Møteinnkalling. Fylkesutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkesutvalget Dato: Tid: 11:00 Sted: Fylkeshuset - Vegår 1615 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed. Eventuelle forfall bes snarest meldt til politisk sekretariat på e-post: aslaug.olea.berg@austagderfk.no side 1 av 50

2 Saksliste Side Politiske saker 17/56 Høring - forslag til endring i forskrift til opplæringsloven om undervisningsvurdering i videregående opplæring 17/57 Areal- og transportplan for Arendalsregionen - 1. høringsutkast /58 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 14 17/59 Felles bestillingstransport i Agder 19 17/60 Oppstartsmelding for prosjekt Fv 42 Blakstadheia, rundkjøring 23 17/61 Jakttid for kanadagås og stripegås /62 Søknad om støtte til "Skandinavisk demokratidialog 2" under Arendalsuka /63 Høringsutkast "Aktive Austegder II" Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder /64 Leie av lokaler til fagskolen i Kristiansand 37 17/65 Leie av nye lokaler til Evje tannklinikk 41 Meldingssaker 17/10 Innspill til oppstartsmelding og planprogram for Kommuneplan Evje og Hornnes kommune 46 Arendal, Tellef Inge Mørland fylkesordfører side 2 av 50

3 Politiske saker 17/56 Høring - forslag til endring i forskrift til opplæringsloven om undervisningsvurdering i videregående opplæring Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Halvard Berg Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedsamarbeidsutvalget /17 2 Administrasjonsutvalget /15 3 Fylkesutvalget /56 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Aust-Agder fylkeskommune støtter forslaget om å endre forskrift til opplæringsloven 2-1 om skolebasert vurdering i tråd med Utdanningsdirektoratets høringsforslag. side 3 av 50

4 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmann støtter høringsforslaget om å endre forskrift til opplæringsloven 2-1 om skolebasert vurdering, slik at kravet til at elevene blir involvert i skolebasert vurdering kommer klart fram. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Dagens forpliktelser for skolen til å legge til rette for elevmedvirkning i vurderingen av opplæringen er ikke klart nok regulert. Kunnskapsdepartementet har derfor bedt Utdanningsdirektoratet sende på høring et forslag om å presisere regelverket og endre forskrift til opplæringsloven 2-1 om skolebasert vurdering. Formålet er å sikre at alle videregående skoler involveres i arbeidet med vurdering av opplæringen. Opplæringsloven med forskrifter stiller flere krav til elevmedvirkning: Opplæringslovens formålsparagraf 1-1 fastslår at elever og lærlinger «skal ha medansvar og rett til medverknad». I forskrift til opplæringsloven 2-1 om skolebasert vurdering er ikke elevenes rolle nevnt eksplisitt. I bestemmelsen heter det «Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvaret for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.» Kapittel 11 i opplæringsloven omhandler brukermedvirkning i skolen. Disse reglene skal sikre at blant annet elever får innflytelse på avgjørelser som gjelder skolen, og stiller krav til elevråd ved grunn- og videregående skoler. I læreplanverkets prinsipper for opplæringen er elevmedvirkning et eget underkapittel. Utdanningsdirektoratet skriver i høringen at etter gjeldende rett har skolen plikt til å legge til rette for elevmedvirkning som gjør at elevene skal kunne delta i vurdering av opplæringa. Elevene er en viktig ressurs når skolen skal vurdere sin egen virksomhet og gjennomføre skolebasert vurdering av opplæringa. Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at krav til at elevene blir involvert i skolebasert vurdering tas inn i forskriftsteksten slik at dette kommer klart fram. Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet og KS, utviklet en veileder i 2011 for lærere og elever om undervisningsvurdering. Formålet med veilederen er å motivere elever og lærere til å samarbeide om systematisk vurdering og forbedring av opplæringen i fag. Skolen vil etter forslaget ha stor frihet til selv å avgjøre hvordan elevenes deltakelse i skolebasert vurdering legges opp, men forslaget legger ikke opp til at elevene skal gi karakterer eller lignende til den enkelte lærer. Det er opplæringen som sådan som skal diskuteres og utvikles. Skolen vil ha et stort handlingsrom når det gjelder hvordan involvering av elevene skal innrettes, men samtidig ha en klar plikt til å gjennomføre og involvere elevene. Det foreslås derfor å endre forskrift til opplæringsloven 2-1 om skolebasert vurdering, ved at det tas inn ett nytt andre punktum. Bestemmelsen vil etter forslaget se slik ut: «2-1. Skolebasert vurdering side 4 av 50

5 Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsatte i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I vidaregåande skole skal elevane delta i denne vurderinga. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føreetnadene.» (Ny tekst i kursiv.) Høringsfrist er satt til 1. august Tidligere vedtak og andre føringer Fylkesrådmann la fram sak om undervisningsvurdering for fylkesutvalget i juni 2013 hvor følgende forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt: «Alle de videregående skolene bes iverksette utprøving av undervisningsvurdering fra og med skoleåret 2013/14 basert på veilederen Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere.» Fylkesrådmann skriver videre i saksframlegget at «I Aust-Agder har både fylkespolitikere, fylkeselevrådet og Elevorganisasjonen Aust-Agder ytret ønske om bruk av undervisningsvurdering i de videregående skolene. Rektorkollegiet og Utdanningsforbudet lokalt støtter også dette. Før skolene iverksetter undervisningsvurdering er det viktig at dette drøftes i skolens interne råd og utvalg, og at organisasjonene støtter opp om vurderingsarbeidet.» Fylkesrådmann vil også peke på at i arbeidet med planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsvurdering i de videregående skolene, må skoleeier og skoleleder kjenne til noen juridiske forhold knyttet til dette, eksempelvis i hvilken grad er rapporter, spørreundersøkelser, og andre dokumenter fra vurderingsarbeidet offentlige? Hvilke krav stiller personopplysningsloven til behandling av personopplysninger som eventuelt samles inn under vurderingsarbeidet? Hvor lenge kan og må slik dokumentasjon lagres? 4. FORSLAG TIL LØSNING Fylkesrådmannen mener Utdanningsdirektoratets veileder er et godt verktøy for skolene for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsvurdering i de videregående skolene. Undervisningsvurderingen kan ta utgangspunkt i de råd og føringer som gis i veilederen. Alle lærere og elever må gjøre seg kjent med hvorfor opplæringen skal vurderes, hva som ønskes å oppnå ved å vurdere opplæringen, og hvilke deler av opplæringen som skal vurderes. Skolene står imidlertid fritt til å velge hvilken framgangsmåte de vil benytte for informasjonsinnhenting. Fylkesrådmannen mener det er viktig å presisere at vurderingen har som mål å utvikle dialogen mellom læreren og elevene, og at den skal dreie seg om forhold de kan gjøre noe med. En slik prosess krever åpenhet, men klassen bør drøfte muligheten for og eventuelle ønsker om anonymitet. side 5 av 50

6 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at Aust-Agder fylkeskommune støtter forslaget om å endre forskrift til opplæringsloven 2-1 om skolebasert vurdering i tråd med Utdanningsdirektoratets høringsforslag. 6. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget i møte 26. juni 2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget i møte 27. juni 2017 med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. side 6 av 50

7 17/57 Areal- og transportplan for Arendalsregionen - 1. høringsutkast Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /57 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Utkastet til areal- og transportplan for Arendalsregionen legges ut på høring. 2. Etter at innspill er mottatt og vurdert, vil fylkesutvalget ta stilling til et endelig utkast som skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tråd med plan- og bygningslovens 8-3, 3. ledd. 3. Fristen for innspill settes til 31. oktober side 7 av 50

