NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
|
|
- Randi Knudsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Skoleledersamling Oppland
2 Statsbudsjettet 2016 Barnehagen skal fremme trivsel, lek og læring og være tilgjengelig for alle barn. Skolen skal være en trygg arena for læring og mestring. Regjeringen vil sikre alle elever et godt læringsmiljø gjennom kontinuerlig arbeid for å forebygge og håndtere mobbing. 18. mars 2015 la Djupedalutvalet fram NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. [..] Utvalget mener det er behov for en rekke større endringer i regelverket og en storskala kompetanseheving i sektoren for å møte de største utfordringene. Regjeringen vil vurdere disse og andre tiltak grundig og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. 2 Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Kunnskapsdepartementet
3 Alle deler av antimobbearbeidet må på lengre sikt styrkes Se barnehage og skole i sammenheng Mer systematisk tilnærming til arbeidet mot mobbing og for trygge og inkluderende barnehage- og skolemiljø. Kompetanseheving - bedre forebyggende arbeid Enklere å forstå og etterleve loven Spesielt vanskelige saker må handteres bedre. Går gjennom i dagens klageordning Mer forpliktende partnerskap enn dagens Manifest mot mobbing.. Gjøre det enklere for barn, unge og foreldre å finne informasjon om tiltak mot mobbing 3 Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Kunnskapsdepartementet
4 Regjeringens arbeid er bygget opp rundt følgende mål og visjoner: Det skal ikke skje Det skal nytte å si fra Regelverket skal være til nytte Kompetansen skal nå helt ut Barnehage- og skoleeieren er avgjørende Barn og unge skal stå i sentrum Det er viktig å sikre god sammenheng mellom tiltakene som gjennomføres for å nå disse seks hovedmålene. 4 Tittel på presentasjon Kunnskapsdepartementet
5 Regelverksforslagene - høringen Ca. 200 høringssvar Delt om aktivitetsplikten Mange ønsker «bedre» klageordning Delt om hvem det burde være Delt om lokal eller sentral plassering Delt om reaksjoner Mange vil ha oppreisningsordning Annet 11 % KLAGEORGAN Ubestemt 15 % FM 44 % BO 30 % 5 Oppfølgning av NOU 2015: Kunnskapsdepartementet
6 Akkurat nå utreder vi: Hvordan vi kan gjøre loven enklere å forstå, og dermed følge En enklere, tryggere og raskere klageprosess enn i dag Mer målrettede reaksjoner overfor skoleeiere som ikke følger regelverket Samordnes bla. med «Klart lovspråk» 6 Tittel på presentasjon Kunnskapsdepartementet
7 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til. Jan-Magnus Bruheim
8 Regjeringens mål Mål 2013/14 Mål 2015 Barnehage Retten til barnehageplass blir innfridd Eit tilgjengeleg barnehagetilbod for alle barn Likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar Alle barnehagar skal vere ein god arena for omsorg og leik, læring og danning Barnehagar med høg kvalitet som fremmer trivsel, leik og læring Alle barn skal få delta aktivt i eit inkluderande fellesskap Føreseielege rammevilkår som medverkar til mangfald og likeverd i barnehagesektoren Grunnskole Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande dugleikar som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet Elevar skal meistre grunnleggjande dugleikar og ha god fagleg kompetanse Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring med kompetanseprov som kan verdsetjast for vidare studium eller i arbeidslivet Fleire elevar og lærlingar skal gjennomføre vidaregåande opplæring Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring Elevar skal ha eit godt og inkluderande læringsmiljø
9 Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær i Friends og tidligere svensk Barn- och elevombud Christopher Beckham - Tidl. FUG-leder Hanna Helseth - Stipendiat ved UIO Ellen Inga O. Hætta Rektor ved samisk videregående skole og reindriftsskole Noor Jdid, Oslo Stipendiat og styremedlem i Minotenk Trond Johnsen - Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oppland Jette Kofoed, Danmark - Førsteamanuensis ved Universitet i Århus Monica Martinussen - Professor i psykologi ved Universitet i Tromsø Cecilie Mathisen - Tidligere sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen Erlend Moen - skolefaglig rådgiver i Trondheim kommune Harald Pedersen Advokat Arild Rekve - Oppvekstdirektør i Kristiansand kommune
10 Mandat Utrede de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. Systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd. Utvalget skulle vurdere hvilke virkemidler og tiltak, inkludert regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivåer, som er effektive for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing hvilke virkemidler og tiltak som må til for å oppnå varige resultatet i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø tiltak for implementering og bedre regelverksetterlevelsen.
