Fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid

Transkript

1 Fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng kull 2006 Revidert i avdelingsstyret 11. mai 2005 Etter rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 27. mai 1997, ajourført 18. desember 1998, og forskrift om faglig innhold, vurderingsordninger og opptakskrav for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 18. desember 1998.

2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 MÅL... 7 INNHOLD... 8 HOVEDEMNE 1: FELLES INNHOLDSDEL...8 HOVEDEMNE 2: FORDYPNINGSDELENE...9 TVERRFAGLIG FORDYPNING I PSYKOSOSIALT ARBEID FAGSPESIFIKK FORDYPNING I SYKEPLEIE ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER ORGANISERING ARBEIDSMÅTER OBLIGATORISK TILSTEDEVÆRELSE VURDERING HJEMMEEKSAMEN BASERT PÅ MAPPEN FORDYPNINGSOPPGAVE PRAKSISSTUDIER PENSUM FELLES INNHOLDSDEL FORDYPNING I SYKEPLEIE FORDYPNING I PSYKOSOSIALT ARBEID

4 4

5 Innledning Videreutdanning i psykisk helsearbeid, som utgjør 60 studiepoeng, består av en felles innholdsdel på 30 studiepoeng og to parallelle fordypningsenheter, hver på 30 studiepoeng. Fordypningene er: tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid fagspesifikk fordypning i sykepleie Gjennom studiet skal studenten tilegne seg utdypet forståelse og handlingskompetanse i arbeid med mennesker med psykiske lidelser, og handlingskompetanse i forebygging av psykiske lidelser. Med psykiske lidelser menes tilstander av ulik alvorlighetsgrad, med særlig vekt på lidelser som er langvarige, akutte og kritiske. Alle kan imidlertid være aktuelle og mulige brukere av psykiske helsetjenester. Utviklingsmuligheter, livsbetingelser og muligheten til å ta i bruk ressurser vil variere fra menneske til menneske og i løpet av livet. Hjelpebehovet kan være av kortvarig eller periodisk karakter. Det kan også gå over lang tid og variere i ulike aldere. En viktig målgruppe er de som ikke selv er i stand til å søke hjelp, eller som aktivt motsetter seg det. En av de største utfordringene for psykisk helsevern er manglende samarbeid mellom ulike nivåer, etater og sektorer. Derfor vil studentens evne til et slikt forpliktende samarbeid vektlegges, med tanke på å utvikle sammenhengende og helhetlige tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. En psykisk helsearbeider skal yte helsehjelp på en måte som kan virke frigjørende på brukere og pasienters iboende muligheter til å mestre sine liv. 1 Med helsehjelp menes: enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål, jf. helsepersonelloven. 2 Helsehjelp skal ytes på en faglig forsvarlig måte. Verdi- og kunnskapssyn Studiet har sin hovedforankring i en humanistisk tradisjon når det gjelder syn på mennesket, kunnskap og kunnskapsutvikling. Både i kunnskapsutvikling og i klinisk virksomhet innebærer dette at begreper som gjensidighet, likeverd, respekt, medmenneskelighet og ansvarlighet står sentralt. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer, der også studentens egne erfaringer benyttes. Studiet tar sikte på å forene et høyt teoretisk nivå med en yrkesrettet og praksisnær tilnærming. Tverrfaglighet fremmes ved at studentene arbeider sammen mot en felles problemløsning både i studie- og arbeidssituasjoner. 1 I fagplanen benyttes både begrepet pasient og begrepet bruker. Pasientbegrepet er definert i lov om pasientrettigheter. Rundskriv 1-60/2000. Brukerbegrepet er vanlig innen både helse- og sosialtjenesten og i benevnelsen av sentrale tema som brukerperspektiv og brukermedvirkning. Med begrepet bruker/pasient menes enkeltpersoner, pårørende eller grupper som bruker psykisk helsevern. 2 Lov om helsepersonell mv. Rundskriv 1-20/2001. Innholdet i de ulike funksjonene i helsehjelpbegrepet vil utdypes i undervisningsplanen. 5

6 Studiets profil I likhet med rammeplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid av 27. mai 1997 vektlegger en i dette studiet viktigheten av å etablere brukervennlige tilbud til mennesker med psykiske lidelser og psykososiale problemer. Tilbudet skal være basert på tverrfaglighet, samhandling og på et samarbeid med brukere/pasienter og pårørende om deres behov i et livsløpsperspektiv. At studenter kvalifiserer seg til å kunne bidra til å utvikle sammenhengende tjenestetilbud for og i samarbeid med brukere og deres familier, er derved et viktig bidrag til en brukervennlig helse- og sosialtjeneste. Høgskolen i Oslo ligger i en storbyregion, og i studiet vil det derfor legges vekt på de psykososiale utfordringene som storbyen rommer. Tema som migrasjon, etnisk tilhørighet, kulturelt mangfold, endrede familie- og bomønstre, ensomhet samt rus- og voldsproblematikk vil bli vektlagt. Opptakskrav Studiet bygger på bachelorgrad (tidligere grunnutdanning) innen helse- og sosialfag, for eksempel utdanning for barnevernspedagoger, ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, sykepleiere og vernepleiere. Det stilles krav om ett års relevant praksis i hel stilling med direkte pasient-/brukerarbeid etter endt 3-årig høgskoleutdanning og autorisasjon. Søkere som ikke har utdanning/yrkespraksis som kvalifiserer for opptak, kan søke om opptak etter særskilt vurdering. Søkere i denne gruppen tas opp dersom det foreligger spesielle faglige, sosiale eller personlige grunner og det er rimelig grunn til å anta at de vil kunne gjennomføre et høgskolestudium. Vi anbefaler at søkere med eldre høgskoleutdanning gjør seg kjent med nyere faglitteratur. 6