8 2. SAMMENDRAG Areal- og transportplanen skal legge felles og langsiktige rammer for bolig-, areal- og transportutviklingen i arendalsregionen i et 2040 perspektiv, dvs. for de fire kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand. Det overordnede målet er en bærekraftig vekst som stimulerer til en samfunnsutvikling som er klimavennlig, fremmer folkehelse, bedrer trafikksikkerhet og gir en god utvikling av regionens byer og tettsteder. Innenfor bærekraftmålet ligger 0-vekst i personbiltrafikken fra Planen har mål om attraktive byer, fortetting med kvalitet og vern av grønne lunger og jordbrukets kulturlandskap. Planen skal også gi næringsetableringer i regionen forutsigbare rammebetingelser. Planen angir mål for hvor mange daglige reiser som må foregå med kollektiv, sykkel og gange i 2025 for at 0-vekstmålet kan nås og opprettholdes i fremtiden. Det er et ambisiøst mål fordi forventet og ønsket befolkningsutvikling gir trafikkvekst sammen med dagens spredte bosettingsmønster. Det forventes en befolkningsvekst på innen Det utløser et boligbehov på boenheter. Planen legger opp til at 80 % av veksten skal komme innenfor prioriterte byer og tettsteder med en viss sentralitet i forhold til daglige gjøremål, busstilbud mm. Konsekvensene av denne arealstrategien er at 20 % av boligbehovet kan bygges utenfor disse stedene, dvs boliger fram til For Froland som landkommune, fremmes også et alternativ forslag med 70 % i og rundt Osedalen. Det foreligger en mulighetsstudie for ei bymiljøpakke for arendal- og grimstadregionen som behandles i en egen sak. Mulighetsstudien bygger på ATP planens mål og strategier og er ei tiltakspakke som skal bidra til at ATP planens mål kan nås. Transportanalyser viser at kombinasjonen av foreslåtte arealstrategier og prioriterte tiltak i mulighetsstudien for ei bymiljøpakke gir best effekt for å nå 0- vekst målet. Arealstrategien vil virker på lengre sikt, mens tiltak i ei bymiljøpakke gir virkning på kortere sikt. I tillegg kommer kampanjer og holdningsskapende arbeid. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Planarbeidet er en oppfølging av både internasjonale og nasjonale mål for klima, nasjonale mål og retningslinje for bolig, areal og transportplanlegging og for 0-vekst målet i personbiltrafikken med mer. I Regionplan Agder 2020 står det blant annet: Areal- og transportplanlegging skal skape velfungerende og bærekraftige arbeids-, bolig- og serviceregioner. De større bykommunene skal være driverne i arbeidet sammen med fylkeskommunene og andre offentlige etater. De mindre kommunene rundt må involveres i aktuelle tema slik at det blir en helhetlig løsning som har fokus på regionens utfordringer og behov. Regionplanens satsingsområder følges nå opp med veikart for tiltak blant annet innenfor klima. Planarbeidet startet opp i 2014 som et partnerskap mellom de fire kommunene, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Agder kollektivtrafikk (AKT) og Aust-Agder fylkeskommune som har prosjektledelsen. Arbeidet har vært organisert med ei politisk styringsgruppe (15 politikere) oppnevnt av kommunestyrene og fylkestinget. Kommunene har side 8 av 50

9 deltatt med likt antall representanter. Regionvegsjef og adm.dir. i AKT har også vært representert i styringsgruppa. Det er videre etablert en administrativ strategigruppe som har bistått i arbeidet med å forberede strategiske beslutninger i den politiske styringsgruppa og i kommunestyrene. Den består av representanter på ledernivå hos de samarbeidende partene. Den administrative prosjektgruppa som har stått for deler av de faglige utredningene og planutformingen, har bestått av prosjektledelsen og fagfolk fra deltakende parter. Det har i tillegg vært etablert samarbeid med ulike interessegrupper og arrangert informasjon- og dialogmøter. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I 2015 ble det gitt politiske tilslutninger i kommunene til et notat om felles utfordringer i regionen, forslag til organisering, mandat, finansiering med mer. Et 3-årig prosjekt der kommunene bidrar økonomisk i forhold til størrelse sammen med fylkeskommunen og Statens vegvesen. Kommunestyrene valgte medlemmer til politisk styringsgruppe som har hatt en rekke møter. Politisk verksted ble arrangert 20. mai 2015 i Frolandia med mange innspill til utfordringsbilde, mål og videre prosess for medvirkning. Oppstart av planarbeidet ble annonsert og et forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn av fylkesutvalget den 23. juni med høringsfrist i september. Kommunestyrene ga sin tilslutning til programmet som ble godkjent av fylkesutvalget i møte den 6. oktober Etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 2015 ble det valgt nye politikere til styringsgruppa og avholdt nye infomøter i samtlige formannskap-/kommuneplanutvalg for nyvalgte politikere. Studietur med politisk styringsgruppe ble gjennomført til Grenlandsbyen 20. september. Samtlige formannskap/kommuneplanutvalg og fylkesutvalg var samlet til felles møte den 28. september Det ble gjennomført gruppearbeid om det faglige grunnlaget og ambisjonene for en ATP-plan og ei mulig bymiljøpakke. Statusrapport for ATP planarbeidet og grunnlaget for ei bymiljøpakke ble behandlet politisk i samtlige kommuner. Det ble fattet følgende vedtak i Arendal bystyre : «1. Arendal Bystyre har vedtatt ambisiøse mål for utviklingen av kommunen og ønsker å følge opp nasjonale mål om nullvekst i personbiltransporten. For å få dette til må det gjøres omfattende tiltak for å tilrettelegge for et bedre kollektivtilbud, flere gående og flere syklende, og deler av vegnettet må utbedres. Realisering av ei Bypakke for Arendalsregionen vil være en svært sentral premiss for at kommunen skal kunne nå sine mål om vekst og utvikling og må være en integrert del av det pågående ATP prosjektet. 2. Arendal Bystyre mener regionen har for mye å tape om det ikke sikres en fremtidsrettet utvikling av infrastrukturen i regionen og er innforstått med at en slikmålsetting vil kreve innføring av bompenger. 3. Arendal Bystyre vil jobbe for at regionen kan få tildelt statlige bymiljømidler som kan supplere lokal finansiering. 4. Arendal bystyre tar statusrapporten til etterretning. side 9 av 50

10 5. Arendal bystyret anmoder fylkestinget om å bestille et mulighetsstudie knyttet til bypakke fra Statens Vegvesen. 6. Arendal bystyre ber om at hele bystyret orienteres ang. arbeidet med ATP/Bypakke i nær fremtid». De øvrige kommunene har også gitt sin tilslutning til statusrapporten og at arbeidet videreføres. Aust-Agder fylkesting gjorde følgende vedtak den : 1. Fylkestinget tar rapport om ATP og bypakke for Arendals-regionen datert til etterretning. 2. Fylkestinget ber Statens vegvesen om å gjennomføre en mulighetsstudie for finansiering av en bypakke i Arendalsregionen. 3. Mulighetsstudie sendes på høring til berørte kommuner og andre interesserte og legges frem for fylkestinget til endelig behandling. Styringsgruppa for ATP og ei bymiljøpakke har i møte den 7. mai 2017 gitt sin tilslutning til at dette 1. utkastet til ATP-plan sendes på en første hørings- og innspillfase. Det legges opp til en ny høringsrunde etter at innspill er fra denne runden er vurdert og innarbeidet i planen. 3.2 Felles utfordringer De fire kommunene har mange felles muligheter og utfordringer som areal- og transportplanen skal være et virkemiddel til å håndtere: Felles bo- og arbeidsmarked Høy andel av samlet vekst i landsdelen Spredt bosetting Sterk vekst i biltrafikken og rushtidsproblematikk For lav kollektiv- og sykkelandel Handelslekkasje fra bysentra til eksterne handelssentre Utfordringer i næringsutvikling for lav andel kompetansearbeidsplasser Utviklingspotensialet i byene Felles utfordringer knyttet til levekår, folkehelse, oppvekst, likestilling, utdanning og en aldrende befolkning 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Virkninger av planen Den høye befolkningsveksten fram mot 2040 medfører at bilbruken øker med over 30 % hvis man opprettholder et utbyggingsmønster i tråd med gjeldende kommuneplaner. Med den anbefalte arealstrategien der 80 % av befolkningsveksten kommer i byene, kommunesentra og prioriterte tettsteder, vil veksten i bilbruken reduseres frem til Men det oppnås ikke 0-vekst. Grunnen er byspredningen de siste tiårene, som ikke kan reverseres. Denne planen kan bare påvirke nyetableringer. I tillegg kommer utfordringene med høy andel gratis parkering og full parkeringsdekning som legger til rette for økt bilbruk. For å nå målene er det nødvendig å kombinere arealstrategien med andre tiltak som belyses i mulighetsstudien for ei bymiljøpakke med bompengefinansiering. Uten en endring i side 10 av 50

11 arealbruken der en prioriterer fortetting i byene og tettstedene, vil blant annet kundegrunnlaget for et bedre kollektivtilbud bortfalle med økt bilbruk som konsekvens. Mulighetsstudien for ei bymiljøpakke for Arendal- og Grimstadregionen bygger på ATPplanens mål og strategier. Mulighetsstudien foreligger som et eget dokument og behandles i egen sak. Det er gjort noen foreløpige beregninger av kostnader knyttet til å gjennomføre prioriterte tiltak i foreliggende mulighetsstudier for sykkel/gange og for kollektiv. Disse tiltakene vil kunne utløse et finansieringsbehov på rundt 5 mrd. kroner i en 15 års periode. I beløpet inngår også økte driftskostnader knyttet til kollektivtilbud med 5-10 min. frekvens på hovedlinjene inn til og mellom byene I alle tiltakene ligger også en miljøopprustning av områdene rundt som er med på å gjøre byene, tettstedene og innfartsveiene mer attraktive og trafikksikre for alle trafikantgrupper. Endelig omfang av ei bymiljøpakke vil avhenge av hvilket ambisjonsnivå som vedtas i endelig ATP-plan og hvilke vilje det er til å finansiere tiltakene. 4.2 Betydning for måloppnåelse Transportanalysene viser at kombinasjonen av følgende tiltak gir best effekt i forhold til ATP planens mål om nullvekst i personbiltrafikken: Arealstrategien med fortetting og 80 % vekst i byer og kommunesentra gir reduksjon i samlet transportarbeid i et 2040 perspektiv. Ved å åpne opp for vekst i prioriterte lokalsentra og en annen fordeling av veksten, vil en ikke oppnå samme virkning, jf. kap. foran om planforslagets betydning for transportutviklingen. Bompenger vil ytterligere redusere bilbruken. Desto høyere takster jo høyere virkningsgrad. Rushtidsavgift vil innebære at en først og fremst får virkning når behovet er størst, dvs. morgen og ettermiddag Et kollektivtilbud der en rendyrker prinsipper med pendellinjer, økt frekvens der kundegrunnlaget er til stede og bedre fremkommelighet, slår positivt ut. Ny veglenke, Myrene Stoa, innebærer en bedre trafikkfordeling der en tar hensyn til at 70 % av trafikken inn til Arendal kommer på E18 fra vest. Det gjelder også viktige regionale kollektivlinjer. Denne nye veglenken forventes å gi bedre fremkommelighet for de aktuelle kollektivlinjene. Planens mål, strategier og retningslinjer skal stimulere til måloppnåelse og forutsettes lagt til grunn for kommunenes planlegging og byggesaksbehandling. Lokale tilpasninger og detaljering av retningslinjer innenfor rammene av formålet med denne regionale plan, må foretas i kommuneplanene. Foreslåtte retningslinjer for maks. parkering er en norm som må tilpasses situasjonen i den enkelte kommune. 4.3 Alternative løsninger med konsekvenser Nullalternativet vil være at en ikke vedtar en ATP-plan med ei mulig bymiljøpakke. Fremskrevet trafikk i 2022 uten andre tiltak enn de som er planlagt eller ligger inne i Nasjonal transportplan (NTP) og i fylkesvegbudsjettet, viser en økning i biltrafikk sammenlignet med Hvis det ikke gjøres ytterligere tiltak for å redusere biltrafikken frem side 11 av 50