11 Utredningen tar for seg Del 1 Innledning verdier, utvalgets arbeid og sammendrag Del 2 - Tidligere bruk av statlige virkemidler Del 3 - Kunnskapsgrunnlag Del 4 Utvalgets vurderinger og tiltak Fra menneskerettigheter til praksis Et trygt psykososialt skolemiljø og forebygging av krenkelser m.v. Håndtering av krenkelser m.v. Endringer i kapittel 9a Styrket håndheving av kapittel 9a Skoleeierskapet styring og støtte Det statlige støttesystemet Kompetanse Forskning En ny statlig satsing - Inkluderende skole Del 5 lovutkast med merknader og økonomiske og administrative konsekvenser
12 Sentrale perspektiver i utvalgets arbeid 1. Menneskerettighetene som målestokk 2. Samfunnet skal ha en nullvisjon og nulltoleranse mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Faglig læring og sosial læring hører sammen 4. Inkludering for å høre til
13 1. Psykososialt skolemiljø Begreper 2. Krenkelser enkeltepisoder som finner sted ved både trakassering, mobbing og diskriminering. 3. Diskriminering definert i norsk diskrimineringslovgivning 4. Trakassering særlig form for diskriminering som kjennetegnes ved sin krenkende og nedverdigende karakter 5. Mobbing
14 Utvalgets forslag Elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø
15 Utfordringer 1. Rettssikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur Skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Involvering og samarbeid Elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet 4. Ansvarliggjøring og systematikk Skoleeiers og skoleleders kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering Ansvarsfordelingen i støttesystemet er utydelig
16 En fornyet mobbepolitikk må ta sikte på : Rettssikkerheten til elevene må sikres ved et klart regelverk, styrket av håndheving og økt regelverkskompetanse. Skoleeier og skolen må ansvarliggjøres og kapasiteten/kompetansen til langsiktig og systematisk arbeid med skolemiljø må forbedres. Skolekulturene må være gjennomsyret av nulltoleranse mot krenkelser og mobbing. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre. Støttesystemet må styrkes og ansvars- og oppgavefordelingen tydeliggjøres
17 Konflikter tas tak i på et tidlig tidspunkt i et lærende perspektiv Elevene utviser toleranse i praksis og tar vare på hverandre. Skolen har gode rutiner, dyktige klasseledere og det arbeides godt med relasjonene mellom skolens aktører Godt arbeid med verdier og holdninger. En solid pedagogisk plattform
18 7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk 1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø 2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v. 5. Styrking av skoleeierskapet 6. Et lag rundt eleven 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder
19 # 1 Inkluderende skole En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø som blant annet inneholder skolebasert kompetanseutvikling Inkluderende skole gjelder for perioden Utarbeide en strategi for satsingen med plan for implementering Udir og Læringsmiljøsenteret utarbeider et nasjonalt rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling i satsingen Etablering av et partnerskap for Inkluderende skole Partnerne forplikter seg og blir ansvarliggjort Erstatter Manifest mot mobbing Utvikles mål for satsingen, analyseverktøy og indikatorer for å følge med på skoleeiers og skolens utvikling. Skoler som ikke har gode nok resultater pålegges tettere oppfølging.
20 Forts. Satsingen inneholder storskala kapasitetsbygging knyttet til økt kollektiv kapasitet om: Psykososialt skolemiljø, forebygging/håndtering av krenkelser, mobbing m.v. og skoleutvikling og implementering Sentrale innsatsområder i satsingen: skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk målrettede tiltak mot psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering involvering av elever og foreldre økt regelverkskompetanse og etterlevelse. Støttesystemet må styrkes slik at det kan bistå skolene i det systematiske og langsiktige arbeidet med skolemiljøet. Kan kombineres med andre innsatser
21
22
23 # 5 - Styrking av skoleeierskapet Tydeliggjøre skoleeiers ansvar i kapittel 9a Skoleeieransvaret må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelsen og det forebyggende arbeidet. Skoleeier skal ha en sentral rolle i skolebasert kompetanseutvikling Skoleeierne må sikre at egne skoleledere deltar i nettverk med andre skoleledere, gjerne i et interkommunalt samarbeid, der dette er tema. KS og Utdanningsdirektoratet bør revidere og digitalisere veilederen til forsvarlig system. Veilederen bør også gi eksempler på hvordan systemet kan brukes i praksis.