7 Mål Studiet skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til arbeid med mennesker som har psykiske problemer, innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Studenten skal utvikle sin evne til å gi omsorg og hjelp til mennesker med ulike grader av psykiske lidelser på en måte som styrker deres evne til å ta i bruk egne ressurser og øker muligheten til å mestre egen livssituasjon. Yrkesutøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav og fagområdets kunnskap og verdier. Det skal legges vekt på at studenten skal utvikle sin relasjons- og omsorgskompetanse. Evne til å arbeide med migrasjonsproblematikk og evne til å gi hjelp og omsorg til mennesker fra forskjellige kulturer, er en viktig del av dette. Det skal også legges vekt på at studenten skal utvikle evne til å samarbeide med brukere, pårørende og andre yrkesgrupper i statlig, kommunalt og frivillig arbeid. Dette gjelder forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i forhold til mennesker med psykiske lidelser. Studiet skal gi studentene kunnskap om hverandres fag. Det enkelte fags perspektiver og arbeidsmåter skal anvendes i en felles innholdsdel, og det skal tilrettelegges for tverrfaglige praksisstudier/prosjekter og tverrfaglig fordypning. Studenten skal etter fullført studium: ha kunnskap om menneskets utvikling og forståelse for menneskelig mangfold og risiko for utvikling av psykiske lidelser ha kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser og kunne forholde seg analytisk til sammenhengene mellom ulike årsaksforklaringer og behandlingsmodeller ha evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser ha kompetanse i å etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov ha erkjent og utviklet sin personlige kompetanse, kreativitet og mot ha utviklet forståelse for behovet for sammenhengende og helhetlige tilbud ha kunnskap om, anerkjenne og kunne gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende samarbeid, og ha evne til kommunikasjon og samhandling på tvers av faggrupper og nivåer ha evne til kritisk og etisk refleksjon i psykisk helsearbeid ha evne til å systematisere og formidle erfaringsbasert kunnskap ha kunnskap om og evne til å anvende eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid ha utviklet seg faglig og personlig samt ha styrket sin evne til videre utvikling 7

8 Innhold Hovedemne 1: Felles innholdsdel I felles innholdsdel (30 studiepoeng) skal studenten utdype sin kunnskap om psykiske lidelser, sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha psykiske lidelser, og hvordan disse kan behandles. Studenten skal kjenne til hvordan arbeidet med psykiske lidelser er organisert på samfunnsnivå, og kjenne til sentrale føringer og lovverk. Kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon og samhandling vil bli utdypet, og teori knyttet til psykiske lidelser vil spesielt vektlegges. Studenten skal utvikle sin forståelse for relasjonens betydning og forutsetninger i psykisk helsearbeid. Delemne 1: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø Mål Studenten skal: ha kunnskap om ulike forståelses- og behandlingsperspektiver på psykiske lidelser ha innsikt i sammenhengen mellom risiko, salutogonese og andre forhold som har betydning for utvikling av psykiske lidelser og psykososiale problemer ha innsikt i sammenhengen mellom ulike årsaksforklaringer og behandlings- og intervensjonsformer, både på samfunns- og individnivå herunder i et storbyperspektiv kjenne til sentrale metoder i forebygging, behandling, lindring og rehabilitering Sentrale tema Menneskesyn og etikk Vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk Psykiske lidelser og psykisk helse Ulike behandlingsformer og psykososiale tilnærminger Konsekvenser av psykisk lidelse og sykdom, med fokus på brukers opplevelse og erfaringer Autonomi, brukerperspektiv og brukermedvirkning Psykisk helse sett i et storbyperspektiv Delemne 2: Organisering av tjenester til mennesker med psykiske lidelser Mål Studenten skal: ha kunnskap om psykiatriens og psykisk helseverns historie ha kunnskap om ulike profesjoner og deres arbeidsmåter i psykisk helsearbeid ha kjennskap til tverrfaglig samarbeid på tvers av nivåer, etater og sektorer ha innsikt i tvangsproblematikken i psykisk helsevern kunne gjøre bruk av ulike skriftlige virkemidler og dokumentasjonsformer kjenne til og kunne gjøre bruk av ulike lover, forskrifter og helsepolitiske føringer 8

9 Sentrale tema Psykiske lidelser og psykisk helsevern i et historisk perspektiv Helse- og sosialpolitiske føringer Samarbeid Kvalitetsutvikling og internkontroll Taushetsplikt Delemne 3: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Mål Studenten skal: bli bevisst på og utvikle sin evne til kommunikasjon og samhandling utforske relasjonens forutsetninger og betydning for psykisk helse og i psykisk helsearbeid øke sin forståelse av egen rolle i samarbeid med bruker, pårørende, fagpersoner og instanser kjenne til hvordan en kan handle konstruktivt i tvangs- og konfliktsituasjoner øke sin samhandlingskompetanse i et tverrfaglig samarbeid Sentrale tema Kommunikasjons- og samhandlingsteorier knyttet til psykiske lidelser Relasjonens betydning og forutsetninger Kommunikasjonsferdigheter Relasjonen i tilknytning til makt og avmakt, tvangs- og kontrolltiltak Samarbeid og taushetsplikt Konflikt og konfliktløsing Gruppeprosesser Hovedemne 2: Fordypningsdelene Fordypningen i studiet (30 studiepoeng) innebærer en teoretisk utdypning innen det valgte området. Den skal gi en utvidet forståelse av eget fag og egen yrkesgruppes rolle i psykisk helsearbeid. I tillegg skal studenten videreutvikle egen handlingskompetanse med basis i eget fag og egen arbeids- og livserfaring. I fordypningen skal også evne til tverrfaglig samarbeid videreutvikles. I begge fordypningene inngår praksisstudier, der studenten skal anvende teori fra fellesdelen på en selvstendig måte. Praksisstudiene finner sted i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og andre steder der det ytes tjenester til mennesker med psykiske lidelser. 9

10 Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid I tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (30 studiepoeng) skal studenten utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra felles innholdsdel, egen yrkesspesifikk teori og arbeidsmetode, personlig yrkes- og livserfaring og personlig kompetanse i samspill med bruker, pårørende og system. Hensikten er at studenten skal kunne delta i et forpliktende samarbeid med det mål at mennesker med psykiske lidelser skal kunne øke sin livskvalitet og mestring i hverdagen. I psykososialt arbeid står det å etablere, vedlikeholde og avslutte relasjoner sentralt. Relasjonsarbeidet må bygge på respekt, varme, innlevelse og ekthet. Kvaliteter som stimulerer til egen aktivitet, håp og livsmot hos brukerne, er viktig. Forebyggende helsearbeid på alle nivåer er også sentralt. Det legges vekt på å videreutvikle studentens personlige kompetanse, oppøve evnen til å lytte og medoppleve, og til å samhandle med den enkelte, pårørende og grupper. I psykososialt arbeid er det også viktig å kunne forholde seg til etater og organisasjoner, og i samspill med brukerne fremme deres interesser. Storbyperspektivet står sentralt i fordypningen og omfatter hvilke helsefremmende muligheter, utfordringer og problemer som urbanisering og det flerkulturelle mangfoldet kan føre til i det psykososiale arbeidet. Det tverrfaglige aspektet og betydningen av å kunne samarbeide på tvers av profesjonsgrenser og på tvers av organisasjonsmessige nivåer, blir vektlagt. Bevisstgjøring om egne og andres faglige forutsetninger vil kunne bidra til et bedret samarbeid. Dette forutsetter at studenten bearbeider egne prosesser underveis i studiet og styrker egen modning og refleksjon. Studenten vil møte utfordringer som er knyttet til brukers og hjelpers ulike roller, noe som innebærer å måtte forholde seg til faktorer som makt, kultur og organisasjon. Studiet skal bidra til at studenten blir i stand til å systematisere brukernes egne erfaringer og behov på en faglig god måte, og i stand til å presentere disse for ansvarlige myndigheter. Målet er at studenten skal utvikle kunnskap og kompetanse i tverrfaglig psykisk helsearbeid med utgangspunkt i brukernes behov og livssituasjon i et samfunn i forandring. Utvikling av evne til kritisk tenkning, faglig oppdatering og systematisk bearbeiding av erfaringer vil stå sentralt. Delemne 4: Faglig fundament teori og etikk Mål Studenten skal: integrere kunnskap og ferdigheter fra eget fag, felles innholdsdel, arbeidserfaring og livshistorie utvikle evne til å handle i faktiske situasjoner og ut fra ulike perspektiver, så som brukerperspektiv, storsamfunnsperspektiv og lokalsamfunnsperspektiv kunne samarbeide med brukere, pårørende og andre faggrupper på ulike nivåer 10