12 mot år 2022, vil både trafikkarbeidet (antall kilometer alle bilene til sammen kjører i arendalsregionen i løpet av en dag) og antall bilturer øke. Andelen kollektivturer vil reduseres i forhold til i dag. Hvis man ser videre mot 2040 skaper befolkningsveksten store transportbehov. Tilførselsveiene til Arendal, samt avkjøringen ved Vesterled inn til Grimstad har allerede rushtidsutfordringer i dag. En forstudie av et fremtidig transportsystem i Arendal fra 2012 viser også at kapasitetsgrensene for hovedvegnettet rundt Arendal er i ferd med å nås, og konkluderer med at store deler av veksten i persontransporten må tas med alternativer til bil dersom en skal unngå kø og kaos for alle trafikantgruppene. En langt større del av persontransporten må dekkes med sykkel, gange, buss og byferjer. Dagens ferjetilbud med de to rutene fra byen til Kolbjørnsvik og til Skilsø er en viktig del av Arendals kollektivtilbud som bør videreutvikles. Begge rutene er effektive forbindelser som er konkurransedyktige i forhold til bil og buss for de som bor/har reisemål innenfor rimelig avstand til ferjeleiene. 4.4 Vurdering av klimakonsekvenser Arbeidet med areal- og transportplanen har fått tilsagn om klimasatsmidler fra Miljødirektoratet. Det jobbes nå med å teste virkningene på klimautslipp av den nedgangen i samlet transportarbeid som en kan oppnå med anbefalt arealstrategi og aktuelle tiltak beskrevet i mulighetsstudien for ei bymiljøpakke. Resultatene vil bli presentert når de foreligger utpå høsten og vil bli innarbeidet i den endelige høringsutgaven av denne planen. 4.5 Vurdering av konsekvenser for folkehelse Folkehelseperspektivet er en viktig del av planens mål og strategier. Målet er å øke andelen som går og sykler til arbeid og andre daglige gjøremål. 4.6 Vurdering av konsekvenser for likestilling Dersom en på sikt klarer å korte ned reiseavstander mellom bolig og arbeid, vil det ha positiv effekt for å få flere kvinner ut i arbeidslivet. En undersøkelser viser at motstanden mot lengre arbeidsreiser er større hos kvinner enn hos menn fordi kvinnene fortsatt tar et større ansvar for omsorg i hjemmet (TØI-rapport om likestilling i transport datert desember 2006) 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalget sender 1. utkastet til areal- og transportplan på en første høring. Det ønskes innspill som kan forbedre planen og legge grunnlaget for et endelig planforslag som skal legges ut til offentlig ettersyn i tråd med plan og bygningslovens 8-3, 3. ledd. Det legges opp til at formell høring av planen vil skje tidlig i 2018 og at planen kan vedtas innen sommer Fristen for denne første innspillfasen settes til 27. oktober side 12 av 50

13 Vedlegg ATP_arendalsregion_høringsutkast side 13 av 50

14 17/58 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /58 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Mulighetsstudien for Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen til Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand kommuner sendes ut for innspill og formell behandling. 2. Fristen for uttalelse settes til 31. oktober Etter at innspill fra kommunene er vurdert og innarbeidet, legges mulighetsstudien legges frem for behandling i fylkestinget. side 14 av 50

15 2. SAMMENDRAG OG BAKGRUNN Denne mulighetsstudien om bompengefinansiering av Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen er bestilt av kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand, samt Aust-Agder fylkeskommune. Mulighetsstudien er eget dokument som følger statens vegvesen sin mal for oppbygging og prosess for behandling. I vår region er det lagt vekt på å samordne studien med areal- og transportplanarbeidet (ATP). Det vil si at mulighetsstudien bygger på ATP- planens mål og strategier og vil være en viktig del av planens handlingsprogram. I arbeidet med ATP-planen har en gjennomført mulighetsstudier for kollektiv, sykkel og gange og vurdert ulike tiltak som kan bidra til å nå planens mål. Mer mobilitet, mindre kø og reduserte klimagassutslipp er noen sentrale mål. ATP planen har et resultatmål om 0-vekst i personbiltrafikken fra Dette vil kreve en betraktelig økning i kollektiv, gange og sykkeltrafikk. Det legges til grunn at en realisering av aktuelle tiltak vil kreve lokal finansering gjennom bompenger. I denne mulighetsstudien tas det ikke stilling til omfanget av tiltak og nivå på bomtakster. Men en viser muligheter for finansiering med ulike nivå på takster og innretning av bommer. Dersom kommunene og fylkeskommunen fatter vedtak om videre utredning, vil en gjennom ytterligere detaljering og planlegging få frem et grunnlag for utarbeidelse av en stortingsproposisjon for finansiering av ei bypakke. Det forventes å skje våren I denne behandlingen vil en måtte ta endelig stilling til omfanget av ei bypakke herunder finansieringsbehov blant annet gjennom bompenger. 3. TIDLIGERE VEDTAK OG FØRINGER Vedtak i Arendal bystyre i møte den : «1.Arendal Bystyre har vedtatt ambisiøse mål for utviklingen av kommunen og ønsker å følge opp nasjonale mål om nullvekst i personbiltransporten. For å få dette til må det gjøres omfattende tiltak for å tilrettelegge for et bedre kollektivtilbud, flere gående og flere syklende, og deler av vegnettet må utbedres. Realisering av ei Bypakke for Arendals-regionen vil være en svært sentral premiss for at kommunen skal kunne nå sine mål om vekst og utvikling og må være en integrert del av det pågående ATP-prosjektet. 2. Arendal Bystyre mener regionen har for mye å tape om det ikke sikres en fremtidsrettet utvikling av infrastrukturen i regionen og er innforstått med at en slik målsetting vil kreve innføring av bompenger. 3. Arendal Bystyre vil jobbe for at regionen kan få tildelt statlige bymiljømidler som kan supplere lokal finansiering. 4. Arendal bystyre tar statusrapporten til etterretning. 5. Arendal bystyret anmoder Fylkestinget om å bestille et mulighetsstudie knyttet til bypakke fra Statens Vegvesen. 6. Arendal bystyre ber om at hele bystyret orienteres ang. arbeidet med ATP/Bypakke i nær fremtid.» Vedtak i Aust-Agder fylkesting i møte den «1. Fylkestinget tar rapport om ATP og bypakke for Arendals-regionen datert til etterretning. 2. Fylkestinget ber Statens vegvesen om å gjennomføre en mulighetsstudie for finansiering av en bypakke i Arendals-regionen. side 15 av 50