24 # 4 Målrettet innsats Fremme forebygge - håndtere Sentrale faktorer i arbeidet for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø er: God skolekultur Skoleledelse Relasjonsbasert klasseledelse Elev- elevrelasjoner Foreldresamarbeid Det foreslås tiltak rettet mot alle disse faktorene Må ha også ha spesifikke tiltak for å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering
25 Sentrale faktorer: Skolekultur: Arbeid med å utvikle og opprettholde et trygt psykososialt miljø krever en skoleomfattende innsats. Kan ses på som det kittet som binder sammen skolen som organisasjon For å skape en god skolekultur er det viktig med felles visjon og mål for skolen slik at alle ansatte har en forståelse av i hvilken retning skolen jobber (skoleledelsen er avgjørende) Felles forståelse av regler og rutiner
26 Forts. Skoleledelse: Har det overordnede ansvar for at alle elever møtes med respekt og tillit. Ansvar for å forebygge sosiale problemer som oppstår på skolen Ansvar for en positiv utvikling via systematisk skoleomfattende tiltak Gode skoleledere anerkjenner at dette er noe som vil forekomme på alle skoler også på deres skole.
27 Klasseledelse og skoleledelse Læreres og skolelederes kompetanse er avgjørende Kompetanse om psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, regelverket etc. bør styrkes i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanning for lærere Det bør etableres et nasjonalt opplæringsprogram i psykososialt skolemiljø for skoleledere Kunnskap om trygge psykososiale skolemiljø og kapittel 9A bør tydeliggjøres i rektorutdanningen Skolebasert kompetanseutvikling bør prioriteres dette innebærer at staten bør vri bruken av statlige kompetansemidler fra videreutdanning til etterutdanning Mentorordning for rektorer som har utfordringer med å forbedre sine resultater på området. Skoleeierne må på bakgrunn av skolebasert analyse vurdere hvilke rektorer som skal kobles mot en mentor. Lærende nettverk
28 Involvering av elever og foreldre Elevenes kompetanse og elev-elev-relasjoner Elevenes forståelse og kompetanse om forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering må styrkes Tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket Utvikle en kompetansepakke sammen med Elevorganisasjonen KD bør vurdere å øke Elevorganisasjonens driftsstøtte. Foreldresamarbeid Behov for bevisstgjøring, ressurser og mer forskning FUGs mandat bør tydeliggjøres, med særlig blikk på det psykososiale miljøet og skolering av brukerorganene Styrking av brukerorganene Skolemiljøutvalgets oppgaver bør tydeliggjøres Skoleeiers plikt til å gi representantene for brukerorganene den nødvendige kompetansen for å utføre sine verv
29 Samiske elever Det er behov for særskilt oppmerksomhet mot krenkelser og mobbing av samiske elever Vet lite om hvordan det står til, men ser at det er noen tegn på at det er grunn til bekymring Særskilt vern gjennom barnekonvensjonen art. 30 Sametinget må i samarbeid med Udir få i oppdrag å utarbeide ressurser og læremidler på samisk for å skape trygge psykososiale skolemiljø og forebygge krenkelser mv. Det er bør settes av midler for å tilpasse og oversette et skoleomfattende program til samisk. Dette må ledsages av en utprøving og effektevaluering Særskilt fokus på foreldresamarbeid i den samiske skolen Behov for forskning om mobbing i den samiske skolen det bør øremerkes midler
30 Digital mobbing Utfordringer knyttet til digital mobbing Øke elevenes digitale dømmekraft. Udir gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft. Senter for IKT i utdanningen gis i oppgave å videreutvikle et program for digital dømmekraft med virkning fra 2016 til Endringer i regelverket knyttet til å håndtere digital mobbing Aktivitetsplikten gjelder også for digitale krenkelser som har sammenheng med skolen Skoleeier gis hjemmel fastsette i ordensreglementet at læreren kan inndra digitale verktøy inntil 1 dag om det er grunn til å tro at de blir brukt til å krenke andre elever eller ansatte. Digital mobbing skal inngå i Inkluderende skole som et gjennomgående tema Kompetanse i hvordan lærerne skal forebygge og håndtere digital mobbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene
31 # 2 - Endring av opplæringsloven kap. 9a Forslag til endringer forankres i barnekonvensjonen, bedre rettssikkerhet og et effektivt rettsvern Et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser handler om barns grunnleggende menneskerettigheter. Sentrale prinsipp i barnekonvensjonen foreslås lovfestet i opplæringsloven kapittel 1 og 9a. Artikkel 3 og 12 Elevers særlige behov for et sterkt rettsvern