11 lære seg arbeidsmåter som kan fremme brukernes interesser i en psykososial sammenheng, og kunne forholde seg til faktorer som makt, kultur og organisasjon kunne forholde seg kritisk til forskning som er relevant for psykisk helsearbeid, og kunne anvende denne i yrkesutøvelse og fagutvikling Sentrale tema Eget fags teorier og arbeidsmåter i psykisk helsearbeid Relasjonen som basis for omsorg, hjelp og behandling i utøvelse av psykisk helsearbeid Forståelse, vurdering og handlingsalternativer ut fra ulike perspektiver Begrunnelser for og konsekvenser av ulike handlingsvalg og ulike tiltak Etiske dilemma knyttet til utøvelse av psykisk helsearbeid Delemne 5: Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse Mål Studenten skal: kunne etablere, utvikle og avslutte relasjoner til mennesker med psykiske lidelser. Med dette menes: å kunne analysere og bearbeide egne bidrag til relasjonen og ha evne til å tåle vanskelige følelser og reaksjoner hos brukerne og hos seg selv. I tillegg inngår evne til å vedlikeholde en allianse. med utgangspunkt i egen fagkompetanse utføre problemløsende arbeid, så som å identifisere behov og igangsette og evaluere tiltak i samhandling med bruker møte de utfordringene som ligger i forskjellige roller og posisjoner mellom hjelper og bruker samarbeide i et tverrfaglig team Sentrale tema Relasjonskompetanse knyttet til arbeid med individ og familie Ulike fremgangsmåter for å identifisere brukeres problemer og ressurser Nettverksarbeid Miljøterapi Handlingsberedskap overfor kriser, vold og utagerende atferd Ekspressive og kreative metoder Veiledning, rådgivning og tilrettelegging 11

12 Fagspesifikk fordypning i sykepleie I fagspesifikk fordypning i sykepleie (30 studiepoeng) skal studenten utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra felles innholdsdel, sykepleiefaglige teorier og arbeidsmåter, personlig yrkes- og livserfaring og personlig kompetanse i samspill med pasient, pårørende og system. Gjennom fordypningsdelen skal studenten utvikle sin bevissthet om egen rolle og bidrag fra eget fag og hvordan dette kan anvendes i en tverrfaglig kontekst innenfor psykisk helsearbeid. Studenten skal utvikle kompetanse til å yte faglig forsvarlig helsehjelp på ulike nivåer i helsetjenesten; i og utenfor institusjon. Studenten skal kunne vurdere hvordan intervenering påvirker utøvelsen av psykiatrisk sykepleie på ulike arenaer. Studenten skal kunne analysere de faglige og etiske konsekvensene som ulike syn og ulike behandlingsmodeller kan innebære når det gjelder intervensjoner overfor mennesker med psykiske lidelser. Fagspesifikk fordypning i sykepleie legger vekt på at studenten skal utvikle sine mellommenneskelige og problemløsende ferdigheter og oppøve sin relasjonskompetanse knyttet til individ og grupper. Relasjonskompetanse betyr i dette studiet: å kunne etablere, opprettholde og avslutte en relasjon, å kunne analysere og bearbeide egne bidrag til relasjonen og ha evne til å tåle vanskelige følelser og reaksjoner hos pasientene og hos seg selv. I tillegg inngår evne til å vedlikeholde en allianse. Fordypningen tar sikte på at studenten skal få trening i å utøve psykiatrisk sykepleie ut fra krav om faglig forsvarlighet, det vil si ifølge etiske, faglige og rettslige normer for praksis i relasjon til den enkelte pasient eller gruppe av pasienter og pårørende. Fagspesifikk fordypning skal vektlegge betydningen av at pasienter og pårørendes erfaringer og behov dokumenteres og formidles til besluttende myndigheter. Pasienterfaringer så vel som sykepleierens erfaringer i praksis skal danne utgangspunkt for fagutvikling. Ansvaret for faglig oppdatering og for videreutvikling av seg selv som hjelper i relasjon til pasienter med psykiske lidelser, skal vektlegges. Delemne 6: Faglig fundament teori og etikk Mål Studenten skal: integrere kunnskap og ferdigheter fra sykepleiefaget, felles innholdsdel og arbeids- og livshistorie kjenne til ulike begreper innen sykepleie og deres relevans for psykiatrisk sykepleie og psykisk helsearbeid kjenne psykiatrisk sykepleies historie kunne forholde seg kritisk til forskning som er relevant for psykisk helsearbeid, og kunne anvende denne i yrkesutøvelse og fagutvikling i sykepleiefaget ha kunnskap om ansvars- og funksjonsområder for psykiatrisk sykepleier i spesialist- og kommunehelsetjenesten 12

