Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12.april 2012 Gjeldende fra 01.08.2012 Innhold: Kap. 1 Formål... 3 Kap. 2 Innledning...

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. - Oppfølgingstilsyn. Andebu kommune Andebu ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. - Oppfølgingstilsyn. Andebu kommune Andebu ungdomsskole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn Andebu kommune Andebu ungdomsskole Innholdsfortegnelse 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...

Detaljer