32 Økt rettssikkerhet et tydeligere regelverk Innholdet i elevens rett til et trygt psykososialt skolemiljø presiseres i loven og ulovfestede prinsipp regulerer i 9a-1. Tilføyes at det psykososiale skolemiljøet også skal fremme sosial tilhørighet (i tillegg til å fremme helse, trivsel og læring) Lovfester at krenkelser avhenger av elevens subjektive opplevelse og at skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser Skoleeiers plikt til å sette inn tiltak for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø for alle elever tydeliggjøres i kapittel 9a. Elevens rett til et trygt fysisk miljø reguleres i 9a-2
33 Det forebyggende arbeidet - Systematisk hms-arbeid m.v. Kravet til systematisk HMS-arbeid og internkontroll knyttet til elevenes skolemiljø kapittel 9a presiseres i loven. Det systematiske arbeidet legger rammene rundt arbeidet for å skape trygge psykososiale skolemiljø, forebygging og håndtering av krenkelser Harmonisering med annet regelverk, bl.a. arbeidsmiljøloven Innenfor andre sektorer er kravene langt mer detaljerte. Lovfester bl.a. handlingsplan mot krenkelser i det systematiske arbeidet
34 En ny aktivitetsplikt Svakheter ved handlingsplikten og vedtaksplikten i 9a-3 En ny aktivitetsplikt med lovfestede krav til hvordan skoler skal behandle krenkelser av elevene. I saker om krenkelser endres loven slik at det er ett sett krav til skolenes saksbehandling, ikke to som i dag. Skoleeier/skolen skal ikke være i tvil om hvordan saken skal håndteres. Handlingsplikten og vedtaksplikten samkjøres. Aktivitetsplikten skal ivareta at skolen griper inn i krenkelsene, men også at saken får en adekvat oppfølging og at de involverte føler saken blir løst på en god måte. Mistanke undersøke sette inn tiltak evaluere Krav til saksgang er et viktig verktøy for å sikre at saken blir håndtert på en god måte. Saksbehandlingen er til hjelp for handlingskompetansen. Ved behov utarbeide en skriftlig tiltaksplan (eleven og foreldrene kan kreve dette) I tillegg bør det lovfestes en plikt til å høre eleven og evt foreldrene, jf. BK art. 12.
35 Forts. Kap. 9a Nulltoleransen for personale som krenker lovfestes. Det presiseres en skjerpet aktivitetsplikt for skoleeier og skolen om noen ansatte mistenker eller har kunnskap om at ansatte krenker elever. Det lovfestes et forbud mot gjengjeldelse overfor elever eller foreldre som melder fra om at eleven er krenket.
36 # 3 - Styrket håndheving av opplæringsloven Sterke rettigheter på papiret uten et apparat som kan kreve rettighetene oppfylt hjelper ikke. Det er ikke nok å lovfeste rettigheter og plikter. Disse må kunne kreves oppfylt. Det rettssikrende system handler om bestemmelser som skal sikre at skoleeier og skoler oppfyller krav i opplæringsloven Klage, tilsyn, administrative sanksjoner og reaksjoner, straff og erstatning og oppreisning Tilsyn videreføres som i dag, men fylkesmennene bør gjennomføre flere hendelsesbaserte tilsyn. Departementet må sikre at Fylkesmannen har tilstrekkelige ressurser til dette.
37 En ny klageordning Må ses i sammenheng med aktivitetsplikten En uavhengig klageinstans som har juridiske virkemidler til å tvinge gjennom tiltak og gir et effektivt rettsvern av elevens rettigheter. Bør være lavterskel, barnesensitiv, skape endring raskt og i samsvar med FNs barnekonvensjon Førsteinstans er Barneombudet Elever og foreldre kan klage på mangelfull oppfyllelse av aktivitetsplikten Har skoleeier/skolen har oppfylt aktivitetsplikten? Er det satt inn tilstrekkelige og egnede tiltak for å stoppe krenkelser og sikre at eleven har et trygt psykososialt skolemiljø? Ikke klage på et enkeltvedtak, men på at lovpålagte krav ikke er oppfylt Barneombudet gis myndighet til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner om skoleeier/skolen som ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø. Kan også kreve oppreisning på vegne av eleven/foreldrene Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda.
38 Innføring av administrative sanksjoner og reaksjoner Det lovfestes hjemmel til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner Kan pålegges mot skoleeier som ikke oppfyller kravene i kapittel 9a av tilsynsmyndigheten, Barneombudet og klageinstansen. pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr Straffebestemmelsen i kapittel 9a videreføres.