13 Sentrale tema Faglig fundament i psykiatrisk sykepleie: historikk, teori, vitenskap og erfaringsbasert kunnskap i sykepleie Sykepleie og sykepleiefilosofi som basis for utøvelse av psykiatrisk sykepleie Psykiatrisk sykepleiers rolle og funksjoner i psykisk helsearbeid Den mellommenneskelige prosess og problemløsningsprosessen knyttet til pasienter med psykiske lidelser i akutt-, kritisk- og rehabiliteringsfasen. Herunder kommer tema som kriser, selvmordsproblematikk, vold og utagerende atferd, spiseforstyrrelser, ernæringsproblemer og dobbeltdiagnoser. Psykiatrisk sykepleiers ansvar ved medikamentell behandling Etiske dilemmaer og juridiske problemstillinger knyttet til utøvelse av psykiatrisk sykepleie med vekt på begreper som makt og avmakt, tvang vs. autonomi, respekt og likeverd Delemne 7: Kompetanse og fagutøvelse Mål Studenten skal: begrunne sine handlinger ut fra sykepleieteorier og annen anerkjent teori innenfor terapeutisk, koordinerende og pedagogisk virksomhet overfor individ, grupper, familie og system være i stand til å yte helsehjelp på et faglig forsvarlig nivå der tjenester til mennesker med psykiske lidelser ytes utvikle sin forståelse av den enkelte pasients historie, psykiske lidelse, problemer og ressurser, og gjøre bruk av slik kunnskap i møtet skape meningsbærende relasjoner gjennom klar kommunikasjon anvende problemløsningsprosess for å kartlegge og vurdere problemer, behov og ressurser, iverksette og evaluere tiltak i samarbeid med pasient samarbeide i et tverrfaglig team Sentrale tema Etablering, opprettholdelse og avslutning av relasjoner Pasientrettigheter med fokus på brukermedvirkning og individuell plan Ulike metoder, tiltak og intervensjoner i psykiatrisk sykepleie Psykiatrisk sykepleiers ansvar og oppgaver i forhold til psykofarmaka og andre medisinske behandlingsformer Miljøterapeutiske prinsipper Samtaler og samvær med pasienter i terapeutiske grupper med ulike formål Veiledning, undervisning og rådgivning som øker pasient og pårørendes kompetanse til mestring Sykepleiefaglig og tverrfaglig veiledning Administrasjon og ledelsesfunksjoner som psykiatrisk sykepleier Psykiatrisk sykepleiers rolle i et tverrfaglig samarbeid i og utenfor institusjon Tverrfaglig samarbeid Dokumentasjonsplikten Kvalitetsforbedrende arbeid Fagutvikling 13

14 Organisering og arbeidsmåter Organisering Videreutdanning i psykisk helsearbeid består av to hoveddeler: felles innholdsdel på 30 studiepoeng og to parallelle fordypninger, hver på 30 studiepoeng. Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid kan velges av alle studentene. Fagspesifikk fordypning i sykepleie kan bare velges av sykepleiere. Felles innholdsdel og fordypning i sykepleie og psykososialt arbeid kan gjennomføres både på heltid og deltid. Deltidsstudiene er organisert som ukesamlinger. Praksisstudiene gjennomføres på heltid både for heltids- og deltidsstudenter. Heltid 1. semester Felles innholdsdel Teoretiske studier: ca. 18 uker Studiekrav Hjemmeeksamen basert på mappen 2. semester Fordypning i sykepleie/psykososialt arbeid Teoretiske studier: ca. 10 uker Studiekrav Praksisstudier: ca. 10 uker (ca. 300 timer) Fordypningsoppgave Deltid 1. semester Felles innholdsdel Teoretiske studier: ca. 5 uker Studiekrav 2. semester Teoretiske studier: ca. 5 uker Studiekrav Hjemmeeksamen basert på mappen 3. semester Fordypning i sykepleie/psykososialt arbeid Teoretiske studier ca. 4 uker Studiekrav 4. semester Teoretiske studier: ca. 5 Praksisstudier: ca. 10 uker (ca. 300 timer) Fordypningsoppgave 30 studiepoeng 15 studiepoeng 15 studiepoeng 30 studiepoeng 15 studiepoeng 15 studiepoeng Arbeidsmåter Studiet er tilrettelagt for studentaktive læringsformer, som skal bidra til en god læringsprosess hos den enkelte student. Studenten har ansvar for egen læring, og arbeidsformene i studiet skal fremme egenskaper som selvstendighet, kritisk og etisk 14

15 tenkning, videreutvikling av faglig- og tverrfaglig forståelse og den enkeltes handlingskompetanse. Forelesninger Det vil bli gitt introduksjonsforelesninger om en rekke temaer. En del emner er felles med andre videreutdanninger og kan organiseres i samarbeid med disse. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Mappe som arbeids- og vurderingsform Mappe blir brukt både som arbeidsform og vurderingsform i studiet. Mappe som arbeidsform innebærer at studenten samler alle arbeider som er gjort undervegs i semesteret/studieåret i en arbeidsmappe. Eksempler på dette kan være studiekrav, refleksjoner, notater osv. Mappen skal hjelpe studenten i egen læringsprosess ved at de ulike delene i studiet knyttes tettere sammen. Gjennom studieåret får studenten kommentarer til sine arbeider, dels fra lærere og dels fra medstudenter. Mappe som vurderingsform innebærer i dette studiet at utførte studiekrav danner basis for en hjemmeeksamen. Problembasert læring Studiet legger spesiell vekt på problembaserte læringsformer (PBL). Den type oppgaver som presenteres i PBL, er vanligvis nært relatert til reelle situasjoner eller bygger direkte på aktuelle hendelser. I PBL organiseres studentene i grupper på ca. 8 studenter, med en veileder (lærer) til stede deler av tiden. Ved at studentene jobber med problemløsningen i grupper, kan de trekke på hverandres kunnskap og forståelse. I PBL forstås læring som noe som skjer i en vekselvirkning mellom tanker, følelser, kunnskap og praktisk handling i et fellesskap som forutsetter sosial kompetanse. Innen PBL-tradisjonen anses læring for å være en stadig pågående prosess, som forutsetter samspill mellom teori og praksis, og som finner sted mellom flere fagutøvere. Gruppene er derfor tverrfaglig sammensatt. Problembasert læring innebærer tre sentrale komponenter: problemløsning, selvstyring og samarbeid. Gruppearbeid Et viktig redskap i studentens læringsprosess er ulike former for forpliktende gruppevirksomhet. Her vil arbeid med teoretiske perspektiver, refleksjon over egne erfaringer og konkret utprøving av ferdigheter være i fokus. Det vil bli etablert både problembaserte læringsgrupper (PBL-grupper) og veiledningsgrupper. Problembaserte læringsgrupper krever at studenten er aktiv i individuell innhenting, bearbeiding og presentering av fagstoffet. Hver student har ansvar for å bidra til at gruppens læringsmål nås. Veiledningsgruppene, som studentene deltar i når de gjennomfører praksisstudiene, er særlig rettet mot kommunikasjons- og relasjonsprosesser. I disse gruppene arbeides det først og fremst med refleksjon over erfaringer fra praksisstudiene og integrasjon av teori- og praksiskunnskaper. 15