16 3. Mulighetsstudie sendes på høring til berørte kommuner og andre interesserte og legges frem for fylkestinget til endelig behandling.» Grimstad, Froland og Tvedestrand kommuner hadde en orientering om ATP-rapporten i kommunestyrene i september/oktober 2016 og det var ingen innvendinger til å utarbeide denne mulighetsstudien. Styringsgruppa for ATP og ei bymiljøpakke ga i møte den 7. mai sin tilslutning til at foreliggende mulighetsstudie sendes til kommunene for politisk behandling. 4. PROBLEMSTILLINGER Fremskrevet trafikk i 2022 viser en økning i biltrafikk sammenlignet med Hvis det ikke gjøres tiltak for å redusere biltrafikken frem til år 2022 vil både trafikkarbeidet og antall bilturer øke, og andelen kollektivturer reduseres i forhold til i dag på grunn av befolkningsveksten. Hvis man ser videre mot 2040 skaper befolkningsveksten store transportbehov. Et forstudie av et fremtidig transportsystem i Arendal fra 2012 viser at kapasitetsgrensene for hovedvegnettet rundt Arendal er i ferd med å nås, og konkluderer med at store deler av veksten i persontransporten må tas med alternativer til bil dersom en skal unngå kø og kaos for alle trafikantgruppene. En langt større del av persontransporten må dekkes med gåing, sykkel, buss og båt. Gitt ambisjonen om å redusere biltrafikken innebærer resultatene at det vil være behov for tiltak som bidrar både til å redusere bilbruken og til å øke kollektivtrafikken. Gjennom ei bypakke vil en kunne gjennomføre de nødvendige tiltak som kan bidra til å løse regionens transportutfordringer. Målet er at regionen kan få dekket sitt transportbehov på en fremtidsrettet måte slik at den fremstår som attraktiv for bosetting og næringsutvikling. 5. FORSLAG TIL LØSNING Dersom arendal- og grimstadregionen skal oppnå en målsetting om reduksjon i bilbruken, viser resultatene at det må settes inn tiltak som reduserer bilbruken i regionen. Dette er forslått løst gjennom Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen. Følgende tiltak er vurdert i de foreløpige studiene: Stor kollektivsatsning som gjør det mulig og attraktivt for mange å bruke bussen som transportmiddel. En satsning på strekninger der det bor og jobber mange og på kollektivknutepunkter med parkeringsplasser for bil og sykkel. Fremkommelighet for bussene blir en viktig prioritering. Tiltak for sykkel og gange med prioritering inn mot bysentrum og tettsteder med fokus på trafikksikkerhet. Vegtiltak som skal bidra til å gjøre byene mer bilfrie, i tillegg til at de skal bidra til en bedre trafikkfordeling på vegene, og gi bussene og næringstrafikken bedre fremkommelighet. I alle tiltakene ligger det også en miljøopprustning av områdene rundt som er med på å gjøre byene, tettstedene og innfartsveiene mer attraktive og trafikksikre for alle trafikantgrupper. side 16 av 50

17 Det er i hovedsak bompenger som eventuelt skal finansiere Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen. I tillegg er det forutsatt at kompensasjon for merverdiavgift for investeringer på fylkesveg og kommunale veger fra fylkeskommunen og kommunene kommer inn som en del av finansieringen. Det er beregnet finansieringspotensial for flere alternative takster: Takstalternativer Takstgruppe 1 (lette) Takstgruppe 2 (tunge) Alternativ 1 10 kr 20 kr Alternativ 2 15 kr 30 kr Alternativ 3 20 kr 40 kr Det er foreslått to alternative løsninger for investeringer med tilhørende finansiering i bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen: 1. Full utbygging i alle fire kommunene som er med i ATP i arendalsregionen (Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand). 2. Bompengeinnkreving kun i Arendal kommune. Det er anbefalt å velge det første alternativet, full utbygging i alle fire kommunene. Det er bare dette som vil løse utfordringene for hele regionen. Dette alternativet innebærer tiltak i de fire ATP-kommunene, som også er utgangspunktet for samarbeidet om Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen. Innkreving av bompenger gjøres i kommunene Arendal og Grimstad, mens utbyggingen vil skje i alle fire kommunene. Investeringsplanene som er foreslått, har et finansieringsbehov på ca. 3,8 mrd. kroner, dvs. det er nødvendig med en bompengetakst på 20 kroner for personbil for å finansiere alle foreslåtte tiltak. Det er lagt til grunn 15 års innkrevingsperiode. Velges et lavere takstalternativ, vil også omfanget av tiltak måtte reduseres. Økte driftsutgifter som følge av kollektivsatsing er ikke med her. De kan beløpe seg til vel 1 mrd. kroner i samme periode. Investeringsbeløpet er fordelt mellom de fire kommunene på denne måten: Investering i Kommune mill. kr (ca.) Andel Arendal % Grimstad % Froland % Tvedestrand % TOTALT % Dersom man velger å gå videre med alternativ 2, som innebærer bommer kun i Arendal, vil inntektene bli lavere, og man kan finansiere færre tiltak. Det er Grimstad kommune som i hovedsak vil få mindre penger til investeringer som følge av dette. I et videre utredningsarbeid vil en vurdere bruk av tidsdifferensierte takster. Tiltak er nevnt foran i pkt. 5. I den prosjektporteføljen som foreligger nå, er vegtiltak, sykkelfelt med fortau, kollektivknutepunkt med parkering, gatebruksplan og kollektivfelt. I tillegg kommer drift av kollektivtrafikk som det i Nasjonal transportplan (NTP) er åpnet opp for at kan finansieres med bompenger. side 17 av 50

18 6. KONKLUSJON Foreliggende behandling er et prinsippvedtaket på om man ønsker å gå videre i planleggingen av ei bymiljøpakke, og binder ikke opp arbeidet verken på omfang eller takstnivå. Fylkesrådmannen vil tilrå at fylkesutvalget sender foreliggende mulighetsstudie for ei bymiljøpakke for innspill og formell behandling i kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand. Etter at uttalelsene er mottatt og vurdert, vil mulighetsstudien bli lagt frem for fylkestinget. Frist for uttalelse settes til Vedlegg Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen side 18 av 50

19 17/59 Felles bestillingstransport i Agder Arkivsak-dok. 16/326-9 Saksbehandler Petter Hammarstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /59 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget anbefaler at Aust-Agder fylkeskommune deltar i prosjektet «Bestillingstransport for offentlig transport i Agder». 2. Aust-Agder fylkeskommunes del av kostnadene til å utrede første fase av prosjektet utgjør 15% av totalkostnadene, og er begrenset oppad til kroner. Kostnadene innarbeides i rapporten for 2. tertial side 19 av 50

20 2. SAMMENDRAG Sørlandet Sykehus HF (SSHF), Agder kollektivtrafikk AS (AKT) og Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har drøftet muligheten for samordning av bestillingstransporter som i dag organiseres internt i hver virksomhet. Formålet med en samordning er økonomiske besparelser, mer miljøvennlig transportopplegg og en rasjonell utnyttelse av drosjekapasiteten. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunen deltar i utredningsarbeidet. Resultatet av utredningen vil avgjøre om Aust-Agder fylkeskommune eller en samlet region i 2020 vil tre inn i et forpliktende samarbeid om felles bestillingstransport. De økonomiske forpliktelsene for Aust-Agder fylkeskommune vil være begrenset oppad til kroner som utgjør 15% av kostnadene. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Sørlandet sykehus HF, Agder Kollektivtrafikk AS og fylkeskommunene er store kjøpere av drosjetjenester og annen persontransport. I Agderfylkene er samlet beløp anslått til millioner kroner pr år. Sørlandet sykehus HF har tatt initiativ til en utredning om organisering av felles bestillingstransport for sykekjøring, skolebarntransport og TT-kjøring. Hensikten er å oppnå reduserte kostnader, utnytte drosjekapasiteten bedre og redusere klimautslippene. Dersom en klarer å utnytte kapasiteten bedre vil en også kunne vurdere å åpne deler av tilbudet for ordinære kunder. Dette vil kunne bidra til et bedre kollektivtilbud i områder som i dag har et dårlig tilbud. Prosjektet vil være i tråd med nasjonale forventninger for bedre samordning mellom sektorene. Det vises i denne sammenheng til gjeldende Nasjonal transportplan pkt : «Organisering og finansiering av et koordinert og utvidet kollektivtilbud skal vurderes gjennomført som et samarbeid på tvers av sektorene. Samferdsels-, skole- og helsesektorene vil i fellesskap utrede etablering av en bedre regional modell for persontransporten. I den grad begrensninger må opprettholdes i form av «lukkede tjenester» for bestemte kundegrupper, skal dette begrunnes spesielt. Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil samarbeide om gjennomføringen.» 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Det er igangsatt liknende prosjekter i Danmark hvor kommuner og regioner samarbeider om bestillingstransport. I Oslo er TT-tjenesten forsøkt samordnet ved at selskapet Samres organiserer transportbestillinger og fordeler transportoppdrag for denne type transport. Konsentra AS er et heleid datterselskap av Ruter AS (kollektivselskapet i Oslo og Akershus). Dette selskapet ivaretar koordinering av bestillingstransporten for Ruters bestillingstransport. Utnyttelse av transportkapasiteten på en mer effektiv måte er et mål med prosjektet. Rapporter om bestillingskjøringen for SSHF, AKT og fylkeskommunene i uke viser at AKT (skolekjøring) har ca. 6 personer i hver bil (minibusser medregnet) SSHF (sykekjøring) har 1,3 passasjerer og fylkeskommunen (TT kjøring) har 1 passasjer pr bil. Statistikken viser at det er mulighet for bedre utnyttelse av transportmateriellet. side 20 av 50