39 En forbedret erstatnings- og oppreisningsordning Det lovfestes en oppreisningsordning for krenkelser om skolen ikke har gjort nok for oppfylle sine plikter. Erstatning for ikke økonomisk tap på grunn av at skoleeier eller skolen forsettlig eller uaktsomt ikke har oppfylt plikter i kapittel 9A. Barneombudet kan kreve oppreisning for eleven. Bestemmelsen om erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvaret videreføres Departementet bes å utrede om saksøkere i saker om erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvar bør omfattes av ordningen om fri rettshjelp og om foreldelsesfristen bør forlenges. Delt bevisbyrde som i dag
40 # 6 Et lag rundt eleven Det er behov for å styrke det lokale støtteapparatet PP-tjenestens mandat endres PP-tjenestens lovfestede oppgaver knyttes til kompetanseog organisasjonsutvikling endres til å gjelde opplæringen og det psykososiale miljøet omfatter alle elever. Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanningen i PPtjenesten. PP-tjenesten styrkes med 300 årsverk
41 Forts. Sosialpedagogisk rådgivning Forskrift til opplæringsloven bør endres slik at sosialpedagogisk rådgivning får en mer forebyggende funksjon. Staten bør fortsette med å bidra med midler til etter- og videreutdanning til sosialpedagogisk rådgivning. Det bør settes inn ytterligere tiltak for å øke kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere, og det bør vurderes om ressursen til sosialpedagogisk rådgivning på skolene bør styrkes. Utdanningsdirektoratet bør få i oppdrag å revidere læreplanen for barne- og ungdomsarbeidere for å forbedre deres kompetanse om psykososialt skolemiljøet og psykisk helse.
42 Forts. Regjeringen bør bevilge midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten. Målet er at antallet årsverk skal være i samsvar med de veiledende nasjonale normene. En helhetlig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør.
43 Et samfunnsansvar tverrdepartemental innsats En nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Mer enn et skoleansvar et samfunnsansvar Involvere andre sektorer også
44 # 7 - Ny forskning på kunnskapssvake områder Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder som kan bidra å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø Opplistes eks. i kap. 20 Midler via forskningsrådet Foreslås også å bygge et utdanningsrettslig fagmiljø ved et av landets juridiske fakultet Læringsmiljøsenteret bør få ansvaret for å gjennomføre Elevundersøkelsen
45 Sluttord
46 7 hovedprioriteringer i en ny mobbepolitikk 1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø 2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v. 5. Styrking av skoleeierskapet 6. Et lag rundt eleven 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder
NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget
NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget Driftskomiteen 13.mai 2015 Bjørg G Holmen Barne- og familietjenesten, PPT Barne- og familietjenesten, PPT 1 Utvalgets
DetaljerVelkommen til høringskonferanse. NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
Velkommen til høringskonferanse NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen
DetaljerNOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Landssamling spesialundervisning 08.09.15 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er
DetaljerNOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær
DetaljerNOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Informasjonsmøte for kommunale og fylkskommunale barnehage - og skoleeiere 8.mai Lærer Barneskole, Ungdomsskole, alternativ skole
DetaljerDjupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til
Djupedalsutvalget NOU2015:2 Å Høre Til Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det
DetaljerHøring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/2534-18359/2015 Arkiv: G32 Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato
DetaljerDJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø
DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø djupedalutvalget@kd.dep.no OM UTVALGET Regjeringen Stoltenberg II oppnevnte utvalget i statsråd 9.8.2013 Utvalget er videreført av Regjeringen Solberg
DetaljerULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ. Side 1 av 6
ULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Side 1 av 6 Høringsinnspillene er behandlet både i Hovedutvalg for skole og barnehage - 27.05.2015,
DetaljerÅ høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd
Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim
DetaljerHøringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
Videregående opplæring Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: 201502405-84 Lillehammer, 17. juni 2015 Deres ref.: 15/1647- Høringssvar fra Oppland fylkeskommune til NOU 2015:2 Å høre
DetaljerSør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling.