16 Studiekrav Som en del av mappestrukturen arbeider studenten med studiekrav individuelt og i PBLgruppene gjennom hele studiet. Studiekravene skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene, noe som er nødvendig for å utvikle kompetanse i psykisk helsearbeid. Studiekravene skal stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap. Dette arbeidet foregår dels individuelt, dels i grupper, og skal resultere i skriftlige arbeider som inngår i den summative vurderingen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om antall studiekrav og deres innhold og form. Seminarer Det arrangeres 2 5 seminarer i løpet av studiet. Det arrangeres et større kommunikasjonsseminar i studiets fellesdel, hvor studenten arbeider med egne kommunikasjonsferdigheter knyttet til psykisk helsearbeid. I tillegg arrangeres det 2 3 seminarer i fellesdelen og fordypningsdelen, der studentene under deler av seminaret arbeider videre med egne kommunikasjonsferdigheter relatert til utvalgte temaer. Praksisstudier Praksisstudiene utgjør ca. 300 timer og skal gjennomføres i Oslo- og Akershus-regionen. De skal ikke gjennomføres på studentens eget arbeidssted. Det vil kun unntaksvis være anledning til å gjennomføre praksisstudiene utenfor Oslo- og Akershus-regionen eller der studenten har sitt daglige virke. Dette avklares med høgskolen etter søknad. Ved praksis utenfor Oslo- og Akershus-regionen har studenten selv ansvar for å skaffe seg ekstern og intern veileder, og studenten må selv betale alle utgifter i denne forbindelse. Selv om studenten gjennomfører praksisstudiene utenfor Oslo- og Akershusregionen, må hun/han delta i obligatorisk veiledningsgruppe på høgskolen. Reise til høgskolen må betales av studenten. Studenten skal utarbeide læringsmål for praksisperioden, som sammen med studiets mål legges til grunn ved vurdering av studentens praksisperiode. Læringsmålene skal godkjennes av lærer og praksisveileder. Studenten får veiledning i til sammen 10 timer. Veiledningen skjer ukentlig og foregår på praksisstedet. Høgskolen skal godkjenne veileder. Mens studenten gjennomfører praksisstudiene, skal hun/han delta i veiledningsgruppe på høgskolen (totalt 15 timer) og på et seminar om praksiserfaringer. Internasjonalisering Innenfor samarbeidsavtaler høgskolen har inngått med andre utdanningsinstitusjoner, er det mulig for studenten å gjennomføre deler av praksisstudiene i visse europeiske land. Høgskolen yter hjelp til organisering og finansiering av dette. Dersom studenten ønsker å gjennomføre praksisstudier i land høgskolen ikke har samarbeidsavtale med, må dette organiseres og finansieres av studenten selv og godkjennes av høgskolen. For å kunne ta praksisstudiene i utlandet kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet. 16

17 Obligatorisk tilstedeværelse For at studenten skal tilegne seg relasjonskompetanse, erfaring med gruppeprosesser og samarbeidskompetanse, krever gruppevirksomhet og praksisstudier stabil deltakelse, og det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i PBL- gruppen, eventuelt ved andre gruppeaktiviteter, i veiledningsgruppen i praksis og i praksisstudiene. Det er også obligatorisk tilstedeværelse ved alle seminarer og ved veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven. Obligatorisk tilstedeværelse blir markert på timeplanen. Med hensyn til grenser for fravær og konsekvenser av fravær gjelder følgende: 1. Gruppeaktiviteter Studenten må være til stede i minst 80 % av tiden i PBL-gruppen. Ved fravær på over 20 % må studenten levere skriftlige oppgaver etter avtale med lærer og faglig koordinator. 2. Seminarer Det er obligatorisk tilstedeværelse ved alle seminarene. Dersom studentens fravær overskrider 20 % på et av seminarene, må studenten delta på et tilsvarende seminar for et annet studentkull. Unntatt er praksisseminaret, der studenten må levere en skriftlig oppgave etter avtale med lærer og faglig koordinator. 3. Veiledning til fordypningsoppgaven Det er obligatorisk tilstedeværelse ved to veiledningstimer til fordypningsoppgaven (inkluderer ikke veiledning som er felles for alle studentene, for eksempel veiledning vedr. problemstilling). Hvis studenten ikke møter til de obligatoriske veiledningstimene, vil fordypningsoppgaven ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. 4. Veiledningsgruppe i praksis Studenten må være til stede i minst 80 % av den planlagte tiden i veiledningsgruppen. Ved fravær på over 20 % må studenten levere skriftlige oppgaver etter avtale med lærer og faglig koordinator. Studenten kan etter søknad få fritak for deltakelse i veiledningsgruppen hvis tilsvarende gruppeveiledning gis på praksisstedet. 5. Praksisstudier Studenten må ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden for at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med høgskolen og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at hele praksisperioden må tas om igjen. 17

18 Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen, både vurdering underveis (formativ vurdering) og avsluttende vurdering (summativ vurdering). Formålet med vurderingsformene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig grunnlag for funksjonsdyktighet som psykisk helsearbeider. Vurdering i forbindelse med eksamen og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Hjemmeeksamen basert på mappen Avlegges i 1. semester for studenter på heltid, og i 2. semester for studenter på deltid. Kunnskap fra hovedemne 1 (felles innholdsdel) testes. Individuell hjemmeeksamen over 3 arbeidsdager. For å kunne fremstille seg til eksamen må alle de obligatoriske studiekravene i studentens presentasjonsmappe være: levert på Classfronter innen gjeldende frist. Oppgaveteksten tar utgangspunkt i ett eller flere av studiekravene fra studentens presentasjonsmappe. Hvilke studiekrav dette er, bestemmes av høgskolen, og studenten informeres om det i oppgaveteksten. Besvarelsen skal være maskinskrevet, og den skal være skrevet ifølge retningslinjer for oppgaveskriving. Besvarelsen skal være på 3000 ord (+/ 20 %). Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Besvarelser med omfang over eller under dette, vil ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. Ca. 20 % av besvarelsene skal vurderes av to sensorer én intern og én ekstern sensor. Ca. 80 % av besvarelsene kan vurderes av én intern sensor. En ekstern sensor skal vurdere eksamensoppgavene og sensorveiledningen i forhold til studiets innhold og studiekravene som inngår i presentasjonsmappen. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 30 studiepoeng. Fordypningsoppgave Avlegges i 2. semester for studenter på heltid, og i 4. semester for studenter på deltid. Kunnskap fra hovedemne 2 testes. Hjemmeeksamen. Oppgaven skal skrives individuelt eller i gruppe på maksimalt tre personer. For å kunne skrive oppgaven i gruppe må studenten ha fullført fellesdelen av studiet. Tema og problemstilling skal godkjennes av høgskolen. Teoretisk kunnskap skal anvendes på praksisrelatert problemer eller fenomener knyttet til arbeid med mennesker med psykiske lidelse. Oppgaven skal skrives i henhold til retningslinjer for fordypningsoppgaven. Høgskolen tildeler veileder, og det gis tilbud om 5 timer veiledning per oppgave. Det er obligatorisk fremmøte ved to veiledningstimer (inkluderer ikke veiledning som er felles for alle studentene, for eksempel veiledning vedrørende problemstilling). Hvis studenten 18