21 Ut fra erfaringene fra den danske modellen er det anslått at det ved optimal utnyttelse av bestillingstransporten kan spares opp mot 40% av dagens kostnader. Dette vil da være midler som kan brukes til å videreutvikle tilbudet eller brukes til andre formål. Utredningen er foreslått gjennomført i to faser, hvor fase 1, designfasen, vil strekke seg til sommeren I designfasen vil en mulig løsning bli beskrevet og konkretisert samt at en vil få avklart juridiske sider ved samarbeidsprosjektet. Det er estimert et kostnadsbehov på 1,0 1,5 mill. kroner til designfasen, som er foreslått fordelt med SSHF 35%, AKT 35%, VAF 15% og AAFK 15%. 4.1 Faglige merknader Drosjetransporten som utføres for SSHF og AKT er turer som AKT og SSHF betaler for gjennom avtaler eller anbud. Startsted og stoppested for transporten er kjent på forhånd. Starttid for transportene er også kjent på forhånd. Den transporten som fylkeskommunen er ansvarlig for, TT- transporten, er det passasjeren som selv bestiller transport og som selv avgjør hvor transporten skal foregå, og på hvilket tidspunkt den skal utføres. Dette betyr at transporten som SSHF og AKT er ansvarlig for, er oppdragsgiverstyrt, mens TT-transporten er brukerstyrt. En omlegging der brukere må bestille transport gjennom en felles bestillingsordning og tvungen samkjøring med andre vil fremstå som en begrensning av den frihet som dagens ordning gir. En samordning av transporten med andre brukergrupper kan også fremstå som et dårligere tilbud enn dagens ordning. Det er allikevel slik at TT-transport gis til brukere som ikke kan benytte ordinære kollektive transportmidler. Alle ordinære kollektive transportmidler innebærer samkjøring med andre passasjerer, omkjøringer og ventetid. Det er viktig at prosjektet får frem merverdiene også for brukerne slik at det ikke bare er fokus på kostnadsbesparelser for det offentlige. En mulig effekt kan være at den enkelte bruker kan få mer transport for samme beløp som i dag. Enkelte brukere av TT-ordningen og skoletransport har helt spesielle behov, og kan ikke samkjøres. Selv i et nytt samordnet transportopplegg vil det være behov for individuelle løsninger. Dagens TT-tilbud er noe ulikt organisert i de to fylkeskommunene. Det vil etter fylkesrådmannens vurdering være mest hensiktsmessig at en eventuell ny felles organisering av bestillingstransport for TT-tjenesten iverksettes når retningslinjene for denne tjenesten er harmonisert fra For mer utdypende vurderinger av prosjektet vises det til vedlagte notat som er utarbeidet av konsulentselskapet PWC som har deltatt i arbeidet med å avklare grunnlaget for prosjektet. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler fylkesutvalget å vedta at Aust-Agder fylkeskommune deltar i utredningsprosjekt om felles bestillingstransport i Agder. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med SSHF, AKT og Vest-Agder fylkeskommune. Aust-Agder fylkeskommunes andel av kostnadene for den første fasen av prosjektet (designfasen) vil utgjøre inntil kroner. Kostnadene innarbeides i rapport for 2. tertial Resultatene fra første del av prosjektet vil avklare om det er grunnlag for å gå videre med prosjektet. side 21 av 50

22 Vedlegg notat anbefalinger-fellesbestillingstransport i Agder side 22 av 50

23 17/60 Oppstartsmelding for prosjekt Fv 42 Blakstadheia, rundkjøring Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Cato Moen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /60 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Prosjektet fv 42 Blakstadheia, rundkjøring i Froland kommune, igangsettes med et bidrag fra fylkeskommunen på 6 mill. kroner. 2. Prosjektet finansieres av 6 mill. kroner over investeringsbudsjettet for side 23 av 50

24 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen anbefaler at byggingen av prosjektet fv 42 Blakstadheia, rundkjøring, igangsettes med en ramme for tilskudd fra fylkeskommunen på 6 mill. kroner eks. mva. Froland kommune står ansvarlig for alle kostnader utover dette beløpet, kostnadsrammen er på totalt 23,6 mill. kroner. Arbeidet kan starte sommeren 2017 med ferdigstillelse våren Tilskuddet er i samsvar med handlingsprogrammet for fylkesveger. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I reguleringsplan for Blakstadheia er det vedtatt rekkefølgebestemmelse for å ivareta trafikksikkerhet som forutsetter at rundkjøring må etableres før større utbygging som for eksempel nytt fengsel etableres. Gjennom behandlingen av budsjett 2017, sak 16/73, ble det avsatt 6 mill. kroner som tilskudd til prosjektet. Bevilgningen på 6 mill. kroner er eksklusive mva. Refusjon av mva. for tilskuddsbeløpet vil bli ivaretatt av fylkeskommunen og tilført prosjektet. Froland kommune står ansvarlig for alle kostnader utover dette beløpet. Det vil bli inngått gjennomføringsavtale mellom Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Statens vegvesen vil på vegne av Aust-Agder fylkeskommune være byggherre for prosjektet. 4. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Området ligger sentralt langs fv 42 på toppen av Blakstadkleiva, vis a vis krysset med fv 154 til Blakstadheia boligområde og Gullknapp flyplass. Det er i dag to forskjøvet T-kryss på Blakstadheia. Froland kommune har utarbeidet reguleringsplan for Blakstadheia industriområde del 2, sist vedtatt Reguleringsplanen viser en fire-armet rundkjøring i kryssområdet på fv 42. Det er stilt rekkefølgekrav som forutsetter at denne rundkjøringen bygges før fengselet åpner. Anleggsarbeidene omfatter fylkeskommunale og kommunale tiltak. Prosjektet omfatter bygging av ny rundkjøring på fv 42 i kryss med veg til næringsområdet på Blakstadheia. Også fv 156 til Gullknapp skal legges om og føres inn i rundkjøringen. side 24 av 50

25 Prosjektet omfatter også kommunale anlegg, som overvann- vann- og avløpsanlegg. Det vil bli opparbeidet en parkeringsplass til «Park & Ride» i tilknytning til rundkjøringen. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at prosjektet fv 42 Blakstadheia, rundkjøring, igangsettes. Prosjektet finansieres med et tilskudd på 6 mill. kroner eksklusive mva. fra Aust-Agder fylkeskommune. Kostnader utover dette dekkes i sin helhet av Froland kommune. Vedlegg side 25 av 50

26 17/61 Jakttid for kanadagås og stripegås Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hans Fløystad Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /61 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Aust-Agder fylkeskommune innfører forskrift om utvida jakttid på kanadagås og stripegås slik at det åpnes for jakt på disse artene i perioden 26. juli 23. februar i hele fylket. Forskriften skal tre i kraft så snart som mulig og gjelde for perioden fram til 1. april side 26 av 50

27 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen anbefaler at det åpnes for jakt på kanadagås og stripegås i hele fylket slik at det åpnes for jakt på disse artene i perioden 26. juli 23.februar i hele fylket. Dette er en utvidelse på 15 dager i forkant av ordinær jaktstart og forlengelse med to måneder i etterkant av ordinær jakt. Formålet er å begrense skadeomfanget på dyrket mark og legge til rette for regulering av bestandene. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Jakttidsforskriften for åpner for jakt på kanadagås og stripegås i perioden 10.august 23.desember. Fylkeskommunen er gitt myndighet til å utvide jakten med inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid og inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. I forbindelse med det årlige fellesmøte for privat og offentlig viltforvaltning i Aust-Agder og Vest-Agder anmodet flere kommuner fylkeskommunene om å utvide jakttiden for kanadagås og stripegås. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Jakttidsrammen for kanadagås og stripegås var den samme i perioden som den er nå for perioden Aust-Agder fylkeskommune utvidet i 2014 jakttiden for kanadagås med 15 dager i forkant av ordinær jakttid. Fylkeskommunen har for inneværende periode, i motsetning til i forrige jakttidsperiode, også anledning til å utvide jakten i etterkant av ordinær jakttid med 2 måneder. Endring av jakttiden med hjemmel i jakttidsforskriften 3 gjøres ved forskrift jamfør forvaltningslovens bestemmelser om forskrifter. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Fylkeskommunen sendte på høring et forslag om å utvide jakttiden for både kanadagås og stripegås i hele fylket for perioden 26. juli 23. februar. I forkant av denne høringen innhentet fylkeskommunen innspill fra kommunene som var med på å utforme høringsutkastet. 4.1 Høringsuttalelser Det har kommet inn høringsuttalelser innen fristen fra Vegårshei kommune, Froland kommune og Aust-Agder bondelag. Alle tre gir full tilslutning til administrasjonens forslag om utvidelse av jakttiden på kanadagås og stripegås. 4.2 Faglige merknader Kanadagås er en svartelistet art som ble innført til Norge for første gang på 1930-tallet. I tiden frem mot 1980-tallet ble det satt ut rundt 750 individer i Sør-Norge. Formålet var å øke antall jaktbare arter. I 1984 ble den norske bestanden anslått til rundt individer etter hekking, mens den var økt til rundt individer på slutten av 1990-tallet. Bestanden ser ut til å ha økt ytterligere etter det. Ut fra fellingstall ser bestanden i Aust-Agder ut til å ha gått noe tilbake de siste årene. Mens det ble felt rundt side 27 av 50