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøprosjektet videreføres i 2015 med pulje 2. Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling. Læringsmiljøsenteret
DetaljerPsykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT
Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar
DetaljerORDFØREREN I ØVRE EIKER,
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: 15-24 huset, Strømshauggata 1, 3300 Hokksund Dato: 03.06.2015 Tidspunkt: 15:00 Program 08:00-12:00 Fellessamling i Kommunestyresalen
DetaljerNOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Presentasjon av utredningen Utvalgets sammensetning Øystein Djupedal, leder, fylkesmann i Aust-Agder Lars Arrhenius, Sverige - Generalsekretær
DetaljerLevanger kommune Barn og familie
Levanger kommune Barn og familie NOTAT Kunnskapsdepartementet Deres ref: Vår ref: BGH 2015/1746 Dato: 31.05.2015 Høringsuttalelse fra Levanger kommune til NOU 2015-2 "Å høre til - Virkemidler for et trygt
DetaljerUttalelse om Djupedalutvalgets innstilling
Uttalelse om Djupedalutvalgets innstilling Arkivsak-dok. 15/03807-2 Saksbehandler Vigdis Nyhus Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.06.2015 118/15 Fylkesrådens innstilling til vedtak:
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ
Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU 2015 2 Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for
DetaljerBarnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir
Barnehage- og skolemiljø - Kjersti Botnan Larsen, Udir Gjeldende regelverk Barnekonvensjonen Barnehageloven 1 og 2 + rammeplanen Opplæringsloven kap. 9a Individuell rett til et godt psykososialt miljø
DetaljerOppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til
Oppfølging av NOU 2015: 2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Seniorrådgiver Egil Knudsen 3. februar 2016 . 101 ulike tiltak Høringskonferanser 200 høringssvar Ikke stortingsmelding.
DetaljerOppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Udir
Oppfølgingen av Djupedal-utvalget - Arbeidet med barnehagemiljø, skolemiljø og mobbing Kjersti Botnan Larsen, Udir Oppfølgingen av NOU 2015:2 Djupedal-utvalget la frem NOU 2015:2 i mars 2015 De første
DetaljerOppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater
Oppgaver og utfordringer i arbeidet med psykisk helse på videregående skole, og samhandling med andre etater Petit-innlegg på Rådgiverkonferansen 15. og 16. april 2015. Tema 1. Situasjonsbeskrivelse fra
DetaljerNye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven
Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 16. november 2017 Nye regler om skolemiljø Et effektivt regelverk mot mobbing Bedre håndheving av elevenes rettigheter
DetaljerFylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.
Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring. Her er Fylkesmannen i Finnmark sin uttalelse: Innledning Finnmark er et fylke bestående av 19
DetaljerSaksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett
DetaljerUtdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm
Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Jeg skal si litt om: 1. Utdanningsdirektoratet
DetaljerMobbing i grunnskolen
BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og
DetaljerNOU. Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norges offentlige utredninger 2015: 2 NOU 2015: 2. Å høre til
NOU Norges offentlige utredninger 2015: 2 Bestilling av publikasjoner NOU 2015: 2 Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post:
DetaljerMobbing i grunnskolen
BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 35/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen. I plan for forvaltningsrevisjon 2016 2018 er temaet mobbing omtalt på følgende
DetaljerEndringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø
Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring
DetaljerNye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven
Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 21. april 2017 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9 A i april
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.
Byrådssak 183/15 Høringsuttalelse til NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. LIGA ESARK-03-201500012-21 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 19.3.2015 på høring
DetaljerSkolemiljø 9A status og erfaringsdeling
Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver
DetaljerMobbing i grunnskolen
BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og
DetaljerForslag til endringer i opplæringsloven
Forslag til endringer i opplæringsloven Kapittel 9A Elevenes skolemiljø Regionale møter i Møre og Romsdal 17., 18., 19. og 26. januar 2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal
DetaljerArbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene
DetaljerHØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans
DetaljerSaltentinget, Desentralisert ordning for kompetanseutvikling
Saltentinget, 20.10.17 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Stortingsmelding 21, «Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Innenfor overordnede
DetaljerHva kan vi lære av mobbedommene?
Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Overordnet om kapittel 9a Formålet med kapittel 9a 9a-1 er den overordnende normen Øvrige bestemmelser må ses i lys av 9a-1
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 10 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/2146 Høring - NOU 2015:2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Saksbehandler: Hanne Birgitte Moen Arkiv: A00 &13 Saksnr.: Utvalg
DetaljerÅ høre til. Arbeid mot mobbing. Hordaland 13. oktober 2015. Erlend Moen Trondheim kommune. Twitter: @erlendmoen
Å høre til Arbeid mot mobbing Hordaland 13. oktober 2015 Erlend Moen Trondheim kommune Twitter: @erlendmoen Lærer Barneskole, Ungdomsskole, alternativ skole Skoleveileder Skoleteamet på Dagskolen, Trondheim
DetaljerRetten til et trygt og godt skolemiljø
Retten til et trygt og godt skolemiljø Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen Styrke rettighetene til elever som blir mobbet eller krenket
DetaljerTil: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015)
Til: Lions Norge, Stiftelsen DET ER MITT VALG Fra: Gunnar Malmin (3 mai 2015) Foreløpig høringsutkast 2 (etter høringskonferansen 30 april 2015) NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
Til: Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Randi H. Jørgensen Vår dato 22.06.2015 Deres dato 19.03.2015 Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innledning
DetaljerSamling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene
Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser
DetaljerHøring - Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø - Høringssvar
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Att. Løvaas Elisabeth Deres referanse 15/1647 Dato 22.06.2015 Vår referanse 2015/2065-3 630 JKS Saksbehandler Jon Kristian Sørmo, tlf. 61 26 61 22 Høring
DetaljerOpplæringslova nytt kapittel 9A
Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm
DetaljerNasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at
DetaljerET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE
Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret
1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk
DetaljerMobbing i grunnskolen
1. BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 28/15 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: 1. Kontrollutvalget bestiller et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet
DetaljerKanskje de ikke forstår..?jente 13 år. Erlend Moen Statens hus 19.november 2014!!