19 ikke møter til de obligatoriske veiledningstimene, vil oppgaven ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. Hver oppgave skal vurderes av to sensorer. 10 % av oppgavene skal vurderes av én intern og én ekstern sensor, mens resten av oppgavene kan vurderes av to interne sensorer. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng. Praksisstudier Studenten vurderes på følgende områder: evne til å vurdere egen læringsprosess knyttet til kunnskapsinnholdet i studiet relasjonskompetanse i møte med pasienter/brukere problemløsningsevne samarbeidsevne evne til selvstendighet, ansvarlighet og profesjonalitet Praksisstudiene vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksisstudier gir 15 studiepoeng. Kriterier for ikke bestått praksis: 1. Viser manglende respekt for brukers/pasients autonomi. 2. Har opptrådt på en måte som har virket klart krenkende for bruker/pasient. 3. Bryter taushetsplikten. 4. Viser manglende evne til å sette seg inn i brukers/pasients situasjon og formidle sin forståelse til vedkommende. 5. Viser manglende evne til å etablere, opprettholde og/eller avslutte en relasjon til bruker/pasient. 6. Klarer ikke å skille mellom egne og andres følelser og behov. 7. Har vanskeligheter med å tåle sterke følelser hos bruker/pasient. 8. Forholder seg ikke i tilstrekkelig grad til brukers/pasients behov. 9. Samarbeider dårlig med kolleger og andre samarbeidspartnere. 10. Anvender i liten grad teoretisk kunnskap i begrunnelse for utøvelse av psykisk helsearbeid. 11. Mangler en kritisk og reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse. 12. Ber ikke om hjelp i vanskelige situasjoner og tar sjelden initiativ til læresituasjoner. 13. Tar ikke ansvar for egen faglig utvikling. Erkjenner ikke svakheter ved egen praksis, foretar seg ikke tilstrekkelig for å forbedre påpekte mangler. 19

20 Pensum Felles innholdsdel Andreassen, O. A. (2005). Har arv noen betydning for utviklingen av relasjonen? I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G.-R. Bloch Thorsen (red.). Oss imellom. Om relasjonens betydning for mental helse. (s ). Stavanger: Hertervig Forlag. 9 s. Barth, T., Børtveit T. & P. Prescott (2001). Endringsforkusert rådgivning. Oslo Gyldendal Akademisk. Kap. 3: Forandring av problematisk atferd (s ). 10 s. Berge, T., & Repål, A. (2004). Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: En kognitiv tilnærming til psykiske lidelser (s. 9-38). 30 s. Borg, M. (2003). Jeg ga aldri opp... I: M. Borg & A. Topor (red.). Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. (s ). Oslo: Kommuneforlaget. 17 s. Borg, M. & Topor, A. (2003). Bedringsprosesser. I: M. Borg & A. Topor (red.). Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. (s ). Oslo: Kommuneforlaget. 16 s. Borge, A. I. H. (2003). Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. 115 s. Buhl, C. (1993). Kampen om kroppen. Om anoreksi, bulimi og andre spiseforstyrrelser Oslo: Universitetsforlaget. s , og s. Chamberlain, J. (2002). Empowerment egenkraft. Dialog. Bulltin for SEPREP, 12(2 & 3) s. Christoffersen, S. A. (2005). Profesjonsetikk om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning. Kap. 1: Profesjoner og profesjonsetikk hva er det? Kap. 3: Profesjonsetikk som dømmekraft (s og 63-84) 43 s. Cullberg, J. (2005). Psykoser. Et humanistisk og biologisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 6, 7, 8 og 9 (s ) 50 s. Dahl, C. I. & Varvin, S. (1997). Det invaderte liv traumatiseringen i et psykoanalytisk perspektiv. I: N. Sveaas & E. Hauff (red.). Flukt og framtid. Psykososialt arbeid med flyktninger. (s ) Oslo: Gyldendal Akademisk. 8 s. 20

21 Dalgard, O. S. (2000). Strategier og virkemidler. I: L. Weisæth & O. S. Dalgard (red.). Psykisk helse. Strategier og virkemidler (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 19 s. Davidson, L. & Stayner, D. (1997). Loss, loneliness and the desire for love: Perspectives on the social lives of people with schizophrenia. Psychiatric Rehabilitation Journal., 20(3), s. Davidson, L., Lawless, M. & F. Leary (2005): Concepts of recovery: competing or complementary? Current opinion in Psychiatry, 18(6), s. Ekerholt, K. & Bergland, A. (2004). The first encounter with Norwegian psychomotor physiotherapy: Patients experiences, a basis fore knowledge. Scandinavian Journal for Public Health, 32(6), s. Eriksson, K. & Nordman T. (2004). Utvecklandet av evidensbaserade vårdande kulturer. Den trojanska hästen. Bind II. Vasa : Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi. Evidens som begrepp och fenomen 10 s. Evang, A. (2003). Utvikling, personlighet og borderline. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 1: Jeg-psykologi Kap. 2: Indre bilder. Objektrelasjonslære Kap. 3: Forsvarsmekanismer Kap. 4: Id og superego (s ). 70 s. Evjen, R., Øiern, T. & Kielland, K. B. (2003). Dobbelt opp om psykiske lidelser og rusmisbruk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1.1, 1.3.2, 1.4, 2.2.2, 2.2.4, 3.8 og s. Fjell, A. & Bloch Thorsen, G.-R. (2005). Psykoedukativ behandling ved psykose. I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G.-R. Bloch Thorsen (red.). Oss imellom. Relasjonens betydning for mental helse (s ). Stavanger: Hertervig Forlag. 14 s. Friestad, C. (2002). Sosial ulikhet i psykiske lidelser. I: R. Norvoll (red.). Samfunn og psykiske lidelser. (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 18 s. Gullestad, S. E. (1999). Den fortrolige samtalen. Om opplæring av psykologstudenter i psykoterapeutisk kommunikasjon. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 36, s. Hagen, K., Riedl, T. R. & Østbøl, R. (2002). Psykisk helsevernloven med innledning og kommentarer. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Kap. 5.1, 5.2 og s. Hatling, T. (2002). Bruk av tvang innenfor psykisk helsevern. I: R. Norvoll (red.). Samfunn og psykiske lidelser. (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 29 s. 21