28 670 kanadagås i 2000 ble det felt 220 i Det rapporteres likevel om ulemper knyttet til nedtramping og beiting på dyrket mark ulike steder i fylket. Andre ulemper med arten kan være tilgrising av parker og badestrender, aggressiv adferd overfor andre arter, hybridisering med andre arter som grågås, sædgås og grågås og mulig økt smittespredning av sykdom. Stripegåsa finnes normalt i parker, zoologiske hager og private kolleksjoner rundt om i Europa. Jevnlig rømmer imidlertid enkeltindivider og små grupper for så å dukke opp i ulike våtmarksområder blant annet i Norge. Stripegås er dermed en fremmed art i Norge. Økningen i antall observasjoner tyder på at arten er i ferd med å etablere faste bestander. I Svartelista er arten registrert med potensiell høy risiko for spredning. Det er i tillegg rapportert om at stripegås hybridiserer med kanadagås og grågås. Fylkesrådmannen er kjent med at kommunene hvert år skriver ut skadefellingsløyver på kanadagås. Tidligere jaktstart kan redusere dette behovet og stimulere til mer ordinær jakt. Biologisk vurderer fylkesrådmannen det som forsvarlig å starte jakten på kanadagås og stripegås så tidlig som 26.juli. En støtter seg her på Miljødirektoratets vurderinger vedrørende ungenes flygedyktighet og avhengighetsforhold til foreldrene. I henhold til naturmangfoldloven skal de miljømessige prinsippene i 8 12 legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Fylkesrådmannen kan ikke se at tidligere jaktstart på kanadagås og stripegås kommer i konflikt med disse prinsippene. Kunnskapsgrunnlaget som det pekes på i 8 er basert på rapporter, jaktstatistikk og erfaringer som tilsier at tidligere jaktstart vil kunne redusere bestanden av kanadagås og være et godt virkemiddel for å redusere beiteskader på innmark. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak om utvidet jakttid i Aust-Agder. Tiltaket blir vurdert som forvaltningsmessig forsvarlig, ønskelig og uten uheldige konsekvenser for naturmiljøet, herunder andre arter. Hensynet til andre arter veier tungt ved fastsettelse av forskriften. Det vurderes som mer fordelaktig for andre arter at det legges til rette for økt jakttrykk på kanadagås og stripegås, enn eventuelle ulemper andre arter kan få knyttet til forstyrrelser forbundet med denne jaktutøvelsen. Det innføres derfor ikke begrensninger for når tid på døgnet jaktutøvelsen kan skje eller begrensninger geografisk (for eksempel begrenset til dyrka mark) slik det gis mulighet til gjennom utformingen av den lokale forskriften. Generelt vurderer fylkesrådmannen det slik at utvidet jakttid på kanadagås og stripegås har svært små ulemper og samtidig gir noen fordeler. Utvidet jakttid kan bidra til jegerrekruttering og økt interesse for gåsejakt generelt, noe som på sikt kan være nyttig i forvaltningen. Utvidet jakttid også for stripegås er av mindre betydning siden dette er en nesten ikke tilstedeværende art i fylket. En anbefaler likevel at denne likestilles med kanadagås. Dette vil være en oversiktlig og praktisk ordning for jegerne og åpne for økt jakttrykk på en uønsket art. 4.3 Forslag til forskriftstekst Hjemmel: Fastsatt av Aust-Agder fylkeskommune (xx.xx.2017) med hjemmel i forskrift 25. januar 2017 nr. 106 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2017 til og med 31. mars 2022, 3 pkt. 2 b, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9. side 28 av 50

29 1. Formål Formålet med utvidet jakt på kanadagås og stripegås er å begrense skadeomfanget på dyrket mark og legge til rette for regulering av bestandene. 2. Utvidet jakttid Jakttid for kanadagås og stripegås utvides med 15 dager i forkant og to måneder i etterkant av ordinær jakttid. Jakttiden er da fra og med 26. juli til og med 23. februar. Utvidelsen gjelder for kanadagås og stripegås i hele Aust-Agder fylke i jaktperioden Jakt på hav og fjord Den utvidete jakttiden i forkant av ordinær jakt gjelder ikke for den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder, jf. Viltloven 32. Denne jakta vil som før starte 10. september. 4. Vilkår Aust-Agder fylkeskommune kan når som helst oppheve forskriften dersom utvidelsen medfører uønskede virkninger. 5. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks og gis varighet til 31. mars KONKLUSJON Fylkesrådmannen anser det som biologisk forsvarlig og forvaltningsmessig riktig med utvidet jakttid på kanadagås og stripegås i Aust-Agder. Utvidet jakttid kan være et godt virkemiddel for å redusere beiteskader på innmark og redusere konflikter på friområder. Det kan dessuten virke ressurssparende i forhold til kommunenes forvaltning av skadefellingstillatelser. Det har ikke kommet innspill i høringsrunden som tilsier at forslaget om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås bør endres på noe punkt. Fylkesrådmannen mener jakttidsforskriftens vilkår og forvaltningslovens forutsetninger for fastsettelse av lokal jakttidsforskrift er oppfylt. Det anbefales at jakttid for kanadagås og stripegås i Aust-Agder blir utvidet med 15 dager i forkant av ordinær jakt og to måneder i etterkant av ordinær jakt. side 29 av 50

30 17/62 Søknad om støtte til "Skandinavisk demokratidialog 2" under Arendalsuka 2017 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Hege Solli Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /62 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak Fylkesutvalget avslår søknaden fra Stiftelsen Arkivet om å støtte seminarene for «Demokratidialog 2 - Kommunikasjon og innflytelse» under Arendalsuka side 30 av 50

31 2. SAMMENDRAG Stiftelsen Arkivet søker Aust-Agder fylkeskommune om midler til å gjennomføre demokratidialog-seminarer under Arendalsuka Stiftelsen Arkivet mottar allerede årlige bevilgninger fra Aust-Agder fylkeskommune, og fylkesrådmannen foreslår derfor å ikke bidra økonomisk til gjennomføringen av seminarene til Stiftelsen Arkivet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Stiftelsen Arkivet samarbeider med skandinaviske samarbeidspartnere om et demokratidialogprogram som gjennomføres i tidsrommet Demokratidialog 1 Folk, vandring og velferd ble avviklet oktober 2016 i Danmark. Nå står demokratidialog 2 Kommunikasjon og innflytelse for tur og skal gjennomføres i Norge under Arendalsuka august I 2018 skal demokratidialog 3 Medborgerskap og integrering arrangeres i Sverige. Under Arendalsuka august reiser Stiftelsen Arkivet sammen med skandinaviske samarbeidspartnere blant annet spørsmål som fordeling av velferd, den globale flyktning- og migrantsituasjonen og klimaforandringer gjennom samtaler med en rekke samfunnsengasjerte borgere. Programmet er partipolitisk uavhengig og har en dialogisk tilnærming til temaene «Ungdom og innflytelse», «Debatt- og beslutningskultur» og «Folkestyret». Kristin Clemet, Kjell Magne Bondevik, Grete Faremo og Lars Nehru Sand er noen av foredragsholderne som stiller til samtalene. Stiftelsen søker Aust-Agder fylkeskommune om kroner til å gjennomføre arrangementene. Hele prosjektet har en totalkostnad på i underkant av kroner. Finansiering av tiltaket er tenkt gjennom egeninnsats på kroner, bidrag fra Fritt ord på kroner og innhenting av sponsormidler tilsvarende kroner. Vest-Agder fylkeskommune, Cultiva og noen bedrifter i Aust-Agder har også blitt bedt om å bidra med midler. Samarbeidspartnere som Portal Travel og 07 Media bidrar med økonomi til arrangementene. 3.2 Problemstillinger Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt samt bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati. I løpet av Arendalsuka gjennomføres det over 500 arrangementer i regi av politiske partier, næringsliv, virksomheter, institusjoner og interesseorganisasjoner. Stiftelsen Arkivet er et Agder-prosjekt og er en av flere institusjoner, virksomheter og organisasjoner som mottar årlige tilskudd fra fylkeskommunen. Flere av institusjonene og organisasjonene som får årlig driftsstøtte fra Aust-Agder fylkeskommune, gjennomfører også arrangementer og har stand under Arendalsuka. En problemstilling blir derfor om en skal støtte de omsøkte seminarene uten å kunne tilby andre tilskuddsmottakere det samme. side 31 av 50

32 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Stiftelsen Arkivet har et stort og spennende program som tar opp viktige samfunnsspørsmål. Det er interessant at det er etablert et samarbeid mellom flere skandinaviske aktører. Tematikken er partipolitisk uavhengig og tar tak i hvordan dialog kan benyttes for en bevisst demokratiutvikling. I søknaden uttrykker Stiftelsen Arkivet at de ønsker å vise at Agderregionen i tillegg til å by på hygge og god sommerstemning også kan utfordre til kunnskap og nytenking. Hovedspørsmålet blir likevel om Aust-Agder fylkeskommune skal bidra med midler til virksomheter og organisasjoner som skal gjennomføre et program under Arendalsuka. Stiftelsen Arkivet får en årlig bevilgning fra fylkeskommunen, og i 2017 er denne på kroner. Det er naturlig at Stiftelsen Arkivet prioriterer sine aktiviteter innenfor sitt årlige budsjett. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at fylkeskommunen ikke støtter arrangementet økonomisk. 5. KONKLUSJON Stiftelsen Arkivet har lagt opp til flere seminarer under Arendalsuka som både tar opp viktige og interessante problemstillinger. Stiftelsen Arkivet mottar allerede årlige bevilgninger fra Aust-Agder fylkeskommune som virksomheten kan benytte til blant annet innholdsproduksjon, og ut fra denne begrunnelsen vurderer fylkesrådmannen at Aust-Agder fylkeskommune ikke bidrar økonomisk til gjennomføringen av seminarene til Stiftelsen Arkivet. Vedlegg Budsjett Demokratidialog 2 Arendal vedlegg til søknad om støtte Arendalsuka Søknad om støtte til demokratidialog 2 Kommunikasjon og innflytelse Arendal august side 32 av 50