! Kanskje de ikke forstår..?jente 13 år!! Erlend Moen Statens hus 19.november 2014!! Lærer i barneskole, ungdomsskole og alternativ skole Skoleveileder skoleteamet på Dagskolen Rådgiver for skoleutvikling
DetaljerMobbing i grunnskolen
BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 2/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller
DetaljerNytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )
Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.
Detaljer9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning
DetaljerMobbedommene og nye tiltak mot mobbing
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mobbedommene og nye tiltak mot mobbing Fylkesmannens dialogkonferanse 2016 Christian Spets og Linda M Svanholm 29. august 2016 Foto: Eskild Haugum Folk og samfunn Barnehage
DetaljerKompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet
Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal
DetaljerÅ høre til. Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016
Å høre til Ledelse og kvalitet i arbeidet med det psykososiale miljøet i skolen 4. februar 2016 Erlend Moen Seniorrådgiver Rådmannens fagstab Trondheim kommune Vi må vite hva vi skal se etter Hvis forutsetningene
DetaljerMobbedommene og tiltakspakken
Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mobbedommene og tiltakspakken Fagtorg for PP-tjenesten, 2016 Innlegg ved Christian Spets og Linda M Svanholm 23. august 2016 Hva kan vi lære av mobbedommene?
DetaljerHøringssvar - NOU 2015:2 - Å høre til
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 22.06.2015 Deres dato: Vår ref.: 2015/2418 Arkivkode:630 Deres ref.: Høringssvar - NOU 2015:2 - Å høre til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag viser
DetaljerMed rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø
Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø De aller fleste barn trives og opplever å ha en god
DetaljerVurdering av norsk skole (OECD)
Vurdering av norsk skole (OECD) Områder som vurderes som gode: Sterk offentlig prioritering Vektlegger likhet og inkludering Gode relasjoner Motiverte lærere Små «skoleeffekter» Motivasjon for forbedring
DetaljerProsjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen Lasse Arntsen, prosjektleder
Prosjekt Regelverk i praksis Oppvekstforum i Vesterålen 18.02.15 Lasse Arntsen, prosjektleder Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt
DetaljerNytt kapittel om skolemiljø
Nytt kapittel om skolemiljø Fagsamling Bodø 17. og 18. november Christina Nyeng Thon, Fylkesmannen i Nordland Nytt kapittel om skolemiljø Oppfølging av NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt
DetaljerKapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017
Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø 5. Desember 2017 Opplæringsloven kapittel 9 A 20.4.2016 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til nytt kapittel om skolemiljø ut på høring(kapittel 9 A) Behandlet
DetaljerAlle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene
DetaljerPlan for sosial kompetanse
2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger
DetaljerOpplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen
Opplæringsloven kapittel 9a - Kjersti Botnan Larsen Barnekonvensjonen Barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål 4 prinsipper: Artikkel 2 retten
DetaljerRegelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød
Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Hva er nytt? o Retten til et «trygt og godt» skolemiljø 9A-2 o Nulltoleranse mot mobbing
DetaljerForslag til endringer i opplæringslova
Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Guro Håve úr Árantsstovu Arkiv: A20 &13 16/2926-2 Dato: 30.05.2016 HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN - SKOLEMILJØ Utrykt vedlegg: Høringsnotat
DetaljerHåndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018
Håndhevingsordningen Status og erfaringer Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018 Viktige endringer Lovfestet krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten
DetaljerBarn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.
2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge.
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så å gå inn
DetaljerHandlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a
Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Versjon 2.2 Forord fra rektor Velkommen til Møllehagen skolesenter! Møllehagen sin ledestjerne er å være en «Kilde til mestring».