22 Hansen, T., Hatling, T., Lidal, E. & Rud, T. (2004). The user perspective: respected and rejected in mental health care. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 11(3), s. Hoffart, A. (2002). Det kliniske intervjuet i et kognitivt perspektiv, kap. 10. I: M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (red.). Det kliniske intervjuet (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 15 s. Ingebretsen, R. (1998). Ektefeller til mennesker med aldersdemens. Perspektiver på forståelse og intervensjon. Tidsskrift for Norsk psykologforening. Temanummer: Eldrepsykologi., 35, s. Johannesen, A. & Tufte, P. A. (2004). Introduksjon til samfunnsvitenskaplig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1, 2, 3, 5 og s. Johansen, R. (2005). De indre relasjoner. Objektrelasjonteoriens utvikling belyst med et klinisk eksempel. I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G.-R. B. Thorsen (red.). Oss imellom. Om relasjonens betydning for mental helse (s ). Stavanger: Hertervig Forlag. 15 s. Kirkengen, A. L. (2000). Innskrevet i kroppen. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 120, s. Kristoffersen, K. (1998). Pårørende og søsken i psykisk helsevern: hermeneutisk metode, søskens opplevelse, pårørendesamarbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 (s ) Kap. 5. I 41 s. Kyrkjebø, J. M. (1998). Kvalitetsutvikling i helsetjenesten. En lærebok for helsefagstudenter. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2 og s. Larsen, T. K. & Johannesen, J. O. (2005). Relasjonens betydning for hjelpesøkende atferd hos mennesker med tidlig psykose - symptomer. I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G.-R. Bloch Thorsen (red.). Oss imellom. Om relasjonens betydning for mental helse (s ). Stavanger: Hertervig Forlag. 9 s. Malt, U., Retterstøl, N. & Dahl, A. A. (2003). Lærebok i psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 10, 13, 14, 16 og s. Mevik, K., & Trymbo, B. E. (2002). Når foreldre er psykisk syk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. Molven, O. (2002). Helse og juss. En innføring for helsepersonell. Oslo: Gyldendal. Kap. 14 og s. 22

23 Nerdrum, P. (2002). Om empati, kap. 3. I: M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (red.). Det kliniske intervjuet (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 26 s. Nilsson, B., Lindstrøm, U. Å. & Nåden, D. (2006). Is loneliness a psychological dysfunction? A literary study of the phenomenon of loneliness. Scandinavian Journal of Caring Science, 20, s. Nilsson, B. (2004). Savnets tone i ensomhetens melodi ensomhet hos aleneboende personer med alvorlig psykisk lidelse. Akademisk avhandling. Åbo: Åbo Akademis Forlag. Kap (s ). 10 s. Norvoll, R. (2002). Samfunnsvitenskaplige perspektiver på psykiske lidelser, kap. 2. Psykisk lidelse som sosial prosess, kap. 5. Makt og sosial kontroll innenfor psykisk helsevern, kap. 6. I: R. Norvoll (red.). Samfunn og psykiske lidelser (s , ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 73 s. Nylehn, B. (2002). Kan profesjonelle samarbeide. I: Nylehn, B., & Støkken (red.). De profesjonelle. Relasjoner, identitet og utdanning. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 17 s. Read. J. (2004): A history of madness, kap. 2. The invention of schizophrenia, kap. 3. Does Schizophrenia exist? Reliability and validity, kap. 4. Poverty, ethnicity and gender, kap. 13. I: J. Read, L. Mosher & R. Bentall (red.). (2004). Models of madness. Psychological, social and biological approaches to schizophrenia (s. 9-56, ) London: Routledge. 61 s. Read, J. & N. Haslam (2004): Public opinion: Bad things happen and can drive you crazy, kap. 11. I: J. Read, L. Mosher & R. Bentall. (red.). (2004). Models of madness. Psychological, social and biological approaches to schizophrenia. (s ) London: Routledge. 12 s. Read, J., Goodman, L., Morrison, A. P., Ross, C. A. & Aderhold V. (2004): Childhood trauma, loss and stress, kap. 16. I: J. Read, L. Mosher & R. Bentall. (red.). (2004). Models of madness. Psychological, social and biologic al approaches to schizophrenia. (s ) London: Routledge. 21 s. Read, J., Seymour, F. & Mosher, L. (2004). Unhappy families, kap. 17. I: J. Read, L. Mosher & R. Bentall. (red.). (2004). Models of madness. Psychological, social and biological approaches to schizophrenia (s ) London: Routledge. 14 s. Reichelt, S. (2002). De mange mulige samtalene. I: M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (red.). Det kliniske intervjuet (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 24 s. Reichelt, S. & Sveaass, N. (1997). Brudd og oppbrudd en psykologisk tilnærming. I: N. Sveaas & E. Hauff (red.). Flukt og framtid. Psykososialt arbeid og terapi med flyktninger. (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 12 s. 23

24 Retterstøl, N., Ekeberg, Ø. & Mehlum, L. (2002). Selvmord et personlig og samfunnsmessig problem. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 11 og s. Romme, M. & Escher, S. (2002). Hvorfor en ny tilnærming til det å høre stemmer? Dialog, Bulletin for SEPREP, 12(1), s. Røssberg, J. I. (2005). Relasjonen mellom pasienter og stab. Hva fremmer gunstig behandlingsresultat? I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G.-R. Bloch Thorsen (red.). Oss imellom. Om relasjonens betydning for mental helse (s ). Stavanger: Hertervig Forlag. 13 s. Sande, H. (1997). Lukta av gul rose. I: N. Sveaass & E. Hauff (red.). Flukt og framtid. Psykososialt arbeid og terapi med flyktninger(s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 6 s. Seikkula, J. (2000). Åpne samtaler. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og 3. (s ). 31s. Skumsnes, A. (1999). Å fortelle om sitt liv. Embla, 4, s. Sosial og helsedirektoratet (2005). Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Veileder IS Kap. 1: Innledning, formål (s. 6-8) Kap. 7-14: Rammer for arbeidet. Organisering, kompetanse, planlegging (s ) 38 s. munene_40477 Topor, A. (2003). En annen profesjonalitet. I: M. Borg & A. Topor (red.). Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser (s ). Oslo: Kommuneforlaget. 21 s. Trivedi, P. (2002). From passive subjects to equal partners: Qualitative review. British Journal of Psychiatry, 181, s. Urnes, Ø. (2005). Tilknytningsrelasjonens betydning for psykisk helse. I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G.-R. Bloch Thorsen (red.). Oss imellom. Om relasjonens betydning for mental helse (s ). Stavanger: Hertervig Forlag. 21 s. Vaglum, P. (2005). Må vi alltid bry oss om relasjonene i psykistrisk arbeid? I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G.-R. Bloch Thorsen (red.). Oss imellom. Om relasjonens betydning for mental helse (s ). Stavanger: Hertervig Forlag. 11 s. Vanden Bos, G. R., Odland, T., Jakobsen, D. & S. Folmo (2002). Terapeutisk intervju med schizofrene pasienter. I: M. H. Rønnestad & A. von der Lippe (red.). Det kliniske intervjuet (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 12 s. Weisæth, L. (2000). Sentrale begreper og definisjoner. I: L. Weisæth & O. S. Dalgard (red.). Psykisk helse. Risikofaktorer og forebyggende arbeid (s. 3-24). Oslo: Gyldendal Akademisk. 22 s. 24