33 17/63 Høringsutkast "Aktive Austegder II" Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer Aust- Agder Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Nils Andre Gundersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /63 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Foreliggende utkast til «Aktive Austegder II» regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder », sendes på høring. 2. Frist for høring settes til 1. oktober side 33 av 50

34 2. SAMMENDRAG Fylkeskommunen har vedtatt å revidere «Aktive Austegder» - Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder Ny plan har tittelen: Aktive Austegder II Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder Planutkast foreligger nå, og fylkesrådmannen foreslår at planen sendes ut på høring med frist 1. oktober BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget vedtok 10. desember 2013: Aktive Austegder» regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder Denne planen revideres for neste fireårsperiode. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Fylkesutvalget vedtok 11. oktober 2016 igangsetting av arbeidet med Aktive Austegder II Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust- Agder hvor en beskrev planprosess og redegjorde for sammensetningen av planens arbeidsgruppe. Fylkesutvalget vedtok 29. november 2016 å sende planprogram til Aktive Austegder II Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder på minimum seks ukers høring. Høringsfrist var 10. februar Fylkesutvalget fastsatte 4. april 2017 planprogrammet til Aktive Austegder II Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder Fylkesutvalget vedtok også oppstart av planarbeid i tråd med framdriftsplan. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Etter planprogrammet ble fastsatt 4. april 2017 har prosjektgruppa hatt et møte, og en del e-postkorrespondanse etter dette, i tiden fram mot ferdigstilt plandokument for høring. 4.1 Faglige merknader Aktive Austegder II Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder er en oppfølging av Kulturdepartementets krav om å utarbeide fylkesvise planer for idrett og fysisk aktivitet med revidering hvert fjerde år, jf. Kulturdepartementets veileder V-0798 for Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Bakgrunnen er at Kulturdepartementet har delegert ansvaret for å fordele spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunene til fylkeskommunene. Fylkeskommunene er av Kulturdepartementet også delegert ansvaret for fordeling av spillemidler til kulturbygg i kommunene. Planen tar sikte på å avklare prioriterte oppgaver innen feltene idrett, friluftsliv, fysisk side 34 av 50

35 aktivitet og kulturelle møteplasser i fylket. I tråd med Plan- og bygningslovens 8-2 Virkning av regional plan skal en regional plan legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. I handlingsdelen er det et handlingsprogram for spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg fra kr , samt et handlingsprogram for spillemiddeltilskudd til lokale og regionale kulturarenaer. Begge handlingsprogrammene gjelder for den fireårige planperioden, men skal rulleres årlig. 4.2 Vurdering av klimakonsekvenser I planen er klima og miljø perspektiver som skal bidra til å: - ivareta naturmangfold og kulturminner. - redusere negative miljøkonsekvenser. 4.3 Vurdering av konsekvenser for folkehelse I planen er folkehelse et overordnet og bærende perspektiv, preget av systematisk og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer - og skal bidra til å: - tilrettelegge for en bærekraftig samfunnsutvikling som motvirker sosial ulikhet og fremmer god helse i hele befolkningen. Herunder bidra til å utvikle gode bo- og oppvekstvillkår for alle, forebyggeunødig sykdom og skade. Utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygget inkludering og deltakelse. 4.4 Vurdering av konsekvenser for likestilling I planen er inkludering og mangfold perspektiver som skal bidrar til å: - gi like muligheter til å delta i fellesskapet, blant annet ut fra likestilling, etnisitet og funksjonsevne. - gi større bredde på tilbudet for fysisk aktive; både aktiviteter, områder og anlegg. 4.5 Ett Agder fra 2020 Planen gjelder for perioden Vest-Agder fylkeskommune har sin regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (RIF-planen) for perioden Aust-Agder fylkeskommune vil ta initiativ til kontakt med Vest-Agder fylkeskommune for å planlegge det strategiske arbeidet med handlingsprogrammet til de to fylkeskommunen for årene 2020 og Det vil også være behov for å påbegynne arbeidet med ny plan for et Agder, gjeldende fra KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at Aktive Austegder II Regional plan for idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder , sendes ut på høring med høringsfrist 1. oktober En tar sikte på sluttbehandling i fylkestinget 12. desember side 35 av 50

36 Vedlegg Høringsutkast_ Aktive Austegder II - plandokument side 36 av 50

37 17/64 Leie av lokaler til fagskolen i Kristiansand Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Ebba Laabakk Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /64 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget har ikke innvendinger til at det leies lokaler for en periode på fem år for fagskolen i Kristiansand. 2. Høsten 2017 legges det frem en felles sak i begge fylkeskommunene med tanke på å sette ned en funksjons- og romprogramkomité for bygging av ny samlokalisert fagskole i Grimstad. 3. Ny felles fagskole i Grimstad realiseres så raskt som mulig, uavhengig av leieforholdet i Kristiansand. side 37 av 50

38 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår i denne saken at fylkesutvalget ikke reiser innvendinger til at det leies lokaler for en periode på fem år for fagskolen i Kristiansand. Det legges til grunn at en fra har en felles fagskole på Agder, men at undervisningen foregår på to steder, i Grimstad og Kristiansand fram til ny skole står ferdig i Grimstad. Videre foreslås det at en høsten 2017 legger frem en felles sak i begge fylkeskommunene med tanke på å sette ned en funksjons- og romprogramkomité for bygging av ny samlokalisert fagskole i Grimstad. Nye lokaler skal senest stå ferdig senest til skolestart høsten Om mulig ferdigstilles lokalene tidligere. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fagskolen i Kristiansand er i dag en del av Kvadraturen skolesenter. Vest-Agder fylkesting har gjort vedtak om midlertidig flytting av fagskolen da det er behov for å oppgradere store deler av arealene ved Kvadraturen skolesenter. Dette vedtaket er fattet før fylkestingene i Aust- og Vest-Agder i desember 2016 vedtok å søke Stortinget om sammenslåing. Fylkestinget i Vest-Agder behandler i møte 19. juni sak om leie av lokaler til fagskolen i Kristiansand. Særutskrift av saken fra Vest-Agder følger vedlagt denne saken. Vest-Agder fylkeskommune har lagt til grunn vedtaket i fylkestingene i Aust- og Vest-Agder om felles fagskole i Grimstad fra Samtidig er det gjort en vurdering av at det første realistiske tidspunktet for flytting er 2022 da det ikke er plass ved fagskolene i Grimstad. En har forutsatt at det må bygges nye lokaler. Fylkesutvalget i Vest-Agder avga følgende innstilling til fylkestinget: 1. Fylkestinget godkjenner at det inngås en femårs leieavtale for Fagskolen i Kristiansand. 2. Inngåelse av ny femårs leieavtale forutsetter at begge fylkestingene gjør likelydende vedtak. 3. Godkjennes ikke en femårsavtale, vil avtalelengden justeres automatisk til tre år med oppstart fra skolestart høsten I utgangspunktet var det lagt opp til at fylkestinget i Aust-Agder også skulle behandle saken, men en mottok saken fra Vest-Agder så sent at det ikke var praktisk mulig å få til fylkestingsbehandling i Aust-Agder. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Faglige merknader I de vurderingene som Vest-Agder fylkeskommune har gjort er det lagt til grunn at det er økonomisk mest gunstig å inngå en noe mer langsiktig leieavtale, dvs. en avtale på fem år istedenfor tre år. For at de aktuelle lokalene skal kunne benyttes hensiktsmessig av fagskolen i Kristiansand må lokalene bygges om/tilpasses. Ved en femårsavtale vil man få en leie som er kroner lavere per år enn ved en treårsavtale. I tillegg kommer det en usikkerhet ved en eventuell forlengelse av treårsavtalen for ytterligere to år. Forskjellen i årlig side 38 av 50