DetaljerHøring - Endringer i barnehageloven, Innføring av lovregler om psykososialt barnehagemiljø, internkontroll mm
Arkivsak-dok. 19/06426-2 Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2019-2023 29.10.2019 Høring - Endringer i barnehageloven, Innføring av lovregler
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar
DetaljerTrygg læring. Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter
Trygg læring Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter Trygg- kontaktene gir bistand til foreldre og skoler og er ment å være en brobygger der samarbeidet oppleves som
DetaljerTRYGT OG GODT SKOLEMILJØ! Frå Fylkesmannen: seniorrådgivar Hjalmar Arnø
TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ! Frå Fylkesmannen: seniorrådgivar Hjalmar Arnø 07.12.17 1 «Ytterjakken min blei kasta i toalettet» 2 «Ytterjakken min blei kasta i toalettet» «Dei andre elevane ser meg ikkje.
DetaljerElevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder
Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,
DetaljerSkole- hjemsamarbeid og mobbing. Erlend Moen, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune
Skole- hjemsamarbeid og mobbing Erlend Moen, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Byåsen skole 4.mars 2015 Mål i dag Redusere sjansen for at vi får en "Odinsak" i Trondheim Hvorfor "hjelper det ikke
DetaljerHøring endring i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø
Kunnskapsdepartementet UNICEF Norge P.B. 438 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadr.: Rådhusgt. 24 e-mail: mail@unicef.no www.unicef.no Tel: + 47 24145100 Gaver: 1644 04 09400 Org.nr: 915 972 438 Høring endring
DetaljerBarnehage ett år i Utdanningsdirektoratet. NAFO - nettverkssamling
Barnehage ett år i Utdanningsdirektoratet NAFO - nettverkssamling 18.03.2012 FULLSORTIMENTSDIREKTORAT FULLSORTIMENTSDIREKTORAT Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke utdanningssektoren gjennom
DetaljerProsjekt Regelverk i praksis
Prosjekt Regelverk i praksis Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler «Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt skole og til syvende og sist til det sitter i ryggmargen hos
DetaljerUtvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv
DetaljerNOU: 2015:2 Å høre til
NOU: 2015:2 Å høre til Juridiske rammer og problemstillinger. Opplæringsloven kapittel 9a-1. «Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer
DetaljerFagsamling PPT Oppland 3. februar 2016
Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Forståelse av tilpasset opplæring (T. Overland etter Bachmann og Haug, 2006) Smalt perspektiv vs. Bredt perspektiv En nødvendig diskusjon Er det grunnlag for å hevde
DetaljerSystemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir
Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir- 4-2014 1 Systematisk arbeid internkontroll etter 9a-4 Skolen skal i tillegg til å arbeide individrettet også arbeide systemrettet. Det individrettede
DetaljerDenne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:
Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole Ansvarlig for utfyllingen har vært: - Navn: - e-post: Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Stryk det
DetaljerNytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.
Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,
DetaljerPROTOKOLL FRA HOVEDSTYRETS E-POSTBEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSE FRA SAMFUNNSVITERNE MAI 2015
PROTOKOLL FRA HOVEDSTYRETS E-POSTBEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSE FRA SAMFUNNSVITERNE 20.-22. MAI 2015 Tid: 20.- 22. mai 2015 Sted: Styremedlemmer: Vara: Skriftlig behandling pr. e-post Knut Aarbakke, leder
Detaljer09:00 Presentasjon av den nye stortingsmeldingen: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet v/borghild Lindhjem- Godal,
09:00 Presentasjon av den nye stortingsmeldingen: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet v/borghild Lindhjem- Godal, Avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet 09:30 Psykisk helse inkludering
DetaljerVelkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte Disen skole høsten 2017 Vi er på lag med hodet og hjertet i bruk Vi er på lag med hodet og hjertet i bruk Vi ønsker at skolens visjon skal gå som en rød tråd gjennom skolehverdagen.
DetaljerKunnskapsdepartementet. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo 19.06.2015
Oslo 19.06.2015 Kunnskapsdepartementet Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Norsk Lektorlag viser til høringsbrev fra 19.03.2015 Innledning Norsk Lektorlag er
DetaljerForankring av arbeid med LPmodellen
Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013 Henning.Plischewski@UiS.no 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei
DetaljerNytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø
Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det
DetaljerGrunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser
Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen
DetaljerPlan for oppfølging av elevenes skolemiljø.
Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta
DetaljerHøringssvar - Djupedalutvalget NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01748-27 Janicke Sæther Olsen 8. juni 2015 Høringssvar - Djupedalutvalget
Detaljer