25 Weisæth, L. & Lande, S. B. (2000). Arv og miljø. I: L. Weisæth & O. S. Dalgard (red.). Psykisk helse. Risikofaktorer og forebyggende arbeid (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 10 s. Wogn-Henriksen, K. (1998). Går det an å kommunisere med mennesker med aldersdemens? Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Temahefte: Eldrepsykologi., 38, s. Wyller, T. (2005): Dydsetikk, medborgerskap og sosial praksis. (s ) I: S. A. Christoffersen (red.). (2005). Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget. 7 s. Aalen, M. (2004). Etikk i psykisk helsearbeid. Etikk, menneskesyn og verdier. Oslo: HiO-notat nr s. Aanderaa, I. (2002). Relasjoner i teamarbeidet. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4 og 5 (s ). 85 s. Aarhus Smedby, N. (2005). Relasjonen mellom pårørende og personer som lider av psykisk lidelse. I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum & G. -R. Bloch Thorsen (red.). Oss imellom. Om relasjonens betydning for mental helse (s ). Stavanger: Hertervig Forlag. 9 s. Sum: ca 1600 sider Selvvalgt pensum Studenten skal legge opp ca. 400 sider selvvalgt pensum. Selvvalgt pensum skal ha relevans for studiets sentrale tema og mål. Studenten skal lage en skriftlig oversikt over de 400 sidene selvvalgt litteratur med sideantall. Denne dokumentasjonen skal legges i presentasjonsmappen. Skjønnlitteratur kan velges som del av den selvvalgte litteraturen. Da teller sidetallet 25 % av den aktuelle bokas sideantall og kan telle opp til 10 % av det totale sidetall, det vil si at den kan utgjøre maks. 40 sider av de 400 sidene. Følgende lover forutsettes kjent og er lagt ut på LOVDATA hvor de blir kontinuerlig oppdatert: 19. november 1982 nr. 66. Lov om helsetjenesten i kommunene. I: Norges Lover. Lovsamling for helse og sosialsektoren Oslo Gyldendal Akademiske: 2003: s. 21. mai 1999 nr. 30. Lov om styrking av menneskerettigheters stilling i norsk rett. I: Norges Lover. Lovsamling for helse og sosialsektoren Oslo Gyldendal Akademiske: 2003: s. 25

26 2. juli nr. 61. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. I: Norges Lover. Lovsamling for helse og sosialsektoren Oslo Gyldendal Akademiske: 2003: s. 2. juli nr. 62. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. I: Norges Lover. Lovsamling for helse og sosialsektoren Oslo Gyldendal Akademiske: 2003: s. 2. juli nr. 63. Lov om pasientrettigheter. I: Norges Lover. Lovsamling for helse og sosialsektoren Oslo Gyldendal Akademiske: 2003: s. 2. juli 1999 nr. 64. Lov om helsepersonell m.v. I: Norges Lover. Lovsamling for helse og sosialsektoren Oslo Gyldendal Akademisk: 2003: s. 26

27 Fordypning i sykepleie Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning. Kap. 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13. (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 110 s. Haug, Kari. (2005). Et fristed. Pasienters opplevelse av miljøet på et distriktspsykiatrisk senter. Vård i Norden, 77(24), s. Hedelin, B., Severinsson, E. & Hummelvoll, J. K. (2003). Psykiatrisk omvårdnad och psykisk hälsoarbete i lokalsamhället en resume av internationell forskning och yrkesmässig reflektion. Rapport nr. 10. Høgskolen i Hedmark. Kap. 3, 4 og 5 (s ). 59 s. Hummelvoll, J. K. (1997). Psykiatrisk sykepleie en holistisk-eksistensiell tilnærming. I: J. K. Hummelvoll & U. Lindström (red.). Nordisk perspektiv på psykiatrisk omvårdnad (s ). Lund: Studentlitteratur. 19 s. Kristoffersen, K. (1997). Et psykiatrisk sykepleieperspektiv relatert til styrking av pasientens integritet. I: J. K. Hummelvoll & U. Lindström (red.). Nordisk perspektiv på psykiatrisk omvårdnad (s ). Lund: Studentlittertur. 4 s. Kristoffersen, K. (2002). Det tredje øret. I: I. T. Bjørk, S. Helseth & F. Nortvedt (red.). Møte mellom pasient og sykepleier. (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 9 s. Lindström, U. Å. (2003). Psykiatrisk sykepleie. Teorier, verdier og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. 133 s. Lingjærde, O. (2001). Psykofarmaka. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 1: Litt historikk Kap. 2: Hva er det psykofarmaka virker på? Litt basal nevrofysiologi Kap. 3: Generelt om faktorer som influerer på virkning av psykofarmaka Kap. 4: Farmakokinetikk Kap. 5: Vurdering av medikamentforsøk Kap. 6: Antipsykotika Kap. 7: Antidepressiva Kap. 8: Stemningstabilisatorer Kap. 9: Anxiolytika Kap. 10: Andre medikamenter 455 s. Martinsen, K. (2002). Rommets tid, den sykes tid, pleiens tid. I: I. T. Bjørk, S. Helseth & F. Nortvedt (red.). Møte mellom pasient og sykepleier. (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. 21 s. Mehlum, L. (1999). Vurdering av selvmordsfare. I: L. Mehlum (red.). Tilbake til livet. Selvmordforebygging i teori og praksis (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. 16 s. 27