39 leie skyldes at en ombyggingskostnad på i størrelsesorden 5 mill. kroner kan fordeles over flere år. Etter fylkesrådmannens vurdering er det ikke noe til hinder for at fagskolene på Agder er administrativt samlet fra selv om undervisningen eventuelt vil foregå både i Grimstad og Kristiansand. 4.2 Alternative løsninger med konsekvenser Med utgangspunkt i at nye lokaler ved fagskolen i Grimstad skal bygges og stå ferdig senest til skolestart er det ikke gjort alternative vurderinger med tanke på leie av lokaler. Fylkesrådmannen har ikke sett på dette som en «omkamp» om fagskolen, men den praktiske og økonomisk mest forsvarlige måten å gjøre dette på for å få til gode løsninger for en felles fagskole for Agder i Grimstad. Ved å legge til grunn maksimalt fem år vil en sikre de beste løsningene for fremtidige brukere, og all erfaring tilsier at en ved grundige prosesser også får løsninger som er økonomisk fordelaktige. Det er mulig å gjennomføre en byggeprosess/sette opp et nybygg på kortere tid, for eksempel ved å sette hele prosjektet ut/større kjøpe av tjenester fra andre enn det en gjør per i dag. En vurderer det imidlertid dit hen at dette vil gi høyere kostnader og vil kunne gi dårligere løsninger for brukerne. Fylkesrådmannen tilrår derfor at en legger opp til en prosess med at lokalene skal stå ferdig til skolestart senest høsten Viser det seg at lokalene kan tas i bruk på et tidligere tidspunkt må Agder fylkeskommune ta kostnadene ved at lokalene i Kristiansand står tomme i resten av leieperioden. Fylkesrådmannen har ikke lagt avgjørende vekt på at lokalene eventuelt vil stå ledige i en periode. Alle vedtak rundt funksjons- og romprogram, byggestart, kostnadsrammer for bygging og muligens også oppstart av byggingen vil måtte skje før 2020 for at nye lokaler skal stå ferdig senest til skolestart i Fylkesrådmannen foreslår at en høsten 2017 legger frem en felles sak i begge fylkeskommunene med tanke på å sette ned en funksjons- og romprogramkomité for bygging av en ny samlokalisert fagskole i Grimstad. Arealbehovet for å innpasse dagens fagskolevirksomhet i Kristiansand kan anslås til m 2. Et alternativ til leie av lokaler i Kristiansand for fem år vil være å evt. leielokaler i Grimstad fra Fylkesrådmannen har vært i kontakt med Drottningborg eiendom med tanke på leie av lokaler i Grimstad fra Drottningborg eiendom har ledige arealer i tredje etasje i deres del av HiA-bygningen som det eventuelt vil være mulig å få leie, sammen med noe areal i andre etasje. Til sammen er det i overkant av m 2 som det vil være mulig å leie av Drottningborg eiendom. I tillegg kommer 560 m 2 i 3. etasje i HiA-bygningen som nå skal bygges om for bl.a. å gi plass til voksenopplæringen ved Dahlske videregående skole. Dersom disse arealene disponeres til fagskole vil en få kapasitetsproblemer ved Dahlske videregående skole. Hvor mye ombyggingsarbeider og tilrettelegginger som arealene til Drottningborg eiendom vil kreve har en per i dag ikke oversikt over, og en vet heller ikke hva leiekostnadene vil være. Fylkesrådmannen legger til grunn at en senere vil måtte bygge nytt til fagskolen og at det vil være midlertidig at en leier lokalene. Etter fylkesrådmannens vurdering vil et alternativ med midlertidige lokaler i Grimstad ikke være noen god start for den nye fagskolen. Det vil være bedre å sikre en ny fagskole gode og hensiktsmessige permanente lokaler ved en sammenflytting framfor en mer «improvisert» løsning. side 39 av 50

40 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen kan ikke se at en femårig leieavtale for fagskolen i Kristiansand er til hinder for en ny felles fagskole lokalisert i Grimstad. En legger til grunn at en fra har en felles fagskole på Agder, men at undervisningen eventuelt foregår på to steder, i Grimstad og Kristiansand. En vil derfor foreslå at fylkesutvalget ikke reiser innvendinger mot at det leies lokaler for en periode på fem år for fagskolen i Kristiansand. Videre foreslås det at en høsten 2017 legger frem en felles sak i begge fylkeskommunene med tanke på å sette ned en funksjons- og romprogramkomité for bygging av ny samlokalisert fagskole i Grimstad. Nye lokaler skal senest stå ferdig til skolestart høsten Som det fremgår av innstillingen fra fylkesutvalget i Vest-Agder, er man innforstått med et eventuelt vedtak i fylkesutvalget i Aust-Agder om en nedkorting av leieforholdet fram til sommeren Fylkesrådmannen mener imidlertid at man vil få den beste løsningen ved å bruke tilstrekkelig tid på planlegging og bygging av en ny fagskole i Grimstad. Fylkesrådmannen mener derfor at man bør sette i gang arbeidet med ny fagskole så snart som mulig. Dersom bygget lar seg realisere før sommeren 2022, må Agder fylkeskommune ta kostnadene ved at lokalene i Kristiansand står tomme i resten av leieperioden. Vedlegg Fylkestingssak i Vest-Agder. Leie av lokaler til Fagskolen i Kristiansand Vedtak Fylkesutvalget, , Sak , Leie av lokaler til Fagskolen i Kristiansand side 40 av 50

41 17/65 Leie av nye lokaler til Evje tannklinikk Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Gunn-Kristin Hermansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedsamarbeidsutvalget /18 2 Hovedarbeidsmiljøutvalget /4 3 Administrasjonsutvalget /16 4 Fylkesutvalget /65 Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Det annonseres etter nye lokaler til Evje tannklinikk. 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale om leie av lokaler til Evje tannklinikk for en periode på 10 år, med mulighet til å forlenge avtalen med fem pluss fem år. side 41 av 50

42 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen tilrår at en annonserer etter nye lokaler til Evje tannklinikk. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Det vises til økonomiplanen for hvor opphør av leiekontrakten med Evje og Hornnes kommune er omtalt. Nåværende tannklinikk på Evje og Hornnes ble etablert i Fylkeskommunen har leid lokaler i Evje ungdomsskole av Evje og Hornnes kommune. Lokalene omfatter et brutto areal på 180 m2. Leieavtalen ble signert for fem år, regnet fra september Deretter har leieavtalen blitt forlenget med ytterligere tre perioder a fem år slik leietaker hadde rett til. Kontrakten går ut 01. september 2018 og Evje og Hornnes kommune har meldt at kommunen trenger lokalene selv fra denne dato og kommer derfor ikke til å forlenge leieavtalen. For øvrig er klinikken noe mangelfullt utrustet og det er behov for oppgradering. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Nytt regelverk for offentlige anskaffelser trådte i kraft 01. januar Anskaffelsen for leie av lokaler til ny tannklinikk på Evje faller inn under unntaksbestemmelsen i forskriftens 2-3 (a) Unntak for tjenestekontrakter som inngås på grunnlag av enerett, og lyder som følger: 2-4 Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for kontrakter om (a) erverv eller leie av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom, eller om rettigheter til slik eiendom. På bakgrunn av endringer i anskaffelsesregelverket ønsker en å benytte følgende prosedyre: Det annonseres etter lokaler for leie Kravspesifikasjon sendes aktuelle tilbydere Motta tilbud Forhandlinger med aktuelle kandidater Endelig tilbud mottas Tildele etter evaluering Klinikklokaler Ved leie av nye lokaler ønsker en å leie lokaler med kapasitet til å ta imot en framtidig økning av antall pasienter. I likhet med Krøgenes og Tvedestrand tannklinikk er det aktuelt å la et behandlingsrom være uten innredning inntil videre. Klinikken bør ha et areal på inntil 300 m2 og inneholde 4 (5) behandlingsrom, spiserom, rom til panoramarøntgen, premedisinering/hvilerom, steril, resepsjon, kontor, lager, inngang med venterom, teknisk rom, tele og datarom, pasienttoalett, garderobe dame, garderobe herre, bøttekott og lab. side 42 av 50

43 I tillegg til de prioriterte pasientene behandles det mange betalende voksne betalende. Evje tannklinikk behandler også pasienter fra fengselet på Evje. Det vil derfor være nødvendig med ekstra tilpasning av klinikklokalene for å ivareta pasienter fra fengselet og de øvrige pasientgrupper. Ved tilpasning må også de ansattes arbeidsmiljø ivaretas. På kartet er skoler, eksisterende tannklinikk og helseinstitusjon markert. En vurderer at det vil være hensiktsmessig å lokalisere en ny tannklinikk innenfor det markerte området. Mye av utstyret ved Evje tannklinikk bør fornyes i forbindelse med leie av nye lokaler vil det være behov for anskaffelser av innredning og utstyr. De siste årene har en anskaffet Dac og oppvaskmaskin som flyttes med til ny klinikk. Det er behov for fire behandlingsenheter med komplett innredning, større medisinsk utstyr som for eksempel autoklav, kompressor og annet mindre medisinsk utstyr. I tillegg kommer kostnader knyttet til innredning av pauserom, venteværelse, IT-utstyr, flyttekostnader og demontering i gamle lokaler. Utstyr som kan gjenbrukes vil tas med til ny klinikk eller erstatte gammelt utstyr på andre klinikker. Kostnaden er anslått til å være 5,6 mill. kroner inklusive mva. Det foreslås en kontraktsperiode med ti års leietid, med mulighet for forlengelse med ytterligere fem pluss fem år. En foreslår at fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontrakt for nye lokaler til Evje tannklinikk. En vil komme tilbake til finansieringen av ovenstående i økonomiplan/budsjett side 43 av 50